Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:00:57]: (ordfører for saken): Humant papillomavirus, eller HPV, er et virus som øker risikoen for flere kreftformer, deriblant risikoen for livmorhalskreft hos kvinner, men også andre former for kreft hos begge kjønn. Tall fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at over 300 kvinner får livmorhalskreft i Norge hvert år, at det er den tredje største kreftformen som rammer kvinner globalt, og at det er den vanligste kreftformen for kvinner under 35 år. Forslagsstillerne tar derfor opp en svært viktig sak, og flertallet er enig i at noe bør gjøres for å få ned forekomsten av livmorhalskreft.

Vi benytter i dag to metoder for å redusere forekomsten av livmorhalskreft. Den ene er tilbud om vaksinering av alle jenter i 7. klasse, og den andre er screening av kvinner mellom 25 og 69 år.

Regjeringen mener at alt forebyggende arbeid mot kreft er viktig. Dagens tilbud om HPV-vaksine til alle jenter i 7. klasse og et landsdekkende tilbud om screening hvert tredje år til alle kvinner i alderen 25 til 69 år, er derfor begge viktige tiltak for å forebygge livmorhalskreft. Masseundersøkelsen med screening som tilbys mot livmorhalskreft, er vel kanskje den mest effektive måten å oppdage og forhindre død som følge av HPV og livmorhalskreft. Dessverre viser det seg at mange kvinner ikke benytter seg av tilbudet, noe som også er årsaken til at antallet krefttilfeller, spesielt blant de yngre, er økende. Her har vi mest sannsynlig et viktig opplysningsarbeid å gjøre.

Regjeringen har allerede igangsatt en større satsing på kreftområdet, en satsing som vil sørge for raskere diagnose og redusert ventetid for alle kreftpasienter. Kreftløftet til regjeringen bygger på konkrete endringer i organisering av norsk kreftbehandling og har tre hovedelementer: I 2014 sørget vi for tverrfaglige diagnosesentre for alvorlig kreftsykdom i alle helseregionene. Dette følges nå opp i 2015 med standardiserte pakkeforløp i kreftbehandlingen og bedre samarbeid med fastlegene. Regjeringens kreftløft skal bidra til at pasientene får rask og god informasjon om behandling, de skal slippe medisinsk ubegrunnet venting, og de skal unngå å bli kasteballer i helsetjenesten. Regjeringen jobber også med å styrke det forebyggende helsearbeidet gjennom en ny folkehelsemelding, en egen ungdomshelsestrategi og en primærhelsetjenestemelding. Deler av dette arbeidet er allerede godt i gang gjennom økt satsing på rus og psykisk helse samt økt satsing på helsestasjoner og skolehelsetjenesten i kommunene.

Flertallet er kjent med at Helse- og omsorgsdepartementets faglige råd, Nasjonalt folkehelseinstitutt, i oktober 2014 anbefaler innhentingsvaksinasjon av kvinner opp til 26 år, og at dette i tilfelle er beregnet å ha en kostnad på ca. 52-65 mill. kr. Forslaget vil dermed ha en budsjettmessig konsekvens. En eventuell innlemming av guttene vil også innebære endringer av barnevaksinasjonsprogrammet. Ifølge brev fra Helse- og omsorgsdepartementet, via helseministeren, vil dette kreve en omfattende faglig vurdering, og Folkehelseinstituttet vil først tidligst høsten 2015 kunne komme tilbake til departementet med en anbefaling om HPV-vaksine til gutter bør anbefales i barnevaksinasjonsprogrammet. Flertallet mener derfor at det vil være naturlig at en avventer denne anbefalingen før en tar stilling til en eventuell innføring av kjønnsnøytral vaksinering.

Regjeringen har som sagt allerede igangsatt en større satsing på kreftområdet, en satsing som vil sørge for raskere diagnose og redusere ventetiden for alle kreftpasienter. Dette arbeidet vil bli fulgt opp og styrket i regjeringens videre arbeid innenfor kreftomsorgen. Som en del av dette viktige arbeidet vil også det å få flere kvinner til å benytte seg av screeningtilbudet, være viktig, og det bør vi bli flinkere til å informere om.

Flertallet, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, foreslår at forslagene vedlegges protokollen.

Karianne O. Tung (A) [11:06:15]: Livmorhalskreft er den tredje største kreftformen som rammer kvinner globalt og den vanligste kreftformen blant kvinner under 35 år. Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt får over 300 kvinner livmorhalskreft i Norge hvert år. I 2013 døde 75 kvinner av denne sykdommen, og rundt 3 000 kvinner blir årlig operert for alvorlige forstadier til livmorhalskreft.

Arbeiderpartiet er glad for at Stoltenberg-regjeringen som en del av det norske barnevaksinasjonsprogrammet fra 2009 inkluderte et tilbud om HPV-vaksine til hvert årskull av 12 år gamle jenter. Vaksinen er godkjent for kvinner opp til 45 år og for gutter, men da ved at den enkelte selv må betale for vaksinen. Dette utgjør en totalkostnad på 3 500–4 000 kr og medfører i praksis at vaksinen ikke er tilgjengelig for alle.

Det er dessverre observert en økning på rundt 30 pst. i antallet tilfeller av livmorhalskreft blant kvinner under 40 år de siste årene i Norge. Vi har to kjente metoder å redusere livmorhalskreft på. Det er gjennom vaksinering og det er gjennom screening. På sikt kan vaksinen sammen med screening så godt som utrydde denne kreftformen, og for å nå disse målene mener Arbeiderpartiet at vi må gjøre mer for å øke deltakelsen ved begge disse forebyggende tiltakene. Vi imøteser også resultatene fra pilotprosjektet med HPV-test i primærscreening i fire fylker.

Arbeiderpartiet foreslår at alle jenter og kvinner opp til 26 år skal få tilbud om gratis HPV-vaksine, inkludert dem som tidligere har takket nei til tilbudet gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Videre mener vi også at det må vurderes en innføring av kjønnsnøytral vaksinering. Dette foreslår vi av flere grunner.

Punkt nr. 1: Nyere forskning viser at dette er et riktig tiltak. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten kom med en metodevurdering på oppdrag fra Nasjonalt folkehelseinstitutt våren 2014, som viser at HPV-vaksine til jenter i aldersgruppen 16–26 år er både beskyttende og samfunnsmessig lønnsomt. Konklusjonen i rapporten gir enda større trygghet for at innhentingsvaksinasjon vil være et godt sykdomsforebyggende tiltak. Videre viser også en undersøkelse som ble publisert i British Medical Journal i mars 2014, at vaksinen gir god beskyttelse mot utvikling av alvorlige forstadier til livmorhalskreft.

Punkt nr. 2: Den sosiale dimensjonen er også viktig for oss og utgjør en viktig grunn til å tilby HPV-vaksinen til alle kvinner opp til 26 år, sånn at alle sammen får den samme muligheten til å vaksineres, uavhengig av økonomisk evne. Arbeiderpartiet mener vi må ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for å redusere antallet tilfeller av livmorhalskreft og forstadier til livmorhalskreft. Forskning viser at HPV-vaksine for jenter er beskyttende og samfunnsmessig lønnsomt. Flere land har også innført HPV-vaksine for gutter, noe vi mener også Norge bør vurdere å gjøre når anbefalingene fra Norsk folkehelseinstitutt foreligger. Gratis vaksine til flere årskull og en vurdering av kjønnsnøytral vaksinasjon vil være en riktig videreutvikling av eksisterende tiltak for å få ned forekomsten av livmorhalskreft samt bidra til å forebygge andre HPV-relaterte kreftformer, for både kvinner og menn.

Jeg vil herved fremme Arbeiderpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Karianne O. Tung har fremmet de forslagene hun refererte til.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:10:18]: (komiteens leder): Livmorhalskreft er den vanligste kreftformen blant kvinner under 35 år. Samtidig opereres rundt 3 000 kvinner for alvorlige forstadier til livmorhalskreft årlig. Ifølge Nasjonalt folkehelseinstitutt får 300 kvinner diagnosen livmorhalskreft i Norge hvert år. HPV-viruset øker risikoen for denne og andre kreftformer.

Høsten 2009 ble HPV-vaksinen innlemmet i det norske barnevaksinasjonsprogrammet som et tilbud til alle jenter i 7. klasse, etter anbefaling fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. Den gangen ble det anbefalt av både Folkehelseinstituttet og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten å tilby vaksinen til jenter opp til 16 år, men den rød-grønne regjeringen fant ikke rom for dette i sine budsjetter. Full effekt hadde vi oppnådd den gangen. Nå er det nesten blitt litt sent, i og med at vaksinen bør tas før man debuterer seksuelt. Det er også grunn til å minne om at en vaksine ikke er noen garanti, og at regelmessige undersøkelser fortsatt vil være nødvendig.

Å innføre et innhentingsprogram har budsjettmessige sider. Det betyr at vi i dag ikke kan vedta et løsrevet forslag. Men jeg viser til brev fra Norsk gynekologisk forening, som ber om at dette vurderes i forbindelse med budsjettet for 2016. Jeg lover at Fremskrittspartiet vil følge oppfordringen og tar innspillet med inn i budsjettbehandlingen.

Det er samtidig grunn til å undre seg litt over at så få har valgt å kjøpe en slik vaksine selv. Jeg håper at det er et tegn på at vaksinen ikke er godt nok kjent, framfor alternativet, som kan være vaksinetretthet. Debatten har den siste tiden rast rundt akkurat dette. Enkelte har tatt til orde for å påby barnevaksinasjonsprogrammet. For Fremskrittspartiet er det viktigst at foreldre er klar over viktigheten av vaksiner, og at informasjon om konsekvenser ved å la være, blir kjent.

Det er selvfølgelig alltid en risiko ved å implementere enda flere vaksiner, men jeg synes likevel at diskusjonen rundt vaksinasjon også av gutter er nødvendig å ta. HPV-vaksinen kan nemlig også beskytte gutter og menn mot HPV-relaterte kreftformer. Det foreligger imidlertid per i dag ingen anbefaling fra Folkehelseinstituttet om å innlemme HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet, men det er signalisert å foreligge en anbefaling om hvorvidt man bør inkludere guttene eller ikke, til høsten. Det vil derfor være naturlig at vi tar stilling til en eventuell innføring av kjønnsnøytral vaksinering først når vi har fått denne anbefalingen.

Fremskrittspartiet er glad for at regjeringen har igangsatt et kreftløft, som allerede viser seg å gi resultater. Raskere diagnoser og kortere ventetider, rask og god informasjon gjennom bl.a. innføring av pakkeforløp har vært en suksess. Ingen kreftpasienter skal oppleve å være kasteballer i vårt helsevesen.

All forebygging som kan forhindre kreft, er viktig for oss. Derfor er det godt å vite at alle norske kvinner mellom 25 år og 69 år innkalles til undersøkelser for livmorhalskreft regelmessig.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:13:55]: Som flere har sagt, er livmorhalskreft den tredje største kreftformen som rammer kvinner globalt, og den vanligste kreftformen som rammer kvinner under 35 år i vårt eget land. Det opereres 3 000 kvinner med alvorlige forstadier til livmorhalskreft hvert år for å unngå at det utvikler seg til kreft. Likevel klarer vi ikke å ta alle disse tidsnok, og hvert år utvikler 300 av dem alvorlig kreft.

Vaksinen som vi her snakker om, HPV-vaksinen, har vært med på å forebygge celleforandring, og Kristelig Folkeparti er glad for at den er lagt inn i det norske barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009 som et tilbud til alle jenter i 12-årsalderen. Jeg er også glad for å lese rapporter som viser at flere og flere jenter som er 12 år, benytter seg av den.

Når det gjelder vaksine for gutter, så tenker Kristelig Folkeparti at nå er det levert to rapporter, og det skal komme en innstilling fra Folkehelseinstituttet som skal gi en anbefaling, og Kristelig Folkeparti ønsker å vente med å ta stilling til den anbefalingen kommer.

Jeg legger merke til at representanten Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet sier at hun ønsker å prioritere dette i budsjettforhandlinger. Kristelig Folkeparti kan gjerne være med og diskutere dette i budsjettforhandlinger.

Kristelig Folkeparti støtter ikke forslagene fra Arbeiderpartiet i dag, men vi ser at mange av disse tiltakene er viktige kreftforebyggende tiltak.

Kjersti Toppe (Sp) [11:16:02]: Dette representantforslaget frå Arbeidarpartiet er veldig viktig. Senterpartiet kjem til å støtta begge forslaga som er fremja i saka, både om å gi jenter og kvinner opp til 26 år eit tilbod om gratis HPV-vaksine, og at ein vurderer innføring av kjønnsnøytral vaksinering.

I Nasjonal kreftstrategi er eitt av fem delmål at Noreg skal verta eit føregangsland innan kreftførebygging. Nasjonale målsetjingar skal vera å nå målet til Verdas helseorganisasjon om 25 pst. reduksjon av for tidleg død av ikkje-smittsame sjukdomar. Kreftførebygging vil vera heilt sentralt for å nå desse måla, og vi veit generelt at éin av tre krefttilfelle kan førebyggjast. Det er eit delmål i den nasjonale kreftstrategien å vidareføra arbeidet med ei størst mogleg deltaking i programmet for HPV-vaksine blant unge jenter.

I dag er det 270 000 jenter opp til 26 år som ikkje har fått tilbod om gratis HPV-vaksine, dvs. årskulla frå dei som fylte 18 år i 2014. For kvart år innhentingsprogrammet vert utsett, er det 30 000 nye kvinner som mistar moglegheita til å få effektiv, gratis vaksine. Forsking viser at HPV-vaksine for jenter er beskyttande og samfunnsmessig lønsamt. Nasjonalt folkehelseinstitutt har i oktober 2014 anbefalt å gjennomføra innhentingsvaksinasjon for kvinner opp til 26 år.

Senterpartiet meiner at det er god førebygging å utvida programmet for HPV-vaksine og gjennomføra innhentingsprogrammet. Det vil vera ein eingongskostnad for staten, men det vil vera eit veldig nødvendig førebyggjande tiltak å prioritera.

Fleire land har òg innført HPV-vaksine for gutar. Senterpartiet meiner at Noreg òg bør vurdera dette spesielt når Folkehelseinstituttet kjem med si vurdering til hausten.

Regjeringspartia skriv i innstillinga at regjeringa i folkehelsemeldinga vil prioritera det førebyggjande helsearbeidet, og det er positivt – folkehelsemeldinga er levert. Men det er ikkje truverdig å seia at ein skal prioritera det førebyggjande helsearbeidet viss ein ikkje prioriterer pengar til dette. Det er vel og bra å styrkja helsestasjonen, som det står i merknader frå komiteen, og det er vel og bra å ha forslag om standard tobakkspakningar, men det hjelper ikkje viss ein ikkje vil prioritera eit tiltak, ein vaksine, som kan hindra kreft hos jenter – berre fordi ein ikkje ser at ein har pengar til det.

Vi veit at innhentingsprogrammet er samfunnsøkonomisk lønsamt. Eg er veldig opptatt av at vi prioriterer dette. Det skal ikkje vera slik at det er eiga eller foreldra si inntekt som avgjer om jenter skal verta beskytta mot ein alvorleg kreftsjukdom. Vi kan lesa at tiltaket vil kosta mellom 52 mill. kr og 65 mill. kr per år i to år. Ja, det er eit budsjettspørsmål, og eg er glad for dei signala som er gitt av Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet i salen, at det kan vera eit håp, sjølv om ein ikkje går inn for det i dag.

Men spørsmålet er kvifor ikkje jenter tar denne vaksinen. Eg trur ikkje det er vaksineskepsis, kanskje er det lite informasjon, men først og fremst er det fordi vaksinen er veldig dyr, og at det er mange familiar som ikkje ser seg råd til å betala denne vaksinen av eiga lomme. Det er òg feil når det vert sagt at det ikkje er nødvendig å ta denne vaksinen etter seksuell debutalder. Folkehelseinstituttet seier at han har ein verdi heilt fram til 26 år – så det er viktig at dette ikkje vert sagt frå denne talarstolen.

52 mill. kr til 65 mill. kr – den storleiksordenen per år i to år: Eg vil berre nemna at ein brukte 100 mill. kr for å utvida taxfree-ordninga, og ein sparer 100 mill. kr på å kutta frukt og grønt. Dette handlar om å prioritera førebyggjande helsetiltak, og eg vil applaudera Kristeleg Folkeparti inn i budsjettforhandlingane, for dette er veldig viktig.

Ketil Kjenseth (V) [11:21:21]: Aller først vil jeg nevne at det har vært en vaksinedebatt i det siste, og det har vært tendenser til å blande kortene litt i den debatten.

HPV-vaksine eksisterer allerede, så dette er ikke en debatt om vi skal ha vaksinen eller ikke, men det er en debatt om vi skal ha en innhentingsvaksine, i første omgang for jenter og kvinner mellom 13 og 26 år, og eventuelt også innføre den for gutter.

For Venstres del er det ingen tvil om at vi er for HPV-vaksine slik den eksisterer i dag, og som tilbys jenter i 7. klasse.

På linje med Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet og andre her, også Høyre, er vi åpne for at det kan være en riktig prioritering å tilby en innhentingsvaksine. Så vet vi at prisen for det i hvert fall er 50 mill. kr. Og skal vi ta med guttene også, blir det ytterligere kostnader.

Dette er en budsjettsak, og det er veldig sjelden vi bevilger penger gjennom et representantforslag. Når vi samtidig får en folkehelsemelding og skal føre en prioriteringsdebatt, synes Venstre det er naturlig å se disse debattene i sammenheng – 50 mill. kr er også en prioritering.

Det er ingen tvil om at vaksine i 7. klasse er riktig. Så er den neste debatten om de 50 mill. kr på innhentingsvaksine er et riktig prioriteringstiltak. Flere har vært innom opplysningsarbeid og informasjonsvirksomhet. Det er nevnt de to tiltakene som en i dag har med vaksine i 7. klasse og screening for kvinner over 25 år, men få har nevnt det tredje konkrete tiltaket, som er opplysnings- og informasjonsarbeid. Representanten Røbekk Nørve gjorde det innledningsvis i debatten angående helsestasjoner for ungdom og en egen ungdomshelsestrategi. En kan tenke seg at de midlene som skal til for å drive informasjons- og opplysningsarbeid, om bruk av prevensjon f.eks., er betydelig mindre enn 50 mill. kr. Det blir også en prioriteringsdebatt, som jeg mener hører hjemme i diskusjonen om folkehelsemeldingen.

I Oslo har vi Sex og samfunn, som særlig retter seg mot de unge. Dessverre finnes det tilbudet i mindre grad utover i landet. En kunne tenke seg at de kunne få en større rolle i å drive informasjons- og opplysningsarbeid.

Det er også sånn at noen er mer utsatt for å få viruset enn andre. Det hører også med i denne debatten.

Så for Venstres del, selv om vi ikke støtter forslaget fra Arbeiderpartiet i denne runden, er vi åpne for å føre debatten videre og se på om dette er en riktig prioritering. Vi har også fått med oss at nyere kunnskap viser at dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Men fortsatt er det sånn at det vil være en prioriteringsdebatt om også annen innsats når det gjelder forebyggende folkehelsearbeid.

Audun Lysbakken (SV) [11:25:10]: Antallet norske kvinner som får livmorhalskreft, og ikke minst utviklingen i antall unge kvinner som får det, er veldig urovekkende, og derfor er det viktig at vi også politisk samler oss om et mål om å bekjempe denne sykdommen.

Vi har tatt utgangspunkt i den metodevurderingen som allerede er omtalt i debatten, som tyder på at det vil være en veldig tydelig helsemessig gevinst, og også være lønnsomt i et samfunnsmessig perspektiv, om vi utvider vaksinasjonstilbudet, sånn at HPV-vaksine ikke bare inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, men også er noe som tilbys jenter i alderen 16 til 26 år, og også dem som av ulike grunner har sagt nei til å delta i barnevaksinasjonsprogrammet på dette punktet.

Vi ser fram til den vurderingen som kommer, og som vi regner med regjeringen vil gå grundig inn i med tanke på de eventuelle positive effektene av å gjøre det som en rekke andre land har gjort, nemlig å innføre en kjønnsnøytral vaksinering. Så på den bakgrunn kommer SV til å stemme for de forslagene vi også har sluttet oss til i innstillingen, som er de samme som Arbeiderpartiet har fremmet.

Statsråd Bent Høie [11:26:48]: HPV-vaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009, på bakgrunn av en anbefaling fra Folkehelseinstituttet i brev av 12. april 2007. Jeg siterer fra dette brevet:

«Det anbefales at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet og tilbys alle jenter i 11 – 12 års alder. Det anbefales også at det gjennomføres innhentingsvaksinasjon opp til 16 års alder.»

Den gangen ble det besluttet å innføre HPV-vaksine som et tilbud til jenter i 7. klasse, 12 år. Høsten 2015 er det det sjuende kullet med jenter i 7. klasse som får tilbud om HPV-vaksine. Det første kullet som fikk tilbudet som 12-åringer, fyller 18/19 år i løpet av skoleåret 2014/2015. Oppslutningen om vaksinen har vært økende etter en turbulent start. Nå vaksineres opp mot 75–80 pst. av jentene som har fått tilbud om vaksinen.

Den daværende regjeringen Stoltenberg II fant ikke midler til et opphentingsprogram for jenter opptil 16 år, til tross for anbefalingen fra Folkehelseinstituttet. Dette var en uheldig beslutning, ettersom ferske beregninger fra Folkehelseinstituttet viser at dersom et program med en innhentingsvaksine inntil 16 år var blitt innført samtidig med at vaksinen ble innført for 12 år gamle jenter i 2009, ville det spart langt flere liv enn en kan oppnå ved en innhentingsvaksine opptil 26 år hvis dette introduseres fra 2016.

Forslagsstillerne er godt kjent med dokumentasjonen for at et utvidet tilbud om vaksinasjon for kvinner opptil 26 år er vurdert som kostnadseffektivt av Kunnskapssenteret. Forslagsstillerne er også kjent med at forslaget har budsjettmessige konsekvenser og må vurderes og behandles som en del av den ordinære budsjettprosessen.

Kunnskapssenteret har nylig levert to rapporter om HPV-vaksinasjon av gutter. Det er Folkehelseinstituttet som gir departementet faglige råd i vaksinespørsmål, og som også vurderer disse rapportene. Rapportene og Folkehelseinstituttets vurdering vil samlet være et godt grunnlag for å ta stilling til om vaksinen bør tilbys gutter gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Jeg vil ta stilling til om Prioriteringsrådet også bør forelegges saken når vi har mottatt anbefalingen fra Folkehelseinstituttet.

Spørsmålet om en eventuell innføring av kjønnsnøytral vaksinering vil også måtte vurderes i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karianne O. Tung (A) [11:30:05]: Jeg vil takke statsråden for et godt innlegg i sakens anledning. Det er viktig at vi tar i bruk alle tilgjengelige midler for å redusere antall tilfeller av livmorhalskreft og dødsfall som følge av dette.

I brevet fra ministeren til helse- og omsorgskomiteen av mars i år står det også, som ministeren sier, at ny kunnskap viser at HPV-vaksinen er effektiv også for jenter mellom 16 og 26 år, og at dette vil være et svært kostnadseffektivt tiltak. Undertegnede lurer da på om helseministeren er enig i at en utvidet HPV-vaksine i seg selv er effektiv og samfunnsmessig lønnsom, og om han også vil ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for å redusere antall tilfeller av livmorhalskreft og selv også fremme et forslag om å utvide HPV-vaksinen.

Statsråd Bent Høie [11:30:55]: Vi har det vel dokumentert at et innhentingsprogram for kvinner opptil 26 år vil være et kostnadseffektivt tiltak. Det vil ikke være like bra som om den forrige regjeringen hadde utvidet dette til 16 år den gangen man innførte det for 12-åringer. Da ville en hatt en betydelig bedre effekt av tiltaket. Men det er fortsatt et effektivt tiltak, og for denne regjeringen, som for forrige regjering, vil dette derfor være et spørsmål som en er nødt til å diskutere i forbindelse med budsjettet – om en prioriterer det eller ikke. Forrige regjering prioriterte det ikke. Denne regjeringen vil vurdere om vi skal prioritere det, men det er altså et prioriteringsspørsmål.

Vi forutsetter at alle de tiltakene som er igangsatt på Helse- og omsorgsdepartementets budsjettområde, er kostnadseffektive tiltak. Det ligger i bunnen når vi prioriterer å iverksette tiltak i budsjettet.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.