Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til inntil 5 minutter til hver partigruppe og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hans Andreas Limi (FrP) [17:17:42]: (ordfører for saken): Omfanget av svart arbeid og tilhørende arbeidslivskriminalitet er økende og utfordrer viktige verdier i velferdssamfunnet. I tillegg blir det svært ulike konkurranseforhold mellom de bedrifter som driver seriøst, og de som driver useriøst innen ulike bransjer.
Skatteetaten anslår årlige skatte- og avgiftsunndragelser til om lag 150 mrd. kr. Det indikerer veldig tydelig at konsentrert og riktig innsats mot den svarte økonomien kan gi en betydelig gevinst for fellesskapet ved at skattegrunnlaget utvides. Like viktig er det at riktig innsats vil bekjempe kriminalitet og øke kvaliteten og tryggheten for vanlige forbrukere. Forutsetningen er at vi konsentrerer og målretter innsatsen med koordinering og samhandling mellom de aktuelle etatene, og ikke tror at innsatsen blir optimal ved fragmentert og spredt kontroll, som avhenger av lokale ressurser. Til det er denne kampen for viktig.
Samarbeid og samlokalisering mellom Arbeidstilsynet, Nav, politiet og skatteetaten er nå formalisert, og det gjennomføres prosjekter i Bergen, Oslo og Stavanger med fokus på økt bekjempelse av arbeidslivskriminalitet. Det er et prøveprosjekt, som sannsynligvis også vil bli utvidet til andre byer hvor denne problematikken er gjeldende. Det er et tverrpolitisk engasjement for å finne de riktige og beste virkemidlene mot svart arbeid. Det har blitt lansert mange handlingsplaner og forslag, og nå må vi ha fokus på handling og resultat. Vi vet at den svarte økonomien er tilknyttet organisert kriminalitet og ikke et lokalt fenomen ved at noen bytter tjenester eller utfører litt ekstra utenom ordinær arbeidstid. Derfor er det viktig å koordinere og samordne ressursene mellom etatene og bruke ressursene riktig. Tilgang på og innsamling av informasjon er essensielt fordi det ofte er mange spor eller hendelser som i sum gir et riktig oversiktsbilde og grunnlag for aksjon.
Tiltak mot svart arbeid må derfor være bredt forankret og ikke bli utvannet av barrierer mellom ulike nivåer og etater som tildekker helheten. Komiteens flertall viser til at grundig og regelmessig arbeidsgiverkontroll er et viktig ledd i bekjempelsen av svart økonomi, og det må legges til rette for gode kontrollmiljøer som kan jobbe systematisk og profesjonelt sammen med skatteetatens øvrige kontrollvirksomhet.
Regjeringen har lansert sin strategi mot arbeidslivskriminalitet med mange viktige tiltak for å få kontroll med svart økonomi. Strategien skisserer virkemidler og fordeler ansvar for oppfølging.
Som nevnt er tilgang på informasjon og konkrete kontrolltiltak viktig, men ikke på bekostning av de seriøse aktørene i markedet. Tiltak for å ta verstingene må ikke gjøre det vanskeligere for de seriøse. Samtidig som vi åpner informasjonsflyten, må vi ivareta rettssikkerheten for enkeltindividet og næringsdrivende. Denne balansegangen og avgrensningen er utfordrende fordi vi vil bekjempe svarte aktører og samtidig gjøre det mer attraktivt å være en seriøs aktør og leverandør. Da må vi se på totaliteten i rammebetingelsene for næringslivet og innføre mest mulig treffsikre tiltak mot alvorlig kriminalitet.
Komiteens anbefaling inneholder forslag for ytterligere å forsterke det gode arbeidet som er igangsatt, og er enstemmig frem til romertall VI, om garantilønn for fast ansatte i bemanningsselskaper. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er det prinsipielt uheldig å lovregulere detaljer om lønn, da dette er partenes domene gjennom tariffavtaler. Det kan være gode grunner til å se nøyere på utviklingen i bruk av kontraktsformen fast ansettelse uten garantilønn, men i så fall må dette gjøres i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi vil derfor stemme imot dette forslaget til vedtak i innstillingen.
Svein Flåtten (H) [17:22:14]: Kampen mot svart arbeid på alle fronter er viktig for det lovlige og regulære norske næringsliv, kanskje ikke minst for små og mellomstore bedrifter, som konkurrerer nettopp på det området hvor mer irregulært arbeid foregår. Dette er selvfølgelig av avgjørende betydning for konkurransevilkårene – og for våre fremtidige skatteinntekter – og er altså en viktig sak for velferdssamfunnet på sikt. Derfor er det gledelig at komiteen stort sett står samlet om å forsterke virkemidlene. Jeg ser ikke at dette er et forslag som skiller komiteen, men jeg oppfatter at både komiteen og regjeringen mener at dette er en svært viktig sak. Nyansene, også i merknadene, går mer på tempoet og styrken i bruk av virkemidler og har mye mindre å gjøre med det å forsterke kampen mot svart arbeid.
De tiltakene vi setter i gang nå og senere, må gjøre det enklere å være seriøs. Kombinasjonen med å gjøre det vanskeligere å drive ulovlig kan være en balansegang som krever at tiltak må tenkes igjennom og avklares med næringsliv og ofte med partene i arbeidslivet.
Tilsvarende er rettssikkerhet et viktig element når det gjelder utformingen av tiltak: Blant annet omtales det i innstillingen dette med tilleggsskatt, som ofte ilegges ved ligningen. Men ofte kan det være svært langt frem til det foreligger rettskraftige dommer, og underveis er det veldig mange eksempler på – også det fra media – at det hele faller sammen, fordi dette er komplisert jus, som heller ikke skatteetaten alltid har den riktige inngangen til. Så vi må være sikre på at skattyters rettssikkerhet ikke rammes av de tiltakene vi setter i gang. Rettssikkerheten kan aldri generaliseres; den vil alltid ramme individuelt og må tilpasses deretter.
Tilsvarende gjelder for dette med skatteattester, som selvsagt ville vært strålende hvis man kunne få dem til å virke i sanntid. Men vi har et beskatningssystem som fungerer i ettertid, og ikke i sanntid, og det tror jeg vi kommer til å fortsette å ha, og det vil gjøre at en eventuell utredning om å få skatteattestene gyldig i samtid vil bli veldig krevende. Det er et godt formål, men vi må på veien også her passe på grensene for personvern og rettssikkerhet, og ikke minst er det avgjørende at det ikke blir tyngende for den helt overveiende lovlige delen av norsk næringsliv, som følger regelverket.
Den viktige førstelinjen i kampen mot svart arbeid er en profesjonell skatteetat, som har gode profesjonelle miljøer som kan samarbeide på tvers av etatene. Det foregår jo et arbeid med å overføre denne virksomheten til staten, og der er det veldig mange innspill og synspunkter, men jeg tror at svart arbeid – og kampen mot det – kanskje er en av de aller viktigste årsakene til at vi må gjøre noe med akkurat denne saken. Det er om å gjøre å få helt topp profesjonelle miljøer, for de kjemper mot profesjonelle krefter på den siden som ikke er lovlydig.
Til slutt: Jeg tror at på sikt vil det aller, aller viktigste tiltaket mot svart arbeid være å øke forbrukernes bevissthet om at man ikke skal benytte svart arbeidskraft – ikke bare fordi det er ulovlig, men også fordi det svekker skatteinntektene og svekker velferdssamfunnet på sikt. Jeg ser jo at det ikke bare er noe man bare kan sette inn en annonse i avisen om, og vips, så har man overbevist forbrukerne. Dette er et langsiktig arbeid – og vi har et slikt arbeid, hvor veldig mange parter i arbeids- og næringslivet står sammen om å ha kampanjer og å prøve å overbevise folk om at dette er den riktige måten å gjøre det på, og at de på den måten også bidrar til velferdssamfunnet.
Jeg tror at den kampen må man holde oppe, for det er dette som til slutt vil gi resultater.
Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.
Hans Olav Syversen (KrF) [17:27:29]: Det er mange mulige innfallsvinkler til en debatt om svart økonomi og svart arbeid, og jeg er i stor grad enig med de foregående talerne om den delen av dette som de tok opp. Jeg benytter også anledningen til å takke saksordføreren for konstruktivt arbeid for å samle komiteen om dette initiativet fra Kristelig Folkeparti – det har han i stor grad greid. Takk for det og takk for velvilje fra alle partier.
Hvis vi tar den økonomiske innfallsvinkelen, vet vi at den svarte økonomien utgjør et tap av skatter og avgifter på flere titalls milliarder kroner hvert eneste år. Det er mang en skattedebatt og spørsmål om nivå på skatt vi kunne eliminert hvis vi hadde fått inn de kanskje 50–60–70 milliardene som vi her snakker om, så det er av stor samfunnsmessig betydning. Samtidig er det for mange et spørsmål om det personlige, for i kjølvannet av svart arbeid og svart økonomi ser vi også mange enkeltskjebner. Menneskehandel er ofte svært tett relatert til den svarte økonomien, og det har vi også sett eksempler på. Vi kan ta Lime-saken, som ett eksempel, som viser hvordan den svarte økonomien også er en driver i utbytting av mennesker. Og det er til syvende og sist kanskje det mest alvorlige.
I den grad svart arbeid vokser i omfang, truer det også det seriøse arbeidslivet. Svart økonomi forblir et alvorlig samfunnsproblem, og ja – skatteinntektene reduseres og dermed også det felles grunnlaget for velferden. Det svekker konkurranseforholdet for de seriøse bedriftene, og respekt for lov og regler og arbeidstakernes rettigheter blir undergravd ved omfattende svart arbeid og svart økonomi.
Jeg er glad for de enighetspunkter som komiteen står felles om. Det gjelder skatteetatens mulighet til å innhente relevant informasjon og sikre bevis, bl.a. gjennom beslag. Det gjelder muligheten for skatteetaten til å dele informasjon, f.eks. ileggelse av skjerpet tilleggsskatt og manglende levering av selvangivelse, med andre offentlige etater. Representanten Flåtten var inne på en side ved svart arbeid som gikk på en organisering av en etat. Problemet er imidlertid at vi ser at informasjonsflyten mellom statlige etater p.t. er så svak at man av ulike grunner – noen kaller det personvern og andre kaller det uvilje til å jobbe aktivt med det – ikke får gjennomslag. Dermed vet den ene etaten noe den andre faktisk burde visst, uten at det – etter min mening, i hvert fall – går ut over relevante personvernhensyn.
Så har flere nevnt spørsmålet om skatteattest. Jeg synes det i hvert fall er viktig at en skatteattest for andre ikke må utgi seg for noe annet enn det den er. For det er problemet i dag, at man fremlegger en skatteattest, og så tror arbeidsgiveren, eller de som bestiller varer og tjenester, at den er noe mer enn det den er. Når manglene er så synlige som de er, da har vi ikke kommet så veldig langt.
Så til slutt: Vi fikk et veldig klart eksempel på falsk ID i morgennyhetene i dag – det at man bruker falske ID-er, får seg såkalte identifikasjonskort, på arbeidsplassen, som tilsynelatende gjør at man er der fullt lovlig, men egentlig er man der under falsk dekke. Sanntid når det gjelder ID-kort: Her har staten en stor oppgave å gjøre, og det er jeg spent på hvordan vil bli fulgt opp.
I sum: Regjeringen har kommet med sine anbefalinger, som gjorde at vi kunne trekke forslagene om lærlinger og om antall leverandører i kjede. Det – sammen med det vi vedtar i dag – synes i hvert fall jeg er et godt steg videre, og det er jeg glad for at vi kan stå sammen om.
Tore Hagebakken (A) [17:32:55]: Som Flåtten, Syversen og saksordføreren sa, er vi her enige om mye. Det er gledelig, og det er svært viktig.
Jeg vil først og fremst gi ros til Kristelig Folkeparti ved Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal og Kjell Ingolf Ropstad for å ha fremmet dette representantforslaget. Det er et godt initiativ og et bidrag som er viktig i kampen mot svart arbeid. Jeg vil også gi ros til saksordføreren, som har lagt seg i selen for å få til denne enigheten. Så er det noen nyanser ute og går her. Vi har bl.a. et forslag sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti der vi sier følgende:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at Oslo kommunes nye krav i standardkontraktene for offentlige innkjøp, vedtatt 10. juni 2014, blir gjort gjeldende for alle offentlige innkjøp over en viss størrelse.»
Jeg tar dermed opp dette forslaget.
Så vil jeg understreke én ting spesielt: Syversen var innom dette med arbeidsfolks rettigheter, i tillegg til tap av inntekter for storsamfunnet osv. Vi er i Norge svært avhengige av, hvis vi skal bygge landet videre, i bygd og by, at vi har gode fagarbeidere. Ikke minst for å rekruttere ungdom til byggebransjen og alle andre bransjer hvor fagfolk trengs, er kampen mot svart arbeid og det å ha et anstendig arbeidsliv så utrolig viktig – for at vi skal lykkes med å motivere og lykkes med å ha arbeidsplasser som er Norge verdig.
Sett i lys av det er dette en god dag, en fin avslutning på dagens møte, med finanskomiteen, som evner å være enig om mye når enighet er innen rekkevidde. Det er en kvalitet ved demokratiet.
Presidenten: Representanten Tore Hagebakken har tatt opp det forslaget han refererte til.
Heidi Greni (Sp) [17:35:38]: Senterpartiet er opptatt av at svart arbeid og skattekriminalitet må bekjempes. Utvikling av arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og svart økonomi er en av de største truslene mot vårt velferdssamfunn.
I vårt alternative budsjett for 2015 fremmet Senterpartiet en rekke forslag som skulle bidra til å bekjempe svart økonomi, skatteunndragelse og svart arbeid. Våre forslag gikk lenger enn det stortingsflertallet ville slutte seg til.
Ved behandlingen av forslagene som vi nå tar stilling til, viser det seg at det er bred enighet i finanskomiteen om flere gode forslag. Det er imidlertid uenighet mellom partiene om noen svært sentrale spørsmål som det er naturlig å rette oppmerksomhet mot i debatten.
Den mest iøynefallende uenigheten i komiteen dreier seg om synet på garantilønn i faste bemanningsselskaper. Det er gledelig for meg å se at et flertall i komiteen, bestående av representantene fra Senterpartiet, SV, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti, har funnet sammen i en merknad der dette problemet blir beskrevet. De fem partiene i dette flertallet har samlet seg om et forslag som er komiteens tilrådning til vedtak VI.
Et stort problem når det gjelder skatte- og avgiftsunndragelse i næringslivet, er utelivsbransjen i de store byene. Ifølge Aftenpostens artikkel «Fjern kontantene helt fra utestedene» mener skatteeksperter at en femtedel av omsetningen i utelivsbransjen i Oslo er svart. Fra samme artikkel siteres:
«NHO Reiseliv mente i rapporten «Svart økonomi i utelivsbransjen» at ca. 1,3 milliarder kroner i året unndras skatt i Oslo og Akershus. Men alle vet at tallet er langt høyere. Et knapt isfjell blir oppdaget, mye fordi kontantomsetning er stor.»
Både NHO og Fellesforbundet vil fjerne kontanter fra utestedene. Landsmøtet i Arbeiderpartiet gikk nylig inn for å gi bedrifter i reiselivsbransjen rett til å kunne velge bort kontantbetaling. Jeg vil gi Arbeiderpartiet ros for det, men jeg vil spørre om vi ikke skal våge å gå enda et skritt lenger, hvis vi skal klare å få bukt med dette. Bør vi vurdere å forby kontantbruk i utelivsbransjen i de deler av landet der dette er et stort problem?
NHO sier i Aftenpostens reportasje:
«Dette er ikke bare ulovlig, men også svært konkurransevridende. Svart økonomi stjeler ansattes rettigheter, velferdstjenester fra de som trenger det og gjør konkurransen vanskelig for seriøse bedrifter.»
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet står også sammen om å markere at hensynet til skatteetatens taushetsplikt må underordnes hensynet til å forebygge ulovlig virksomhet. I saker der bedrifter konkurrerer om å vinne offentlige anbud, bør det ikke være mulig for bedrifter med svart virksomhet å vinne anbudet.
Regjeringspartiene og Venstre mener at taushetsplikten må opprettholdes av hensyn til rettssikkerheten. Det er svært interessant å legge merke til at disse tre partiene også begrunner sin motstand mot forslag 3 i representantforslaget ved å henvise til bestemmelsene i EØS-avtalen:
«Disse medlemmer viser til forslag 3 i Dokument 8:7 S (2014–2015) om å sikre at systemet med skatteattest bedres, slik at svart virksomhet i minst mulig grad vil være forenlig med ren skatteattest. Disse medlemmer vil vise til at det dessverre er vanskelig å bruke skatteattestene til dette, fordi skatteattestene ikke kan gi informasjon som det ikke er adgang til å vektlegge i prosessene knyttet til offentlige anskaffelser i henhold til EØS-regelverket. EØS-regelverket setter en skranke for å kunne avvise en leverandør på grunnlag av antatte straffbare forhold når det ikke foreligger rettskraftig dom.»
På denne måten setter disse representantene hensynet til en eventuell reaksjon fra ESA foran hensynet til det svært viktige arbeidet med å bekjempe en kriminalitet der personer med utenlandsk opprinnelse er høyt representert. I VG-artikkelen «Nå oppretter kriminelle gjengmedlemmer AS/Krim» står det:
«I følge Kripos er det politidistriktene Oslo og Romerike som rapporterer om de største utfordringene med kriminelle nettverk. De utmerker seg også med å begå den mest alvorlige kriminaliteten.
– I flere av disse nettverkene er kriminelle med pakistansk, albansk, somalisk, syrisk og vietnamesisk bakgrunn spesielt synlige.»
Når kriminalitetsbildet i vårt land endres, må også vi politikere gi nye og bedre redskaper til myndigheter som arbeider for å avdekke og straffe økonomisk kriminalitet.
Karin Andersen (SV) [17:40:50]: Sosial dumping, svart arbeid og økonomisk kriminalitet truer virkelig samfunnet vårt, velferden som er bygget opp, og hvis man ikke får stoppet dette, er det kjeltringene som vinner, og de ærlige arbeidstakerne og de ærlige bedriftene, som følger lovverket, kommer til å bli tapende i konkurransen. Det må stoppes, og det trengs mye sterkere tiltak enn dem vi har på plass i dag, men jeg er veldig glad for at det er så bred enighet om de tiltakene som finanskomiteen i dag foreslår.
Det er noen uenigheter, som det har vært pekt på, og det gjelder bl.a. hvordan man organiserer ulike typer bedriftsstrukturer i dag – ikke bare for å unndra skatt, sjølsagt, men også for å senke kostnadene på en måte som gjør at det går ut over arbeidstakerne. På den måten river man bort grunnlaget for at man kan ha en lønn man kan leve av, fra en jobb. Når man river grunnlaget bort for det, f.eks. ved at man ikke får lønn mellom oppdrag hvis man er i et innleiefirma, må vedkommende finne på noe annet for å forsørge seg. Å sikre at arbeidstakerne har en lønn det går an å leve av når man har en fast ansettelse og et arbeidsforhold, er et viktig tiltak mot svart arbeid og sosial dumping.
Man har også vært inne på privatmarkedet, og at vi alle sammen har et ansvar, sjølsagt. Det er vel noen ganger mulig å si det sånn: Er det for billig, er det noe gærent. Det gjelder når man inngår en kontrakt som offentlig sektor, eller som firma, men det gjelder også når man gjør det som privatperson. Det er noen tilbud som er for gode til å være lovlige, og da må man ta et ansvar for det.
Dette går fra internasjonal kriminalitet, kamuflert i skatteparadiser, ned til de minste transaksjonene. Kanskje noe av det aller viktigste vi kan gjøre, og som jeg beklager at regjeringen har reversert, er å gi fagbevegelsen flere virkemidler. Fagbevegelsen er en av de viktigste vaktbikkjene vi kan ha. Derfor er jeg bl.a. lei for at regjeringen har trukket tilbake dette med muligheten for fagbevegelsen til å gå inn og reise søksmål på ulovlig innleie, for det er alle disse små elementene som til sammen gjør at arbeidslivet kan fungere lovlig, at vi faktisk har elementer som det er mulig å passe på. En kontrollvirksomhet som skal kunne erstatte den jobben en godt organisert fagbevegelse gjør på disse områdene på den enkelte arbeidsplass, er nesten umulig å tenke seg.
Så til skatteetaten: Jeg er veldig glad for at man nå ser hvordan skatteetaten kan jobbe mye mer aktivt med dette, men vi er, fra SVs side, uenig med regjeringen i at det er en god ting å sentralisere skatteetaten, slik som regjeringen ønsker. Man begrunner dette med at man ønsker bl.a. bedre arbeidsgiverkontroll. Det ønsker jo alle – det må på plass. Men å fjerne en skatteinnkreving som i dag fungerer godt, og som fungerer bedre enn den statlige innkrevingen, mener vi er et dårlig forslag. Da må man heller bygge ut det som fungerer godt, på de områdene hvor det er mangler – enten gjennom et samarbeid eller gjennom at deler av det, som ikke innbefatter det store volumet, gjøres i egne enheter. Det er viktig, for skatteetaten er til stede lokalt, fungerer godt og kan også bistå i saker det er uenighet om. Å løse saker bidrar jo til at den delen av forvaltningen har bred tillit, og det er det viktig at den har når den også skal bidra til å rydde opp i saker der det foregår ulovligheter.
Det er et veldig stort volum på dette. Det har vært nevnt flere tall fra andre representanter her, men hvis vi tar hele volumet av dette med økonomisk kriminalitet i tillegg, handler det om flere hundre millioner kroner. Hvis vi får vekk halvparten av dette, har vi penger til velferden, til skattelette til vanlige folk og til å berge klimaet, så dette er en utrolig viktig sak, for både finansene våre og strukturene som holder samfunnet vårt oppe.
Statsråd Siv Jensen [17:46:17]: Bekjempelse av svart arbeid er en prioritert oppgave for denne regjeringen, og myndighetenes innsats på dette området kan åpenbart også bli bedre. Myndighetene anvender flere virkemidler i kampen mot svart arbeid. Det er f.eks. vid adgang til å innhente kontrollopplysninger. Skattemyndighetene kan ikke innhente opplysninger med tvang, f.eks. ved beslag. Det er først og fremst en oppgave for politiet. Men det utelukker ikke at det er mulig å utrede en særskilt ordning med bevissikring for skatteetaten. Selv om skatteetaten allerede i dag har mulighet til å dele informasjon med mange offentlige etater, er jeg åpen for å vurdere om det bør skje i enda flere tilfeller.
Ordningen med skatteattest er begrenset til å være en skatterestanseattest. Skatteattesten viser om skattyter har betalt sine skatte- og avgiftskrav. Det er flere utfordringer knyttet til en utvidelse av ordningen, men det er åpenbart mulig å se nærmere på det spørsmålet også.
Regjeringen utreder muligheten for at andre aktører enn kontroll- og tilsynsmyndighetene kan gjøre sanntidoppslag i offentlige registre. Arbeids- og sosialdepartementet tar sikte på at et eventuelt forslag til regelendring kan sendes på høring til sommeren. Men allerede i dag foregår det et godt og viktig arbeid med holdningskampanjer i regi av Samarbeid mot svart økonomi, som bl.a. er rettet mot videregående skoler. Det arbeidet vil fortsette. Det kan også vurderes om enda flere etater bør trekkes inn i det arbeidet.
Regjeringen er opptatt av å ha et seriøst og ordnet arbeidsliv, der faste ansettelser er hovedregelen, og der vernebestemmelsene i arbeidsmiljøloven sikrer gode og anstendige arbeidsforhold. Arbeidsmiljøloven gjelder for bemanningsbransjen som for andre bransjer. Alle ansettelser skal skje innenfor rammene av lovens to former for ansettelse – enten fast eller midlertidig.
Det er lang tradisjon i Norge for at det er domstolene som må ta stilling til om den enkelte arbeidsavtale er innenfor loven, og dermed trekke opp de konkrete grensene i loven. Det er derfor den enkelte arbeidstaker som må følge opp eventuelle brudd på reglene om ansettelse og oppsigelse, f.eks. gjennom domstolene. Organisasjonene kan støtte den enkelte, både faglig og økonomisk, i slike saker.
Det er prinsipielt uheldig å lovregulere detaljer om lønn, da det er partenes domene gjennom tariffavtaler. Men regjeringen vil følge utviklingen og praksisen med ut- og innleie nøye, særlig sammenlignet med bruk av andre tilknytningsformer i arbeidslivet. Arbeids- og sosialdepartementet har derfor også inngått en flerårig forskningsavtale med Fafo.
I forbindelse med regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet skal det dessuten utredes hvordan likebehandlingsreglene ved utleie etterleves og håndheves samt eventuelle behov for nye tiltak.
Jeg har merket meg at flertallet i finanskomiteen viser til at en solid arbeidsgiverkontroll som kan jobbe sammen med skatteetatens øvrige kontrollmiljøer, er et viktig tiltak i bekjempelsen av svart økonomi. Det er jeg helt enig i. Et viktig tiltak i den sammenhengen er å etablere en bedre arbeidsgiverkontroll ved å flytte denne fra kommunene til skatteetaten. Det er et spørsmål som regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med i forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett, hvor vi får anledning til å presentere i full bredde den høringen som har vært gjennomført, som viser den brede støtten dette forslaget har, hos et rikt monn av fagmiljøer, som mener at dette tiltaket vil være ekstremt viktig i kampen mot svart arbeid. Men det kommer vi altså tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg synes det er veldig bra at dette spørsmålet tas opp med jevne mellomrom i Stortinget. Å bekjempe omfanget av svart arbeid og økonomisk kriminalitet er et utrolig viktig arbeid. Det er et arbeid vi må ha fokus på innenfor vår egen nasjonale lovgivning og når det gjelder tiltak vi kan gjøre her hjemme, men det er definitivt også viktig at vi jobber bredt med dette i ulike internasjonale fora, gjennom internasjonale skatteavtaler, for dette er dessverre ikke bare et nasjonalt fenomen. Det er et stort og omfattende problem også internasjonalt.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Hårek Elvenes (H) [17:51:28]: Interpellanten skal ha anerkjennelse for å ha tatt opp et svært så viktig tema.
Organisert kriminalitet og svart arbeid er uløselig knyttet sammen. Det er ofte penger som er tjent på narkotikaomsetning, som hvitvaskes og pløyes inn i den legale økonomien. Man får latterlig lave tilbud, fristelsen blir stor, og vi har det gående. Vi ser at dette griper om seg i større og større grad. Men dette er ikke noe nytt – for 35 år siden kom det en bok som het «Svart arbeid, en sektor i vekst». Det vi ser, er at denne sektoren ekspanderer urovekkende fort og er knyttet til mobil vinningskriminalitet, bl.a.
Kontrollmekanismene er for svake. To av kontrollmekanismene er knyttet til skatteattest og straffeskatt. Skatteattesten viser en statussituasjon på et gitt tidspunkt som forteller om man har restanser knyttet til ubetalt skatt. Aftenposten har avslørt i flere av sine reportasjer at et firma kan være under etterforskning for heleri, hvitvasking og momsunndragelse og likevel få ren skatteattest. Dette er noe som Finansdepartementet med ministeren absolutt må se nærmere på. Skal man bruke skatteattesten som en kontrollmekanisme, må også skatteattesten være til å stole på.
Så til straffeskatt. Straffeskatt er jo en straffeforføyning som brukes når man ønsker å håndtere saken på en rask og effektiv måte, men det hersker ingen tvil om at det er en straffereaksjon. Denne straffereaksjonen er underlagt taushetsplikt. Her bør man se nærmere på om taushetsbestemmelsene i skatteetaten er så pass strenge at denne opplysningen ikke kommer dem til kjennskap som faktisk bør kjenne den, hvis man skal bruke straffeskatt som et kvalifiseringskriterium – om man er legal eller illegal når man skal være tilbyder.
Regjeringen har gjort veldig mye bra i sakens anledning. I statsbudsjettet ble det bevilget 28 mill. kr til økt samarbeid mellom politiet og kontrolletatene – en ekstrabevilgning på 28 mill. kr. Denne typen kriminalitet henger veldig tett sammen med andre typer kriminalitet, menneskehandel, f.eks. Derfor har regjeringen opprettet et felles analyse- og etterretningssenter nettopp for å kunne følge bevegelsene til disse kriminelle og utveksle informasjon og utnytte ressursene i politiet og kontrolletatene på en bedre måte enn man har kunnet gjøre til nå.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.