Marit Nybakk (A) [11:31:15]: Jeg hadde nær sagt, også bakgrunnen for denne saken fra det forrige presidentskapet, det som gjorde at det forrige presidentskapet ba om en gjennomgang av karantenereglene, var faktisk den daværende offentlige debatten, og det var i 2010–2011, om politikere som vandret mellom PR-bransjen og statsråd-/statssekretærstillinger – ja, faktisk også den situasjonen som oppsto da vararepresentanter til Stortinget måtte tre inn for en fast representant og var ansatt i et PR-byrå. Dette var tilfeller og situasjoner som de berørte partigruppene håndterte på en aldeles forbilledlig måte, og det dreide seg om Kristelig Folkeparti og Senterpartiet.
I denne perioden, altså 2010–2011, fremmet Venstre et Dokument nr. 8-forslag om å opprette et lobbyregister – det har de for øvrig gjort også etterpå – men forslaget ble den gang også oversendt det daværende presidentskapet som fagkomité. Presidentskapet skrev følgende i den enstemmige innstillingen om forslaget:
«Presidentskapet har merket seg at det er gitt ulike regler om karantene og andre restriksjoner for de som beveger seg mellom politisk arbeid og rådgivningsbransjen i enkelte land. Dette forholdet omfattes ikke av det foreliggende forslaget, men karanteordninger er sentralt i reguleringen av forholdet mellom politiske myndigheter og rådgivningsbransjen – også i forhold til offentlighet rundt slik virksomhet.»
Og videre skrev presidentskapet med henvisning til at retningslinjene om karantene sist ble revidert i september 2009:
«Presidentskapet mener det er ønskelig å få en gjennomgang av erfaringene med karantenereglene, og en bredere politisk behandling av behovet for endringer. Etter presidentskapets syn er det naturlig at regjeringen i utgangspunktet selv foretar en slik gjennomgang, og at saken deretter framlegges for Stortinget (…), og at presidentskapet fremmer forslag om det.»
Stortinget ba altså om at regjeringen gikk igjennom karantenereglene. Spørsmålet var også om tidligere politikere som en del av karantenebestemmelsene skulle pålegges et tidsbegrenset lobbyforbud på det politiske feltet de hadde jobbet med.
Arbeidet med saken har resultert i et forslag om å lovfeste karantenereglene. Et enstemmig presidentskap slutter seg til dette og til proposisjonen.
Det forrige presidentskapet var opptatt av de politiske stillingene – la meg understreket det. Regjeringen har i lovforslaget imidlertid også tatt med embets- og tjenestemenn, noe det faktisk kan være gode grunner til å gjøre. Dagens regelverk består av tre sett med retningslinjer. Vi slutter oss til at disse slås sammen og lovfestes.
Regjeringen legger vekt på at regelverket skal bidra til tillit til det politiske systemet og til forvaltningen – en uavhengig forvaltning. Samtidig er det viktig at det ved utformingen av regelverket ikke legges opp til unødige hindringer for at arbeidskraft, kompetanse og kunnskap kan utveksles mellom ulike sektorer i arbeidslivet. De to hensynene balanseres på en god måte.
Karanteneutvalget er et faglig uavhengig organ som etter gjeldende ordning treffer avgjørelser vedrørende karantene og saksforbud for politikere. Utvalget foreslås videreført, men skifter navn til Karantenenemnda, som er en mer passende benevnelse på et permanent organ med forvaltningsmyndighet.
Politikeres plikt til å informere om overgang til ny stilling utenfor staten skal omfatte alle overganger. Dette er en utvidelse i forhold til dagens regler. En slik enhetlig informasjonsregel vil være enkel å forholde seg til og vil kunne bidra til mer enhetlig praksis i Karantenenemnda. Presidentskapet finner det også rimelig at politikere som skal etablere næringsvirksomhet, og dermed vil være omfattet av karantenereglene, må dokumentere at slik virksomhet faktisk er etablert.
Nå er det ikke foreslått vesentlig endringer til de gjeldende vilkårene for å ilegge politikere karantene og/eller saksforbud. Det er viktig å være klar over at slike restriksjoner fortsatt bare skal ilegges i særlige tilfeller. En ny tilføyelse gjør at det nå kan bli noe enklere å pålegge reaksjoner også for politiske rådgivere. Den eneste endringen av faktisk betydning for politikere som forlater sin stilling i departementet, er en utvidelse av den samlede varigheten av karantene og saksforbud for politikere fra maksimum12 til maksimum 18 måneder, 6 måneders karantene pluss 12 måneders saksforbud, når tungtveiende hensyn tilsier dette.
Politikere som tiltrer eller gjeninntrer i embete eller stilling i et departement, ilegges ikke karantene.
Det bør kanskje nevnes også i dette innlegget at de øverste embets- og tjenestemenn som går over til stillinger eller virksomhet utenfor forvaltningen, etter de nye reglene skal kunne ilegges karantene og saksforbud selv om det ikke er tatt forbehold om dette i arbeidskontrakten. Dette er begrunnet i behovet for en mer enhetlig praksis.
Til slutt: Initiativet som ble tatt av det forrige presidentskapet, har vært fulgt opp på en god og grundig måte fra begge regjeringers side, og jeg anbefaler en enstemmig innstilling.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:37:23]: La meg først få takke for en god og grundig behandling i Stortinget. Det er en styrke i denne saken at det er en enstemmig tilslutning til de endringene som foreslås. Det har også vært en lang og grundig behandling i forkant av Stortingets behandling.
De spørsmålene vi har diskutert i dag – både om inntreden i politikken, i regjering, og om overgang fra politikk og embetsverk til privat eller annen offentlig virksomhet – er viktige. Det er viktig at vi opprettholder den høye tilliten. Da må vi kontinuerlig både diskutere disse spørsmålene og se på om det regelverket vi har, er tilstrekkelig.
Det var Bondevik II-regjeringen som i 2005 innførte tre sett av regler om karantene og saksforbud ved ulike overganger, nettopp for å sikre ryddighet og tillit. Siden vi fikk de første retningslinjene om karantene og saksforbud i 2005, har Karanteneutvalget behandlet 177 saker, og det har vært ilagt karantene og/eller saksforbud i 92 av dem.
Etter min oppfatning har Karanteneutvalget gjennom sin praktisering av retningslinjene bidratt sterkt til at det stort sett har vært ro omkring politikernes overgang til stillinger utenfor statsforvaltningen. Erfaringsgrunnlaget om overganger fra embeter og stillinger er mer begrenset. På en del områder kunne likevel erfaringene fra Karanteneutvalgets avgjørelser anvendes ved utforming av forslag til regler for embets- og tjenestemenn.
Jeg skal ikke nå gå inn på de enkelte forslag som foreligger fra regjeringen, og som har fått tilslutning i Stortinget – de ble redegjort for på en utmerket måte av representanten Marit Nybakk – men bare understreke at vi nå får til en forenkling ved at vi går fra tre regelverk til ett. At vi lovfester dette, bidrar også til å øke rettssikkerheten. Vi skjerper også regelverket på enkelte punkter, bl.a. ved utvidelsen av mulighetene for saksforbud og ved de justeringene som gjøres for embetsmenn.
Jeg takker for en god og grundig behandling i Stortinget og uttrykker stor glede over at det er en enstemmig innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering i sak nr. 3
Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om informasjonsplikt, karantene og saksforbud for politikere, embetsmenn og tjenestemenn
(karanteneloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Hva loven omfatter
Loven omfatter politikere som skal tiltre embete eller stilling i departementene eller stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller som etablerer næringsvirksomhet. Statsministerens kontor regnes som departement etter loven her.
Loven omfatter embets- og tjenestemenn som går over til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller som etablerer næringsvirksomhet.
Loven omfatter ikke overgang til partipolitisk arbeid eller politiske verv i Stortinget, kommuner og fylkeskommuner.
§ 2 Definisjoner
Med politiker og politisk stilling menes i denne lov nåværende eller tidligere medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere.
Med karantene menes et tidsbegrenset forbud mot å tiltre ny stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablere næringsvirksomhet.
Med saksforbud menes et tidsbegrenset forbud mot å involvere seg i bestemte saker eller saksområder.
§ 3 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder med de særlige bestemmelser som er gitt i denne loven.
Vedtak etter loven kan ikke påklages.
Parten kan innen fem virkedager uttale seg om vedtak etter §§ 6, 7, 10, 11, 13 og 14 og kreve ny vurdering av saken. Fristen regnes fra det tidspunkt vedkommende underrettes om vedtaket. Organet som har truffet vedtaket, skal fremlegge ny vurdering av saken innen fem virkedager fra det tidspunkt krav om ny vurdering er mottatt.
Parten kan innen tre uker uttale seg om vedtak etter §§ 18, 19 og 20 og kreve ny vurdering av saken. Fristen regnes fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part.
Søksmål om gyldigheten av vedtak etter loven kan ikke reises uten at vedkommende part har benyttet sin adgang til å kreve ny vurdering av vedtaket, og ny vurdering er gitt.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen, inkludert om beregningen av frister, samt fristoppreisning i saker der parten uttaler seg om vedtak og krever ny vurdering etter tredje og fjerde ledd.
Kapittel 2. Politikeres overgang til stilling mv. utenfor statsforvaltningen
§ 4 Karantenenemnda
Kongen skal oppnevne en faglig uavhengig nemnd, Karantenenemnda, som treffer vedtak om karantene og saksforbud ved politikeres overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablering av næringsvirksomhet.
Kongen gir forskrift om nemndas sammensetning og funksjonstid.
§ 5 Informasjonsplikt
Senest tre uker før overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablering av næringsvirksomhet, plikter politikeren å gi alle nødvendige opplysninger Karantenenemnda trenger for å fatte vedtak, inkludert opplysninger om tidligere embete eller stilling og den nye stillingen, vervet eller virksomheten.
Informasjonsplikten gjelder alle overganger til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen og all etablering av næringsvirksomhet innen tolv måneder etter fratreden som politiker, også der overgangen eller etableringen ikke skjer direkte etter fratreden.
§ 6 Karantene
Karantenenemnda kan, ved overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablering av næringsvirksomhet, i særlige tilfeller ilegge en politiker karantene i inntil seks måneder etter fratreden når
a) det foreligger en konkret forbindelse mellom politikerens tidligere ansvarsområder, arbeidsoppgaver i den politiske stillingen eller bestemte saker som var til behandling i departementet i politikerens funksjonstid, og interessene til den virksomheten politikeren blir tilknyttet eller -etablerer, eller
b) politikerens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver har gitt eller kan gi virksomheten politikeren blir tilknyttet eller etablerer særlige fordeler, eller
c) overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen generelt.
§ 7 Saksforbud
Karantenenemnda kan i særlige tilfeller, dersom ett eller flere av vilkårene i § 6 er oppfylt, ilegge en politiker saksforbud i inntil tolv måneder etter fratreden. Saksforbud kan ilegges i stedet for eller i tillegg til karantene.
Dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner, kan det ilegges et saksforbud i inntil tolv måneder i tillegg til en karantene på inntil seks måneder.
§ 8 Godtgjørelse
En politiker som er ilagt karantene etter § 6, mottar en godtgjørelse i karantenetiden som tilsvarer den lønn vedkommende hadde ved fratreden som politiker, med tillegg av feriepenger.
Lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag som vedkommende måtte motta eller opptjene i karantenetiden, går til fradrag i godtgjørelsen etter første ledd.
I karanteneperioden vil politikeren være omfattet av en ordning som tilsvarer gruppelivsordningen som følger av den til enhver tid gjeldende hovedtariffavtale i staten.
§ 9 Saksbehandlingen i Karantenenemnda
Karantenenemnda har frist på to uker til å treffe vedtak om å ilegge karantene og saksforbud, regnet fra det tidspunkt vedkommende politiker har oppfylt sin informasjonsplikt etter § 5. Politikeren kan ikke tiltre stilling eller verv eller etablere næringsvirksomhet før Karantenenemnda har truffet endelig vedtak i saken.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i Karantenenemnda, inkludert om beregning av fristen etter første ledd.
Kapittel 3. Politikeres overgang til embete eller stilling i departementene
§ 10 Overgang til visse ledende departements-stillinger
En politiker som tiltrer eller gjeninntrer som departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef eller kommunikasjonssjef i det departement vedkommende har vært politiker, kan ikke utøve embetets eller stillingens funksjoner i seks måneder etter fratreden. Tilsvarende forbud gjelder i tre måneder der overgang skjer til et annet departement.
I tidsrom nevnt i første ledd, kan politikeren heller ikke ha arbeidsoppgaver som innebærer et direkte rådgivningsforhold til politisk ledelse, eller som vedrører saker som politikeren hadde til behandling i sin politiske stilling.
Dersom særlig tungtveiende grunner tilsier det, kan departementet oppheve eller begrense forbudet etter første og andre ledd.
§ 11 Overgang til andre stillinger i departementene
Går en politiker over til andre embeter eller stillinger i departementet enn nevnt i § 10, kan departementet bestemme at vedkommende ikke skal ha oppgaver som innebærer direkte rådgivning til departementets politiske ledelse for en periode på inntil seks måneder etter fratreden. Når tungtveiende grunner tilsier det, kan politikeren ilegges et forbud etter § 10 første og andre ledd i inntil tre måneder.
§ 12 Lønn
Den som er underlagt forbud etter §§ 10 eller 11, mottar embetets eller stillingens lønn. Lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag som vedkommende måtte motta eller opptjene i perioden, går til fradrag i lønnen.
Kapittel 4. Embets- og tjenestemenns overgang til stilling mv. utenfor statsforvaltningen
§ 13 Overgang fra ledende stilling i et departement eller annet statlig forvaltningsorgan
Dersom en departementsråd, assisterende departementsråd, ekspedisjonssjef eller leder av annet statlig forvaltningsorgan går over til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen, eller etablerer næringsvirksomhet, kan tilsettingsmyndigheten i særlige tilfeller ilegge karantene når
a) det foreligger en konkret forbindelse mellom embets- eller tjenestemannens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver i embetet eller stillingen eller bestemte saker som var til behandling i forvaltningsorganet i vedkommendes funksjonstid, og interessene til den virksomheten vedkommende blir tilknyttet eller etablerer, eller
b) embets- eller tjenestemannens tidligere ansvar og arbeidsoppgaver har gitt eller kan gi virksomheten vedkommende blir tilknyttet eller etablerer særlige fordeler, eller
c) overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen generelt.
Dersom vilkåret i første ledd er oppfylt, kan tilsettingsmyndigheten ilegge et saksforbud. Saksforbud kan ilegges i stedet for eller i tillegg til karantene.
Karantene kan ilegges for inntil seks måneder og saksforbud inntil tolv måneder regnet fra fratreden fra embetet eller stillingen.
§ 14 Overgang fra andre embeter og stillinger i statsforvaltningen
For andre embeter og stillinger enn nevnt i § 13, kan det ved utnevnelsen eller tilsettingen fastsettes en klausul i arbeidskontrakten om at karantene og saksforbud kan ilegges ved overgang til stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller ved etablering av næringsvirksomhet. Slik klausul kan fastsettes dersom stillingens karakter gir saklig grunn til det.
Dersom det er fastsatt en klausul i arbeidskontrakten etter første ledd, kan tilsettingsmyndigheten i særlige tilfeller ilegge karantene og saksforbud når
a) overgangen kan gi virksomheten som embets- eller tjenestemannen blir tilknyttet eller etablerer, særlige fordeler på grunn av vedkommendes stilling, ansvar eller arbeidsoppgaver i statsforvaltningen, eller
b) overgangen på annen måte kan være egnet til å svekke tilliten til forvaltningen generelt.
Saksforbud kan fastsettes i stedet for eller i tillegg til karantene.
Dersom tilsettingsmyndigheten ikke med rimelighet kunne tatt inn klausul om karantene og saksforbud ved utnevnelsen eller tilsettingen, kan karantene og saksforbud likevel ilegges når tungtveiende hensyn til tilliten til forvaltningen tilsier det, og vilkårene i andre ledd er oppfylt.
Karantene kan ilegges for inntil seks måneder og saksforbud for inntil tolv måneder regnet fra fratreden i embetet eller stillingen.
§ 15 Informasjonsplikt
Dersom embets- eller tjenestemann som nevnt i § 13 første ledd, eller som har en klausul om karantene og saksforbud i arbeidskontrakten sin, jf. § 14 første ledd, tar imot tilbud om stilling eller verv utenfor statsforvaltningen eller etablerer næringsvirksomhet, skal vedkommende uten ugrunnet opphold gi alle opplysninger tilsettingsmyndigheten trenger for å fatte vedtak om karantene og saksforbud, inkludert opplysninger om embete og stilling og den nye stillingen, vervet eller virksomheten.
Arbeidsgiver kan pålegge informasjonsplikt for andre embets- og tjenestemenn enn dem som er nevnt i første ledd, dersom vedkommendes ansvarsområder og arbeidsoppgaver kan gi grunnlag for å ilegge karantene og saksforbud etter § 14 fjerde ledd.
Informasjonsplikten gjelder alle overganger innen tolv måneder etter fratreden fra embetet eller stillingen.
Departementet kan gi forskrift om informasjonsplikten.
§ 16 Godtgjørelse
En embets- eller tjenestemann som er ilagt karantene etter §§ 13 eller 14, mottar en godtgjørelse som tilsvarer den tidligere stillingens lønn, med tillegg av feriepenger.
Lønn eller vederlag for annet arbeid, verv eller oppdrag som vedkommende måtte motta eller opptjene i karantenetiden, går til fradrag i godtgjørelsen etter første ledd.
I karanteneperioden vil embets- eller tjenestemannen være omfattet av en ordning som tilsvarer gruppelivsordningen som følger av den til enhver tid gjeldende hovedtariffavtale i staten.
§ 17 Saksbehandlingsregler
Tilsettingsmyndigheten har frist på to uker til å treffe vedtak om karantene og saksforbud. Fristen regnes fra det tidspunkt vedkommende embets- eller tjenestemann har oppfylt informasjonsplikten etter § 15. Embets- eller tjenestemannen kan ikke tiltre stilling eller verv eller etablere næringsvirksomhet før tilsettingsmyndigheten har truffet endelig vedtak i saken.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen, inkludert om beregning av fristen etter første ledd.
Kapittel 5. Reaksjoner ved overtredelse
§ 18 Pålegg og tvangsmulkt
Ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, eller i vedtak fattet i medhold av loven, kan Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten gi pålegg om tiltak for å bringe de ulovlige forhold til opphør. Det kan settes frist for gjennomføring av slike tiltak.
Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten kan fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført pålegg etter første ledd innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med pålegg etter første ledd eller senere. Dersom tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegget, skal det gis eget forhåndsvarsel om mulkten. Tvangsmulkten begynner å løpe når den ansvarlige oversitter fristen som er satt for retting av forholdet, og løper så lenge det ulovlige forholdet varer.
Tvangsmulkten tilfaller statskassen. Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten kan i særlige tilfeller frafalle påløpt tvangsmulkt.
Departementet kan gi forskrift om tvangsmulkt, inkludert om tvangsmulktens størrelse og varighet og frafall av påløpt tvangsmulkt.
§ 19 Administrativ inndragning
Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten kan helt eller delvis inndra inntekt som er oppnådd ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av loven, eller i vedtak fattet i medhold av loven. Inndragning foretas overfor den som inntekten har tilfalt. Kan størrelsen av inntekten ikke godtgjøres, fastsettes beløpet skjønnsmessig. Inndragning kan bare skje dersom dette ikke vil være urimelig.
Endelig vedtak om inndragning er tvangsgrunnlag for utlegg. Inndratt inntekt tilfaller statskassen.
Departementet kan gi forskrift om inndragning, inkludert om skjønnsmessig utmåling av inntekt og fradrag for utgifter.
§ 20 Overtredelsesgebyr
Ved grovt uaktsom eller forsettlig overtredelse av bestemmelser i eller gitt i medhold av loven, eller i vedtak fattet i medhold av loven, kan Karantenenemnda eller tilsettingsmyndigheten gi pålegg om å betale overtredelsesgebyr til statskassen.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved utmålingen, skal det særlig legges vekt på overtredelsens grovhet, graden av skyld, om overtrederen har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel av overtredelsen, overtrederens økonomiske evne og den preventive effekten.
Når ikke annet er fastsatt i enkeltvedtak, forfaller overtredelsesgebyret til betaling fire uker etter at endelig vedtak er fattet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Dersom Karantenenemndas eller tilsettingsmyndighetens vedtak om overtredelsesgebyr bringes inn for domstolen, kan retten prøve alle sider av saken.
Departementet kan gi forskrift om overtredelsesgebyr, inkludert om utmålingen. Det skal fastsettes et maksimumsbeløp for overtredelsesgebyret.
Kapittel 6. Ikrafttredelse
§ 21 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.