Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [19:21:28]: (ordfører for saken): Jeg håper næringskomiteen bruker litt kortere tid enn forrige komité.

I den saken vi nå skal behandle – representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus Hansson om minimum tre års vekststans i oppdrettsnæringen – framkommer det av innstillingen fra komiteen at det er stor enighet i komiteen, egentlig svært stor enighet. Så er det nok mulig at Rasmus Hansson, på vegne av Miljøpartiet De Grønne, og SV vil fremme noen forslag og begrunne de forslagene, men jeg skal ta for meg det som har vært næringskomiteens anliggende.

La meg først rette opp to feil i innstillingen. Ved en inkurie har Arbeiderpartiet falt ut av merknaden der det står:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at veksten i oppdrettsnæringen må innrettes slik at det også i fremtiden er rom for et mangfold av aktører i næringen.»

Der skal altså Arbeiderpartiet være inne, og da blir det en enstemmig komité på det området. Det betyr at en innstilling hvor det fra før av er stor grad av enighet, blir enda mer enstemmig. I tillegg skal Arbeiderpartiet inn på en merknad som lyder:

«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre understreker viktigheten av at fiskerienes interesser blir ivaretatt i forbindelse med utarbeidelsen av nye vilkår for vekst i oppdrettsnæringen.»

Der skal altså Arbeiderpartiet inn. Det gir meg anledning til å forklare hvorfor Fremskrittspartiet og Høyre ikke er inne på den merknaden. Det betyr ikke at vi er imot fiskerinæringen, men vi tar hensyn til det lokale selvstyret og de kommunale arealplanene som regulerer den næringen. Det er det viktig for oss å få fram, og derfor fant vi ut at det ikke var riktig å gå inn på den merknaden.

Som det framkommer av innstillingen, viser en samlet komité til betydningen næringen har for matproduksjonen og norsk økonomi. Vi viser også til de gledelige tallene når det gjelder eksport for 2014, som er på nærmere 70 mrd. kr, der laks og ørret utgjør en viktig del i så måte. Likeledes er det viktig for bosetting langs hele kysten at man har en god aktivitet i næringen, og det betyr mye for næringsaktivitet langs kysten, også i de områdene som er næringssvake. Dette har som sagt stor betydning for verdiskaping, både nasjonalt og lokalt.

Så er det sånn at produksjon av mat også har et klimaregnskap. Det å produsere laks og ørret i oppdrett er en klimavennlig måte å produsere mat på og bidrar positivt i klimaregnskapet. Det er det kanskje verdt å tenke litt på for Miljøpartiet De Grønne.

Komiteen er veldig opptatt av at vekst skal skje på en miljømessig bærekraftig og god måte. Komiteen peker også på at næringen har noen utfordringer, noen større enn andre. Dette med lus er en stor utfordring, og der tar næringen allerede grep. Regjeringen tar også mange grep i så måte. Det samme gjelder rømming, sykdom og fare for spredning av sykdom.

Da vi behandlet denne innstillingen i komiteen, viste vi også til at regjeringen hadde sendt ut på høring forslag til ny melding. Den ble avsluttet 10. januar, og forrige fredag kom regjeringen med en melding til Stortinget. Den debatten kommer på et senere tidspunkt, så jeg håper ikke at debatten i dag begynner å dreie seg om en melding som akkurat er kommet til Stortinget, og som Stortinget skal ha en grundig og god behandling av, men at vi forholder oss til det representantforslaget som er til debatt nå i dag.

Frank Bakke-Jensen (H) [19:26:36]: Havbruksnæringen er en næring som har vokst seg stor og viktig, og det gjør at vi har hatt mange debatter i denne salen både om næringens størrelse, men også om hvor bærekraftig den har vært.

For tre år siden kom en ganske krass rapport fra Riksrevisjonen som gikk på forvaltningen av havbruksnæringen. I perioden fra den rapporten var laget og til vi debatterte den i Stortinget – da hadde det gått omtrent to år – hadde man sett store forbedringer i forhold til hvordan næringen tok de utfordringene som kom ved at den hadde vokst seg stor. Og nesten daglig får vi eksempler på at næringen tar utfordringene som kommer, og utvikler seg i riktig retning.

Når det gjelder forslaget fra Miljøpartiet De Grønne, så er det fra Høyres side litt viktig å påpeke noen prinsipper: Det er viktig å stille strenge krav til næringen. Ved å stille strenge krav motiverer vi næringen til å bli bedre. Ved å skape forutsigbare rammer gjør vi det lettere for næringen å stille midler til forskning og utvikling til disposisjon. Når de kan ha en tidshorisont på flere år, kan de utvikle teknologi og bli bedre. Og så er det viktig for Høyre å ha et teknologinøytralt prinsipp her. Det skal være slik at man skal stille strenge krav, men det å stille krav fra Stortinget til hvilken type teknologi som skal brukes, kan like gjerne gå galt som det kan gå bra.

Så når Miljøpartiet De Grønne fremmer forslag om at man må ha teknologi med lukkede anlegg eller tilsvarende, så har vi et eksempel fra stormen «Ove» tidligere i år, der den lukkede merden – Aquadomen – som ble satt ut, som et forsøk, faktisk ikke klarte de påkjenningene den fikk der. Hvis den hadde vært fylt med fisk, så kan det godt hende – men vi vet ikke – at vi hadde hatt en ganske så trasig situasjon.

Det er viktig fra Høyres side å påpeke at vi skal stille strenge krav. Det skal være forutsigbare rammer for næringen, da utvikler den seg best. Men teknologinøytralitet er et viktig prinsipp for Høyre, for da er det næringen og aktørene som velger de beste løsningene, og dem er det etter vår mening vanskelig å velge å vedta politisk.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [19:29:39]: Havbruksnæringen er en næring som er svært viktig for mange kystsamfunn både når det gjelder sysselsetting og verdiskaping.

Kristelig Folkeparti ønsker en vekstkraftig og sterk havbruksnæring. Samtidig forutsetter en videre vekst og kontroll med negativ miljøpåvirkning fra oppdrettsanlegg. En femdobling av biomassen, som er skissert av både forrige og sittende regjering, kan ikke medføre en femdobling av rømming, lus og klima- og miljøavtrykket.

Som saksordføreren var inne på, la regjeringen før helgen fram sin stortingsmelding om havbruksnæringen. Vi skal ikke ta diskusjonen her nå, men likevel: Hovedbudskapet var at det skulle legges til rette for vekst for de aktørene som hadde kontroll på lusetallet. Regjeringen skisserer en trafikklysmodell, der de områdene som ligger under lusetallet, får grønt og dermed vekst, og de som ligger dårligere an, får enten gult, som ikke gir vekst, eller rødt, som permitterer deler av produksjonen. Trafikklysmodellen er en god modell så framt kravene er gode.

Det er tydelig at Kristelig Folkeparti har en litt annen tilnærming i næringspolitikken enn Miljøpartiet De Grønne. Kristelig Folkeparti mener at staten skal sette strenge rammer for næringen, bl.a. knyttet til miljø- og klimaavtrykk. Så lenge aktørene holder seg innenfor disse rammene, skal det være anledning til drift og vekst. En eventuell statlig inngripen i næringen i form av stans av drift eller vekst, må skyldes manglende oppfylling av kravene som staten har stilt.

Det som regjeringen legger opp til i havbruksmeldingen, er å gi motivasjon og gulrøtter for å satse på miljøteknologi. De som tar grep og leverer gode resultater på fastsatte miljøindikatorer, får vekst. Samtidig vil de som ikke bryr seg, få nedtrekk i produksjonen.

Miljøpartiet De Grønnes forslag, som vi debatterer i dag, vil egentlig ha motsatt effekt. En tre års vekststans vil samtidig gi tre års utviklingsstans i miljøteknologi på området. Med Miljøpartiet De Grønnes forslag vil oppdrettere få ingen eller liten belønning for miljøteknologiske framskritt, da de vil få den samme veksten som naboen, som ikke gidder å bidra til utviklingen. Altså vil selskap som går foran som prakteksemplarer på miljø- og klimaansvar, som Miljøpartiet De Grønne er opptatt av, havne i samme kategori som de som ikke bryr seg. Det tror jeg ikke er en god idé, og jeg tror heller ikke det er intensjonen til Miljøpartiet De Grønne.

Jeg anerkjenner miljøengasjementet til Miljøpartiet De Grønne. Det er utvilsomt et stort ønske om å tilpasse havbruksnæringen til miljøet – og ikke omvendt. Dette deler Kristelig Folkeparti fullt ut. Derfor ønsker vi heller å sette strengere krav til oppdrettere, og produksjonsnedtrekk eller stans for dem som ikke leverer i tråd med de indikatorene som vi senere skal diskutere. Men samtidig er det altså avgjørende å legge til rette for miljøteknologi og bærekraft. Det nytter ikke bare med pisk, som slår like hardt ut på alle, uavhengig av hva man gjør eller hvilke resultater man kan vise til. Vi må gi pisk til dem som ikke følger reglene, og gulrøtter til dem som er flinke. På den måten mener Kristelig Folkeparti at vi kan sette rammene som skal skape verdens beste og mest bærekraftige havbruksnæring.

Geir Pollestad (Sp) [19:33:37]: (komiteens leder): Oppdrettsnæringen er en stor og viktig næring for landet vårt. I Senterpartiet har vi nylig hatt landsmøte. Der var dette en av de tingene vi diskuterte. Vi utmeislet politikk og nye argumenter som vi vil komme tilbake til når vi skal behandle havbruksmeldingen her i denne salen.

Senterpartiet har en positiv holdning til oppdrettsnæringen. Vi har tro på vekst for næringen, men det må skje på en bærekraftig måte. Det er nevnt tidligere lus og rømming som de mest kjente og største utfordringene som næringen har.

Men jeg tror også man i en framtidig vekst for oppdrettsnæringen må ta inn over seg at det vil bli arealkonflikter. Det er interesse mot skipsfart, det er interesse mot fiskerinæringen og andre arealkonflikter. Da mener Senterpartiet det er svært viktig at en har kommunene med på laget, og at en del av verdiskapingen blir liggende igjen i kommunen i form av arealavgift. I tillegg er det viktig for Senterpartiet at veksten i havbruksnæringen skjer på en måte som sikrer at vi har et mangfold av aktører – store, små, mellomstore.

Oppdrettsnæringen har vist at det er en næring som har stor kapasitet til å finne og ta i bruk ny teknologi for å løse de utfordringene som den står overfor. Men det er også en næring som jeg oppfatter har behov for å bli holdt i et stramt grep, som har behov for å bli stilt strenge krav til. Jeg mener at et godt eksempel på hvordan havbruksnæringen evner å ta grep, er statistikken over antibiotikabruk i oppdrettsnæringen, som nå er tilnærmet lik null.

Senterpartiet vil ikke gå inn for de forslagene som er framsatt i denne saken, men vi ser fram til å få en debatt om havbruksmeldingen både i komiteen og i Stortinget, og vi er innstilt på å finne gode løsninger for havbruksnæringen som ivaretar bærekraften, men som også sikrer noe som er svært viktig for havbruksnæringen, nemlig stabilitet i rammevilkårene. Jeg tenker det er viktig for næringen at vi evner på Stortinget å komme fram til et bredest mulig forlik om det som skal være rammevilkårene for en næring som faktisk er svært viktig for matproduksjonen i Norge og for landets framtidige skatteinntekter og verdiskaping.

Pål Farstad (V) [19:36:54]: Først vil jeg takke saksordføreren for gjennomgangen av saken og komiteens arbeid.

Havbruk er en av Norges viktigste næringer i dag, og vil bli enda viktigere i årene som kommer. Men en av de aller viktigste forutsetningene for at det skal være slik, og at det skal skje, er at næringen får bukt med lusesituasjonen, med rømming og med kjemikaliebruk. Dette står helt sentralt for Venstre, og jeg har tatt disse utfordringene opp ved flere anledninger, både fra denne talerstolen og i andre sammenhenger.

Derfor er jeg helt enig med forslagsstiller Rasmus Hansson i at det må stilles forpliktende og forutsigbare miljøkrav til oppdrettsnæringen, som gjør driften reelt bærekraftig i løpet av årene som kommer. Men jeg er ikke enig i at man skal gå til et tiltak som innebærer tre års vekststans. Med havbruksnæringens store betydning for mange kystsamfunn er det vanskelig å tenke seg at svaret skal være full vekststans. Det vil ramme områder av landet der det ikke er saklig grunnlag for å gjøre det. Jeg synes ikke det er saklig grunnlag for å gjøre det verken i et økonomisk perspektiv, i et distriktsperspektiv eller i et miljøperspektiv.

Men, altså, fortsatt vekst kan ikke skje uten vilkår. Jeg er glad for at en samlet komité mener det er grunn til å stille strengere vilkår enn i dag:

• at det er nødvendig med mer forskning og utviklingsarbeid for å løse miljøproblemene i havbruksnæringen

• at det handler om å stille krav om anlegg som tåler mer vær og vind, og som kan minimalisere risikoen for at oppdrettsfisk rømmer

• at det handler om mer forskning på «tette» anlegg både på land og sjø

• at det handler om hvordan avlusingsmiddel forurenser annet havmiljø

Alt dette sier altså en samlet komité – og det forplikter!

Norge har særlige komparative fortrinn innen marine næringer. Som nasjon er vi i en særstilling ved at vi rår over store havområder som har vært – og er – grunnlaget for vår oljeavhengige økonomi. I tillegg forvalter vi rike fiskeressurser og har en kystlinje som er godt egnet for havbruk.

Jeg ønsker ikke at vi skal skusle bort de naturgitte fortrinn som den norske kystsonen har for oppdrett i sjø, men jeg ser heller ikke bort fra at større deler av produksjonen bør foregå på anlegg på land.

Med de ressursene Norge råder over, legger jeg også til grunn at vi bør utnytte våre marine matressurser til å bidra til verdens matvareproduksjon. Norske sjømatprodukter er etterspurt internasjonalt, og de fleste land har underdekning av egenprodusert sjømat.

Som produsent av et høyverdig produkt har næringen ressurser til å bygge kompetanse og teknologi som bidrar til økt mattilgang i andre deler av verden. Dette, sammen med at havbruksnæringen i likhet med den øvrige sjømatsektoren er en viktig distriktsnæring, gjør det nødvendig med en videre havbrukssatsing – men altså på vilkår.

Arealavgift, som er nevnt av andre i debatten, vil vi komme tilbake til i forbindelse med behandlingen av havbruksmeldingen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [19:41:05]: Ei melding om havbruk kjem, så dette gjev oss først og fremst eit høve til å varsle på førehand kvar SV står i desse spørsmåla.

Næringa er, som mange har nemnt, viktig for Noreg, og ho er langt viktigare enn veldig mange trur. Eg trur at viss ein skulle fø nordmenn berre på oppdrettsfisk, ville ein kunne fø Noreg gonger ti – det er altså ei gigantisk næring. Men ho har ikkje kome i berekraft enno, og det er det som er spørsmålet til Miljøpartiet Dei Grøne i denne saka: Korleis skal vi klare det?

Eg synest det er ein litt rar tanke å tru at næringa kjem til å tilpasse seg utan at det kjem krav om det. Det som skjedde med industrien på 1980-talet, var jo nettopp at dei fekk strenge, knallharde krav med knallharde sanksjonar. Gjennom dei sanksjonane fekk vi den teknologiutviklinga som gjorde at også avfallet blei høgverdige produkt som i dag er hovudproduksjonen på fleire av industristadene i Noreg. Det er altså ein samanheng mellom det å stille strenge miljøkrav og det å få ein effektiv og konkurransedyktig industri.

Det har vi ikkje i Noreg, det har vi ikkje klart enno i Noreg. Det kan vi sjå berre ved å ta ein titt på kor mykje pengar det blir brukt i næringa til forsking og utvikling – 1 pst. av omsetninga. Ifølgje samfunnsgeografien, der dei rangerer kva som er low tech og high tech, kvalifiserer 1 pst. av omsetninga til low tech. Ein må opp i 3 pst. for å vere high tech. Så sjølv om næringa gjer masse interessant på teknologifronten og forskingsfronten, er dette veldig lite. Vi må på eit heilt anna nivå viss vi skal få den næringa vi sjølve ønskjer å ha, og som kan bli den økologiske nullutsleppsnæringa som vi ønskjer at ho skal bli. Det vil få stor påverknad både på prisar, på miljøet og på kvaliteten og vil sikre denne næringa ein plass i konkurransen internasjonalt. Målet er jo ei økologisk nullutsleppsnæring som lever i sameksistens med miljø og lokalsamfunn, og der eigarskap ikkje er knytt til stader langt unna kysten, men til kysten og til Noreg. Dette må ikkje bli ei næring som er prega av store utslepp og skadar på miljøet, driven av aktørar med hovudkontor langt, langt borte. Denne innramminga av næringa har vi enno ikkje klart å få til i Noreg.

Når vi i SV kom med eit eige forslag, levert i dag tidleg, i denne saka, var det fordi vi ikkje kunne støtte heile forslaget frå Miljøpartiet Dei Grøne. Vi skjønar ikkje kvifor ein skal ha ein tidshorisont på tre år for ein vekststans. Veksten må jo stoppast til problema er løyste, og så må ein samtidig som ein har ein vekststans, setje i gang eit ambisiøst, statleg program for forsking, utvikling og teknologi i samarbeid med næringa som gjer at ein løyser problemet. Da kan vi begynne å få ei næring som kjem opp på det high tech-nivået vi ønskjer. Og da snakkar vi ikkje berre om laks og aure, som er det første vi tenkjer på når vi tenkjer oppdrett, og som utgjer 99 pst. av heile denne næringa. Da kan vi plutseleg sjå for oss eit heilt anna omfang av akvakulturnæringa, men da må premissen vere at ho skal vere i berekraft.

Men det skjer ingenting viss ikkje vi som lovgjevarar stiller knallharde krav før vekst kan skje. Det er også noko av bakgrunnen for at Marine Harvest no har meldt seg ut av FHL. Det blir spekulert i kva grunnen er til at dei har meldt seg ut, men ifølgje deira eiga pressemelding er grunnen at dei meiner at krava frå FHL er for svake. Dei ønskjer mykje strengare krav både frå næringa sjølv og frå statlege myndigheiter, for dei ønskjer å få ei næring som ser framover, og som bevegar seg i retning av berekraft.

Eg håper i alle fall at dei partia som meiner at vi skal ha eit utolmodig mål om ei berekraftig oppdrettsnæring, kan ta ein titt på det lause forslaget frå SV og støtte det, slik at vi markerer retning framover.

Presidenten: Da oppfatter presidenten det dit hen at representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp det forslaget han selv har referert til.

Rasmus Hansson (MDG) [19:46:29]: Miljøpartiet De Grønne fremmer forslaget om miljøbasert vekststans i oppdrettsnæringen fordi veksten i oppdrettsnæringen er nøkkelen til både miljøproblemene næringen skaper, og til å få næringen til å ta disse problemene på alvor. Den dagen oppdrettsnæringen ikke får vokse før den har løst miljøproblemene sine, løser oppdrettsnæringen miljøproblemene.

Gjennom de siste tiårene har norsk oppdrettsnæring om og om igjen forsikret at man bare om et lite øyeblikk vil ha løst miljøproblemene sine, og at det er ingen fare for verken villaks, sjøørret eller lokal fauna.

Det er nå tusen ganger mer oppdrettslaks enn villaks langs norskekysten. Lakselusresistens, utslipp av lusemidler, avfall fra anleggene, rømming, manglende rapportering og muligheter for gjenfangst og manglende sporing fortsetter å skade villaks, sjøørret, krepsdyr og økosystemer. Dessuten øker problemene med fiskevelferd. Så selv om lus og rømming som prosentandel av oppdrettsnæringen går ned, sørger altså veksten for at presset på kystens naturmiljø forblir uholdbart stort.

Storting og regjeringer har om og om igjen varslet, og vedtatt, nullvisjoner, handlingsplaner, tiltak og forskrifter, men de har nektet å ta i bruk den typen tiltak og klare krav og reaksjoner som vi vet virker. Resultatet er så pass dårlig at diverse fiskeriministre burde rødme.

Stortinget vet godt hvordan man rydder opp i næringer. Som representanten Fylkesnes nettopp påpekte, gjennomførte Norge fra slutten av 1970-tallet en flott renselsesprosess i norsk industri. Utslipp av alle typer forurensning sank dramatisk, og virkemidlet var klare krav, kontant håndheving og usentimentale reaksjoner. Resultatet var strålende og til glede for absolutt alle. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne å bruke det virkemidlet i oppdrettsnæringen som er det logiske i miljøperspektivet, og som snakker det språket oppdrettsnæringen vil forstå best: Stans veksten til miljøproblemene er løst!

Vi er derfor skuffet over at næringskomiteen i så liten grad reflekterer over vårt forslag. Vi er særlig skuffet fordi jeg regner med at flere komitémedlemmer enn SV-representanten Fylkesnes har fått med seg at Marine Harvest fredag 20. mars meldte at de har meldt seg ut av Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening, bl.a. på grunn av det de kaller FHLs ukritiske vekstfokus. Marine Harvest skriver: Potensialet i næringen er enormt, men bransjen må ta utfordringen den står overfor, på alvor før den store veksten kan komme.

Med andre ord: De i næringskomiteen som er bekymret for næringsperspektivet i å stille harde miljøkrav til oppdrettsnæringen, er i utakt med verdens største oppdretter. Vi håper derfor det vil komme en langt grundigere diskusjon om miljøsituasjonen i oppdrettsnæringen når stortingsmeldingen om oppdrett skal behandles. Det er oppmuntrende at den meldingen varsler en mer systematisk miljøstyring av næringen enn vi har sett fra tidligere regjeringer av ymse farge. Men det avgjørende blir fortsatt om det er vilje til å stille tilstrekkelig klare krav til at næringen ser seg tjent med å følge opp. For eksempel blir det foreslått et trafikklyssystem, som er en god idé i seg selv, men som får fint liten effekt hvis det i praksis står på grønt hele tida.

Når det foreslås at tiltak ikke skal settes i verk før minst 30 pst. av villakspopulasjonen dør av luseinfeksjon, foreslås et virkemiddel som ikke vil virke. Og hvis avfall og rømming ikke engang skal inkluderes som miljøindikatorer, vil det bety at enda en regjering nøyer seg med å servere oppdrettsnæringen miljøkosmetikk.

Jeg oppfordrer komiteen til å teste om disse indikatorene holder mål ved å bruke dem på den kritiske lusesituasjonen som vi hadde sommeren 2014. Hvis stortingsmeldingens foreslåtte system skal ha noen som helst forhåpning om å virke for framtida, burde miljøtilstanden i 2014 medført blodrødt lys langs store deler av kysten og omfattende nedslakting for å redusere lusepresset.

Så når fiskeriministeren enda en gang fabler om femdobling av norsk oppdrettsnæring, håper jeg hun og komiteen også låner øre til verdens største og mest profesjonelle oppdretter, Marine Harvest, som altså sier – og jeg gjentar: Bransjen må ta utfordringene den står overfor, på alvor før den store veksten kan komme. Dette handler om å utvikle Norges nest største eksportnæring videre på en miljømessig bærekraftig måte.

Ettersom næringskomiteen ikke har innstilt på at våre forslag skal stemmes over, fremmer jeg dem herved som løse forslag.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Elisabeth Aspaker [19:51:44]: Det er sagt mye klokt om næringens betydning og viktigheten av å utvikle næringen i en grønnere retning for at den skal kunne vokse videre.

Komiteen påpeker i sin innstilling hvor viktig oppdrettsnæringen er for matproduksjon og for kysten i form av sysselsetting og påpeker også at all matproduksjon setter fotavtrykk i naturen. Vi må akseptere at oppdrettsnæringen til en viss grad påvirker miljøet rundt. Jeg mener at bærekraftig matproduksjon er noe av det mest fornuftige vi kan bruke norskekysten og havet til.

Sist fredag la vi fram en ny stortingsmelding – Forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Meldingen foreslår å knytte kapasitetsendringer i norsk lakse- og ørrettoppdrett til et modulbasert system med en handlingsregel i produksjonsområdene – et system basert på en handlingsregel, hvor næringen skal få forutsigbarhet, og at en vil vite hvilke kriterier som må være oppfylt for å kunne få vekst, hvor ofte vekst skal vurderes og hva som skjer når miljøeffekten er akseptabel, moderat eller uakseptabel. Et system med fastsatte miljøindikatorer gir sterke incentiver til å drive miljømessig bærekraftig og til å investere i produksjonsteknologi og driftsformer som bidrar til at næringens miljømessige fotavtrykk ikke skal øke proporsjonalt med produksjonen.

Havbruksnæringen påvirker miljøet på flere områder, og indikatorene som velges i fremtiden, må reflektere status innenfor et produksjonsområde for den aktuelle miljøpåvirkningen. Det må være en klar sammenheng mellom miljøpåvirkningen og endringer i produksjonskapasitet. Lus er i så måte en god indikator, for det er en klar sammenheng mellom antall laks og lusepresset på villfisken. Så har vi antydet, eller sagt, i meldingen at vi vil starte arbeidet med å se på om det i fremtiden også skal være en indikator på utslipp.

Når det gjelder rømming, skal jeg i Bodø i morgen undertegne den avtalen som inkluderer alle oppdrettere i Norge. Vi er inne i en ordning med et obligatorisk fond, og vi har en ny forskrift som skal sikre at vi får til mer effektiv oppfisking hvis vi har rømt fisk eller når det i elvene våre avdekkes at vi har et innslag av rømt fisk som er uakseptabelt.

Det er blitt hevdet etter at vi la fram stortingsmeldingen, at regjeringen vil ofre hver tredje villaks. Selvsagt vil vi ikke det. Skal lyssignalet stå på grønt og næringen få vokse, må det være under 10 pst. dødelighet. Så er vi også klare på at gult lys, mellom 10 og 30 pst., ikke er en ønsket tilstand. Da vil vi også angripe situasjonen for å redusere lusepresset.

Mange peker på landbaserte anlegg og lukkede anlegg i sjø som løsninger for oppdrettsnæringen. Jeg tror dette vil være en del av fremtidsløsningene, men ikke de eneste. Som politikere bør vi være åpne for ulike teknologiske løsninger og sørge for at utviklingen styres etter miljøtilstand, sånn som vi foreslår bl.a. i meldingen. Jeg mener vi skal tenke at vi i fremtiden skal ta i bruk nytt areal på land, men også lenger til havs når vi får til teknologiutvikling som gjør at det er mulig å ha mer robuste anlegg som tåler den påvirkningen det vil være å ligge lenger fra kysten. Nå ligger altså stortingsmeldingen til behandling, og vi kommer tilbake til det. Men la meg slå fast: Vi kan ikke gå på akkord med naturens tålegrenser når vi skal la denne viktige næringen få lov å utvikle seg videre. Vi trenger forutsigbarhet, men vi trenger også en større vektlegging av miljømessige bærekraftige rammebetingelser, og da ser ikke jeg noen grunn til at vi skal stanse næringens vekstmuligheter i tre år fremover. Så jeg er veldig enig i den påpekningen som komiteen har gjort, at vi enda mer må satse på forskning og innovasjon, og vi må også kunne ha en større forventning til at næringen selv ser betydningen av å satse mer på dette området. Og det er jo faktisk sånn at jo raskere vi greier å løse noen av de betydelige problemene i næringen i dag, jo raskere vil også næringen gi seg selv mulighet til å kunne vokse videre.

Når representanten Hansson sier at statsråden fabler om en femdobling, er det jo ikke jeg, men det er faktisk en vitenskapelig gruppe som har pekt på at det scenarioet er et mulig scenario, men det forutsetter at den veksten skal kunne skje bærekraftig. Og jeg tror at sånn som næringen er i dag, sånn er den antagelig ikke om fem år, og sånn er den kanskje slett ikke om ti år, for vi ser hvor fort teknologiutviklingen går, og at vi stadig får nye svar på hvordan vi skal utvikle den i en grønnere retning.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Geir Pollestad (Sp) [19:57:05]: Jeg vil gjerne utfordre statsråden på en situasjon der dette forslaget om oppdrettsstans hadde blitt en realitet. Komiteen sier i innstillingen at all matproduksjon medfører miljøpåvirkning. For de store aktørene vil kunne ta veksten utenfor Norges grenser, slik at det vil nok være en vekst i mengden oppdrett og en miljøpåvirkning selv om en skulle ha vedtatt en stans her i Norge. Når en hører hvordan enkelte representanter i salen her rimelig ukritisk hyller et selskap som har mulighet til å ta veksten i utlandet, så er mitt spørsmål til fiskeriministeren om hun kan si noe om hvordan hun vurderer den totale miljøpåvirkningen dersom en har oppdrettsstans i Norge, men flytter aktiviteten ut av landet. Vil det være bra eller dårlig for miljøet etter hennes vurdering?

Statsråd Elisabeth Aspaker [19:58:03]: Jeg tror ikke det uten videre ville være klokt for miljøet, for jeg mener at vi i dag har en oppdrettsnæring som møter veldig strenge krav fra myndighetene. Da det sist var utlyst vekst, under den rød-grønne regjeringen, den såkalte grønne konsesjonsrunden, var det nettopp med ganske tøffe krav og forventninger om at det skal bidra til at næringen utvikler ny teknologi og nye driftsformer som gjør at miljøpåvirkningen blir mindre. Når vi nå sist fredag utlyste 5 pst. vekst, var det med de strengeste lusekravene noensinne, og med maksimalt to medikamentelle avlusinger. Så jeg mener at vi gjør det vi kan i dag for å sørge for at næringen skal sette minst mulig avtrykk på miljøet rundt seg. Meldingen legger også opp til at vi skal få på plass et regime hvor dette også skal gi sterkere incentiver til å utvikle næringen i nettopp den retningen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [19:59:15]: Ministeren kom med den påstanden at det skjer så mykje med omsyn til den teknologiske utviklinga. Min påstand er at det skjer altfor lite. Det er berre å sjå på kor lite som faktisk blir brukt på teknologiutvikling – på forsking og utvikling – 1 pst. av omsetninga nemnde eg i innlegget mitt. Det svarer til ei low tech-næring. Vi veit jo at ein bruker ikkje meir på FoU enn ein treng. Spørsmålet mitt til ministeren er rett og slett: Korleis skal ministeren fremje meir forsking og utvikling i næringa, og korleis skal staten bidra?

Statsråd Elisabeth Aspaker [20:00:06]: Vi har allerede i de to første budsjettene investert 110 mill. kr mer til sammen i marin forskning.

Så bruker jeg enhver anledning til å utfordre næringen, og det som ligger i den meldingen som nå ligger til behandling i Stortinget, er tidenes incentiv til næringen. Uten at man investerer mer, og uten at man løser de store utfordringene som er knyttet til lus i dag, vil man ikke gi seg selv mulighet til å vokse. Et sterkere incentiv enn det til faktisk å investere mer vet jeg ikke om det er mulig å gi. Men jeg er – i likhet med representanten Knag Fylkesnes – utålmodig og mener at næringen, som tjener veldig gode penger for tida, faktisk burde ha investert enda mer i forskning og innovasjon.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [20:01:01]: Der deler vi utolmod, og eg trur ikkje ein berre – moralsk – kan krevje at dei skal bruke meir på forsking og utvikling. Eg trur at den satsinga berre vil skje dersom det er nødvendig å gjere det, dersom dei får eit krav på seg om å utvikle seg meir.

Ein kan berre ta grunnteknologien i oppdrett: Det er altså not i open sjø. Det er akkurat den same teknologien som da min onkel starta Fylkesnes Fisk på 1970-talet – akkurat den same grunnteknologien da som no. Det betyr at dei framstega ikkje har skjedd, og derfor reagerer eg kvar gong nokon seier at det skjer så mykje, for eg meiner at det skjer altfor lite. Eg meiner at vi bør både satse vesentleg meir nasjonalt i programmet på dette og stille enda strengare krav.

Så mitt neste spørsmål er: Korleis kan dette oppnåast dersom det ikkje blir stilt hardare krav til næringa enn det det gjer i dag?

Statsråd Elisabeth Aspaker [20:02:03]: Jeg tror at en blanding av pisk og gulrot – som det har vært sagt fra talerstolen her – er viktig for å få næringen til å gjøre mer. Jeg er overbevist om at en næring som har ambisjoner om å vokse videre, vil orientere seg mot hva slags muligheter man får for vekst. Som sagt, et sterkere signal enn det systemet som er presentert i de stortingsmeldingene som ligger i Stortinget nå, vet ikke jeg om.

Så har jeg lyst til å si at i langtidsplanen for forskning, som regjeringen la fram i forbindelse med statsbudsjettet i fjor, er det pekt på at havet er et av de store områdene når det gjelder muliggjørende teknologier. Vi har også fått rapporter hvor vi ser at havbruksnæringen nå i stor grad låner kompetanse, låner teknologier og låner løsninger fra offshoresektoren i Norge. Det er jo også på en måte denne SalMars offshore havmerd, som er på tegnebrettet, et uttrykk for. Men det utvikles nye merdtyper, og det er mye spennende på gang her.

Rasmus Hansson (MDG) [20:03:16]: Jeg har hatt gleden av å diskutere oppdrett med ganske mange fiskeriministre etter hvert, og de er ganske like på den måten at de alle sammen sier at her skal vi bruke en kombinasjon av gulrot og pisk, og nå skal vi få bukt med miljøproblemene i næringen ved hjelp av disse gulrøttene og de piskene – i den grad dette finnes. Og det er blitt lovet i minst 15 år at man skal få bukt med rømmingen, man skal klare å spore fisk, man skal få bukt med luseproblemene, man skal få bukt med resistensproblemene, og man skal få bukt med kjemikaliebruken. Nå står vi altså her i 2015, og man har ikke fått bukt med rømmingen, man har ikke fått bukt med luseproblemene, man har ikke fått bukt med kjemikaliebruken, man har ikke fått bukt med resistensen, og man kan fortsatt ikke spore fisk.

Hva er det ved denne statsrådens virkemidler som kommer til å gjøre det motsatte, eller gjøre det som alle andre tidligere fiskeristatsråder har lovet, men ikke fått gjennomført – altså faktisk stanse disse problemene, som det ville vært en selvfølge å kreve av andre næringer at de skulle stanse, hvis de hadde noe tilsvarende?

Statsråd Elisabeth Aspaker [20:04:20]: Jeg har lyst til å si at jeg er uenig i den beskrivelsen som Rasmus Hansson gir, at man står på stedet hvil. Næringen har altså vært igjennom en enorm vekst. Hvis en sammenligner andel fisk som rømmer, med andel fisk som står i sjøen i Norge til enhver tid, ser en at den andelen er mindre og mindre. Men enhver rømningshendelse er én for mye. Derfor går vi nå systematisk igjennom hendelsene etter det forferdelige uværet som var på Vestlandet nylig. Vi må lære av det, vi må ha bedre beredskap og vi må se på det utstyret som ikke holder mål, og så må myndighetene stille strengere krav.

Jeg er heller ikke enig i at det ikke skjer noe på de andre områdene. Men, som jeg har sagt tidligere, jeg er også utålmodig, og næringen burde også være utålmodig på egne vegne, for uten at de investerer mer, kommer de heller ikke til å vokse mer.

Rasmus Hansson (MDG) [20:05:12]: Statsråden svarer overhodet ikke på det spørsmålet jeg stiller, nemlig: På hvilken måte skal de tiltakene statsråden varsler, stanse de miljøproblemene som faktisk ikke er stanset? Hvordan skal hun hindre at de stormene som helt sikkert kommer i framtida, fører til nye rømminger? Hvordan skal hun sørge for at vi kan spore fisken? Hvordan skal hun stanse resistensproblemene? Hvordan skal hun stanse luseproblemene?

Det er disse løftene, som er kommet om og om igjen opp gjennom de siste årene, som ingen har levert på. Spørsmålet er: Hvordan skal statsråden levere på dem?

Statsråd Elisabeth Aspaker [20:05:52]: Jeg kan ikke svare for tidligere statsråder. Jeg kan svare for de tiltakene som vi setter i verk. Jeg kan svare når det gjelder disse rømningene på Vestlandet osv.: Vi lærer av de feilene vi har gjort. Vi må stille strengere krav hvis det er utstyret som ikke holder mål i møte med et slikt vær.

Når det gjelder resistensutfordringer, har vi f.eks. i den siste vekstrunden som ble lyst ut, sagt maks to medikamentelle avlusinger. Vi fokuserer mye på at vi må ta i bruk såkalte ikke-medikamentelle metoder. Mattilsynet har fått fullmakter de aldri tidligere har hatt, til å stenge ned det som de selv kaller såkalte lusefabrikker, der man ikke får bukt med luseproblemene. Jeg har gitt Mattilsynet utvidede fullmakter, og det settes fullt «trøkk» på å utvikle metoder og teknologi for å møte de miljøutfordringene som næringen står overfor i dag.

Rasmus Hansson (MDG) [20:06:49]: Statsråden bruker nøyaktig det argumentet jeg advarte mot i mitt innlegg, nemlig at fordi den prosentvise andelen av miljøproblemer avtar i en stadig voksende oppdrettsnæring, så har man en framgang. Men problemet er det miljøtrykket som utøves på en laksebestand, og på et fjordsystem, som ikke vokser prosentvis, men som er utsatt for det samme miljøtrykket som tidligere. Er statsråden villig til å snu på flisa og si at det er miljøtilstanden i økosystemet langs kysten og i villaksstammene som skal være bestemmende for hva oppdrettsnæringen får lov til og ikke, og ikke prosentandeler i en oppdrettsnæring som hele tida får lov til å vokse?

Statsråd Elisabeth Aspaker [20:07:47]: Jeg bestred den generaliseringen som jeg mener representanten Rasmus Hansson gjorde seg til talsmann for i sin forrige replikk.

Jeg er den første statsråden som legger fram en melding og sier at det er bærekraften som skal bestemme om næringen skal kunne vokse videre. Det grønne lyset er den eneste måten som denne næringen skal kunne få lov til å utvikle seg videre på, hvis Stortinget er enig i det. Det betyr at for å få grønt lys må det være en akseptabel påvirkning på miljøet rundt. Det mener jeg er en god måte å nærme seg dette på i fremtiden.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.