Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [20:09:29]: (ordfører for saken): Forslaget omhandler hvilke virkemidler vi har for å hindre import av ulovlig framskaffede haiprodukter til Norge. For Norge som sjømatnasjon er det viktig at import av alle arter skjer i henhold til de konvensjonene og avtalene vi har inngått internasjonalt. Skal vi framstå som verdens fremste sjømatnasjon, og skal vi framstå som verdens fremste forvaltere av sjømat, er det viktig at vi følger de avtalene vi har inngått med stater ute, og at vi går foran med et godt eksempel.

Norge har siden 1976 vært medlem av CITES-konvensjonen, dvs. at vi har signert internasjonale avtaler som har som hensikt å kontrollere internasjonal handel med truede dyre- og plantearter med det mål å unngå overbeskatning.

Komiteens flertall har gått gjennom saken og viser til svaret fra statsråden, som man slutter seg til. Når det gjelder forslagene, vil jeg vise til regjeringens konklusjon.

Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, som går på etterprøvbarhet, er ivaretatt i dagens system med godkjente importlisenser, er flertallets mening.

Forslag nr. 3 er et forslag som går enda lenger enn de avtalene som Norge har sluttet seg til i dag, og vil for det første være ganske ressurskrevende og i siste instans antakelig vanskelig å verifisere, all den tid de nasjonene man her snakker om, nok ikke har den informasjonen som en etterspør. Flertallet konkluderer derfor med at CITES gir et godt beskyttelsesnivå, og foreslår derfor at forslaget vedlegges protokollen.

Så vil jeg legge til at det er merknader fra mindretallet hvor man går så langt at man mener at vi skal ha egne avtaler og egen framferd i denne saken når det gjelder produkter fra hai. Det vil vi fra Høyre advare mot. Det er faktisk sånn at vi, ut fra egen handel, f.eks. handel med selprodukter, har interesse av å følge de avtalene vi har signert ute, følge internasjonal jurisdiksjon. Så det i Stortinget å kreve egne lovverk – smale, spissede lovverk – for enkelte produkter uten at man tar hensyn til de internasjonale handelsavtalene og konvensjonene Norge har signert og forpliktet seg til å følge, kompliserer bildet ganske så betraktelig. Derfor går flertallet imot de to forslagene fra Kristelig Folkeparti, og foreslår at dokumentforslaget vedlegges protokollen.

Trond Henry Blattmann (A) [20:12:37]: Norge har, som en av verdens fremste sjømatnasjoner, store ambisjoner når det kommer til bærekraftig fangst, utnyttelse og handel med sjømat. Vi har derfor ratifisert en rekke konvensjoner. I 1976 ratifiserte vi CITES-konvensjonen. Hensikten med denne konvensjonen er å kontrollere internasjonal handel med truede dyre- og plantearter for å unngå overbeskatning.

Arbeiderpartiet mener omsetningen av haifinner er en trussel mot flere haibestander. Det er derfor nødvendig med en strengere regulering av importen av haiprodukter for å stanse import av ulovlige haiprodukter.

Jeg tar opp forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre strengere regulering av import av produkter fra hai for å stanse import av ulovlige haiprodukter til Norge.»

Presidenten: Representanten Blattmann har tatt opp det forslaget han refererte.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [20:13:44]: Fangst av haifinneprodukter er en av de mest groteske måtene å beskatte et dyr på. Rettere sagt beskatter man bare deler av et dyr. Selv om praksisen med å kaste resten av dyret levende på sjøen i all hovedsak er forbudt, har fangst av hai for finnenes skyld utryddet en rekke haiarter og gjort at nesten 100 haiarter er utryddingstruet.

Den mest utbredte praksisen for fangst av haifinneprodukter er «haifinning». De fleste haiene blir fisket med bruk av langline. Det foregår ved at en line på alt fra én kilometer til 100 kilometer, utstyrt med opptil 16 000 kroker, legges ut i havet og tas opp påfølgende morgen. Fangsten er svært variert og til tider meget brutal. Alt fra delfiner, sel, sjøfugl, småfisk og hai blir fanget på krokene.

Omsetningen av haifinner vil være en trussel mot haibestandene selv om fangsten ikke innebærer haifinning. Det fanges om lag 100 millioner haier hvert år. Det er vesentlig mer enn det som anses som bærekraftig beskatning av hai. Tallene er usikre, men forskere hevder at det totale antallet kan være så høyt som 273 millioner drepte haier per år. Det utgjør omtrent 20 pst. av den totale haibestanden. Ved å utradere øverste del av næringskjeden skaper man enorme utfordringer nedover. Man skaper en skjevhet i økosystemet.

Verdiene er enorme. Siden 2000 har den totale importverdien på haifinner vært på mellom 2,4 til 3,5 mrd. kr.

Selv om Norge naturlig nok ikke er en versting når det gjelder selve haifinningen, er det ingen unnskyldning for å lene seg tilbake og tro at vi har helt rene hender. Signaleffekten av at Norge tar denne utfordringen på alvor vil trolig ha større effekt enn det vi kanskje tror.

Selv om det er innført et forbud mot haifinning, vil den høye verdien av haifinner fremdeles gjøre det attraktivt å forsøke å omgå reglene og praktisere haifinning. Derfor er det behov for strengere regulering av import av produkter fra hai for å stanse importen av ulovlige haiprodukter til det norske markedet. Kristelig Folkeparti mener derfor, sammen med Miljøpartiet De Grønne, at det må innføres krav om at haiprodukter som blir importert, må ha fullstendig artsinformasjon, noe som vil sikre at truede haiarter ikke når det norske markedet.

Haiproduktene som blir importert, må også ha fullstendig og etterprøvbar informasjon vedrørende fangstmetode, sted, dato og tidspunkt for fangst.

Som saksordføreren var inne på, peker posisjonen på CITES’ liste over utryddingstruede haiarter. Det er verdt å merke seg at det kun er åtte av nesten 100 utryddingstruede haiarter som er inkludert på CITES’ liste. De resterende haiartene mangler i stor grad vern mot overbeskatning, og Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne mener dermed at CITES ikke gir et godt nok beskyttelsesnivå.

Det skjer også at haier, både truede og ikke-truede, blir fisket i områder som egentlig er verneområder, der haien ikke skal tas. Dette kan bl.a. forekomme i de tilfeller der haien er bifangst i forbindelse med annen fiskerivirksomhet, som f.eks. fiske av tunfisk med fangstmetoder som ikke er tillatt. Det er også noen områder som er vernet i gitte perioder av året. Derfor mener vi det er behov for at både tidspunkt og sted samt fangstmetode framkommer tydelig i forbindelse med import.

Ved å stille krav i tråd med dette forslaget vil Norge være en pådriver for å redusere ulovlig, uregulert og urapportert fiske.

Jeg tar med dette opp forslagene fra Kristelig Folkeparti. Senterpartiet og Arbeiderpartiet har et forslag i innstillingen, fremmet av Arbeiderpartiet nå, og Kristelig Folkeparti vil sekundært stemme for det.

Presidenten: Representanten Hjemdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [20:18:15]: (komiteens leder): Det er et viktig tema vi nå diskuterer. Jeg ønsker å takke Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne for å ha framsatt forslaget, og jeg skal heller ikke utelukke at det kan komme flere takk i retning Miljøpartiet De Grønne utover kvelden.

Jeg opplever at representanten Hjemdal på en god måte gjorde rede for situasjonen i saken. For Senterpartiet koker dette ned til om vi er tilfreds med dagens situasjon, eller ser en behov for strengere regulering av import og behov for å stanse ulovlig import av haiprodukter. Det er et spørsmål som Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet svarer nei på – vi er ikke tilfreds med dagens situasjon.

Det undrer meg at Venstre i innstillingen ikke ønsker å være med på dette. En kan spørre seg om det er uro for haifinning, eller om det er husfreden i Nydalen som er det bærende. Jeg håper at Venstre revurderer sitt standpunkt. I Stortinget i dag blir det diskutert mange saker. Dette er i et globalt perspektiv en av de viktigste.

Senterpartiet har sans for forslagene fra Kristelig Folkeparti, men vi ser også de innvendingene som statsråden kommer med. Derfor har vi sammen med Arbeiderpartiet lagt fram et forslag der en ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med tiltak. Det skal ikke være hvilke som helst tiltak. Det skal være tiltak for å sikre strengere regulering av import av produkter fra hai for å stanse import av ulovlige haiprodukter til Norge. Bestillingen som ligger i forslaget, er klar, og jeg håper det er mulig å få flertall for det i salen i dag.

Pål Farstad (V) [20:20:30]: Takk til sakens ordfører for gjennomgangen av saken.

Norge er, og skal være, i fremste rekke når det kommer til forvaltning av havets ressurser og når det gjelder forskning på havets ressurser. Derfor har vi streng håndheving av hvilke ressurser som kan fanges, og hvor mye, og derfor deler jeg naturligvis forslagsstillernes oppfatning av at Norge, som en av verdens fremste sjømatnasjoner, har store ambisjoner om bærekraftig fangst, utnyttelse og handel med sjømat. Ja, vi må ha høye ambisjoner.

Når det gjelder forslagsstillernes første forslag, om at «Stortinget ber regjeringen sikre at haiprodukter som blir importert, har fullstendig og etterprøvbar artsinformasjon», mener vi i Venstre at Tollvesenet med bruk av de nåværende internasjonale reglene gjennom CITES-konvensjonen blir hensiktsmessig håndhevet slik det gjøres i dag.

Det skal ikke være tvil for noen i dag om at Venstre, med de nåværende regler og internasjonale samarbeidsforpliktelser i hånden, mener at ulovlig import av haiprodukter til Norge skal og må sanksjoneres. Når det gjelder dette forslaget, må jeg si meg enig med fiskeriministeren i at det må være proporsjonalitet mellom tiltakets omfang og det mål tiltaket søker å oppnå.

Med hensyn til forslagsstillernes andre forslag: Jeg deler også fiskeriministerens oppfatning – og vurdering – av at dette vil være svært vanskelig å gjennomføre i praksis, f.eks. å spore fangstinformasjon direkte til den enkelte fisker et sted i Asia eller Stillehavet. I Venstre er vi opptatt av politiske løsninger som ikke øker byråkratiet. Blant annet med denne begrunnelsen ønsker Venstre ikke å støtte forslaget.

Denne saken handler om at ulovlig framskaffede produkter av hai ikke importeres til Norge, og jeg har forholdt meg til nettopp det i komiteens behandling av saken. Venstre har tillit til at ministeren med eksisterende regelverk vil forhindre ulovlig import av hai til Norge.

Samtidig har Venstre funnet at forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre strengere reguleringer, vil styrke saken. Venstre støtter derfor forslag 1 fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som heter:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak for å sikre strengere regulering av import av produkter fra hai for å stanse import av ulovlige haiprodukter til Norge.»

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [20:23:34]: Det var ei god avklaring vi fekk i det siste innlegget. Eg hadde tenkt å starte innlegget mitt med: Kva skjer i Venstre? Men det kan eg no ikkje gjere.

SV støttar forslagsstillarane i denne saka. Dette er kanskje den enklaste saka i heile dag. Haien er ein av dei mest trua skapningane vi har i havet, og ifølgje rødliste-organisasjonane er så mykje som en fjerdedel av dei 450–500 haiartane trua direkte av utrydding. Konvensjonen for handel med trua artar, CITES, har f.eks. berre åtte av dei trua artane på lista si, og Noreg har ingen restriksjonar på å importere haiprodukt til Noreg.

Da må eg minne dei som framleis er i tvil i denne saka, om to viktige fiskeripolitiske tradisjonar som Noreg står i. For det første har etter kvart norsk forvaltning av fiskeressursane blitt verdsleiande. Det har nettopp vore fordi vi har hatt ein knallhard kamp mot ulovleg, uregulert og urapportert fiske. Det er ein stolt tradisjon, ein tradisjon som også forpliktar oss i alle andre saker.

Den andre tradisjonen er at vi i Noreg har brukt å tenkje sjølve. Det betyr at når internasjonale organisasjonar ikkje fungerer, eller når dei har inntatt standpunkt som står i strid med vår kunnskap, våre forskarar, våre fiskarar og vår fiskeripolitikk, har vi hatt mot nok til å hevde vårt eige standpunkt. Å innføre eigne nasjonale regelverk der vi ser at internasjonal forvaltning ikkje er tilstrekkeleg, har vi gjort før, og det går fint an å gjere utan at det blir for komplisert. Så la oss enkelt og greitt seie nei takk til desse produkta og stemme for iallfall eitt av dei framlagte forslaga. Det kan bety ein forskjell.

Haiane er nokre av dei eldste artane vi har her i verda. Dei eldste fossila strekkjer seg 450 millionar år tilbake. Dei har overlevd meteorar, istider og vulkanutbrot. Spørsmålet er om dei overlever mennesket. Akkurat her kan vi bidra positivt. SV kjem derfor primært til å støtte Kristeleg Folkeparti og Miljøpartiet Dei Grøne sine forslag og sekunderært Arbeidarpartiet og Senterpartiet sitt forslag i denne saka.

Rasmus Hansson (MDG) [20:27:09]: Verdens bestander av dyrearter er i snitt redusert til omtrent halvparten av hva de var for bare 40 år siden. Arter utryddes med mellom hundre og tusen ganger større hastighet nå enn det som har vært naturlig i de siste hundre millioner år. Det betyr at vi er på en veldig bratt utforkurve med å utrydde svært mange arter.

Det er framfor alt de store dyrene som er i faresonen – store pattedyr, store fugler, store krepsdyr, store skjell og store fisker. Disse artene utgjør som kjent til sammen de økosystemene som vi er avhengig av, og de store artene har nøkkelroller i sine økosystemer. Dessuten er de store dyrene en nokså viktig del av vårt bilde av natur. De er viktige fordi vi synes det er vakkert, spennende og verdifullt i naturen. En natur uten store dyr er på mange måter en fattig natur. Man kan jo tenke seg et hav uten haier, det er et fattig og uspennende hav.

Alle representantene her er selvfølgelig enig i at vi må stanse denne artsutryddelsen, og de fleste vil nokså sikkert være enige om at vi også må ta nye skritt for å gjøre det i praksis. Denne saken er en test på viljen til å gjøre dette i praksis. For det er den samlede effekten av mange små enkeltbeslutninger som gjør at arter utryddes, direkte eller indirekte, og det er også den samlede effekten av mange små enkeltbeslutninger som eventuelt gjør at de kan reddes.

Saken vi behandler her, kan selvfølgelig virke kuriøs for mange. Å gjøre stortingsvedtak om merking av haifinneprodukter er selvsagt en temmelig smal øvelse, men situasjonen er at Norge i dette tilfellet aktivt kan velge å gå lenger enn internasjonalt regelverk og vanlige metoder gjør, og dermed sette en ny standard som trekker den globale utviklingen med seg. Hvis man kan gjøre det, er det verdt å ta med seg litt træl for å få det til.

CITES-konvensjonen, som mange har referert til, skal kontrollere internasjonal handel med truede dyre- og plantearter. Den skal kontrollere akkurat det som haifinneproduktene dreier seg om, som er en stor trussel mot disse ekstremt gamle og ekstremt spesialiserte artene, som definitivt går utryddelse i møte hvis ikke handelen kommer under kontroll. Som komiteen viser til, og som mange har påpekt, har altså CITES bare åtte av de nesten hundre utrydningstruede haiartene på sin liste. Det skyldes formalistisk og politisk motstand fra land, inklusiv Norge, som prioriterer ymse prinsipielle og mer eller mindre reelle økonomiske interesser høyere enn å stanse utryddelsen av hai.

Derfor er Miljøpartiet De Grønne veldig glad for – slik det nå ser ut, og hvis vi ikke har misforstått noe – at vi nå i hvert fall kan få flertall for ett av forslagene, om å be regjeringen gå videre på dette. Vi er glad for at det i hvert fall anerkjennes at det er et problem når, som en del komitémedlemmer slår fast med referanse til fiskeriministeren, det å liste åtte av hundre arter utgjør et såkalt godt beskyttelsesnivå. Det er ikke denne typen faktastridige standpunkter som kommer til å bringe arbeidet for å redde truede dyrearter framover.

Vi står altså overfor et eskalerende utryddelsesproblem, hvor vi må gjøre noe nytt for å løse det. Haifinnemarkedet eksisterer fordi det er lukrativt, og fordi det er elendig kontrollert, og det å gjøre det bedre kontrollert og mindre lukrativt er akkurat det som vil virke. Derfor er det veldig nødvendig at også Norge er villig til å prøve noe nytt. Miljøpartiet De Grønne kommer selvfølgelig derfor til å stemme for våre egne forslag og også for det forslaget som er fremmet av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som jeg forstår at Venstre vil støtte, og som jeg håper at flere partier vil støtte.

Statsråd Elisabeth Aspaker [20:31:59]: Jeg har i mitt svarbrev av 16. desember 2014 redegjort for norsk forvaltningspolitikk og de hensyn jeg mener er viktig i spørsmål om overfiske og ulovlig fangst av de levende ressursene i havet.

Importen til Norge av hai er svært beskjeden og utgjorde i 2013 en verdi av kun ca. 13 000 kr. Denne importen stammer i all hovedsak fra Danmark, Spania og New Zealand, som alle har ratifisert CITES-konvensjonen, og som anses å ha gode forvaltningsregimer.

Ifølge FAO har fangsten av hai i det siste tiåret gått ned og er i dag på om lag 760 000 tonn. Hovedtyngden av haifisket foregår i tropiske farvann, Det indiske hav og i Stillehavet. De samlede fangstene av fisk har ligget på om lag 90 millioner tonn årlig de seneste årene.

Komiteens mindretall gir inntrykk av at Norge ikke synes å være opptatt av haiforvaltning eller ikke tar på alvor tapet av biologisk mangfold.

Av FNs generalforsamlings fiskeriresolusjon fremgår det at Norge og svært mange andre land også er opptatt av forvaltning og beskatning av hai og særlig spørsmål knyttet til haifinning. Resolusjonen peker på en rekke tiltak som bør treffes av landene som fanger hai og ved omsetning av slike produkter – en omsetning som primært finner sted i enkelte asiatiske land.

Den internasjonale handlingsplanen for haiforvaltning ble vedtatt i 1999, og FAO rapporterer både om fremskritt og utfordringer når det gjelder forsvarlig regulering av hai. Det er som kjent de regionale fiskeriorganisasjonene eller de berørte kyst- og flaggstatene som har ansvaret for å forvalte ressursene på en bærekraftig måte

Jeg vil også understreke at når det gjelder forvaltning av haibestandene i våre farvann, treffer vi forsvarlige forvaltningstiltak og regulerer fisket basert på den faktiske biologiske tilstanden de enkelte haibestandene befinner seg i.

I mitt skriftlige svar har jeg redegjort for hvorfor jeg mener innstillingens forslag 2 ikke er gjennomførbart fordi de etterspurte opplysningene i mange tilfeller ikke vil være tilgjengelige. Det vil også stille svært store ressursmessige krav til Tollvesenet, som vil være den etaten som vil få i oppgave å etterprøve og verifisere en sånn dokumentasjon. Jeg kan ikke se at næringskomiteens mindretall i sin begrunnelse for forslaget har vurdert hvordan etterprøvbarhet skal kunne skje når nødvendig informasjon ikke vil la seg innhente.

Jeg registrerer dessuten at denne typen krav vil være svært mye strengere enn de krav som generelt stilles til import av fisk og fiskevarer, der utfordringene med overbeskatning og overfiske utgjør en hovedutfordring for bærekraftig forvaltning av havets ressurser. I så henseende er Norge også bundet av våre internasjonale forpliktelser, herunder i WTO, om at handelstiltak ikke skal være mer inngripende enn nødvendig. Jeg vil understreke at de virkemidlene vi bruker i bekjempelse av overbeskatning og ulovlig fiske, må bygge på de samme prinsippene, samtidig som det må være samsvar mellom problemets art og de virkemidlene vi velger for å nå dette målet.

Norge har vært ledende i arbeidet for å bekjempe overbeskatning og ulovlig fiske. I dette arbeidet har vi lagt avgjørende vekt på internasjonale løsninger og virkemidler for hvordan vi skal komme fram til gode løsninger. Det samme kravet må også gjelde med hensyn til hai.

Tillat meg også å bruke denne anledningen til å fortelle Stortinget at i dag har vi etablert nordatlantisk fiskerietterretningsnettverk som nettopp er et samarbeid mellom syv land og OECD for å bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske globalt. Her sitter Norge i førersetet, og her er fiskerimyndigheter, skattemyndigheter og tollmyndigheter involvert nettopp for å kunne bekjempe, avdekke og sørge for at det blir sanksjonert når det foregår ulovlig fiskeriaktivitet. Men jeg er opptatt av at de tiltakene og de ressursene vi skal sette inn, må stå i forhold til de resultatene det er mulig å oppnå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.