Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter partienes hovedtalere og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [11:53:17]: (ordfører for saken): Komiteens behandling av eierskapsmeldingen kan egentlig oppsummeres med at det er stor enighet om de overordnede prinsippene for forvaltningen av det statlige eierskap. Regjeringen har fått gjennomslag for det meste, og jeg vil takke komiteen og spesielt Kristelig Folkeparti og Venstre for et konstruktivt samarbeid.

Det har vært nokså heftig debatt i media om noen få utvalgte selskaper. Fullmaktene det bes om for Kongsberg Gruppen og Flytoget, utsettes til rammebetingelsene er utredet og på plass, men et eventuelt nedsalg er ikke stanset. Når det gjelder det tredje stridstemaet, Statskog, mener jeg at diskusjonen i stor grad har forholdt seg til noe som ikke var foreslått. I eierskapsmeldingen ble det aldri bedt om en fullmakt. Det redegjøres i meldingen for en utredning som er igangsatt. Utredningen gjennomføres, og Stortinget vil få god mulighet til å debattere konklusjonen når regjeringen har bestemt seg.

Disse sakene har overskygget det viktige og sentrale. Norge har, gjennom flere regjeringer og gjennom å tilpasse seg vekslende krav og samfunnsutvikling, utviklet et meget profesjonelt og forutsigbart statlig eierskap. Det er bygget på fundamentet om kategorisering av selskapene ut fra statens formål med sitt eierskap og på statens prinsipper for god eierstyring. For disse prinsippene har regjeringen Stortingets fulle støtte. Det er meget gledelig.

Statens prinsipper for god eierstyring er helt sentrale. Staten forplikter seg til å styre gjennom vedtak i generalforsamling, likebehandling av alle aksjonærer og andre sentrale styringsprinsipper. Det dras klare ansvarslinjer mellom daglig ledelse, styrets ansvar og eiers rolle. Spørsmålet er naturligvis – når man leser noen av merknadene – om bl.a. Arbeiderpartiet har forstått innholdet. Regjeringen og vi er meget tydelige på at vi har forventninger til selskapene når det gjelder samfunnsansvar. Samfunnsansvar er viktig i den offentlige debatt. Det omfatter svært mange temaer: klima, menneskerettigheter, barnearbeid, korrupsjon – for å nevne noen. Men når Arbeiderpartiet foreslår at Stortinget skal behandle rekrutteringsstrategier i selskapene, er det forunderlig at man ikke ser konflikten med styringsprinsippene. Da er det godt å vite at denne regjeringen uttrykker langt høyere forventninger til selskapene enn de rød-grønne noen gang gjorde.

Med dette er vi raskt inne på statens mange roller. I rollen som eier skal staten styre gjennom generalforsamling. Handlingsrommet er åpenbart begrenset. Stortingsdebatter kan ikke gå rett inn i styrerommet.

Eierskap er viktig. Det er eier som setter krav til styrene om utvikling av selskapene. Eierskap og egenkapital er helt sentralt for utviklingen av framtidas arbeidsplasser. Vi er særdeles fornøyd med at en samlet komité slutter seg til at det private eierskap er bærebjelken i norsk verdiskaping. Statlig, utenlandsk og et mangfoldig privat norsk eierskap utgjør et samlet hele som i sum har vært viktig for å utvikle det velferdsnivået vi har i Norge. Sammenlignet med alle land vi sammenligner oss med, skiller Norge seg ut ved at statens engasjement gjennom eierskap og rolle i næringslivet er meget stort.

Det private mangfoldige norske eierskap må styrkes. Reduksjon av den diskriminerende formuesskatten på det lokale norske mangfoldige private eierskap er viktig for denne regjeringen, men det er grunn til å glede seg over at en enstemmig komité slutter seg til forslag som er rettet mot å styrke mangfoldet i og det private eierskapet generelt. Dette er viktig for å sikre forståelse for næringsvirksomhet og dens betydning for framtidig velferd.

Eierskapsmeldingen er en god melding. Den er ingen salgsmelding, men har fokus på at statens eierskap skal ha en begrunnelse utover det forretningsmessige. Der det kun er forretningsmessige grunner for eierskapet, kan andre gjøre en like god eller bedre jobb enn staten. Da bør staten heller konsentrere seg om sin primære oppgave som lovregulerer og som tilsyns- og kontrollmyndighet.

Det er en styrke at det i denne sal er stor enighet om prinsippene. Regjeringen kan glede seg over tilslutningen.

Jeg tar opp forslagene flertallet har framsatt, og ser fram til en viktig debatt om helt fundamentale spørsmål for utviklingen av vår framtidige velferd.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [11:58:30]: Representanten Gundersen har ved flere anledninger forsøkt å framstille det som at det regjeringen foreslår, er et arronderingssalg av Statskog på lik linje med det de rød-grønne foreslo. I meldingen sier regjeringen at deres mål er å selge areal tilsvarende det Statskog har kjøpt, altså 1,1 millioner mål, ca. en fjerdedel av Statskogs produktive skogsareal. I tillegg blir det sagt i debatter at jakt, fiske og friluftsinteresser ikke skal påvirkes. Kan representanten Gundersen redegjøre for hva som er Høyres definisjon av et arronderingssalg? Og kan representanten Gundersen fra grunneierpartiet Høyre garantere at allmennhetens tilgang på jakt, fiske og friluftsliv ikke påvirkes?

Gunnar Gundersen (H) [11:59:24]: Til det siste: Nei, det er jo det som er en del av utredningen. Vi får avvente og se hva Statskog svarer. Men jeg synes spørsmålet er interessant, med representanten Omlands påstand om «på lik linje». Da de rød-grønne la ut dette salget, var overskriften «Historisk skogsalg». I den meldingen som departementet da la ut, var ikke jakt, fiske og friluftsliv engang nevnt. Det er ganske interessant. Så vi har ikke lagt ut for salg «på lik linje». Vi har gitt klar beskjed til Statskog om at det skal utredes hvordan jakt, fiske og friluftsliv vil bli påvirket. Så får vi avvente utredningen før vi svarer på det spørsmålet. Jeg imøteser den utredningen med stor spenning, og så får vi se. Men som sagt: Det var overhodet ikke nevnt da de rød-grønne la ut salget. Det forundrer meg at det ikke da også ble debatt.

Geir Pollestad (Sp) [12:00:33]: Jeg vil følge opp litt når det gjelder Statskog, for hos NTB har vi flere ganger kunnet lese at representanten Gundersen snakker om at en her legger opp til salg av små skogteiger til lokale eiere. Når jeg stiller spørsmål til landbruksministeren om det er aktuelt å privatisere og selge hele eller deler av Statskog SF, får jeg til svar at det ikke er aktuelt å privatisere og selge hele. Altså ligger det en åpning der for at regjeringen kan tenke seg et salg av deler av Statskog SF. Da er mitt spørsmål til representanten Gundersen, som er opptatt av salg av små skogteiger til lokale grunneiere – noe jeg synes er bra: Kan representanten Gundersen avkrefte eller bekrefte at Høyre er villig til å privatisere deler av Statskog SF?

Gunnar Gundersen (H) [12:01:27]: Det er viktig å vite hva vi snakker om her. Det har aldri vært snakk om å selge hele Statskog. Det har aldri vært nevnt i vår utredningsinstruks. Statskog har enorme fjell-, utmarks- og uproduktive arealer. Der sitter Statskog på 25 pst. av Norges areal. Det vi snakker om her, er 0,7 pst. av Norges areal, som er det produktive skogarealet Statskog innehar. Der har vi satt i gang en utredning om hvordan man kan privatisere det, og der er Senterpartiet og jeg helt enige. Fortrinnsvis vil jeg se det som en fordel om dette kan gå til å styrke det lokale næringsgrunnlaget for lokale bønder. Vi får avvente utredningen og se. Statskog vil komme med sin utredning, og da får vi helt sikkert en debatt rundt det.

Geir Pollestad (Sp) [12:02:22]: Det er et mandat for denne utredningen. Jeg trodde Høyre og Senterpartiet var enige om at det å styrke det lokale eierskapet var det sentrale. Men hvis en leser i mandatet som regjeringen har gitt Statskog, står det at maksimering av statens verdier skal legges til grunn for det videre arbeidet. Her er altså det som skal legges til grunn, maksimering av statens verdier. Det står ingenting om at det skal legges til grunn det som jeg mener ville ha vært rett, nemlig hensynet til lokalt eierskap og lokal verdiskaping. Hva er begrunnelsen for at en er så opptatt av staten oppe i dette? Burde en ikke heller ha sagt at det er hensynet til det lokale og private eierskapet som skal være førende for den prosessen og for det oppdraget som Statskog nå har fått?

Gunnar Gundersen (H) [12:03:17]: Dette er et veldig interessant spørsmål, og her skiller nok Høyre og Senterpartiet lag, for vi har sterk tillit til den lokale forvaltningen. Vi mener den har klare konkurransefortrinn, og den vil kunne betale best. Det er også erfaringen fra salgsrunden som har vært gjennomført. Man har solgt 273 000 dekar, halvparten av det den rød-grønne regjeringens fullmakt lød på, og der tror jeg det var 69 pst. som var solgt til private eiere bosatt i den kommunen teigen ligger i. 13 pst. er solgt til staten for fredning. Omtrent 10 pst. er solgt til kommuneskoger, og 8 pst. er solgt utenbygds. Senterpartiet burde komme seg på det sporet at det lokalt forankrede eierskapet har klare konkurransefortrinn når det gjelder å forvalte denne ressursen, og de kommer til å vinne uansett hvilke forutsetninger vi setter. Men målet er at det skal ut til lokal forvaltning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Else-May Botten (A) [12:04:37]: Det er en viktig sak vi skal debattere i dag – statlig eierskap. Det handler om vårt felles eierskap til viktige naturressurser. Det handler om kontroll med viktig infrastruktur og eierskap i bedrifter som sikrer verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser.

Regjeringen la i juni fram sin eierskapsmelding hvor den ber om en rekke salgsfullmakter. Mange har referert til denne meldingen som en salgsmelding, der reduksjon av statlig eierskap er et mål i seg selv.

Hvorfor skal regjeringen selge? Dette spørsmålet har vi etterlyst et svar på siden meldingen kom, men vi mener regjeringen i liten grad begrunner hvorfor den skal selge ut statlige selskaper, utover å komme med postulater om at staten eier for mye, og at makta må spres.

Norge trenger ikke kortsiktige engangsinntekter og spredning av eiendom på utenlandske hender. Tvert imot – vi vil ha et aktivt, dynamisk, profesjonelt og langsiktig statlig eierskap som kan gi varige inntekter og sikre en strategisk utvikling av norsk næringsliv. Store utsalg er i realiteten irreversible grep og langsiktige tap for fellesskapet. Regjeringen vil redusere statens direkte eierskap, og vil selge seg ned i alle de åtte selskapene som omtales som selskaper med forretningsmessig mål. I den gruppen finner vi både Flytoget og Baneservice. Vi mener at disse selskapene bør flyttes over til kategori 3, som også har sektorpolitiske mål.

De fleste har nok fått med seg at regjeringen ønsker å selge Flytoget, med den begrunnelsen at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av selskapet, men Stortinget ville det annerledes. Nå fokuseres det på selskapets rolle som en viktig aktør i framtidens kollektivtilbud i Oslo-regionen. Det er vi glad for, men det er jo grunn til å stille spørsmål om hvorfor dette ikke er skrevet om i det hele tatt i eierskapsmeldingen.

I Arbeiderpartiet stiller vi oss også undrende til den fullmakten regjeringen ønsket knyttet til Kongsberg Gruppen – og det uten at man har vurdert de strategiske sidene ved å åpne opp for nye eiere i et selskap som representerer viktig forsvarsteknologi. Det ble under høringen spesielt vist til Kongsberg Gruppens forsvarsposisjon som utvikler og leverandør av såkalt flerbruksteknologi under eksportkontroll, og at det ville være uheldig om en ikke-alliert får kontroll med en større eierpost. Nå ser vi at regjeringspartiene snur og er enig i at dette må utredes nærmere før fullmakten kan gis. Dette burde vært kjent for regjeringen og vurdert i forkant av framleggelsen av meldingen. Det viser egentlig dårlig politisk håndverk.

Arbeiderpartiet mener at et nedsalg av Telenor kan ha beredskapsmessige konsekvenser som burde vært gitt en mer omfattende strategisk vurdering før en går inn for et eventuelt nedsalg. En eierandel på dagens nivå gir muligheter til å satse på industrielle løsninger og strategier for Telenor. Både Kongsberg Gruppen og Telenor signaliserte jo i høringen at det også burde vært et tema for staten eventuelt å kjøpe seg opp i disse selskapene. Men denne eierskapsmeldingen eier ikke snev av signaler om at det kan være aktuelt å kjøpe seg opp i noen som helst av selskapene – et tydelig signal om at dynamisk eierskap ikke er førende for dagens regjering.

Så til Statskog. I Arbeiderpartiet er vi ikke imot salg av mindre deler av skogen, slik vår regjeringen la til rette for gjennom arronderingssalget etter kjøpet av Borregaard Skoger for få år tilbake. Men vi støtter ikke et ideologisk styrt storsalg av Statskogs eiendommer, slik regjeringen legger opp til i sine bestillinger med hensyn til Statskogs utredninger. Å ha et stort statlig skogeierskap vil være en viktig drivkraft i utviklingen av skognæringen her i landet også i årene som kommer.

Arbeiderpartiet er positiv til å redusere eierskapet i SAS – helt eller delvis om det finnes en industriell løsning for SAS som er positiv. Denne meldingen og arbeidet rundt denne meldingen har vist tydelige politiske skillelinjer mellom regjeringspartiene og i hvert fall Arbeiderpartiet og i stor grad Senterpartiet. Arbeiderpartiet ønsker et dynamisk eierskap, regjeringen vil kun ha utsalg. Arbeiderpartiet ønsker at statlig eierskap skal være et viktig næringspolitisk virkemiddel, regjeringen mener økt privatisering er viktigst. Arbeiderpartiet foreslår en rekrutteringsstrategi for å få flere kvinner og større mangfold inn i toppledelsen i selskapene, som det ble sagt av Gunnar Gundersen, men regjeringen er imot.

Med dette tar jeg opp forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. I den forbindelse vil jeg også melde fra om at vi trekker forslag nr. 1.

Presidenten: Representanten Else-May Botten har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:09:45]: Den meldingen vi diskuterer nå, gir oss en del fullmakter. Noen fullmakter har ligget fra tidligere, og noen er nye. I forrige stortingsperiode behandlet vi fullmakten om å selge konsernet Cermaq, som inneholdt en fôr- og forskningsdel som het EWOS.

Forrige næringsminister, Trond Giske, splittet dette salget og solgte ut EWOS til to amerikanske investeringsfond. Så ligger det en del igjen, som heter Cermaq. Fullmakten fra Stoltenberg II ligger også tilbake, og nåværende næringsminister Monica Mæland selger Cermaq til et japansk industrikonsern. I merknadene viser komiteen til at «statens eierandel er avhendet og at fullmakt utstedt under Stoltenberg II er benyttet», mens Arbeiderpartiet må legge til at «regjeringen har solgt Cermaq ASA ut av landet». Mitt spørsmål til representanten Botten er: Hva legger man i merknaden «solgt Cermaq ut av landet»? Hva er tanken bak en sånn merknad?

Else-May Botten (A) [12:10:58]: Det er viktige spørsmål Bakke-Jensen tar opp. Det er jo interessant dette med dynamisk eierskap. Vi har sagt hele tiden at hvis det er gode industrielle grunner for å selge ned, er vi med på det, og hvis det er aktuelt å kjøpe opp, gjør vi det.

Når det gjelder Cermaq, var det faktisk en fullmakt som lå der til både å kjøpe seg opp og å selge seg ned, og det var et flertall på Stortinget – enighet i Stortinget – for å gjøre det.

Når representanten lurer på hva vi mener med å selge «ut av landet», er det ikke det at bedrifter ikke skal være i landet – det vet vi ikke – men forutsetningene har jo ligget der. Det som ble sagt i pressemeldingen, var at dette blir i landet, men at det er utenlandske eiere som har tatt over selskapet.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:11:55]: Representanten Botten og undertegnede har vært representanter i denne sal i noen år. Under den rød-grønne regjeringen var det et omfattende nedsalg med statsråd Giske som næringsminister. Da hørte vi argumentasjon som at det var nødvendig og hensiktsmessig med nedsalg av statlig eierskap. Da var det pragmatikk, nå har det blitt mer og mer ideologi. Jeg har et så enkelt spørsmål til representanten Botten: Hva er forskjellen på blå-blått nedsalg og rød-grønt nedsalg av statlig eierskap?

Else-May Botten (A) [12:12:35]: For oss er det viktig at vi har et sterkt statlig eierskap. Vi mener det er viktig for langsiktighet og industriell utvikling i landet vårt. Vi er opptatt av at pragmatikken gjenspeiler om det er god argumentasjon for de typene salg man foretar, eventuelt oppkjøp, framfor ideologi, som bare er en generell begrunnelse uansett. I denne meldingen er det åtte selskap man skal selge ut, pluss at man skal selge seg ned i to selskaper. Det er samme begrunnelsen hele veien: Det er maktspredning og privatisering som er på dagsordenen – det er argumentasjonen. Jeg mener at det er mye viktigere hvis man skal gjøre en sånn type grep, som det av og til kan være fornuftig å gjøre, at man i hvert fall har en grundig argumentasjon for det enkelte selskap.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:13:31]: Det har vært brukt ord som «å selge Norge» om arronderingssalget av Statskog. Nå viser det seg at ca. 80 pst. av de skogeiendommene som Statskog har solgt, er til lokale kjøpere og kommuner. Mener Arbeiderpartiet at å selge skog til kommuner og lokale bønder er «å selge Norge»? Eller er det å styrke lokalt næringsliv?

Else-May Botten (A) [12:13:57]: Jeg er veldig glad for å få det spørsmålet om det som har skjedd nå med det arronderingssalget som den rød-grønne regjeringen satte i gang. Og det er helt riktig som representanten Gundersen tok opp her i stad om hvem det er som har kjøpt opp disse eiendommene. Men det vi går inn i nå med den utredningen som regjeringen ønsket, er et mer storstilt salg. Når arronderingssalget av småteigene er ferdig, skal man selge store eiendommer, for dette var ikke nok for denne regjeringen, man må privatisere mer. I tillegg fjerner man konsesjonsloven, og den sammenhengen bidrar til at det er mye mer aktuelt at det kommer utenlandske oppkjøpere og kjøper skogen. Så oppkjøpsbildet vil snu seg med en sånn type politikk.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Jørund Rytman (FrP) [12:15:06]: Dette er jo en sak der dessverre følelser har overskygget fakta, og der mange falske magefølelser har kommet på grunn av et oppkonstruert fiendebilde av regjeringen og propagandalignende kampanjer fra enkelte. Debatten i det offentlige rom har, etter at denne eierskapsmeldingen ble lagt fram, vært veldig mye basert på følelser, spesielt i sosiale medier, og enkelte selskaper har fått mer oppmerksomhet enn andre.

Det har ikke vært så veldig mye debatt på et overordnet nivå: Hvorfor skal staten eie enkeltbedrifter, og hvilke selskaper, og hvorfor er akkurat nåværende nivå det aller beste? Og til de skarpeste kritikerne blant politiske parti og representanter: Hvorfor foreslås det ikke masseoppkjøp av private selskaper hvis staten er en så god eier? Hvorfor er det risikofritt?

Staten er ikke alltid den beste og mest kompetente eieren. Og noen ganger ser vi – litt for ofte, kanskje – uheldig politisk innblanding i selv børsnoterte selskaper. Vi husker kanskje alle den noe spesielle saken med daværende nærings- og handelsminister Trond Giske og hans innblanding i Telenors salgsprosess av TV 2, med nachspielrykter fra Lorry og diverse SMS-utvekslinger mellom daværende statsråd og styrelederen i Telenor, Harald Norvik, som reagerte med frustrasjon og sinne og sa til media:

«Det jeg reagerer på er at jeg blir utsatt for klare beskjeder og veldig sterke synspunkter på at styret i Telenor skal ta en annen beslutning enn det styret har tenkt å beslutte.»

Vi husker kanskje også en SMS-utveksling mellom DnB-sjefen og daværende statsminister Jens Stoltenberg. Kanskje litt uheldig? Og noen av oss husker kanskje det merkverdige at første varamedlem til styret i et børsnotert selskap, Kongsberg Gruppen – som «tilfeldigvis» også var LO-leder – fikk full styregodtgjørelse. Så vidt jeg kan huske, ble ikke dette vedtatt på generalforsamlingen til Kongsberg Gruppen, og det sto heller ikke på dagsordenen. Og hvordan var egentlig valgprosessen i forkant? Ifølge media kom LO-lederens navn på bordet på samme tidspunkt som valgkomiteens selvpålagte tidsfrist utløp – spilt inn av daværende nærings- og handelsminister Trond Giskes mann i komiteen og da foreslått som ordinært styremedlem. «Jeg har aldri opplevd at et varamedlem får fullt honorar,» sa daværende leder i valgkomiteen, Sverre Valvik, til media.

Når vi ser tilbake på Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper, bekreftes det at vi har en del utfordringer. Riksrevisjonens kontroller av eierskapsutøvelsen viser at flere av departementene har utfordringer når det gjelder styrevalgarbeid, og det gjelder særlig tidsfrister og hensynet til likebehandling av aksjonærer. Blant de kontrollerte eierdepartementene er det stor forskjell i dokumentasjonen av eierdialogen. Det har blitt tatt opp flere ganger av Riksrevisjonen at for et flertall av de deleide selskapene, mottok man ikke innkalling til generalforsamling før generalforsamlingen fant sted. Ved Stortingets behandling av sakene uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at dette var kritikkverdig. En gjennomgang av innkallingene til ordinær generalforsamling i 2013 viser at Riksrevisjonen hadde mottatt kopi av innkalling for 16 av de 31 deleide aksjeselskapene før generalforsamlingen fant sted. Dette innebærer altså at man kun fikk innkalling til halvparten.

Flytoget har også vært debattert. Jeg registrerer at dette transportselskapet må eies av staten fordi det går så veldig bra med selskapet! Et kort svar tilbake er jo at da får man selvfølgelig mye mer for selskapet hvis man selger det, enn hvis man f.eks. selger et selskap som ikke går så bra, slik som SAS, som man har vanskelig for å kvitte seg med.

Men Flytoget går med overskudd, og det er veldig høy kundetilfredshet. Men jeg vet ikke om man har tenkt litt over hvorfor det er slik – om det kanskje er fordi det er et statlig selskap og man kanskje ikke tenker så innovativt om hvordan man kan få høyere inntjening? Jeg er selv fra Drammen, og er veldig fornøyd med at man fikk Flytoget til Drammen. Men når jeg på en iskald morgen skal ta Flytoget og fly litt senere, ser jeg utenfor at det er stappfullt av mennesker, pendlere, som skal til Oslo. De får ståplass på NSB-toget, mens jeg sitter alene i kupeen min. Kanskje en privat eier hadde tenkt litt annerledes, at man skulle åpne opp for at pendlere kunne ta Flytoget til Oslo? Men når det er et statlig selskap, er det kanskje ikke så viktig?

Jeg avslutter der. Jeg ser at tiden min er ute, men jeg regner med at det blir flere utvekslinger underveis.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [12:20:26]: Representanten Rytman var så vidt inne på regjeringa si eigarskapsmelding, men var vel mest oppteken av SMS-meldingar og nachspiel, og han gløymde heilt å seia at denne regjeringa har gjort som alle andre regjeringar ved å putta inn sine folk i statlege råd og utval.

Eg vil halda meg til eigarskapsmeldinga, og Arbeidarpartiet er veldig undrande til at regjeringa ber om fullmakt til å selja seg ned i f.eks. Kongsberg Gruppen og sleppa inn nye eigarar utan at ein har vurdert dei strategiske sidene i eit selskap som representerer viktig forsvarsteknologi. Det kom fram under høyringa at det vil vera svært uheldig dersom f.eks. ein alliert får kontroll over større eigarpostar, og det kom òg fram at andre land har lovgjeving som regulerer eigarskapskonstellasjonar i selskap med strategisk interesse for forsvarsindustrien. Kva er grunngjevinga til representanten Rytman for at regjeringa ikkje vil vera med på å greia ut om ei slik regulering i Noreg?

Jørund Rytman (FrP) [12:21:30]: Det var to spørsmål – eller i hvert fall en påstand og et spørsmål. Til det første: Det er i hvert fall ukjent for meg at denne regjeringen har oppnevnt egne folk, og at de som sitter i styre og stell, ikke er kvalifisert, hvis det var det representanten hintet til.

Så til Kongsberg Gruppen: Det har for så vidt vært en stor debatt i media, og ikke minst i vårt eget parti, Fremskrittspartiet. Vi tar med våre egne partilag og fylkeslag, og ikke minst har vi hatt en omfattende behandling i vår egen stortingsgruppe, hvor faktisk en av våre egne også tok til orde for at vi før et salg eller et partnerskap med hensyn til Kongsberg Gruppen selvfølgelig må ta hensyn til lovgivning. Og selvfølgelig, det viktigste er hva som vil være det beste for Kongsberg Gruppen i forhold til å få en strategisk partner.

Geir Pollestad (Sp) [12:22:34]: Det var et innlegg som var litt vanskelig å bli helt klok på. Det er jo rett at det har vært snakk om følelser, og en har brukt sosiale medier. Det burde være kjent for en representant fra Fremskrittspartiet at følelser og sosiale medier, appell om ting og verdier som er viktige, er tillatt i det offentlige ordskiftet. Jeg har jo registrert at Fremskrittspartiet har brukt det tidligere.

I merknadene får regjeringen kritikk fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet for å ha underkommunisert styrkene ved statlig eierskap i kjølvannet av framleggelsen av denne meldingen. Ser representanten at en har vært for dårlig med å løfte fram at det faktisk finnes noen fordeler ved statlig eierskap, og er følelser tillatt i det offentlige ordskiftet?

Jørund Rytman (FrP) [12:23:37]: Ja, følelser er selvfølgelig tillatt i det offentlige rom og er for så vidt også ofte veldig bra. Følelser er viktig, men ikke hvis de baserer seg på feilaktig informasjon, konstruerte fiendebilder eller faktafeil, som fører til omskrivninger, og så blir det en debatt på feil premisser. Da blir det feil.

Om det er noen fordeler ved statlig eierskap: Ja, noen ganger er det det. Ut fra media og sosiale medier får man inntrykk av at denne regjeringen, eller stortingsflertallet, kommer til å selge alt, rubbel og bit, av børsnoterte selskaper der staten har en eierandel, eller helstatlige. Men det er fortsatt langt over 30 pst. på Oslo Børs som kommer til å være statlig eid, og fortsatt en del helstatlige selskaper. Som svar på spørsmålet: Selvfølgelig finnes det tilfeller hvor det er positivt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:24:49]: Følelsar er ein ting, men samanhengande resonnement er kanskje det aller viktigaste når ein skal framføre dette i salen. I samandraget i innstillinga står det noko veldig alvorleg. Det står at staten ikkje har industriell kompetanse nok til å eige så mykje som ein gjer. Det er ein veldig alvorleg beskjed å få frå regjeringa, at ein meiner ein har eit departement som ikkje har god nok industriell kompetanse. Det høyrest ut som eit ganske fundamentalt kompetanseproblem.

Svaret til dei blå-blå er då å selje, ikkje å byggje opp kompetanse. Då blir det naturlege spørsmålet, i alle fall eit rasjonelt spørsmål: Med kva industriell kompetanse har ein kome fram til at det er desse selskapa ein skal selje seg ut av, når ein har sagt at ein ikkje har den industrielle kompetansen?

Jørund Rytman (FrP) [12:25:43]: Jeg har vanskelig for å forstå at man i meldingen har sagt at det er dårlig kompetanse, men i selskaper som er børsnotert, og som opererer i et internasjonalt marked, tror jeg det i mange tilfeller er slik at det finnes en potensiell partner der ute, kanskje også forhåpentligvis i Norge, i private selskaper, som har bedre kompetanse enn – om det så er byråkrater eller statlig ansatte. Både forskning og historien viser jo at innovative løsninger skjer som oftest i private selskaper, ikke i statlige selskaper.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:26:42]: Behandlingen av denne meldingen har gått rett inn i kjernen av en av Kristelig Folkepartis grunnverdier – nemlig forvalteransvaret. Det handler om å forvalte dagens verdier til beste for kommende generasjoner, både de materielle og de ikke-materielle.

Regjeringspartienes merknader i innstillingen er i all hovedsak et sterkt forsvar for privat eierskap. Det er gode grunner til å stimulere til privat eierskap:

• Private eiere kan ofte ha et mer direkte eierskap.

• Private eiere vil normalt ha sterkere motivasjon for å ivareta egne investeringer.

• Privat eierskap kan gi bedre eierstyring, økt lønnsomhet og en bedre styrking av risiko.

Dette kan også fremme kostnadsreduksjon og innovasjon.

Flere studier viser at privatisering også kan medføre lavere kostnader og bedre kvalitet på produkter.

Men det er ikke slik at privat eierskap er løsningen på alt. Jeg mener styrkene ved statlig eierskap har blitt underkommunisert av regjeringen og regjeringspartiene, særlig i det offentlige ordskiftet i kjølvannet av framleggelsen av denne meldingen.

Statlig eierskap kan gi økt oppmerksomhet om samfunnsansvar. Ivaretakelse av klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og antikorrupsjon skal være hovedlinjen for statlige selskaper. Dette setter standarden også for andre, helprivate, selskaper.

Det er en rekke fordeler ved et videre statlig eierskap. Et statlig eierskap kan

• begrense en unormalt høy vekst i lederlønninger

• styrke inkludering, likestilling og mangfold

• stabilisere kapitalmarkedet

• korrigere markedssvikt

• opprettholde hovedkontor i Norge

• bedre ivaretakelsen av miljø og klima

• sikre verdensledende samfunnsansvar

• utvikle nødvendig kunnskap og kompetanse

• ivareta kritisk infrastruktur og

• utvikle og skjerme teknologi eller informasjon av nasjonal interesse

Dette er ikke helt ubetydelige ting. Og det viser viktigheten av å ha et sterkt og aktivt statlig eierskap, med gode styringsprinsipper, slik det nå legges opp til.

For Kristelig Folkeparti har det vært særlig viktig å sikre infrastruktur, naturressurser, teknologi og informasjon knyttet til nasjonal sikkerhet.

Vi er tilfreds med at det blir gitt fullmakt til nedsalg i Telenor. Det er gode avklaringer i merknadene for hvordan kritisk infrastruktur blir ivaretatt for å trygge samfunnssikkerheten. En delprivatisering vil gi gode strategiske muligheter for Telenor og gi dem flere ben å stå på.

Når det gjelder Flytoget, er det en viktig del av kollektivtilbudet på Østlandet. Regjeringen har varslet en jernbanereform. I den har Flytoget en viktig posisjon. Derfor mener vi det ville være uklokt å vurdere et salg av Flytoget før reformen er gjennomført.

Når det gjelder Kongsberg Gruppen, er det viktig å kunne regulere hvem som eier og styrer selskapet dersom det blir et nedsalg, som regjeringen ønsker. Derfor er Kristelig Folkeparti glad for at det nå kommer på plass et regelverk som skal gi oss kontroll over hvem som styrer og eier Kongsberg Gruppen, før vi i det hele tatt tar stilling til om det blir et nedsalg.

Når det gjelder Statskog, blir det heller ikke her gitt signaler om regjeringens mål om å selge like mye som det ble kjøpt opp i forrige periode.

Alt i alt har vi i denne innstillingen fått på plass gode pilarer for forvaltningen av neste generasjons verdier. Både de materielle og de ikke-materielle verdiene er ivaretatt på en god måte.

Denne sakens behandling i Stortinget har funnet et bedre balansepunkt, slik Kristelig Folkeparti ser det.

Til slutt vil jeg ta opp forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slik det framgår av innstillingen.

Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Lasse Juliussen (A) [12:30:59]: Aller først vil jeg gi en honnør til Kristelig Folkeparti for å ha bidratt til å bremse og moderere en del av det som lå i regjeringens melding. Representanten Hjemdal var innom samfunnsansvar, og gjennom å ha et sterkt statlig eierskap kan Stortinget og regjeringen bidra til at de selskaper vi har eierskap i, går foran og viser vei i samfunnsutviklingen. Et område der de statlig eide selskapene kan gå foran, er jobben med bedre kjønnsbalanse i ledende stillinger. Et flertall i komiteen har også uttrykt ønske om at statlig eide selskaper skal ha en rekrutteringsstrategi for å øke antallet kvinner, med mål om minst 40 pst. av begge kjønn i ledelsen.

Det er imidlertid sånn at Arbeiderpartiet og Senterpartiet står alene om å fremme et sånt forslag i dag. Da er det nærliggende å lure på om Kristelig Folkeparti er trygge på at regjeringen vil få fortgang i dette arbeidet selv om et slikt forslag skulle bli nedstemt i dag.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:31:52]: Aller først vil jeg si tusen takk for honnøren. Som jeg avsluttet mitt innlegg med, mener jeg at behandlingen av eierskapsmeldingen i Stortinget denne vinteren har fått til et bedre balansepunkt for hva staten skal eie, og hvordan staten skal eie det.

Representanten Juliussen tar opp en viktig problemstilling: 40 pst. kjønnsbalanse og en rekrutteringsstrategi. Jeg er trygg på at en mindretallsregjering følger opp flertallet i stortingssalen. Det vet jeg at denne regjeringen vil gjøre, og dermed er det viktigste at vi får til en bedre rekruttering av begge kjønn i statlig eide selskaper.

Geir Pollestad (Sp) [12:32:42]: Jeg vil også starte med å gi ros til Kristelig Folkeparti for den jobben de har gjort. På mange måter dreier dette i alle fall litt i riktig retning. Jeg hørte representanten Gundersen tidligere understreket veldig nøye at her er det bare snakk om en utsettelse av salget.

Når det gjelder Flytoget, er det et selskap med forretningsmessige mål: et kategori 1-selskap. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har et forslag om å flytte det til kategori 3. Her er utsettelsen av salget begrunnet i hensyn til jernbanereformen. Det må bety at en mener at Flytoget har sektorpolitiske mål i seg, siden en kobler eierskap til reformen. Hva er bakgrunnen for at Kristelig Folkeparti ikke støtter vårt forslag om å flytte Flytoget til kategori 3, og hva mener en er forskjellen på Flytoget og NSB når det gjelder den eierskapsmessige behandlingen?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:33:44]: Tusen takk også for rosen fra lederen i komiteen. Dette tror jeg hele Norge bør merke seg, når en leder av næringskomiteen mener at vi gjennom denne behandlingen har dratt denne meldingen i riktig retning.

Det er slik, som både representanten Pollestad og jeg har vært inne på, at regjeringen varsler en jernbanereform. For Kristelig Folkeparti har Flytoget en viktig posisjon i kollektivtilbudet på Østlandet. Derfor mener vi det ville være uklokt å selge Flytoget før denne reformen er gjennomført. For oss er nettopp det et viktig punkt: Reformen skal ikke bare bli presentert, den skal ikke bare bli vedtatt, den skal bli gjennomført. Så viktig ser vi på Flytoget i denne store jernbanesatsingen. Derfor har vi fått flertall, med regjeringen, for dette – noe også Senterpartiet vil være med og støtte opp om. Der står saken i dag, og det er den vi nå skal avgjøre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:34:54]: Mi oppleving er at Kristeleg Folkeparti er eit parti som har tatt inn over seg at vi lever i ei tid med store menneskeskapte klimaendringar, som vi som samfunn har i oppgåve å gjere noko med. Det må også få betydning for eigarskapen, korleis vi forvaltar han og at dei same kreftene dreg i den same retninga.

Vi veit at flytoget frå Heathrow og frå Arlanda, som er kommersielt drivne, har ein høgare pris enn då dei var eigde av det offentlege. Kommersielt fastsett pris ligg høgare enn det Flytoget i dag leverer. Antakeleg, viss ein ser på Heathrow og Arlanda, ville prisen gått over 200 kr, frå i dag 170 kr.

Vil Kristeleg Folkeparti kunne vere med på ei løysing som aukar prisen på Flytoget i Noreg, og dermed reduserer talet på kollektivreisande til Gardermoen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:35:54]: Det vi i dag diskuterer, er om staten skal eie Flytoget videre. Det er det et flertall for i denne sal, det er det som er viktig, og det er det denne debatten dreier seg om nå.

Så kjenner representanten Knag Fylkesnes ikke bare til at Kristelig Folkeparti har tatt inn over seg at klimautfordringene er menneskeskapt: Vi mener det, og vi står for en politikk som legger til rette for mer kollektivsatsing. Det har vi gjort i de to siste budsjettene, der vi har dratt regjeringen i en grønnere retning, nettopp for å styrke togene.

Når det gjelder pris på et eventuelt framtidig billettsystem: Den glasskulen tror jeg verken Knag Fylkesnes eller jeg skal se inn i og gjøre oss til dommere. Det viktigste nå er at vi øker kollektivsatsingen, at flere av oss tar toget hver eneste dag, og at vi setter bilen hjemme. Da har representantene Knag Fylkesnes og Hjemdal et ansvar for å legge til rette for et godt togtilbud. Det gjør vi i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Geir Pollestad (Sp) [12:37:06]: Det har vært en spennende og god prosess i Stortinget om eierskap, som har vakt engasjement i hele det norske samfunnet, og som svært mange har deltatt i. Det er veldig bra, og det viser hvor klokt det var av komiteen å utsette behandlingen, ut fra det løpet som det opprinnelig var lagt opp til fra regjeringens side.

Jeg vil si at et av høydepunktene i denne diskusjonen var da statsministeren i spørretimen sa at debatten om norsk eller unorsk var «tåpelig». Det ga ytterligere fart i en svært viktig debatt som har forandret politikken. For da denne saken ble lagt fram i juni 2014, hørte vi en regjering som argumenterte for hvorfor det var viktig å selge, hvor viktig det var å få inn private eiere, og hvordan dette skulle gjøre ting bedre. Nå har diskusjonen gått, argumenter har i stor grad blitt plukket fra hverandre, og nå hører en representanter for regjeringspartiene snakke om hvor lite en skal selge, og at det egentlig ikke har så stor betydning. I tillegg har den konkrete politikken blitt forandret. Det er gledelig.

For Senterpartiet er det ingen motsetning mellom et godt privat eierskap og at staten er en stor eier. At staten er en stor eier, er viktig for landet vårt, og det er et redskap som vi kan bruke for å nå noen politiske mål. Dette har nok Senterpartiet en bredere tilnærming til enn hva regjeringspartiene og flertallspartiene legger opp til, for vi mener at det er et selvstendig mål å sikre nasjonalt eierskap og bruker statlig eierskap for å nå det. Vi mener at beredskapshensyn skal kunne begrunne statlig eierskap, i likhet med kontroll over naturressursene, kontroll med viktig infrastruktur og bevaring av kompetansemiljøet i Norge, men også som et redskap for å sikre høy avkastning på statens kapital.

Den norske stat er en stor eier. Vi eier enorme verdier. Diskusjonen har i stor grad gått på om vi kun skal eie i utlandet, eller om vi også skal våge å satse nytt og eie nye ting i Norge.

Det som kanskje har vært mest interessant, og som viser hvordan det er ideologien som drev arbeidet med denne meldingen, er det som skjedde rundt Kongsberg Gruppen. At regjeringen har greid å behandle en sånn sak uten med ett eneste ord å beskrive konsekvensen av at en ikke-alliert kunne komme inn på flertallseiersiden i Kongsberg Gruppen, er svært spesielt. Det finner en ikke spor av, og det skulle en tro at regjeringen ønsket å gjøre Stortinget oppmerksom på.Heldigvis hadde vi høring i komiteen der dette kom fram. Det endret politikken, og jeg tror det vil ta svært lang tid før en får på plass et regelverk som i samme grad som statlig eierskap sikrer kontrollen over den teknologien og de hemmeligheter og den forsvarskompetansen som Kongsberg Gruppen besitter.

Det har blitt sagt at regjeringen vil selge Norge bit for bit. Jeg mener det er grunnlag for å påstå det. Jeg mener ikke det er tomme slagord, jeg mener ikke det er føleri. Vi har eierskapsmeldingen her, vi har Statskog, der representanten Gunnar Gundersen får det til å framstå som et avansert juletresalg. Men realiteten i mandatet som er gitt, er at en åpner for en full privatisering av statens skogsvirksomhet. Vi har en konsesjonslov som regjeringen har sendt på høring. Den åpner for at aksjeselskap – norske og utenlandske – kan eie jord og skog i Norge. Da nytter det ikke for oss at statsråden sier at hun tror dette ikke vil bli noe problem – fordi de åpner for det. Og innen fiskerilovgivningen har vi klare tendenser til at en går vekk fra det som har vært bærebjelker i den norske politikken. Så det er grunnlag for å si at regjeringen har en politikk for å selge Norge bit for bit – det er ikke et innholdsløst slagord. Heldigvis tror ikke jeg at Stortinget ønsker å være med på en sånn politikk.

For Senterpartiet har det også vært viktig i denne prosessen å tenke nytt. Derfor har vi sagt: Skal staten eie 100 millioner telekunder i Asia, eller kan vi tenke nytt rundt Telenor? Derfor ønsker vi å få utredet et nytt eierskapsinstrument, fordi vi vil bruke – i ryddige former, i tråd med aksjelovgivningen – statlig eierskap som et politisk mål. Det har vært førende for Senterpartiet i det arbeidet vi har lagt ned i denne saken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jørund Rytman (FrP) [12:42:21]: Jeg lurer på om representanten kan fortelle meg om Senterpartiet på noe tidspunkt har angret på at man solgte seg ut. Det har de siste 10–15–20 årene vært nedsalg. Et av de største nedsalgene har kanskje vært Televerket, nå Telenor. Angrer man på at man f.eks. solgte seg ned der, eller er det andre selskaper hvor man angrer og kanskje vurderer å kjøpe seg opp igjen? Min påstand vil være at i de aller fleste tilfellene har det faktisk vært suksesshistorier. Kan Senterpartiets representant gi noe svar på det?

Geir Pollestad (Sp) [12:43:05]: Det er sånn, som det ofte er sagt, at vi har et pragmatisk forhold til dette. Det er ikke sånn at Senterpartiet lengter tilbake til den tiden da vi hadde Televerket, men det er sånn at Senterpartiet mener at vi bør ha kontroll med viktig infrastruktur. Det har kommet i nyhetene i dag at vi får to utenlandske eiere til to av de nettverkene som vi har innenfor mobiltelefoni. Ja, kanskje det kan være verdt å bevare Telenor som et statlig eid selskap.

På samme måten er jeg fornøyd med det vi gjorde med Statskog da vi satt i regjering. Vi kjøpte Borregaard Skoger, og så bestemte vi oss for å selge en betydelig mengde skog for å styrke det lokale eierskapet. Jeg står for at det var rett å kjøpe seg opp i Statoil og sikre full kontroll – 68 pst. eierskap – i Statoil, som den forrige regjeringen gjorde. Jeg synes ikke det var en god idé å selge Cermaq. Fullmakten lå der, men det var denne regjeringen som sitter nå, som solgte Cermaq.

Ove Bernt Trellevik (H) [12:44:22]: Me har fått ei regjering som er oppteken av samfunnsansvar. Det vert spegla av i ti flotte prinsipp for statleg eigarskapsstyring, som òg Senterpartiet slutta seg til. Likevel meiner Senterpartiet at statleg eigarskap og verkemiddel skal brukast i særskilde delar av politikkområdet. Ein tek til orde for at ein i klima- og miljøpolitikken må bruka desse statlege selskapa. Ein nemner ikkje barnearbeid, korrupsjon, sosial dumping og svart arbeid og andre utfordringar i samfunnet. Er det ikkje styret som skal gjera eit slikt strategiarbeid, basert på gjeldande lovar og reglar i samfunnet, og ikkje Stortinget?

Geir Pollestad (Sp) [12:45:08]: Jeg mener at Stortinget skal trekke opp noen hovedlinjer, noen forventninger når det gjelder samfunnsansvar. Og, som vi skriver i innstillingen, «selskaper der staten er eier skal være spydspisser på samfunnsansvar».

Så har vi spesielt pekt på klimabiten av dette. Jeg registrerer også at i et intervju i VG, etter at statsråd Mæland hadde fått karakter null av Zero for ikke å ha møtt opp og levert noe til det grønne skiftet, peker statsråden på eierskapsmeldingen som et viktig redskap i klimaarbeidet som regjeringen har lagt fram. Så det er helt relevant at Stortinget skal styre på overordnet nivå. Vi er opptatt av at styringen skal skje gjennom generalforsamlingen i tråd med aksjelovgivningens regelverk. Da har man, i likhet med andre eiere, mulighet til å påvirke styringen av selskapet, og der ønsker vi å gå noe lenger enn det vi har gjort. Men Stortingets oppgave skal være å vedta de overordnede målene for eierskapet.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:46:20]: Jeg deler representanten Pollestads inngang om at det har vært en spennende og god prosess i Stortinget, som har ført fram til den innstillingen vi nå debatterer.

Så sier representanten Pollestad at det er et selvstendig mål for Senterpartiet å sikre statlig eierskap. I denne innstillingen vi nå debatterer, er det vel slik at Senterpartiet ber om fullmakt – i et ganske stort omfang – til oppkjøp, kanskje opp mot 80 mrd. kr. Da er mitt spørsmål til representanten: Er det realistisk at staten noen gang vil ha mulighet til å kjøpe seg opp i et slikt stort omfang?

Geir Pollestad (Sp) [12:47:08]: Jeg er glad for spørsmålet.

Her må en skille litt. Når vi sier at vi ønsker å kjøpe oss opp i Telenor Norden, som vi har valgt å kalle det, til 68 pst., er det fordi vi ønsker å ha kontroll med infrastrukturen, på samme måte som vi har en tilsvarende eierandel i Statoil. Når vi f.eks. for DNB eller for Hydro har lagt inn et ønske om 49 pst., skriver vi også i merknadene at vi mener det kan være hensiktsmessig å legge seg noe over disse tersklene i eierskapslovgivningen, fordi vi ønsker å gi selskapene en mulighet til å bruke aksjer som virkemiddel i strategiske handler og utvikling av selskaper. Så det er ikke vårt mål at en skal eie 49 pst. av en bank eller av Hydro, men vi ønsker å gi den fullmakten. Så får det være opp til regjeringen å vurdere om en ønsker å bruke den fullmakten fullt ut.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Pål Farstad (V) [12:48:26]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren og komiteen for godt samarbeid, et samarbeid som vil gi oss en ansvarlig og balansert eierskapspolitikk. Det har vært gode prosesser med regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti, og på enkelte områder har vi funnet gode løsninger med øvrige deler av komiteen.

I Venstre er vi fornøyd med at vi nå får en ansvarlig og balansert eierskapspolitikk. Vi savner imidlertid en ambisjon fra regjeringen om å gjøre eierskapspolitikken enda grønnere. For Venstre har det vært viktig å fastslå at FNs 2-gradersmål skal ligge til grunn for statens utøvelse av det statlige eierskapet og eierskapsstrategiene til selskapene der staten er en betydelig eier. Jeg er glad for at dette også gjelder for Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, men registrerer at regjeringen og Arbeiderpartiet så langt ikke har villet være med på dette. På de øvrige vesentlige punktene har vi fått – meget langt på vei, i hvert fall – gehør for vårt syn.

Venstre er tilfreds med at det ikke blir tale om verken helt eller delvis salg av Flytoget før regjeringen kommer med den ventede reformen for jernbanesektoren. Et eventuelt nedsalg må ses i sammenheng med denne. Vi har hele tiden vært opptatt av at det er økt satsing på jernbane som bærer med seg den mest bærekraftige løsningen for framtidens utfordringer innenfor infrastruktur og klima. Det var inngangen til Venstre da vi startet prosessen med eierskapsmeldingen sist høst, og det har også blitt resultatet vi nå har på bordet.

Kongsberg Gruppen og Kongsberg-miljøets kompetanse- og teknologiutvikling er av stor betydning for hele landet. Derfor er det viktig at vi har tunga beint i munnen for å sikre at Kongsberg Gruppens viktige interesser blir ivaretatt på en måte som tjener både lokale og nasjonale interesser.

For Venstre er det viktig at komiteen nå ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en utredning eller en gjennomgang av hvilke reguleringer og virkemidler andre, sammenlignbare, land har tatt i bruk for å beskytte selskap av nasjonal og strategisk interesse, før en eventuell fullmakt kan gis til å redusere statens eierandel i Kongsberg Gruppen ASA. Vi er godt fornøyd med at det nå er flertall for dette.

Venstre mener det er fornuftig at det gis fullmakt til et statlig nedsalg i Telenor ned mot 34 pst. For at Telenor i framtiden skal kunne tiltrekke mer utenlandsk kapital til Norge, og for at Telenor skal kunne utvikle seg, mener Venstre at et redusert statlig eierskap kan være en del av løsningen. Samtidig er det en forutsetning at kritisk infrastruktur blir ivaretatt om staten velger å selge seg ned i Telenor. Det er avgjørende for oss at dette er på plass.

Når det gjelder Statskog, har Venstre under hele prosessen vært opptatt av å finne en balansert og framtidsrettet løsning. Derfor er Venstre godt fornøyd med at vi, ikke minst gjennom godt samarbeid med Kristelig Folkeparti, har fått gehør for våre synspunkt. Venstre er opptatt av at vi har og får private skogeiere som kan gjøre butikk av skogen, samtidig som allmennheten – vi som ferdes i skog og mark, og som vil fiske eller jakte – ikke blir avskåret fra det ved eventuelle salg. Venstre ser fram til at regjeringen kommer tilbake med en sak til Stortinget om Statskogs rolle framover etter at det igangsatte utredningsarbeidet om Statskog er ferdig.Venstres posisjon vil være klar. Stortinget må sikre folk samme retten til å ferdes i skog og mark og ha virkemidler som bidrar til forutsigbarhet og tilgjengelighet når det gjelder fiske- og jaktrettigheter.

Venstre vil fortsatt arbeide aktivt på Stortinget for at klimaendringer og nasjonale og internasjonale klimatiltak blir tenkt på samtidig med styringen av selskap der staten er eier eller har medeierskap. Derfor er Venstre opptatt av at Statoil ASA som et ledende energiselskap også skal ha virksomhet innenfor fornybar energi. I Venstre ser vi derfor positivt på at Statoil nå utvikler seg videre på dette området. I Venstre mener vi at statlig eierskap er et virkemiddel som skal brukes i klima- og miljøpolitikken.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lasse Juliussen (A) [12:53:25]: Som representanten Farstad var inne på, er det statlige eierskapet et virkemiddel som kan bidra til å løse mange utfordringer, og det er bred enighet om at norsk statlig eierskap skal bidra til utvikling av et konkurransedyktig næringsliv, innovasjon og framtidas arbeidsplasser, og ikke minst gjelder det eierskapet i Innovasjon Norge og Siva, og ikke helt uten relevans for denne eierskapsmeldingen er det at regjeringen har initiert flere prosesser knyttet til både eierskap og struktur i Innovasjon Norge. I den sammenheng er det bekymringsfullt at regjeringen, og flertallspartiene i sine merknader til denne meldingen, toner ned Innovasjon Norges og Sivas rolle i å bidra til næringsutvikling og innovasjon over hele landet.

Da er spørsmålet: Ville det ikke vært naturlig i en melding om statlig eierskap, og ikke minst i forbindelse med innovasjonsselskapene våre, nettopp å slå fast, som Stortinget gjorde i forrige eierskapsmelding, at vårt eierskap skal bidra positivt til utvikling av både små, mellomstore og større bedrifter over hele landet?

Pål Farstad (V) [12:54:29]: Takk for spørsmålet. Venstre er særs opptatt av Innovasjon Norge og Innovasjon Norges arbeid, spesielt ute i distriktene. Vi har med interesse fulgt den prosessen som skjer nå i Innovasjon Norge, og venter i spenning på hva som kommer ut av den gjennomgangen av Innovasjon Norge som nå er på gang. Venstre har klare oppfatninger av hva vi vil med Innovasjon Norge, og synes ikke det er hovedsaken i den meldingen som vi nå diskuterer, men vi vil komme tilbake til Innovasjon Norge på egnet måte når saken foreligger her i Stortinget. Men jeg kan love representanten Juliussen og alle andre at Innovasjon Norge er en aktør som Venstre er særdeles opptatt av skal fungere godt i hele landet.

Geir Pollestad (Sp) [12:55:35]: Jeg må rose Venstre på samme måten som Kristelig Folkeparti, ikke fordi de har gjort en perfekt jobb, men fordi de har dratt dette i rett retning. Jeg gleder meg også over at en noen steder har klart å danne et flertall, bestående av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det gjelder bl.a. i en merknad der en mener at Nærings- og fiskeridepartementet må gjennomføre en kartlegging av hvordan staten håndterer den klimarelaterte risikoen knyttet til eierskap.

Så registrerer jeg at Venstre ikke er med på forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og mitt spørsmål er da: Har representanten Farstad en klar forventning om at statsråden følger opp denne flertallsmerknaden, selv om Venstre altså ikke er med på forslaget?

Pål Farstad (V) [12:56:28]: Jeg forventer at flertallsmerknader blir fulgt opp av statsråden. Vi har jo elementer i merknaden fra komiteen om klima og miljø som Venstre definitivt er med på, og hvor vi kanskje også har vært førende. I klima- og miljøspørsmål håper jeg at man vil ta de grep som er nødvendig for å komme et steg videre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:57:13]: Eg legg merke til i innstillinga at Arbeidarpartiet og Senterpartiet foreslår ein rekrutteringsstrategi for kvinner i dei statleg eigde selskapa, og Venstre og Kristeleg Folkeparti går imot det. Kvifor?

Pål Farstad (V) [12:57:32]: Det er riktig, som representanten Knag Fylkesnes observerer her, at vi legger til grunn at det er en del av det som skal gjøres av regjeringen i det videre arbeidet med eierskapsmeldingen, uavhengig av om vi er med på merknaden eller ikke.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:58:16]: Alle i denne salen er einige om at staten skal eige, og alle er også einige om at staten ikkje skal eige alt. Vi er alle for ein blandingsøkonomi, men der stoppar også einigheita. Den store forskjellen er blandingsforholdet.

Noreg er, med store eksportinntekter og overskot, spesielt sidan tidleg på 1990-talet, dømt til å eige noko. All reduksjon av statleg eigarskap innanfor Noreg fører til ein tilsvarande auke av norsk statleg eigarskap i utlandet. Det er som eit bankebrett. Så når regjeringa argumenterer med at staten eig for mykje, gjer ikkje statleg nedsal i Noreg noko med det. Spørsmålet må derfor vere mykje meir prinsipielt: Kva skal staten Noreg eige? For SV er svaret enkelt: infrastruktur, naturressursar og miljø. Lat oss ta infrastruktureksemplet først: Noreg ville aldri hatt det godt utbygde tele- og mobilnettet vi har i dag, utan at staten hadde ei sterk styring over Televerket og seinare Telenor.

Eg har reist med hurtigbåt frå Træna til Bodø med NetCom-dekning, utan å kunne laste inn Avisa Nordland si heimeside før eg kom til Gildeskål kommune. Det er ein distanse som svarar til ca. avstanden mellom Stavanger og Sogndal. Kjem ein til dei store byane, er dekninga med NetCom derimot fantastisk, med 4G og greier. Sånn prioriterer marknaden tettbygde strøk først – spreiddbygde strøk veldig halvhjarta.

SSB viste nyleg at utbreiinga av gode nett og breiband har hatt ein positiv effekt på økonomisk vekst og produktivitet. God breibandutbygging i geografiske område der det står dårleg til økonomisk eller i grisgrendte strøk viser seg å ha utjamnande effektar samanlikna med område med veletablert breibandinfrastruktur. Mobilt breiband er eit viktig alternativ til fast breiband. I eit sånt perspektiv burde det seie seg sjølv at staten ikkje bør selje seg ned i eit så viktig selskap som Telenor. Vi bør kjøpe oss opp og bruke selskapet enda meir aktivt i spreiddbygde delar av landet, kor dei store verdiane ligg langt utanfor dei store byane.

Dei som meiner at staten bør selje seg ned i Telenor, går inn for dårlegare nettdekning i store delar av landet, som vil føre til lågare verdiskaping og generelt stor irritasjon. Kvifor skal ein gjere dette? Er det for å kjøpe aksjar i gullgruveselskapet Goldcorp i Guatemala og Colombia?

Flytoget: Det verste med høgresidas ønske om sal av Flytoget er ikkje at staten mister ei god inntektskjelde. Det verste er at det vil øydeleggje kollektivsuksessen til Gardermoen, fordi prisane vil gå opp, noko som fører til at talet på reisande går ned. Gardermoen er den flyplassen i Europa med høgast kollektivdel. I overkant av 67 pst. reiser kollektivt til og frå flyplassen – 47 pst. med tog og 21 pst. med buss. Den raud-grøne regjeringa hadde ambisjonar om å auke den delen ytterligare, til 75 pst. Dagens Flytoget AS blir altså målt på både lønsemd og kollektivdel. I Høgre & co. si verd er dette viktige samfunnsoppdraget borte. Folket ville fått høgare prisar, og kollektivdelen ville gått ned. Kvifor? For å kjøpe eigedomar i London?

Det same resonnementet har SV når det gjeld naturressursar: Statsskog og Cermaq står på spel. Noreg har særleg fire store naturressursar: olje, vasskraft, fisk og skog. Mens det er udiskutabelt at staten skal ha ein sterk eigarskap i olje og vasskraft, er det ikkje den same argumentasjonen for fisk og skog. Samtidig representerer fisk og skog store, fornybare naturressursar som Noreg har enorme moglegheiter til å utnytte industrielt. All erfaring viser at dei landa som evnar å skape industri av sine naturressursar, har den mest berekraftige økonomien. Eg er villig til å vedde ei god flaske whisky på at utanlandske selskap og investorar som har godt utbygde verdikjeder utanfor landet, kjem til å satse industrielt i Noreg.

Ved å selje seg ut av desse selskapa sementerer høgresida Noreg som ein råvareleverandør. Kvifor? For å eige ein liten bit av Google?

Den største utfordringa vi som samfunn står ovanfor no, er dei menneskeskapte klimaendringane. Eg registrerer at Venstre, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet har skjønt at ein også skal bruke statleg eigarskap som eit verkemiddel i klima- og miljøpolitikken. Eg forstår ikkje kvifor Arbeidarpartiet ikkje er med på den merknaden.

Eg registrerer også at Senterpartiet og Arbeidarpartiet fremjar forslag om kjønnsutjamning, og eg er overraska over at Venstre og Kristeleg Folkeparti er imot det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingunn Foss (H) [13:03:36]: Flertallet i næringskomiteen vil holde fast på hovedprinsippene i statens holdning til lederlønn i selskaper der staten er eier. Fastsettelse av godtgjørelse for ledende ansatte skal være styrets ansvar, og lederlønninger skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Lederlønningene er en balansegang mellom å være konkurransedyktig og å finne et nivå der rett kompetanse og erfaring kan rekrutteres til selskapene.

Forslagene fra SV vil gripe langt inn i styrenes ansvarsområde, og spørsmålet til SV er om de vil fravike de statlige styringsprinsippene i eierskapspolitikken.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:04:11]: Leiarløningane i statlege selskap har lege i front også i forhold til det private. Det har vore ein lønnsgalopp – no heldt eg på å seie noko som ikkje er særleg parlamentarisk – som ikkje liknar noko.

Staten har eit heilt spesielt moralsk ansvar for å sørgje for at leiarløningar er på eit nivå som moralsk svarer til det som er folkets oppfatning av kva som er riktig. Det er så spennande å vere leiar i så spennande bedrifter som Telenor, Statoil, Flytoget osv. at eg trur ingenting på at det som avgjer, er 2-3 mill. kr meir eller mindre. Det er ikkje det som avgjer om kompetansen blir påverka eller ikkje. Det å ha eit statleg eigarskap forpliktar på langt større område enn berre å følgje kva som går føre seg i marknaden. Det er ikkje sånn at vi kan konkurrere med Google når det gjeld løn, men vi kan konkurrere når det gjeld interessante oppdrag for folk som har lyst til å ta artige jobbar.

Ingunn Foss (H) [13:05:19]: Betyr det at SV vil fravike styringsprinsippene i eierskapspolitikken?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:05:21]: Vi har ein annan type tilnærming til eigarskapsmeldinga, som kanskje representanten har fått med seg. Og dersom representanten også les programmet vårt, vil ho sjå at vi har eit heilt anna forhold til eigarskap. Vi meiner jo at staten Noreg eig for lite. Tenk kva for rolle vi kunne hatt dersom vi verkeleg hadde satsa på Kongsberg Gruppen, satsa på Telenor, brukt det til å gjere Noreg verdsleiande innanfor rom- og mobilteknologi – det som verkeleg er dei store moglegheitene i framtida. Tenk, dersom vi hadde brukt Cermaq og Statskog som store industrielle aktørar til verkeleg å utvikle bioøkonomien i Noreg. Det blir skusla bort i ei sky av næringsnøytralitet og «hands off» frå statleg styring. Det fattar ikkje SV – det er vi sterkt imot.

Gunnar Gundersen (H) [13:06:25]: Representanten Knag Fylkesnes sa at lønnsutviklingen ikke lignet noe. Jeg minner om hvem som har sittet i regjering i åtte år. Det er ganske viktig å ha med seg. Det var altså under SVs styre.

Men jeg synes vi må få klarhet i dette. En annen type regulering av det statlige eierskapet, sier SV. Betyr det at SV går bort fra de ti styringsprinsippene som staten styrer etter? Det er ganske viktig å få avklart. Knag Fylkesnes kan sette seg inn i den praktiske situasjonen: Et styremedlem er personlig ansvarlig for å forvalte selskapet på best mulig måte. Skal da staten pålegge styremedlemmene å ikke ansette dem de mener er best, og forholde seg til det som er SVs forslag, at ingen skal tjene mer enn statsministeren? Dette er ganske viktig, det går på det helt prinsipielle grunnlaget for statlig eierskap.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:07:28]: Det er fleire ting her som eg reagerer på. Det eine er at eg trur ikkje eg har opplevd eit einaste innlegg frå representanten Gundersen der åtte år i regjering ikkje har vore nemnt. No er vi komne eitt og eit halvt år – kanskje enda litt meir – inn i eit blå-blått styre, så eg ser jo for meg at representanten Gundersen snart begynner å snakke om noko anna – begynner å sjå framover.

Når det gjeld prinsippa – det er løn vi snakkar om, det er den styringsretten som styreromma har, det er den som vi ønskjer å påverke. Resten – korleis det andre går føre seg – får vi komme tilbake til. Men det er denne eine tingen vi meiner. Det er folk som tener uendeleg mykje meir enn statsministeren, som det sikkert er einighet om her i salen må ha den mest interessante jobben i dette landet. Dersom representanten meiner at vi slit med å få kompetente folk til den typen stillingar fordi dei ikkje tener vesentleg meir, då lurer eg på kva representanten tenkjer på. Men eg trur at dersom staten Noreg set klare grenser for kor mykje ein kan tene, og det orienterer seg mot løna i regjering, kjem vi ikkje til å tape kompetanse på det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Monica Mæland [13:08:48]: Mangfoldige, velutviklede og kompetente eiermiljøer er en forutsetning for samfunnets konkurransekraft og verdiskaping. Et godt eierskap – privat og offentlig – skaper trygge arbeidsplasser og finansierer våre viktige velferdsordninger.

De aller fleste selskaper i Norge er privateide, og privat eierskap er hovedregelen i norsk næringsliv. Noen grunnleggende forhold gjør privat eierskap godt egnet til å bidra til verdiskaping og til å styrke norsk konkurransekraft. Privat eierskap av norske bedrifter er viktig, og det er bra. Vi vet at privat initiativ og privat investeringsvilje er en drivkraft for utviklingen i økonomien. Og derfor mener vi at det å redusere statens eierskap vil føre til økt mangfold ved at innflytelse i næringslivet fordeles på flere aktører.

Samtidig er det gode grunner til at staten skal være hel- eller deleier i et utvalg selskaper. Begrunnelsen varierer fra selskap til selskap og tar utgangspunkt i at statlig eierskap gir langsiktighet og stabilitet og bidrar til at samfunnsmessige hensyn ivaretas.

I eierskapsmeldingen begrunner vi det statlige eierskapet. Vi forklarer hvorfor og hva staten bør eie, hvor mye staten bør eie, og hvordan vi skal forvalte eierskapet.

Regjeringens eierskapsmelding videreutvikler den statlige eierskapspolitikken. Vi forsterker forventningene staten har på samfunnsansvarsområdet generelt, og forventninger til klima og miljø og arbeidet mot korrupsjon og for åpenhet spesielt.

Vi tar samtidig vare på bærebjelkene i eierskapspolitikken, som har ligget fast gjennom mange år:

• Det handler om at det statlige eierskapet skal utøves profesjonelt og forutsigbart.

• Det handler om en klar rolledeling mellom staten som eier og styrene.

• Det handler om at staten ikke er representert direkte i styrene og tar del i de forretningsmessige beslutningene.

• Det handler om at eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamling.

• Og det handler om at selskaper med statlig eierandel må kunne konkurrere på samme vilkår som andre selskaper.

Det er gledelig at en samlet næringskomité stiller seg bak disse grunnleggende rammene. Det gir forutsigbarhet og legitimitet til det statlige eierskapet.

Så registrerer jeg at enkelte medlemmer har fremmet forslag som kan utfordre disse rammene, og som kan gå på bekostning av den etablerte ansvarsdelingen vi har, mellom styre og eier.

Statens hovedoppgave overfor næringslivet er å legge til rette for all verdiskaping, offentlig og privat, gjennom gode rammebetingelser.

Når staten har rollen som både eier og regulator, gir det staten stor makt – og det krever at man er svært tydelig i utøvelsen av sine ulike roller. Staten bør derfor ikke eie i selskaper, med mindre det er veldig gode grunner for det.

Det er få land i verden som har et større statlig eierskap enn Norge. Regjeringen ønsker maktspredning og økt eiermangfold. Med bakgrunn i dette ønsker regjeringen å redusere statens direkte eierskap over tid. Vi mener staten ikke bør ha som langsiktig mål å eie i selskaper hvor målet med eierskapet kun er å maksimere verdien av statens investeringer. Derfor ber vi om fullmakt til å kunne redusere statens eierskap i selskaper som er plassert i kategori 1.

Vi ønsker i tillegg fleksibilitet til å kunne redusere statens eierskap ned mot 34 pst. i to av selskapene i kategori 2.

Jeg er veldig fornøyd med at flertallet i næringskomiteen støtter denne tilnærmingen, og at de har sluttet seg til nesten alle fullmakter regjeringen har bedt om.

For to av selskapene ønsker Stortinget å utsette vurderingen av fullmakter fram til viktige avklaringer er gjort. Det har jeg forståelse for, og det er noe regjeringen uansett ville ha avklart før eventuelle reduksjoner i statens eierskap hadde blitt gjennomført. Det arbeidet er allerede igangsatt.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [13:13:26]: I Klassekampen 1. februar 2014 sa næringsminister Monica Mæland at alt i prinsippet kan selges. I stortingsmeldingen sto det at regjeringen ber om fullmakt til nedsalg av 34 pst. av Kongsberg Gruppen, men i innstillingen står det at den fullmakten blir satt på vent fordi det har kommet fram informasjon gjennom høringen som gjør at det er viktig å ta en pust i bakken og finne ut hvordan man forholder seg til dette. I Arbeiderpartiet har vi et forslag, forslag nr. 9:

«Stortinget ber regjeringen vurdere andre lands reguleringer og lovgivning for å sikre kontroll med eierskapet i selskaper av særlig betydning, og fremme sak om dette for Stortinget.»

Hvorfor er ikke regjeringen med på den merknaden hvis man har snudd i denne saken og begynt å finne ut at følelser kanskje ikke er det viktigste, slik man viste i februar, men at fakta som har kommet fram underveis, er viktigere?

Statsråd Monica Mæland [13:14:23]: Jeg tør vel tippe, uten at det kanskje er lov i Stortinget, at det sitatet er tatt ut av sin sammenheng. Jeg har aldri ment og regjeringen har aldri ment at alt skal selges, det er derfor vi har framlagt en eierskapsmelding, som definerer hva vi skal eie.

Så er det slik at en fullmakt til å gjøre en vurdering er en fullmakt til å avklare alle sider av en sak. Dette er en velkjent arbeidsmåte. Derfor brukte vi fra vi fikk fullmakt til å selge Entra, faktisk trekvart år på å gjøre en vurdering av hvordan det skulle gjøres. Vi brukte ett år på å vurdere Mesta før vi konkluderte med at vi ikke skulle selge.

Nå er det slik at sikkerhet og beredskap er noe regjeringen har på sin toppliste over prioriterte saker. Det er ikke slik – det var ikke slik under de rød-grønne, det er ikke slik nå – at vi utøver denne type politikk gjennom vårt eierskap. Det gjør vi gjennom vår myndighetsutøvelse, altså andre lover og regler. Men alt dette ville vært vurdert – og blir vurdert – i forbindelse med det forslaget som nå får et flertall i Stortinget.

Ingrid Heggø (A) [13:15:45]: Maktspreiing og eigarmangfald ved nedsal betyr vel truleg at ein slepp mange nye, private aktørar til. Det er litt usikkert etter å ha høyrt replikkordskiftet her i stad, om regjeringa meiner at Telenor treng nye industrielle partnarar, men kvifor ein går bort frå ein langsiktig og tolmodig eigar som staten er, er uforståeleg for folk flest, og derav òg mange reaksjonar. Kva for industrielle fordelar vil det gje Telenor å få inn mange nye småaksjonærar, eventuelt utanlandske fond, i staden for staten? Det er spørsmål nr. 1. Spørsmål nr. 2 er: Korleis vil regjeringa sikra at dei nye eigarane er langsiktige?

Statsråd Monica Mæland [13:16:41]: Det er litt pussig at dette spørsmålet kommer opp, i og med at Arbeiderpartiets leder i Dagens Næringsliv 25. januar argumenterte for at industrielle eiere kunne være aktuelt i nettopp Telenor og Kongsberg Gruppen, selv om Arbeiderpartiet altså ikke i dag går inn for å gi en fullmakt. Så det antar jeg er noe Arbeiderpartiet også har vurdert kan være hensiktsmessig. Det vi har redegjort for, er at staten skal være en langsiktig eier i Telenor. Vi skal eie med 34 pst., fordi det er det vi trenger for å opprettholde hovedkontorfunksjonen og det viktige teknologimiljøet. Dette har vi redegjort for i denne eierskapsmeldingen. Det handler om at Telenor i en gitt situasjon skulle kunne redusere det statlige eierskapet for å få på plass andre eiere, som kan være viktig for Telenor i et marked som er i ganske stor endring. Hvilke situasjoner som skulle oppstå, skal ikke jeg spekulere på, men dette er altså en mulighet vi kan se komme, og hvor det kunne være en aktuell problemstilling.

Geir Pollestad (Sp) [13:17:50]: Det er betenkelig at det er det enkelte selskap som må komme til Stortinget og fortelle at regjeringens politikk har store sikkerhetspolitiske utfordringer, slik som det skjedde med Kongsberg Gruppen. I spørretimen 12. november utfordret jeg statsministeren på dette. Hun så ingen problemer med å selge Kongsberg Gruppen ut med det regelverket som var. Så har heldigvis også regjeringen snudd.

Mitt spørsmål er: Har en kommet i gang med arbeidet med dette regelverket som en ønsker? Og med tanke på at dette vil berøre rettighetene til dagens private aksjeeiere i Kongsberg Gruppen, svært kompliserte ting både mot Grunnloven og EØS-retten, tror statsråden at et sånt regelverk kunne være på plass før valget i 2017?

Statsråd Monica Mæland [13:18:48]: For det første må jeg nok skuffe representanten: Regjeringen har ikke snudd. Vi står fast ved at det for Kongsberg Gruppen er viktig med statlig eierskap, men at 34 pst. er tilstrekkelig.

For det andre: Det har verken under den forrige regjeringen eller denne vært slik at vi utøver beredskaps- og sikkerhetspolitikk gjennom vår eierskapsutøvelse. Det gjør vi gjennom myndighetslovgivning, og det er det vi har sagt til Stortinget at vi skal avklare.

For det tredje: Dette bør være en kjent arbeidsmåte. En fullmakt betyr fullmakt til å gå i gang med å gjøre et arbeid og vurdere alle sider av en sak, på samme måte som vi vil måtte vurdere Senterpartiets forslag om å kjøpe seg opp i DNB. Det utfordrer eksisterende lovgivning, men dette er noe som vil bli avklart i det arbeidet.

Geir Pollestad (Sp) [13:19:42]: Jeg stusser litt når en står så hardnakket fast på at et nedsalg til 34 pst. er rett nå, før en har et regelverk på plass. Det vil i så fall bety at en ikke-alliert – det kan være mange som en ikke ønsker skal eie Kongsberg Gruppen – kan kjøpe seg opp i selskapet. Dette er ikke nevnt med ett eneste ord i eierskapsmeldingen. Da er mitt spørsmål: Er statsråden glad for det ansvaret som Stortinget har tatt, eller skulle hun ønsket at den fullmakten ble gitt?

Statsråd Monica Mæland [13:20:20]: :Jeg må bare oppklare: Det vi står fast ved, er at vi ønsket å få en fullmakt, en fullmakt til å gjøre et arbeid med å utrede alle sider av en sak, slik vi har gjort med Mesta, hvor vi brukte ett år, Entra, hvor vi brukte tre kvart år. Dette arbeidet gjøres ikke i forkant av en fullmakt, men i etterkant. Dette er en kjent arbeidsmåte, og det er det jeg står fast på at regjeringen gjør, og det arbeidet er allerede igangsatt.

Pål Farstad (V) [13:20:57]: Som jeg var inne på i hovedinnlegget, savner Venstre en ambisjon fra regjeringen om å gjøre eierskapspolitikken grønnere. For Venstre har det vært viktig å fastslå at 2-gradersmålet skal ligge til grunn for statens utøvelse av det statlige eierskapet og strategiene til selskap der staten er en betydelig eier.

Mitt spørsmål til næringsministeren er: Hvordan vil næringsministeren jobbe for at 2-gradersmålet blir nådd gjennom eierskapspolitikken?

Statsråd Monica Mæland [13:21:33]: På klima- og miljøområdet har denne regjeringen styrket sine forventninger til selskapene sammenliknet med det den forrige eierskapsmeldingen gjorde. Det er nettopp fordi vi ser at også gjennom vårt eierskap må vi følge opp selskapene, slik at vi greier å nå de målene og de behovene vi har for det grønne skiftet.

Så har regjeringen vært tydelig på at vi står fast ved ansvarsfordelingen for dette arbeidet. Arbeidet må gjøres av selskapene som er veldig forskjellige, av styrene i selskapene som må legge en strategi, både på dette området og på likestillingsområdet. Det er bakgrunnen for at vi har henvist til at det er styrene som må gjøre dette arbeidet, og så skal vi i vår eierdialog følge opp dette arbeidet og selvsagt forholde oss til de vedtak som Stortinget treffer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:22:35]: I samandraget av denne meldinga står det noko som eg har vore inne på tidlegare, og som eg er veldig overraska over, at den industrielle kompetansen i staten, nærmare bestemt i ministerens eige departement, er for dårleg. Det er eitt av fleire argument for at ein skal selje seg ned, men det blir sett fram som eit viktig argument for at ein skal selje seg ned i desse selskapa og bli ein meir passiv eigar, med passivt fleirtal og nedsal. Då blir det openberre spørsmålet ein må stille seg: Kvifor har ein ikkje bygd opp den kompetansen, sikra seg betre kompetanse på den eine sida? Og sjølvsagt: Med kva kompetanse har ein då vurdert desse selskapa inn i kategori 1, når ein ikkje har den kompetansen i eigne rekkjer?

Statsråd Monica Mæland [13:23:28]: Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelsen «for dårleg». Det uttrykket tror jeg ikke vi har brukt. Men det er ikke utenkelig at private eiere som har en helt annen aktivitet i markedet og i styrene, har en annen kompetanse. De sitter i styrene. De kjenner markedene. De tar del i beslutningene. Det gjør ikke staten. Det har vi faktisk ikke gjort siden Kings Bay, og vi har utviklet prinsipper for hvordan staten skal opptre. Vi sitter ikke i styrene. Vi tar ikke del i beslutningene; det er det styrene som gjør. Men vi peker ut styremedlemmer som har kompetanse, og det arbeidet er vi gode på, og vi skal hele tiden forbedre det.

Så er ikke det begrunnelsen for at staten skal eie eller ikke. Begrunnelsen for dette har jeg redegjort for veldig mange ganger nå. Det handler om maktspredning. Det handler om mangfold. Det handler om at vi har et veldig stort statlig eierskap i Norge, og jeg mener at det er riktig å få inn flere eiere i næringslivet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:24:43]: Statskog SF eier om lag en femtedel av landarealet i Norge, men bare en mindre del av dette er skogareal. Trekker vi fra de arealene som er statsallmenning og områder som er vernet, eller i verneprosesser, utgjør dette ca. 2,4 mill. dekar produktivt skogareal. Dette utgjør mindre enn 1 pst. av Norges totalareal. Det er dessuten ikke tatt noen avgjørelser på hva regjeringen skal legge fram for Stortinget i denne saken. Det er altså ikke snakk om salg av Norge! Regjeringen har heller ikke i eierskapsmeldingen bedt Stortinget om fullmakter til å selge skog. De fullmaktene som vi bruker nå for utsalg av Statskogs skogeiendommer, ble foreslått under den rød-grønne regjeringen – og vedtatt.

Hensynene til allmennhetens tilgang til jakt og fiske blir også belyst i utredningene som nå gjennomføres. Etter at foretaket kjøpte 1,1 mill. dekar skog av Orkla ASA i 2010, har Statskog både effektivisert driften og iverksatt et salg av spredte skogeiendommer. Dette vil innebære salg av ca. 600 000 dekar skog. Det er Statskog SF som selv – etter oppdrag fra den rød-grønne regjeringen – har vurdert hvilke eiendommer som er aktuelle for salg for å bedre arronderingen av sine eiendommer og dermed oppnå mer rasjonell drift.

I tillegg er arronderingssalget viktig for å styrke norsk privat og lokalt eierskap til norske ressurser samt å bedre ressursutnyttelsen av skogeiendommer i landet. Så langt har Statskog solgt 148 eiendommer. 69 pst. av disse er solgt til lokale kjøpere i samme kommune, 13 pst. er kjøpt av Miljødirektoratet for bruk i verneprosesser, 10 pst. er kjøpt av kommuner, og 8 pst. er kjøpt av andre. Dette viser at arronderingssalget så langt har styrket lokalt eierskap. At Arbeiderpartiet nå mener at arronderingssalget bør anses som fullført, etter at halvparten av det som ble planlagt solgt under forrige regjering, fortsatt gjenstår, synes jeg framstår som noe underlig.

I foretaksmøte med selskapet har jeg bedt Statskog utrede ulike modeller for privatisering. Statskog skal legge fram sin utredning 1. mars.

Jeg mener det er nødvendig med en grundig utredning om hvilke modeller for privatisering og organisering av skogvirksomheten som samlet sett kan gi bedre utnyttelse av summen av statlig og privat skog. Ifølge Norsk institutt for skog og landskap er det bærekraftig grunnlag for å øke uttaket av tømmer fra de norske skogene til minst 15 mill. m³ årlig. Dette tilsvarer en økning på 35 pst. sammenlignet med perioden 2008–2012. Rapporten fra Skog22 indikerer at skog- og trenæringene kan ha et økonomisk omsetningspotensial på minst 180 mrd. kr per år, en firedobling fra nivået i 2012.

Det må investeringer til for at skogsektoren skal opprettholde og helst styrke sin konkurranseevne. Kan det være andre måter å organisere det statlige skogeierskapet på som kan løse ut investeringsvilje og større verdiskaping i skogsektoren i Norge? Jeg kan vanskelig se at det er feil å se på mulighetene for å styrke skogsektoren i Norge.

Statskogs utredninger skal også kartlegge og belyse i hvilken grad allmennhetens tilgang til jakt og vilkår for jakt, fiske, friluftsliv og andre brukerinteresser kan bli påvirket som følge av en privatisering av skogvirksomheten, og på hvilken måte en kan sikre at tilgangen ikke blir dårligere.

Jeg vil bruke noe tid på å vurdere utredningen når den foreligger, og ta stilling til aktuelle tiltak. Større endringer i Statskog SFs virksomhet og rammevilkår vil bli forelagt Stortinget på egnet måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [13:29:27]: Jeg merket meg i replikkordskiftet mellom representantene Geir Pollestad og Gunnar Gundersen at Gundersen ikke svarte på spørsmålet om regjeringen vil selge ut skogen i Statskog. Da Stortinget senest behandlet Dokument 8:119 for 2010–2011, om Statskog, skrev Høyre og Fremskrittspartiet i merknaden i innstillingen følgende:

«Disse medlemmer viser til at det ikke er en statlig oppgave å eie skog (…).»

Stiller statsråden seg bak det Fremskrittspartiet og Høyre har sagt om at det ikke er en statlig oppgave å eie skog?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:30:09]: I motsetning til forrige gang da det ble solgt skog, da det verken ble laget noen utredning eller forelagt Stortinget hvilket omfang man skulle selge ut i, ønsker denne regjeringen å gjøre en grundig jobb ved både å utrede hvordan en eventuelt kan gjøre dette, og så komme til Stortinget for å be om en fullmakt i tråd med det vi måtte bestemme oss for.

Vi mener det er viktig å få mer ut av norske skoger – at vi greier å utnytte det potensialet som er i skogen – og det er forunderlig at Arbeiderpartiet, som tydeligvis skal satse på skogpolitikk, helt ser vekk ifra at så å si alle framtredende personer i skognæringen ser behovet for at vi er nødt til å gjøre noe for å greie å utnytte skogen på en bedre måte enn i dag. Så langt har det ikke kommet ett alternativt forslag fra Arbeiderpartiet om hvordan dette kan gjøres. Jeg ser fram til at en kommer med forslag og ikke bare kritikk av det regjeringen nå har satt i gang, som er en utredning og ingenting annet.

Odd Omland (A) [13:31:17]: Retorikken her har jo vært at det regjeringen mener i sin framleggelse når det gjelder Statskog, er det samme som det de rød-grønne gjorde. Jeg vil minne om at de rød-grønne i sine merknader i Innst. 153 S for 2010–2011 skrev at «flertallet er fornøyd med at det er lagt opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger». Nå sier regjeringen at deres mål er å selge 1,1 millioner dekar av Statskog. Mener statsråden at dette ikke er noe mer enn å selge spredte skogteiger?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:32:05]: Så langt har ikke denne regjeringen foreslått noe som helst for Stortinget, vi har bare pekt på at vi har satt i gang en utredning som Statskog nå er i ferd med å gjennomføre. Ser vi på det som ble sagt i forbindelse med utsalget som den rød-grønne regjeringen tok initiativet til, sa daværende landbruks- og matminister Lars Peder Brekk at i tillegg til å effektivisere skogdriften i Statskog kan salget «styrke næringsgrunnlaget for private skogeiere, kommuner og allmenninger». Det vi sier i vår melding, er at regjeringen vil styrke det private skogbruket. Det er altså med andre ord i tråd med det som var formålet for den forrige regjeringen – å styrke det private skogbruket. Så skal vi komme tilbake med et forslag til hvordan det konkret kan gjøres, når vi har en utredning å ta tak i. Da skal vi begynne å diskutere det som er realitetene i denne saken.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:33:09]: Takk for at statsråden kom til denne debatten, det tror jeg var lurt.

Alle stiller seg bak arronderingssalget av Statskog. Spørsmålet er hva vi skal gjøre med de siste 500 000 dekarene. Jeg har lyst til å utfordre statsråden: Hvem tror statsråden skal kjøpe de siste 500 000 dekarene når arronderingssalget av 600 000 dekar til lokale skogbønder og bønder er unnagjort?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:33:50]: Det vi vet, er at det er stor interesse for skog i Norge. Vi har jo utrolig mange små skogeiere, og en god del av dem kunne tenke seg å eie mer enn de gjør i dag. Det er litt for tidlig å si så mye om hvordan dette skal gjøres, nettopp fordi vi har satt i gang en utredning om hvordan man kan organisere det. Jeg vil avvente å komme med noen konklusjoner før utredningen foreligger, og jeg vil gå grundig inn i den. Jeg tror det kan komme mange spennende modeller der som det er all grunn til å se nærmere på hvis man har som formål å styrke skogbruket i Norge. Det oppfatter jeg at også Kristelig Folkeparti ønsker.

Geir Pollestad (Sp) [13:34:44]: Jeg er glad for at statsråden siterer tidligere landbruksminister Brekk, og i det sitatet får med hensynet til private grunneiere, som er det viktige oppi dette. Dessverre er det i det oppdraget som statsråden har gitt Statskog, hensynet til staten som er det førende. Det står at en skal legge vekt på å maksimere statens verdier i denne prosessen. Det står lite om hensynet til private grunneiere.

Kan statsråden si noe om bakgrunnen for at en så tydelig har pekt på at formålet med denne utredningen er å maksimere statens verdier, og hvorfor en i så liten grad har pekt på at Statskog skal komme opp med modeller som tjener det private, lokale eierskapet, som jo er det viktige når en først skal selge skog?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:35:43]: Jeg mener vi sier ganske tydelig i eierskapsmeldingen at hensynet er å styrke det private skogbruket. Men så mener jeg selvfølgelig også at vi har et ansvar for å ta vare på våre fellesskapsverdier. Det er slik at de verdiene som Statskog forvalter, tilhører oss alle sammen, og hvis vi på et tidspunkt velger å selge ut deler av det, er det klart at vi må få ut så mye verdi av det som mulig.

Jeg vil anta at også det arronderingssalget som den forrige regjeringen satte i gang, handlet om at Statskog skulle få så godt betalt for disse eiendommene som mulig. I tillegg er det vel slik at et profesjonelt selskap skal ha det for øye at en skal drive på en profesjonell måte, og at man ønsker å få så mye verdi ut av det som mulig. Det må gjelde for private selskap, og det må også gjelde for statlige selskap som et utgangspunkt.

Geir Pollestad (Sp) [13:36:46]: Jeg takker for svaret, men er litt undrende. Hvis Statskog gjør den vurderingen at hvis en selger en stor eiendom, så får en en viss mengde penger for den, mens hvis en splitter opp den samme eiendommen i tre, og tre lokale grunneiere får kjøpt den, vil en kanskje i sum få 10 pst. mindre for den totale eiendommen. Er ikke statsråden enig i at når en skal gjennomføre dette arronderingssalget, skal en også ha et øye for hvem en ønsker som kjøpere – og det blir jo viktigere når en kommer lenger ut i prosessen med arronderingssalget, altså nærmere toppen på den fullmakten som er der – eller er det bærende at det er maksimering av statens verdier som ligger til grunn, uansett?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:37:37]: Jeg mener helt åpenbart at det er viktig at vi får ut de verdiene som vi sitter på, på en best mulig måte. Og så ser jeg veldig fram til å få denne utredningen som skal peke på hvordan et eventuelt videre nedsalg – privatisering, omorganisering, det har et ganske vidt mandat – kan gjøres. Det som er målet, er at vi skal få mer ut av skogen. Vi har enorme ressurser som står der ute, og som vi ikke greier å utnytte godt nok i dag. Det tror jeg både representanten Pollestad og jeg er enige om. Når denne utredningen foreligger, og vi trekker våre konklusjoner, ser jeg veldig fram til at vi skal diskutere denne saken videre, for jeg tror at de fleste i Stortinget er enige om at målet er å få til en bedre forvaltning av norske skogressurser.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingrid Heggø (A) [13:38:43]: Arbeidarpartiet vil byggja landet, vi vil ikkje selja landet. Når vi seier nei til sal av Noreg, handlar det ikkje først og fremst om prosentdelar på Oslo Børs. Brorparten av selskapet som vert selt, er jo ikkje på børs. Minst like alvorleg er det at regjeringa også vil privatisera og selja felles evigvarande ressursar. Dei har starta ein privatiseringsprosess i Statskog som vanskeleggjer tilgangen til jakt, fiske og friluftsliv for folk, og det er skapt usikkerheit rundt fiskekvotane. Desse verdiane kjem til å verta viktige for landet vårt framover, og dei vil kunna verta meir verde i ei tid der naturressursane vert knappare. Dette ser utanlandske investorar, som ivrar etter å kjøpa seg opp.

For oss i Arbeidarpartiet er det avgjerande viktig at vi framleis eig viktige naturressursar i fellesskap, og at vi brukar det statlege eigarskapet til å sikra auka verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplassar. Problemet til regjeringa er at ein ikkje maktar å svara truverdig på kvifor det er rett å selja. Kva problem løyser desse sala? Kva gevinst får det norske folk ved eit sal? Generelle påstandar om at staten eig for mykje, og at makta skal spreiast, er det einaste ulne svaret som vi får. Vi har til gode å sjå noko fagleg belegg for påstandane om at det statlege nedsalet vil føra til meir maktspreiing i den norske kapitalmarknaden. Så langt har vi sett at japanske Mitsubishi har kjøpt Cermaq, og ein spekulerer på om kinesarane vil kjøpa Flytoget. Eg kan heller ikkje forstå at det er betre at lommebøkene til private nyt godt av at utbyte til selskapet går til dei, enn at desse midlane går til fellesskapet, oss alle. Eingongsmidlar frå eit sal vil ikkje gå til fleire lærarar, til meir helse eller til meir eldreomsorg.

I fleire merknader peikar fleirtalet i næringskomiteen, alle unnateke Høgre og Framstegspartiet, på ei rekkje styrkar ved det statlege eigarskapet, bl.a. knytte til langsiktigheit og stabilitet, at eigarskapet har betydning for å halda oppe, tiltrekkja seg og utvikla kunnskapsmiljø i Noreg, og at det statlege eigarskapet kan vera med og sikra kontroll over produksjon, varer og tenester av betydning for nasjonal tryggleik, leveringstryggleik eller for å vareta nasjonal suverenitet. Alle desse styrkane ved det statlege eigarskapet er fullstendig underkommunisert av Høgre og Framstegspartiet.

Historisk sett har det statlege eigarskapet betydd utruleg mykje for industriutviklinga i Noreg, og staten har vist at den er med på den utviklinga som faktisk skjer i samfunnet. Sånn er det også i dag, og sånn bør det vera i framtida. Arbeidarpartiet er skuffa over at vi verken fekk med regjeringspartia eller støttepartia på å framheva Norsk Hydro ASA si rolle som viktig bidragsytar til innanlands industri- og kompetanseutvikling, arbeidsplassar og forvaltning av dei store norske naturressursane. Dette ønskjer ikkje regjeringa lenger å definera som ein del av målet med staten sitt eigarskap, noko vi finn urovekkjande.

Det er store verdiar som Høgre og Framstegspartiet vil selja, verdiar som i dag gjev god avkastning til samfunnet kvart år. Det er ikkje berre dårleg politikk å selja, det er òg dårleg butikk, og vi treng avkastninga frå selskapet. Totalt fekk vi vel om lag 25 mrd. kr frå desse selskapa i fjor. Det er alvorleg mykje til skule, det er alvorleg mykje til eldreomsorg, og det er alvorleg mykje til helse som fell bort dersom ein skulle ha selt alt.

Fleire av dei store selskapa der staten er medeigar, skaper også grobotn for utvikling og innovasjon i nye selskap som spring ut av aktiviteten i industriklyngene. Dette gjev mange moglegheiter framover.

Det ideologiske utsalet, med argumentasjonen om at private er betre eigarar, står ikkje til truande. Grunngjevinga for denne politikken må ein nesten ha gått i studiesirkel hjå Unge Høgre eller FpU for å forstå.

Eg vil koma med ei lita oppmoding til Venstre og representanten Farstad, som frå talarstolen ber om eksakt det same som Arbeidarpartiet og Senterpartiet ber om i forslag nr. 9: Når dei er samde i det forslaget, må dei òg stemma for det.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:44:03]: Hva vi skal leve av i framtida, henger nøye sammen med hvordan vi forvalter verdiene våre i dag, og den betydelige eierporteføljen den norske stat besitter, både nasjonalt og internasjonalt. Hvilke prinsipper vi følger for dette eierskapet, hvilket formål vi legger til grunn for eierskap i forskjellige selskaper og i forskjellige sektorer, hvilken betydning det statlige eierskapet har for privat eierskap, hvilken betydning det statlige eierskapet har for konkurransekraften i norsk næringsliv – alt dette er spørsmål som berører det jeg innledet med: Hva og hvordan den norske stat eier, griper direkte inn i hva vi skal leve av nå, og hva vi skal leve av i framtida.

Meldingen vi debatterer i dag, er derfor ikke en melding om hva vi skal selge – som man kan få inntrykk av når man hører enkelte representanter på talerstolen her – men en melding om hva og hvordan vi skal eie.

Jeg støtter regjeringens syn, at privat eierskap bør være hovedregelen i norsk næringsliv, og jeg registrerer med tilfredshet at det står en samlet komité bak denne sentrale formuleringen.

Regjeringen Bondevik utformet i 2002 ti prinsipper for god eierstyring, som angir hvordan staten vil agere som eier, og hva staten vil forvente av selskapene. Disse prinsippene har skapt en forutsigbarhet i statens eierskapsutøvelse som er positivt tatt imot av aktørene i det norske kapitalmarkedet.

Statens prinsipper for god eierstyring har vært uendret siden 2002, altså gjennom fire forskjellige regjeringer. I tillegg deler vi selskapene i forretningsmessige selskaper med statlig eierandel, der statens hovedmål er å maksimere verdiene av statens investeringer, og statlige selskaper med sektorpolitiske mål, der et overordnet mål er at målsettingen oppnås på en ressurseffektiv måte.

Arbeiderpartiet endret ikke disse prinsippene i sin regjeringstid, heller ikke i sine merknader i dag. Men det er spesielt når man kan lese at Stoltenberg-regjeringen allikevel hadde noen ekstra prinsipper for statlig styring, noen man hadde ved siden av. Paradokset blir heller det at flere steder i Arbeiderpartiets merknader finner man at arbeiderpartirepresentantene ikke finner det nødvendig å styre etter disse prinsippene når man er i opposisjon. Det er dobbeltkommunikasjon fra Arbeiderpartiets side.

I slutten av forrige stortingsperiode skapte debatten om salg av Cermaq ganske høy temperatur i denne salen. Cermaq var av den rød-grønne regjeringen definert som et kategori 1-selskap, altså et selskap vi beholdt av forretningsmessige grunner og med forretningsmessige mål. Jeg skal ikke gå inn på debatten om hvorvidt Marine Harvest ville bli en god eier eller ikke, men et argument som den gang ble framført av Arbeiderpartiet og daværende næringsminister, Trond Giske, var følgende: Cermaq har en stor fôr- og forskningsdivisjon som heter EWOS. Den er det ønskelig å beholde i Norge. Forskning og kunnskap er viktig for sjømatklyngen.

Man hadde altså en industriell begrunnelse for å beholde EWOS. Giske antydet sågar i debatten at denne var så viktig at man antakelig burde ha karakterisert Cermaq som et selskap med sektorpolitiske mål.

For oss som var enig i Stoltenberg II- regjeringens egne prinsipper, at det å respektere skillene mellom statens rolle som politikkutformer, markedsregulator, myndighetsutøver og rollen staten har som eier, er viktig for å sikre legitimitet og for å skape tillit til staten som eier, var dette et ganske så overraskende standpunkt fra næringsministeren. Da Stoltenberg-regjeringen med samme næringsminister kort tid etter solgte EWOS, denne viktige kunnskapsdivisjonen, til to amerikanske investeringsfond, ble overraskelsen enda større. Man solgte altså uten noen industriell begrunnelse.

Arbeiderpartiet overrasker på nytt når de i merknadene om Cermaq ASA finner det opportunt å påpeke at Cermaq ASA er solgt til utlandet, uten at man utdyper hva man mener med det. Man har altså ingen mening med eierskap, man må legge på en merknad for å være uenig.

Cermaq ASA er altså solgt, med en fullmakt utstedt av Stoltenberg II, til en av de største japanske næringsmiddelkonsernene, noe som tilfører selskapet kapital og kompetanse, styrker muligheten for forskning og utvikling og sist, men ikke minst, letter selskapets markedsadgang til Japan, et av verdens desidert største og best betalende markeder.

Her er det altså slik at regjeringen og næringsminister Mæland har solgt med en industriell begrunnelse.

Vi har ryddet opp i den utfordrende posisjonen det blir når staten skal både vedta lover og eie, forvalte og kontrollere samme selskap. Her bør diskusjonen rundt havbruksnæringens bærekraft være kjent for alle medlemmene av næringskomiteen.

Avslutningsvis: Arbeiderpartiet viser i sine merknader til fulle at et prinsipp gjelder bare til Arbeiderpartiet behøver et annet prinsipp. Jeg tror det må være det man legger i «dynamisk eierskapsmodell».

Odd Omland (A) [13:49:22]: En kan vel trygt si at regjeringens forslag i den framlagte eierskapsmeldingen til utsalg og nedsalg av strategiske statlige selskaper har fått stor oppmerksomhet og satt følelsene i sving i det norske folk.

Regjeringen har ikke tilkjennegitt og dermed ikke skapt forståelse for hvorfor det er viktig å selge. Argumentene er kun ideologisk motivert, og hovedargumentet har vært maktspredning og styrking av det private eierskapet.

Vi etterlyser en reell begrunnelse for at staten eier for mye, at makta må spres, og at det er bedre at kun private driver forretning. Vi stusser også over at motargumentene knyttet til salg av enkeltselskaper som er kommet fram under Stortingets behandling av meldingen, ser ut til å ha kommet overraskende på regjeringen. Dette vitner om dårlig politisk håndverk fra regjeringens side.

Vi er fornøyd med at Kristelig Folkeparti og Venstre har begrenset regjeringens salgsplaner. Innstillingen fra næringskomiteen viser at regjeringen er på kollisjonskurs med flertallet i Stortinget også i eierskapspolitikken.

Flertallet står sammen om en lang rekke merknader og er mer positive til statlig og aktivt eierskap enn det regjeringspartiene er. Vi står også sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet om at alle fordelene med det statlige eierskapet er underkommunisert fra regjeringens side.

Flertallet i komiteen ønsker et aktivt statlig eierskap som ikke bare forvalter fellesskapets finansielle verdier, men som også er pådriver for å sikre deler av samfunnets fellesverdier.

Statskog er folkets eie. Hensynet til å ivareta allmenhetens muligheter for jakt, fiske og friluftsliv taler for å beholde det statlige eierskapet i Statskog. Høyre og Fremskrittspartiet har over flere år argumentert mot at staten skal eie skog, og ønsker å privatisere.

De later også til å tro at det bare er i Norge staten eier skog. Men i internasjonal målestokk er ikke den norske staten en stor skogeier. Vi eier om lag 14 pst. av skogen her i landet. Tallet i f.eks. Finland er 30 pst.

Da Stortinget i sin tid kjøpte Borregaard Skoger, ble det lagt opp til et arronderingssalg av spredte skogteiger. Forutsetningen var at et slikt videresalg av eiendommer skulle gi muligheter for et aktivt lokalt eierskap.

Erfaringene har vært vellykkete. Ut fra det vi nå erfarer, er arronderingssalget av spredte skogteiger i stor grad fullført med det som er solgt. Derfor mener vi at dersom videre salg av skogen innebærer at større eiendommer må selges, dreier det seg ikke lenger om arronderingssalg, og da bør det stoppes.

Regjeringen sier i meldingen at deres mål er å selge arealer tilsvarende det som ble kjøpt, altså 1,1 millioner mål. Dette innebærer ca. ¼ av det produktive skogarealet og er noe helt annet enn et arronderingssalg.

Det betyr at store skogeiendommer selges ut, og dersom vi ser dette i sammenheng med den varslede opphevingen av konsesjonsloven og prisreguleringen på landbrukseiendommer, vil dette kunne føre til at det blir solgt til AS-er og til utenlandske eiere.

Enda mer uforståelig blir det når regjeringen i meldingen skriver at de vil vurdere ulike modeller for privatisering av hele Statskogs skogvirksomhet – og dette skal presenteres innen 1. mars.

Arbeiderpartiet mener at det å ha et stort statlig skogselskap også vil være en viktig drivkraft i utviklingen av skogen som næring i Norge. En slik evigvarende fornybar ressurs som Statskog utgjør, bør være på norske hender, i fellesskapets eie.

Vi er enige med alle som stiller spørsmål ved hva som vil bli konsekvensene for allmennhetens adgang til jakt og fiske dersom Statskog privatiseres. Og hvordan vil Høyre ivareta den private eiendomsretten samtidig som allmennhetens adgang til jakt og fiske skal ivaretas? Dette kunne det vært interessant å få svar på.

Vi tror ikke det kan løses på en god måte. Derfor foreslår Arbeiderpartiet, sammen med Senterpartiet, at Stortinget ber regjeringen stoppe prosessen med å privatisere Statskog.

Jonas Gahr Støre (A) [13:54:47]: Først kan det være verdt å minne om at det er enighet om mye knyttet til det statlige eierskapet. Vi er enige om at det skal være et eierskap preget av god forretningsdrift. Det er ikke lenger slik – om det noen gang har vært slik – at statlig eierskap er en sovepute for dårlig, ulønnsom drift. Vi er opptatt av slike kvaliteter som å beholde hovedkontor i Norge, og vi er opptatt av et eierskap basert på begrunnelse – det betyr begrunnelse for eventuelt nedsalg og begrunnelse for eventuelt oppkjøp.

Jeg merker meg at hovedbegrunnelsen til regjeringen for salg på noen nøkkelområder – eller de fleste – er maktspredning og flere eiere. Det mener jeg er greie mål, men spørsmålene må da være: Når vi disse målene gjennom de fullmaktene man ber om? Og er det andre mål i en tid i rask forandring?

Når vi er kritiske til noen av de fullmaktene regjeringen nå ber om, er det fordi vi stiller spørsmål ved om det blir reell maktspredning dersom det blir flere private eiere. Vi har særlig fokusert på Telenor, Kongsberg Gruppen, Flytoget og Statskog, og vi er ikke overbevist om de svarene vi får. Målet for regjeringen, som vi hører her, er å få ned den statlige eierandelen på Oslo Børs. Samtidig får vi høre at det skjer jo nesten ikke med dette forslaget til salg, andelen går bare ned fra 33 pst. til 31 pst.

Jeg mener at prosentandelen statlig eierskap er et dårlig kriterium å styre etter – om den ligger én prosent høyere eller én prosent lavere. Vi må forstå historien for å forstå hvorfor vi har en høy prosentandel statlig eierskap i Norge. En av årsakene er at Statoil og Telenor, med Arbeiderpartiet i regjeringsposisjon, kom på Oslo Børs, og dermed brakte et stort statlig eierskap ut i kapitalmarkedene. Vi kan også, når vi ser på noen av disse selskapene, og på sannsynligheten for mulige kjøpere, anta at ved utsalg er det den utenlandske eierandelen på Oslo Børs som kommer til å gå opp, ikke nødvendigvis maktspredning og den norske – uten at det dermed er sagt noe prinsipielt galt om den utenlandske.

Så er spørsmålet: Er det noe mer? Er det andre kriterier i vår tid vi bør legge vekt på med hensyn til å tenke langsiktig, å tenke strategi for samfunn, industri, teknologi, kunnskap og ressursforvaltning?

Vi har vært særlig kritiske til forslagene om nedsalg i Telenor, Kongsberg Gruppen, Flytoget og Statskog, og jeg registrerer at etter komitébehandlingen har argumentasjonen endret seg. Der vi i fjor sommer og utover høsten ble møtt med en veldig klar argumentasjon om nedsalg i selskapene for å få til maktspredning og flere eiere, er foten satt ned på litt ulikt vis. Flertallet har stanset salget. Det blir ikke salg av Kongsberg Gruppen, Flytoget og Statskog, for å referere finanskomiteens leder, Hans Olav Syversen fra Kristelig Folkeparti .

Jeg vil også vise til det som representanten Heggø refererte til fra innstillingen, om at flertallet i næringskomiteen i flere merknader peker på en rekke styrker ved statlig eierskap knyttet til langsiktighet og stabilitet, at eierskap har betydning for å utvikle kunnskapsmiljøer i Norge, og at det statlige eierskapet kan være med på å sikre kontroll med produksjon av varer og tjenester av betydning for nasjonal sikkerhet, leveringssikkerhet eller for å ivareta nasjonal suverenitet.

Det er en mer positiv, moderne innsikt i dette enn det regjeringen la til grunn i sin melding, så vi kan vel registrere at behandlingen i komiteen har endret perspektivet – pluss at vi igjen har fått en diskusjon om hva kritisk infrastruktur betyr.

Jeg minnes tilbake til Bondevik II-regjeringen – var det vel – hvor justisminister Dørum arbeidet med å bevisstgjøre samfunnet om hva kritisk infrastruktur var, og hva eierskap betydde i den sammenheng.

For Telenor vil regjeringen nå få sin salgsfullmakt. Det er imot Arbeiderpartiets stemmer. Det betyr ikke at vi er imot at Telenor kan søke industrielle partnere, og, som følge av det, at statens eierbrøk kan endres. Vi frykter at et nedsalg for nedsalgets skyld vil sette Telenor i en svakere posisjon for å diskutere framtidige allianser og samarbeid.

For det andre er vi ikke like sikre som regjeringens støttepartier på at regjeringen vil ta hensyn til de beredskapsmessige konsekvensene, som vi mener burde vært vurdert nærmere. Igjen har ønsket om salg gått foran.

I Arbeiderpartiet ser vi nå fremover. Vi vil fortsette å løfte debatten om statlig eierskap og fremme flere konkrete forslag til hvordan det statlige eierskapet bør videreutvikles. Statlig eierskap er ikke et mål, men et middel til å nå mål. Det er diskusjonen om målene som bør oppta det politiske ordskiftet.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lasse Juliussen (A) [14:00:02]: Om ikke annet så skal regjeringspartiene har ros for én ting i denne saken: For oss som er slik anlagt at vi gjerne kunne ha diskutert statlig eierskapspolitikk både i tide og utide året igjennom, er denne meldingen en gavepakke. Det har de siste ukene ikke akkurat vært mangel på anledninger til å prate om eierskap, og temaet har kommet opp i de mest utenkelige sammenhenger, for engasjementet er stort. Engasjementet er stort mot nedsalg og utsalg av vår felles eiendom, våre felles ressurser.

I mitt hjemfylke, Hedmark, er det det arvesølvet vi har i Statskogs eie som har vært den store bekymringen, men det har vært hoderystende oppgitthet over det som må være et ideologisk begrunnet forslag om salg av f.eks. Flytoget. Dette engasjementet er etter hvert velkjent. Det store flertallet vil ikke ha noe salg eller privatisering av Statskog, de vil ikke ha salg av Flytoget. At vurderingen av Flytoget utsettes, hjelper lite. Dette er ikke føleri. I likhet med i debatten om arbeidsmiljøloven, om statsbudsjettet, reservasjonsretten osv. har vi i denne saken hørt at folket ikke forstår, at de som har advart mot salg, ikke har lest meldingen godt nok, og at vi som er imot å selge Statskog, Flytoget og Telenor, er det av romantiske og irrasjonelle grunner. Men sånn er det ikke. Om det er noe her som er føleri, må det være regjeringspartienes urokkelig tro på at privat eierskap nesten per definisjon og i alle sammenhenger er bedre enn offentlig eierskap.

Både i meldingen og i det vi hører fra flertallspartiene, prates det mye om maktspredning og mangfold. Og staten kan ikke bidra med sånt. Eller? Hva er egentlig staten? Det er litt banalt, kanskje, men staten er oss alle. Og statlig eierskap i f.eks. Telenor er den eneste muligheten både jeg og de aller fleste andre i dette landet her har til å være med og eie og påvirke Telenor eller Kongsberg Gruppen eller store skogeiendommer. Det er det som er maktspredning. Det at Ola og Kari Nordmann har et eierskap i Telenor, representert ved en profesjonell og langsiktig stat, gir et langt større mangfold enn om et fåtall søkkrike investorer skal overta alle eierposter.

Ved salg av så store selskaper er det, som flere har vært inne på i debatten i dag, ikke snakk om små lokale private eiere. Vi prater sannsynligvis om store utenlandske investorer eller i beste fall store norske. Da er det også et spørsmål: Hva skjer i så fall da med deres evne til å investere i nye selskaper som trenger investorer og industriell kompetanse? Det er et av flere ubesvarte spørsmål som meldingen lar henge i lufta, og som verken meldingen eller debatten så langt i dag har klart å gi gode svar på.

Ove Bernt Trellevik (H) [14:03:11]: Denne debatten om eigarskap og statleg eigarskap er viktig. I staden for å drøfta viktige prinsipp om eigarskap har debatten – i alle fall fram til no – vore avgrensa til billeg retorikk. I pressa har Arbeidarpartiet eigentleg skapt full forvirring om sin eigen politikk. Dei har kritisert regjeringa sin eigarskapspolitikk samtidig som at Jonas Gahr Støre i media, og for så vidt òg her i dag, har gjeve si tilslutning til reduksjon i både Telenor og Kongsberg Gruppen ved ein eventuell fusjon – nøyaktig slik det vert lagt opp til i eigarskapsmeldinga.

Og når eg høyrer Ingrid Heggø her i dag, sår det eigentleg tvil om både det som har kome fram i media, og det dei seier sjølve i samband med eigarskapsmeldinga. Eg trur nesten me må sjå på kva Arbeidarpartiet gjorde i dei åtte åra dei sat i regjering. Det må jo spegla Arbeidarpartiet sin faktiske politikk.

Kva gjorde dei? Jo, dei selde Bane Tele og Secora AS, dei reduserte eigardelen i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter, dei fekk fullmakt til å selja Cermaq, SAS og Entra, og dei godkjende salet av EWOS. Arbeidarpartiet driv med rein tåkelegging av kva dei gjorde då dei sat i regjering. Det vert framstilt som om denne eigarskapsmeldinga, som me diskuterer i dag, handlar om å selja landet, slik som Ingrid Heggø snakkar om. Hadde Arbeidarpartiet hatt rett i sin retorikk, hadde landet vore selt for lenge sidan. Det er slik som Jonas Gahr Støre seier: Det er god og brei einigheit om mykje av det som står i eigarskapsmeldinga.

Det er viktig at staten gjennom sin eigarskap sikrar interessene som er viktige for samfunnet. Det kan vera av omsyn til marknadssvikt, nasjonal forankring av ressursar, selskap, kompetanse og andre samfunnsnyttige interesser.

Det er brei einigheit her på Stortinget om at staten ikkje alltid skal vera eigar i selskapa. Det er altså ein merknad der alle er einige – heile komiteen stiller seg bak – om at privat eigarskap skal og bør vera hovudregelen i norsk næringsliv. Og når Odd Omland i dag ber om argument for nedsal i statleg eigarskap, skal han få det: Statens rolle i næringslivet bør verta avgrensa til å leggja til rette for konkurranse med lovar og reglar – ikkje sjølv delta i konkurransen med private aktørar, så sant formålet med eigarskapen berre er forretningsmessig.

Det er ikkje berre Arbeidarpartiet som har monopol på å definera kva som er forretningsmessige interesser og ikkje. Eigarskapen i eit selskap har stor betyding for selskapet si konkurransekraft og verdiskaping. Og når staten opptrer som dominerande eigar i eit selskap som opererer i ein open konkurranse, kjem ein fort i målkonflikt, både med staten si rolle elles og med staten si rolle som myndigheitsutøvar. Dette kan gjelda i mange samanhengar. Eg tenkjer t.d. på SAS, der dei har tilgjenge på veldig mykje meir eigenkapital enn mange andre selskap har.

Lise Christoffersen (A) [14:06:30]: Eierskapsmeldinga inneholdt to særdeles dårlige nyheter for Buskerud: nedsalg i Kongsberg Gruppen og Statskog. Dette er dårlige nyheter for Kongsberg og Ringeriksregionen. Heldigvis har fornuften vært større i Stortinget. Det gis ingen salgsfullmakt for Kongsberg Gruppen og Statskog nå. I en pressemelding sa Hans Olav Syversen, fra Kristelig Folkeparti:

«Vi er tilfreds med at regjeringspartiene på Stortinget har lyttet til KrF og Venstre, og stopper en rekke fullmakter før viktige utredninger og reformer er gjennomført.»

Videre sa han:

«Vi skal fortsatt ha kontroll over infrastruktur, naturressurser, og teknologi og informasjon knyttet til nasjonal sikkerhet.»

Det er vel og bra, men hvor lenge?

Arbeiderpartiet og Senterpartiet står i innstillinga alene om å stoppe privatiseringa av Statskog – flertallet vil utrede. Når det gjelder Kongsberg Gruppen, ber flertallet bare om at det skal legges vekt på nasjonale sikkerhetsvurderinger hvis deler av selskapet skal selges. Men dette handler vel om mer enn kontroll? Det handler vel om hvordan staten bør utvikle et strategisk eierskap for å sikre fortsatt innovasjon og gründervirksomhet knyttet til tunge industrilokomotiver, som Kongsberg Gruppen. Hovedkontor og negativt flertall er ikke nok dersom en annen dominerende eier skulle finne på å hule ut selskapet ut fra kortsiktige interesser. Dette er ikke mine ord, men det er en advarsel fra Kongsberg Gruppen selv, og de burde vite hva de snakker om.

Kommende investeringer i vei og bane gjør at mulighetene for Ringeriksregionen er i ferd med å åpne seg, men da trengs det mer enn boligbygging og kortere reisetid til Oslo. Naturgitte forutsetninger må brukes for å utvikle ny, framtidsrettet næringsvirksomhet, og skogen er en slik forutsetning. Salg av Statskog gir et tydelig signal til Ringerike om at regjeringa ikke akter å delta strategisk i denne utviklinga. Og det er blitt merkelig stille om de 750 mill. kr som den rød-grønne regjeringa bevilget til utviklinga av en skogindustri for framtida. Det var en satsing som ble vel mottatt av skognæringa selv, og Statskog var der tiltenkt en viktig rolle. Den nåværende regjeringa vil heller selge. Da hjelper det lite å øke bevilgningen til skogsbilveier fra 10 mill. kr til 20 mill. kr når perspektivene mangler.

Før valget sa Fremskrittspartiets Morten Wold og Ketil Solvik-Olsen at «statlig nedsalg i bedrifter som Kongsberg Gruppen (…) ikke lenger er aktuell politikk for Frp».

Og Høyres Trond Helleland fulgte opp med at «dette ikke er noe man vil gå løs på så snart Høyre har hengt av seg frakken i regjeringskontorene».

Så mye var altså de løftene verdt.

Ingunn Foss (H) [14:09:24]: Det er gledelig å registrere at det er stor enighet om de overordnede prinsippene for det statlige eierskapet, og at regjeringen har fått flertall for sitt syn i de fleste vurderingene. Det skulle en ikke tro når en ser på debatten som går i media. Av de statlige selskapene som omtales i eierskapsmeldingen, er det særlig tre selskaper som har vært diskutert: Flytoget, Kongsberg Gruppen og Statskog. De to første gjøres det utredninger på, og når det gjelder Statskog, er det i eierskapsmeldingen ikke bedt om fullmakt til nedsalg.

Da Statskog kjøpte Borregaard Skoger i 2010, ba den rød-grønne regjeringen om en fullmakt til å selge 600 000 mål av de arealene Statskog allerede hadde. «Nytt historisk skogsalg» var måten Stoltenberg II-regjeringen presenterte dette på. Prosessen som de selv igangsatte, er nå blitt til «salg av Norge» og framstilles som om det ikke blir muligheter for verken friluftsliv, jakt eller fiske lenger.

Da prosessen ble satt i gang av Stoltenberg-regjeringen, var det ingen forbehold om å sikre verken friluftsinteresser, jakt eller fiske. I pressemeldingen fra regjeringen i 2011, med Senterpartiets Lars Peder Brekk som landbruksminister, står det at salget representerer en unik mulighet for å styrke næringsgrunnlaget for landets skogeiere. Og i ekstraordinært foretaksmøte i Statskog SF 27. mai 2011 fastsettes bl.a. følgende kriterium:

«Eiendommene selges til markedspris gjennom budgiving. Statskog skal søke å oppnå høyest mulig pris for eiendommene.»

Et profesjonelt og godt eierskap, både privat og offentlig, er viktig for Norge. Vår konkurransekraft og verdiskaping er avhengig av at det etableres, videreutvikles og drives lønnsomme virksomheter, og at ulønnsomme omstilles eller avvikles.

Det er flere gode grunner til at staten bør være eier i ulike selskaper. Statlig eierskap skal bidra til at samfunnsøkonomiske og samfunnsmessige hensyn ivaretas, og Norge vil på bakgrunn av dette i overskuelig framtid ha et betydelig statlig eierskap. Men det er det private eierskapet som er hovedregelen i norsk næringsliv. Økt privat eierskap, økt eiermangfold og sterkere eiermiljø i Norge er med på å løfte konkurransekraften, og jeg er glad for at en samlet næringskomité er enig om betydningen av dette.

Utenlandske eiere og deres kapital har også spilt en stor rolle i utviklingen av næringslivet og arbeidsplasser i Norge, helt fra starten av 1900-tallet og fram til i dag. Det investeres i store og kapitalintensive foretak, ofte knyttet til eksportindustrien. Og utenlandsk kapital har vært med på å legge det økonomiske grunnlaget for en rekke virksomheter i Norge. Eksempler fra mitt eget fylke er Elkem, med kinesiske eiere, og Berryalloc med belgiske eiere. Uten utenlandsk kapital er det ikke sikkert at disse bedriftene hadde eksistert i dag.

Eierskapsmeldingen er ingen salgsmelding, men det er en melding om hva staten bør eie, hvordan staten bør eie, og prinsipper for god eierstyring. Og det er gledelig at regjeringen har stor støtte i Stortinget for sine vurderinger.

Else-May Botten (A) [14:12:32]: Det er en engasjerende debatt, dette, og det er et veldig viktig tema vi har oppe, og jeg har lyst til å begynne med å kommentere representanten Gunnar Gundersens innlegg om rekrutteringsstrategi, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet har fremmet forslag om. For jeg tror vedkommende ikke har skjønt at vi ber om at regjeringen skal komme til Stortinget med en rekrutteringsstrategi. Vi har ikke sagt at det er hvert enkelt selskap som skal komme til Stortinget med det. Det er veldig upresist formulert i innstillingen, og det virket også som at Gundersen sto for det som står der, fra Høyres side, og det tror jeg kanskje man bør se litt nærmere på.

Når det gjelder representanten Jørund Rytmans innlegg, må jeg si at det var merkelig å høre at innovasjon skjer kun i de privateide selskapene, og ikke i de statlige. Da kan jeg anbefale å ta et bedriftsbesøk hos Kongsberg Gruppen eller Telenor og se om en finner noe innovasjon der. Jeg håper i hvert fall at det kan være ganske lett tilgjengelig informasjon om dette.

Så til Trellevik, som sa at Stoltenberg-regjeringen har solgt Veterinærmedisinsk Oppdragssenter: Nei, det er den fullmakten som vil bli gitt i dag, så det har ikke tidligere vært solgt.

Jeg har lyst til å si at det er en veldig viktig jobb Kristelig Folkeparti og Venstre har gjort i denne behandlingen, og jeg er veldig takknemlig for at man har satt på den bremsen man har gjort. Jeg tror også – slik jeg hører det – at det er en mye mer konstruktiv tilnærming til den situasjonen man står oppe i, i de enkelte selskapene man der har hatt, i jobben, og det har vært et viktig fokus og god støtte fra resten av opposisjonen på det.

Så litt om regjeringen versus folket: Jeg ble akkurat oppringt av en mediebedrift som skulle legge ut en meningsmåling om hva folket mener om utsalget til regjeringen, og det er jo slik at folket er veldig imot de utsalgene som har vært debattert her i salen, både i Flytoget, Kongsberg Gruppen og Telenor. Nedsalget i Telenor er faktisk det folket er mest positive til – med 60 pst. som er imot også det salget – så jeg tror ikke det nødvendigvis bare er Arbeiderpartiet som har vært imot disse utsalgene; folket er også veldig tydelig på at de er det. Så jeg tror det blir viktig i bearbeidingen av dette framover, og at Venstre og Kristelig Folkeparti og resten av opposisjonen jobber for å finne konstruktive løsninger hvis regjeringen ikke har tenkt å gjøre det, men bare kjører ideologi videre.

Gjermund Hagesæter (FrP) [14:15:36]: Denne debatten synleggjer tydelege motsetnader mellom fleirtalet, som altså ønskjer eit moderat statleg nedsal, og opposisjonen, som tilsynelatande meiner at jo større statleg eigendel ein har, desto betre er det – opp til ei grense, sannsynlegvis. Representanten Knag Fylkesnes er vel den som går lengst der, for han seier: Staten eig for lite.

Opposisjonen brukar mange følelsesladde omgrep, som «nasjonalt eigarskap», «behalde kompetanse», «selje Noreg bit for bit» og «nei til sal av Noreg». Utover dette er det vanskeleg å sjå kva som er dei reelle argumenta for statleg eigarskap. Spørsmålet om det er samfunnsøkonomisk lønsamt for eit land at staten eig mest mogleg av landets næringsliv, er det f.eks. ingen frå opposisjonen som har prøvd å gå inn i.

Men det er altså ingenting som tyder på at statleg eigde bedrifter er meir innovative og bidreg meir til fellesskapet enn det privateigde bedrifter gjer. Statleg eigarskap er heller ingen garanti for at det som skjer i bedriftene, er ryddig og greitt, og at det er lovleg på alle måtar. Omsynet til klima og miljø er heller ikkje nokon garanti for at det blir varetatt betre. Når det gjeld f.eks. korrupsjon, så har vi fleire eksempel på korrupsjon knytt til store selskap der staten er ein stor eigar. Yara-saka er eit slikt eksempel. Der blei fleire direktørar tiltalte for korrupsjon, og selskapet fekk eit førelegg på 295 mill. kr av Økokrim. Statoil, som i 2002 inngjekk ein avtale med iranske tenestemenn om utbetaling av om lag 5 mill. dollar, inngjekk forlik i USA og fekk bot av Økokrim. To direktørar i Statoil måtte gå frå Hydro på grunn av korrupsjon i Libya i 2001. Telenor har også fått alvorlege skuldingar mot sin tidlegare samarbeidspartnar i India og også mot det russiske selskapet VimpelCom, der dei også er ein stor eigar. Desse eksempla viser at offentleg og statleg eigarskap ikkje er nokon garanti mot at det skjer ulovlege ting – heller tvert imot.

Og det er altså slik at dei aller fleste land har ein langt lågare statleg eigardel enn vi har. I Noreg er det no 35 pst., mens det i Sverige er 8 pst. og i Frankrike 10 pst. Det bør vere noko som gjer inntrykk på fleire enn meg.

Gunnar Gundersen (H) [14:18:49]: Det har vært en interessant debatt så langt. Til representanten Gahr Støre vil jeg presisere at han får lese innstillingene og ikke pressemeldingene, for det er altså ikke bedt om fullmakt til Statskog, og det er ikke blitt stoppet noe som helst – det er blitt utsatt til vi får noen rammebetingelser på plass. Da skal Flytoget og Kongsberg Gruppen behandles.

Men etter debatten står vi igjen med et inntrykk av at Arbeiderpartiet nå er den lokale skogeierbondens største motstander. De går altså imot sitt eget nedsalg, og Botten sier at arealer tilgjengelig for arronderingssalg er slutt. Hvor får hun det fra? Jeg vet ikke hvor hun har fått den informasjonen fra, men hvis den er riktig, sier den noe om en elendig forberedelse av egen fullmakt. Vi er altså bare halvveis på den fullmakten som de rød-grønne selv innhentet. Det er i dagens Finansavisen man påstår at dette begynner å nærme seg slutten.

Men ledetråden så langt i debatten er at Arbeiderpartiet er de eneste som har lov til å selge. Når de gjør det, er det riktig. Når andre gjør det, hektes det opp mot alle mulige andre karakteristikker. Vi blir avkrevd svar på alt som er, og det blir påstått at vi ikke makter å svare troverdig. Da spør jeg meg: Hvor er Arbeiderpartiets troverdighet? Hvor får vi svarene fra Arbeiderpartiet på det de gjorde i Cermaq på en rekke områder, hvor egentlig bare pris telte – Giske har skrytt av det i Dagens Næringsliv, at pris var det eneste målet. Da var alt riktig. Så en dynamisk Arbeiderparti-eierskapspolitikk framstår egentlig mest som dynamisk rør, sånn som debatten har gått.

Til Lise Christoffersen: Å påstå at Arbeiderpartiets skogpakke var en suksess, når det aller meste av pengene fortsatt er innestående på Investinor og ikke kommer i funksjon, er ganske bemerkelsesverdig. Man rev ned halvparten av norsk treforedlingsindustri, og så spanderte man noen kroner som man satte på konto. Det er Arbeiderpartiets skogpakke.

Jeg synes debatten har vært ganske klargjørende på en del områder. Arbeiderpartiet har egentlig ingen annen politikk enn at de er de eneste som bestemmer hva som er riktig. Jeg synes også det er ganske bemerkelsesverdig at Senterpartiet har gått fra å være småbedriftenes parti ute i Distrikts-Norge til å bli statskapitalist nr. 1. Hvis vi ser på hvordan man behandler fullmaktene m.m. i innstillingen, er det Senterpartiet som er den absolutt største forsvareren av statskapitalismen. Det er ganske interessant.

Ove Bernt Trellevik (H) [14:22:01]: Eg tok ordet fordi det var fleire som snakka om Kongsberg, og i same andedraget lurte dei på kvifor staten ikkje skulle eiga lenger. På Kongsberg var det frå 1937 ei forvaltingsbedrift som dreiv med både forsvarsindustri, bilindustri og annan industri. I 1987 fekk dette selskapet store problem. Det gjekk nesten konkurs, og det var akkord. I den runden vart det eit allmennaksjeselskap og delprivatisert, og det vart gjort svært store grep i forbindelse med dette.

Etter den gongen har dette selskapet utvikla seg heilt fenomenalt. FMC Kongsberg Subsea er eit amerikansk selskap i dag, men det er stort her i Noreg, med fleire tusen tilsette, og har subsea-verksemda si ut her frå Noreg og er tunge på dette. I tillegg til det har dei utvikla Kongsberg Maritime, Kongsberg Oil & Gas og Kongsberg Automotive – det er mange Kongsberg-selskap som har utvikla seg svært positivt etter denne delprivatiseringa.

Så gjeld konflikten, slik eg har oppfatta han uttrykt her, Kongsberg Defence & Aerospace. Dei har utvikla fantastisk mykje bra, bl.a. dei nye sjømålsmissila til fregattane våre. Dette sjømålsmissilet er blant verdas beste missil, med verdas beste teknologi. Det er ikkje heilt uinteressant for Noreg som nasjon, for NATO og for amerikanarane at kunnskapen om dette kjem på avvegar. Det er ingen som ønskjer det, og dei fekk reglar for slikt òg i NATO-samanheng.

Poenget mitt er at dette selskapet har eit enormt potensial. Det vert utvikla nye F-35-fly, og dette missilet kan få tilpassingar til det. Det vert utvikla missil som kan passa til helikopter, det vert utvikla missil som kan passa til andre, nye typar fartøy. Skal Kongsberg kunna vera med på denne utviklinga, er dei heilt nøydde til å ha moglegheiter til å orientera seg ut i den store verda, blant dei aller største aktørane. Då treng Kongsberg rammer som gjer at dei kan utvikla seg og finna ein partnar for å nå den veksten og dei industrielle moglegheitene som dette selskapet har.

Ingrid Heggø (A) [14:24:32]: Tydelege motsetningar i debatten, seier representanten Hagesæter. Alltid semje, seier representanten Trellevik og viser til innlegget frå Jonas Gahr Støre.

For å ta det siste først, til Trellevik: Det løner seg å følgja i alle fall lite grann med på det som vert sagt. Representanten Jonas Gahr Støre har slett ikkje – korkje i media eller her i dag – rost eller godteke nedsal i Telenor og Kongsberg Gruppa. Tvert imot – Arbeidarpartiet er tydeleg på at dette er vi imot. Dei merknadene som representanten Gahr Støre viste til – ja, der er ikkje Høgre og Framstegspartiet med.

Det er all grunn til å dvela litt ved det faktum at argumenta mot sal av enkeltselskap ser ut til å ha kome heilt overraskande på regjeringspartia, og at ingen frå regjeringspartia vil kommentera akkurat det her i dag.

Det at regjeringa ville selja Flytoget uavhengig av den varsla jernbanereforma, føyer seg inn i rekkja av endringar for endringar si skuld. Det same gjeld Kongsberg Gruppa, der regjeringspartia ikkje har føreteke utgreiingar i forkant av salsiveren, men skal framleis selja. Å selja seg ned i Kongsberg Gruppa utan å ha vurdert det tryggingspolitiske ville opna for nye eigarar i eit selskap som utviklar viktig forsvarsteknologi. Det verkar svært lite gjennomtenkt, som mange har peika på.

Kvifor regjeringa ikkje stemmer for Arbeidarpartiet og Senterpartiet sitt forslag nr. 9, er også underleg og er gjerne eit hastverksarbeid, det òg. Dette hastverksarbeidet vitnar ikkje om handlekraft. Det er eksempel på dårleg politisk handverk.

Næringsministeren argumenterte med at vi må ha ein grunn for å eiga. Nei, det er motsett. Ein bør ha ein grunn for å selja. Få inn ein stor industriell aktør som kan vera med og utvikla selskapet – ja, det kan vera ein slik grunn. Men det å selja seg konsekvent ned i store industriselskap til 34 pst. er difor ikkje noko godt handlingsrom industrielt sett. Saka om Vale og Hydro er eit godt eksempel på akkurat det. Hadde staten der hatt 34 pst., hadde ein kome langt under 34 pst. i samband med oppkjøpet. Men ein ønskjer ikkje å koma i ein slik posisjon, og difor er det eit mål å liggja over 34 pst. Det kunne vore veldig kjekt å høyra næringsministeren sine betraktningar rundt det.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [14:27:27]: Det ble sagt fra talerstolen her: Vi vil ikke ha noe salg av Statskog. Nei, vi skal ikke privatisere og selge hele Statskog. Det er det ingen som har sagt, og det er ingen som har planer om det. Men derimot skal vi selge ut noen drivverdige skogeiendommer, slik at lokale skogeiere får muligheten til å utvikle driften sin. Det har også Arbeiderpartiet sagt tidligere.

Representanten Christoffersen sa at nedsalg i Statskog er dårlig nytt for Buskerud. Pussig, for nettopp nedsalg i Statskog og salg av skogeiendommer er positivt nytt for skogeiere og bønder i Hedmark og Oppland, som får mulighet til å utvide eiendommen sin, utvikle eiendommen sin på en god måte og drive mer effektivt og rasjonelt.

En skogeier i Gudbrandsdalen som tidligere hadde 2 300 dekar med skog, og som fikk kjøpt 5 800 dekar fra Statskog, er kjempefornøyd. Nå kan jeg drive rasjonelt og mer effektivt, nå kan jeg satse på skogen min, sier han. Dette må være utrolig positivt for næringslivet og for utviklingen av lokalt næringsliv.

Jeg blir litt forundret over den retorikken og de anklagene som kommer fra bl.a. Arbeiderpartiet når det gjelder dette. Nå sier Omland at hvis større eiendommer skal selges, må prosessen stoppes. Det blir også sagt at arronderingssalget er over. Men det har blitt sagt tidligere at det skal selges ut ca. 600 000 dekar. Så langt er det solgt 148 eiendommer på til sammen 273 dekar. Da kan da ikke arronderingssalget være over ennå. Det er fortsatt mange skogeiere rundt omkring i dette landet som kan få kjøpt mer skog, som kan få lov til å utvikle eiendommene sine, og som kan være med og bidra til inntjening lokalt og for lokalt næringsliv. Dette håper jeg kan fortsette, og jeg håper at de skogeierne som står på venteliste, og som ønsker å fortsette å drive på en god måte, skal få muligheten til det uten at noen skal kunne stoppe det på noen måte, slik som Arbeiderpartiet her ønsker. Vi ønsker gjennom salg av Statskog å legge til rette for lokalt næringsliv og lokale skogbrukere. Så håper jeg at de kan få fortsette med det i framtiden, og at de kan utvikle dette på en god måte.

Pål Farstad (V) [14:30:22]: Ingrid Heggø appellerer til Venstre og undertegnede om å snu i et bestemt punkt i denne saken.

Som jeg var inne på i et tidligere innlegg, har Venstre fått gjennomslag i stort sett alle viktige punkt i eierskapssaken, som vi i dag debatter. Jeg drister meg til å si det. Derfor vil vi stå fast på de formuleringene og de merknadene som vi har vært med på i komitébehandlingen. Stort sett er flertallet i komiteen med på å skape en eierskapspolitikk som er betydelig endret i forhold til det regjeringen presenterte, altså en dreining mot sentrum. Det er naturligvis vi meget godt fornøyd med. Og stort mer enn det bør ikke forventes av verken Arbeiderpartiet eller andre. Det er nesten så man kan få inntrykk av at representanten Heggø er skuffet over at vi i sentrum har fått til så mye som vi har fått til, i denne saken.

Så må jeg inn på et punkt som Heggø var inne på, dette med at fiskeressursene er på full fart over på utenlandske hender. Det er i så fall en sak som jeg ikke kjenner til, og det kunne være interessant å vite om det er noen prosesser her fra regjeringens side som skulle tilsi at så er tilfellet.

Geir Pollestad (Sp) [14:32:15]: Denne debatten har vist at det er mange, særlig i Høyre og Fremskrittspartiet, som har gode, sterke minner etter åtte rød-grønne år og er mest opptatt av å snakke om den tiden. Jeg kan si at jeg også syns det var åtte gode år og ønsker selvsagt at vi får den posisjonen igjen.

Jeg reagerer på at det er mange, særlig fra Høyre og Fremskrittspartiet, som snakker om at en bruker billig retorikk, at en appellerer til følelser, at en underkjenner den offentlige debatten som har vært om disse viktige sakene siden regjeringen la fram sitt forslag. Det er en viktig debatt som fortjener å bli tatt på alvor, og jeg tror at man har bred støtte hvis man mener at statlig eierskap er et virkemiddel for å sikre nasjonalt eierskap. Når det gjelder Telenor, har jeg oppfattet at statsråden har vært litt inne på det før, at en ikke nødvendigvis ser for seg et nedsalg i form av å selge aksjer, men å finne industrielle løsninger. Der vil jeg understreke at Senterpartiet har løftet fram én løsning: Er det sånn at vi kanskje kan beholde et ganske tungt eierskap i vårt hjemlige Telenor, men trenger staten eie over 50 pst. av et selskap som har svært mange mobilkunder i Asia? Er det mulig å se på dette? For legg merke til at Stortinget har understreket forhold knyttet til kritisk infrastruktur og eierskap til dette, og det er ingen tvil om at Telenor besitter den type infrastruktur i Norge.

Så ble jeg beskyldt for statskapitalisme av representanten Gunnar Gundersen. Det tar jeg med lett sinn. Jeg vil minne om at 24. september i fjor var det en sak i Dagens Næringsliv – det var Yara og CF Industries som var i forhandlinger. Dette kom ut, og der stilte man seg opp – Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet, Gunnar Gundersen fra Høyre og Line Henriette Hjemdal fra Kristelig Folkeparti – og understreket at hovedkontoret skulle beholdes i Norge. Og representanten Korsberg understreket at Fremskrittspartiet ønsket å opprettholde statens eierandel. Ja, det ville innebåret at man måtte kjøpt aksjer for 20-30 mrd. kr for å ha det flertallet og opprettholde statens eierandel i et sånt selskap. Det er verdt å ta med seg. Jeg syns det var et prisverdig standpunkt, men en skal være forsiktig med å kritisere andre i en sånn sammenheng.

Så greier ikke jeg å se hvilken fordel det skal være for norsk privat eierskap og lokale norske eiere, at Mitsubishi kjøper Cermaq. Representanten Gundersen understreket dette. Jeg ser altså ikke den koblingen, for vi ønsker å bruke statlig eierskap på en aktiv måte, men selvsagt er det privat eierskap som er hovedregelen i Norge, og det hersker det ingen tvil om at en samlet komité mener.

Odd Omland (A) [14:35:35]: Statsråd Listhaug sa i sitt replikksvar til meg at Arbeiderpartiet ikke hadde hatt noen forslag og ikke gjort noe for skogen. Det er direkte feil og en uttalelse mot bedre vitende. Vi la fram rapporten Woods of Norway med mange tiltak, og vi la fram en skogpakke i budsjettet, med tiltak og bevilgninger som oppfølging av den. Det var vår regjering som satte ned Skog 22-gruppen, som nå har konkludert, og som også var et forslag i rapporten Woods of Norway.

Så tilbake til retorikken en hører fra Høyre og Fremskrittspartiet, om at det regjeringen gjør, er det samme som det Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen gjorde i sin tid. Det er direkte feil, for vi forholder oss til det som står i meldingen – og nå snakker jeg om Statskog. Det står at målet for regjeringen er å selge 1,1 millioner dekar, og den har satt i gang en utredning av Statskog. Det vi sier, er først og fremst at den utredningen om privatisering av Statskog sier vi nei til, at vi ikke enig i det, og det er jo en reell forskjell. Men nå, hvis vi ikke skal ha konsesjonslov og prisreguleringslov heller, er vi redd for både AS og utenlandske eiere.

Regjeringen snakker om 1,1 millioner dekar, og så spør representanten Gundersen meg i replikkordskiftet om hvorfor Arbeiderpartiet ikke hadde forbehold om jakt og fiske på sitt utsalg. Vi forholder oss til det en gjorde i sin tid, om at det var spredte skogteiger, som vi sa i meldingen, som skulle selges. Det er klart at når vi nå begynner å skulle selge sannsynligvis større skogteiger, da er det viktig at det er et sammenhengende areal, sånn at det er reelt å kunne drive jakt og fiske, for på små og spredte teiger er ikke det mulig. Det vi har sagt når det gjelder spredte teiger, er at vi ser – ut fra de signalene – at målet er nesten nådd. Da har vi sagt at når målet er nådd, ja, så bør en slutte. Men skulle det være noen spredte teiger igjen, har vi ikke stengt for det med dette. Det er de målsettingene som i sin tid lå til grunn i våre komitémerknader.

Terje Aasland (A) [14:38:39]: La meg starte med å gi en liten hyllest til det private eierskapet, som er helt fantastisk, og som fører til at mange bedrifter er gode og framtidsrettede. Jeg har lyst til å videreføre det og si at det statlige eierskapet ikke er mindre fantastisk enn det private. Tvert om så tror jeg det statlige eierskapet har noen fordeler i seg også for næringsutvikling og innenfor den næringspolitiske tekningen i Norge. Det statlige eierskapet er i all hovedsak langsiktig. Det er i all hovedsak industrielt, eller begrunnet i en langsiktig binding, og jeg vil understreke at det i høyeste grad er profesjonelt, og det er i tillegg varsomt. Det tror jeg gagner bedriftene. Jeg tror det også gagner de bedriftene som samarbeider og utvikles parallelt med de statlige bedriftene.

Et eksempel er Statoil – knyttet opp mot Aker – og annen type leverandørindustri. Det er av stor betydning at staten gjennom eierskapet i Statoil har en langsiktig, industriell inngang. Kanskje burde en hatt en enda mer industriell inngang knyttet til Statoil enn det en faktisk har, men en har valgt en veldig varsom linje fordi en er staten i eierskapet. Jeg tror det har en enormt stor betydning i utviklingen av norsk næringsliv, og den dimensjonen synes jeg ikke kommer tilstrekkelig fram i debatten.

Det er ikke sånn at et moderat statlig nedsalg, som representanten Hagesæter tar til orde for, i utgangspunkt er positivt begrunnet. Hvorfor skal en ha et moderat statlig nedsalg? Hvilke kvaliteter tilfører det norsk næringsliv? Og hvilken eventuell kapital er det som overtar etter et moderat statlig nedsalg? Et interessant spørsmål. Jeg tror den kapitalen verken er langsiktig eller industrielt rettet, eller har tilstrekkelig profesjonalitet bak seg. Det tror jeg er en realitet.

Så til Statskog: Ja, en må gjerne diskutere Statskog opp og ned og in mente, men når en siterer tidligere landbruksminister Lars Peder Brekk, bør en gjøre det med et reelt og ærlig utgangspunkt. Bakgrunnen for arronderingssalget som den rød-grønne regjeringen la opp til når det gjaldt Statskog, handlet om at vi gjorde en større transaksjon og overtok Borregaard Skoger – til sterk motstand i denne salen fra både Høyre og Fremskrittspartiet, som mente dette var meningsløs bruk av det statlige eierskapet. Tvert om tror jeg dette har vært med på å gjøre noe for norsk skogbruk. (Presidenten klubber.)

Så til slutt et spørsmål til representanten Gundersen: Hva har Høyre gjort for norsk skognæring? Ingenting! (Presidenten klubber igjen.)

Presidenten: Presidenten ber om at man holder seg innenfor taletiden.

Statsråd Monica Mæland [14:42:01]: Representanten Aasland savnet en argumentasjon for det statlige eierskapet, og det skjedde i grunnen i det sekundet jeg lurte på om han hadde stjålet mitt manus, da jeg i mitt innlegg argumenterte for hvorfor staten i mange tilfeller faktisk skal eie og er en god eier.

Representanten Heggø etterlyste en spekulasjon fra min side knyttet til Hydro. Det tror jeg verken jeg trenger å gjøre eller skal gjøre, rett og slett fordi vi i den eierskapsmeldingen som vi nå diskuterer, har redegjort for at staten skal eie Norsk Hydro, at vi skal eie 34 pst. i Norsk Hydro, og at vi derfor ikke ber om noen fullmakt til å selge oss ned i Norsk Hydro. Skulle det oppstå en situasjon, må vi ta stilling til det, men da er utgangspunktet at vi fortsatt skal eie 34 pst. i Norsk Hydro – bare så det er klinkende klart.

Så er det slik at Arbeiderpartiet har vært opptatt av at de er imot den fullmakten som regjeringen har bedt om til å vurdere å redusere det statlige eierskapet i Kongsberg Gruppen og i Telenor. Man er veldig tydelig her på at man aldri kunne tenke seg å redusere det statlige eierskapet i Telenor og Kongsberg Gruppen, hvis jeg forstår representantene Botten og Heggø rett. Men det var ikke det partileder Gahr Støre sa, verken her i salen i dag eller i DN 25. januar, hvor overskriften var: «Kan bruke aksjer som byttemiddel». Jeg har rett og slett problemer med å forstå hvordan man kan stå fast på at staten skal eie minst 50 pst. i de selskapene, samtidig som man ser for seg en mulig industriell løsning hvor man bruker fra statens side aksjer som byttemiddel. Man kan liksom ikke være både for og mot på en og samme tid, og det er det som forvirrer denne debatten litt i en sak hvor vi er veldig tydelige på hva vi mener staten skal eie i disse selskapene.

Så til slutt: Det er gjort et poeng av at man ønsker å styrke likestillingsarbeidet og rekrutteringen i forbindelse med eierskapsmeldingen. Det er jeg i utgangspunktet enig i, og derfor har regjeringen i denne meldingen tydeliggjort ansvaret styret har for dette arbeidet. Men det som er uenigheten, er hvem som skal gjøre dette arbeidet – hvem skal lage strategiene for å fremme likestilling og få større mangfold i ledelse og i styre? I denne eierskapsmeldingen er vi tydelige på at dette er styrenes ansvar. Styrene skal lage strategier, og vi skal følge opp det i vår eierdialog med styrene. Ifølge forslaget som ligger her i salen, er det regjeringen som skal gjøre dette arbeidet. Det er vel og bra, men arbeidet må gjøres i styrene – de kjenner sine selskaper, sine utfordringer, sine arbeidsmarkeder og sine muligheter for å påvirke dem. Det er de som skal gjøre jobben i henhold til den rollefordelingen vi alltid har hatt mellom styre, regjering og storting.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:45:09]: Det har vore interessant å følgje denne debatten. Det er ein heil del ting som har kome på bordet, og så er det framleis ein heil del spørsmål som er veldig uklare. Kva type vurderingar som har lege bak kva som er eit tilfredsstillande statleg eigarskapsnivå i Noreg, er for meg veldig uklart. Kva er det rette nivået? Når er det nok lite stat, og når er det for mykje stat? Det er veldig uklart kva type vurderingar som har lege bak for å kome fram til det.

Som fleire har vore inne på: Kva er den industrielle strategien i dette, kva er dei langsiktige perspektiva ein her snakkar om? På den eine sida snakkar ein om Statoil, på den andre sida sel ein seg heilt ut av f.eks. oppdrett, som heilt openbert er eit av dei mest interessante, nye industrielle eventyra for Noreg. Spørsmålet omkring statleg kompetanse for industriell utvikling er det også veldig uklart kva regjeringa har lagt i.

Og så kjem dette argumentet opp om statskapitalisme. Da vil eg berre seie til representanten Gundersen at grunngjevinga for at staten eig Flytoget AS, er ikkje at staten skal tene pengar. Grunngjevinga for at staten eig Flytoget AS, er at ein skal auke kollektivdelen rundt hovudstadsregionen. Det er altså ikkje kapitalistiske grunnar til at ein har eigarskap i Flytoget AS, det er rett og slett større samfunnsomsyn som er grunngjevinga.

På same måten som dette er ei sterk grunngjeving for SV, meiner SV at vi på fleire område bør vurdere å kjøpe oss opp, deriblant innanfor oppdrettsnæringa. Salet av EWOS var ein tabbe. Fôr kjem ikkje til å bli mindre viktig, fôr kjem til å bli meir viktig. Å ha eit lokomotiv som er statleg, med eit sterkt statleg eigarskap, i denne sektoren, kan vere heilt avgjerande for om vi får ei industriell utvikling i Noreg på dette området. Det bør ein kunne klare å sjå.

Kva som skal vere måla for Noreg i denne saka, har ikkje kome godt nok fram i denne debatten. Ein har nesten utelukkande snakka isolert ideologisk om å eige eller ikkje eige, utan å sjå på kva type visjonar ein har for næringa.

Så til slutt nokre ord om klima: Det bør vere openbert, og det ser eg heldigvis at det er fleire parti i komiteen som meiner, at eigarskap spelar ei viktig rolle dersom ein skal gå laus på Noregs utfordringar på miljøfeltet. Eigarskap er ei kjempemoglegheit vi har for å styre utviklinga i retning av meir berekraftige næringar, nye industrielle prosjekt som kan skape nye eksportinntekter for eit land som er veldig avhengig av olje.

Lise Christoffersen (A) [14:48:31]: Jeg kan i hvert fall være enig med statsråden i én ting, at det er ganske forvirrende når dine politiske motstandere er for og imot på samme tid. Det var jo derfor jeg henviste til det Ketil Solvik-Olsen – nå statsråd, og kandidat da – og Morten Wold fra Fremskrittspartiet, som nå er stortingsrepresentant fra Buskerud, sa i Buskerud før valget. Jeg siterte fra Laagendalsposten 16. august 2013, at «statlig nedsalg i bedrifter som Kongsberg Gruppen (…) ikke lenger er aktuell politikk». Det er mulig at det utsagnet hadde sammenheng med at det kokte på Kongsberg og i velgerkorpset på Kongsberg rundt den problemstillinga, og at dette bare var en lynavleder som en ikke mente alvor med. En kan kanskje få inntrykk av det når en hørte innlegget til Hagesæter her seinere.

Når Gunnar Gundersen prøver å snakke ned Arbeiderpartiets skogsatsing, vil jeg bare minne om at dette var resultatet av et grundig samarbeid med næringsinteressene selv. Det var tiltak for hele verdikjeden i det forslaget, fra skogkultivering til ferdig produkt, og at det måtte satses på et aktivt industrielt og strategisk eierskap, en god eiendomsstruktur – representant Ørsal Johansen – forskning og utvikling av nye framtidsrettede produkter og gode rammebetingelser. Eierstruktur kunne henge sammen med kjøp og salg, men det kunne også henge sammen med jordskifte for å få ting til å henge godt sammen.

Det var over 20 forslag under fem hovedoverskrifter, bl.a. «Skogen som verdikjede» og «Sterkere virkemidler». Under «Et sterkt og langsiktig eierskap» var Statskog tiltenkt en aktiv rolle, med hensyn til både eiendomsforvaltning, ressurs- og skogforvaltning og eventuell strategisk deltakelse på eiersida i norsk skognæring. Vi hadde en hovedoverskrift som het «Energi», og vi hadde en som het «Infrastruktur». Forslaget ble særdeles godt mottatt av hele næringa, både skogeiere og representanter for treindustrien.

Jeg er fullstendig klar over at pengene står på bok. De har gjort det så lenge den blå-blå regjeringa har sittet. Det var jo like før den blå-blå regjeringa overtok at den satsinga kom, og det var derfor jeg etterlyste: Hvor har det blitt av de pengene? Hva skjer med de pengene? Hvor er den aktive innsatsen fra statens side for å bidra til at vi får en god og framtidsrettet næring innenfor skogbruk?

Helt til slutt: Når Trellevik sier at Kongsberg Gruppen må få lov til å utvikle seg ute i den store verden, så tror jeg det er akkurat det de gjør. Det som kanskje er minst like viktig, er at de tar med seg gründere også ut i den store verden. Og når Kongsberg Gruppen selv sier at det svekker det potensialet ved å selge seg ned til et negativt flertall på 34 pst., bør en lytte til det.

Gunnar Gundersen (H) [14:51:46]: Til siste taler vil jeg si at poenget er at man bommet totalt. Man bommet med politikken i åtte år ved at man hadde en politikk som ikke fokuserte på konkurransekraft. Resultatene er jo det som teller, og der bommet man totalt.

Og til Aasland: Vi har gjort en masse. Vi har fokusert på konkurransekraft, vi har foreslått deregulering – som næringen skriker etter – for å få en annen eiendomsstruktur, vi har foreslått samferdselsløft og økt budsjettene kraftig på samferdsel, på FoU og på alt som teller for norsk industris konkurransekraft. Og der ligger norsk skogbruk midt i kjernen. Så vi har gjort en masse allerede.

Og til Omland: Spredte teiger? Ja vel, men hvor tar dere det fra? Det har ikke tilflytt Stortinget noen informasjon om at Statskog er på tur til å gå tom for teiger. Dere ba om en fullmakt på 600 000 mål med den begrunnelse at det skulle selges spredte teiger. Dere må ha gjort en elendig jobb. Det er det som er poenget. Dere har ikke forberedt – og så kritiserer dere denne regjeringen for at den ikke har gjort forberedelsesarbeid! Da må man også ta til seg at ens egne fullmakter var særdeles dårlig forberedt.

Så til Botten, om det med rekrutteringsstrategi: Jeg har lest det veldig nøye. Det er bemerkelsesverdig at Botten selv sier at det er tåkelagt i måten man skriver det på, men dette er altså styrenes ansvar, for man har personlig styreansvar i Norge. Går man inn i et styre, kan man bli saksøkt hvis man ikke forvalter selskapet til beste for selskapet. I det ligger det, som også næringsministeren har sagt, selvfølgelig en forventning om at man rekrutterer dem med best kompetanse – både kvinner og menn – og vår regjering har vært mye tydeligere enn den rød-grønne regjeringen noen gang var.

Da kommer jeg litt tilbake til klima, for det går igjen også på det. Poenget her er: Skjønner man de styringsprinsippene man selv har sluttet seg til? Det setter jeg store spørsmålstegn ved når det gjelder Arbeiderpartiet, for det å framheve klima betyr at man nedtoner de tre andre temaene som regjeringen legger vekt på, og det er arbeidsrettigheter, det er korrupsjon, og det er menneskerettigheter. Samfunnsansvar er et meget bredt spekter. Det vil være veldig forskjellig fra selskap til selskap hva de blir stilt overfor, og forventningen er veldig klar, slik det står i eierskapsmeldingen, og det er at selskapene skal håndtere det på en skikkelig måte. Da snakker vi ikke bare om ett tema. Da snakker vi om de utfordringer selskapene møter, og det mener jeg er mye bedre enn å skrive merknader i Stortinget som bare fokuserer på én utfordring.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad begrenset til 1 minutt.

For øvrig vil presidenten anmode om at man retter talen til presidenten og ikke direkte til representantene.

Ingrid Heggø (A) [14:55:03]: Eg vil starta med å roa den gode kollegaen min representanten Farstad med at eg er rett glad, eg, for at Venstre og Kristeleg Folkeparti har drege eigarskapsmeldinga i riktig retning. Eg ønskte berre at dei ville røysta for det dei var for. Og så ber eg om at dei merkar seg det som næringsministeren sa, at regjeringa framleis vil selja seg ned.

Etter replikkordskiftet og forskjellige innlegg må eg nesten spørja regjeringa om dei ser det som nødvendig å påleggja private som kjøper opp skogeigedomar frå Statskog, at folket skal ha fritt tilgjenge til jakt og fiske. Er det dette dei ser for seg kan koma ut av den utgreiinga?

Så er det heilt unødvendig å prøva å skapa eit inntrykk av at Arbeidarpartiet er imot private eigarar, for det er vi ikkje.

Så merka eg meg at Gundersen ikkje kom med eit einaste konkret innspel om kva som var Høgres skogpolitikk, men meinte at 250 000 nye arbeidsplassar, som kom under den raud-grøne regjeringa, var å bomma totalt.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:56:25]: Jeg må få komme tilbake til det som handler om styringsprinsipper, og hvorfor vi behandler en melding som dette. Det er altså for at vi skal gi et signal om hvordan staten skal være som eier.

Jeg må igjen få lov til å nevne de fire prinsippene som Arbeiderpartiet drar fram i merknadene, og som Stoltenberg-regjeringen måtte komme med ekstra for at staten skulle utøve godt eierskap. Det første prinsippet sier at

«utøvelsen av eierskapet baserer seg på rolledelingen mellom generalforsamling og styre i selskapslovgivningen og på allment aksepterte eierstyringsprinsipper».

Det er altså det Stoltenberg-regjeringen påla sin statsråd.

Når vi da kommer til styringsprinsippene som Arbeiderpartiet i denne meldingen sier man er imot, men som altså er de styringsprinsippene som har stått siden 2002, sier man:

«Styret er ansvarlig for å utarbeide klare mål og strategier for selskapet innenfor rammen av vedtektene, staten stiller forventninger til selskapets resultater.»

Da blir det litt merkelig at vi får et forslag fra Arbeiderpartiet om at regjeringen skal komme til Stortinget med en strategi for å rekruttere kvinner.

I utgangspunktet er altså Arbeiderpartiet veldig for at utøvelsen av eierskapet baserer seg på rollefordelingen – det er viktig at man ser hvilke roller man har. Man er altså også med på – man går ikke imot – styringsprinsippet som sier at styret er ansvarlig for å utarbeide klare mål og strategier for selskapet. Likevel mener man at de to prinsippene ikke passer hvis man skal komme med et litt lekkert forslag, der man skal pålegge regjeringen. Man går altså på tvers av alle prinsipper, man går på tvers av alt man har sagt, til og med i den meldingen man selv er med på.

Så til SV og Fylkesnes, som faktisk er de mest ytterliggående her, og som har store planer: Staten skal kjøpe seg opp både her og der, her skal man virkelig ut og tjene penger. Det er et syn man skal respektere, det skal være lov å ha forskjellig syn på dette, men når vi diskuterer eierskapsmeldingen i Stortinget, og når vi fremmer forslag om hvordan staten skal være som eier, er det altså – selv om SV ikke sitter i komiteen – fullt mulig å komme med forslag om hvordan man vil at statens eierskap skal være. For SV har jo ikke fremmet noen andre forslag i dag, så jeg går ut fra at de kommer til å stemme for eierskapsmeldingen, de kommer til å stemme for styringsprinsippene som ligger her. Man er altså enig i alt som står i skriftlig form, i alt som sies fra talerstolen, og i alt som vedtas i voteringen i dag, men man er altså grunnleggende uenig i alt det de andre partiene mener – dette skulle man gjort på en helt annen måte, hvis man bare hadde hatt tid! Her er det altså ikke fremmet ett eneste forslag fra SV der man prøver å nå de målene man prediker, men man skal en helt annen vei med statlig eierskap.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:59:33]: SV kjem til å kome tilbake med forslag som handlar om norsk eigarskap, også utanom denne saka. Det er ikkje berre éin gong i året vi kan diskutere dette – det er det ikkje. Større initiativ vil kome frå SV, og som representanten er inne på, er SV av ei annan oppfatning enn ganske mange i denne salen.

Kjapt om stemmegjevinga, for det er jo det som avgjer kva vi er for og imot: Vi er for forslaga nr. 1–9, vi er imot forslag nr. 10, vi er for I og XI, og vi er imot resten. Så da er det uttalt.

Og berre kjapt til slutt: No er vel ikkje eg den einaste som har lagt merke til at representanten Gundersen nok ein gong gjekk på talarstolen og sa «åtte år i regjering». Eg kom til å tenkje på at hadde vi hatt plingfest og drukke for kvar gong, så hadde vi vore dritings heile gjengen! (Munterhet i salen)

Presidenten: Representanten Else-May Botten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Else-May Botten (A) [15:00:41]: Jeg kan bekrefte at jeg har drukket bare vann her i salen i dag, og det var friskt og godt.

Når det gjelder stortingsmeldingen, er det viktig at vi har mulighet til å gi politiske signaler om hvordan vi ønsker at selskaper skal styres. Regjeringen skal lage en rekrutteringsstrategi, og det er det vi har ønsket oss for å ta tak i hvorfor det er så få damer i toppledelsene. Når man ser store selskaper som har ti toppledere, hvorav én dame, er det behov for å gjøre noen grep. Hvorfor er det ikke kvinner på topp i de ledelsene? Det er det man må begynne å se på først, før man kan sette seg mål, og før man kan finne ut hvordan man skal nå dem – målene kan man sette, men hvordan man skal nå dem, må man finne ut av. Det er det vi ber regjeringen om å gjøre.

Det er også litt interessant å vise til at Høyre har vært veldig opptatt av å få kvinner inn i ledelser og styrer, for det var Ansgar Gabrielsen som kom med kravet om minst 40 pst. kvinner i ASA-styrene. Det var veldig bra, men vi må altså gjøre en jobb for å få flere damer inn i ledelsene.

Gunnar Gundersen (H) [15:02:03]: Til Heggø: Det var overfor skognæringen jeg påsto at man hadde bommet totalt, og det vil jeg holde fast på. Jeg skal ikke gå lenger inn i det. Men til Knag Fylkesnes må jeg nok dessverre også minne om at man har sittet i regjering i åtte år. (Munterhet i salen.) Da Flytoget ble klassifisert av den rød-grønne regjeringen, var det altså kun forretningsmessige interesser. Det fikk jeg ikke svar på i forrige runde.

Ellers går debatten mot slutten, og jeg synes det er viktig som saksordfører å understreke nok en gang at det er meget stor enighet om det aller meste rundt statlig eierskap. Vi har et profesjonelt og forutsigbart statlig eierskap. Det er stor enighet om at privat eierskap er bærebjelken i norsk næringsliv, og at vi må styrke det private mangfoldige eierskapet. Så er det selvfølgelig litt uenighet om hvilke virkemidler vi skal bruke. Det er stor enighet, i hvert fall i innstillingen – om alle forstår hva man har vært med på, er jeg litt i tvil om – om styringsprinsippene, som jeg mener er uhyre viktig. Jeg tror at en av grunnene til at det ikke debatteres statsrabatt i Norge, er at man vet at staten håndterer aksjonærer som man inviterer med seg i selskaper med statlig eierskap, på en fin måte, at man har full åpenhet rundt alle beslutninger, og at beslutningene går gjennom generalforsamling til styrene. Det er helt avgjørende for å ha tillit hos andre aksjonærer. Det er også full enighet om den klassifiseringen som er av selskapene, og at det skal være en begrunnelse for hvorfor staten eier.

Så kan vi selvfølgelig, når det gjelder enkelte selskaper, være uenige om hvorvidt begrunnelsen er god nok. Men det som gjenstår, er at regjeringen har fått nærmest full tilslutning til sin eierskapsmelding, og det mener jeg er viktig. At man har en så stor og bred enighet i Stortinget rundt i hvert fall de helt sentrale spørsmålene her, konstaterer jeg med stor tilfredshet.

Presidenten: Lise Christoffersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lise Christoffersen (A) [15:04:35]: Jeg har bare en kort merknad til representanten Gundersen, som påstår at Arbeiderpartiet bommet totalt i sin skog- og treindustri. Jeg har hentet noe fra en pressekonferanse: Næringsminister Trond Giske, landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum og samferdselsminister Marit Arnstad presenterer en tiltakspakke på 750 mill. kr til skog- og treindustrien.

Datoen var 29. april 2013. Revidert budsjett kom i mai, én måned etterpå, og hva skjedde fire måneder etter det? Da hadde vi et stortingsvalg. Og nå skal vi snart begynne å ta opp den samme teknikken, nå som dere snart har sittet to år i regjering! Og jeg spør fortsatt: Hva har dere gjort med de 750 millionene? Vi rakk ikke å gjøre så mye, og hvis de 750 millionene var helt feilslått, hadde vi garantert gjort noe med det, og mitt spørsmål er altså: Hva har sittende regjering gjort?

Presidenten: Representanten Odd Omland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Odd Omland (A) [15:05:46]: Det var representanten Gundersen som fikk meg til å ta ordet. Han sa: «Hvor tar dere det fra?» – dette med spredte skogteiger. Jo, en tar det fra Prop. 11 S for 2010–2011 – den er behandlet – og der det står helt tydelig at «spredte skogteiger» skal legges til grunn for dette salget. Så vil det, i dialog med Statskog, kanskje, bli satt en ramme for dette, og der sier vi at en må forholde seg til de spredte teigene.

Så forherliger Gundersen hva Høyre har gjort for å få fart på skogbruket. I regjeringsplattformen varslet de at de skulle redusere gevinstbeskatningen på salg av skogeiendommer. Dette har ikke blitt gjort, noe som har resultert i at hele salget og aktiviteten rundt dette med salg har stoppet opp, og en har ikke har fulgt opp dette.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:06:58]: Venstre og Kristelig Folkeparti har fått honnør og ros av Arbeiderpartiet og Senterpartiet for den jobben vi har gjort i denne saken og i denne innstillingen. Det har vi takket for.

Men vi har også fått beskjed om at vi har satt på bremsene. Det er noe jeg ikke kjenner meg igjen i. Det Venstre og Kristelig Folkeparti har gjort i denne saken – som vi for så vidt gjør i alle saker – er å drive med politikkutforming. Vi mener at Flytoget er et viktig element i den storstilte jernbanesatsingen som vi skal ha. Derfor vil vi beholde det. Det er politikkutforming. Vi mener at når det gjelder Kongsberg Gruppen, er det viktig å kunne regulere hvem som eier og styrer selskapet dersom det blir et nedsalg, som regjeringen ønsker. Det er politikkutforming. Så gir vi gjennom politikkutforming fullmakt til nedsalg av Telenor. Dette vil gi Telenor gode strategiske muligheter og flere ben å stå på. Det er også politikkutforming.

Vi i Kristelig Folkeparti og Venstre er ikke redd for kunnskap. Derfor ønsker vi en utredning som er bestilt fra Statskog, velkommen. Vi mener at kunnskap er viktig når vi skal ta viktige strategiske valg. Men for Kristelig Folkeparti og Venstre er det helt avgjørende at folks rett til ferdsel i skog og mark og god tilgang på jakt- og fiskerettigheter skal sikres.

Jeg er glad for at det er en samlet komité som understreker viktigheten av en sterk oppmerksomhet rundt dette med samfunnsansvar. Ivaretakelsen av både klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og antikorrupsjon skal være hovedlinjene for statlige selskaper. Det er det en samlet komité som understreker.

Så har Venstre, Kristelig Folkeparti og dagens regjeringspartier her på Stortinget drevet med politikkutforming av det vi mener er framtidens statlige eierskap og private eierskap.

Terje Aasland (A) [15:09:39]: Jeg håper jeg er innenfor parlamentarisk god skikk og bruk når jeg tillater meg å si at jeg synes representanten Gundersen bruker til dels store ord når han sier at vi på skog bommet totalt. Ja, gjorde vi det? Hva er det Gundersen har endret på – for å stille det spørsmålet tilbake, litt retorisk? Ingenting. Nei, ingenting er endret. Men man har ikke videreført, man har ikke forsterket det.

Når man snakker om FoU, ja SKOG22, omsett det i praksis, prøv å gjøre noe ut av det. Vi la grunnlaget for det. Istedenfor på en måte å være bekymret over at Investinor ikke får brukt de 500 mill. kr vi tilførte det, så sier jeg: Bruk dem. Juster på investeringsmandatet for Investinor på skog. Omsett dem. Det mangler jo ikke prosjekter. Fordelen med det vi gjorde da vi satte skog i fokus, var at det myldret fram en del ideer, men det er komplisert å dra dem fram. Og så langt har ikke de blå-blå omsatt dette i kreativ aktivitet knyttet til ny skogindustri. De har jo ikke det. Reduksjoner i formuesskatten har ikke bidratt til at man har investert mer i skogindustrien. Det er null effekt. Men omsett og få i bruk og sett i gang og bruk de 500 mill. kr som ligger i Investinor. Løft opp ny industri. Prøv å hjelpe dem som sliter, for hovedpoenget – hovedslitasjen – til dem som skal etablere seg innenfor skogindustrien, hva er det? Jo, de mangler penger. Det er vanskelig å finne kapital som vil være med og løfte fram og muliggjøre prosjektene. Det er hoveddilemmaet. Gjør noe med det, da, så kanskje man kan bygge litt mer skogindustri.

Så er det tatt opp som et problem at man fra Stortinget gjennom eierskapsmeldingen uttaler seg om klima og kvinner. Det er selvfølgelig ikke det. Det er veldig positivt at Stortinget engasjerer seg i nettopp de spørsmålene. Det er flott hvis næringsministeren tar tak i kvinneproblematikken i ledelsen rundt de store statlige selskapene – kjempebra. Det følger litt i Gabrielsens fotspor, som gjorde noe for kvinnene i næringslivet. Det er bra. Vi må tørre å gjøre det istedenfor å si at det bryter med styringsprinsippene. Når det gjelder klima, vår tids største utfordring, skulle det bare mangle at staten som eier og Stortinget i en eierskapsmelding uttaler seg tydelig om klima. Det handler jo om at Stortinget må legge føringene for regjeringen og den enkelte ansvarlige statsråds utøvelse når de skal inn i generalforsamling, eller når de skal lage rammene for det. Det er kjempebra, det er en flott styringsmodell vi har i Norge rundt det statlige eierskapet – det er helt utmerket.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Pollestad (Sp) [15:12:33]: Jeg registrerer at saksordfører Gundersen ønsker å innkassere seieren og skape et bilde av at vi alle er så enige. Jeg ser tydelige politiske skillelinjer i denne saken.

Men det jeg tar ordet for, er – bare for å bekrefte følgende til saksordfører Gundersen: Ja, jeg tror opposisjonen har forstått sin egen politikk, og jeg reagerer litt på at det blir sådd tvil fra saksordføreren om hvorvidt opposisjonen faktisk forstår konsekvensene av sin egen politikk.

Jeg vil også oppfordre regjeringspartiene til å se litt på den tilnærmingen som f.eks. Senterpartiet har når det gjelder Statskog. Vi har en annen tilnærming enn f.eks. Arbeiderpartiet. Vi sier at vi skal styrke det private eierskapet, gjennomføre det pågående arronderingssalget, og så får vi vurdere det skrittvis før vi går videre, for vi skal ivareta både fellesskapets interesser og det private eierskapet – for det er en god politikk.

Gunnar Gundersen (H) [15:13:48]: Det er herlig å være saksordfører, for da kan jeg fortsette til ingen har igjen taletid. Det er jo fint.

Til Terje Aasland: Poenget mitt er at norsk skogindustri er temperaturmåleren på om man driver en konkurransekraftig politikk. Der foredler man en norsk råvare gjennom en norsk verdikjede og selger ut til et internasjonalt marked uten noen som helst tollbarrierer. Det er da jeg sier at den rød-grønne regjeringen bommet totalt. Det ble en halvering av den industrien under de rød-grønne, og så kom man med en krampaktig tiltakspakke tre–fire måneder før valget, fordi man skjønte at man måtte gjøre noe. Vi har satt konkurransekraft i fokus – jeg tror ikke at ingen har fått det med seg. Vi har gjort noe med samferdsel. Hvem er det som ikke vet at all type samferdsel er første prioritet for nesten alt næringsliv? Vi har satt ned formuesskatten. Aasland sa noe om at det manglet kapital. Er løsningen da å diskriminere det lokale, norske eierskapet? Er det en god, konstruktiv måte å skaffe kapital på? Det er tydeligvis Arbeiderpartiets løsning. Vi har satt fokus på å redusere formuesskatten. Det mener vi er viktig for å få i gang de industrielle prosessene ute i lokalmiljø, og er det noe som representerer norsk lokalmiljø, er det norsk skogressurs. Den tror jeg er til stede i nesten alle kommuner i landet, muligens med noen unntak i Finnmark.

Vi har kommet med avgiftsreduksjon på biodiesel. Det er satt i gang ganske mange prosjekter, men man setter ikke momentant i gang og investerer i sånt. Men det skjer ganske mye. Det er en betydelig optimisme der ute, rett og slett fordi vi har satt konkurransekraft i fokus. Så vi har gjort mye.

Når det gjelder rekruttering, kan Aasland heller ikke komme unna at denne regjeringen i eierskapsmeldingen er mye tydeligere enn noen annen regjering har vært før den. Jeg må igjen minne Knag Fylkesnes om at det var faktisk åtte år med rød-grønn regjering før vår tid. Man kan ikke komme utenom det. Man kan jo begynne å analysere hvordan det skal praktiseres, hvis Stortinget vedtar en rekrutteringsstrategi, hvilket jeg mener er helt håpløst. Når regjeringen sender klare signaler inn i styrerommene, da jobber de med rekrutteringsstrategi. Det er jeg helt sikker på. Jeg tror ikke det finnes et profesjonelt norsk selskap som ikke jobber med rekrutteringsstrategi nærmest hver eneste dag. Der har vi tydelige forventninger til at det også skal være representasjon fra begge kjønn, og den beste kompetansen skal velges.

Presidenten: Frank Bakke-Jensen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Bakke-Jensen (H) [15:17:02]: Jeg må en liten tur innom disse styringsprinsippene til Arbeiderpartiet, for jeg synes noen av dem er så velformulerte at det er synd de ikke har lært dem selv.

Å respektere skillene mellom statens rolle som politikkutformer, markedsregulator og myndighetsutøver og rollen staten har som eier, er viktig for å sikre legitimitet og for å skape tillit til staten som eier. Det er faktisk ganske godt sagt. Det er litt av det vi diskuterer nå, når man skal trumfe gjennom et krav om strategi fra Stortinget til regjeringen. Prinsippene er ganske klare. Det er i styrene i selskapene man utarbeider strategier. Det har vi vedtatt. Det støtter Arbeiderpartiet opp om. Styringssignalene går fra statsråden i generalforsamling til styrene. Det er rekken. Så hvis det skal være slik som representanten Aasland sier, at vi vet ikke helt hva vi mener det skal hete, men kom med noe, si noe, gjør noe – vel, det skal ikke hete strategi fra regjeringen. Det er det styrene i bedriftene som utarbeider, og det er det profesjonelt statlig eierskap handler om. Man rydder opp i rollene og i prinsippene.

Presidenten: Terje Aasland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Terje Aasland (A) [15:18:19]: Jeg skal avslutte nå, for jeg har ikke flere muligheter. Jeg skal heller ikke argumentere mot Gundersen lenger, men bare si at vi utformet noen virkemidler. Jeg tror de er fullt mulige å bruke. De 500 mill. kr som ble overført til Investinor, står der til disposisjon for gode prosjekter knyttet til skogindustrien.

Så vet vi at det er vanskelig å bruke dem, fordi prosjektene ikke er modne nok. Jeg utfordrer regjeringen til å tenke gjennom det, for jeg tror vi trenger å løfte fram flere umodne skogprosjekter nettopp for å løfte skogindustrien.

Så er det gjort mye når det gjelder konkurransekraft, blir det påstått. Den viktigste fordelen vi har akkurat nå, er kronekursen, hvis vi kunne fått opp skogindustrien så den kunne eksportert varene sine. Dessverre har vi lite igjen nå, og det har ikke skjedd noen oppblomstring heller under den blå-blå regjeringen. Men jeg tror at vi sammen i fellesskap burde prøve å stimulere norsk skogindustri.

Uansett, hvis Gundersen opplevde det krampaktig, det vi gjorde, synes jeg argumentasjonen mot det vi gjorde, også er krampaktig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.