Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [14:17:33]: (ordfører for saken): Dette er et Dokument 8-forslag fremmet av representanter fra Arbeiderpartiet om å tillate bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og skytebaner. Komiteen har brukt lang tid på denne saken, og vi burde kanskje brukt enda lengre tid, slik at vi fikk den endelige tilrådinga fra statsråden. Dette ville gitt oss et bedre grunnlag for å gjøre et vedtak i denne saken. Den 22. oktober hadde vi høring, og media har også vist stor interesse for denne saken.

Norge har hatt et totalforbud mot blyhagl siden 2005. Det har vært forbudt å produsere, importere, eksportere, omsette og bruke blyhagl. Komiteen har mottatt ulike rapporter, bl.a. fra Miljødirektoratet og Veterinærinstituttet. Miljødirektoratet viser i sin rapport til at ny forskning på skadeeffekter av bly bekrefter tidligere kunnskap og avdekker nye bekymringer for helsemessige konsekvenser. En lemping på regelverket vil medføre økt fare for skade på helse, ifølge Miljødirektoratets rapport fra 3.juni 2014.

Verdens helseorganisasjon opplyser at det finnes ingen trygg nedre grense der en kan si at bly i blodet ikke er skadelig. Blyforurensing kan medføre høyt blodtrykk, konsentrasjonsvansker og hukommelsestap, psykiske lidelser og kreft. Nyere studier viser at rovdyr som hauk, ørn og ugle er utsatt for forgiftning gjennom inntak av byttedyr som inneholder blyhagl. Både Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet advarer mot å oppheve blyhaglforbudet.

Andre organisasjoner, som Norges Jeger- og Fiskerforbund, peker på at blyhagl er den mest effektive ammunisjonen, og at stålammunisjon, som er det mest aktuelle alternativet, øker risikoen for skadeskyting og dermed øker potensialet for lidelse hos byttedyrene. Blyhagl sikrer en mer dyreetisk jakt, mener Norges Jeger- og Fiskerforbund. Norsk institutt for naturforskning konkluderer med til komiteen at vi ikke vet nok til å oppheve blyhaglforbudet, og at vi trenger mer forskning i Norge. Som saksordfører vil jeg takke for innspill og for samarbeid med forslagsstillere og andre i denne saken.

Det fremmes en rekke merknader i denne innstillinga, og jeg regner med at de ulike partiene vil redegjøre for sitt syn på en god måte. Jeg vil derfor i resten av innlegget konsentrere meg om Kristelig Folkepartis syn.

På bakgrunn av de faglige rådene som har kommet fram i rapporter, brev og høring og statsrådens behov for mer tid i denne saken, er det for Kristelig Folkeparti klart at vi ikke nå vil åpne for bruk av blyhagl i norsk natur. Vi vil ikke gamble med folks helse – utsette barn, gravide og kvinner i fruktbar alder for blyeksponering, der lave eksponeringer kan gi effekter.

For Kristelig Folkeparti er det avgjørende å få ytterlige avklart konsekvensene av at mer bly kommer inn i næringskjeden, at vi får betryggende kunnskap om faren for potensielle negative helseeffekter for dyr og mennesker. Det er et paradoks når bly står på den nasjonale lista over helse- og miljøskadelige stoffer som skal reduseres og stanses innen 2020, at vi nå skal gjeninnføre og tillate blyhagl utenfor våtmarksområder og skytebaner. En oppmyking av forbudet vil selvsagt bidra til at det blir vanskeligere å nå dette målet. Vi går nå i motsatt retning – vi går altså baklengs inn i framtida, og det er bare fem år til 2020.

Jeg avslutter med å fremme Kristelig Folkepartis forslag.

Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Terje Aasland (A) [14:21:59]: La meg aller først få takke saksordføreren for god håndtering gjennom komitébehandlingen i en, som saksordføreren også understreket, svært vanskelig sak for komiteen. Det har ikke vært enkelt. Komiteen har brukt mye tid på den og avveid de ulike hensyn som har vært spilt inn til komiteen.

La meg så starte med å si at siden en innførte totalforbudet mot bruk av blyhagl i 2005, har det vært en omstridt sak og en mye diskutert sak. Mye av årsaken til det er selvfølgelig at vi i Norge har en tradisjon og en kultur for å høste av det naturen gir oss. Mange er engasjert i jakt, og det er utvilsomt sånn at det er en positiv kvalitet og et positivt engasjement i det norske samfunnet rundt akkurat den muligheten. At jakt er tilgjengelig for de mange, er også noe som gjør at engasjementet blir ekstra stort, og jegerne mente på det tidspunktet en innførte totalforbudet, at det var et urimelig krav å stille nettopp det å totalforby bruk av hagl. Jegernes engasjement henger sammen med at bruk av bly i hagl er et suverent middel i jaktsammenheng. Så er det ingen tvil om at bly har visse komplikasjoner ved seg, og det har komiteen gjennom behandlingen prøvd å få avklart på en best mulig måte.

Hovedvurderingen til Arbeiderpartiet er at det ikke har foreligget veldig mye ny kunnskap de siste årene på bakgrunn av spørsmålet om konsekvensene ved bruk av blyhagl. Når vi ser at det ikke har kommet inn så veldig mye ny kunnskap, mener vi at det var et godt grunnlag å stå på det vi opprinnelig mente da vi fremmet forslaget, hvor vi ønsket å løse opp totalforbudet. Vi har registrert at mange andre partier også har samme tilnærming til saken. Men vi ønsket også å følge forslaget og det å åpne opp for en differensiert bruk av blyhagl til jakt med å innhente mer kunnskap, så det har vært viktig for oss i denne prosessen.

Ut fra slik vi vurderer saken, og med den kunnskap som er på bordet, med alle ulike synspunkt som har kommet fram, mener vi det er grunn til i hvert fall nå å trekke den konklusjonen at totalforbudet ikke er tilstrekkelig faglig dokumentert. Vi har også gjennom komiteens behandling registrert at klima- og miljøministeren ikke klarer å svare komiteen på hvilke konklusjoner hun trekker på bakgrunn av den foreliggende kunnskap som er kommet i forbindelse med saken. Vi har gjentatte ganger forsøkt å få klarlagt hva klima- og miljøministeren vil anbefale komiteen, men vi har ikke lyktes. Det kan henge sammen med at det er et vanskelig spørsmål å avklare, men det kan også henge sammen med at totalforbudet kanskje ikke har den berettigelsen det egentlig har. Svaret har hele tiden vært at vi må bruke mer tid på å vurdere spørsmålet, og sånn sett må en i den forbindelse være usikker på å følge opp de faglige rådene som bl.a. kommer fra Miljødirektoratet.

Når saken til slutt ble konkludert, mener jeg at vi nå har en innstilling fra komiteen som det er fornuftig å følge og forsvarlig å følge, og den vil Arbeiderpartiet slutte opp om, og det er at vi åpner opp for å legge til rette for bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og skytebaner, altså en differensiert åpning, samtidig som vi ber om at regjeringen følger utviklingen i bruk av blyhagl og innhenter mer kunnskap om de helsemessige konsekvensene ved bruk av blyhagl på jakt. Det tror jeg er en fornuftig tilnærming til en sak som har vært omdiskutert lenge, hvor det er synspunkter som spriker, og hvor det utvilsomt er riktig at de faglige vurderingene som ligger bak, sånn sett er vanskelige og ikke entydige når saken skal konkluderes.

Odd Henriksen (H) [14:26:52]: Jeg vil også takke saksordføreren for måten denne saken har blitt behandlet på. Det har vært en omfattende behandling, og det har vært et behov for kunnskap knyttet til spørsmålene som har vært reist. Jeg er enig med siste taler knyttet til mye av det som ble sagt. Det ble innført et totalforbud i Norge i 2005, og etter at totalforbudet ble innført, har det over tid vært en ganske stor debatt i offentligheten om helseeffekter ved bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og skytebaner.

Denne debatten har vært ikke bare en norsk debatt. Sverige hadde også et forbud i sin tid knyttet til blyhagl, men de myket det opp, og det kan være fornuftig at vi titter den veien når vi skal gjøre våre beslutninger. Det er allikevel slik at det er de opplysningene vi sitter med i dag, som skal danne grunnlaget for beslutningen som vi skal gjøre.

Vi har fått mange innspill i denne saken. Siden 2005 har det vært skapt stor usikkerhet rundt skadeeffekten ved bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og skytebaner, og jegernes organisasjon har ytret ønske om å myke opp forbudet. På den andre siden har vi fått advarsler om at bly kan være skadelig. Det er vel heller ikke tvil om at blyhagl er den mest effektive ammunisjon som er tilgjengelig når man skal gå på jakt, med tanke på effektiv jakt.

Det alt vesentligste av de alternativene som vil kunne brukes, vil sannsynligvis være stålammunisjon, og med den er det en tendens til å bli litt ekstra skadeskyting. I tillegg er det slik at den også kan være ikke farlig, men den kan rikosjettere hvis man går på jakt – da spesielt utenfor tregrensen, hvor en stor del av jakten selvfølgelig er – og rikosjettfare er noe man må ta med seg.

Vi har i hvert fall gjort en grundig vurdering, og vi er enige med Norges Jeger- og Fiskerforbund, som mener at ved bruk av blyhagl ved jakt på småvilt er man sikret en mer dyreetisk jakt og – jeg holdt på å si – en sikrere jakt.

Etter en totalvurdering av både fordeler og ulemper har vi kommet til at det kan være fornuftig å myke opp forbudet mot blyhagl på det nåværende tidspunkt. Så er det også slik at når vi nå sier at vi skal gjøre det, erkjenner vi at dette er en krevende sak, og derfor tror vi det er fornuftig at vi også – etter at forbudet er myket opp – ser på utviklingen framover, slik at vi tar det med oss i den videre gangen når dette skjer.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [14:29:56]: For Fremskrittspartiet er det en gledens dag når Stortinget i dag ønsker å legge til rette for å tillate bruk av blyhagl til jakt utenfor våtmarksområder og skytebaner. Fremskrittspartiet fremmet senest i 2013 et forslag identisk med det vi behandler i dag, men det ble den gang stemt ned med den forrige regjeringen. I denne sak, med en mindretallsregjering, ser vi at det egentlige flertall på Stortinget blir det motsatte av hva det ble med en flertallsregjering i 2013. Det er en god nyhet for mange hundre tusen jegere i Norge, men det er ikke minst en styrke for det demokratiske flertall i dette hus.

Det vil alltid være et gode å ha flere tanker i hodet i de fleste saker. Jakt med blyhagl medfører miljøutfordringer, særlig i våtmarksområder, hvor forbudet vil bestå. Men det er heller ingen tvil om at blyhagl er den mest effektive ammunisjonen som er tilgjengelig i dag når det gjelder å ta livet av byttedyrene og gjennomføre en human jaktutøvelse og en mest mulig effektiv avlivning av viltet. Regjeringspartiene støtter Norges Jeger- og Fiskerforbund i deres syn på bruk av blyhagl ved jakt på småvilt, som sikrer en mer dyreetisk jakt, og at blyhagl er sikrere for jegerne, da det er større fare for rikosjett ved bruk av alternativ ammunisjon.

En annen side av denne sak er at det er åpenbart at det er en avgrunn mellom forskning og vitenskap. Det virker nærmest som om mange forskere har konkludert med fasit før forskningsprosjekter er blitt igangsatt, og at tro kommer før vitenskap. Jegernes Interesseorganisasjon har plukket fra hverandre de undersøkelsene som er kommet om blyfunn i rovfugl. De har påvist klare svakheter i undersøkelsene og mener det er mest sannsynlig at blyammunisjon er en meget liten kilde til opptak av bly hos rovfugl. Samtidig ser vi at det er voldsomme sprik mellom svenske og norske undersøkelser. Den svenske rapporten fra Livsmedelsverket «Bly i viltkött» har et ganske annet og langt mer nyansert bilde enn det som hevdes i debatten i Norge. Dette påpeker Norges Skogeierforbund, som organiserer cirka 70 pst. av det privateide jaktarealet i Norge.

Denne debatten, med mange innspill fra mange organisasjoner, hvorav de fleste natur- og miljøorganisasjoner er meget negativt innstilt, handler også om demokratiske beslutningsspredninger. Er det alle brukere av naturen over det ganske land gjennom sunne interesser, som jo jakt er, som skal kunne bestemme lite grann mer over sin egen hverdag, eller er det urbane organisasjoner som overhodet ikke har interesse for jakt, som skal bestemme over dem som ønsker å dyrke sine jakt- og naturopplevelser og interesser?

Avslutningsvis vil jeg takke de partiene som stemmer for å tillate bruk av blyhagl til jakt utenfor våtmarksområder. Jeg vet at det for noen ikke har vært noen lett sak. Men det er bra for saken at det til slutt i behandlingen ble et bredt flertall, og som vi alle vet – et bredt flertall står seg langt bedre enn et snaut flertall.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Marit Arnstad (Sp) [14:34:17]: Senterpartiet er en del av det flertallet på Stortinget som i dag kommer til å vedta å oppheve forbudet mot blyhagl. Vi mener at det vedtaket som i dag gjøres, kommer til å være et fornuftig vedtak. Det har vært et veldig omdiskutert spørsmål siden forbudet kom i 2005, og det har vært en stor debatt i offentligheten. Den behandlingen vi har hatt i komiteen, har også engasjert svært mange. Det i seg sjøl er bra, men det betyr også at det har kommet fram en rekke nyanser knyttet til spørsmålene om både de miljømessige og de helsemessige sidene av saka.

Vi mener også at tilgjengeligheten og muligheten til jakt og til høsting av naturen gjennom den type virksomhet som jakt er, er fornuftig, og det bør kunne legges godt til rette for det. Det forbudet vi har hatt siden 2005, har hatt en rekke negative sider knyttet til jakt på småvilt.

Dessuten mener Senterpartiet at en bør unngå å opprettholde forbud som savner altfor god begrunnelse og dokumentasjon. Skadevirkningene av blyhagl i småvilt har rett og slett ikke latt seg konkret dokumentere på den måten som en har prøvd fra miljømyndighetenes side. Sverige har også valgt å myke opp sitt forbud.

Senterpartiet fastholder at blyhagl ikke bør brukes i våtmarksområder og heller ikke på skytebaner. Vi mener at det er en fornuftig sondring av bestemmelsen. Det er ikke påvist forurensning på fastmark, men med våtmarksområder og skytebaner stiller det seg annerledes, både ut fra konsentrasjonen en kan få knyttet til særlig skytebaner, og at våtmarksområder kan være et større problem fordi fugler som beiter i disse områdene, kan få i seg blyhagl.

Tidligere talere har vært inne på at det er fordeler knyttet til blyhagl som ammunisjon sammenliknet med stål. Det er slik at lette hagl mister raskere hastighet og energi som er nødvendig for å trenge inn i viltet, og siden bly er et bløtt stoff, gir det ikke den samme faren for rikosjett som stålammunisjon kan gi.

Så litt nærmere om miljøkonsekvensene, for det må være lov å stille spørsmål ved noen av de undersøkelsene som er gjort, og noe av det som har kommet fram fra miljømyndighetene under komiteens behandling. Mange av innvendingene handler om bly generelt, ikke om blyhagl spesielt. Det er rett og slett ikke faglig dokumentert konkrete skader på grunn av blyhagl. For eksempel foretok Miljødirektoratet en ny vurdering og skriver i sin rapport at det avdekkes nye helsemessige konsekvenser. Men det knytter seg til hjortevilt, og hjortevilt avlives ved rifleammunisjon, som i dag er blyammunisjon. Det dreier seg ikke om småvilt skutt med hagle, og dermed om blyhagl.

Når Veterinærinstituttet nå legger fram en undersøkelse gjennom et brev til komiteen om bly i norske rovfugler, er det altså slik at av 268 fugler registrert i en 40-årsperiode er det tre tilfeller som kanskje kan relateres til ammunisjon. Men heller ikke der er en i stand til å si om det er blyhagl eller rifleammunisjon det forholder seg til.

Man blir litt forundret over en del av den argumentasjonen som kommer fram når det gjelder spørsmålet om blyhagl som sådant eller bly på mer generelt grunnlag. Ingen av oss er uenig i at blybelastning fra ulike kilder kan være en problematikk, men hvis man skal fastholde et forbud som har vært så omdiskutert som dette, må man også kunne klare å ha noen former for dokumentasjon som går på blyhagl spesielt som ammunisjon. Jeg synes nok at den dokumentasjonen som nå har kommet, ikke har vært overveldende.

Det er også slik at Naturvårdsverket og Kemikalieinspektionen i Sverige gjorde en undersøkelse og fant at forekomsten av hagl var ett hagl per 25 m² i skogen og ett hagl per 100 m² i fjellet på 100 år som var dokumenterbart. Da er det ikke grunnlag for å si at blyhagl brukt til ammunisjon og skyting av småvilt er en stor forurensningsfare i seg sjøl, dersom man – som vi nå i dag gjør – velger å holde våtmarksområder og skytebaner unntatt.

Alt i alt er det et fornuftig vedtak som blir gjort her i Stortinget i dag.

Ola Elvestuen (V) [14:39:39]: (komiteens leder): Jeg vil også først takke saksordføreren for den jobben som er gjort i forbindelse med dette forslaget. Så må jeg si at jeg er ganske forundret over at dette i det hele tatt kom opp – å oppheve et forbud mot blyhagl i en situasjon hvor bly er en av de 30 miljøgiftene vi ønsker å fase ut innen 2020. Når det gjelder å gjeninnføre bruk av blyhagl, er jeg forundret med tanke på hvordan man har tenkt å fase dette helt ut innen 2020. Eller går man bort fra de målsettingene som man tidligere har satt?

Grunnen til å være mot spredning av bly i naturen har saksordføreren vært inne på, at det ikke finnes en nedre grense der man kan si at bly i blodet ikke er helseskadelig – det finnes altså ingen nedre grense. Ammunisjon er en av de – om ikke den – viktigste kildene til spredning av bly i Europa i dag. Fagmiljøene er entydige, både Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet er mot en opphevelse av forbudet. Miljødirektoratet har gjort ulike risikovurderinger. Bly er en farlig miljøgift og et alvorlig problem dersom det spres i naturen.

Da synes jeg de foregående talerne som går inn for denne endringen, spør litt feil, for de etterlyser en faglig vurdering av hvorfor vi skal opprettholde forbudet. Men gitt blys skadevirkning må bevisbyrden ligge i hvilke fordeler og hvilke grunner man har for å gjeninnføre blyhagl, og hva som gjør det så mye bedre enn den alternative ammunisjonen. For det er sånn at i høringen til komiteen med Norges Jeger- og Fiskerforbund var man enig i at det kanskje er helt marginale fordeler med blyhagl. Den alternative ammunisjonen har fullt ut den kvaliteten som det er behov for for å bedrive god jakt. Det som alle er enige om, som er avgjørende, er avstanden til dyret, det er hastighet, og det er spredning av hagl. I stedet for å gå for en opphevelse av forbudet, burde man heller la forbudet vare, sånn at man får en utvikling på den alternative ammunisjonen, som helt klart er konkurransedyktig og har den samme kvaliteten som blyhagl.

Dette er et felt hvor Norge ligger i front, vi var tidlig ute med et forbud, men det er også forbud andre steder. Det er det i California, og Baden-Württemberg ser på de samme forbudene. Jeg er ikke i tvil om at dette er noe man vil se på framover også andre steder.

Fra Venstres side mener vi at dette er beklagelig. Jeg synes at de som nå går inn for denne opphevelsen, har et forklaringsproblem med tanke på hvordan de har tenkt å fase ut bly i Norge fram mot 2020. Jeg mener det ikke finnes noen faglig holdbare argumenter for å oppheve forbudet med begrunnelse i at blyhagl har vesentlige kvaliteter som er bedre enn de alternativene vi har nå.

Men litt optimistisk til slutt: Selv om man opphever forbudet, er det ikke noe påbud å bruke blyhagl, så for min egen del håper jeg at de fleste jegere fortsatt tar miljøhensyn, fortsatt legger til grunn grunnleggende helsespørsmål, ikke er villig til å ta risiko, og bruker alternativ hagl også i årene framover, selv om flertallet i Stortinget nå gjør det de gjør.

Ingunn Gjerstad (SV) [14:44:11]: Eg kan forsikra representanten Fredriksen om at eg har med meg både dei urbane verdiane og distriktsverdiane mine i denne saka i dag.

Då eg for over ti år sidan kjøpte bustad i Oslo, var vi så heldige å få overta ein gamal husmannsplass oppe i Groruddalen. Der står det i skøytet at vi har jaktrett i Østmarka. Men då vi sjekka dette med plan- og bygningsetaten, viste det seg at det skulle meir til enn som så – at det stod i dette skøytet. Eg er meir van med å laga god mat av godt vilt som eg kjøper på Coop Alnabru, enn eg er med å jakta. Det er jo også ofte sånn at vi folkevalde må ta stilling til saker på felt som vi ikkje sjølve praktiserer på.

For meg er det då ein god regel å snakka med mange for å henta inn råd. Eg er glad for at eg kjenner jegerar – eg kjenner jegerar som òg er kokkar – og vi har lytta til innspel frå ulike faginstansar i den høyringa som vi hadde i komiteen, m.a. Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning og Folkehelseinstituttet.

Eg opplever at dei som har arbeidd grundig og vitskapeleg med problemstillingane, slår fast at jo mindre blyeksponering, dess betre. Ja, dei seier at det ikkje finst noko trygt eksponeringsnivå. Vidare viser både norske og utanlandske studiar at kjøt frå vilt skote med blyhaldig ammunisjon er ei vesentleg kjelde til bly hos dei som et dette, sjølv om tilrådde prosedyrar ved slakting og nedskjering er følgde. Ettersom mange av oss er glade i vilt, lèt talet på personar i faresona seg ikkje neglisjera, og vi finn eit om lag 30 pst. høgare blyinnhald hos folk som jamleg et vilt. Dette fann Helle Margrete Meltzer ut i 2013. Bly er òg ei stor belastning i naturen og må avgrensast mest mogleg.

Eg er, til liks med Aasland, oppteken av at jakt skal vera tilgjengeleg. Eg spurde jegerane i komiteen om det var sånn at vi med dette forbodet gjorde jakt mindre tilgjengeleg, fordi det blei frykteleg dyrt å kjøpa ammunisjon. Men eg fekk ikkje noko godt svar som overtydde meg om at vi med forbodet har gjort jakt mindre tilgjengeleg. I går fekk eg derimot brev frå Atle Silgjerd:

«Jeg er selv jeger og er skikkelig provosert over at det ser ut til at det igjen blir lovlig å bruke bly i haglpatroner. Som jeger vil jeg gjerne ha en god forvaltning av våre viltressurser og unngå at giftmetaller blir spredt i naturen. Jeg tror det er veldig mange av NJFF sine medlemmer som er enig med meg.»

Eg synest elles at saksordførar Andersen Eide har gjort god greie for saka. SV har ikkje andre forslag enn å la forbodet gjelda. For SV er det uforståeleg at same dagen som vi skal vedta at vi treng ein handlingsplan på vegen mot ein giftfri kvardag, går stortingsfleirtalet inn for å lempa på det forbodet mot blyhagl vi har hatt sidan 2005. Vi stemmer difor mot, og for oss er det ein sorgens dag.

Rasmus Hansson (MDG) [14:47:49]: Dette er et pinlig øyeblikk for Arbeiderpartiet, folk i Høyre som tar begrepet «kunnskapsbasert politikk» alvorlig og kanskje for noen i Senterpartiet og Fremskrittspartiet. Det er også et pinlig øyeblikk for Norges Jeger- og Fiskerforbund.

Jeg siterer fra innstillingen om handlingsplan for miljøgifter, som skal debatteres om et lite øyeblikk, hvor det står at komiteen «viser til at det er svært dyrt å rydde opp når miljøgifter først er spredd i naturen».

Forbudet mot blyhagl ble innført i 2005, nettopp for å hindre at bly ble spredd i naturen. Og jeg siterer fra flertallsinnstillingen i saken vi debatterer nå, der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti sier at de

«erkjenner at jakt med blyhagl medfører miljøutfordringer og kan medføre helseskader. Bly er et tungmetall som ikke brytes ned i naturen og som hoper seg opp i næringskjedene».

Og videre at blyhagl er farlig for dyr og fugler osv.

Altså: Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vet hva de driver med, med Senterpartiet er det mer uklart. Alle i energi- og miljøkomiteen som har brydd seg med å lese bunken med faglige advarsler, vet hva det betyr å oppheve blyhaglforbudet. Alle som ikke sov under komitéhøringen om saken, vet at et samlet fagmiljø sterkt fraråder å oppheve blyhaglforbudet. Partiene som likevel vil oppheve forbudet, gjør i innstillingen knapt nok forsøk på å redegjøre på en saklig måte for hvorfor de ignorerer alle faglige råd og advarsler fra Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet, Miljødirektoratet og andre. Vi hører her i salen at skadevirkning fra bly ikke er påvist, er tilbakevist osv. Dette samsvarer ikke med hva norske fagmiljøer har fortalt dere og forteller dere.

Det tilsynelatende mest tungtveiende argumentet er at flertallet

«støtter Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) som mener at bruk av blyhagl (…) sikrer en mer dyreetisk jakt, og er sikrere for jegerne».

Men hørte Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet overhodet ikke etter da Norges Jeger- og Fiskerforbund ble spurt om dette i høringen? På direkte spørsmål om det de siste ti år med jakt uten blyhagl er registrert mer skadeskyting, svarte Norges Jeger- og Fiskerforbund et klart og tydelig nei. På direkte spørsmål om alternative hagltyper er dårligere enn bly, svarte Norges Jeger- og Fiskerforbund like tydelig nei, men tilføyde: innenfor sikkert skuddhold. Jeg formoder at flertallets hensikt med å oppheve blyhaglforbudet ikke er at flere skal skyte på uforsvarlig langt hold.

Som kjent gjør Norges Jeger- og Fiskerforbund i sine egne brosjyrer om alternativ haglammunisjon fra 2008 og nye haglpatroner fra 2010 det helt klart at alternativ hagl er like bra som, eller bedre enn, blyhagl. Nye tester bekrefter dette ytterligere.

Dette har i hvert fall gjort inntrykk på noen i Høyre. Etter å ha mislyktes i å få Miljødirektoratet til å gå på akkord med sin egen faglige integritet – bra Miljødirektoratet! – har miljøminister Sundtoft vært ansvarlig nok til å be om mer tid, men selv ikke det har Høyre og Fremskrittspartiet funnet det bryet verdt å høre på. Tilbake står det som er et utvilsomt kjempestort folkeflertall som ikke har noen som helst interesse av at Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet lar seg misbruke av et bitte lite mindretall av blyhaglentusiaster til å øke ny blybelastning i norsk natur. Tilbake står et samlet fagmiljø som lurer på hva i alle dager disse partiene legger i begrepet «kunnskapsbasert».

Jeg er temmelig sikker på at også mange medlemmer i Norges Jeger- og Fiskerforbund rødmer over organisasjonen sin i dag. Et ellers respektabelt forbund har vist at man er villig til å ignorere både faglighet, miljø og folkehelse når en eller annen særgruppe i forbundet krever det. Denne «seieren» kommer til å koste Norges Jeger- og Fiskerforbund mye troverdighet.

Opphevelsen av blyhaglforbudet skjer altså samtidig som Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet viser sin store omsorg for miljøgiftproblemene ved å vedta at det skal lages en handlingsplan for et giftfritt Norge. Bør man da le eller gråte? Jeg ler, for den eneste logiske konsekvensen av en handlingsplan mot miljøgifter er at blyhaglforbudet blir gjeninnført. Det kommer Miljøpartiet De Grønne til å jobbe for, omkampen begynner nå.

Statsråd Tine Sundtoft [14:52:48]: Arbeidet med å redusere utslipp av miljøgifter er en viktig del av kjemikaliepolitikken, med mål om at utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene i 2020.

Stortinget behandler i dag også to representantforslag i Innst. 146 S. Forslagene gjelder behov for en mer offensiv innsats for å nå miljøgiftmålene, og for å beskytte mennesker og miljøet. Bly er en slik miljøgift.

Miljødirektoratets nye rapport gir som kjent faglige grunner for streng regulering av blyhagl. Jeg merker meg at en samlet komité, som jeg selv, er bekymret for helse- og miljøvirkningene av blyhagl. Videre merker jeg meg forslaget til vedtak, der regjeringen bes om å følge utviklingen i bruk av blyhagl, og innhente mer kunnskap om de helsemessige konsekvensene ved bruk av blyhagl. Jeg vil sørge for at Miljødirektoratet nøye følger utviklingen av dette saksfeltet nasjonalt og internasjonalt.

Hensynet til helse- og miljøvirkninger av utslipp fra blyhagl må veies opp mot andre hensyn. Ivaretakelse av dyrevelferd og effektiv avlivning er viktige hensyn som må ivaretas. Det var i denne avveiningen jeg innhentet ytterligere råd fra Miljødirektoratet. Rådene fra direktoratet er gjort tilgjengelige for Stortinget.

Komiteens flertall viser til at de er opptatt av ivaretakelsen av dyrevelferd også for vilt, og ønsker å legge opp til en human jaktutøvelse og en mest mulig effektiv avlivning av viltet.

Gjennom forslaget til vedtak tar Stortinget direkte stilling til hvordan forbudet mot blyhagl skal innrettes. Jeg merker meg forslaget til vedtak og vil som følge av Stortingets vedtak gi Miljødirektoratet i oppdrag å utarbeide forskriftsforslag i tråd med dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [14:55:26]: Jeg viser til innlegget mitt, der jeg sa at bly står på den nasjonale lista over helse- og miljøskadelige stoffer der målet er at bruk og utslipp skal reduseres og stanses innen 2020.

Spørsmålet blir da: Hvordan ser statsråden for seg at vi skal nå disse målene, som er bare fem år unna, når flertallet i dag vil tillate bruk av blyhagl utenfor våtmarksområder og skytebaner?

Statsråd Tine Sundtoft [14:55:55]: Stortinget har sluttet seg til det nasjonale målet om å stanse bruk og utslipp av bly innen 2020, og en oppmykning av forbudet mot bruk av blyhagl vil føre til økte utslipp av bly. Så økte utslipp vil gjøre det vanskeligere å nå målet, men jeg merker meg flertallets innstilling og vil selvfølgelig sørge for å følge opp Stortingets vedtak, med sikte på å differensiere blyhaglforbudet.

Ola Elvestuen (V) [14:56:35]: Mitt spørsmål blir en fortsettelse av det samme. Hvis vi skal utfase bly innen 2020, vil ikke det la seg gjøre med det vedtaket som flertallet nå gjør.

Da blir mitt spørsmål: Når den handlingsplanen legges fram, vil statsråden i forbindelse med handlingsplanen igjen vurdere et forbud mot blyhagl?

Statsråd Tine Sundtoft [14:57:06]: Nå arbeider vi med handlingsplanen, som jeg kommer tilbake til i en senere sak i dag. Jeg vil si at det her er naturlig for meg å merke meg innstillingen fra komiteens flertall, og jeg vil følge opp Stortingets vedtak, med sikte på å differensiere blyhaglforbudet.

Terje Aasland (A) [14:57:36]: Aller først har jeg lyst å takke klima- og miljøministeren for at hun på en balansert måte også svarer ut noen av de problemstillingene som komiteen har vært opptatt av når det gjelder behandlingen av denne saken. Og jeg går ut ifra at klima- og miljøministeren også har en klar tanke om hvordan en skal møte tiden fram til 2020 og stanse bruk og utslipp av prioriterte miljøgifter.

Men jeg har lyst til å understreke og få stadfestet også i Stortinget at statsråden i den utvekslingen som har vært mellom komiteen og statsråden, ikke på ett eneste område, i én eneste setning, har anbefalt komiteen å opprettholde totalforbudet. Jeg ønsker at klima- og miljøministeren bekrefter akkurat den observasjonen – altså at man ikke med én eneste setning har anbefalt komiteen å opprettholde totalforbudet mot bruk av blyhagl.

Statsråd Tine Sundtoft [14:58:36]: Jeg har mottatt flere henvendelser fra energi- og miljøkomiteen om dette, og jeg har svart komiteen at vurderingen er kompleks og inneholder flere alternativer. Jeg har også sagt at jeg trengte mer tid for å vurdere videre oppfølging.

Det er riktig at jeg ikke har svart konkret på det, for jeg har bedt om mer tid for å avveie de ulike problemstillingene som jeg oppfatter at også komiteen selv har vært opptatt av. Men de faglige vurderingene er gjort tilgjengelige for Stortinget, og da legger jeg Stortingets vedtak til grunn.

Terje Aasland (A) [14:59:14]: Ja, noe som også er litt vesentlig for Stortingets behandling av denne saken, er hva klima- og miljøministeren velger å gi av råd til Stortinget, og med dagens totalforbud mot bruk av blyhagl er det vesentlig å få tydelig bekreftet at statsråden ikke har svart komiteen på en slik måte at en fraråder komiteen og Stortinget å oppheve totalforbudet, med bakgrunn i de rapportene som kommer fra Miljødirektoratet.

Statsråd Tine Sundtoft [14:59:45]: Det har vært ulike anbefalinger, som er ganske komplekse, og det jeg ba om mer tid til, er å vurdere kompleksiteten i dette. Jeg har også merket meg at komiteen har sagt at den skal innhente mer kunnskap om de helsemessige konsekvensene ved bruk av blyhagl. Og jeg vil sørge for at Miljødirektoratet nøye følger utviklingen av blyutslippene, både nasjonalt og internasjonalt.

Rasmus Hansson (MDG) [15:00:25]: Jeg forstår det sånn at alle de miljøgiftfaglige rådene statsråden har mottatt, har entydig gått i retning av å fraråde gjenåpning av tillatelse til å bruke blyhagl i Norge. Så anføres det som et annet viktig argument, som statsråden også nevner, at dyrevelferdsmessige hensyn teller. Som jeg nevnte i mitt innlegg, bekreftet Norges Jeger- og Fiskerforbund selv i høringen at det i de ti årene med meget omfattende bruk av alternativer til blyhagl overhodet ikke er registrert økt skadeskyting ved bruk av blyhagl.

Så spørsmålet er: Har statsråden noen annen informasjon, som tilsier at det faktisk er dyrevelferdsmessige forskjeller mellom bruk av blyhagl og bruk av alternative hagl?

Statsråd Tine Sundtoft [15:01:31]: Statsråden har ikke noen annen informasjon enn den jeg har gitt energi- og miljøkomiteen. Jeg har fått ulike vurderinger av det og sagt at det har vært komplekse vurderinger, som jeg har bedt om mer tid til å gå inn i. Men alle disse vurderingene er gjort tilgjengelig for Stortinget, og nå har Stortinget lagt fram sin innstilling i denne saken, som jeg følger opp, og jeg sitter ikke på noen annen informasjon som jeg ikke har latt tilflyte Stortinget.

Rasmus Hansson (MDG) [15:02:04]: Jeg er klar over at statsråden ikke sitter på noen annen informasjon enn den informasjonen hun sitter på.

Spørsmålet var: Har statsråden informasjon som tilsier at det er dyrevelferdsmessige forskjeller mellom å jakte med blyhagl og å jakte med alternative hagl? Norges Jeger- og Fiskerforbund har det tydeligvis ikke.

Statsråd Tine Sundtoft [15:02:30]: Jeg har bedt om faglige vurderinger fra Miljødirektoratet, og det er det jeg har latt tilflyte Stortinget. Jeg har ikke aktivt bedt om noe annet i dette, så jeg har fått ulik informasjon, og det var å gjøre disse ulike avveiningene jeg ba om noe mer tid til. Det valgte Stortinget ikke å gi statsråden, så da forholder jeg meg til Stortingets vedtak og følger det opp.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Oskar J. Grimstad (FrP) [15:03:14]: Fjerning av forbodet mot blyhagl er ein kamp som har blitt ført av eit nær samla Jeger- og Fiskerforbund landet rundt. «Det blir en gledelig nyhet å få hvis vedtaket går gjennom», seier leiar i Alta jeger- og fiskerforbund, Knut Kjeldsberg. Det er vi i Framstegspartiet også einige i, som har vore aktive deltakarar gjennom mange år for å få løyst dette problemet.

Men sterke krefter peiker også på problemet og dei miljøutfordringane bly utgjer i naturen, noko vi for så vidt stiller oss bak. Fjerning av bly i drivstoff til bilparken er eit positivt tiltak i den samanhengen. Samtidig er det viktig å understreke at det er endå fleire kjelder til spreiing av bly som også må få fokus, og gjennom kunnskap får ein moglegheit til generelt å redusere helsefarlege utslepp i norsk natur.

Når det gjeld bruk av blyhagl, er det fleire faktorar som talar både for og imot. Men for Framstegspartiet er det overordna perspektivet at ein er opptatt av å vareta dyrevelferd, også for vilt, og ønskjer å leggje opp til ei human jaktutøving med ei mest mogleg effektiv avliving av viltet, men også med tanke på tryggheita til jegeren.

Samtidig er det ei erkjenning, som tidlegare nemnt, at jakt med blyhagl medfører miljøutfordringar og kan medføre helseskadar. Derfor fremjar vi følgjande forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i bruk av blyhagl, og innhente mer kunnskap om de helsemessige konsekvenser ved bruk av blyhagl på jakt.»

Eg har full tillit til at miljøvernministeren vil vareta eit sånt arbeid på ein god og hensiktsmessig måte.

Likeins beheld ein forbodet mot bruk i våtmark og på skytebanar.

Alt i alt meiner vi at ein gjennom ei slik ordning har varetatt ein balansert og fornuftig bruk av blyhagl, der ein varetar behovet for ei human jaktutøving og dei miljømessige utfordringar bly utgjer i natur og næringskjedene.

Framstegspartiet har gjennom ei årrekkje som nemnt arbeidd for å få fjerna forbodet, og like lenge har Arbeidarpartiet stemt mot. Dagens vedtak er på mange måtar ein milepæl og ein merkedag for alle som er opptatt av ei human jaktutøving, så eg vil nytte anledninga til å gratulere alle med eit godt vedtak i dag.

Dag Terje Andersen (A) [15:05:49]: Det er en sak som har skapt mye debatt, som skal avgjøres her i dag. Det er kanskje det som er bakgrunnen for det svaret de forskjellige partiene ga da de før valget ble spurt om sitt standpunkt i blyhaglsaken. Det var vel Arbeiderpartiet som hadde det mest uklare svaret, nettopp fordi vi ville gå grundig inn i saken før vi trakk en konklusjon. Jeg registrerer at Venstre og Kristelig Folkeparti, som tidlig var ute med klare svar – de ville oppheve forbudet – nå ikke står for det, og at det også var diskusjon på SVs landsmøte. Men nettopp så vanskelig har denne saken vært. Jeg viser i den sammenheng til den gode innledninga som var fra representanten Terje Aasland.

Den faglige diskusjonen har i noen grad også vært preget av sterke ord. Når det gjelder naturvernsida, synes jeg representanten Arnstad var inne på på en god måte den dokumentasjonen en har fått når en har etterspurt det som gjelder fugl. Det er særlig vist til noen eksempler på sjøfugl, på and, at de kan ha funnet hagl i and, ikke på grunn av skudd. Men det er sånn at det nå ikke blir foreslått å åpne for jakt med blyammunisjon i våtmarksområder. De to landene i Europa som har et forbud mot bruk av blyhagl, er Nederland og Danmark, der jakt i all hovedsak foregår i våtmarksområder. Norsk natur er noe forskjellig fra dansk.

En annen diskusjon er knyttet til helseperspektivet, som en også skal ta på alvor. Jeg har også gått inn i de høringene som har vært, og registrert det faktum at det som er kommentert om mat og usikkerhet, er knyttet til rifleammunisjon, og at det er vanskelig å få svar på spørsmålet: Har jakt med hagl noen betydning for menneskers eller dyrs opptak av hagl i organismen? Det er ikke noen tvil om at den alminnelige oppfatning blant dem som faktisk utøver jakt, er at bly er det mest forsvarlige for å utøve en etisk jakt – jeg vil for øvrig foreslå heller å bruke vismut enn stål, som noen har sammenlignet med her. Men det er ikke uten grunn at Sverige, som vurderte forbud, valgte ikke å innføre det.

Så vil jeg si at når det blir påstått at det nå skal spres 260 tonn hagl, er det med på å undergrave troverdigheten i motargumentene. For hvis en regnet på de drøyt 80 000 jegerne som i fjor drev med småviltjakt, måtte det bety at hver av dem skjøt over 100 skudd med blyhagl på jakt, altså utenom skytebane. Det er selvfølgelig helt urealistisk. Det svekker argumentasjonen, i motsetning til hos amanuensis Segalstad, som viser oss en alternativ måte å tenke på.

Rasmus Hansson (MDG) [15:09:13]: Om ikke så lenge skal vi diskutere et representantforslag om en kunnskapsbasert naturforvaltning, hvor mye av poenget er betydningen av å legge det som kalles objektiv og verdifri faglig kunnskap til grunn for naturforvaltningen i Norge. Nå har vi gått igjennom en saksbehandling hvor det fortsatt er ordkløyving rundt spørsmålet om norske fagmiljøer har forstått forskjellen mellom effekten av en riflekule og effekten av blyhagl. La nå det være. Det som er helt utvilsomt, er at alle tunge norske fagmiljøer – Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet, Norsk institutt for naturforskning – er helt enstemmige om at blyhagl ikke bør tillates i norsk natur.

Jeg har to ganger nå spurt miljøvernministeren om hun har dokumentasjon for påstanden om at det er dyreetisk mer forsvarlig å bruke blyhagl enn alternative hagltyper. Jeger- og Fiskerforbundet hadde det ikke. Miljøvernministeren valgte to ganger å ikke svare på spørsmålet, og det er vanskelig å tolke det som noe annet enn at svaret er nei. Heller ikke hun har dokumentasjon for at det er dyreetisk bedre å bruke blyhagl enn alternative hagltyper. Vi ender altså opp med et vedtak i Stortinget senere i dag som er det motsatte av å være basert på den objektive og tunge fagkunnskapen som er tilgjengelig. Men vi har heldigvis en utvei, nemlig handlingsplanen for miljøgifter, som kommer, og denne representanten ser fram til at den handlingsplanen – som vi kommer tilbake til – vil bli forvaltet på en måte som er mer kunnskapsbasert enn det vedtaket vi får i dag.

Marit Arnstad (Sp) [15:11:42]: Representanten Hansson etterlyser kunnskapsbasert dokumentasjon på dette området, og det er nettopp litt av problemet: Det finnes ikke kunnskapsbasert dokumentasjon på at blyhagl i seg sjøl er kilden til den typen forurensning som en del av representantene her i dag sier at det er.

Vi i Senterpartiet har gått gjennom de rapportene som er kommet. Det som sies i Miljødirektoratets rapport om blyeksponering via mat, er knyttet til konsum av hjortevilt. Vitenskapskomiteen for mattrygghet tok for seg dette i 2013. Hjortevilt felles med rifleammunisjon og har svært lite med blyhagl å gjøre. Likedan står det i samme rapport at forbruket av blyhagl er 260 tonn i året. Det må beviselig være feil, for det må bety at man på småviltjakt i Norge avfyrer et sted mellom seks og åtte millioner haglpatroner. Det gjør man sjølsagt ikke. Det ble felt omtrent 220 000 småvilt i 2013. Det vi vet, er at antagelig 80 pst. av de haglskuddene det her er snakk om, ble avfyrt på skytebaner, og der vil det fortsatt være forbudt å bruke blyhagl.

Når det gjelder Veterinærinstituttets undersøkelse om rovfugl, som ble gjennomført i en 40-årsperiode fra 1973 og fram til i dag: Av de 268 rovfuglene de har undersøkt, er det tre – tre fugler på 40 år – som man kan si at kanskje kan være forenlig med bly fra ammunisjon. Men de kan ikke si om det er bly fra rifleammunisjon eller hagleammunisjon. Det må av og til være lov til også å få gå gjennom de rapportene som blir sendt oss, og faktisk se på de fakta som blir presentert for oss, og på hva som er kunnskapsbasert og ikke.

Ola Elvestuen (V) [15:14:00]: Jeg synes det er helt påfallende med hvilken entusiasme man går inn i de faglige vurderingene av skadevirkningene ved blyhagl for å finne svakheter i dem. Man går virkelig etter hver eneste bit, og finner man en, mener man at det undergraver hele det faglige rådet. Men det er nå engang sånn at det er en bred enighet om at bly er miljøskadelig. Bly er helseskadelig, og det som de som nå ønsker å oppheve forbudet, ikke svarer på, er nettopp det faglige grunnlaget for hvorfor bly er en bedre ammunisjon – dyrevelferdsmessig bedre og en bedre ammunisjon enn alternativene. For der finnes det ingenting, og det er nettopp den begrunnelsen som må være grunnlaget for å gjøre en endring. Ellers er det ikke noe grunnlag for å gjøre en endring. Da er det føre-var-prinsippet som bør ligge til grunn. Vi har et forbud som fungerer godt. Det finnes alternativer som fungerer godt, like bra som blyhagl, og da er det dette vi fortsatt bør holde fast ved.

Enda mer alvorlig er det at vi på bakgrunn av dette Dokument 8-forslaget altså går bort fra målsettingen om å fase ut bly fram mot 2020 – med mindre jeg forsto statsråden feil. For hvis hun legger dette vedtaket til grunn for handlingsplanen mot miljøgifter, har vi i realiteten gått bort fra målsettingen om å fase ut bly fram mot 2020. Jeg håper det er feil – Venstre kommer i hvert fall til å ta det opp igjen. Bly er av de farligste miljøgiftene vi har. Det er viktig å fase det ut. Det finnes god alternativ ammunisjon i dag, og det vil kunne utvikles også i framtiden.

Denne opphevelsen er det ingen grunn til å gå inn på. Her er det noen få, men sterke, lobbyister som klokt har klart å vinne fram hos en del partier, og jeg vil i hvert fall jobbe for at dette snus og reverseres så raskt som mulig.

Dag Terje Andersen (A) [15:16:20]: Jeg står her for å forsvare Venstres tidligere standpunkt og hadde kommet til eksemplet med den påståtte spredninga av bly på 260 tonn. Det var ca. 80 000 småviltjegere som hadde løst mulighet til å jakte småvilt i fjor, og de må da hver for seg skyte over 100 skudd på jakt – utenom våtmark og utenom skytebane.

Når jeg tar fram dette, er det fordi jeg er utrolig opptatt av at vi skal ha en forsknings- og kunnskapsbasert, streng miljølovgivning i Norge. Men da må den også være troverdig. Jeg har også lest – i tillegg til de andre høringsuttalelsene jeg har lest – et innlegg fra førsteamanuensis i ressurs- og miljøgeologi ved Universitetet i Oslo, Tom V. Segalstad, som altså sier at det ikke er miljø- og helseproblemer forbundet med å bruke blyhagl til jakt, særlig ikke på de områdene som det nå åpnes for.

Som sagt: Jeg er sterkt tilhenger av streng miljøregulering. Jeg er tilhenger av at den skal være kunnskaps- og forskningsbasert, men jeg registrerer også at når en seriøs naturvernorganisasjon som Jeger- og Fiskerforbundet prøver å tilnærme seg problemstillinger de er opptatt av, ved å stille spørsmål om dokumentasjon, får de ikke noe godt svar. Det synes jeg er en utfordring, for jeg mener at en effektiv og streng miljøregulering – som vi trenger – også må ha legitimitet. Hvis ikke undergraver vi respekten for streng miljølovgivning. Det er vel det som er problemet med dagens forbud: at en ikke har den legitimiteten. Derfor synes jeg at komiteen har kommet fram til en balansert konklusjon på et spørsmål som har vært diskutert i lang tid.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [15:18:45]: Jeg reagerer litt på hvordan representanter bruker det de hevder er objektiv forskning, og at objektiv forskning krever forbud mot bruk av blyhagl. Da må jeg nesten spørre: Hvilken objektiv forskning? For det er så store sprik mellom hva interesseorganisasjoner avslører når det gjelder den forskningen som er blitt utøvd, det er så store forskjeller når det gjelder hva norsk forskning har kommet fram til, og hva forskning som er blitt gjort i våre naboland, har kommet fram til, at jeg må rett og slett spørre: Hvilken objektiv forskning er det det blir vist til, hvis det ikke er et ønske om å bruke denne forskningen – eller denne troen – politisk? For til syvende og sist er det politikk vi snakker om.

Så til det etiske – det som er en mest mulig effektiv avlivning av småvilt, og bruk av blyhagl. Jeg har vært jeger i mange år. Jeg har gått mye på jakt, og jeg tror jeg våger å påstå én ting: At 100 pst. av jegerne foretrekker blyhagl, er kanskje å ta noe for hardt i, men at 80–85 pst. av dem som jakter, foretrekker blyhagl på grunn av effektiv avlivning, er ikke veldig langt fra sannheten. For det er ingen tvil om at det avliver langt mer effektivt enn alternativene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.