Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:46:03]: (ordfører for saka): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i en viktig sak. Det er svært positivt at det er en samlet komité som står bak forslaget der vi ber regjeringa sikre en saksbehandling av GMO-saker som i praksis innebærer at hver GMO skal bli vurdert opp mot genteknologilova. Dette skal avklare om det skal legges ned forbud mot GMO-er, eventuelt om det skal bli lovlig å omsette i Norge.

Alle partier, utenom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, ønsket å være mer konkrete og vil legge ned forbud mot omsetning av maislinje NK603 og ber også om en redegjørelse for regjeringas GMO-politikk.

Jeg regner med at flertallet selv redegjør for sitt syn.

Norske forbrukere ønsker en rein, trygg og bærekraftig matproduksjon. Norske forbrukere er skeptiske til GMO i mat, og det er en stor og voksende motstand i Europa. Grunnen er at GMO-jordbruk baserer seg på intens bruk av kjemiske sprøytemidler og kunstgjødsel.

I Norge jobbes det for å minske bruken av sprøytemidler – ikke å øke den. Dette har stor støtte i det norske folk.

Vi ønsker at maten vi spiser, skal være etisk forsvarlig. Derfor mener Kristelig Folkeparti at vi må ta usikkerheten knyttet til GMO på alvor og benytte oss av de mulighetene vi har gjennom genteknologilova og de internasjonale avtalene, til å reservere oss mot GMO-produkter.

Vi er usikre på konsekvensene av GMO i mat og fôr, og Kristelig Folkeparti har vært tydelig på å legge føre-var-prinsippet til grunn for vår håndtering i saka.

Utvikling av ny teknologi gir oss mange muligheter, men det gir oss også noen utfordringer. Det bør derfor være et grunnprinsipp for oss at det er etikken som bør styre teknikken, og ikke omvendt.

Som sagt trenger vi mer kunnskap om skadevirkningene knyttet til GMO. I vurderinga av helserisiko er det store sprik mellom forskerne. Det er nettopp denne usikkerheten som er en av hovedårsakene til at man skal ha en føre-var-holdning til genmodifiserte produkter, og en av grunnene til at det må føres en restriktiv politikk på området.

Den norske genteknologilova krever at det skal legges vesentlig vekt på om en GMO er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling – altså et klart nei til godkjenning av produkter som undergraver en slik utvikling uansett hvor produksjonen foregår.

Det er positivt at EU-parlamentet nylig vedtok et direktiv som gir hvert enkelt medlemsland rett til å forby dyrking av genmodifiserte planter innenfor sine landegrenser, selv om plantene er godkjent av EU. Hva dette har å si for Norge, må det arbeides videre med.

I tillegg til de store usikkerhetsmomentene om hvilken helserelatert påvirkning GMO vil ha på det norske folk, må også det solidariske hensynet til land der man dyrker GMO-produkter som tåler sterke sprøytemidler, tas i betraktning. Det er stor sannsynlighet for at det er helsekonsekvenser ved de sprøytemidlene som tas i bruk. Disse GMO-ene er nettopp resistente mot sprøytemidler som er forbudt i Norge på bakgrunn av de helserelaterte skadevirkningene de har. Kan vi da tolerere at Norge gjennom sin import gir legitimitet til bruk av sprøytemidler som skader lokalbefolkning, mennesker og dyr i de landene vi importerer fra? Skal en giftfri hverdag kun være forbeholdt oss? Jeg bare spør.

Kristelig Folkeparti er opptatt av etisk, trygg og forsvarlig mat. Vi er ikke alene om det. Dagens behandling viser at dette står vi sammen om.

Jeg vil avslutte med å si takk for samarbeidet og vil nok en gang gi uttrykk for at det er svært positivt at vi står sammen i forslaget om at GMO-saker skal vurderes opp mot genteknologilova.

Til slutt tilrår jeg komiteens innstilling.

Terje Aasland (A) [12:51:12]: Jeg har lyst til å starte med å si tusen takk til saksordføreren på vegne av komiteen for et vel utført oppdrag som har endt opp med at komiteen langt på vei er samlet i et egentlig vanskelig spørsmål. Jeg er veldig glad for at det er en samlet komité som nå avklarer prosedyrene for hvordan en skal eventuelt håndtere GMO i Norge, og jeg tror det er viktig å avklare det gjennom et vedtak i Stortinget.

Når en begynner å diskutere denne type saker, er det lett å bli revet med rent følelsesmessig fordi vi er opptatt av hva vi får servert på tallerkenen, og hva vi omgir oss med av planter og dyr. Jeg tror at de fleste av oss tenker som så at det er naturens egen opprinnelse som skal danne basis for våre omgivelser. Det gjør det selvfølgelig følelsesmessig sterkt for mange å diskutere slike saker. Det andre er at mye av det faglige faktisk går i den retningen. Vi har hatt en veldig restriktiv tilnærming til denne type saker fra norsk side tidligere, og jeg forventer at det også fortsetter.

Det som kunne vært å håpe, var at når vi nå skal votere over sakene, kunne et samlet storting stille seg bak at det er behov for å få drøftet denne type saker i Stortinget med litt breiere inngang – nettopp om hvordan det vil påvirke oss i framtiden, hvilke muligheter Norge har til å si nei til GMO i framtiden, og hvordan f.eks. matproduksjonen utvikler seg rundt om i verden. Den typen diskusjoner om GMO tror jeg det hadde vært nyttig at Stortinget hadde gjennomført.

Så årsaken til at jeg tok ordet, var at jeg håper på og anmoder om at et samlet Storting kan stemme for innstillingens II.

Tina Bru (H) [12:53:31]: Jeg vil starte med å takke komiteen og uttrykke glede over at vi er enige om det viktige hovedprinsippet i denne saken. Det er et viktig signal, og det er veldig bra at vi er kommet frem til den enigheten.

Norge har en restriktiv holdning til genmodifisert mat og fôr. Norsk genteknologilov skal sikre at framstillingen av genmodifiserte organismer skjer på en etisk og samfunnsmessig forsvarlig måte.

Det følger av EØS-avtalen og genteknologiloven at EUs direktivgodkjente GMO-er også er tillatt i Norge, med mindre det nedlegges forbud. Dette har vært gjeldende politikk i mange år, og er det fortsatt.

Etter genteknologilovens bestemmelser skal dog norske myndigheter legge vekt på flere vurderingskriterier enn EU gjør når man vurderer om det skal nedlegges forbud mot en direktivgodkjent GMO i Norge. Disse er etikk, bærekraft og samfunnsnytte. Det følger av EØS-avtalen, genteknologiloven og Norges WTO-forpliktelser at GMO-søknader skal vurderes individuelt, fra sak til sak.

I denne saken er det fremmet forslag om at Stortinget skal be regjeringen nedlegge forbud mot omsetning av maislinjen NK603. I sitt svarbrev til komiteen i forbindelse med behandlingen av denne saken redegjorde statsråden for behandlingen av denne maislinjen. Statsråden viser til at denne maislinjen ble godkjent etter EUs utsettingsdirektiv i 2004. Det er ikke siden blitt lagt ned forbud mot denne maislinjen i Norge av noen tidligere regjering.

Vurderingene knyttet til hvorvidt det bør nedlegges forbud mot en direktivgodkjent GMO i Norge, er en faglig vurdering. I Norge er det Miljødirektoratet som koordinerer den nasjonale saksbehandlingen av GMO-søknadene.

Direktoratet har ansvaret for vurderinger av miljørisiko samt vurderingskriteriene bærekraft, samfunnsnytte og etikk etter genteknologiloven. Mattilsynet vurderer helserisiko og landbruksfaglige vurderinger. Vitenskapskomiteen for mattrygghet vurderer miljø- og helserisiko, og Bioteknologirådet er den sentrale instansen for å vurdere bærekraft, samfunnsnytte og etikk. Når det gjelder maislinje NK603, vurderte Miljødirektoratet denne til å innebære lav miljørisiko.

Høyre mener det er riktig at vurderingen av forbud skal være en faglig prosess, gjennomført og koordinert av Miljødirektoratet. Vi kommer derfor ikke til å støtte forslag fremsatt i denne saken om å nedlegge forbud mot maislinjen NK603.

EUs forordning om genmodifisert mat og fôr er vurdert og vedtatt implementert av tidligere regjeringer i 2005 og 2011 med forbehold om Stortingets samtykke. Implementeringsprosessen går ikke så raskt som man skulle ønske grunnet manglende progresjon hos EFTA-landet Island. Ved implementering av forordningen vil norske myndigheter legge opp til at GMO-er som er godkjent i forordningen, vil kreve eksplisitte ja-vedtak fra norsk side for å være tillatt. De fleste GMO-ene til behandling i EU vurderes nå under denne forordningen. Dette vil også være tilfellet i Norge når mat- og fôrforordningen blir gjeldende i norsk rett.

Klima- og miljøministeren har slått fast at det ikke er varslet noen ny GMO-politikk fra regjeringen. Statsråden viser likevel til at er behov for en tydeligere behandlingsprosess rundt GMO-er etter flere år med uklarhet. Prosessen med å vurdere forbud har også tidligere tatt svært lang tid. Statsråden har derfor varslet en gjennomgang av praksis rundt dette, med sikte på å forbedre og effektivisere behandlingen av GMO-sakene, i tråd med gjeldende rutiner.

Statsråden har også sagt at hun vil gjøre vurderinger av hvorvidt ni GMO-er, som er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv, men ikke nedlagt forbud mot i Norge, bør forbys. Dette mener vi er bra. I sitt svarbrev til komiteen i denne saken redegjorde statsråden også i detalj om nåværende praksis rundt GMO-behandling. Høyre mener at denne redegjørelsen var tydelig, og med en varslet tydeligere behandlingsprosess rundt GMO-er fremover ser vi ikke behov for en egen sak til Stortinget som redegjør for norsk GMO-politikk.

Før mat- og fôrforordningen ble implementert i EU, ble GMO-er behandlet etter utsettingsdirektivet. Norge har hatt en tilpasning i EØS-avtalen som har sikret oss muligheten til å nedlegge forbud mot en EU-godkjent GMO etter genteknologiloven. Høyre, i likhet med resten av komiteen, mener det er viktig at Norge sikres denne muligheten også etter at mat- og fôrforordingen blir gjeldende i norsk rett.

Vi mener det er viktig at vi har en saksbehandling som i praksis innebærer at hver GMO som potensielt kan bli tillatt i Norge, om det er etter EUs utsettingdirektiv eller mat- og fôrforordningen, blir vurdert opp mot genteknologiloven og får en avklaring av om det bør nedlegges forbud, før den blir lovlig å omsette i Norge. På bakgrunn av dette støtter Høyre innstillingens forslag til vedtak III fremsatt i denne saken.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:58:27]: Gjennom genteknologi kan man flytte gener mellom ulike arter og tilføre organismer nye egenskaper. Det finnes i dag i EØS-området en rekke GMO-er som er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv, og det har i mange år vært uklarhet rundt flere juridiske problemstillinger knyttet til godkjenning av GMO-er i Norge. Slik var det under den forrige regjeringen, og slik er det i noen grad i dag.

Implementeringsprosessen skjer dessverre ikke så raskt som regjeringen og myndighetene ønsker, noe som i stor grad er på grunn av manglende progresjon hos EFTA-landet Island. Men det er også slik at norske myndigheter ved implementering av forordningen vil tilse at godkjente GMO-er vil kreve et eksplisitt ja-vedtak fra norsk side for å være tillatt. Flesteparten av GMO-ene til behandling i EU vurderes i dag under forordningen, ikke direktivet. Det er liten tvil om at en slik behandling vil sikre at ingen GMO-er vil bli godkjent i Norge i framtiden uten å være i tråd med det norske regelverket på området.

Maissortene T25 og NK603 ble godkjent i EU for over ti år siden, og norske myndigheter har ikke tidligere på noe tidspunkt funnet behov for å nedlegge forbud mot disse. De som fremmer forslag i dag om forbud, har selv i åtte år i regjering hatt full anledning til aktivt å forby GMO-ene, men har unnlatt å gjøre det. Dette har medført at det er et behov for å sikre en behandling av GMO-saker som i praksis innebærer at hver GMO blir vurdert opp mot genteknologiloven, og som avklarer om det skal legges ned forbud før GMO-en eventuelt blir lovlig å omsette i Norge.

Vi erfarer at den rød-grønne regjeringen forholdt seg passiv til GMO-ene i åtte år, og det var denne passiviteten som førte til forespørsel fra en aktør om lovligheten av GMO-ene. Aktøren oversendte en forespørsel om dette til Landbruksdepartementet i 2008, men hadde ikke fått svar på henvendelsen da vi rundet 2014. De rød-grønne klarte i seks år å unnlate å svare på denne forespørselen. Ansvarsfraskrivelse er vel et ord som man her godt kan bruke.

En annen side av denne debatten er jo om det er faglig riktig at Stortinget er den rette arena til å saksbehandle hver enkelt GMO som kommer. Tydeligvis mener noen at det faglige nivå til stortingsrepresentantene er langt bedre enn det faglige miljøet i departementet når det gjelder saksbehandlingsrutiner og vedtakspraksis av hver enkelt GMO. Stortinget bør være opptatt av større og lengre linjer i politikken enn av å saksbehandle hver enkelt GMO. Det blir i det lange løp for smalt.

Slik Fremskrittspartiet ser det, er det derfor ikke behov for en egen sak til Stortinget som omhandler dette. Norske myndigheter har allerede anledning til aktivt å nedlegge forbud mot GMO-er dersom myndighetene vurderer det som mest hensiktsmessig. At den rød-grønne regjeringen ikke benyttet denne muligheten oftere, betyr ikke at prosessene i dag ikke er tilstrekkelige, men peker heller på at den ikke ble gjennomført på en god måte av den tidligere regjering.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Marit Arnstad (Sp) [13:02:56]: La meg få begynne med å si at jeg er glad for at hele komiteen har slått fast at heretter skal alle genmodifiserte planter vurderes for om de er i tråd med norsk genteknologilov før de eventuelt blir lovlige å omsette i Norge. Det gjelder også planter som er tillatt omsatt i EU. Dette har vært helt avgjørende for komiteen å få klargjort etter at regjeringen, ved klima- og miljøministeren, uttalte at en rekke genmodifiserte planter var å anse som tillatt omsatt i Norge fordi de var tillatt i EU.

Jeg vil understreke at etter Senterpartiets syn er ikke de to aktuelle maislinjene som vi her snakker om, godkjent før norske myndigheter har ferdigstilt sluttbehandling av saken og tatt stilling til hvorvidt Norge skal legge ned forbud eller begrense omsetningen av maislinjene, som Norge har anledning til når EU godkjenner GMO-søknader.

Det er også riktig at det er Miljødirektoratet som behandler denne typen saker og innstiller til Klima- og miljødepartementet, og at endelig beslutning foretas av regjeringen. Det er også riktig, som representanten fra Høyre her sier, at når det gjelder de aktuelle maislinjene, har Miljødirektoratet hatt en nokså avslappet holdning i den forstand at de har ment at det er lav risiko, mens Bioteknologinemnda derimot har anbefalt å nedlegge forbud mot begge maislinjene.

Prinsippet om behandling av denne typen saker er svært viktig. Alle som vil omsette genmodifiserte planter i Norge, må kunne dokumentere at det er etisk forsvarlig, at det bidrar til bærekraftig utvikling internasjonalt, og at det er uten risiko for helse og miljø. Det er ikke akkurat noe rop om genmodifiserte planter fra norske forbrukere. Derimot er det mange som mener at genmodifiserte planter er unødvendig og uønsket, og matprodusentene har gitt klart uttrykk for at en bør holde GMO borte fra Norge. Miljøorganisasjonene frykter også for konsekvensene det vil gi, om vi tillater GMO.

GMO kan gi planter større motstandsdyktighet mot plantevernmidler eller insekter, og det er i første rekke det som har vært hovedanliggende så langt. En av de aktuelle maislinjene, maislinja NK603, er genmodifisert for å tåle et sprøytemiddel med glyfosat. Dyrking av genmodifiserte planter som er motstandsdyktige mot sprøytemidler, kan føre til mer bruk av sprøytemidler, og det kan øke risikoen for at ugress utvikler resistens mot sprøytemidlene. Når det gjelder maislinja T25, så er den genmodifisert for å tåle sprøytemiddelet glufosinat-ammonimun, et sprøytemiddel som paradoksalt nok er forbudt i Norge fordi det er dokumentert helse- og miljøfarlig. Det kan neppe sannsynliggjøres som en positiv samfunnsnytte eller et bidrag til bærekraftig utvikling, om disse to GMO-ene skulle bli godkjent i Norge. Senterpartiet mener derfor at de genmodifiserte maislinjene T25 og NK603 må forbys.

Dette handler egentlig om en miljørisiko, en miljørisiko som Senterpartiet mener en ikke bør ta. Og der må jeg få lov til å si at vi er litt skuffet over at Venstre skyver dette fra seg ved å si at det er et faglig spørsmål. Her, kanskje mer enn på mange andre områder, er det viktig å legge et føre-var-prinsipp til grunn, og det å på en måte unndra seg å ta stilling til det med å skyve det over til å være et faglig spørsmål, synes jeg er en uheldig og unnvikende holdning.

Jeg kan også være enig med representanten fra Fremskrittspartiet som mener at vi ikke skal behandle GMO-er enkeltvis i Stortinget. Det er gode grunner for ikke å gjøre det, men det er også gode grunner for å stemme for det forslaget som ligger her i dag, om at Stortinget får en større sak – en samlet behandling av spørsmålet om genmodifisering av planter – og får sett dette i en større sammenheng, der en har muligheten til en bredere drøfting enn det en har mulighet til gjennom et Dokument 8-forslag.

Senterpartiet ser på GMO som en mulig trussel mot biologisk mangfold gjennom resistens og ved at GMO-frø kan spre seg i naturen. GMO gir de store internasjonale selskapene patent og herredømme over verdens matproduksjon på bekostning av en vanlig bonde. Senterpartiet mener at landbruket skal drives på naturens premisser, med god agronomi og basert på bondens kunnskap, men i dag kontrollerer altså de tre største agrokjemiske selskapene halvparten av verdens frøproduksjon. Det har ført til at utvalget av GMO-frie frø er sterkt redusert, og det fører også til at bønder som bruker egne frø, fra egen avling, kan bli saksøkt av de store selskapene.

Senterpartiet mener at en restriktiv politikk på GMO-området er viktig og nødvendig, både ut fra helse-, miljø- og landbruksmessige interesser.

Ola Elvestuen (V) [13:08:23]: (komiteens leder): Maissortene T25 og NK603 ble godkjent i EU for over ti år siden. Norske myndigheter har ikke tidligere på noe tidspunkt funnet behov for å nedlegge noe forbud mot disse. Men det har i løpet av de ti årene heller aldri vært gjort noen vurdering av om disse maissortene bør forbys. Departementet viser riktignok til at T25 ikke er å anse som lovlig i Norge, men problemet her er at det i løpet av disse ti årene ikke har vært gjort en vurdering.

Derfor er Venstre veldig glad for at det nå er en samlet komité som sikrer en forsvarlig saksbehandling av GMO-ere, som også sikrer at en får en konkret vurdering og saksbehandling i forkant av hvorvidt disse skal kunne tillates i Norge. Det som er det viktige i denne saken, er nettopp at dette fastslås så konkret, slik at vi ikke havner i en slik situasjon igjen.

Så er spørsmålet om vi trenger en egen sak om regjeringens syn på GMO-er, og en ny GMO-politikk. Fra Venstres side er vi fornøyd med det lovverket vi nå har, og ser ikke noe behov for å ha en egen sak og en egen gjennomgang i Stortinget, så lenge statsråden slår fast at dagens politikk ligger fast.

Det som er viktig når det gjelder GMO-er, er at man – nettopp for å oppfylle føre-var-prinsippet – får en konkret vurdering ut fra bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk, slik det er nedfelt i genteknologiloven.

Jeg synes dette er verdt å merke seg: Det har vært en diskusjon om hvorvidt det ligger en automatikk i at det som godkjennes i EU, også er godkjent i Norge. Så er det også viktig å merke seg at EU-parlamentet nettopp har vedtatt et nytt direktiv, som fastslår at hver stat kan føre sin egen politikk og kan forby dyrking av genmodifiserte planter innenfor sine landegrenser, selv om plantene er godkjent av EU. Så akkurat i dette spørsmålet har vi definitivt full nasjonal handlefrihet.

Vi er også tilfreds med at statsråden har satt i gang en prosess for å gjøre vurderinger av hvorvidt ni produkter som er godkjent etter EUs utsettingsdirektiv, men ikke nedlagt forbud mot, bør forbys. Det er viktig at vi har en slik gjennomgang, slik at vi også her sikrer den konkrete saksbehandlingen.

Når det gjelder forslag til vedtak I, om at Stortinget skal gå inn og konkret forby omsetning av maislinjen NK603, mener Venstre at dette må tilligge regjeringen og være en faglig vurdering. At vi skal gå inn i enkeltvurderinger på den måten, mener vi vil skape feil presedens.

I denne saken er vi først og fremst tilfreds med forslag til vedtak III, som sikrer en forsvarlig saksbehandling, slik at vi aldri havner i den situasjonen vi er i nå, med disse to maislinjene – at det ikke skjer igjen. Vi mener at den GMO-politikken som blir ført, er god og må videreføres.

Vi synes ikke det er riktig av Stortinget å nedlegge forbud mot et enkeltprodukt som maislinjen NK603. Det må være en egen vurdering, som gjøres av fagmyndighetene.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:12:48]: Bakgrunnen for at vi fremmet dette Dokument 8-forslaget, er uttalelser fra klima- og miljøministeren som ble tolket som at en genmodifisert plante som blir godkjent i EU, automatisk er godkjent i Norge. En sånn tolkning ville vært undergravende for formålet med norsk genteknologilov.

I dag er derfor en gledens dag for alle som vil videreføre en restriktiv politikk mot genmodifiserte planter i Norge. Stortingets vedtak innebærer en videreføring av det som har vært praksis i Norge. En enstemmig energi- og miljøkomité slår fast at alle genmodifiserte planter skal vurderes – om de er i tråd med norsk genteknologilov – før de blir lovlige å omsette i Norge. Dette gjelder også planter som allerede er tillatt å omsette i EU. Det er bra.

Den norske genteknologiloven er et modig forsøk på å unngå å operere med doble etiske standardarder. Norge skal ikke bidra til at folk og natur i andre land utsettes for en helse- og miljørisiko som vi på vår side ikke ønsker for vårt eget land. Derfor holder det ikke å vurdere om det er fare for helse og miljø i Norge, dersom situasjonen er en annen i produksjonslandet. Søknader om å omsette GMO-planter skal kunne påvise at de bidrar til bærekraftig utvikling, er samfunnsnyttige og etisk forsvarlige i et internasjonalt perspektiv. Slik har det vært, og i dag slår Stortinget fast at slik skal det fortsette å være.

Dagens behandling betyr likevel én endring, og det er at klima- og miljøministeren har lovet en raskere behandling av sakene. Så lenge saksbehandlingen er forsvarlig, er dette positivt etter SVs mening. Vi må likevel huske at for de to sakene som er omtalt i Dokument 8-forslaget – maislinjene NK603 og T25 – har søkerselskapene ikke levert nødvendig tilleggsinformasjon for å vurdere plantene opp mot norsk genteknologilov. Dersom klima- og miljøministeren mister tålmodigheten og ferdigbehandler sakene for selskaper som ikke leverer dokumentasjon, går jeg ut fra at slik sendrektighet ikke kommer selskapene til gode. Jeg vil be klima- og miljøministeren kommentere det prinsippet.

Jeg vil takke Venstre og Høyre på Stortinget som har jobbet godt, slik at vi i dag har fått et enstemmig storting til å slå ring om genteknologiloven. Jeg vil også takke Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne for å være svært tydelige i innstillingen og støtte et forslag om at Stortinget gjør et enkeltvedtak og legger ned forbud mot maislinjen NK603. Jeg vil også takke Fremskrittspartiet – da har vi liksom alle på takkelisten – som så tydelig i offentligheten flagger en restriktiv linje i disse spørsmålene.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug har uttalt:

«Jeg kommer til å stå på den linja Norge har stått for tidligere. Jeg ser ingen grunn til å endre den. Det er sterk oppslutning om å si nei til GMO i Norge.»

Også representanten Grimstad fra Fremskrittspartiet var forbilledlig klar i Nationen 13. november i fjor:

«Vi tar sikte på å gjennomføre en utredning om disse maistypene med sikte på å forby salg i Norge, sier Frps miljøpolitiske talsmann, Oskar Grimstad.» (…) «Vi har avklart dette med departementet. Frp har hele tiden vært skeptisk til innføring av genmodifisert mais.»

Jeg ber derfor klima- og miljøministeren merke seg at et flertall på Stortinget har mistet tålmodigheten med genteknologiselskapene som eier rettighetene til disse maislinjene. Det finnes et flertall for forbud. Nå er det klima- og miljøministeren som må gjøre siste del av jobben og saksbehandlingen.

Rasmus Hansson (MDG) [13:16:47]: Jeg vil først takke SV og Senterpartiet for et godt og viktig forslag i en sak som har vidtrekkende konsekvenser, og jeg vil takke komiteen for at den har slått fast en helt klar enighet om at alle genmodifiserte organismer, inklusive EU-godkjente, skal godkjennes i Norge før de slippes løs i det norske markedet. Dette er veldig viktig, og det er en bra dag for norsk politikk at dette nå slås fast.

Det er viktig å huske på at 70 pst. av den maten som produseres i verden, fortsatt produseres på små familiebruk. Sånn er det langt på vei fortsatt i Norge, selv om utviklingen med den nåværende regjeringen dyttes i feil retning. Er dette gammeldags og urasjonelt? Nei, det er ikke det. Det er veldig vesentlig å forstå at det er en forutsetning for den internasjonale og langsiktige matvaretryggheten at vi har et fleksibelt og lokalt tilpasset jordbruk, basert på lokalt tilpassede plantearter. Og nettopp i en situasjon hvor klimaet endrer seg, og hvor forutsetningen for dyrking og matproduksjon endrer seg, så blir den verdien større, og viktigheten av å beholde det genetiske mangfoldet og det dyrkingstekniske mangfoldet i verden blir større. Problemet med genmodifiserte organismer er ikke teknologien. Den er spennende, den kan brukes til mye fornuftig hvis man holder tunga rett i munnen og bruker føre-var-prinsippet. Problemet er forretningsmodellen bak produksjon og omsetning av genmodifiserte organismer, hvor hele formålet er et frontalangrep mot mangfold – mot mangfold i dyrkingsmetoder, mot mangfold i biologien og mot mangfold i eierskap. Det er på grunn av dette veldig viktig å opprettholde og forsterke landenes, regionenes og lokalsamfunnenes kontroll over hvordan genmodifiserte organismer skal brukes, og hvordan stedegne og ikke-genmodifiserte organismer skal brukes.

Det er en veldig god ting, som flere debattanter har referert til i dag, at EU nå faktisk har gitt medlemslandene rett til å forby dyrking av GMO-vekster innenfor egne grenser, basert på argumenter som miljø, helse og mattrygghet, altså ganske lignende den norske politikken.

Derfor er det godt at vi har understreket en føre-var-holdning her i Norge, og jeg tror det vil være meget fornuftig for langsiktig norsk matproduksjon og for norske forbrukeres mattrygghet om vi får en bred sak til debatt i Stortinget om hvordan vi kan håndtere dette spørsmålet framover, som forslaget til II sier. Jeg ser ingen grunn til at det skulle være noe problem for samtlige partier i Stortinget å støtte et sånt forslag, gitt det generelle synet de har gitt uttrykk for om den kontrollen vi må ha over genmodifiserte organismer i Norge.

Statsråd Tine Sundtoft [13:20:34]: Noen av de sentrale spørsmålene i diskusjonen om genmodifiserte organismer er: Hva er effekten på helse og miljø? Er bruken av GMO etisk forsvarlig? Får vi en utvikling som er til samfunnets beste? Ivaretas hensynene til en bærekraftig utvikling?

Jeg er glad for at vi i Norge har en genteknologilov som ivaretar alle disse viktige elementene.

Norge har implementert EUs utsettingsdirektiv. Direktivet er gjennomført i genteknologiloven. En direktivgodkjent GMO er tillatt i Norge, med mindre vi vedtar nasjonalt forbud.

Jeg har merket meg at flere av komitémedlemmene tar til orde for at en GMO ikke burde være tillatt i Norge uten eksplisitt vedtak om godkjenning. Genteknologiloven og EØS-avtalen bygger på motsatt tilnærming. Skal representantenes ønske etterkommes, vil dette etter departementets syn både kreve lovendring og reforhandling av EØS-avtalen.

Min oppfatning er at vi i Norge allerede har et tilstrekkelig spillerom. Vi står nemlig fritt til å forby eller begrense omfanget av direktivgodkjente GMO-er hvis de utgjør en fare for helse eller miljø, eller for øvrig er i strid med lovens formål. Dette framgår av genteknologiloven § 10 sjette ledd og tilpasningene til EØS-avtalen.

Norge tar sikte på å implementere mer av EUs GMO-regelverk, nemlig forordningen om genmodifisert mat og fôr. Dette er vurdert og vedtatt av tidligere regjeringer i 2005 og 2011 med forbehold om Stortingets samtykke.

Norske myndigheter legger opp til at godkjente GMO-er etter forordningen vil kreve eksplisitte vedtak fra norsk side for å være tillatt. Dette er i tråd med ønsket til flere av representantene. Prosessen er imidlertid forsinket på grunn av manglende framdrift hos EFTA-landet Island.

Representantene Solhjell og Slagsvold Vedum foreslår at Stortinget skal be regjeringen om å legge ned forbud mot omsetning av de to maislinjene T25 og NK603. Jeg mener det er et viktig prinsipp at grunnlaget for slike vedtak er kunnskapsbasert. Så langt har jeg ikke faglige tilrådninger fra Miljødirektoratet som tilsier at vilkårene for forbud etter loven er oppfylt. Jeg merker meg imidlertid at andre instanser, som f.eks. flertallet i Bioteknologirådet, anbefaler forbud.

Jeg oppfatter det som problematisk dersom Stortinget pålegger regjeringen vedtak som vil kunne være i strid med WTO- og EØS-avtalen. Ved et eventuelt forbud må regjeringen vurdere både EØS-rettslige spørsmål og Norges WTO- forpliktelser.

Det framgår av gjeldende saksbehandlingsrutiner at Norge skal fatte en rask beslutning etter EUs vedtak. Det er ikke tatt stilling til ni direktivgodkjente GMO-er. Disse er godkjent av EU mellom 1998 og 2009.

Det er min oppgave å sørge for at saksbehandlingen blir mer effektiv og forutsigbar. Det er ikke akseptabelt at saker ligger til behandling i årevis. Dersom omsetning av en GMO er i strid med genteknologiloven, må vi raskere benytte oss av muligheten vi har til å begrense eller forby omsetning.

I forbindelse med forestående implementering av EUs GMO-forordning er det behov for en oppdatering av nasjonale saksbehandlingsrutiner. Miljødirektoratet har arbeidet med et utkast til nye rutiner, som må gjøres ferdig i samråd med Mattilsynet og berørte departementer.

Klima- og miljødepartementet har bedt Miljødirektoratet om oppdaterte GMO-tilrådninger, bl.a. for maislinjene T25 og NK603. I mars kom tilrådningen for genmodifisert maislinje MON810. Flere tilrådninger vil følge snarlig. Jeg vil oppfordre Stortinget til ikke å forhåndskonkludere i saker som for maislinjene NK603 og T25. Regjeringen bør vurdere GMO-sakene konkret og individuelt, på grunnlag av genteknologilovens kriterier og faglige tilrådninger. Jeg kan love at jeg skal arbeide for at sakene avgjøres så snart som mulig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Marit Arnstad (Sp) [13:25:40]: Statsråden var i sitt innlegg mye inne på de faglige sidene, saksbehandlingsregler og prosedyrer knyttet til genmodifiserte organismer. Min utfordring til statsråden er egentlig hvordan vi politisk ser på den stadig mer utstrakte bruken av genmodifiserte organismer. Jeg nevnte i mitt innlegg at vi er opptatt av maislinjene, men jeg nevnte også i mitt innlegg frøproduksjonen, der utvalget av GMO-frie frø i verden er nesten halvert. Det er tre multinasjonale selskaper som snart kontrollerer en stor andel av frøproduksjonen. De kan saksøke bønder. I Norge er det fortsatt slik at 20 pst. av norske bønder bruker eget frø fra egen avling, og det betyr at GMO ikke bare er et spørsmål om formelle prosedyrer og saksbehandlingsregler. Det er også et politisk tema som angår risikoer knyttet til landbruket, til miljø og helse.

Min utfordring til statsråden er: Hvorledes ser regjeringen og statsråden på genmodifiserte organismer i den sammenhengen, ikke bare som en prosess?

Statsråd Tine Sundtoft [13:26:51]: Regjeringen er for det første tydelig på at vi ønsker å ivareta en god saksbehandling på dette området. Så er det ganske opplagt hva Stortinget mener om GMO-er i praksis. Det samme mener selvfølgelig regjeringen om dette – det er ikke ønskelig å tillate GMO-er med mindre det er faglig begrunnet. Det er her det er så bra at vi har en sterk og klar genteknologilov i Norge. Det som er spennende nå, er den endringen som skjer i EU, hvor EU har satt seg godt inn i den norske genteknologiloven og sett verdien av en klar og tydelig politikk rundt dette. Jeg tror vi framover må være enda tydeligere på å se GMO-er i en bredere sammenheng.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:27:59]: Jeg opplevde det ikke som krystallklart alt det ministeren sa, men hvis vi er enige om at statsråden har tenkt å forholde seg til det flertallet i komiteen sier i merknaden, tror jeg vi kan si at da er vi happy med praksisen videre framover. Men la meg legge til et moment. Det er at en enstemmig komité understreker at

«det er viktig at regjeringen arbeider for at Norge gjennom implementering av mat- og fôrordningen sikres en tilpasning til norsk lovverk som gjør at GMO-er skal vurderes ut fra kriteriene bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk – slik de er nedfelt i norsk genteknologilov, før Norge bestemmer om GMO-en skal tillates eller om det skal legges ned forbud mot dette».

Jeg er klar over at det ikke er klima- og miljøministeren som er ansvarlig for forhandlingene med EU om implementeringen av mat- og fôrforordningen, men siden dette er et spørsmål som er avgjørende for genteknologiloven, som klima- og miljøministeren har ansvar for, vil jeg likevel spørre Tine Sundtoft: Hva er status i forhandlingene nå, og hvordan jobber norske myndigheter for å sikre at Norge fremdeles har mulighet til å føre en selvstendig og restriktiv politikk på GMO-området?

Statsråd Tine Sundtoft [13:29:04]: Litt av utfordringen i denne saken er jo at den forrige regjeringen ikke var krystallklar i sin saksbehandling av GMO-ene. Det er dette vi nå er ganske tydelige på – hvordan vi skal forholde oss til genteknologiloven, hvordan vi skal få en raskere saksbehandling.

Det som er viktig for oss, er at også norske fagmiljøer og myndigheter deltar aktivt i vurderingen av GMO-er, forut for EUs vedtak.

Som jeg sa, det som nå har skjedd i EU, synes vi er en styrke for at de norske prinsippene i genteknologiloven også framstår tydeligere i EU – og det er også til vår fordel.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:29:50]: Jeg takker for svaret, men jeg følte vel ikke at det var helt presist. Så jeg bare stiller spørsmålet på nytt:

Hva er status i forhandlingene i forhold til spørsmålet om vi har mulighet til å sikre oss at de kriteriene vi har, også skal kunne videreføres? Hvordan jobber norske myndigheter for å sikre at Norge fremdeles har mulighet til å føre en selvstendig og restriktiv politikk på GMO-området?

Statsråd Tine Sundtoft [13:30:26]: Det er mulig at jeg misforstår spørsmålet. Jeg skjønner ikke helt hvilke forhandlinger representanten Eidsvoll Holmås refererer til.

Det som er viktig, er det EU nå selv har vedtatt, hvordan landene kan forholde seg til GMO-er, i tråd med det EU vedtar – at det nå blir tydeligere at landene selv kan vurdere det. Det er nettopp hva vi har spilt inn, og at EU også ser den klare fordelen med norsk genteknologilov, som står klarere inn i dette.

Men det er mulig at jeg ikke helt forstår representanten Eidsvoll Holmås’ spørsmål.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [13:31:04]: Da bare reformulerer jeg, for å være presis:

Mener statsråden at vi i Norge i framtiden også skal kunne vurdere alle GMO-er ut fra kriteriene bærekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk, slik det er nedfelt i norsk genteknologilov? Kan statsråden garantere at dette er noe vi i framtiden vil ha anledning til å fortsette å gjøre – innenfor den nye fôrforordningen, innenfor loven?

Statsråd Tine Sundtoft [13:31:36]: For oss er genteknologiloven helt avgjørende i dette. Og det som er bra i den nye fôrforordningen, er at en også har sett til hva norsk genteknologilov står for. Det er nettopp de prinsippene vi har sagt er viktige, og det er viktig at disse ivaretas også framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.