Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Rasmus Hansson (MDG) [14:28:51]: (ordfører for saken): Det er en god ting at en samlet komité bekrefter at forurenset luft er et svært alvorlig miljø- og folkehelseproblem. Det europeiske miljøbyrået har anslått at dårlig luftkvalitet fører til at nesten en halv million mennesker dør for tidlig hvert år, og i Norge er det ifølge Miljødirektoratet beregnet at nærmere 1 500 mennesker dør for tidlig på grunn av dette. Luftforurensning … (Uro i salen)

Nå må vi avslutte «seminaret» her! (Presidenten klubber)

Luftforurensning gir nedsatt livskvalitet og negative helsekonsekvenser for mange nordmenn. Små barn og personer med astma, kols, kronisk hoste, bronkitt og hjerte- og karsykdommer er spesielt utsatt. Den 11. februar i år ble Norge stevnet inn for EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet. Det er altså ingen tvil om at det er stort behov for nye tiltak for å redusere luftforurensningen i norske byer, og komiteen står da også i dagens innstilling trygt samlet om flere merknader som understreker dette. Som saksordfører er jeg glad for at en samlet energi- og miljøkomité mener at arbeidet for å sikre luftkvaliteten må prioriteres høyere i årene som kommer.

Vedtakene i vinter om lavutslippssoner og tiltak som kan regulere bilbruk på riksveiene, vil også ta oss noen viktige steg framover, men det er altså sånn at det brede flertallet på Stortinget fortsatt beveger seg forholdsvis langsomt i disse spørsmålene. I dag kommer det til å være andre gang at Stortinget stemmer ned konkrete forslag som ville gitt ytterligere reelle forbedringer i luftkvaliteten i byene. Det er særlig en hovedtendens i norsk politikk at man fortsetter å legge til rette for mer bilbruk, ikke minst inn mot byene. E18 inn mot Oslo fra vest er et eksempel.

Vi, fra Miljøpartiet De Grønnes side, tror det trengs både gulrot og pisk om vi skal få gjennomført en luftkvalitetsforbedring i byene for å redusere det problemet som våre egne helsemyndigheter påpeker at vi har. Vi støtter derfor forslaget om å få på plass en lovhjemmel for at staten skal kunne ilegge bøter til kommuner som bryter grenseverdiene for luftkvalitet. Sanksjoner mot kommuner er et virkemiddel som må tas i bruk når statlige krav som går rett på folks helse, ikke overholdes. Vi ser ingen grunn til at sanksjonsmidler skal ligge ubrukt når dårlig luftkvalitet faktisk truer liv og helse.

I innstillingen skriver flertallet, fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelige Folkeparti og Venstre, at

«det er problematisk at enkelte partier på Stortinget ønsker å straffe kommuner for utslipp som kommunene i dag ikke har virkemidler til effektivt å redusere».

Vi er selvfølgelig fullstendig enig i at det er meningsløst å bøtelegge kommuner som ikke har mulighet eller virkemidler til å innføre kravene. Det er derimot svært meningsfylt å bøtelegge kommuner som år etter år bryter grenseverdiene som de har muligheter til å strekke seg lenger etter, og som lar være å iverksette tilstrekkelige tiltak. Så sent som 9. februar i år varslet bymiljøetaten i Oslo om svært høy luftforurensning i deler av Oslo og advarte astmatikere og små barn mot å bevege seg utendørs og ba dem om å unngå de mest forurensede områdene. Så hvis Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at ingenting kan gjøres for å bedre dette, får det være deres egen sak, men det er lite ambisiøst på vegne av byen som de selv styrer.

Vi tror, fra Miljøpartiet De Grønnes side, at mange kommuner har et høyst reelt handlingsrom når det gjelder å få gjennomført nye tiltak som vil få utslippene ned. Eksempel på slike tiltak er satsing på økt kollektivtransport, tilrettelegging for sykkel og gange, rushtidsavgift, avstenging av deler av sentrum for dieselbiler, piggdekkavgift, redusert parkering i sentrum, osv. Til høsten håper vi å få langt sterkere representasjon i bystyrene, hvor vi kan bidra til at dette blir gjennomført. Vi ser derfor fram til en fortsatt debatt som forholder seg mer konkret og mer offensivt til folks helse i store byer og de virkemidlene som vi faktisk har for å ta vare på dem.

Kenneth Svendsen hadde her inntatt presidentplassen.

Åsmund Aukrust (A) [14:33:44]: Først takk til saksordføreren, som jeg synes på en god måte oppsummerer viktigheten av å få til et krafttak for bedre luftkvalitet. Det er ingen tvil om at luftkvaliteten i noen av de store kommunene våre er et stort samfunnsproblem. Det er ikke akseptabelt at luften på enkelte dager er så dårlig at det er direkte skadelig for folk å være utendørs.

Ekstra ille blir dette fordi områdene som er mest berørt, er der det bor flest folk. Norge er til og med stevnet inn for EFTA-domstolen for å ha ulovlig dårlig luft. Derfor hviler det et stort ansvar på de største kommunene. De har et ansvar for luftkvaliteten til sine innbyggere. Det er et ansvar de er nødt til å ta. Da må de også ha flere virkemidler enn de har i dag. Mange bypolitikere har pekt på nettopp dette: at de ønsker flere virkemidler. Derfor var det så bra at Stortinget tidligere i år ba regjeringen legge fram forslag som gir dem nettopp det. I Arbeiderpartiet ser vi fram til sakene om forslag om lavutslippssoner og muligheten for å regulere biltrafikken på dagene med ekstra dårlig luft.

Jeg ser at regjeringspartiene bruker sine merknader til selvskryt. Da er det verdt å minne om at disse forslagene ikke kom fra regjeringen, de kom fra Stortinget, og forslaget om å regulere bilbruken på riksveiene ble vedtatt mot Høyres og Fremskrittspartiets stemmer. Derfor vil Stortinget være nødt til å følge godt med på hvordan regjeringen iverksetter en mer offensiv politikk enn det de selv ønsker å stå inne for.

Gro Harlem Brundtland sa at alt henger sammen med alt. Det er også riktig i denne saken. Så det kanskje aller viktigste virkemidlet som nasjonale myndigheter kan gi for at kommunene skal ta sin del av jobben, er å sikre en god kommuneøkonomi så kommunene gis muligheten til å prioritere de tiltakene som gir bedre luftkvalitet.

Staten er også nødt til å ta et større finansieringsansvar for kollektivtrafikk. Arbeiderpartiet vedtok på vårt landsmøte for to uker siden at staten bør stille opp og ta 70 pst. av regningen for kollektivprosjekter i de store byene. Det er en politikk vi vil jobbe for å få flertall for i denne sal.

I dag behandler vi et representantforslag om å gi mulighet for å gi bøter til kommuner med høy grenseverdi på luftkvaliteten. Arbeiderpartiet går ikke inn for det forslaget, da vi mener dette er et lite egnet tiltak og burde kommet langt ned på listen over forslag som kan gi bedre luftkvalitet. Vi stemmer derfor mot dette forslaget.

Jeg vil bruke denne muligheten til å vise fram vår utålmodighet etter handling for bedre luftkvalitet i de store byene. Det er viktig i et folkehelseperspektiv, men det er også avgjørende for å nå våre klimamål. Da må Stortinget stille opp med virkemidlene og med finansieringen, og de lokale myndighetene må ta sitt politiske ansvar. Det er all grunn til å tro at dette vil være en av de viktige debattene fram mot lokalvalget til høsten, hvor folket i de store byene – bl.a. Oslo og Bergen, som er de to byene som er hardest rammet – vil ha muligheten til å stemme fram et nytt byråd.

Eirik Milde (H) [14:37:00]: Retten til trygg og giftfri luft er en problemstilling som omfatter oss alle, ikke bare i Norge. I dagens Klassekampen står en ganske interessant artikkel om Kinas kullforbruk, som er på vei ned. I fjor falt kullforbruket med 2,9 pst., til glede både for klimaet og ikke minst for alle de innbyggerne som lokalt rammes av livsfarlig luftforurensning.

Men også i ellers rene Norge kan luftforurensning være et problem når de klimatiske forholdene ligger til rette for det. Flere norske byer har i dag overskridelser av forurensningsforskriftens og luftkvalitetsdirektivets grenseverdier for NO₂ og svevestøv. Norge er også stevnet inn for EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet.

Det er vel ingen i denne sal som er uenig i at ren luft er viktig, og at satte grenseverdier skal følges. Dette er da også fulgt opp i flere saker her i Stortinget. I Innst. 159 S for 2014–2015 ble regjeringen bedt om å komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med forslag til virkemidler som i storbyene kan begrense bilbruk på riksveiene i periodene når luftforurensningen er høy. I budsjettet for 2015 ble det også innført tiltak som på kort og lang sikt vil bedre luftkvaliteten i norske byer, som avgiftslettelser for ladbare hybridbiler og en videreføring av eksisterende fordeler for elbil.

Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har også regjeringen igangsatt arbeidet med en full gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgifter for å stimulere til en mer miljøvennlig bilpark. Videre vil denne regjeringen sikre en utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen 2018.

I Innst. 147 S for 2014–2015, om å følge opp anbefalinger for å nå Norges klimamål i 2020, var det også mange vedtak som berører luftkvalitet, som f.eks. en helhetlig plan for bruk av landstrøm i norske havner. Det er da gledelig at Høyre, på sitt nylig avsluttede landsmøte, vedtok å gi anledning til å relokalisere skip som forurenser luften på dager med høy luftforurensing, der dette er mulig.

Det mangler altså ikke på gode tiltak og vedtak for å bedre luftkvaliteten. Spørsmålet dette representantforslaget tar opp, er om kommunene skal bøtelegges hvis de bryter grenseverdiene for luftkvalitet. Min og Høyres tilnærming til dette er at man ikke bør benytte bøtelegging som virkemiddel for å bedre luftkvalitet. Mange kommuner gjør og har gjort mye, og de etterspør også flere virkemidler de kan ta i bruk lokalt. Dette er ting regjeringen jobber med nå, og det vil bli helt feil å innføre et strafferegime når kommunene selv påpeker behov for flere verktøy i verktøykassen.

Det er slik at selv om kommunene er forurensningsmyndighet for lokal luftkvalitet, så har de ikke mulighet til å pålegge forurenser spesifikke tiltak. Dette har den enkelte forurenser selv et ansvar for å vurdere. Staten er, som et eksempel, en stor anleggseier i bykommunene gjennom sine riksveier, og mye av luftforurensningen kommer fra biltrafikk. Da kan det fort bli et paradoks at staten bøtelegger kommuner samtidig som den selv bidrar som veieier, og uten at kommunene i dag selv føler de har tilstrekkelige virkemidler.

Statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen at Riksrevisjonen har igangsatt en forvaltningsrevisjon av myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet. Rapporten forventes å foreligge denne sommeren. I lys av dette arbeidet og alle de konkrete tiltakene regjeringen jobber med på området, mener Høyre at dette representantforlaget bør vedlegges protokollen, og at Stortinget ikke skal straffe kommuner med bøter. Vi vil derfor stemme mot forslagene som foreligger i saken.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [14:41:15]: Det forslagsstillerne tar opp i denne saken, er at staten skal kunne ilegge bøter til kommuner som bryter grenseverdiene for luftkvalitet per time, og man foreslår lovhjemmel og statlige ekstratiltak samt bøter til kommuner som bryter grensene for luftkvalitet som årsgjennomsnitt.

Noen er tydeligvis av den oppfatning at bruken av bjørkeriset er den eneste veien å gå – den eneste sanne veien å gå – for å løse våre utfordringer. Vel, personlig må jeg si at bjørkeris og bøter ikke alltid løser våre samfunnsutfordringer ved luftforurensning. Derimot tror jeg at bruken av gulrot er langt å foretrekke som tiltak, og vil også over tid være det mest effektive. Det er også slik at regjeringen igangsetter etablering av lavutslippssoner for de kommunene som ønsker det. Regjeringen har sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti allerede forsterket klimaforliket og innfører tiltak som vil forbedre luftkvaliteten, både på kort og på lang sikt. Det er bl.a. blitt gitt avgiftslettelser for ladbare hybridbiler og en videreføring av avgiftsfordelene for elbiler. Regjeringen er i full gang med en gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å stimulere til en mer moderne bilpark. Regjeringen vil også stå for en utfasing av fyring med fossil olje i alle offentlige bygg innen 2018. Dette er en fornuftig bruk av gode, fornuftige tiltak, som på en positiv måte vil påvirke lokal forurensning og luftkvalitet.

Det er et problem eller en utfordring at enkelte partier på Stortinget i dag har som motto å straffe kommuner for utslipp som kommunene ikke står for selv, eller hvor man heller ikke har virkemidler til effektivt å redusere utslipp. Dette er foruten Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti også Arbeiderpartiet enig i.

Fremskrittspartiet mener at forslagsstillerne bommer fullstendig med sine forslag om at kommunene skal straffes med bøter når det i mange tilfeller er helt andre årsaker som utløser en lokal forurensning enn kommunene selv.

Bøtelegging av kommuner er et lite egnet virkemiddel for å bedre luftkvaliteten i kommunene i Norge. Men for noen betyr symbolpolitikk det meste og ikke fornuftige tiltak som de facto forbedrer luftkvaliteten gjennom god, praktisk politikk og fornuftig tilrettelegging.

En annen side som ikke er blitt belyst av forslagsstillerne, er de juridiske sidene av saken. Hvordan skal man med loven i hånd bøtelegge kommuner for utslipp og forurensning som helt andre aktører har stått for? Her synes jeg forslaget mangler veldig mye.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [14:45:02]: Det er ingen tvil om at luftforurensning er et stort problem i mange byer.

Dagens luftforurensningsnivå i flere byer og tettsteder i Norge bidrar til helseproblemer. Verdens helseorganisasjon, WHO, vurderer luftforurensning til å være en av de viktigste risikofaktorene med hensyn til for tidlig død og uønskede helseeffekter. Helseeffektene av luftforurensning ser ut til å inntre ved lave konsentrasjoner. Både konsentrasjonen av komponentene vi blir utsatt for, og hvor lenge vi blir utsatt for dem, påvirker helserisikoen vår. Luftforurensning utløser og forverrer sykdommer, først og fremst luftveislidelser og hjerte- og karsykdommer. Barn, unge, gravide og eldre er spesielt følsomme. Det er imidlertid også stadig sterkere holdepunkter for at luftforurensning kan påvirke nervesystem og sykdommer som diabetes.

Grenseverdiene vi har satt for lokal luftforurensning, overskrides hver vinter i flere av de store byene. Luftforurensning bidrar ikke bare til helseproblemer i de store byene. Ozon nær bakken, sur nedbør og nedfall av miljøgifter kan føre til skader på dyr og på vegetasjon. Sur nedbør gjør at fiskebestander, særlig på Sørlandet, er reduserte eller har gått tapt.

Den største kilden til lokal luftforurensning i Norge er veitrafikk med utslipp av eksos, asfaltstøv, særlig fra bruk av piggdekk, og dekkslitasje. Andre kilder er mer stedsavhengige, men viktige kilder er vedfyring, industri, havneanlegg, bygg- og anleggsvirksomhet og forbrenningsanlegg. I tillegg kommer langtransportert forurensning, som følger med vinden fra andre land.

Behandlinga av tidligere forslag om denne problematikken i vår viser at Stortinget tar dette på største alvor. Det er det virkelig grunn til, og det er jeg veldig glad for.

Vi har tidligere i vinter stemt for forslag om å gi kommunene anledning til å innføre lavutslippssoner samt virkemidler som kan begrense bilbruk på riksveiene i perioder der forurensninga er høy.

Det finnes også andre grep og tiltak som vil være viktige. Incentivene til å endre bilparken for å få mindre utslipp er et eksempel. Gjennomgang av drivstoffavgiftene for å stimulere til en mer moderne bilpark er et annet. Utfasing av fyring med fossil olje vil også ha god effekt. Sammen tror vi dette kan være viktige tiltak for å kunne ta grep om den alvorlige luftforurensninga.

Luftkvaliteten i Norge har blitt bedre de siste 20 årene, ifølge miljøstatus.no. Lokal luftforurensning er likevel fortsatt et problem i flere byer, og nasjonale mål for lokal luftkvalitet ble ikke nådd i 2013. Norge har satt nasjonale mål om å redusere lokal luftforurensning slik at helsa vår ikke skades. I dag overskrides de nasjonale målene i de fleste større byer og tettsteder i Norge.

Jeg skal ikke gå gjennom alle paradoksene det ville medføre om staten skulle kunne ilegge bøter til kommunene som bryter grenseverdiene for luftkvalitet, bare nøye meg med å si at vi mener dette ikke er veien å gå. Jeg tror vedtakene vi allerede har gjort, vil kunne bedre luftkvaliteten betraktelig og dermed ha den ønskede effekten.

Marit Arnstad (Sp) [14:49:35]: La meg bare få lov til å knytte noen korte kommentarer til den innstillingen vi har til behandling.

Alle partier i Stortinget er opptatt av problemstillinger omkring luftkvaliteten i de store byene, og hva det betyr på vinteren, særlig i enkelte perioder, hva det betyr for folks helse og også for livskvaliteten til folk. Dette er noe jeg tror vi alle sammen er enige om er en vesentlig problemstilling.

Så er det i diskusjonen om virkemidlene en til en viss grad skiller lag. Nå har Stortinget allerede gitt kommunene mange virkemidler til å kunne bøte på en del av de problemene de har, særlig gjennom vinteren, og det er bra. Det er ikke minst vegtrafikken som er en stor utfordring, og kommunene har alle muligheter. De kan bestemme datokjøring, de kan innføre rushtidsavgifter, og de kommer til å få økte midler fra staten i årene framover til å bygge ut kollektivtrafikken dersom den rød-grønne nasjonale transportplanen blir fulgt opp. Staten har også bidratt i stort monn når det gjelder å oppmuntre til bruk av ladbare hybrider eller elbiler, som jo etter hvert må være hoveddelen av bilbruken inn til de store byene. Så er det sjølsagt også viktig at en får en utfasing av fossil olje etter hvert. Derfor har Stortinget gitt lokaldemokratiet de virkemidlene, de verktøyene, en nå trenger, og da er det også viktig at kommunene ikke lenger skylder på staten, men faktisk tar i bruk de verktøyene, de virkemidlene, de har, og gjennomfører de nødvendige tiltakene i løpet av de periodene de har størst problem med luftforurensning.

Når det er sagt, vil jeg si at Senterpartiet har ikke noe tro på at bøtelegging av kommuner som ikke gjennomfører ting, vil løse denne problematikken over tid. Vi tror tvert imot at det kommer til å føre til en økt konflikt mellom stat og lokaldemokrati som ikke vil ha noe særlig for seg. Vi mener at det må være opp til lokaldemokratiet å løse denne utfordringen, og vi mener også at Stortinget har gitt kommunene de fleste virkemidlene til å kunne klare den jobben.

Jeg vil også nevne, som representanten fra Arbeiderpartiet var inne på her, at sjølsagt er de økonomiske betingelsene som kommunene har, også viktig når det gjelder å kunne iverksette tiltak for å redusere luftforurensningen og også bidra til et bedre bymiljø. Senterpartiet kan derfor ikke støtte de forslagene som er fremmet om å ilegge bøter til kommuner som ikke gjennomfører de nødvendige tiltakene, men vi mener at det er viktig at kommunene nå er seg bevisst at de har virkemidlene, og de må ta dem i bruk. Det kommer ikke bestandig til å bli like populært overfor byenes befolkning, men det må til som et virkemiddel for å redusere dette problemet.

Ola Elvestuen (V) [14:53:04]: (komiteens leder): Vi må få ned luftforurensningen i de store byene, og det er først og fremst nitrogendioksid det gjelder. Det er bra at etter mange år hvor det har stått ganske stille, har vi nå et nytt flertall på Stortinget, som gjennomfører tiltak i større grad enn under den forrige regjeringen. For først og fremst, bakgrunnen for at vi har et stort problem med luftforurensning i de større byene, er storting og regjering.

Under den forrige regjeringen ga man lite myndighet til byene lokalt til å gjennomføre tiltak, lite ny myndighet. Man gjennomførte tvert imot noe som gjorde det enda verre, nemlig en endring av bilavgiftene som førte til at salget av dieselbiler økte i veldig stor grad fra 2008. Og det er salget av dieselbiler som er hovedproblemet. For det er helt riktig at man har mange tiltak både nasjonalt og lokalt for å redusere utslippene over tid, og der er det mange ting som gjøres. Byene er aktive, og nå er det også blitt større aktivitet fra statens side. Men det som er hovedproblemet, er utslippet fra dieselbiler noen dager om vinteren hvor det er stillestående luft, på de mest forurensede tidene. Og helt siden 2012 har det i Oslo vært vilje til å gjennomføre tiltak som forbyr gjennomgangstrafikken fra tungtransport og dieselbiler inn mot byen. Den gangen var det den rød-grønne regjeringen som sa nei til å gjennomføre det tiltaket.

Nå har vi heldigvis fått et vedtak på Stortinget der man har bedt regjeringen å se på og komme tilbake med en sak der kommunene skal gis hjemmel til å redusere bilbruken på veiene på de mest forurensede dagene. Da er det helt avgjørende at den saken inneholder det virkemidlet som faktisk hjelper, for datokjøring i bompengeringen hjelper ikke, og tidsdifferensiering eller å differensiere i forhold til utslipp per kjøretøy hjelper ikke. Vi må gå konkret på det som er problemstillingen, og det er tre virkemidler som kommunene trenger. De har fått ett, dvs. at man kan innføre miljøsoner i deler av byene. Det gjør at man kan ta tak i den lokale varetransporten, hvor man må redusere utslippene. Det andre er at man må ha mulighet til å si nei til dieselbiler på de mest forurensede dagene, og det gjelder dem konkret, det hjelper ikke å si nei til bensinbiler når det har blitt så ille at man overskrider de utslippsgrensene som er. Det tredje er at staten må være behjelpelig med å skaffe omkjøringsveier, sånn at tungtransporten kan kjøre rundt de mest forurensede områdene på de dagene hvor dette gjelder. Det er ingenting annet som gir en effekt opp mot å klare grenseverdiene på de mest forurensede dagene.

Så akkurat når det gjelder å redusere luftforurensningen, må staten i stedet for å bøtelegge være en partner overfor byene for å redusere utslippene på sikt, og man må jobbe systematisk for å klare dette. Men det viktigste for å kunne holde grenseverdiene er at man må få inn de to gjenværende virkemidlene som man i dag ikke har. Det er forbud mot dieselbiler på de mest forurensede dagene, og det er omkjøring for tungtransporten. Så må selvfølgelig en ordning med miljøsoner innføres så raskt som mulig, sånn at byene kan begynne planleggingen, eller implementeringen, også av det.

Så skulle dette forslaget gi noen som helst mening, skulle det ikke være at staten skal kunne bøtelegge kommunene – det burde tvert imot være motsatt, at det var kommunene som hadde myndigheten, som hadde mulighet til å bøtelegge staten. For akkurat når det gjelder luftforurensning, er det regjering og storting som ikke har vist handlekraft. Det har vi mulighet til å gjøre med de vedtakene som vi har gjort tidligere. At regjeringen kommer tilbake med de nødvendige forslag på den bestillingen som er gjort, ved å legge opp til en slags bøtelegging overfor kommunene, vil ikke gi noen effekt. Ut fra historien når det gjelder hvem som er ansvarlig for forurensningen, vil det være helt urimelig å gå inn på en sånn ordning.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [14:58:11]: Hvis Oslo kommune eller underliggende etater i Oslo kommune slipper ut miljøgifter i Oslos elver, slik at fisk dør, bøtelegges kommunen av staten. Hvis Oslo kommune fører en samferdselspolitikk og øvrig politikk som innebærer at folk dør, er det ingen sanksjoner fra staten. Sånn sett går det an å si at mennesker i Oslo har dårligere vern enn dyr hvis de utsettes for miljøkriminalitet. Sånn kan vi ikke ha det.

I denne saken har vi fremmet en del forslag for å gi staten flere tvangsmidler overfor kommuner som ikke gjør jobben sin med å sikre innbyggerne sine frisk, ren og ikke helseskadelig luft. Jeg merker meg at både statsråden og de fleste av de andre partiene avviser at staten trenger slike tvangsmidler, ut fra at de mener bøter ikke er egnet. Da stiller jeg spørsmålet til statsråden: Hva slags tvangsmidler mener statsråden at hun og staten trenger for å sørge for å gi klar beskjed til kommunene om at de kan forvente reaksjoner dersom de ikke gjør jobben sin med å ivareta helsen og miljøet til innbyggerne sine? Det er spørsmålet til statsråden.

Det andre er at jeg forventer et svar fra statsråden på om statsråden er enig med komitéflertallet i følgende merknad:

«Flertallet mener det er problematisk at enkelte partier på Stortinget ønsker å straffe kommuner for utslipp som kommunene i dag ikke har virkemidler til effektivt å redusere.»

Da er spørsmålet mitt: Deler statsråden den beskrivelsen av virkeligheten at kommuner i dag ikke evner å oppfylle – ikke har virkemidler til å oppfylle – den oppgaven som de har fått av staten? I så fall vil jeg si at det er farlig hvis det er sånn at staten har gitt kommunene en oppgave, men ikke gitt dem virkemidlene som skal til for å gjennomføre dette. Da forventer jeg at den ansvarlige statsråden, nemlig Tine Sundtoft, snarest kommer til Stortinget med en virkemiddelpakke med verktøy som hun mener at kommunene trenger for å gjennomføre dette.

Dette er en beskrivelse som ikke deles av de øvrige partiene – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Vi mener at kommunene har virkemidler for å gjennomføre tiltak. Det finnes ingen unnskyldning for å utsette innbyggerne sine for helseskadelig luft.

Så vil jeg påpeke to ting i tillegg til å ta opp de forslagene som ligger her. Hvis vi ser på helse, er det ikke, som både representanten fra Arbeiderpartiet og representanten fra Venstre var inne på, bare enkeltdagene som er det eneste som er farlig. Enkeltdagene tar livet av mennesker, viser tall fra Folkehelseinstituttet – risikoen øker for at mennesker som er hjerte- og lungesyke, dør. Men det er også andre ting som er farlige. Det er den gjennomsnittlige forurensningen, bl.a. av NO_2, som har størst overskridelser.Det vil vi komme tilbake til i en senere sak på Stortinget. Støvforurensningen i en del av de største byene bryter ikke i alle tilfeller med kravene i det luftkvalitetsdirektivet som Norge har godkjent, men den er helseskadelig. Den er helseskadelig i forhold til nåværende anbefalinger, og den er helseskadelig i forhold til de anbefalingene fra Folkehelseinstituttet. Vi har med andre ord helseskadelig luft – på grunn av NO₂og på grunn av støv. Det er det nødvendig å gripe fatt i.

Det er min klare oppfatning at kommunene kunne gjort en bedre jobb, at de kunne ha gjennomført tiltak som var tilstrekkelige. Jeg merker meg likevel at de samme partiene i kommunene sine, Bergen og Oslo, mener at f.eks. miljødifferensierte avgifter gjennom bompengeringen er et avgjørende virkemiddel for å få gjort noe med dieselbiler, noe også representanten Elvestuen var inne på. Det er de samme partiene som stemte ned disse forslagene da SV tok dem opp i en tidligere sak som vi behandlet her i Stortinget.

Hvis man mener at virkemidlene mangler, er det i hvert fall rart at man stemmer ned de virkemidlene som deres egne kommuner har tatt opp.

Presidenten: Representanten Eidsvoll Holmås har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Tine Sundtoft [15:03:29]: Til tross for at luftkvaliteten i Norge generelt har bedret seg de siste tiårene, har flere norske byer fortsatt overskridelser av gjeldende grenseverdier for lokal luftkvalitet.

Dette er som kjent en problemstilling som også ESA er opptatt av, og på bakgrunn av tidligere års overskridelser av grenseverdiene har ESA nylig stevnet Norge inn for EFTA-domstolen for brudd på luftkvalitetsdirektivet.

Det er dokumentert at lokal luftforurensning gir negative helsekonsekvenser for menneskene som oppholder seg der. Regjeringen arbeider derfor for å bedre den lokale luftkvaliteten.

I representantforslaget fremmes bl.a. forslag om lovhjemmel, slik at staten skal kunne ilegge bøter til kommuner som bryter grenseverdiene for luftkvalitet.

Jeg ser at det er utfordringer knyttet til kommunenes arbeid med å sikre god lokal luftkvalitet. Energi- og miljøkomiteens flertall viser i sin innstilling bl.a. til at kommunen ikke har mulighet til å pålegge forurenser spesifikke tiltak.

Jeg mener at løsningen ikke nødvendigvis er å bøtelegge kommuner som ikke overholder grenseverdiene. Jeg tror vi kan komme langt ved å jobbe på lag med kommunene på dette feltet, bl.a. ved å gi kommunene tilstrekkelig handlingsrom og veiledning i arbeidet med bedre lokal luftkvalitet.

Flere kommuner har etterlyst ytterligere og mer målrettede virkemidler i arbeidet med å redusere utslippene av NO₂. Bergen kommune og Oslo kommune har f.eks. etterspurt adgang til å etablere lavutslippssoner.

Regjeringen har derfor satt i gang et arbeid med å vurdere behovet for ytterligere virkemidler på dette området og har, som en del av dette bl.a., besluttet å legge til rette for at det kan etableres lavutslippssoner i kommuner som ønsker det. Dette krever imidlertid en endring av eksisterende regelverk. I tillegg følger Miljødirektoratet nå opp kommunenes arbeid med tiltaksutredninger tettere.

Det ble i 2014 utarbeidet en veileder om tiltaksutredninger, som er et forslag til hvordan kommunen kan organisere arbeidet med tiltaksutredninger, og hvordan disse utredningene skal utformes.

Riksrevisjonen har iverksatt en forvaltningsrevisjon av myndighetenes arbeid med å sikre god luftkvalitet. Revisjonsrapporten forventes å foreligge sommeren 2015.

Jeg mener, i likhet med komiteens flertall, at det er hensiktsmessig å avvente en eventuell vurdering av gjeldende regelverk til Riksrevisjonen har presentert sine funn. For denne regjeringen er det viktig at vi samarbeider godt med kommunene og har et tettere samarbeid enn hva forrige regjering la opp til. Jeg tror ikke vi er tjent med å splitte stat og kommune i dette viktige spørsmålet. Her trengs det godt samarbeid og gode samlede virkemidler.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:07:29]: Takk til statsråden for innlegget. Vi har forstått at det er samarbeidslinjen som gjelder. Jeg tror også at man kommer lengst med samarbeidslinjen, men det er likevel et par punkter her som jeg synes det er verdt å bore videre i.

Jeg leste opp en setning her:

«Flertallet mener det er problematisk at enkelte partier på Stortinget ønsker å straffe kommuner for utslipp som kommunene i dag ikke har virkemidler til effektivt å redusere.»

Spørsmålet mitt er: Mener statsråden at kommunene i dag ikke har effektive virkemidler til å sørge for at luftkvaliteten i byene de styrer, er forsvarlig helsemessig og god? Og hvis statsråden er enig i det, når vil hun komme til Stortinget med virkemiddelpakke som setter kommunene i stand til å gjennomføre arbeidet for frisk luft for sine innbyggere?

Statsråd Tine Sundtoft [15:08:30]: Jeg mener at kommunene allerede i dag har en del virkemidler som de kan ta i bruk. Så er det opplagt at kommunene her har bedt om flere virkemidler. Som jeg sa i mitt innlegg, jobber vi også nå for at det kan innføres lavutslippssoner. Det krever imidlertid en lovendring, så det blir en lovprosess hvor vi utarbeider et lovforslag som skal på høring, og som fremmes for Stortinget.

Vi jobber selvfølgelig også for å følge opp det Stortinget har vedtatt om å begrense bilbruk på riksveiene i perioder der luftforurensningen er høy, så vi kommer tilbake til Stortinget med flere virkemidler.

Jeg har også bedt lovavdelingen se på muligheten til å nekte skip som ønsker det, å legge til havn – i bl.a. Bergen, når luftkvaliteten er dårlig.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:09:37]: Tusen takk for svaret.

Jeg er glad for at statsråden slår fast at kommunene i dag har tilstrekkelig med virkemidler til å kunne gi innbyggerne sine god luft, men at hun vil gi ytterligere virkemidler til kommunene. Det tror jeg er lurt.

Jeg har et par oppfølgingsspørsmål. Det er særlig to virkemidler som vil være målrettet. Det ene er at piggdekk i storbyene står for mesteparten av oppvirvlingen av støv som skaper alle de støvforurensingene som er helseskadelige. Der har bl.a. Oslo ønsket å kunne forhøye piggdekkgebyret sitt for å få enda færre til å kjøre med piggdekk. Ser statsråden på muligheten for at kommunene i større grad selv skal få bestemme hvor høyt piggdekkgebyret skal være? Det andre gjelder miljødifferensierte bompenger. Ser statsråden på muligheten for – der har altså regjeringspartiene stemt dette ned, senest tidligere i vår – at man skal kunne innføre miljødifferensierte bompengeavgifter?

Statsråd Tine Sundtoft [15:10:50]: For denne regjeringen er det et viktig prinsipp også å ivareta det lokale selvstyret, hvor det er opp til kommunene selv å velge hvilke virkemidler de mener er kloke og gode å iverksette for å bedre luftkvaliteten i sine kommuner. Kommunene har mange virkemidler for å bedre luftkvaliteten i dag. De har bedt om flere virkemidler, som vi nå utreder. Og så er vi opptatt av å ha et tett og godt samarbeid med kommunene rundt dette og ikke det som en kunne få et visst inntrykk av fra forrige regjering, som var mer å kaste ballen mellom kommunene og staten. Vi er opptatt av et godt samarbeid med kommunen innenfor dette. Det er kommunene som sitter tettest på disse problemstillingene, men staten skal hjelpe til, som vi bl.a. gjør nå ved en høyere satsing på kollektivtrafikk.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:11:45]: Jeg vil si at den rød-grønne regjeringen også mente det som statsråden mente i sitt svar til meg i sted, nemlig at kommunene har virkemidler til å lykkes med dette, men jeg er helt enig i at det er rom for å gi kommunene flere virkemidler. Derfor er spørsmålet mitt – tilbake igjen til de to helt konkrete virkemidlene som de to største kommunene har bedt om: Bergen og Oslo, Høyre-ledede byråd, har begge bedt om muligheten til å innføre miljødifferensierte bompengesatser, nettopp for å få unna en god del av de mest NO₂-rike, dieselholdige bilene, også lastebiler. Ser statsråden på muligheten for miljødifferensierte bompenger? Og det andre er piggdekkgebyret: Vil statsråden vurdere å gi Oslo kommune muligheten til å øke piggdekkgebyret for at enda færre skal kjøre med piggdekk i Oslo?

Statsråd Tine Sundtoft [15:12:50]: Nå har jeg nevnt flere områder hvor vi nå jobber med å komme tilbake med de virkemidlene som kommunene har bedt om. Noe av det viktigste kommunene har vært opptatt av, er nettopp å kunne se på en lavutslippssone. Vi ser også på miljødifferensierte bompenger og utreder det for å få til de tekniske virkemidlene i Autopass-brikkene.

Vi ser på mye av dette, men for oss er det et viktig prinsipp at det er kommunene selv som velger hvilke virkemidler de tar i bruk.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:13:29]: Det er derfor jeg tar opp de virkemidlene som kommunene selv har bedt om. Jeg er glad for at statsråden sier at regjeringen også vurderer miljødifferensierte avgifter og ser på hva slags tekniske muligheter som finnes der.

Det andre hovedsporet handler om støv – helseskadelig støv – som ikke nødvendigvis bryter med alle de krav som ligger fra EU, men som absolutt bryter med de anbefalingene som Helsedirektoratet og som miljøvernministeren selv står bak. Der er spørsmålet om piggdekkgebyr helt sentralt. Vil statsråden vurdere enten å øke piggdekkgebyret eller å gi kommunene som ber om det, muligheten til å innføre økte piggdekkgebyr?

Statsråd Tine Sundtoft [15:14:26]: I de rundene som har vært rundt flere virkemidler som kommunene mener de trenger, har ikke økt piggdekkgebyr vært noe av det som har vært fremmet. Det har vært nevnt i andre saker som har vært fremmet som vi nå jobber med. Men igjen er det bare å svare: Jeg er opptatt av at kommunene selv også vurderer dette. Hvis dette er et viktig virkemiddel, får det også fremmes av disse byene.

Ola Elvestuen (V) [15:15:04]: Jeg har et ganske enkelt spørsmål. Når statsråden skal komme tilbake med en sak til Stortinget med forslag til virkemidler som kan begrense bilbruk på riksveiene i perioder der luftforurensningen er høy, er mitt spørsmål: Vil den saken inneholde også muligheten for å forby dieselbiler på de mest forurensede dagene, og vil den inneholde muligheten for å få tungtrafikken til å kjøre på omkjøringsveier på de mest forurensede dagene?

Statsråd Tine Sundtoft [15:15:46]: Statsråden er godt kjent med hva Stortinget vedtok, å be regjeringen om å utrede virkemidler som storbyene kan bruke til å begrense bilbruken. Vi ønsker bl.a. å se på et eventuelt differensiert dieselforbud, slik at det primært rettes mot personbiler utenfor næringsvirksomhet. Vi må komme tilbake til Stortinget med forslag til virkemidler. Men Stortingets vedtak er ganske tydelig på dette området. Og flere av de store byene har også bedt om flere virkemidler. Men det jobber vi med. Akkurat når vi kommer tilbake, og hva vi kommer med, kan jeg ikke svare eksakt på nå.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) [15:16:36]: Det er det siste spørsmålet som er helt avgjørende. Når det gjelder hvordan man skal begrense forurensningen på de mest forurensede dagene, er det tre ting man må ha på plass:

Det er lavutslippssoner. Da kan man ta den lokale nyttetrafikken og gjøre den renere over tid, men stille betingelser for å reise til de sentrale delene av byen. Det er effektivt og er viktig – det har vi endelig fått vedtak om.

Det andre er: Det er fint med miljødifferensierte bomringer, som vi for så vidt har i dag også. Nullutslippskjøretøyene betaler ikke, fossilbilene betaler, og så har du tungtransporten, som betaler mer. Om man gjør dette i flere runder, mener jeg det bør være en lokal vurdering. Men det hjelper ikke på de dagene hvor man allerede har for høy forurensning. Da må man gå mer direkte til verks, og det er dieselen som er det store problemet.

Så må vi lage et system hvor det er mulig å ha omkjøring rundt de sentrale delene av byene på disse dagene. Det vil kreve noen investeringer på omkjøringsveiene, bl.a. fordi det kan være problemer i forhold til skoler og andre ting. Men alvorlighetsgraden av luftforurensningen er så sterk, for her er det forhøyet dødelighet, at det er helt nødvendig at man ser på også den muligheten og er villig til å investere i de tiltakene man må ha for å ha omkjøring.

Ja, selvfølgelig har kommunene virkemidler for å redusere sine utslipp. Men er det én ting de også benytter seg av, er det jo nettopp det. Sammenligner vi staten og de store byene og den jeg kjenner best, som er Oslo, ligger klima- og miljøstrategien for Oslo langt, langt foran det staten har vært villig til å gjennomføre tidligere og har en systematikk i arbeidet sitt for å redusere utslipp som langt overgår det som nasjonale myndigheter er villig til å gjøre, enten det er innenfor transportsektoren, det er å fjerne oljefyrer, eller det er innenfor avfallssystemet, som er kanskje det mest moderne i hele Europa. Sånn kan vi gå område etter område.

Heldigvis begynner man nå å få ytterligere virkemidler, bare sånne enkle tiltak som å gi skiltmyndighet for raskere sykkeltiltak. Det brukte man åtte år på å få på plass – nå er det endelig på plass. Men stort og smått må dra i samme retning.

Jeg vil også minne de rød-grønne partiene om at den største kollektivsatsingen som nå gjøres i Oslo, altså Lørensvingen, gjennomføres uten én statlig krone fra den forrige regjeringen. Så er det bra at vi nå har fått et nytt flertall, der man slåss om å gå lengst i prosentandelen man skal bidra med innen den store kollektivsatsingen i de store byene, men det er klart at det er skiftet som har gjort dette. Muligheten hadde man også tidligere, men man benyttet seg ikke av den. Det er nettopp at vi nå har et nytt flertall, som har en annen vilje, som gjør at dette er mulig.

Men det er sånn man må jobbe. Å lage forbud eller å straffe er ikke veien å gå, som forslagene her går ut på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.