Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Pål Farstad (V) [11:41:00]: (ordfører for saken): Først vil jeg gi honnør til Kristelig Folkeparti for å sette fokus på reiselivsnæringen ved å be regjeringen legge fram en stortingsmelding. Det er forventning om en melding som i sin fulle bredde presenterer mulighetene og utfordringene for norsk reiseliv nasjonalt og internasjonalt, og som legger grunnlaget for en aktiv reiselivspolitikk. Jeg er glad for at regjeringen er på samme sporet.

Jeg mener at potensialet for å utvikle reiselivet i Norge er stort. Tiden er moden for å ta stilling til en nasjonal politikk for framtidens norske reiselivsnæring. Forrige gang det ble lagt fram en helhetlig reiselivsmelding for Stortinget, var i 1999. Siste gang Stortinget ba regjeringen om utarbeiding av en reiselivsmelding, var i 2006. Mye har skjedd på disse årene innenfor reiselivsbransjen. Det har også skjedd litt siden den nasjonale strategien for reiselivet ble laget i 2012. Samtidig er det mye fra denne strategien som også bør kunne implementeres når en forhåpentligvis bredt forankret reiselivsmelding skal vedtas i Stortinget, og en reiselivspolitikk skal settes ut i livet.

Det er mye grønt i dagens reiseliv, og mer grønt må det bli, både i et landskapsbilde og i et miljø- og klimabilde. Turisters preferanser for valg av turistdestinasjoner er under konstant forandring, og konkurransen for å tiltrekke seg turister blir bare hardere. Dette er fagfolkenes vurdering, og den vurderingen deler jeg etter å ha snakket med ulike aktører innen reiselivsnæringen. Det betyr at den satsingen som ble gjort internasjonalt i fjor, og som gjøres i år, ikke er godt nok neste år og kommende år.

Reiselivet er blant vår viktigste næringer og en av de viktigste for merkevarebygging av Norge. Det er også en av de næringer som har potensial til virkelig å bli en bidragsyter til norsk økonomi, til flere arbeidsplasser spredt rundt i landet og til det norske velferdssamfunn.

Norge som destinasjon er flere ganger blitt kåret blant de beste reisemål i verden. Jeg mener at dette forplikter. I Venstre mener vi at det trengs en enda tydeligere profesjonalisering av næringen. Tiltak så vel i produktutvikling som i destinasjonsutvikling og markedsføring må settes inn. Destinasjonsselskapene har en viktig rolle når det gjelder å organisere og legge til rette for turistene og å drive turistinformasjon. Dette er fellesgoder som både turister og lokalbefolkning nyter godt av. I Venstre mener vi at dette i stor grad bør finansieres over offentlige budsjetter.

Et av de forholdene som jeg mener vi må se nærmere på, er hvordan reiselivsaktørene ser seg nødt til å bruke mye tid og ressurser på å samle inn penger og søke på tilskuddsordninger til prosjekter – tid og ressurser som kunne vært brukt mer direkte på å tiltrekke seg nye kunder både nasjonalt og internasjonalt og å forbedre eksisterende og utvikle nye produkter.

Følgende momenter bør stå sentralt i en melding:

• å styrke Innovasjon Norges utenlandskontor innen internasjonal markedsføring

• å skape et tydeligere samarbeid mellom destinasjonsselskap, landsdelsselskap og Innovasjon Norge på produkt- og destinasjonsutvikling

• å støtte opp om en infrastruktur som styrker tilgjengeligheten til våre attraksjoner og aktiviteter, også ved bruk av kollektivtransport og CO₂-nøytral biltransport

• å sørge for at reiselivet blir tatt med som høringspart i nasjonale utbyggingssaker der grunnlaget for reiselivet kan være truet

• å se på muligheten for å innføre momsreduksjon på ulike reiselivsprodukter for å styrke konkurransekraften i forhold til det globale reiselivsmarkedet

• å øke innsatsen på forskning tilknyttet reiseliv

Venstre mener det bør satses mer på å integrere i reiselivsnæringen den grønne omstillingen vi nå ser. Jeg vil trekke fram Tingvoll Økopark i Møre og Romsdal, med et stort potensial innen opplevelsesattraksjoner og kunnskapsformidling. Tingvoll Økopark vil være et godt eksempel på å se landbruks- og forskningssektorene i sammenheng med reiselivssektoren.

På samme måte må vi søke å by fram det unike, å utvikle spesielle, attraktive opplevelsestilbud knyttet til fjordene våre og havet – det marine, livet i havet. Ikke bare fiske, men også besøk på oppdrettsanlegg kan for mange være et fantastisk tilbud, slik som tilvirking av klippfisk og tørrfisk kan være det. Flere eksempler kunne vært nevnt.

Det er et stort potensial for å utvikle den norske reiselivsnæringen gjennom en aktiv reiselivspolitikk. Jeg ser fram til en melding som er konkret og ambisiøs. For øvrig viser jeg til innstillingen fra komiteen.

Ingrid Heggø (A) [11:46:22]: Arbeidarpartiet er einig i alt det som saksordføraren sa om kor viktig reiselivsnæringa er for Noreg. Dette er verkeleg ei framtidsnæring, og det er òg berre små nyansar i merknadene frå komiteen på dei fleste felta.

Det som er underleg, er at forlagsstillarane ikkje røystar for eige framlegg her i dag. Vi har fått gjentekne eksempel på at denne regjeringa ikkje tek fleirtalsmerknader med seg – dei må vera i vedtaks form før ein legg vekt på dei. Då vert det underleg å ha lange merknader og så ikkje å gå inn i eige framlegg.

Eg skal la den ballen ligge.

Det som veks fortast og mest, er hotellovernatting i dei sju største byane. Dette er verd å merka seg. I reiselivsstrategien «Destinasjon Norge», som vart laga saman med næringa og lagd fram i 2012, vart det trekt fram tre vesentlege mål for arbeidet med reiselivsnæringa:

• auka verdiskaping og produktivitet

• fleire heilårs arbeidsplassar og meir solide bedrifter, særleg i Distrikts-Noreg

• fleire unike og kvalitativt gode opplevingar som trekk til seg fleire gjestar med høg betalingsvilje

Når vi så ser at veksten kjem i dei sju største byane, er det særleg viktig korleis desse måla no vert spegla av i reiselivsmeldinga. Då må det satsast meir på marknadsføring, ikkje mindre. Det vert tomme ord når ein samla komité seier at reiselivsnæringa «har et potensial til å bli en av de viktigste næringer for Norge i fremtiden» og regjeringspartia samtidig foreslår kutt i marknadsføringsmidlane.

Under budsjetthøyringa til næringskomiteen var det ein gjengangar frå eit samstemt næringsliv at kuttet på 40 mill. kr i marknadsføringsmidlar over Innovasjon Norge måtte reverserast. Rett nok fekk samarbeidspartia reversert 20 mill. kr av dette – og bra er det. Men med ein samla komitémerknad om viktigheita av reiselivsnæringa må det vera lov å tru at dei neste 20 mill. kr kjem på plass i revidert nasjonalbudsjett.

I samtalar med næringa kjem det fram at det viktige arbeidet som regjeringa Stoltenberg starta, knytt til utfordringar med svært mange små reiselivsselskap, har stoppa opp. Ein må føresetja at næringsministeren tek tak i dette og får arbeidet på skjener att. Ein kritisk faktor for vidare vekst innan reiselivsnæringa er kapitaltilgangen. Regjeringa Stoltenberg foreslo eit eige såkornfond for reiselivet. Dette håpar eg at regjeringa også finn interessant og vil fylgja opp.

Ei anna utfordring for reiselivsbransjen er koordinering mellom samferdsleruter og reiselivet – og tidsaksen her. Føreseielegheit er viktig for å kunna marknadsføre rundturar, utflukter og liknande. Her har vi mykje å gå på.

Det naturbaserte reiselivet er i vekst. Dette gjev store moglegheiter innanfor dei næringane som har grunnlaget sitt i forvalting av naturressursane. Ei reiselivsmelding bør absolutt leggja til rette for bruk av natur- og kulturarven i reiselivssamanheng og bruka nasjonalparkar og verdsarvsområde i marknadsføringa av norsk reiseliv.

Noreg har hatt incentivordningar for å ha eit landbruk over heile landet. Dette er sett under press, spesielt produksjon på dei små bruka. Det er desse som leverer kortreist og lokal mat, til glede for turistar, som gjev det vesle ekstra. Så vil enkelte seia at dette er eit innlegg i landbruksoppgjeret. Gjerne det, men det viser også at alt heng saman med alt.

På port, på wi-fi og på bruk av appar – her er vi verdsleiande. I framtida må vi fokusera på dei nye reisevanane til folk, ikkje vera opphengde i korleis det var før, for lenge sidan. Wi-fi er eit nøkkelord her, og ifølgje NHO Reiseliv er det viktigare enn betre vegar.

Fly er også viktig. Det er ikkje slik at massane kjem med buss lenger, dei vil dra med fly. Kopling av ferie og businessreiser må også vurderast. Internasjonale kongressar ville vore viktige økonomiske bidrag til reiselivet.

Heilt til slutt: Ei drahjelp for reiselivsnæringa vil også vera e-kurs og digitaliserte skjema og å fokusera like mykje på adapsjon av nye digitale løysingar i tenestesektoren som på tradisjonell innovasjon i vareproduserande sektor.

Eg fremjar hermed mindretalsframlegget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet og ynskjer næringsministeren lukke til med ny reiselivsmelding.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hans-Jacob Bønå (H) [11:51:21]: Selv om petroleumsnæringen også i overskuelig fremtid vil være viktig for Norge, trenger norsk økonomi flere økonomiske ben å stå på. Reiselivet har potensial til å bli et kraftig ben, betydelig kraftigere enn det næringen har i dag. Derfor har regjeringen besluttet å fremme en stortingsmelding om reiseliv, og derfor er jeg glad for at en samlet komité støtter en slik melding.

I inneværende års statsbudsjett er det bare over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett bevilget 239 mill. kr spesifikt til reiselivsformål. Det er et betydelig beløp. I tillegg har reiselivets aktører tilgang til alle ikke-sektorspesifiserte virkemidler i Innovasjon Norge og hos andre deler av virkemiddelapparatet. Reiselivet har også minst like stor nytte av gjennomførte avgifts- og skattereduksjoner som aktører i andre næringer. Og når vi spør reiselivets aktører om hva som er viktigst for dem, så svarer de – nær sagt uten unntak – infrastruktur og samferdsel. Det er et svar som er sammenfallende med funnene i Menons nylig fremlagte verdiskapningsanalyse av reiselivet. Her fremgår det at transportbransjen er den viktigste verdiskapende del av reiselivet, og den fysiske infrastrukturen som utgjør tilgjengeligheten til de norske destinasjonene, er blant de mest kritiske faktorene for å øke reiselivets internasjonale konkurransekraft. Dette er et av regjeringens viktigste satsingsområder og et område regjeringen allerede har gjort mye på.

Det medfører altså ikke riktighet når noen mener at denne regjeringen ikke satser på reiselivet, men det er nok en viss uenighet om virkemidlene i satsingen. Jeg mener at statens viktigste rolle overfor næringslivet er å utforme lover og regler og legge til rette for at næringslivet selv kan ta ansvar for egen utvikling. Jeg ser derfor fram til en stortingsmelding som bidrar til å gjøre diskusjonen om reiselivet i Norge til noe mer enn en diskusjon om bevilgninger over statsbudsjettet, slik de rød-grønne ser ut til å mene at god reiselivspolitikk er begrenset til.

Øyvind Korsberg (FrP) [11:54:03]: La meg starte med å gi ros til saksordføreren for den jobben som er lagt ned i forbindelse med behandlingen i komiteen, men ikke minst for det innlegget som saksordføreren holdt her i sted. Det setter jeg pris på, og det er konstruktivt. Jeg må jo også gi ros til forslagsstillerne for å ha fremmet dette forslaget.

Jeg har som mangeårig opposisjonspolitiker vært med på å fremme tilsvarende forslag under de rød-grønne, men da fikk vi ikke noe gehør for at man skulle komme med en reiselivsmelding. Nå registrerer jeg at de rød-grønne synes det er på tide å komme med en reiselivsmelding. Om det skyldes at de rød-grønne har havnet i opposisjon eller ikke, vet jeg ikke, men jeg synes i alle fall det er merkelig. Jeg må si at jeg er svært, svært glad for at statsråden og regjeringen sier at det skal komme en reiselivsmelding til Stortinget.

For reiselivet er like sammensatt som dette landet er både langt og bredt, og har egentlig alt å tilby turister. Når det er sammensatt, så betyr det at det er mange departementer som er berørt av reiselivet, i realiteten alle departementer: Samferdselsdepartementet, som nevnt her tidligere, er berørt i form av både vei, tog, fergeforbindelse, Hurtigruten, og ikke minst fly. Justisdepartementet har en viktig rolle. Klima- og miljødepartementet har en svært viktig rolle. Vi opplever jo stadig vekk at reiselivsbedrifter kommer med nye produkter som det hender av og til – for å si det litt forsiktig – at Klima- og Miljødepartementet setter en stopper for. Kommunaldepartementet har også en viktig rolle, og ikke minst Finansdepartementet. Slik kunne jeg egentlig ha ramset opp alle departementer og deres måte å være med på å påvirke reiselivsnæringen. Så det at man får en melding til Stortinget, der hele regjeringen får være med og utforme den meldingen, synes jeg er svært bra. Og en viktig rolle her vil jo selvfølgelig reiselivsaktørene ha, ikke bare ved å komme med innspill, der de rød-grønne laget en intern strategi, men her vil det faktisk være reelt innspill som Stortinget kan ta del i, og være med og utforme en god politikk.

Noen viser til at denne regjeringen har redusert noen overføringer til markedsføring av reiselivet. Hadde den debatten vært så enkel at den kun dreide seg om størrelsen på beløpet, så hadde det egentlig vært en ganske enkel debatt, for da ville jo den som hadde det største beløpet, vunnet. Reiselivsnæringen er helt avhengig av å ha et innhold, og det er ikke bare slik at dess mer penger man bruker på markedsføringen, dess mer får man igjen for det. Det har man sett mange eksempler på. Komiteen var i forrige uke i Brussel og så markedsføring av sjømat – norsk sjømat, internasjonal sjømat – og der var det ikke noen som sa at bare vi bruker mest mulig penger, så får vi mest mulig igjen av det vi markedsfører. Det er jo måten man jobber på – måten man jobber opp imot nye markeder, måten man jobber opp imot de etablerte markedene, og ikke minst de produktene man klarer å utforme. Så der har næringen en viktig rolle, og regjeringen er en god og avgjørende bidragsyter i så måte.

Forrige taler, Hans-Jacob Bønå, viste til viktigheten av petroleumsnæringen, og det kan jeg bare slutte meg helt og fullt til. Vi kommer begge fra den samme landsdelen, der petroleumsnæringen for så vidt er ganske ny. Vi har sett hvordan petroleumsnæringen har banet vei, bl.a. i Hammerfest og i Kirkenes, og den betydningen det har hatt for infrastrukturen i Nord-Norge, har vært helt avgjørende. Og det er jo den samme infrastrukturen som reiselivsnæringen bruker. Det blir altså flere arbeidsplasser, det blir flere som flytter til de regionene, og det er flere som kan være med og utforme en god reiselivsnæring, og man får også flere turister. Så her henger alt sammen med alt.

Jeg vil bare avslutte med å si at jeg synes det er kjempebra at regjeringen kommer med en reiselivsmelding, og igjen leverer regjeringen gode saker til Stortinget.

Geir Pollestad (Sp) [12:03:54]: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne og saksordføreren for en god jobb med saken. Jeg er også glad for at vi får en stortingsmelding nå. Jeg har savnet litt engasjement for reiselivsnæringen fra regjeringens side. Jeg ønsker større trykk på denne næringen. Det er rett som flere her har sagt: Norge trenger flere bein å stå på, og jeg vil legge til: mens vi er en stor olje- og gassnasjon. Det er ingen grunn til å sette næringer opp mot hverandre. Turisme er en viktig næring for Norge i dag, og det er en næring med potensial for ytterligere vekst.

Når det nå kommer en melding, vil jeg bruke innlegget mitt til å si noe om det vi fra Senterpartiets side er opptatt av at en må belyse i næringen, for turisme handler ikke om å telle antall hoder, det er også svært viktig hvor stor verdiskaping en har per turist. Økt verdiskaping må være et mål – ikke flest mulige turister.

Turistnæringen er en utpreget og viktig distriktsnæring. Det må en ta hensyn til ved utforming av politikken, og der er kanskje en av de store utfordringene å skape helårs arbeidsplasser – det å skape aktivitet og virksomhet gjennom hele året. Da må en fokusere på å utvikle nye attraksjoner, en må fokusere på å gjøre det enkelt å være turist i Norge, og vi må bygge på det som er våre kvaliteter.

Et levende kulturlandskap er en del av det norske reiselivsproduktet. Derfor henger reiselivspolitikken sammen med distrikts- og landbrukspolitikken – og for så vidt også fiskeripolitikken. Folk kommer til Norge fordi de ønsker å se et levende land. Trafikken med Hurtigruten foregår ikke fordi båtene er så fine, den er der fordi en har storslått natur og et levende land å vise fram. Det å frikoble reiselivspolitikken fra landbruks-, distrikts- og fiskeripolitikken vil jeg advare mot.

Dette henger sammen med, og må ses i sammenheng med, samferdselspolitikken, for vi må koordinere reiselivssatsingen med samferdselsstrategien. Da er det f.eks. viktig at vi har et godt flytilbud innad i Norge, det er verdt å ta med seg reiselivsperspektivet når en diskuterer hvor mange flyplasser vi skal ha i Norge. Men det er også viktig at Avinor får en klar beskjed om å jobbe for å legge til rette for nye direkteruter fra utlandet til Norge.

For å øke verdiskapingen håper jeg at en følger opp forslaget fra Stoltenberg II-regjeringen om et eget såkornfond for reiselivet. Det er også et dilemma med dette, f.eks. foregår det en diskusjon om forholdet mellom cruisetrafikken og annen turisme. Er det bærekraftig? Er det noen tålegrense for hvor mange skip en tåler i vestlandsfjordene? Og hvordan kan vi tilrettelegge for at miljøbelastningen fra cruiseskipene blir mindre?

En annen sak som har vært oppe i media, er stengingen av FM-nettet. Hva skjer når bilturister fra Sverige, Danmark og Tyskland mister radioforbindelsen når de kommer til Norge? Det er verdt å minne om at turisme- og reiselivsperspektivet må tas med i alle saker som har tilknytning til dette.

Jeg ser fram til at vi skal få denne meldingen til behandling, og Senterpartiet vil bidra konstruktivt til at det skal bli en god melding, der vi fokuserer på økt verdiskaping og helårs arbeidsplasser, og der vi er veldig opptatt av å utvikle de regionale og lokale produktene – at ting skal ses i sammenheng og hver for seg.

For øvrig har jeg fortsatt vanskeligheter med å forstå hvordan kutt i Innovasjon Norges markedsføringsmidler skal framstå som en styrking av norsk reiselivsnæring. Det er mulig at statsråden vil klargjøre det.

Statsråd Monica Mæland [12:09:10]: Norsk næringsliv er i endring. Vi vet at vi gjennom årene har utviklet en todelt økonomi, og at vi er sårbare med en dominerende olje- og gassektor.

Så er det slik at Norge i mange, mange år kommer til å leve godt av og med olje og gass. Men mer enn tidligere er det nødvendig å styrke andre deler av næringslivet. Vi skal gå fra særstilling til omstilling.

En av de næringene vi ønsker å styrke, er reiseliv. Dette er et synspunkt jeg registrerer deles av en samlet næringskomité, og det er bra. Reiseliv har et stort potensial for å utvikle seg videre.

Norge er i en gunstig posisjon når det gjelder muligheter for utvikling av opplevelser som turister etterspør, og – like viktig – utvikling av nye reiselivsprodukter.

Fra regjeringens side er vi opptatt av å utvikle gode rammevilkår for økt konkurransekraft og omstilling i norsk næringsliv. Derfor har vi gjennom flere budsjett kuttet i skatter og avgifter. Vi gjennomfører en historisk satsing på samferdsel, og vi gjennomfører viktige forenklinger i tillegg til en stor satsing på næringsrettet innovasjon. Dette er viktig for alle deler av næringslivet.

Men vi vet òg at ulike næringer har ulike behov. Derfor lager vi nå en gründerplan, vi har i arbeid – og er snart klare med – en egen strategi for maritime næringer, og derfor har vi òg besluttet at vi skal lage en stortingsmelding om reiseliv. Meldingen skal baseres på både eksisterende og ny kunnskap. Vi har bl.a. fått utarbeidet en verdiskapingsanalyse, som ble levert tidligere i år, og som gir oss ny innsikt.

Reiseliv er en av de næringene som på verdensbasis vokser raskest. Destinasjoner i Norge rangeres høyt i kåringer av internasjonalt anerkjente medier som Lonely Planet og National Geographic. Det viser at Norge, og det vi har å tilby turister, blir lagt merke til internasjonalt. Til tross for dette tror jeg vi har et stort potensial for større verdiskaping i reiselivsnæringen. De naturgitte fordelene Norge har, er et godt utgangspunkt for videre utvikling av og verdiskaping i reiselivsnæringen. Samtidig er Norge et høykostland, og mange synes det er dyrt å reise til Norge. For å utvikle morgendagens reiseliv i Norge må vi ta inn over oss noen av våre utfordringer, samtidig som vi fokuserer på å jobbe smartere enn konkurrenter i andre land for å kompensere nettopp for disse utfordringene.

Jeg tar sikte på å legge fram meldingen tidlig neste år, slik at den kan bli behandlet i Stortinget i vårsesjonen 2016.

Det blir i meldingen naturlig å drøfte noen grunnleggende problemstillinger knyttet til forvaltningen av viktige innsatsfaktorer for reiselivsnæringens virksomhet, framtidig utvikling av reiselivsnæringen og arbeids- og ansvarsdeling mellom offentlig og privat sektor i reiselivspolitikken. En melding til Stortinget vil gi gode muligheter for å lage en prosess der vi kan få kanalisert, vurdert og prioritert næringens mange innspill og ønsker, også ut fra et overordnet næringspolitisk perspektiv.

Aktuelle tema i en melding om reiselivspolitikk vil bl.a. være:

• fellesgoder som innsatsfaktor i reiselivsnæringen, både i form av natur og i form av menneskeskapt infrastruktur

• bærekraft som konkurransefortrinn og næringens tilpassing til framtidens klima- og miljøutfordringer

• reiselivsnæringens særskilte utfordringer, som ivaretas av ulike sektormyndigheter på flere forvaltningsnivåer

• reiselivsnæringens betydning for regional verdiskaping og sysselsetting òg i samiske bosettingsområder

• det offentliges roller og ansvar – hvordan kan verdiskapingen økes, og hvordan bør den offentlige støtten til næringen innrettes?

Jeg er opptatt av å ha god kontakt med reiselivsnæringen og relevante organisasjoner i utformingen av meldingen. Jeg har planlagt flere innspillsmøter – vi begynner på Beitostølen denne uken. I tillegg skal vi møte Ungt Entreprenørskap, som skal arrangere gründercamper i Troms, Akershus og Sogn og Fjordane. Gründercampene vil foregå på ungdomsskole-, videregående skole- og universitetsnivå.

Jeg ser fram til arbeidet med å utarbeide en framtidsrettet politikk for reiselivet. Og ikke minst ser jeg fram til en helhetlig og god debatt i Stortinget neste vår.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [12:14:30]: Under førre regjering vart det sett i gang eit arbeid med å slå saman små reiselivsselskap og få færre destinasjonsselskap. Ministerens eige parti har jo i mange samanhengar òg påpeika at «mer for pengene» er viktig, som eit slagord.

Utfordringane med manglande samordning av dei små – som gjerne har små stillingsbrøkar òg – og dette å få større og slagkraftige selskap er viktig å få gjort noko med. Så spørsmålet mitt er: Kva konkret gjer ministeren for å få dette arbeidet på skjenene att?

Statsråd Monica Mæland [12:15:11]: Jeg er veldig glad for spørsmålet, for det virker som om noen har fortalt representanten en historie som ikke er riktig.

Noe av det første jeg gjorde, var å møte representanter i Strukturutvalget for reiseliv for å drøfte den måten forrige regjering hadde innrettet dette på, og som jeg fikk mange kritiske bemerkninger til. Vi hadde et langt og godt møte. De sa også at det var første gang de hadde møtt en statsråd som brukte tid på å gjennomgå dette. Vi ble enige om andre spilleregler. Det må ikke være sånn at det er departementet som trer ned over destinasjonsselskapene et system som vi mener er det riktige. Det må komme fra næringen selv.

Vi er godt i rute. Vi bruker betydelig ressurser. 11,5 mill. kr er brukt, 11 mill. kr skal brukes. Hvis alt går som det skal, vil prosjektet være i havn i løpet av våren 2016, men da er det gjort på en annen måte, i samarbeid med departementet. Vi fasiliterer, men det er næringen selv som driver dette fram.

Ingrid Heggø (A) [12:16:16]: Kunne ministeren då utdjupa kva andre spelereglar ein no jobbar ut frå? Det er det eine.

Det andre er at den som har skoen på, veit kvar han trykkjer. Kan ministeren lova at næringa vert teken med i og inkludert i arbeidet med å utforma ei ny reiselivsmelding, som no skal gjerast?

Statsråd Monica Mæland [12:16:43]: Som jeg sa: Det første jeg gjorde, var å møte næringen selv, som hadde spilt inn kritikk mot den måten den forrige regjeringen hadde gjort dette på. Kartet var da tegnet i departementet – det var en konsernmodell. Man hadde altså svaret på hvordan alle landsdeler, alle kommuner og alle destinasjonsselskaper skulle se ut. Det kartet – sa jeg – må tegnes av næringen. De som ønsker det, må selv gå sammen. Ingen skal tvinges inn. Alle skal ikke med, men alle skal inviteres med.

Dette arbeidet er godt i rute, og det gjøres i regi av næringen, med hjelp av våre krefter i departementet. Vi skal gjennomføre dette på en god måte, som gjør at vi får mer slagkraftige destinasjonsselskaper. Det er veldig viktig.

Geir Pollestad (Sp) [12:17:38]: Det største og tydeligste grepet som denne regjeringen har tatt i reiselivspolitikken, er det foreslåtte kuttet på 40 mill. kr i midler til markedsføring av Norge i utlandet. Dette ble jo gjennom budsjettprosessen på Stortinget redusert til 20 mill. kr. Jeg synes det er naturlig å spørre statsråden om dette har gitt bedre eller dårligere markedsføring av Norge i utlandet. Hvem er det som har gitt dette rådet om at det er klokt å kutte i markedsføringsmidlene i utlandet – at det har vært for høyt – og vil en kunne forvente ytterligere forslag om kutt i markedsføringsmidler i kommende budsjett?

Statsråd Monica Mæland [12:18:27]: Nei, jeg er helt uenig med representanten. Det viktigste vi har gjort også overfor næringslivet, er å kutte i skatter og avgifter, det er å satse på næringsrettet forskning, som også reiselivsbedrifter benytter seg av, det er en historisk satsing på samferdsel, det er å gjennomgå forenklinger, det er å restrukturere strukturprosjektet, og det er å innhente en verdiskapingsanalyse som vil gi oss kunnskap om den meldingen vi nå skal lage.

Så er det slik at for reiselivet – som den eneste næringen – bruker det offentlige over 200 mill. kr på markedsføring. Det gjør vi fortsatt. Men de satsingene vi har hatt på skatt, på infrastruktur og på innovasjon og utvikling, er viktigere for denne næringen. Dette er en prioritering. Så har vi fått en del kunnskap om hvordan markedsføringen og måten vi innretter den på, virker, og det skal vi jobbe videre med i denne stortingsmeldingen.

Else-May Botten (A) [12:19:29]: De rød-grønne laget en reiselivsstrategi, og den ble for så vidt godt mottatt i næringen. Et av hovedpunktene som man tok opp der, var å få flere helårs arbeidsplasser. Statsråden refererte til de viktige satsingene i den meldingen som kommer nå. Der var det veldig lite fokus på ansatte, sånn som jeg hørte det innlegget. Men statsråden viste til at det er økt konkurranse, og at det er høye kostnader innenfor næringen. Ser statsråden da at vektleggingen på bedre, konkurransedyktige rammebetingelser for næringen kan gå på bekostning av de ansatte, eller skal man satse på at det også skal være gode lønns- og arbeidsbetingelser innenfor denne næringen framover, og at det er viktige distriktsarbeidsplasser som det her må bygges opp under?

Statsråd Monica Mæland [12:20:19]: Jeg kunne nøyd meg med å si ja. Ja, selvfølgelig er det viktig. Vi har gode lønns- og arbeidsbetingelser, og det skal vi fortsatt ha. Vi skal også legge til rette for helårs arbeidsplasser – det er veldig viktig. Det er noe av det vi må se nærmere på. Jeg mener at landbrukspolitikken vår bidrar til det fordi man får bønder som kan leve av jobben, og de bidrar også bl.a. inn i reiselivet. Jeg mener at endrede betingelser i arbeidsmiljøloven er bra for reiselivet, fordi det bidrar til mer fleksibilitet gjennom året. Her er vi åpenbart uenige, og det kan vi leve med, men jeg mener at på flere områder skal vi se på dette. Vi skal også se på hvordan man kan utvikle mer forskning og kompetanse gjennom å ha stillinger i reiselivet. Det ser vi jo eksempler på på Sørlandet. Så ja, det er viktig med arbeidsbetingelser, det er helt avgjørende, selvfølgelig, men vi må altså greie å utvikle et framtidsrettet næringsliv med flere heltidsarbeidere.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.