Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tina Bru (H) [15:52:06]: (ordfører for saken): Veien mot lavutslippssamfunnet vil være krevende, både for Norge og for andre land i verden. Men mulighetene er også store.

For å nå våre globale mål i klimapolitikken må vi frikoble økonomisk vekst fra økninger i klimagassutslipp, noe verden ikke har lyktes med frem til nå. Men bevisstheten rundt hvor viktig det er, har heller aldri vært så stor som nå. Nå vet vi at vi må handle, vi har ingen andre alternativer.

Norge, med sin rike tilgang på fornybar kraft, har mange muligheter i møte med det grønne skiftet. Hvor andre land i verden og Europa strever med å øke sin fornybare kraftproduksjon, styrer vi mot et formidabelt kraftoverskudd. Gjennom Norges felles elsertifikatsystem med Sverige skal det innen 2020 bygges ut 26,4 TWh ny fornybar kraftproduksjon. I kombinasjon med økt energieffektivisering i flere sektorer vil etter hvert overskuddet av elektrisitet derfor øke. Vi må ta denne kraften i bruk, både i Norge og i Europa.

Saken vi behandler i dag, omhandler et representantforslag fra Kristelig Folkeparti om tiltak for å skape ny grønn vekst i Norge og like konkurransevilkår med Norges naboland for etablering av grønne datasentre. De konkrete forslagene omhandler å sette ned elavgiften til redusert sats som gjelder for industri, for datasentre med uttak over 5 MW, og å se på mulige gevinster for norsk offentlig sektor ved konsolidering av offentlige norske datasentre.

I en stadig mer digitalisert verden er det ingen tvil om at tilgangen til stabil og trygg digital infrastruktur blir stadig viktigere. Behovet for flere store datasentre vil øke i fremtiden. I Europa er det ventet et behov for minst 60 nye sentre innen 2020. I Norge i dag finnes det allerede noen store datasentre, bl.a. i Rennesøy, Rjukan og Fet. Jeg mener det er gode grunner til at det bør komme flere slike etableringer i Norge fremover.

Jeg opplever at det er en samlet komité som stiller seg bak ønsket om at grønne datasentre kan bli en ny stor grønn industri i Norge. I debatten rundt lavutslippssamfunnet og norsk klimapolitikk er det mange som snakker om at vi trenger flere nye grønne arbeidsplasser. Komiteen mener grønne datasentre kan være med og skape disse nye grønne arbeidsplassene.

I Danmark og Finland har man allerede tatt grep for å bedre konkurransevilkårene for grønne datasentre. Sverige er i gang med en tilsvarende prosess. I Sverige er Facebooks beslutning om å etablere et nytt stort datasenter i landet beregnet å gi verdiskaping for 9 mrd. svenske kroner. Det er samtidig anslått å skape 4 500 nye arbeidsplasser.

Norge, med sitt kjølige klima, mange store fjellhaller, god tilgang på arbeidskraft og kompetanse, og ikke minst store mengder av billig fornybar kraft, kan og bør være et ideelt sted for etablering av disse datasentrene.

Ut fra budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre i fjor høst ble det vedtatt et anmodningsforslag om å vurdere hvordan avgiften på elektrisk kraft bør avgrenses med redusert sats i lys av at det etableres ny, energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri, bl.a. datasentre. Forslaget skal legges frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Partiene som ikke var en del av budsjettforliket, støtter forslagene som fremkommer i representantforslaget vi behandler her i dag. Det er derfor mitt klare inntrykk at intensjonen om å bedre konkurransevilkårene for denne industrien er noe samtlige partier på Stortinget stiller seg bak.

Komiteen er likevel ikke enstemmig i sin innstilling til Stortinget her i dag. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre støtter ikke forslagene fra Kristelig Folkeparti i dette representantforslaget, dette fordi forslagene som tas opp fra Kristelig Folkeparti, oppleves å være en innsnevring av budsjettenigheten mellom samarbeidspartiene. Det er disse partienes mening at regjeringen bør få anledning til å foreta en helhetlig vurdering av hvordan elavgiften bør innrettes for å styrke konkurransekraften til grønne datasentre i Norge. Disse partiene mener forslaget om å avgrense dette til å gjelde datasentre med uttak over 5 MW er for spesifikt og begrensende all den tid regjeringen har blitt bedt om å gjøre en vurdering av dette og fremme et forslag i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Jeg er likevel glad for at samtlige av partiene på Stortinget ser verdien i å legge til rette for at det etableres flere store grønne datasentre i Norge. Her har vi mulighet til å legge til rette for en ny stor grønn industri. Det er en mulighet jeg mener vi må gripe. Jeg ser frem til debatten.

Per Rune Henriksen (A) [15:56:44]: Det grønne skiftet er i gang, og Norge er veldig godt posisjonert med vår fornybare kraftproduksjon. Nær 100 pst. av vår kraftproduksjon er fornybar, og vi har, som saksordføreren var inne på, et kraftoverskudd som – alt annet gitt det samme – vil øke i tiden som kommer.

For et land som er så rikt på naturressurser som vårt, er det evige spørsmålet: Hvordan kan vi klare å skape arbeidsplasser og skape verdier av naturressursene våre, hvordan kan dette gi grunnlag for å leve i dette landet og leve godt? Noen ynder å snakke om krafteksport, som kan bli en av de store inntektskildene for Norge i framtiden. Vi i Arbeiderpartiet er for en kraftutveksling der det er samfunnsmessig lønnsomt. Men først og fremst ønsker vi å bruke den kraften som vi har til rådighet, til å bygge ny industri, til nye arbeidsplasser og til ny verdiskaping basert på fornybar energi, og ikke minst legge forholdene til rette for at den industrien vi har, som er basert på foredling av kraft, får en god konkurransesituasjon i forhold til konkurrenter i utlandet som må leve med høyere kraftpriser og må ty til fossil energi for å fyre opp sine maskiner, sine ovner og sitt utstyr.

Vi ser også for oss ny industriproduksjon. Hydro på Karmøy er i gang med et pilotprosjekt som vil øke aluminiumsproduksjonen med 70 000 tonn. Det er en fantastisk prosess som har vært i dette, det er et fantastisk resultat vi får. Vi ser også muligheten for annen ny produksjon av samme type. Flere industrielle aktører har vært ute med forslag om å opprette ny industri, noe som vil gi arbeidsplasser på steder i landet som absolutt trenger disse arbeidsplassene, og vil gi avsetning på kraften og skape balanse også i kraftmarkedene.

Datasentre er noe som har kommet i den senere tid. Det er kanskje ikke så mange som egentlig reflekterer over hvor mye kraft som brukes på disse datasentrene. Bare et søk på en gjennomsnitts søkemotor på Internett genererer like mye CO₂-utslipp som det genereres om man koker en kopp te i Storbritannia, blir det sagt i noen rapporter. Så det er helt klart at den energibruken som ligger i kjøling og drift av disse sentrene, er formidabel rundt omkring i verden. Kraften fra 30 atomkraftverk blir brukt til datasentrene. Det er riktig som saksordføreren sier, at det er bred enighet i komiteen om hvor bra det er å få etablert datasentre i Norge.

Så blir det sagt fra regjeringspartiene at det forslaget som vi nå diskuterer, som Arbeiderpartiet støtter, er innskrenkende i forhold til det som har blitt vedtatt som et anmodningsforslag. Dette anmodningsforslaget har ikke blitt vedtatt i en avtale mellom regjeringspartiene og to av opposisjonspartiene, det har blitt vedtatt enstemmig i dette storting. Det er det Stortinget forholder seg til. Men i anmodningsvedtaket ber man regjeringen vurdere hvordan avgiften på elektrisk kraft bør avgrenses med redusert sats. Man sier «redusert sats», og man vil ha en utredning av hvordan dette skal skje. Og så vil man ha et forslag. Vi mener at dette målet er klart. La oss få et sånt forslag på bordet, og la oss få en sak hvor vi har en helt klart definert grense på dette og et helt klart definert system på det, i likhet med for annen industri. Dersom dette forslaget faller og vi står igjen med regjeringspartienes argumentasjon, ser jeg fram til et forslag i statsbudsjettet som går lenger enn dette forslaget.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Oskar J. Grimstad (FrP) [16:02:05]: Forslaget om å leggje til rette for ytterlegare etablering av grøne datasenter her i Noreg har absolutt noko for seg og blir av fleire rekna som ny kraftforedling. Med ein i hovudsak rein, fornybar energi basert på vasskraft og utsikter til å gå inn i ein periode med betydeleg utbygging, som fram mot 2020 vil føre til overproduksjon med dertil låge energiprisar, skulle alt liggje til rette for nettopp ei slik kraftkrevjande etablering. Det er viktig at vi legg til rette for at nettopp denne fornybare krafta blir brukt innanlands framfor å bli eksportert.

Danmark og Finland har omklassifisert datasenter over 5 MW til kraftkrevjande industri, noko som gjer at dei kvalifiserer til redusert elavgift. Omklassifiseringa er også godkjend av EU-kommisjonen. Sverige er no i gang med å greie ut om det same. Det betyr at vi som også er ein del av den nordiske kraftmarknaden, i utgangspunktet har moglegheiter til å tilby like vilkår, om vi får aksept frå ESA. Spesielt der Noreg differensierer avgifta geografisk med redusert sats for næringsverksemd, særleg i nord, har vi slike moglegheiter.

Så ser vi i brevet frå finansministeren at der er fleire og ulike problemstillingar knytte til forslaget frå representantane Syversen, Reiten, Hjemdal og Ropstad, som konkluderer med at det er mest hensiktsmessig å kome tilbake med dette i budsjettsamanheng.

Samla sett meiner Framstegspartiet at regjeringa bør kunne foreta ei større vurdering av korleis avgifta på elektrisk kraft kan avgrensast med redusert sats, i lys av at det blir etablert ny, energiintensiv verksemd utanfor tradisjonell industri, utan avgrensing til å gjelde datasenter med uttak over 5 MW. Det store spørsmålet er jo om målet om 5 MW er hensiktsmessig. Framstegspartiet støttar difor ikkje dei forslaga som kjem fram i innstillinga, men viser til budsjettforliket og den einigheita som kom fram der, knytt til energiintensiv nyetablering.

Oppmodingsvedtaket blir heilt klart tatt på alvor av regjeringa, og eg ser fram til at Stortinget får dette i hende.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:04:24]: Jeg vil starte med å takke for offensive innlegg fra de ulike partiene. Dette viser en samlet vilje til at det skal skje noe. Spørsmålet er egentlig under headinga «Ta kraften i bruk», fordi vi vet at det i framtida vil være et enormt kraftoverskudd, kanskje så mye som 30–50 TWh allerede i 2020. Spørsmålet er: Hva skal vi gjøre med denne kraften som vi politikere har vært opptatt av å få skapt gjennom f.eks. grønt sertifikat-markedet? Dette kan være et av svarene og være med på å skape grønne arbeidsplasser.

Alternativet er at utenlandskabler kan være med på å sende kraften til andre land og erstatte fossil energi der, og det kan være bra. Men jeg tror også det er viktig, som saksordføreren var inne på, at vi fortsetter debatten om hvordan vi skal skape de grønne arbeidsplassene i Norge.

Det kommer mange nye grønne datasentre. Det vil være et voksende behov for datalagring. Når en ser utviklinga av ulike hjelpemidler som har tilgang til Internett, og som vil lagre data, vet en at markedet kommer til å bli enormt framover.

Norden er et genialt sted for datasentre. Vi er godt egnet, og saksordføreren var også inne på det. Hvis en ser på Norges fortrinn sammenlignet med andre land, er det at Norge har 100 pst. ren kraft. Det er viktig for de ulike selskapene som ønsker å etablere datasentre, at de kan reklamere med at det er 100 pst. ren kraft – det er forbrukerne opptatt av, de kjører aksjoner for å få Facebook over til grønn datalagring osv. Selvfølgelig tar selskapene også hensyn til kostnader. Når det kanskje er 20–40 pst. lavere energikostnader i nabolandene, blir det fort sånn at de andre velges. Facebook valgte å etablere seg i Sverige i en sone med redusert avgift – naturlig nok, det kan spare mange kostnader.

Derfor har vi vært opptatt av at Norge må være konkurransedyktig overfor nabolandene våre. Jeg ser i svaret fra Finansdepartementet at en ser på tapt proveny. Det er for så vidt riktig, og derfor kan debatten rundt antall megawatt som terskelen bør ligge på, være relevant. Hvis en tenker på den store kampen om de store datasentrene, er poenget å få de store datasentrene hit, ikke nødvendigvis å gi fritak for dem som allerede er her. Alternativet til at Norge ikke gjør dette, er at en velger de andre landene. Da går vi glipp av enorm verdiskaping. Saksordføreren refererte til de 9 mrd. kr som en spår at Facebook vil bety for Luleå neste ti årene.

I tillegg vil kraften kunne sendes ut av landet uten noen inntekter, og det vil komme andre til gode. Det vil bli betalt nettleie til f.eks. Sverige på den samme kraften, istedenfor at Norge kunne hatt det. Jeg mener det egentlig er irrelevant å se på tapte mulige inntekter i framtida, for alternativet til å senke elavgiften og dermed få den lille elavgiften på datasentrene er at datasentrene havner i utlandet. Derfor er jeg glad for at komiteen er tydelig på at noe må gjøres. Avgiftsstrukturen er ikke oppdatert. Datalagring er enormt kraftkrevende og bør behandles på lik linje med annen kraftkrevende industri.

Når jeg leser komitéinnstillinga og hører på innleggene, opplever jeg at vi egentlig er enige om saken. En del kraftkrevende industri får automatisk fritak for elsertifikater. Det betyr at hvis man leser merknaden fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, tolker jeg den sånn at det er flere ting som kanskje skal inn i det forslaget som kommer i statsbudsjettet. Derfor vil jeg anmode de andre som står bak forslaget, om at det egentlig bør gjøres om til et oversendelsesforslag. Jeg ser det ikke som hensiktsmessig å få et forslag stemt ned når vi i utgangspunktet er enige om det. Dette ber jeg de andre om å tenke på.

Til slutt vil jeg også nevne en annen sak som er minst like viktig som at vi senker elavgiften for å gjøre Norge konkurransedyktig, og det er fiber, at vi har kapasitet til å få dataene inn i Norge. Flere er kjent med at det pågår en debatt rundt Statnetts kabel til Tyskland, som egentlig har fått konsesjon, og der en har droppet fiberen. I et regnestykke på kanskje 15 mrd. kr i investering på selve kraftkabelen vil det å betale for fiber i tillegg og ta det parallelt, koste kanskje 150 mill. kr eller 1 pst. av kostnaden. Teknisk er det fullt mulig å gjøre dette. Jeg vil derfor be statsråden om å legge et innstendig press på Statnett for også å lykkes med at fiberkapasiteten blir større.

Geir Pollestad (Sp) [16:09:45]: Norge har en lang historie med kraftkrevende industri – produksjon av aluminium og annen kraftkrevende industri. Dette er en ny og moderne kraftkrevende industri som det er viktig å legge til rette for, på samme måte som vi har gjort og gjør for annen kraftkrevende industri. Dette er distriktspolitikk, det er miljøpolitikk, det er næringspolitikk – samlet. Det vil gi store muligheter i mange distriktskommuner å etablere grønne datasentre.

Norge har det meste som trengs: Vi har sjø til kjøling, vi har tilgang på ren, miljøvennlig strøm, vi har mange anlegg som er egnet, vi har stabile politiske forhold. Vi er litt svake på det som gjelder at rammevilkårene skal være de samme som for annen kraftkrevende industri. Og til det som representanten Ropstad var inne på, full støtte til det som er sagt om etablering av fiberkabler i forbindelse med de planene som Statkraft har om nye linjer ut av landet.

Senterpartiet støtter forslaget som ligger her, fordi vi mener det er et samfunnsbyggende forslag. Vi har sammen med SV i innstillingen understreket at denne typen kraftkrevende industri, i likhet med annen kraftkrevende industri, tjener på å ligge nær produksjonsstedet, for det blir ikke tap i nettet når en overfører varen gjennom fiber, men det blir en kostnad og et miljømessig tap ved å transportere strøm over lange avstander.

Statsråd Siv Jensen [16:11:51]: Representantforslaget som behandles i dag, er todelt, og jeg tenkte å gi en kommentar til begge spørsmålene. Jeg begynner med det første.

Flere store datasentre er etablert i Norge de siste årene. Lagringstjenestene som disse sentrene tilbyr, retter seg mot både norske og internasjonale kunder. Datalagring krever kjøling, som medfører et betydelig strømforbruk for de største anleggene. Kaldt klima reduserer strømforbruket og kan være et konkurransefortrinn. Kraftprisen vil også ha betydning for lokalisering. Med et felles nordisk kraftmarked vil det i hovedsak være forskjeller i avgiftene som kan gi ulik pris mellom landene. Så langt er jeg selvfølgelig enig i premissene i spørsmålet.

Datasenteret er et eksempel på at det etableres ny energiintensiv virksomhet utenfor tradisjonell industri. Stortinget har i den sammenheng bedt regjeringen vurdere hvordan avgiften på elektrisk kraft bør avgrenses med redusert sats, og legge frem et forslag i statsbudsjettet for 2016. Det er selvsagt regjeringen innstilt på å følge opp.

Hovedtrekkene i avgiftssystemet for elektrisitet har ligget fast siden 2004. Kraftintensive industriprosesser er fritatt for avgift. Øvrig industri, bergverksdrift, fjernvarmeproduksjon og landanlegg for petroleumsvirksomhet ilegges avgift med redusert sats for selve produksjonsprosessen.

Frem til det siste har det vært bred aksept og lite diskusjon rundt disse avgrensningene. Når vi skal se på mulige endringer i avgrensningene, er det ulike hensyn som må ivaretas. Vi må sikre generelt gode konkurransevilkår for næringsvirksomhet, samtidig som vi må unngå avgrensninger som kan virke konkurransevridende både mellom store og små foretak og mellom ulike næringer og typer virksomhet. Det er krevende spørsmål som vi må utrede før vi kan legge det frem for Stortinget.

Så til det andre spørsmålet om mulige gevinster ved konsolidering av offentlige datasentre: Vi hører stadig påstander om antall datasentre innen offentlig sektor, og hvilke besparelser en eventuell konsolidering vil kunne gi. Samtidig finnes det ingen god oversikt over hva som faktisk er situasjonen på dette området i dag. Regjeringen ønsker i første omgang å få en oversikt over situasjonen for datasentre innen norsk offentlig sektor. Finnes det mange små, offentlig eide enkeltstående datasentre, eller benytter man i stor grad markedsbaserte løsninger? I hvilken grad har offentlige virksomheter gått sammen for å etablere felles løsninger for datasenterdrift, og i hvilken grad har virksomhetene planer for samarbeid med andre – utsetting av driftstjenester eller bruk av skytjenester? Kommunal- og moderniseringsdepartementet har allerede satt i gang en kartlegging av dette, og den er ventet ferdigstilt før sommeren.

Når det er sagt, er regjeringens utgangspunkt at politikken for datasentre skal være nøytral, både når det gjelder bedriftsstørrelse, teknologivalg og organisatoriske løsninger. Jeg ser at komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å legge føringer for hvor grønne datasentre skal lokaliseres. Men også dette er et område hvor regjeringen mener det er viktig med nøytral politikk. Å gi statlige føringer eller fordeler, f.eks. i form av store kontrakter til enkelte tilbydere eller gjennom bygging av ett stort statlig datasenter, vil kunne hindre markedsutviklingen og fordyre innkjøpene. Derfor er det ikke nødvendigvis hensiktsmessig å pålegge statlige virksomheter å velge bestemte teknologier eller løsninger for sin IKT-drift. Det kan også bidra til å hindre fortsatt innovasjon på området.

Norske offentlige virksomheter har et selvstendig resultatansvar. Det innebærer at virksomheten skal velge de virkemidlene som bidrar til å oppnå målene, og sørge for å levere resultatene som det overordnede departementet krever. Det er ingen grunn til å vente noe annet enn at virksomhetene vil bruke store datasentre og finne samkjøpsløsninger – et valg jeg mener faller innenfor virksomhetenes handlingsfrihet når det er den beste løsningen.

Avslutningsvis vil vi selvsagt komme tilbake med dette i forbindelse med statsbudsjettet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Rune Henriksen (A) [16:16:44]: Den delen av forslaget som refererer til konsolidering av offentlige datasentre, handler jo ikke om å pålegge offentlige instanser noe som helst. Det handler om å se på de mulige gevinster som norsk offentlig sektor kan ha ved konsolidering av offentlige norske datasentre. Og når man foretar den gjennomgangen som statsråden refererte til, må det være en kurant affære også å se på mulige gevinster ved konsolidering, ettersom vi alle ønsker en effektiv offentlig sektor.

Det som jeg gjerne vil bruke denne replikken til å få belyst fra statsrådens side, er forholdet til argumentasjonen fra regjeringspartiene og Venstre, som sier i sine merknader at de oppfatter at begrensning til 5 MW er et begrensende forslag i forhold til hva man forventer fra gjennomgangen fra regjeringens side, og hva som skal bli lagt fram i det neste budsjettet. Kan statsråden bekrefte at man vil gå lenger enn det som ligger i denne 5 MW-begrensningen i representantforslaget?

Statsråd Siv Jensen [16:17:58]: Som jeg sa i mitt innlegg, mener jeg det er naturlig at vi utreder de avgrensningsspørsmål som er utfordrende i dette. Når vi har alle de svarene, er det også lettere å kunne gi en helhetlig oppsummering av det i den tilbakemeldingen vi gir Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Vi registrerer jo hva partiene i Stortinget mener om dette og vil selvfølgelig ta med oss det i det arbeidet vi nå gjør.

Per Rune Henriksen (A) [16:18:33]: Så vi kan altså ikke få bekreftet at denne antakelsen fra partier som har et flertall i denne salen, nødvendigvis er riktig, at dersom vi vedtar dette representantforslaget i dag, vil det stå i veien for et bedre vedtak i statsbudsjettet? Jeg forstår statsråden dit hen nå at det vi vil få i statsbudsjettet, er resultatet av en vurdering og ikke nødvendigvis et forslag om endring.

Statsråd Siv Jensen [16:19:11]: Det foreligger jo et anmodningsvedtak i denne saken, som regjeringen har gått i gang med å følge opp. Så registrerer jeg at det nå er kommet et representantforslag som – skal vi si – skynder litt mer på enn det anmodningsvedtaket legger til grunn. Jeg har i mitt innlegg redegjort for hvilke avgrensingsproblemer vi må utrede i dette spørsmålet, og jeg synes det er prematurt av meg å kommentere på det før vi faktisk har svarene på alle spørsmålene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tina Bru (H) [16:20:07]: Jeg vil starte med å takke komiteen for en god debatt, og det er veldig gledelig å høre alle disse innleggene som iallfall bekrefter det jeg sa i mitt første innlegg, at intensjonene her er vi alle enig i. Vi ønsker å finne måter å bruke den kraften vi har i Norge på, ikke bare til eksport, men også til å skape nye arbeidsplasser i Norge.

Men så føler jeg at jeg har behov for å kommentere Arbeiderpartiets innlegg litt og også litt det som kom frem i replikkvekslingen her. Er ikke Arbeiderpartiet enig i at det kan være hensiktsmessig å få en mer helhetlig vurdering av hvordan dette skal innrettes? Føler Arbeiderpartiet seg helt trygg på at det å sette grensen på 5 MW er det aller mest hensiktsmessige? Vi vet ut fra svarbrevet fra statsråden og fra hennes innlegg her i salen i dag at vårt system ikke er helt likt det systemet som finnes i andre nordiske land. Det er ikke gitt at løsningen som skisseres i akkurat dette forslaget, er det aller, aller beste.

Jeg og Høyre er helt enig i intensjonen, men vi ønsker at regjeringen skal kunne gjøre en større vurdering av hvordan det blir innrettet, og føler at nå i Stortinget å si at 5 MW er den ultimate grensen for å få dette til, er litt prematurt. Jeg ønsker en større vurdering av det. Det kan hende at den grensen bør innrettes på en annen måte, at den bør være høyere – hvem vet? Men jeg mener at dette er viktig, og at man trenger en ordentlig gjennomgang for å få til det vi alle vil, som er å legge til rette for at grønne datasentre skal kunne etableres i Norge og skape nye arbeidsplasser.

Så jeg imøteser forslaget fra regjeringen. Jeg gleder meg til å se hva som ligger i det. Det er ikke riktig å tolke de merknadene vi skriver i denne saken, dit hen at vi mener det ikke går langt nok. Jeg mener at vi må ha en større vurdering. Det er også det som ligger i de merknadene.

Så hørte jeg at det her fra talerstolen kom et forslag om et eventuelt oversendelsesforslag, istedenfor de forslagene som ligger i saken nå. Det må eventuelt opprettholdes, som jeg forstår det, av Kristelig Folkeparti, som er forslagsstiller. Og så får vi se hva som skjer med det.

Terje Aasland (A) [16:22:26]: Jeg synes det er strålende at man i Stortinget er enige om at det å få etablert nye forbrukere av energi i Norge er viktig, fordi vi går mot et betydelig kraftoverskudd.

Men jeg synes denne saken blir litt underlig. For det første synes jeg det anmodningsforslaget som en ble enige om i tilknytning til budsjettet, er flott, og at en får utredet om det er ytterligere aktiviteter som burde få den oppmerksomheten som grønne datasentre i dette forslaget har. Den oppgaven er jeg helt innforstått med at Finansdepartementet og regjeringen kommer til å gjøre på en god måte og presentere for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2016.

Det som er litt av problemet og litt av utfordringen, er selvfølgelig at det er en del slag som står akkurat nå om investeringer knyttet til grønn datalagring i Norge. Stortinget er vel kjent med akkurat det. Derfor skjønner ikke jeg at det ikke går an, på prinsipielt grunnlag, å vedta det som ligger i forslaget fra Kristelig Folkeparti, som er et veldig godt forslag, og som på ingen måte begrenser regjeringens utredningsmulighet ut fra anmodningsvedtaket fra budsjettbehandlingen. Tvert imot: En stadfester bare at en vil ha en redusert sats på 5 MW i tilknytning til grønne datasentre – mest sannsynlig innført fra 1. januar 2016. Så det er egentlig ikke noe problem. Stortinget har full anledning til å gjøre det. Og hvis innretningen eller noe annet skulle tilsi at en f.eks. skulle hatt en lavere grense, går jeg ut fra at finansministeren på en utmerket måte klarer å redegjøre godt for det overfor Stortinget. Jeg tror heller ikke at Stortinget vil motsette seg det.

Så jeg tror det er viktig at Stortinget samler seg om dette, og det er jo det som er rart – at ikke regjeringspartiene er med på det prinsippvedtaket nå, sånn at en kan, hva skal en si, skape trygghet for dem som tenker på å investere i grønne datasentre i Norge, eller dem som vil tiltrekke seg det i Norge. For her taper en ett år i en tid hvor hele Europa slåss om å tiltrekke seg den typen investeringer.

Så har det blitt tatt opp hvorvidt vi skal oversende forslaget – hvorfor det, egentlig? Det ligger jo allerede et utredningsforslag der. Men det viktige med forslaget er at en nå sier at en skal ha en redusert sats og endre litt på rammebetingelsen. Vi kan godt gå med på oversendelsesforslaget, men da må finansministeren opp på Stortingets talerstol og garantere for at hun kommer til å legge fram en sak i statsbudsjettet hvor grønne datasentre får redusert elavgift. Da skal vi være med på et oversendelsesforslag, men jeg synes denne saken er litt underlig, og at prinsippene for det som tidligere er vedtatt, nå sitter veldig langt inne. Klokskapen burde tilsagt at Stortinget samlet gikk inn og støttet det forslaget som Kristelig Folkeparti opprinnelig har fremmet.

Presidenten: I så fall bør statsråden gjøre det ganske raskt, for saken er øyeblikkelig ferdigdebattert.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:25:47]: Jeg skal gi henne litt betenkningstid.

Slik som jeg har opplevd regjeringspartiene, i merknadene og også i debatten, har en klare intensjoner om at her skal det skje noe. Jeg klarer ikke å se at det forslaget kom – helt riktig i budsjettforhandlingene – som et resultat av at en da ikke ønsket å gå rett på det som Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og andre ivrer for i dag. Så valgte en å gå for en vurdering. Jeg synes det er mange gode argument for at den skal komme, som jeg var inne på i mitt innlegg.

Så er det ting utover kun å redusere elavgiften som er viktig. Derfor imøteser jeg den vurderinga. Kristelig Folkeparti og jeg var opptatt av å gjøre forslaget om til et oversendelsesforslag, og for å svare representanten Aasland: Litt av mitt poeng, som han var inne på, er at det er mange diskusjoner akkurat nå om investeringsbeslutninger. Derfor synes jeg det er uheldig at Stortinget velger å stemme ned forslaget. Jeg synes det er et dårlig signal. Når det er sånn at regjeringspartiene er så tydelig på at det skal komme noe i budsjettet, synes jeg en kunne fått en bekreftelse på at det kommer forslag der, og da kan vi like gjerne oversende det. Jeg synes jo at de partiene som stemmer forslaget ned i dag, hvis det blir sånn, sender et uheldig signal ut om at det haster ikke så mye, det er ikke så viktig, vi er usikre på beslutningen.

Som jeg var inne på i mitt innlegg, er ikke dette bare en beslutning av om en skal redusere noe proveny eller ikke. Dette handler om hvorvidt vi skal legge til rette for at de store datasentrene kan bli lagt til Norge. Denne debatten har de hatt i Finland og i Danmark. Der har de gjort det, og de har valgt 5 MW. Den samme debatten er nå i Sverige. Det var vel sosialdemokratene som fremmet forslaget da de var i opposisjon, og Riksdagen skal ta den diskusjonen.

Derfor er vi glad for at det vil komme en vurdering i statsbudsjettet, men jeg skulle gjerne sett at finansministeren kunne si noe om hvorvidt en ønsket at det skal komme noe mer enn bare en vurdering.

Presidenten: Presidenten vil da spørre representanten om det er slik at han helt konkret har foreslått at forslaget skal gjøres om til et oversendelsesforslag, at det oversendes uten realitetsbehandling.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:28:06]: Slik jeg oppfatter Arbeiderpartiet, er ikke de interessert i det, så lenge det ikke er kommet noen garantier eller signal fra statsråden. Selv om vi er forslagsstiller, er vi mange om forslaget, og derfor kan jeg ikke gjøre det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.