Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Gunnar Gundersen (H) [15:20:21]: (ordfører for saken): Nå har vel mye av lufta gått ut av ballongen. Dette representantforslaget ble vedtatt behandlet samtidig med eierskapsmeldingen, for lederlønninger er et tema som opptar veldig mange, og er også en del av eierskapsmeldingen. Og regjeringen har lovt å komme med en presisering rundt lederlønn på et egnet tidspunkt.

Det framsettes to forslag i dokumentet. Det ene er at man skal ha maksimale tak for lederlønninger og andre ytelser i statseide selskap, statsforetak og offentlig forvaltning. Der gjør komiteen oppmerksom på at offentlig forvaltning ikke ligger under næringskomiteen, og vi har ikke konkret behandlet det. Derfor har vi sendt brev til kommunal- og forvaltningskomiteen, og de har kommet med et lengre brev, som er tatt inn i innstillingen.

Det andre forslaget er at taket på godtgjørelser ikke skal være på et høyere nivå enn det som gjelder for statsministeren.

Igjen tilbake til eierskapsmeldingen. Dette er altså et ansvar som tilligger styrene. Det er klare instrukser fra staten om at man skal være konkurransedyktig på lønn, men man skal ikke være lønnsledende. Det har hele komiteen sluttet seg til som et prinsipp.

Så vil jeg kommentere at forslagsstilleren skriver i dokumentet at store økonomiske forskjeller er gift for samfunnet. Det er et interessant utsagn. En samlet komité er enig om at Norge kan være stolt av at vi har et samfunn som er preget av likhet, men det reguleres på veldig mange måter gjennom skattesystem og også gjennom det som er allment akseptert. Men vi må akseptere at lønnsforskjeller har en begrunnelse i forskjellige roller i samfunnet. Mennesker er forskjellige, vi har forskjellig ambisjonsnivå, vi har forskjellig syn på hva slags ansvar, hva slags roller man har tenkt å påta seg, og det vil avstedkomme noen forskjeller. Noen forskjeller er faktisk viktige for å stimulere til at man tar de riktige beslutningene, at de riktige personene går inn i de riktige rollene. Så forskjeller er bra inntil et visst nivå, så kan det bli skadelig hvis de blir for store, det føler jeg er en god oppsummering av hvordan komiteen ser på dette.

Til slutt har jeg lyst til å komme med en observasjon, siden det er SV som er forslagsstiller. Det er velkjent problematikk at kapitalismen har som utfordring at noen blir ekstremt rike, men jeg vil minne om at sosialismen har den utfordring at alle blir fattige, og det er ingen tvil om hvilken utfordring som er den beste å gå løs på.

Else-May Botten (A) [15:23:47]: For Arbeiderpartiet er det viktig å bygge politikken på den norske samfunnsmodellen, med et godt sosialt sikkerhetsnett, relativt små lønnsforskjeller og et omfattende samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette er det beste grunnlaget for utvikling av rammebetingelsene for arbeidsmarkedet og for sysselsettingen. Den gir bedriftene fleksibilitet som gjør omstilling mulig, og samtidig tilbyr den den som berøres av omstilling, et sosialt sikkerhetsnett.

Den norske modellen kjennetegnes av dialog mellom sentrale aktører i samfunnet og en forutsigbar økonomisk politikk. Politisk, som ellers, er det viktig å bidra til å stoppe uønsket lederlønnsutvikling, der forskjellen mellom ledende ansatte og resten av arbeidsstyrken øker. Dersom man forventer moderasjon fra vanlige lønnsmottakere, er det helt nødvendig at den samme ansvarligheten gjelder for ledende ansatte.

Da vi satt i regjering, kom vi med veiledende retningslinjer som et grunnlag for styrene å rette seg etter. Hovedlinjen er at det skal være konkurransedyktige lederlønninger, men ikke lønnsledende, som saksordføreren sa. Et av hovedelementene i avlønningen skal være fast grunnlønn. Videre har vi pekt på at pensjonsvilkårene for ledende ansatte skal være på linje med andre ansattes vilkår i selskapet, samlet godtgjørelse skal ikke overstige 66 pst. av pensjonsgrunnlaget, sluttvederlag skal ikke benyttes ved frivillig avgang, og samlet lønn bør ikke overstige tolv måneders fastlønn. Styret har også begynt å legge fram en erklæring om fastsettelse av lønn og andre godtgjørelser til generalforsamlingen.

Arbeiderpartiet mener at lønnsutviklingen blant ledende ansatte i statlig eide selskaper er et område der staten som eier kan, og ønsker, å påvirke. Arbeiderpartiet støtter intensjonen i forslaget om å begrense lederlønningene og ser det som viktig at det arbeidet som ble initiert av regjeringen Stoltenberg, videreføres.

Så registrerer vi at regjeringen har varslet at en nå gjennomgår gjeldende retningslinjer for lederlønn, og vi forventer at regjeringens forslag legges fram for Stortinget til behandling når det er klart.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:26:20]: Dette er ingen ny debatt. Gjentatte ganger har det blitt tatt til orde for at det skal legges vekt på moderasjon i fastsettelsen av lederlønningene i statseide selskaper.

Moderasjon er en god tilnærming, og jeg støtter regjeringens mål om at lederlønninger i statlig eide selskaper ikke skal være lønnsledende. Det er en utbredt oppfatning at lønn motiverer folk til å yte mer og gjøre det bedre, men omfattende forskning har vist at sammenhengen mellom lønn og prestasjon ikke er så enkel.

Studier der man har sett på de faktiske sammenhengene mellom ledernes lønninger og bedriftenes resultater, viser at det er liten sammenheng mellom størrelse på topplederens godtgjørelse og hvordan bedriftene gjør det. Flere studier viser også at det faktisk er en negativ sammenheng mellom størrelse på godtgjørelsen og hvordan firmaet gjør det. Økt lønn kan ha en positiv effekt på utøvelse av rutinemessige arbeidsoppgaver der man selv har full kontroll over resultatet, men ingen kan definere en topplederstilling som kjedelig eller rutinemessig når det gjelder arbeidsoppgaver. I slike stillinger kreves indre motivasjon, og mye forskning tyder på at motivasjonen faktisk blir lavere når man styrker de økonomiske incentivene.

Lønn er ikke bare lønn. I tillegg til vanlige, månedlige overføringer til lønnskontoen til topplederne, har det blitt mer og mer vanlig med lukrative pensjonsavtaler og opsjonsavtaler. Opsjonsavtaler høres ganske greit ut, fordi man kobler det opp til hvordan selskapet går, men problemet er at opsjonsavtaler kan føre til at lederne blir nærsynte og tar beslutninger som i all hovedsak gir kortsiktige gevinster, men på lang sikt gir utfordringer for selskapene de styrer. I verste fall kan dette motivere lederne til å ta beslutninger som er i grenseland eller over grensen når det gjelder etiske grenser, for å sikre størst mulig utbytte av opsjonsavtalen. Vi skal ikke så mange år tilbake før vi hadde store, dårlige saker om dette i USA og vi så begynnelsen på finanskrisen.

I forbindelse med forrige eierskapsmelding ble dette strammet ytterligere inn i retningslinjene for lederlønninger. Dette ble gjort for å sikre en bedre oppnåelse av målet om å bidra til moderasjon, rimelighet og transparens på ledernes lønnsvilkår. Samtidig har utviklingen i lederlønninger i statlig eide selskaper fremdeles ikke vært i tråd med målet om moderasjon.

Kristelig Folkeparti er tilfreds med at regjeringen vil legge fram sine retningslinjer for lederlønn for Stortinget. Det ser jeg på som en god anledning til å finne verktøy for å sikre at lønnsfastsettelse i statlig eide selskaper bedre kan oppfylle målet om moderasjon i ledernes lønnsvilkår.

Geir Pollestad (Sp) [15:29:43]: Senterpartiet mener at ledere i statlig eide selskap skal ha konkurransedyktig og god lønn, men ikke være lønnsledende. – Ja, hva ligger det nå i dette? Det er vanskelig å definere. Jeg tror at det regelverket en har hatt, og den oppmerksomheten en har, har virket slik at lønnsutviklingen har vært lavere enn det den ville ha vært. Men jeg opplever også at det er ganske bred enighet om at en kanskje skulle ønsket å ha mer styring på dette, en mer forsiktig utvikling i lederlønningene enn det en har hatt.

Vi har våget fra Senterpartiets side å utfordre på noen ting. Vi har lagt inn i eierskapsmeldingen at vi mener at lønningene ikke skal være prestasjons- eller resultatbaserte. Er det nå sikkert at dette virker, eller er det noe en legger inn av gammel vane? En ønsker å ha klare begrensninger på hvilke pensjonsavtaler som kan inngås, en ønsker åpenhet rundt lønninger og at en skal utvise stor tilbakeholdenhet med å utbetale sluttpakker og sette grenser for hvor store de skal være.

Når regjeringen nå jobber med sine reviderte retningslinjer, håper jeg at en kan våge å sette ned noen konkrete ting som en kan forholde seg til, noen konkrete kjøreregler. Jeg håper også at statsråden i sitt innlegg vil si noe om når disse retningslinjene kommer. I Aftenposten 7. mai håpet hun at de reviderte retningslinjene kunne presenteres i forbindelse med framleggelsen av statsbudsjettet «til høsten». Det er jo nå både vedtatt og trådt i kraft. Jeg skal ikke kritisere det. Jeg ønsker bare å vite når vi kan vente å få disse sakene fram.

Pål Farstad (V) [15:31:59]: Jeg vil takke saksordføreren for redegjørelsen av saken og komiteen for dens arbeid. Jeg vil også benytte anledningen til å takke SV, som tar opp denne saken, denne debatten, om lederlønninger, bl.a. i statlige selskap. Det er jo mer omfattende, det som tas opp fra SV, enn bare det.

La det være klart: Venstre ønsker ikke noe tak på lederlønninger, slik forslagsstillerne ønsker, men vi vil holde fast på dagens hovedprinsipper i statens holdning til lederlønninger i selskaper der staten er eier, altså at lederlønningene skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, og det skal legges vekt på moderasjon.

Fordi vi tar nettopp disse momentene på alvor, har vi en fellesmerknad sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Der sier vi at «et aktivt statlig eierskap også kan bidra til å begrense en unormalt høy vekst i lederlønninger». Det vises til at det det siste året har blitt stadig mer oppmerksomhet knyttet til lønningene i statlig eide selskaper, og at reaksjonene går særlig på at ledere av statlige selskap har hatt lønnsledende lønninger. Det må tas på alvor, og vi forventer at regjeringen viser dette den nødvendige oppmerksomhet når regjeringen nå skal gå igjennom dette.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:33:46]: Dette er jo ein gjengangar. Eg har ikkje hatt gleda av å diskutere dette tidlegare i Stortinget, men ein rask titt på tidlegare debattar viser at dette med leiarløningar har vore noko ein har diskutert om og om og om igjen, og omtrent alle parti har sagt at dette er alvorleg – leiarløningane skal ikkje vere lønsleiande i dette samfunnet, dette på vi ta på alvor. Det har ein skrive i merknader, som ikkje har hatt noka betydning. Så har det ikkje skjedd noko, og folk har inga tiltru, ingen tillit til at politikarane verkeleg kan styre den lønsfesten som faktisk har skjedd i statseigde selskap, føretak osv.

Thomas Piketty, den franske økonomen, skreiv nyleg det store verket «Kapitalen i det 21. århundre». Der er det – veldig kort summert opp – ein hovudbodskap: Realavkastinga på investert kapital har vore større dei siste tiåra enn veksten i den generelle økonomien. Ein får altså meir igjen ved å investere pengar i selskap og andre stader enn den generelle veksten i samfunnet er. Over tid vil det stadig auke forskjellane i samfunnet.

I Noreg er vi meir sosialistiske enn marknadsliberalistiske – alle partia, truleg. Men det som er den norske suksessen, er nettopp at vi har små forskjellar, vi har eit samanpressa lønssystem. Det gjer at arbeidarar og leiarar kan sjå kvarandre inn i auga, og det har ikkje skapt elitar som lever heilt andre typar liv enn andre. Ein skaper ein solidaritet på arbeidsplassen og i samfunnet som vi veit – og som er godt dokumentert – skaper gode samfunn. Dette handlar jo om å skape ein kultur, den kulturen har vist seg å vere ekstremt effektiv også økonomisk. Vi er eit av dei mest produktive landa i den vestlege verda. Vi har eit samfunn som fungerer ekstremt bra, sjølv med små forskjellar. Det er oppskrift på suksess.

Så har vi ei blå-blå regjering som ved kvar korsveg, anten det er formuesskatt, arveavgift og no da leiarløn, ikkje løftar ein finger for noko anna enn å auke desse forskjellane. Det er i strid med den norske modellen, det er i strid med den norske kulturen, å føre eit sånt prosjekt, som eg er heilt sikker på vil auke forskjellane i det norske samfunnet ved neste kartlegging. Det seier noko om kor lojaliteten ligg – ligg den hos leiarane, eller ligg den i folket?

SV sitt forslag er ikkje spesielt radialt. Vi tar utgangspunkt i statsministerens grunnløn. Så legg vi på pensjonsordninga, og så har vi sagt pluss pluss, for det er også ei rekkje naturalytingar som er knytte til eit sånt embete. Da er vi komne opp i ein sum på godt over 2 mill. kr i maksløn for leiarar i statseigde selskap, føretak osv. Det er inga låg løn. Det er inga låg inntekt ein skaper på den måten. Som nemnt tidlegare: Det er ingen samanheng mellom høg løn og kompetente leiarar. Det er ingen samanheng mellom høg løn og selskap som går bra. Men det er ein samanheng: Når ein sit nær honningkrukka, har ein ein tendens til å løyve seg sjølv ekstra mykje. Det er den kulturen vi her foreslår at vi skal ta eit oppgjer med. Eg synest det er positivt at det er så mange i denne salen som er einige i at dette er eit problem, og i merknader seier at her må ein kome tilbake igjen med noko. Men eg vil gjenta: Dette har vi gjort før; det er på tide å handle. Eg har inga tru på at den blå-blå regjeringa vil kome tilbake med noko som liknar på dette. Dersom det skjer, hiver eg meg rett på plingfesten saman med Gundersen – men det har eg lite tru på. Så eg vil igjen oppfordre representantar som meiner dette er viktig, å vurdere på nytt om ein kanskje kunne gje støtte til SVs forslag, som vil bidra til den norske modellen, bidra til den norske kulturen som har vist seg å vere den store suksessen den blei.

Eg vil til slutt ta opp dei forslaga som SV har i denne saka.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Monica Mæland [15:38:39]: Forslaget som er framsatt, handler altså om å sette et maksimalt tak for lederlønnsnivået som ikke overstiger statsministerens samlede godtgjørelse, til ledere i selskaper med statlig eierandel og for ledere i offentlig forvaltning.

Som meddelt næringskomiteen svarer jeg kun for det som hører inn under mitt ansvarsområde, som er selskaper med statlig eierskap – og dette registrerer jeg også at komiteen har lagt til grunn.

Utgangspunktet må være at det er og skal være oppmerksomhet rundt lederlønn i selskaper med statlig eierskap. Lønnsnivået og lønnsveksten til lederne i disse selskapene vil ikke bare ha virkning for det enkelte selskap, men også indirekte for samfunnet. Staten har derfor siden 2001 hatt retningslinjer for lederlønn for selskaper med statlig eierandel.

Retningslinjene skal formidle hvilke forhold staten som eier vil legge vekt på i sin stemmegivning når styrets retningslinjer for lederlønn behandles på selskapenes generalforsamlinger eller foretaksmøter.

I eierskapsmeldingen ble det varslet at hovedprinsippene i statens holdning til lederlønn vil ligge fast: Fastsettelse av godtgjørelse til daglig leder skal være styrets ansvar, lederlønninger skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, og det skal legges vekt på moderasjon.

Prinsippet om at det er styrets ansvar å fastsette godtgjørelse til daglig leder er også lovfestet i aksjeloven og allmennaksjeloven. Jeg registrerer at flertallet på Stortinget i behandlingen av eierskapsmeldingen mener dette fortsatt skal være et av hovedprinsippene for statens holdning til lederlønn.

Så er det slik at regjeringen tar sikte på å legge fram nye retningslinjer for lederlønn i løpet av svært kort tid, og da snakker vi om uker heller enn måneder. Disse ble sist revidert i 2011, og det er viktig at regjeringen med jevne mellomrom gjennomgår retningslinjene for å påse at de er i takt med utviklingen.

Representantforslaget fra Audun Lysbakken og Snorre Serigstad Valen innebærer i praksis at staten fratar styret og daglig leder nødvendig myndighet til og ansvar for å fastsette godtgjørelse til ledende ansatte. Forslaget bryter derfor med den rolledelingen som er fastsatt i selskapslovgivningen, og med statens prinsipper for god eierstyring som Stortinget nettopp har sluttet seg til under behandlingen av eierskapsmeldingen.

Jeg oppfatter at det er bred politisk enighet om at det statlige eierskapet skal utøves profesjonelt og forutsigbart. Å utøve statens eierskap i tråd med selskapsrettslige prinsipper og allment aksepterte prinsipper for eierstyring og selskapsledelse er derfor viktig. Å gå bort fra det vil etter min vurdering skade den tillit offentligheten og investorer har til staten som profesjonell og forutsigbar eier. Det kan igjen skade våre selskaper.

Jeg vil også påpeke at selskapene som omfattes av retningslinjene, er veldig ulike, både når det gjelder størrelse, bransje og virksomhetsområde, innenlands og utenlands. Hva som er konkurransedyktig godtgjørelsesnivå, er forskjellig mellom selskapene. Et tak tilsvarende statsministerens godtgjørelse, som ikke tar hensyn til disse ulikhetene, vil kunne svekke selskapenes evne til å tiltrekke seg og beholde gode ledere. For flere selskaper innebærer forslaget et vesentlig kutt i lederlønninger, noe som kan få betydelige konsekvenser for selskapenes evne til å tiltrekke seg og beholde gode ledere.

Det sentrale hensynet i statens forretningsmessige eierskap er en høyest mulig avkastning over tid. I selskaper med sektorpolitiske mål skal målene for statens eierskap oppnås mest mulig effektivt. For at staten som eier skal kunne nå disse målene, er det avgjørende at selskapene også i framtiden skal kunne tiltrekke seg og beholde gode ledere. Derfor bør godtgjørelser til ledende ansatte også framover fastsettes slik at de er konkurransedyktige, men ikke lønnsledende, og i tråd med statens eierstyringsprinsipper.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [15:43:19]: Jeg tror – slik jeg hører det, og det jeg ser ut fra saken – at vi er rimelig enige om den utviklingen vi har som bestilling, men det er fristende å spørre statsråden: Hva er det nye som skal komme i det som skal behandles? Hva er det man ønsker å ta grep om i det som skal komme til Stortinget?

Så er jeg også opptatt av når. Det var også Pollestad inne på i sitt innlegg, men jeg fikk ikke med meg at det ble svart på det.

Statsråd Monica Mæland [15:43:53]: Vi skal i løpet av veldig kort tid – dager, en uke, vi jobber nå med å ferdigstille dette – framlegge dette.

Så er det ikke slik at Stortinget skal behandle dette. Vi behandler dette på samme måte som den forrige regjeringen gjorde, nemlig at dette framlegges for Stortinget til informasjon.

Vi har valgt en veldig grundig tilnærming. Derfor har vi brukt litt lengre tid enn det jeg kanskje trodde i fjor vår. Vi har hatt en bred høring i selskapene, i næringsorganisasjonene og i arbeidstakerorganisasjonene, og vi har også gjennomgått erfaringer fra andre land. Vi ser på bonus på langtidsintensivordninger. Vi har i meldingen varslet en innstramming når det gjelder pensjon. Vi varsler også en innstramming overfor hvem retningslinjene skal gjelde. Det er altså ikke lenger et følg-eller-forklar-prinsipp knyttet til disse retningslinjene, men et skal-prinsipp. Vi tar for oss alle disse tingene og mener, samlet sett, at vi har funnet en strammere og bedre løsning. Men samtidig er det slik at grepene når det gjelder lederlønn, er overlatt til styrene å håndtere.

Geir Pollestad (Sp) [15:45:11]: Jeg vil ta opp en sak som har sitt utspring i det at en Entra-direktør fikk 19 måneders etterlønn. Det ble sist vår omtalt i pressen, der det kom fram at retningslinjene ikke omfattet sluttpakker som ikke var avtalt på forhånd, kun sluttpakker som var avtalt på forhånd – altså før oppsigelsen/avskjedigelsen var et faktum. Statsråden varslet da at hun ville se på denne problemstillingen i samband med revidering av retningslinjene. Da er mitt spørsmål om dette er vurdert – om en kan vente at den type forhold også blir vurdert i den reviderte utgaven.

Statsråd Monica Mæland [15:46:00]: Jeg synes det er greit å ta debatten om hva retningslinjene inneholder, når vi offentliggjør dem. Da skal vi ta en bred og grei debatt om dette.

Vi har forsøkt å vurdere alle sider av retningslinjene for å påse at vi oppnår det vi ønsker, nemlig konkurransedyktighet knyttet opp mot moderasjonslinjen, som vi jo er enige om.

Vi er også underlagt arbeidsmiljølovens regler om å frasi seg f.eks. en oppsigelse som gjør at man kan inngå spesielle avtaler. Men alt dette skal vi komme tilbake til.

Geir Pollestad (Sp) [15:46:33]: Jeg tok opp spørsmålet sånn at statsråden, i tilfelle hun hadde glemt det, skulle få en mulighet nå i innspurten til å se om dette var håndtert i retningslinjene, men jeg vil spørre generelt: Ser statsråden at det er noen grunn til å la retningslinjene ha ulik rekkevidde ut fra om en sluttpakke er avtalt på forhånd eller først blir en del av en forhandling ved opphør av et arbeidsforhold?

Statsråd Monica Mæland [15:47:06]: Det kan være grunner for det. Ethvert ansettelsesforhold er forskjellig, og enhver avslutning er forskjellig, så det kan være ulike grunner. De ulike styrene må gjøre ulike vurderinger, men dette skal vi altså komme tilbake til når vi offentliggjør retningslinjene som vi ikke er helt klare med, dessverre.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:47:35]: Først vil eg berre seie at eg er overraska over innlegget til statsråden, for ho sa at dette vil føre til kutt for leiarar i dag, men i forslaget står det eksplisitt at dette ikkje skal ha nokon tilbakeførande effekt. Dette er da for nye forhandlingar framover, så her har ikkje ministeren gjort jobben sin med å lese forslaget skikkeleg.

Så kritiserer ministeren forslaget fordi ein vil etablere eit tak for dei samla inntektene til leiarar, og dette vil da fråta styret moglegheita. Men dette er jo eit tak, ein kan jo bevege seg innanfor dette taket, under taket inne i huset, sånn som ein vil. Med ei slik utsegn at ein ikkje skal ha tak i det heile, lurer eg på: Meiner ministeren at det ikkje skal vere noka som helst form for tak på inntektene til leiarane av offentleg og statleg eigde selskap? Er det sånn at ein kan tene kva som helst?

Statsråd Monica Mæland [15:48:39]: Jeg har gjennomgått de selskaper som vi omtaler i meldingen, de 55. Av de 55 har 46 av dem lønninger som ligger over statsministerens samlede godtgjørelse. Dette gjelder veldig mange statlige selskaper, og har gjort det gjennom flere år uten at jeg skal nevne det eksakte antallet, slik representanten Gundersen pleier å gjøre. Så da er det slik at gitt at noen skulle velge å slutte i disse selskapene på bakgrunn av at man får kraftig redusert lønn, vil man måtte gå ut og rekruttere på helt andre lønnsbetingelser enn det vi har i dag, og det var mitt poeng.

Når det gjelder taket, er taket at det skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende. Det er forskjellig fra selskap til selskap, fra bransje til bransje innenlands og utenlands. Det er hele poenget med at ett tak ikke er riktig for alle selskaper i den statlige porteføljen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:49:32]: Eg tolkar ministeren slik at det er aktuelt med tak, og at det er ikkje i seg sjølv noko gale med tak, taket kan vere greit å etablere, men spørsmålet er berre: Kor? Men det slår meg kor stor forskjell det er på desse to innlegga, der eg i mitt innlegg tok utgangspunkt i dei økonomiske forskjellane i samfunnet generelt, og at dette bidreg til å auke forskjellane, og statsråden i sitt innlegg berre var teknisk ut frå styrets rett til å kunne gjere sine vurderingar.

Ser ministeren at dette faktisk er ei form for forvaltning av skattebetalaranes pengar – dette er offentlege selskap som er eigde av det norske folk – og at kvar lønsfest i statlege føretak faktisk også er misbruk av skattebetalaranes interesser?

Statsråd Monica Mæland [15:50:25]: For meg handler dette om politikk, ikke om teknikk. Derfor er et kronebeløp, et tak, helt feil. Det taket må bestå i prinsipper for utforming av de riktige lønningene, og det er det jeg har prøvd å redegjøre for. Det fins ikke et kronebeløp som er likt for alle, men det fins noen prinsipper vi skal legge til grunn, og som vi forventer at styrene følger opp. Så er jeg opptatt av at styrene skal gjøre denne jobben. Det er styrene som kjenner selskapet, som kjenner rekrutteringsmiljøet, som kjenner til hvilke utfordringer de står overfor, og som kan fastsette lønnsnivået på bakgrunn av det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.