Stortinget - Møte tirsdag den 28. april 2015 kl. 10

Dato: 28.04.2015

Dokumenter: (Innst. 225 L (2014–2015), jf. Prop. 42 L (2014–2015))

Sak nr. 13 [17:54:22]

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i tjenestepensjonsloven mv. (uførepensjon)

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Sigurd Hille (H) [17:55:08]: (ordfører for saken): Den 5. desember 2013 vedtok Stortinget en ny lov om tjenestepensjon. Det gjorde Stortinget enstemmig. I den loven manglet det et element, nemlig uføredelen, og uføredelen er det som i den foreliggende sak foreslås inntatt i et nytt kapittel, kapittel 8. Det omhandler nye regler for uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger.

Den 1. januar 2015, altså ved årsskiftet, kom det nye regler for uføretrygd i folketrygden, og det er nå naturlig og nødvendig å gjøre endringer som angir rammene for uføredekningen i private såkalte skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger, slik at disse er tilpasset den nye uføretrygden i folketrygdloven. Kapittel 8, som her foreslås, avløser tidligere regler som er nedfelt i foretakspensjonsloven.

I mars 2014 vedtok Stortinget nye regler for uførepensjon i lovfestede offentlige pensjonsinnretninger. Disse endringene trådte i kraft ved siste årsskifte. Forslaget som foreslås i denne lovteksten, har bestemmelser som er lik de som allerede er vedtatt for offentlig sektor. Det er viktig at disse ordningene i offentlig og privat sektor er mest mulig like.

Så er det slik at i tjenestepensjonsloven, herunder det som foreslås her, er det ordninger i privat sektor som er såkalt frivillige ordninger – det er altså opp til den enkelte bedrift, det enkelte foretak, selv å bestemme hvorvidt man skal innføre disse lovreglene. Det er også opp til den enkelte bedrift eller foretak å beslutte hvorvidt de vil innføre deler av dette, altså utnytte lovens bestemmelser noe, helt eller delvis.

Det er grunn til å understreke at komiteen har samarbeidet godt i denne saken, og jeg takker for det. Dette samarbeidet har bl.a. ført til at punktet om barnetillegget er foreslått endret i forhold til det som lå i proposisjonen. Enkelt sagt er forslaget nå at barnetillegget utbetales til barnet er fylt 18 år, mot forslagets 21 år, slik utgangspunktet var. Til gjengjeld er satsen nå foreslått høyere enn det som lå i forslaget. Dette er komiteen enstemmig om. Dette betyr at ordningen vil være lik den som gjelder for offentlig sektor.

Barnetillegget i offentlig sektor vil bli utredet nærmere. Hvis dette fører til endringer, kan det føre til at rammene for barnetillegg i privat sektor bør vurderes på nytt etter at regjeringen er kommet tilbake med sin vurdering av barnetillegget i offentlig sektor.

Et annet forhold som er fremkommet i høringen i saken, er selve rapporteringsansvaret knyttet til denne ordningen. Pensjonsleverandørene har gitt uttrykk for at de bl.a. ønsker tilgang til inntektsopplysninger for den såkalte a-ordningen for å kunne beregne uførepensjonen. Departementet bør vurdere den praktiske siden ved et rapporteringsansvar, som muligens kan oppleves som svært byrdefullt for den enkelte, og eventuelt komme med retningslinjer og forslag som gjør ordningene mest mulig smidige.

Av saken fremgår det at det er en særmerknad fra Arbeiderpartiet og SV. Jeg antar at det vil bli redegjort for denne. Det er likevel slik at det ikke er foreslått endringer av selve lovforslaget, og fremleggelsen av dette er således enstemmig.

Tore Hagebakken (A) [18:00:16]: Saksordføreren, Sigurd Hille, har gitt en god gjennomgang av hva denne saken handler om. Dette er også en sak hvor samarbeidsviljen har vært hentet fram hos alle i vår komité.

Arbeiderpartiet, sammen med SV, er imidlertid kritisk til regjeringas forslag til maksimalramme og barnetillegg, og derfor er det bra at vi i komiteen, som saksordføreren redegjorde for, har klart å samles om at satsen for barnetillegget i tjenestepensjonsloven settes tilsvarende tillegget i de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Vi er også tilfreds med at det vil være adgang til å videreføre fripoliser inntil dekning utover folketrygden blir standard i alle bedrifter. Vi er imidlertid kritisk til at departementet foreslår en mer komplisert maksimalramme enn banklovkommisjonens flertall ønsker. Vi synes ellers at det er urimelig at innstrammingen er størst på lave inntekter. Vårt utgangspunkt er at ingen velger å bli ufør av fri vilje.

Vi er opptatt av den sosiale profilen og av å sikre en innretning slik at ikke uforholdsmessig store deler av bedriftens pensjon tilfaller inntekter over 6 G. Men det er helt riktig som saksordføreren sa, vi fremmer ingen endringer. Denne lovendringa har dermed følgende prognose: Det ser ut til at det vil enstemmig vedtatt – og det er bra.

Tom E.B. Holthe (FrP) [18:02:31]: Dette er en sak som jeg på mange måter synes er litt underlig at ikke skaper mer oppmerksomhet enn den gjør, fordi den berører mange. Likevel skaper det liten interesse, det som i dag er den store forskjellen mellom tjenestepensjonene i de ulike delene av arbeidslivet, og som bidrar til å skape todeling i arbeidsmarkedet, med barrierer som hindrer folk fra å gå fra offentlig til privat sektor og motsatt. Disse barrierene er særlig skadelige nå som norsk økonomi er i en fase med stort behov for omstilling. Fremskrittspartiet og regjeringen ønsker derfor å redusere forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor og på den måten fjerne barrierene mellom sektorene.

Jeg mener at folk på lang sikt bør kunne bytte jobber mellom offentlig og privat sektor uten å måtte tenke på hvordan dette slår ut for pensjon og andre rettigheter. Derfor er jeg godt fornøyd med at endringen i tjenestepensjonsloven, som vi i dag debatterer, innebærer at det i hovedsak vil være mulig å gi uføredekning i privat sektor på linje med den nylig vedtatte uføreordningen i offentlig sektor.

Jeg er også godt fornøyd med at Stortinget nå setter satsen for barnetillegget i tjenestepensjonsloven tilsvarende tillegget i de offentlige tjenestepensjonsordningene, gjeldende til 18 år.

La meg imidlertid samtidig minne om at det er frivillig om et foretak i privat sektor vil knytte uførepensjonen til sin tjenestepensjonsordning, og i hvilken grad de vil utnytte rammene i lovforslaget. Det betyr at det fortsatt vil være forskjeller mellom privat og offentlig sektor, men denne saken er et skritt i riktig retning når det gjelder harmonisering av offentlig og privat pensjon.

Noen ønsker å gå lenger enn regjeringens forslag til tjenestepensjon. Disse ønsker en obligatorisk ordning for bedriftene. Dette er i utgangspunktet kanskje en fornuftig tilnærming, men jeg er av den oppfatning at en eventuell obligatorisk ordning fort kan bli kostbar for små og mellomstore bedrifter, med de konsekvensene det måtte ha.

La meg avslutningsvis få takke saksordføreren for godt utført jobb og flott samarbeid.

Statsråd Siv Jensen [18:05:31]: Utforming av regler for uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger må avveie hensynet til at personer som blir uføre, skal få en rimelig forsikring og kompensasjon for inntektsbortfall, mot at det skal lønne seg å være i arbeid dersom en har mulighet til det. Det er de samme hensynene som den reformerte uføretrygden i folketrygden baseres på.

Jeg er tilfreds med at komiteen i all hovedsak har sluttet seg til de foreslåtte lovreglene om nye rammer for uførepensjonen i private skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger, som vil tilpasse uførepensjonsordninger i privat sektor til den nye uføretrygden i folketrygden som trådte i kraft ved årsskiftet.

Forslaget gjelder uførepensjon som knyttes til skattefavoriserte tjenestepensjonsordninger etter tjenestepensjonsloven, innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven, og proposisjonen bygger – som Stortinget utmerket godt vet – på Banklovkommisjonens utredning, NOU 2013: 12, og på høringen av dette.

Jeg er opptatt av at de private og offentlige tjenestepensjonsordningene bør være mest mulig like der hvor det er mulig, og jeg har merket meg at en samlet komité også gir uttrykk for dette. Det er derfor i forslaget lagt opp til at de maksimale rammene for uførepensjon fra ordningen tilsvarer det som nylig er vedtatt å gjelde i de offentlige tjenestepensjonsordningene, herunder at lønn inntil 12 G kan legges til grunn. Jeg har også merket meg at komiteen foreslår andre øvre rammer og lavere aldersgrense for barnetillegget, slik at de ytre rammene tilsvarer nivået og aldersgrensen som gjelder i de offentlige tjenestepensjonsordningene.

Et viktig hensyn bak forslaget er at regelverket skal gi incentiver til å stå i arbeid der det er mulig, og det er derfor foreslått regler om forholdsmessig fradrag ved arbeidsinntekt som overstiger 0,4 G, og om samordning av flere uføreytelser for å unngå at de samlede ytelsene blir for høye. Det er lagt opp til at departementet kan fastsette nærmere overgangsregler og eventuell frist for avvikling av eksisterende uførepensjonsordninger i forskrift, og behovet for slike nærmere regler vil vi på vanlig måte vurdere i forbindelse med ikrafttredelse av nye lovregler.

La meg bare helt avslutningsvis knytte noen få kommentarer til representanten Hagebakken, som skapte et inntrykk av at regjeringen har fremmet forslag i strid med Banklovkommisjonens anbefalinger. Det er altså ikke riktig. De maksimale rammene er utformet slik at de tilsvarer det som er vedtatt å gjelde i de offentlige ordningene, og det er vanskelig å se at rammene bør være høyere i privat sektor enn i offentlig sektor. Banklovkommisjonen avga sin utredning og foreslo maksimale rammer før reglene for de offentlige ordningene var vedtatt, men Banklovkommisjonen har i sin utredning vist til at det bør legges vekt på hva som vil gjelde i offentlig sektor.

Med det er jeg glad for den brede enigheten som kommer til uttrykk i Stortinget i behandlingen av denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 14–17 behandles under ett. – Det anses vedtatt.

Sakene er annen gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 58–61 for 2014–2015.