Stortinget - Møte torsdag den 12. februar 2015 kl. 10

Dato: 12.02.2015

Dokumenter: (Innst. 151 L (2014–2015), jf. Prop. 12 L (2014–2015))

Sak nr. 3 [10:58:06]

Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd)

Talere

Votering i sak nr. 3

Jørund Rytman (FrP) [10:58:34]: (ordfører for saken): I denne saken om endringer i stiftelsesloven foreslås det å opprette en stiftelsesklagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak gjort av Stiftelsestilsynet.

Saken har sin bakgrunn fra Stiftelseslovutvalgets innstilling fra helt tilbake til 1998, der dette ble foreslått. Ved Stortingets behandling et par år senere konkluderte man med at klagene som en foreløpig ordning skulle behandles av Justis- og beredskapsdepartementet.

Fagansvaret for stiftelsesområdet, med unntak av lovansvaret, ble 1. januar 2013 overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Kulturdepartementet, dvs. overføring av forskriftskompetanse og ansvar for forvalting, tilsyn og kontroll av stiftelser i Norge, herunder Stiftelsestilsynet. Som kjent ble forvaltningsansvaret for stiftelsesloven fra og med 1. januar 2014 overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Nærings- og fiskeridepartementet. Ansvaret for behandling av klager over Stiftelsestilsynets enkeltvedtak etter stiftelsesloven ligger derfor nå hos Nærings- og fiskeridepartementet.

Etter at Stiftelsestilsynet ble etablert i 2005, har antall stiftelser økt kraftig, og den samlede egenkapitalen i stiftelsene har økt fra 43 mrd. kr i 2005 til 125 mrd. kr i 2013. En stor økning har man også hatt i antall klagesaker, og de har vist seg å være mer kompliserte og tidkrevende enn forutsatt i lovens forarbeider. Næringskomiteen slutter seg derfor til vurderingene til departementet, som mener at sakene egner seg bedre for et ekspertorgan i form av en egen klagenemnd enn for departementsbehandling.

Jeg vil avslutningsvis understreke behovet for og kravet til uavhengighet og faglig ekspertise, og at det er viktig at Stiftelsesklagenemnda har et eget sekretariat. Det er viktig for å ivareta uavhengighet, og det ivaretas ikke hvis dette samlokaliseres i Lotteri- og stiftelsestilsynets lokaler. Dette støttes og påpekes også av flere av høringsinstansene.

Ettersom det er tverrpolitisk enighet i denne saken og om forslaget fra regjeringen, så stopper jeg her.

Statsråd Monica Mæland [11:01:12]: Jeg er veldig fornøyd med at en samlet næringskomité tilrår at Stortinget vedtar forslagene til endringer i stiftelsesloven om å opprette en stiftelsesklagenemnd.

Forslaget innebærer at behandling av klager over Stiftelsestilsynets enkeltvedtak overføres fra departementsbehandling til et ekspertorgan, en klagenemnd. Det vil bidra til at behandlingen blir uavhengig av politiske hensyn eller annen departemental styring. På denne måten kan vi også sikre størst mulig grad av likebehandling for klagerne. Departementet skal ikke kunne instruere nemnda i enkeltsaker eller omgjøre nemndas enkeltvedtak i medhold av forvaltningsloven § 35. Nærings- og fiskeridepartementet vil imidlertid kunne avgi generelle tolkningsuttalelser om stiftelsesloven, siden lovansvaret ligger i departementet.

Siden endringene i stiftelsesloven i 2005 har det skjedd nesten en dobling av antallet klager som blir sendt til departementet. Sakene har vist seg å være mer kompliserte og tidkrevende enn det man antok, og de reiser vanskelige og sammensatte skjønnsmessige vurderinger. Ut fra hensyn til både tidsbruk og faglig ekspertise er også dette argumenter for at klagene bør flyttes fra departementsbehandling til en uavhengig klagenemnd.

Stiftelsesklagenemnda skal bestå av tre medlemmer. De oppnevnes for en periode på fire år, med mulighet for gjenoppnevning. Stiftelsesklagenemnda skal også ha et sekretariat. Det er Kulturdepartementet som har ansvaret for opprettelsen av klagenemnda, og Stiftelsesklagenemnda vil bli underlagt Kulturdepartementet i administrative spørsmål.

De årlige kostnadene ved en stiftelsesklagenemnd er anslått til 1,8 mill. kr. Nemnda foreslås finansiert gjennom en økning av den årlige avgiften for stiftelser. Den største kostnadsøkningen legges til stiftelser med høyest egenkapital, slik at avgiften øker med størrelsen på egenkapitalen. Det er rimelig å anta at en stiftelse med stor egenkapital har større evne til å betale for klagebehandlingen enn en stiftelse med liten egenkapital. I tillegg krever de større stiftelsene ofte mer ressurser til klagebehandlingen, og dårlig drift av en stor stiftelse vil ha større konsekvenser enn for en liten stiftelse.

Det årlige tillegget til årsavgiften som stiftelsene må betale for drift av nemnda, beløper seg fra 6 kr til 4 100 kr, avhengig av størrelsen på stiftelsens egenkapital. Generelt dreier det seg om svært små beløp for nesten enhver stiftelse.

Forslaget innebærer for øvrig at alle utgifter og inntekter som følger av forslaget, dekkes innenfor Kulturdepartementets gjeldende budsjettramme.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov 

om endringer i stiftelsesloven (stiftelsesklagenemnd)

I

I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer:

Ny § 7 a skal lyde:

§ 7 a. Stiftelsesklagenemnda

Stiftelsesklagenemnda avgjør klager på enkeltvedtak fattet av Stiftelsestilsynet i medhold av stiftelseslova, dekningsloven, arvelova og samvirkelova, med mindre noe annet følger av særskilt lovbestemmelse. Departementet har ikke instruksjons- eller omgjøringsrett overfor Stiftelsesklagenemnda i enkeltsaker.

Departementet er klageinstans for Stiftelsestilsynets og Stiftelsesklagenemndas avgjørelser om partsinnsyn etter forvaltningsloven, samt avgjørelser i saker etter offentleglova.

Stiftelsesklagenemnda skal ha en leder og to medlemmer, alle med personlig oppnevnte varamedlemmer. Medlemmene oppnevnes av Kongen for en periode på inntil fire år. Gjenoppnevning kan foretas. Stiftelsesklagenemnda skal ha et sekretariat som foretar saksforberedelse.

Stiftelsesklagenemnda kan bare treffe vedtak når alle medlemmene er til stede. Avgjørelser treffes med alminnelig flertall.

Stiftelsesklagenemnda er klageinstans for Stiftelsestilsynets avgjørelser om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36. Nemndas avgjørelser om sakskostnader kan ikke påklages.

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om Stiftelsesklagenemndas sammensetning, organisering og arbeid og om nemndas sekretariat. Departementet kan gi nærmere overgangsregler for nemndsbehandling av klager fremsatt før lovendringen trer i kraft. Stiftelsesklagenemnda finansieres gjennom den årlige avgiften stiftelsene betaler etter forskrift gitt i medhold av § 7 tredje ledd.

§ 53 fjerde ledd skal lyde:

Når sammenslåingen er vedtatt, og vedtaket i tilfelle er godkjent av Stiftelsestilsynet, skal Stiftelsestilsynet kunngjøre vedtaket i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og varsle stiftelsenes kreditorer om at de må melde fra til stiftelsen innen seks uker fra kunngjøringen, dersom de vil gjøre innsigelse mot sammenslåingen.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.