Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at den som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Iselin Nybø (V) [23:17:37]: (ordfører for sakene): Jeg vil først benytte anledningen til å takke forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som i hver sin sak har tatt opp et veldig viktig tema. Også mange i mitt parti har hatt et sterkt engasjement i saker som angår svømming, så jeg er glad for at vi har fått anledning til å behandle denne saken. Videre vil jeg også takke komiteen for samarbeidet. Vi har gått noen runder, men jeg synes vi lander saken på en god måte her i dag.

Dessverre er det sånn at vi har uforholdsmessig mange drukningsulykker i Norge. Gode svømmeegenskaper er avgjørende for å forebygge denne dystre statistikken, og jeg er derfor glad for at vi nå får på plass en handlingsplan for å sikre at barn og unge har gode svømmekunnskaper og -egenskaper. Jeg ser fram til hva man skal legge inn i en sånn plan, for det er ingen tvil om at det trengs en innsats på området, og det er mange gode krefter som både kan og ønsker å bidra i så måte. Debatten som løftes når vi skal diskutere dette temaet, viser at det er stor interesse, og at det er mange aktører som er interesserte og som har kunnskap på området. Jeg håper at statsråden vil vurdere hvorvidt og i hvilken grad man kan bruke frivillige lag og organisasjoner for å styrke barn og unges svømmekunnskaper og å lære dem å trives i vann, ikke minst.

Som sagt har det vært et stort engasjement også i mitt parti rundt dette spørsmålet, og vi har arrangert et lite miniseminar her på Stortinget med dette som tema. Det viste oss at det er veldig mange som har et sterkt engasjement og som har mye kunnskap på området, og jeg håper at vi kan bruke dem når vi skal jobbe med disse sakene videre.

Det å lære barn og unge å svømme er ikke bare et ansvar som ligger hos det offentlige. Også foreldrene har et viktig ansvar her, for vi lever i et land med en langstrakt kyst, og vannet er en naturlig del av vår hverdag, og da er det viktig at foreldrene tar del i det å lære ungene sine å svømme og trives i vann. Men for dem som ikke lærer å svømme hjemme, er det viktig at de lærer det på skolen. Derfor er vi også fornøyde med at regjeringen har tatt initiativ til å revidere læreplanen i kroppsøving sånn at vi får tydeliggjort hva det innebærer å være svømmedyktig. Jeg er glad for at komiteen her peker på det nordiske kravet til svømmedyktighetsmerket som en standard som kan legges til grunn for det med svømmedyktighet.

I Venstre mener vi også at det med selvberging må være en del av læreplanen. De fleste drukningsulykker skjer jo utendørs som følge av fall fra land, brygge, båt eller under bading, og mange av dem som drukner, kan svømme. Derfor er det av betydning at man lærer å svømme med klær på, at man lærer å være i kaldt vann, og ikke minst er det viktig med kunnskap rundt sikkerhet når man oppholder seg i og ved sjøen.

Det er en fordel at svømming kan læres så tidlig som mulig, og vi i Venstre er glade for at vi fikk med Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene i budsjettforliket på en tilskuddsordning for svømmeopplæring i barnehagene. Det å svømme handler ikke bare om å få ned antall drukningsulykker, selv om det selvfølgelig vil være det viktigste. Det å svømme handler om å være trygg i vann, det handler om å lære å like å være i vann, og det er et viktig utgangspunkt for fysisk aktivitet og for bedre folkehelse.

Skal unger lære seg å svømme må vi ha svømmebasseng rundt om i landet. Det er sånn at flere bygger svømmebasseng i dag, men det er viktig at det også stimuleres til videre bygging av sånne anlegg. Som resten av komiteen også peker på, er det viktig at vi har en rentekompensasjonsordning som kommunene kan benytte seg av.

Jeg ser fram til det videre arbeidet som skal skje rundt dette, og jeg håper at vi framover ser flere unger som kan svømme, som liker seg i vann, og at vi får færre drukningsulykker.

Tone Merete Sønsterud (A) [23:22:21]: La meg først presisere at vi nå behandler to representantforslag. Det ene er fra Senterpartiet. Det andre er fra oss i Arbeiderpartiet, og det handler om å utarbeide en nasjonal handlingsplan for at svømmeopplæring skal være gjennomført med god kvalitet.

Undersøkelser viser at kun 50 pst. av norske tiåringer regnes som sikre – og jeg understreker sikre – svømmere. Dette er selvfølgelig ikke godt nok – og derfor forslaget fra oss. I oktober hadde vi en god interpellasjonsdebatt om dette, fremmet av Venstres Abid Q. Raja. Jeg har ikke tid til å referere hele den debatten i dag, men la meg sitere noe av det Venstre sa den gangen:

«Nasjonen vår trenger et svømmeløft – et svømmeløft som inkluderer opplæring i hvordan berge seg selv og andre i utendørs vannmiljøer.»

Videre ble det sagt:

«Venstre registrerer med stor spenning og glede at flere andre partier også har løftet denne problematikken nå, både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har fremmet Dokument 8-forslag, og jeg vil rose forslagsstillerne for initiativet. Og med et samlet mål om at vi ikke har noen å miste i drukningsulykker, er jeg styrket i troen på at Stortinget vil bli enig om noe som vil utgjøre en substansiell forskjell fra dagens situasjon.»

Videre ble det sagt:

«Stortinget har en gyllen mulighet til å vedta minstekrav. Vi må vedta noe vi mener er et minimum, mener jeg. Vi i Venstre vil jobbe med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som har fremmet to Dokument 8-forslag, og med andre partier som ønsker å vedta noe substansielt.»

Jeg anbefaler alle som er opptatt av denne saken, å lese den debatten. Der står det mye bra. Men hva skjer? Hva mener egentlig Venstre nå, fem måneder etter interpellasjonen? Det er gode ord fra Venstres Nybø i dag også, men hvor ble det av alle gode intensjoner, hvor ble det av samarbeidet for å få til et flertall, som ville ha betydd at vi virkelig kunne fått fart på dette arbeidet?

Vi anbefaler også Kristelig Folkeparti å lese hva de sa i den debatten og hva de nå er med på i komitéinnstillingen.

I en merknad i innstillingen kan vi lese følgende:

«Komiteen syner til at partia er samde om at det vert utarbeidd ein nasjonal handlingsplan for å sikre at barn og unge har gode symjeeigenskapar. Komiteen ser fram til resultatet av ein slik handlingsplan, og strekar under at han også må innehalde ei tydeleggjering av læreplanmålet om symjedugleik, slik at planen er i tråd med faglege råd.»

Jeg presiserer at dette er en enstemmig komitémerknad, men når vi fremmer forslag om å utarbeide en nasjonal handlingsplan, er det kun Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som står bak det. Dette er ikke til å forstå. Mener Høyre, Fremskrittspartiet og ikke minst Kristelig Folkeparti og Venstre at vi skal ha en nasjonal handlingsplan, eller mener de det ikke? Og jeg spør igjen: Hvor ble det av alt det Venstre snakket om i oktober?

Under behandlingen av denne saken har vi hatt møte med bl.a. Norges Livredningsselskap og Redningsselskapet. De har gitt mange gode, viktige og nyttige innspill. De har mange gode forslag til hvordan en kan gjøre svømmeopplæringen mye bedre, og det er viktig å involvere dem og andre frivillige organisasjoner, som Svømmeforbundet, i det videre arbeidet med denne saken. Vi må gjøre hva vi kan for å unngå at menneskeliv går tapt i sjøen. De understreker bl.a. viktigheten av at svømmeopplæring også må foregå utendørs for å være drukningsforebyggende.

Arbeiderpartiet mener at vi må tydeliggjøre læreplanmålene om svømmedyktighet i tråd med faglige råd, og svømmeopplæringen kan ikke avsluttes før alle som har forutsetning for det, kan svømme i henhold til målene i læreplanen. Vi mener også at regjeringa må innrette statlige garantiordninger og rentekompensasjonsordninger for svømmeanlegg slik at det blir prioritert i kommunene.

Det er fortsatt ikke for sent for Kristelig Folkeparti og Venstre å stemme for dette i dag. Jeg tar med dette opp de forslag som Arbeiderpartiet fremmer i saken.

Presidenten: Representanten Tone Merete Sønsterud har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Kristin Vinje (H) [23:26:50]: Først vil jeg også takke saksordføreren og komiteen for godt samarbeid i denne saken.

Betydningen av god svømmeopplæring skal ikke undervurderes. Å kunne svømme, leke i vann og oppholde seg trygt i nærheten av vann er viktige ferdigheter for barn, unge og voksne i alle aldre. Å være trygg i slike omgivelser og kjenne sine egne begrensninger kan være forskjellen på liv og død. Derfor er det så viktig med svømmeopplæring for barn og unge.

Derfor er det positivt at det er bred enighet i komiteen i denne saken, og at en samlet komité står bak hovedlinjene i innstillingen. Dette er en sak hvor kunnskapsministeren allerede har tatt affære. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å sende på høring forslag som skal tydeliggjøre kompetansemålene i svømming, slik at det etableres en felles forståelse av hva svømmedyktighet er. Jeg mener dette er et viktig signal til skolene, slik at de vet hvilke målsettinger de skal legge opp svømmeundervisningen etter.

Det holder ikke bare å kunne holde seg flytende i vann, og dette gjenspeiler seg i Utdanningsdirektoratets forslag. Det inneholder konkrete målsettinger. La meg nevne noen: å kunne svømme hundre meter på magen og å kunne dykke og plukke opp en gjenstand fra bunnen. Forslaget bygger på tradisjoner i norsk og internasjonal beskrivelse av hva svømmedyktighet er. Jeg har merket meg at Svømmeforbundet er veldig positive til dette forslaget om en konkret forståelse av hva skolen skal legge i begrepet «svømmedyktighet».

Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre er regjeringen enig om å sende på høring et forslag om en ferdighetsprøve i svømming. Jeg ser frem til kommunenes og organisasjonenes svar på dette. Vi trenger alle gode forslag til hvordan styrke svømmeundervisningen. Da må vi også vurdere om vi har gode verktøy for å vurdere om elevene har lært å svømme godt nok.

I statsbudsjettet for 2015 er det lagt inn 7 mill. kr for svømmeopplæring rettet mot nyankomne minoritetsspråklige barn og unge. Vi må målrette innsatsen slik at vi når de elevene som av ulike årsaker ikke lærer å svømme. Mange nyankomne minoritetsspråklige elever har kanskje ikke lært å svømme i hjemlandet og har kanskje heller ikke foreldre som kan lære dem å svømme. Da er det viktig at skolen fanger dem opp, slik at de lærer denne livsviktige ferdigheten. Disse målrettede midlene skal bidra til nettopp det.

Jeg er også svært fornøyd med at vi har styrket rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Nå ligger ballen på skoleeiers banehalvdel, og jeg håper de benytter anledningen til å bygge og vedlikeholde gode svømmeanlegg. For regjeringen og vi på Stortinget skal gjøre vårt i denne saken, men vi er også avhengige av at kommunene gjør sitt. Jeg opplever en stor vilje fra mange hold til nettopp det.

Ikke alle lærer å svømme på skolen, samtidig som mange lærer å svømme kun på skolen. Det understreker behovet for et tett samarbeid med foreldre og frivillige organisasjoner. Jeg tror nøkkelen ligger nettopp her. Vi må legge til rette for at alle gode krefter som kan bidra, gjør det.

Bente Thorsen (FrP) [23:29:59]: Først vil jeg takke saksordføreren for godt samarbeid og for en grei gjennomgang av saken. Jeg vil også takke både Arbeiderpartiet og Senterpartiet som reiser debatten om en viktig sak som dreier seg om bedre svømmeundervisning i skolen. Begge forslagene viser til at Norge kommer dårlig ut i undersøkelser når det gjelder svømmeferdigheter blant elever fra 1. til 5. klasse. Undersøkelsene er utført av Norsk Folkehjelp, Gjensidigestiftelsen og Norges Svømmeforbund. Forslagene viser bl.a. til en rapport som er utarbeidet av Fylkesmannen i Aust-Agder, som viser at norske skoler ikke oppfyller opplæringslovens krav til svømmeundervisning.

Å være trygg i vann og å kunne svømme er viktig, både for egen sikkerhet og for å redde andre dersom man kommer opp i en situasjon der medmennesker trenger livreddende hjelp. Ifølge statistikk fra Norsk Folkehjelp, som jeg sjekket senest i dag, druknet 110 personer i 2014, og statistikken viser at det til nå i år har druknet sju personer. De fleste drukner ved å falle ut i vannet ved brygga, fra båten eller ved at de går gjennom isen. Vi ser også at færrest drukner ved bading, og at de fleste som drukner, er menn fra 40 år og oppover.

Selv om det er få unger som drukner sett i forhold til voksne, har vi ingen unger å miste. Det er særlig overfor unger at det nytter å sette inn en innsats, slik at de blir vant til å leke i vannet og får tilegnet seg svømmeferdigheter. Det er et faktum at våre naboland har langt flere elever som betegnes som svømmedyktige, enn det Norge har. Det viser at noe må gjøres. Jeg er derfor glad for at vi endelig har fått en regjering, og samarbeidspartier, som viser handlekraft og følger opp med tydeligere kompetansekrav i svømming. Det styrker undervisningen og dermed også svømmeferdighetene til barn og unge, og er noe bl.a. Svømmeforbundet har arbeidet for i mange, mange år.

Fremskrittspartiet er også svært fornøyd med at komiteen er samlet om at det skal utarbeides en nasjonal handlingsplan for å bedre barns svømmeegenskaper. Komiteen ber også regjeringen om å sende ut et høringsforslag om å innføre en nasjonal ferdighetsprøve i grunnskolen og komme til Stortinget på egnet måte med saken. Det ser Fremskrittspartiet fram til.

Fremskrittspartiet er fornøyd med at regjeringen har utvidet rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg. Det gjør det lettere for kommunene å investere i basseng og ikke minst sørge for at det er vann i bassengene, slik at ungene faktisk får mulighet til å være i vannet.

Landet rundt gjøres det mye positivt, og det tilbys alt fra babysvømming til seniorsvømming. Selv benytter jeg meg av muligheten til å ta mine barnebarn med på familiebading på lørdager. Det er en fryd å se hvordan både mine små og store koser seg i vannet. Samtidig som disse ungene har det greit og koser seg, legger de også grunnlaget for gode svømmeferdigheter. Jeg håper at flest mulig får den muligheten, og det mener jeg at regjeringen har lagt godt til rette for med rentekompensasjonsordningen.

Dessverre ser vi at det drukner flere barn og unge med minoritetsbakgrunn. De er ofte ikke vant til den frie leken i vann som mange nordmenn er oppvokst med. Derfor er det svært positivt at regjeringen i budsjettet satte av midler til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige. For unger med minoritetsbakgrunn er det videre svært viktig at vi setter klare krav til skolene og kommunene om at alle har lik rett til svømmeundervisning. Her bør Norge gå foran som et godt eksempel og sørge for at alle unger, enten det er jenter eller gutter, kan leke og svømme sammen, uavhengig av religion, sosial bakgrunn eller andre faktorer.

I sum er jeg sikker på at regjeringens tiltak er viktige og rette skritt på veien for å få en bedre svømmeundervisning som vil gjøre at stadig flere barn og unge blir svømmedyktige.

Anders Tyvand (KrF) [23:34:50]: Det er viktig at alle barn lærer å svømme, og det er et behov for å styrke svømmeundervisningen. Det er det bred enighet om både politisk og i fagmiljøene.

Men så langt har vi ikke maktet å gjøre ord til handling. Mange kommuner og skoler nedprioriterer svømmeopplæringen, og det kan nok være mange grunner til det. Det handler om tilgang på svømmeanlegg, det handler om tilgang på kvalifiserte lærere, og det handler om at svømmeopplæringen kan være relativt ressurskrevende.

Annenhver tiåring kan ikke svømme godt nok. Et tilsyn som ble utført ved 19 skoler i 9 forskjellige kommuner i 2013, avdekket at mange kommuner har for dårlig kvalitet på svømmeopplæringen. Et av problemene er at de som underviser i svømming, ikke er flinke nok i svømming, dykking og livredning. Et annet problem er at mange kommuner mangler et system for å vurdere om kravet til forsvarlig svømmeopplæring er oppfylt. Av de ni kommunene som ble omfattet av tilsynet, var det bare en kommune som hadde et slikt system på plass. Det er for dårlig, og det er skoleeiers, altså kommunenes, ansvar å sørge for at kravene i opplæringsloven og forskrift til loven blir oppfylt.

Vi kan ikke akseptere at svømmeopplæringen prioriteres ned. Det er viktig at barn lærer å svømme, og det handler om flere ting. Det handler om folkehelse. Det å kunne svømme og bevege seg trygt i vann er en god form for trening og mosjon. Det handler om trivsel og livsutfoldelse. Lek og aktivitet i vannet er en viktig del av hverdagen for mange i Norge, kanskje spesielt langs kysten, og kanskje spesielt i sommerhalvåret. Dette er gleder som de barna som ikke kan svømme, ikke har muligheten til å delta i.

Så handler det til syvende og sist om å redde liv. Det er for mange mennesker som omkommer som følge av drukning i Norge. Det å lære opp barn i å svømme er et viktig forebyggende tiltak for å unngå dette.

Vi har ikke klart å gjøre ord til handling, men nå har vi endelig kommet oss litt videre i arbeidet med å sikre alle barn skikkelig svømmeopplæring. Jeg vil også gi ros til Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som er de som nå har løftet denne viktige saken. Da Kristelig Folkeparti for to år siden, i 2013, foreslo å innføre en nasjonal ferdighetsprøve i svømming, var det kun Kristelig Folkepartis representanter som stemte for. Alle andre stemte imot. Men nå har de fire samarbeidspartiene blitt enige om at et slikt forslag skal sendes på høring, og hele komiteen stiller seg bak det. Jeg vil derfor også gi ros til Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre for at de har endret oppfatning i dette spørsmålet, og at de nå har gått med på det som Kristelig Folkeparti har jobbet for lenge. Ved å innføre en nasjonal svømmeprøve hever vi terskelen for å nedprioritere svømmeundervisningen. Jeg mener at vi også bør innføre et krav om at svømmeopplæringen ikke kan avsluttes før alle de elevene som har forutsetninger for det, har lært å svømme. På den måten legger vi et økt press på kommunene, slik at de blir nødt til å følge opp det ansvaret de allerede har i dag for å gi elevene god opplæring i svømming.

Det er også bred enighet om at vi trenger en handlingsplan for styrket svømmeopplæring. Dette har også de fire samarbeidspartiene blitt enige om, og det er en enstemmig komitémerknad om dette i innstillingen. Og så er det jo mange gode tiltak på gang allerede: midler til svømmeopplæring i barnehagen – det har vært et godt og viktig innspill fra Venstre – penger til svømmeopplæring for minoritetsspråklige, i tillegg til en prosess for å revidere læreplanen i kroppsøvingsfaget for å konkretisere kompetansekravene som må oppfylles innenfor svømmeopplæringen. Det er avgjørende at barn faktisk er i stand til å svømme, og ikke bare holde seg flytende i vannet eller svømme åtte–ti meter. Dette er gode tiltak.

Da representanten Sønsterud siterte fra komitémerknaden, stoppet hun litt tidlig. Hun droppet dette med å få en ferdighetsprøve og å få et forslag om dette sendt på høring. Dette er et viktig gjennomslag for Kristelig Folkeparti. Og så stiller hun spørsmålet: Ønsker Kristelig Folkeparti egentlig en handlingsplan? Svaret er ja. Kommer vi nå til å få en handlingsplan? Svaret er ja. Er vi fornøyd med det? Svaret er ja.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [23:40:11]: Å kunne svømme er livsviktig, ikke bare for å redde sitt eget liv ved uhell, men også for å kunne redde andre. I tillegg gir det å kunne svømme mulighet for bedre folkehelse.

Jeg synes det er flott at det er stor tverrpolitisk enighet om at svømming er livsviktig. Komiteen er også i stor grad enig om hvordan vi ønsker at skolene skal kunne bidra til at unger lærer seg å svømme. I tillegg forventer vi at foreldre sjøl bidrar til å lære ungene sine å svømme, og vi får satse på at det blir en god og varm sommer også i år.

Ifølge Forsvarets sesjonstall fra 2011 er andelen vernepliktige i Norge som ikke kan svømme, mer enn doblet på ti år – fra 6 pst. i 2001 til 15 pst. i 2011. I 2012 var det verst stilt i Telemark, med Oppland på andreplass. Tall fra Telemark fylke i 2012 viste at en av tre 18-åringer ikke kunne svømme 200 meter. Tall fra Norges Svømmeforbund viser at om lag halvparten av landets 10-åringer ikke kan svømme.

Dessverre viser dette seg igjen i statistikken over drukningsulykker, som har fordoblet seg de siste åra. Norge ligger langt over sine naboland når det gjelder drukningsdød. Det er sjølsagt mange årsaker til drukningsulykker – som det er nevnt tidligere – men å kunne svømme er iallfall én forsikring for å unngå drukning.

Det er uakseptabelt at vi ikke klarer å lære ungene våre å svømme. Ja, det er viktig å lære å lese og regne, men i et kystland som vårt er det bokstavelig talt livsviktig å kunne svømme.

Kunnskapsløftet stiller krav til svømmeferdighet etter 4., 7. og 10. trinn. Alle skal være trygge i vannet og være svømmedyktige, er målet etter 4. trinn. Tallenes tale viser imidlertid at disse målene ikke nås. Som det er sagt tidligere, er det forskjell på det å teknisk lære svømmetak og det å være en funksjonell svømmer som kan mestre å redde seg sjøl dersom en situasjon skulle oppstå.

Jeg har lyst til å legge til en liten digresjon. Jeg hadde faktisk eksamen i tilvenning til stup på lærerskolen, og det gjorde et uutslettelig inntrykk på meg. Jeg håper jeg fortsatt kan bidra til å tilvenne elever til stup, så hvis noen trenger hjelp, får dere henvende dere.

For oss i Senterpartiet er det en forutsetning at opplæringa ikke må avsluttes før elever som har forutsetninger for det, faktisk kan svømme. Tar det lengre tid, må det også avsettes lengre tid for å oppnå målene. Det er viktig at kommunene kan prioritere å sette i stand svømmeanlegg eller bygge nye, slik at vi kan nå målsettinga vår og ikke «godta» det høye antallet drukningsulykker som vi har vært vitne til de senere åra. Derfor er Senterpartiet opptatt av at erfaringene med rentekompensasjonsordninga må følges opp, slik at også svømmeanlegg blir realisert i tråd med behovene.

Forslaget om bedre svømmeundervisning har vært diskutert og fremmet også da vi diskuterte en times fysisk aktivitet i skolen. Venstre har fremmet en interpellasjon i Stortinget, og Kristelig Folkeparti har i representantforslag fremmet forslag om nasjonal ferdighetsprøve overfor helse- og omsorgskomiteen. I tillegg er det altså forslagene fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Alle disse forslagene har ført til at regjeringa i år ba Utdanningsdirektoratet sende på høring forslag til å justere læreplanen i kroppsøving når det gjelder svømming. Høringa ble avsluttet nå i mars. Den omhandlet både formålet og kompetansemålene. Det er bra. Det viser at opposisjon og posisjon kan virke sammen til beste for elevene, selv om det dessverre kan ta litt tid.

Menneskene bak tallenes tale er årsaken til at Senterpartiet i juni i fjor la fram sine forslag om å sørge for at flere lærer seg å svømme. Det samme gjorde Arbeiderpartiet, og vi har samarbeidet, slik at forslagene skulle få bredest mulig støtte.

Mindretallet, som består av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, foreslår i dag å

• be regjeringa om å tydeliggjøre læreplanmålet om svømmeferdighet i tråd med faglige råd

• be regjeringa utarbeide en nasjonal handlingsplan slik at opplæringa blir gjennomført med god kvalitet, slik at man når læreplanmålene

• be regjeringa sørge for at skoleeier ikke kan avslutte svømmeopplæringa før alle som har forutsetninger for det, når målene i lærerplanen – jeg håper selvfølgelig at representanten Tyvand stemmer for det

• be regjeringa innrette statlige garantiordninger og rentekompensasjonsordninger for skolebygg og svømmeanlegg, slik at rehabilitering og nybygg av svømmeanlegg også kan bli prioritert i kommunene

Jeg regner med at alle partiene vil slutte seg til punkt 1, siden regjeringa har sendt ut et høringsnotat om dette. Jeg regner også med tilslutning til punkt 2, siden alle partier i komitémerknad sier at man ønsker en handlingsplan. Vi mener også at det er viktig at opplæringa ikke avsluttes før mål om svømmedyktighet er nådd. Vi håper også at regjeringspartiene og støttepartiene vil støtte forslaget om å se på rentekompensasjonsordninga, slik at svømmeanlegg blir prioritet i kommunene.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [23:45:30]: Det er ei alarmerande utvikling i svømmeferdigheitene både blant elevar og i befolkninga generelt, som fleire har vore inne på. Berre for å illustrere at Noreg er ein kystnasjon: Vi har i dag hatt saker oppe til behandling i salen som har omhandla hai, svømming, redningsvest og akvakultur. Halvparten av alle sakene vi behandlar i dag, handlar om sjøen på ein eller annan måte. Så i eit land som Noreg, som stort sett består av kyst, er det heilt avgjerande at folk kan lære seg å svømme, både for at ein skal kunne føle seg trygg i vatn, at ein skal kunne leike i vatn, og for å kunne overleve. Det er generelt sett viktig å lære seg å svømme.

Livredning, som vi er inne på i innstillinga, er avgjerande, og det å kunne hjelpe andre i vatn – altså svømming i kritiske situasjonar – er det også avgjerande å lære barn og unge.

Når det gjeld svømming for dei som kjem frå familiar der det ikkje er vanleg å kunne svømme – vi ser det spesielt hos minoritetselevar – er risikoen for at ein ikkje lærer seg å svømme viss foreldra ikkje kan svømme, veldig stor. Så vi må ha spesielle tiltak retta mot dei. Det å få etablert ordentlege, målretta læreplanmål, der det er tydeleg kva slags ferdigheiter folk skal ha, er veldig viktig.

Men vi må passe oss for å lage desse læreplanmåla sånn at vi fjernar grunnlaget for at folk lærer seg å svømme, for som stupeekspert og representant for Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, sikkert kan bekrefte, er det å leike avgjerande for å lære seg å svømme. Vi må passe på at vi ikkje legg opp dette løpet sånn at vi går til verks med klare mål, der ein skal bli testa og prøvd for å lære seg å svømme, for da kan det hende at vi gjer det å overleve i vatn til eit større problem, og at det blir noko angstfylt ved det.

Alle barn likar å bade – det må også vere utgangspunktet for å gje alle moglegheita til å gjere det. Men skal ein lære seg å svømme, må ein ha badeanlegg. Det som har blitt peikt på i innstillinga, er rentekompensasjonsordninga, som i stor grad bommar på svømmeanlegg. Det er ei ordning som ofte blir brukt til skolar. Det er ei side av det, og det bør ein sjå på. Eg oppfordrar alle partia til i alle fall å gå inn og sjå på den ordninga, sånn at ho kan treffe også svømmeanlegg.

Det andre er den generelle kommuneøkonomien. Med dårlegare kommuneøkonomi blir også moglegheita for å drifte badeanlegg svekt. Viss det er ei enkeltårsak som fører til at svømmehallar blir stengde, er det dårleg drift – og dårleg drift er noko av det første som skjer når kommunebudsjetta blir salderte. Da vil eg gjere merksam på SV sitt forslag i vårt alternative statsbudsjett, der vi føreslår ei styrking av kommuneøkonomien generelt med 3,7 mrd. kr meir enn regjeringa. Eg fryktar at den svekte kommuneøkonomien som regjeringa legg opp til, i realiteten også vil kunne føre til dårlegare svømmeanlegg til opplæring. Dette må ein også sjå på i den strategien vi har.

Så eg ville berre oppfordre dei partia som til no har vore aktivt opptatt av svømming – Kristeleg Folkeparti og Venstre – om å hive seg med no når vi har sett kva høyringa har gjeve, og støtte forslaga frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [23:49:55]: Det skaper et voldsomt engasjement, svømming. Den høringsrunden som Utdanningsdirektoratet har hatt, og som ble avsluttet 13. mars, om styrkede kompetansemål i svømmeundervisningen, har fått inn omtrent 400 høringssvar. Til sammenligning var det halvparten så mange da hele læreplanen i kroppsøving ble revidert i 2012.

Det er et eller annet med engasjementet rundt svømming som er voldsomt stort, jeg tror det har noe med to ting å gjøre. Det ene er selvfølgelig, som mange har nevnt, at det dreier seg om liv og død i verste fall. Det andre er nok at for et kystland som Norge er det å kunne være på vannet, i nærheten av vannet, kunne ha det gøy i vannet oppfattet som en veldig viktig del av en god norsk sommerdag og en god hverdag.

Vi har tatt viktige steg i riktig retning. Jeg mener det er avgjørende at vi går fra en situasjon der vi har hatt en gradvis forverring, som f.eks. tallene fra førstegangstjeneste eller sesjon kan illustrere, til at vi får en gradvis forbedring, tar skritt og steg hele veien i riktig retning.

Et første og viktig steg er at vi har en felles forståelse av hva det vil si å kunne svømme, altså tydeligere læreplanmål. Vi sendte rett etter nyttår på høring et forslag om å justere kompetansemålene for svømming i læreplanen i kroppsøvingsfaget. Definisjonen som ble anbefalt i høringsbrevet, lyder slik:

«Mål for opplæringa er at eleven skal kunne rulle uti på djupt vatn, symje 100 meter på magen, og undervegs plukke opp ein gjenstand frå botnen med hendene, stoppe og kvile (flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg, samla i 3 minutt), symje 100 meter på rygg, og ta seg opp på land.»

Dette er i tråd med anbefalinger fra Norges Svømmeforbund. Jeg setter pris på det store engasjementet som er på Stortinget for saken, men jeg synes også det er viktig å fremheve at det i mange år har vært et stort engasjement og en stor frivillig innsats fra organisasjoner som f.eks. Norges Svømmeforbund, og andre.

Et så konkret kompetansemål legger helt tydelige føringer på hva elevene skal mestre etter endt svømmeopplæring. Komitéflertallet mener også at selvberging i kaldt og urolig vann må være en del av læreplanen. I høringen er det et kompetansemål som tar opp i seg dette, og som lyder:

«praktisere trygg ferdsel og gjere sikkerheitsvurderingar i, ved og på vatn under varierte vêrforhold»

Jeg mener at dette vil bidra til å oppfylle det komiteen har pekt på.

Høringsfristen var som sagt 13. mars 2015. Det har vært stor interesse, som jeg allerede har nevnt, og den reviderte læreplanen skal tas i bruk allerede fra neste skoleår. Vi vil selvfølgelig sørge for et godt informasjonsarbeid mot skolene, slik at svømmeundervisningen fra høsten av tilpasses til de nye kravene. I tillegg kommer regjeringen til å sende på høring et forslag om å innføre krav til alle kommuner om å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming i grunnskolen. Ferdighetsprøven må naturligvis knyttes til det nye kompetansemålet, slik at den kan gjennomføres som en del av den ordinære svømmeopplæringen.

Skjerpede kompetansemål og en nasjonal ferdighetsprøve er viktige tiltak som regjeringen kan gjennomføre. Men det er kommunene som må prioritere å fylle vann i bassengene og holde hallene åpne. Og som flere har understreket her – svømmeundervisningen er ikke valgfri, man kan ikke velge den bort.

Mange kommuner trenger en håndsrekning for å få dette til. Kunnskapsdepartementet kan ikke pålegge kommunene å rehabilitere eller bygge nye svømmehaller, men staten har en rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg. Den startet under forrige regjering, er blitt videreført av nåværende regjering og styrket ved at man faser inn midlene raskere i årets budsjett – det blir altså mer midler tilgjengelig for kommunene i år.

Det er også viktig at alle elever får en god og tilpasset opplæring. Det betyr at vi må ha målrettede tiltak for de elevene som ikke har kommet inn under svømmeopplæringen. Derfor har Kunnskapsdepartementet bevilget 7 mill. kr til svømmeopplæring for nyankomne minoritetsspråklige barn, unge og voksne som er omfattet av grunnskoleopplæringen. Målet er å få ned ulykkene, og vi skal vurdere, sammen med andre aktører, hvordan vi skal bruke dette på en best mulig måte. Sammen med samarbeidspartiene satser vi også 10 mill. kr til svømmeopplæring i barnehagen som vil gå til prøveprosjekter for å bidra til at barn blir trygge i vann tidlig. Det er et viktig bidrag.

Som sagt har regjeringen og samarbeidspartiene, med støtte fra Stortinget, tatt flere viktige skritt i riktig retning i svømmeopplæringen. De tiltakene som jeg har skissert nå, vil bl.a. inngå i en handlingsplan for å sikre barn og unges svømmeferdigheter, som jeg kommer til å legge frem.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tone Merete Sønsterud (A) [23:55:11]: Jeg blir en smule forvirret, for i denne saken har vi mottatt et brev fra statsråden som gjelder dette med en handlingsplan. Der mener han at en handlingsplan ikke er nødvendig, fordi han mener revidering av kompetansemål i kroppsøvingsfaget samt rentekompensasjonsordning og svømmeopplæring for nyankomne elever er tilstrekkelig for å sikre svømmeferdighetene til norske barn.

I komiteens innstilling står det at alle partier støtter handlingsplanen, men det er ingen, bortsett fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, som fremmer forslaget, og som har sagt at de vil støtte det. Hva er det som egentlig skjer? Mener man at man skal fremme en handlingsplan, eller mener man det ikke? Og hvis man mener det, hvorfor i all verden stemmer man da mot det i dag i denne salen?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [23:56:01]: Det som skjer, er vel helt vanlig parlamentarisme, at partier på Stortinget går sammen og blir enige om ting. Og svaret på om det kommer en handlingsplan eller ikke, er: Ja, det kommer en handlingsplan.

Tone Merete Sønsterud (A) [23:56:12]: Jeg finner det fortsatt noe underlig. Statsministeren har sagt at regjeringspartiene til enhver tid kommer til å stemme for det de er for. Men i dag kommer de altså til å stemme mot det de egentlig er for. Jeg finner det underlig.

Men jeg har et annet spørsmål. I innstillingen er det også en enstemmig komité som har bedt regjeringa sende på høring et forslag om å innføre krav til alle kommuner om å gjennomføre en nasjonal ferdighetsprøve i svømming i grunnskolen, og å komme til Stortinget med saken på en egnet måte. Jeg understreker at dette også er en enstemmig komitémerknad.

Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden følge dette opp?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [23:56:48]: Som jeg i sa i innlegget mitt, kommer vi til å sende på høring et forslag om det. Så må vi høre forskjellige aspekter ved det for å se hvordan det kan innrettes på en best mulig måte, og så er jeg innstilt på å følge opp det forslaget.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Iselin Nybø (V) [23:57:16]: Jeg har lyst til å kommentere innlegget fra representanten Sønsterud, som i stor grad var rettet mot Venstre.

Jeg har en litt annen tilnærming i denne saken enn det jeg opplever at representanten fra Arbeiderpartiet har. Jeg synes dette er en grunnleggende positiv sak. Jeg synes det er positivt når Venstres representant, Abid Q. Raja, løfter saken som en interpellasjon. Jeg synes også det er positivt at representantene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer to Dokument 8-forslag som angår dette kjempeviktige temaet.

Ellers synes jeg det er bra at stortingsflertallet nå flytter seg. Det er alltid sånn at noen skulle ønsket at man kunne flyttet seg lenger og fortere. Men vi ser at det kommer konkrete ting – vi tar konkrete skritt for å gjøre barn og unge mer svømmedyktige. Det synes jeg er veldig bra. Jeg opplever at representanten også etterspør hvorvidt det kommer en handlingsplan. Nå har vi hørt alle partienes innlegg, vi har hørt statsråden selv, og jeg tror ikke det kan være noen tvil lenger om at det kommer en handlingsplan. Det er bred enighet i Stortinget om det, og jeg synes faktisk at det er ganske positivt at det ikke bare er en flertallsmerknad, men at det faktisk er en hel komité som står bak et ønske om en sånn handlingsplan.

I tillegg vil det bli sendt ut på høring et forslag om en ferdighetsprøve for å styrke undervisningen og gjøre barn og unge mer svømmedyktige. Deretter vil det bli en revidering av læreplanen med samme målet.

Ellers blir det referert til en interpellasjon som representanten Abid Q. Raja hadde tidligere. Han har et stort engasjement i denne saken og har hatt det lenge. Jeg er helt sikker på at Stortinget også vil få glede av hans engasjement i saken framover. En av de tingene som han har vært opptatt av, og som han også har fått gjennomslag for, er jo nettopp disse 10 mill. kr, som også statsråden nevnte i sitt innlegg, som går til en tilskuddsordning for barnehager for å lære barn å svømme så tidlig som mulig.

Så jeg opplever egentlig at vi i dag har en bra sak til behandling. Jeg opplever at vi har et bredt flertall, vi har et samlet storting som ønsker å gjøre barn og unge i Norge mer svømmedyktige og få ned antallet drukningsulykker.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Trond Giske (A) [00:00:09]: (komiteens leder): Vi skal glede oss over det vi er enige om, og jeg konstaterer at statsråden sier klart og tydelig at det skal defineres et tydeligere læringsmål for svømming. Han sier også at det skal lages en handlingsplan, og det tar vi med glede med oss. Han presiserer også at man skal følge opp med rentekompensasjonsordningen også for svømmeanlegg.

Det som da gjenstår, er egentlig kjerneforslaget i det vi diskuterer, nemlig forslaget om at kommunene må fortsette svømmeundervisningen til kompetansemålet er nådd. Det er jo vitterlig ganske underlig at partier som vanligvis snakker om kunnskap i skolen, at vi må ha kunnskapsfokus, vi må heve kunnskapen, vi må ha tydeligere læring, og vi må få bedre resultater, ikke er med og sørger for et flertall som sier at kommunene skal fortsette undervisningen i svømming inntil kompetansemålet er nådd for alle som har forutsetning for det. Jeg tror det ville vært en veldig fin anledning til å si at her, på dette området, skal vi nå det læringsmålet som skolen har satt. Det er et veldig tydelig mål, og det er, som statsråden sa, et livsviktig mål å ha. Spørsmålet til særlig Høyre blir da: Er det slik at kunnskapsinnholdet i skolen er forbeholdt matte, norsk og engelsk, eller er det slik at kunnskapsmålet i skolen gjelder dette faget, som en faktisk kan dø av ved ikke å kunne?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sakene nr. 8 og 9.