Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [14:55:54]: (ordfører for saken): Forhistorien til dette Dokument 8-forslaget er at styret ved Sykehuset Telemark gjennom et utredningsarbeid kom fram til at en samling av somatisk akuttvirksomhet og døgnbehandling var nødvendig på færre steder i Telemark. Det var den beste måten å ivareta det samlede sørge for-ansvaret for befolkningen på.

Sykehuset Telemarks beslutning er begrunnet i pasientsikkerhet og kvalitet. Sykehuset Telemarks utviklingsplan for 2014–2016 er bygd på hva som vil gi et godt og likeverdig spesialisthelsetjenestetilbud, og det har vært en bred høring med 88 høringssvar.

Helse- og omsorgsministeren vedtok i foretaksmøtet i juni 2014 at akuttfunksjonen ved Rjukan sykehus skulle avvikles. Dette vedtaket skulle sikre at utviklingen av de to robuste akuttsykehusene på Notodden og i Skien ville gi innbyggerne et godt og bedre kvalitativt tilbud. Dette inneholder også et klart krav om at før akuttilbudet på Rjukan sykehus legges ned, skal man fornye og oppdatere planene for de prehospitale tjenestene eller akuttfunksjonene utenfor sykehus.

Hallingdal Sjukestugu-modellen er vurdert i planarbeidet, men befolkningsgrunnlag og avstand fra Rjukan til nærmeste sykehus, på Notodden, som er syv mil, gjorde at helseforetaket ikke anbefalte denne modellen. Nå er det også slik at Hallingdal Sjukestugu-modellen har endret seg gjennom tidene, og den aktiviteten som foregår der, vil sikkert bli justert framover.

For det finnes i dag ulike modeller for desentralisert spesialisert aktivitet i samarbeid med sykehus. Valdres spesialisthelsetjeneste på Fagernes er et eksempel på en modell som er litt annerledes enn Hallingdal Sjukestugu. Det blir derfor helt feil at Stortinget skal bestemme hvilken modell som er hensiktsmessig på Rjukan. Dette er noe Senterpartiet ønsker i dette Dokument 8-forslaget. Det er oppgaven til den enkelte administrasjon og det enkelte styre i helseforetakene å bestemme dette, og det vil jo i realiteten være å drive saksbehandling fra Stortinget å bestemme hvilke modeller som til enhver tid er passende. Det vil også være å sette styrene til side og undergrave den modellen som vi i dag styrer etter.

Det var mange endringer i sykehusstrukturen under den rød-grønne regjeringen som førte til at både sykehus, fødetilbud og akuttkirurgi ble avviklet uten at dette ble eksplisitt tatt opp i Stortinget. Når det er sagt, er det både riktig og viktig at det skal legges til rette for spesialisert poliklinikk og annen helseaktivitet ved Rjukan sykehus sine lokaler i dag. Det ligger godt til rette for slike tjenester, ikke minst gjennom et samarbeid med legevakten om øyeblikkelig hjelp-senger, men organisering av denne modellen må skje i samarbeid med kommune, helseforetak eller private aktører. Man må finne den modellen som er hensiktsmessig. Kommunene har også fått 10 mill. kr i utviklingsmidler for å starte dette arbeidet, det skjedde i budsjettsamarbeidet med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Jeg har tillit til at Sykehuset Telemark helseforetak har en god prosess med kommunen, og at dette prioriteres. Det har vært en svært opprivende prosess rundt avviklingen av akuttilbudet på Rjukan, og det er viktig å komme i gang med arbeidet. Ventetiden for kirurgisk behandling er i dag for lang. Det er fra regjeringens side iverksatt en rekke tiltak for å redusere både ventetid og kø, og det er lagt opp til en aktivitetsvekst i sykehusene og kjøp av tjenester hos private leverandører.

Høyre og Fremskrittspartiet støtter vurderingen fra Helse Sør-Øst om at det ikke er behov for å etablere et ytterligere offentlig tilbud på Rjukan som en slags kø-forkortningsklinikk, som Senterpartiet foreslår, men dersom private aktører vil etablere seg på Rjukan, er det positivt. Det må imidlertid skje innenfor det anbudsregimet som eksisterer i dag, eller en helt privat klinikk.

Høyre og Fremskrittspartiet vil også påpeke at med regjeringens budsjettframlegg og budsjettsamarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre har sykehusene fått tidenes største budsjettvekst. Tall fra Finansdepartementet viser at i de årene de rød-grønne satt, hadde ikke sykehusene slik vekst. Det ligger derfor godt til rette for at også Sykehuset Telemark skal bruke midler for å utvikle sykehustilbudet i denne regionen, og det legges også til rette for høyere vekst i pasientbehandlingen i 2015.

Torgeir Micaelsen (A) [15:01:08]: Som saksordføreren pekte på, er utviklingsplanen for Sykehuset Telemark vedtatt. Det er ikke tid for omkamper nå. Det som etter mitt syn er viktig, for både Tinn og Telemark, er hvor og hvordan vi går videre herfra. Det er tre forutsetninger som er avgjørende.

For det første: Storsamfunnet har et ansvar for å hjelpe Tinn kommune og Rjukan-samfunnet gjennom den tøffe omstillingen de står midt oppi nå. Derfor fremmet Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett i høst forslag om 30 mill. kr årlig i tre år til et prosjekt som skulle bidra nettopp til omstilling og ny helseaktivitet ved Rjukan sykehus.

Vi mener imidlertid det er feil at vi fra Stortingets side skal detaljstyre hva som skal være innholdet i en sånn type prosjekt, som jeg tror at forslagsstiller legger opp til her, bl.a. ved å peke på en spesiell modell for dette. Vi mener at dette bør avklares i et prosjekt som Helse Sør-Øst kan lede i samarbeid med Tinn kommune, Telemark fylkeskommune, Sykehuset Telemark, Innovasjon Norge og andre aktører. Det fikk ikke flertall.

Forutsetning nummer to: Befolkningen må kunne føle seg trygg på at de akuttjenestene som erstatter dem man har mistet, er gode nok. Statsråd Bent Høie sto i denne sal i juni i fjor og lovet fornyede og oppdaterte planer for de prehospitale tjenestene i området. Begrunnelsen var nettopp at en skulle ha de alternative planene på plass før akuttilbudet ved Rjukan sykehus ble nedlagt, slik at befolkningen skulle føle seg trygge på at de akuttjenestene de har krav på, var til stede.

Fra ulike hold kommer det nå bekymringsmeldinger om hvorvidt arbeidet med å fornye og oppdatere planene for akuttfunksjonene utenfor sykehus, er godt nok ivaretatt. Det er veldig viktig i en sånn type vanskelige omstillingsprosesser at tilbud som skal erstatte det man eventuelt mister, er klart kommunisert og ivaretar befolkningens behov for trygghet.

Helseministeren har det siste året eller halvannet året snakket om at norsk helsetjeneste er god på overlevelse, men ikke alltid like god på opplevelse blant pasientene. Jeg har merket meg at statsråden i ordinær spørretime i forrige uke, etter at komiteen hadde avgitt innstilling i saken, pekte på at f.eks. det faktiske ambulansetilbudet i regionen er klart bedre og større dimensjonert nå enn hva behovet skulle tilsi.

Jeg må likevel konstatere at statsråden på langt nær har klart å skape den samme opplevde tryggheten for Rjukan-samfunnet, og dette bør regjeringspartiene ta på alvor. Det er en vanskelig sak for veldig mange.

Derfor ber vi på nytt i innstillingen om en konkret oversikt over hvordan dette arbeidet har blitt fornyet og oppdatert, og vi ber også i forslaget om at regjeringen følger opp sykehustilbudet i Telemark, inkludert det å sørge for tilstrekkelig økonomisk handlingsrom for å gjennomføre disse omstillingene på en bra måte, og at regjeringen eventuelt kommer tilbake til Stortinget med plan og finansiering ved behov.

Forutsetning nummer tre, og dette er kanskje det viktigste for flest mennesker i Telemark og andre steder i landet. Jeg klarer ikke å fri meg fra å tro at regjeringspartiene på et eller annet tidspunkt må ta inn over seg at virkeligheten ikke alltid er slik den beskrives i en teknisk oppstilling av det antatte budsjetteringsbehovet gjennom sine egne statsbudsjett. I går var jeg på Universitetssykehuset i Tromsø. Der snakker man om et underskudd på 170 mill. kr. Omtrent halvparten av dette kommer som et direkte resultat av regjeringens vedtatte sykehusbudsjett.

Situasjonen i saken vi nå diskuterer, er at ett av elementene i utviklingsplanen – som er veldig spiss og har fått mye oppmerksomhet, og som kanskje er det viktigste forslaget i hele utviklingsplanen for Telemark – er å legge til rette for nye, til dels svært nødvendige og store investeringer ved sykehusene i Telemark. Dette er nå skutt ut i tid, det er usikkerhet om man kan bære investeringene. Jeg tror at vi dessverre må konstatere at deler av dette handler om at bevilgningene fra Stortinget og regjeringens parlamentariske grunnlag ikke er store nok og ikke står i stil med det som har vært behovet, og med det som har vært uttrykt politisk før valget.

Derfor er forutsetning nummer tre, når vi diskuterer disse sakene, at vi i årene framover må klare å løfte bevilgningene til spesialisthelsetjenesten i Norge høyt nok, slik at nødvendige investeringer kan skje. Det lovet alle partiene før valget, omtrent 12 mrd. kr. Jeg skal ikke gjenta hvem som var tøffest i hva man lovet. Det er langt unna det regjeringspartiene så langt har fått til, basert på hva man lovet før valget.

Jeg tar opp Arbeiderpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Torgeir Micaelsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Olaug V. Bollestad (KrF) [15:06:23]: Å endre eller å gjøre nye ting innenfor området sykehus skaper alltid utfordringer.

Kristelig Folkeparti hadde i sitt alternative budsjett – som Arbeiderpartiet – et forslag om å bevilge 30 mill. kr årlig over en treårsperiode i omstillingsmidler til Tinn kommune i forbindelse med avviklingen av akuttmottaket på Rjukan. Midlene fra Kristelig Folkepartis side skulle stå til Tinn kommunes rådighet, som selv måtte vurdere nysatsinger i samarbeid med relevante aktører og det regionale helseforetaket.

Vi i Kristelig Folkeparti fikk ikke gjennomslag for 30 mill. kr over tre år, men vi fikk gjennomslag for 10 mill. kr i omstillings- og nyskapingsmidler til Rjukan og har – jeg legger trykk på har – forventning om å få på plass ytterligere midler til omstilling på Rjukan. Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å få på plass tilstrekkelig med midler, slik at kommunen kan tilrettelegge for å sikre gode helsetjenester, nye etableringer og, ikke minst, trygge arbeidsplasser, men mest av alt: sikre trygge tjenester for de innbyggerne som bor langt fra et lokalt sykehus som har akuttmottak.

Kristelig Folkeparti viser også til at Norsk Luftambulanse da denne saken var oppe, pekte på hull i luftambulansekartet over Telemarks indre deler og indre Aust-Agder. Kristelig Folkeparti er enig i at det trengs en etablering av ny base i dette området – med helikopter som er i stand til å fly under vanskelige værforhold.

Kristelig Folkeparti er i sine krav til regjeringen tydelig på at en må sikre en god akuttberedskap i indre deler av Telemark og i Aust-Agder. Dette burde vært gjort – og det har vært sagt i denne sal – før akuttilbudet på Rjukan ble lagt ned. Nå hører vi om at funksjoner blir nedlagt fordi folk sier opp og finner andre jobber. Det har fått en litt selvforsterkende effekt. Derfor er det sentralt og viktig å få på plass nok midler, slik at en kan sikre de tjenestene vi ønsker – med spesialisttjenester – på Rjukan.

Vi støtter ikke forslagene som foreligger.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har da redegjort for Kristelig Folkepartis standpunkt.

Kjersti Toppe (Sp) [15:09:06]: Senterpartiet tapte kampen om lokalsjukehuset på Rjukan då stortingsfleirtalet i juni ikkje ville gripa inn og endra utviklingsplanen for Sykehuset Telemark som helse- og omsorgsministeren hadde godkjent.

Nedlegging av sjukehuset på Rjukan og sjukehuset i Kragerø og samling av somatisk akutt aktivitet og døgnbehandling på Notodden og i Skien var grunngitt med pasienttryggleik og kvalitet. Men prosessen viste tydeleg at den reelle grunngivinga var ønsket om økonomisk innsparing og sentralisering i helseføretaket. Men trass i nedlegging slit føretaket framleis med uforsvarleg beleggsprosent og manglande finansiering av nødvendige utbetringar. Det har aldri vore større behov for å oppretta eit desentralisert spesialisthelsetilbod på Rjukan enn no.

Senterpartiet føreslår at det vert oppretta eit spesialistsenter på Rjukan etter modell frå Hallingdal Sjukestugu. I tillegg føreslår vi at det vert etablert ein såkalla friklinikk på Rjukan som kan ta seg av helsekøar. Vi ber regjeringa øyremerkja omstillingsmidlar til Helse Sør-Øst for å etablera Rjukan spesialistsenter, inkludert friklinikk. Senterpartiets forslag er utarbeidd heilt i tråd med dei planane for helseaktivitet på Rjukan som eit samla kommunestyre i Tinn vedtok.

Statsrådens ord om at avgjerda om nedlegging av Rjukan sykehus skulle verta starten på eit nytt og forsterka samarbeid mellom Sykehuset Telemark og Tinn kommune har ikkje funne stad. Les vi den godkjende utviklingsplanen, er det mange lovnader om desentraliserte tenester:

«STHF vil etter beste evne legge forholdene til rette for opprettelse av LMS i sykehusets bygningsmasse.»

Og vidare:

«STHFs ambisjon er å desentralisere så mange behandlingstilbud som mulig. Det er derfor planlagt videreført et bredt sykehustilbud på dagtid; dialyse, cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker, røntgen og laboratorietjeneste. Det vil løpende vurderes ut fra pasientbehov og tekniske muligheter om ytterligere desentraliserte tilbud kan opprettes.»

Det var dette Sykehuset Telemark sa til befolkninga i Øvre Telemark, og etter at planen vart vedtatt, har ein ikkje sett mykje igjen av denne viljen.

Eg synest det er oppsiktsvekkjande å lesa merknader frå fleirtalet i Stortinget i denne saka. Eg meiner det er å visa manglande respekt for befolkninga på Rjukan når målsetjinga om likeverdige spesialisthelsetenester, uavhengig av bustad og utviklingsplanens lovnader om fleire desentraliserte tilbod i lokalmedisinsk senter, berre skal varetakast av private sjukehustilbydarar og ikkje av det offentlege helsevesen gjennom sitt sørge-for-ansvar.

Eit spesialistsenter på Rjukan for befolkninga i Øvre Telemark er fullt mogleg å etablera. Det må bestå av både den statleg finansierte spesialisthelsetenesta og den delen av den kommunalt finansierte helsetenesta som det er naturleg å leggja til eit slikt senter. Spesialistsenteret må bestå av to pilarar: ei sengeavdeling, i samarbeid med den kommunale helsetenesta for utvalde døgnbehandlingar, og eit breitt spekter av dagbehandling og medisinske poliklinikkar etter modell frå Hallingdal Sjukestugu.

Til representanten Kristin Ørmen Johnsen som meiner dette er å setja styra til sides: Ja, det er derfor vi tar det opp i Stortinget. Men på den andre sida har jo styra sjølve sagt dette i utviklingsplanen, men ikkje følgt det opp. Dette er folkets krav. Vi gjer akkurat det som Tinn kommune, med Høgre-ordførar, har ønskt skulle vera det som vert eit tilbod på Rjukan.

Til representanten Torgeir Micaelsen om at dette er å detaljregulera: Ja, det kan så vera, men det er vel ikkje meir detaljregulering enn det som Arbeidarpartiet føreslår, der ein viser til pilotprosjektet på Nordfjordeid. Når vi viser til ein modell frå Hallingdal Sjukestugu, er det så klart at det må lokalt tilpassast. Det kan ein òg lesa ut frå det som er skrive.

I tillegg meiner vi at det må etablerast ein kirurgisk friklinikk etter mønster frå Danmark, der ein kan bruka sjukehusets tre gode operasjonssalar til å korta ned på helsekøane for planlagde operasjonar. Det er til dels lange ventetider for kirurgisk behandling i dag, og likevel stemmer fleirtalet ned forslaget om ei offentleg såkalla køforkortingsordning og overlèt ansvaret for dette til private som eventuelt vil ønskja å etablera seg der.

Med dette fremjar eg Senterpartiet og SV sine forslag i saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ketil Kjenseth (V) [15:14:17]: Jeg vil starte med å si at Venstre stemte for at vi skulle avvente nedleggingen på Rjukan inntil vi har vedtatt en nasjonal helse- og sykehusplan her i Stortinget. Litt av bakgrunnen for det var det som kommer opp med forslaget fra Senterpartiet her om friklinikk og spesialistsenter. Det er ikke flere sykehusbegreper og flere betegnelser på helsetjenester vi trenger akkurat nå, nå gjelder det å rydde opp i det huset vi har, med de sykehusene vi har.

For øvrig kan vi slutte oss til mye av det representanten fra Kristelig Folkeparti sa. Selv om vi stemte ulikt i den saken, er vi kanskje mer enige nå. Det er også noe av begrunnelsen for at vi ikke vil være med på dette forslaget fra Senterpartiet. Det gir Stortinget rollen som designer av ulike typer spesialisthelsetjenester og friklinikker og hva det nå enn er, men det gjør også noe med hele økonomi- og finansieringssystemet av den typen tjenester. For oss i Venstre er det aller viktigste nå at vi får en nasjonal helse- og sykehusplan til Stortinget, og at vi for første gang får vedtatt en slik plan. Det vil hjelpe oss mye i å rydde opp.

Dette har vært krevende for flere partier. Den rød-grønne regjeringa hadde jo en tilsvarende runde knyttet til Nordfjordeid. En kommer i hvert fall ikke til Stortinget med samme oppfatning i dag som en tydeligvis hadde da en satt i regjering. Det er nå det ene. Det andre er at en kanskje ikke har lært så mye av den indre uenigheten en hadde da, og at en ikke greier å legge det på bordet nå, hvordan en skal håndtere dette videre.

Når det gjelder Hallingdal Sjukestugu, Valdres lokalmedisinske senter, spesialistsentre og friklinikker, er framtidas versjoner av det desentraliserte tilbudet én ting, men jeg synes også at vi skal se litt tilbake på den sykehuspolitikken som vi har fått lagt på bordet her i Stortinget – eller kanskje mangelen på den, for det har vært en tendens til ganske store, ambisiøse planer i mange helseregioner, investeringer i universitetssykehus og en storstilt sentralisering. Kongsberg sykehus i nabolaget til Rjukan og Notodden ville den rød-grønne regjeringa tydeligvis til livs, ved å plassere et nytt Drammen sykehus i Eiker.

Det var en sykehuspolitikk der en indirekte la til rette for en storstilt sentralisering og ikke helt hadde svaret på det desentraliserte tilbudet, apropos det som vi så skjedde med Nordfjordeid. Det sier noe om at det er viktig å diskutere de ambisjonene vi har og hvilket tilbud vi skal ha i distriktene, og at vi ikke nå plutselig skulle vedta i Stortinget f.eks. en friklinikk som et av de tilbudene, men at vi også diskuterer grundig hvor mye det ligger i investeringspotten til ulike bygg og ulike typer tjenester.

Det berører også noe av den debatten vi har hatt tidligere i dag, om hva som skal være kommunenes ansvar. De står foran både store investeringer og omlegging av sitt tilbud knyttet til den aldrende befolkningen ute i mange distriktskommuner. Så dette er en debatt som henger veldig mye sammen, og som er en viktig grunn til at vi ikke kan støtte Senterpartiets forslag her i dag.

Audun Lysbakken (SV) [15:18:54]: Det er en trist historie, historien om den politiske behandlingen av Rjukan sykehus. Vi hadde en ganske heftig debatt i denne salen i juni i fjor, som de fleste vil huske. Vi hadde også et imponerende lokalt engasjement med busslaster på busslaster av mennesker fra Tinn som kom for å vise Stortinget hvor kompakt den lokale motstanden mot nedbygging av sykehuset på Rjukan var og er. Til diskusjonen om i hvilken grad det å fremme forslag rundt det framtidige helsetilbudet i Tinn er å bryte med styringsprinsippene for helsevesenet, vil jeg bare understreke følgende: Det var en politisk beslutning å stille seg bak nedleggingen. Det ble gjort både av helseministeren og av flertallet her i Stortinget da det ble fremmet forslag om noe annet. Det er avgjørende at vi har en åpen diskusjon om dette stilt overfor befolkningen, og at de som har vært med på det, også tar politisk ansvar for det.

SV stemte for å utsette beslutningen om Rjukan sykehus, sammen med Senterpartiet og Venstre i fjor. Vi mener at det som har skjedd i ettertid, styrker de argumentene vi hadde den gangen. Det er betydelig usikkerhet og utrygghet fortsatt i området knyttet til hva slags tilbud som nå er under utvikling. Jeg besøkte selv Rjukan sykehus for ikke mange måneder siden og må jo si at det gjør inntrykk å se at det er et sykehus med både moderne og avanserte fasiliteter knyttet til en rekke ulike tilbud, en svært motivert stab og fortsatt et veldig sterkt lokalt engasjement som nå altså er vedtatt nedbygd. Det er et område preget av store avstander og et sykehus som har skåret godt på kvalitet, ut fra de indikatorene vi måler det på. Jeg vil stå ved det som var vår store bekymring i debatten i fjor, nemlig at det var mer økonomiske enn faglige motiver som førte til disse vedtakene, først i Sykehuset Telemark og så med politisk oppfølging. Det ble den gangen lovet fornyede og oppdaterte planer for akuttberedskap. Det er viktig å spørre i dag om de løftene som også da ble gjentatt av helseministeren, faktisk er godt nok ivaretatt. Sykehuset Telemark har kommet med oppdateringer, men uten nye tiltak som skaper trygghet for lokalbefolkningen.

Vi registrerer at i innstillingen peker flertallet i stor grad på private aktører når en diskuterer oppretting av framtidige helsetilbud i Rjukan. Vi mener at etablering av et lokalmedisinsk senter, etablering av andre ressurser som kan utnytte den kompetansen, de lokalene og ikke minst svare på det behovet som finnes i området, bør være et offentlig ansvar. Det er et tydelig sørge-for-ansvar som ligger på politiske myndigheter og det offentlige helsevesenet for å møte de behovene som er på Rjukan. Derfor støtter vi de forslagene som handler om at regjeringen og Sykehuset Telemark må legge til rette for at disse nye funksjonene kommer på plass. Vi vil understreke behovet for et bedre samarbeid mellom Sykehuset Telemark og Tinn kommune. Det er urovekkende når vi får høre at så mye av dialogen mellom helseforetak og kommunen foregår gjennom media istedenfor det tette samarbeidet som vi ble forespeilet.

Vi tror at en køforkortingsklinikk, en friklinikk, kan være en god idé, sånn som det er beskrevet i Senterpartiets forslag. Det er også en type funksjon som det av flere grunner vil være spennende å se på i vår modell, og som vi uansett bør komme tilbake til når vi skal diskutere den nasjonale helse- og sykehusplanen.

SV vil stemme for de forslagene vi er med på å fremme i innstillingen.

Statsråd Bent Høie [15:24:01]: Sykehuset Telemark har vedtatt en plan for den framtidige utviklingen av sykehuset som bl.a. innebærer at akuttvirksomheten flyttes fra Rjukan. Dette er en sak som vi har god kunnskap om, etter en rekke møter med Helse Sør-Øst, Sykehuset Telemark og Tinn kommune og gjennom informasjonsinnhenting i forbindelse med en rekke spørsmål fra Stortinget. Jeg tok saken inn til behandling i foretaksmøte på bakgrunn av regjeringsplattformens formulering om at akutt- og fødetilbudet ikke skal legges ned, med mindre det er begrunnet med pasientsikkerhet og kvalitet, før nasjonal helse- og sykehusplan er behandlet.

Jeg mener at representanten Lysbakken tar feil når han hevder at flertallet i Stortinget tok stilling til dette i en rekke av disse forslagene som ble nedstemt i juni i fjor. Flertallet i Stortinget forholdt seg til at det er mitt ansvar som helse- og omsorgsminister å avholde foretaksmøte i denne typen saker. Det er ikke et ansvar som ligger til Stortinget.

Representantene Toppe, Lundteigen og Sjelmo Nordås foreslår nå at Stortinget skal gi føringer til regjeringen om den videre utviklingen på Rjukan. Dette vil innebære å overstyre Sykehuset Telemarks utviklingsplan, en utviklingsplan som nettopp er laget i tråd med helseforetakets ansvar for å sikre en forsvarlig, god og framtidsrettet drift av helseforetaket, til beste for befolkningen.

Rjukan kommune er nå i gang med et prosjekt for utvikling av tilbudet i sykehuset, som bl.a. finansieres av de 10 mill. kr som flertallet i Stortinget bevilget i forbindelse med statsbudsjettet for 2015. I prosjektet er både Sykehuset Telemark og Helse Sør-Øst med i arbeidsgrupper.

Jeg har merket meg at komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ikke godtar Sykehuset Telemarks begrunnelse for beslutningen om å avvikle akuttfunksjonene på Rjukan. De hevder at den reelle begrunnelsen er et ønske om økonomisk innsparing og sentralisering i helseforetaket. Til det vil jeg si at det ikke bør være noen overraskelse at det er en sammenheng mellom dårlig ressursutnyttelse og økonomi. Det koster mye å opprettholde en uhensiktsmessig struktur som ikke på lengre sikt kan sikre god nok kvalitet og pasientsikkerhet. Den kostnaden må hele Telemark-samfunnet eventuelt ta. Når kostnadene ikke bare er av økonomisk art, men også av kvalitetsmessig art, mener jeg vi må tørre å ta noen endelige beslutninger. I nasjonal helse- og sykehusplan som legges fram til høsten, kommer vi til å diskutere forskjellige modeller for organisering av akuttfunksjoner i framtidens sykehus. De tre representantene er også opptatt av hvorvidt jeg følger opp at Sykehuset Telemark skal lage en oppdatert plan for prehospitale tjenester, slik som jeg forutsatte da vi i et foretaksmøte behandlet saken om å flytte akuttfunksjonen. I denne saken må jeg forholde meg til den siste gjennomgangen som er gjort av styret i Sykehuset Telemark den 29. oktober 2014. Der godkjente styret administrerende direktørs oppdaterte plan for akuttberedskap og prehospitale tjenester, og styret ba administrerende direktør oppdatere og fornye planen dersom det er behov for det.

Sykehuset Telemark opplyser at det fra og med 1. mars er to døgnambulanser tilgjengelig både i Tinn og i Vinje. Ordningen innføres for ikke å risikere samtidighetskonflikter. Sykehuset Telemark opplyser at beredskapen representerer en økning i kapasiteten på ti ganger estimert behov. Jeg støtter komiteen i at det vil være positivt dersom private finner det hensiktsmessig å etablere seg på Rjukan. Regjeringens forslag om fritt behandlingsvalg vil kunne stimulere til en slik privat etablering.

I arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan har vi møtt brukerutvalg over hele landet, også ved Sykehuset Telemark. I likhet med alle andre brukerutvalg sier de at i valget mellom nærhet og kvalitet, er kvalitet det viktigste, og de stiller seg bak utviklingsplanen. Dette handler ikke bare om pasientene – brukerne – endringen ved Sykehuset Telemark er nødvendig for å sikre et framtidsrettet spesialisthelsetjenestetilbud til alle pasienter i hele Telemark fylke.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) [15:28:48]: Då vi behandla den nemnde saka den 17. juni i fjor, sa helse- og omsorgsministeren:

«Dette er et vedtak som også inneholder et klart krav om at før akuttilbudet på Rjukan legges ned, skal en fornye og oppdatere planene for de prehospitale tjenestene, eller akuttfunksjoner utenfor sykehus.»

Så høyrer eg helse- og omsorgsministeren seia i innlegget sitt at det har han sørgja for, og han viser til vedtak i føretaksstyret 29. oktober om ein ny plan for dei prehospitale tenestene. Eg har lese den planen. I utviklingsplanen var det allereie krav om to døgnambulansar. Eg kan ikkje sjå forskjellen mellom det helseministeren i juni sa ikkje var akseptabelt, og denne nye planen. Det einaste er ein plan for kven som skal ringja til kven når ein veg er stengd, men døgnambulanse er ikkje noko nytt. Så kva er den store forskjellen med den nye, oppdaterte planen, som no er grei nok for helse- og omsorgsministeren?

Statsråd Bent Høie [15:29:51]: Jeg oppfatter at den oppdaterte planen er mer detaljert i forhold til hva som skal skape trygghet når en har behov for prehospitale tjenester. Som jeg var inne på i mitt innlegg også, vil planen innebære at det fra 1. mars er to døgnambulanser, som innebærer at en har en kapasitet i de to kommunene som er ti ganger større enn det som er estimert behov, nettopp for å unngå det som har vært et tema, nemlig samtidskonflikter.

Så har også ledelsen ved Sykehuset Telemark fått i oppdrag av sitt styre hele veien å følge med på om det er andre utfordringer som dukker opp, og kontinuerlig oppdatere eller justere disse planene hvis det er behov for det.

Kjersti Toppe (Sp) [15:30:44]: Eg vil spørja ein gong til om det same, for helse- og omsorgsministeren viser til at den nye planen vil sikra at det vert to døgnambulansar i dei to nemnde kommunane. Mitt poeng er at det også låg i utviklingsplanen. Det låg til grunn då helse- og omsorgsministeren i juni sa at den planen ikkje var god nok. Eg vil spørja ein gong til: Kva er det som har kome i tillegg til dei døgnambulansane, som gjer at det prehospitale tilbodet no er godt nok?

Statsråd Bent Høie [15:31:22]: Sykehuset Telemark har i tråd med utviklingsplanen også styrket kompetansen både ved døgnbehandling og ved akuttmottakene. I Skien er det nå egen turnus med overlege i akuttmottaket, og fra 1. mars 2015 vil det være turnus med vaktkompetent lege i spesialisering også i front på Notodden.

En har, som jeg også har vært inne på, styrket ambulanseberedskapen utover det estimerte behovet. Nå har en også erfaringer fra jule- og nyttårshelgen 2014, som også må være med i vurderingen av det tilbudet vi skal gi. I de periodene da Sykehuset Telemark har måttet stenge akuttfunksjonen på Rjukan og flytte mottaket av pasientene fra Øvre Telemark til Notodden, har det vært færre ankomster enn estimert behov i utviklingsplanen. Det betyr at den kapasiteten vurderer nå Sykehuset Telemark å være tilstrekkelig.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [15:32:27]: Jeg synes det har vært en god debatt. Det er klart at det er skillelinjer når det gjelder i hvilken grad Stortinget skal gripe inn i hvordan styrene i helseforetaket og administrasjonen ønsker å ta sørge-for-ansvaret sitt, og nå snakker vi da om Telemark. Det har vært en opprivende strid. Det jeg er opptatt av nå, er at Tinn kommune, Sykehuset Telemark og eventuelt andre aktører, hvis andre aktører ønsker det, får opp et godt helsetjenestetilbud til befolkningen. Det vi vet, er at det blir utrolig mange med kroniske sykdommer, enten det er kols, diabetes eller hjerteproblemer, som kommer til å trenge spesialisthelsetjenester i lang tid, og vi ser at mye av behandlingen blir desentralisert. Det så vi bl.a. i Valdres, hvor man bl.a. legger opp til dialyse og cytostatikabehandling. Så jeg tror at dette er noe man må se på framover, hvordan man kan utnytte den kompetansen som er tilgjengelig, og hvordan man får et tilbud til befolkningen som også er kvalitativt når det gjelder kirurgi. Det er ikke grunnlag for å drive akuttkirurgi på et sted hvor det er færre enn 5 000 mennesker. Der klarer man rett og slett heller ikke å rekruttere kompetent personale.

Når det gjelder økonomien, har vi hatt denne debatten med Arbeiderpartiet før: Hva er tilstrekkelig og ikke tilstrekkelig i helseforetakene? Vi vil påpeke at i den perioden som regjeringen har sittet, har det aldri vært så stor vekst. Jeg var selv på St. Olavs Hospital i forrige uke, som mente at man har gode rammer til både å drive forskning og spesialisert pasientbehandling. Det er klart, det har gått to år av en periode, vi skal drive spesialiserte tjenester lenger, og økonomien vil ikke jeg forskuttere. Men vi er iallfall opptatt av at man skal ha gode rammer, og det mener jeg man faktisk har, for å drive tilbud framover i dag.

Jeg håper etter hvert at man kan se framover i denne saken og heller støtte opp om de aktivitetene som vil skje i lokalene. Som sagt har kommunen allerede nå fått omstillingsmidler, slik at man kan starte opp det arbeidet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.