Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Svein Harberg (H) [16:11:39]: (komiteens leder og ordfører for saken): Merverdiavgift innenfor denne komiteens virkeområde synes å være et hett tema for tiden. Vi diskuterer dette for media, for kulturbygg, for frivillighet. Vi diskuterer lav momssats, momskompensasjon, momsfritak – og momskompensasjon for lag og foreninger som bygger idrettsanlegg, som er saken i dag. Det er for så vidt ikke så rart at disse debattene går, for de berører selvsagt en viktig del av rammebetingelsene. Istedenfor å diskutere momsen skulle jeg gjerne diskutert mer innhold, kvalitet og nyskaping og ikke minst inkludering gjennom godt arbeid i frivillig sektor. Jeg skjønner jo selvsagt at bl.a. momskompensasjonsordninger også bidrar og legger grunnlag for det, og jeg har stor respekt for at det igjen dukker opp debatt om dette. Jeg takker komiteen for fleksibelt og godt samarbeid med saken.

Først av alt må jeg påpeke at vi mener denne debatten hører hjemme i behandlingen av budsjettet, og det gjenspeiles i flertallets forslag til vedtak. Når det gjelder kompensasjonsordninger og tilskuddsordninger til lag og organisasjoner, ser vi, og forstår, at forutsigbarhet er et helt sentralt og vesentlig poeng. Fra egen fartstid i idrettsledelse husker jeg godt hvor krevende det var å få på plass et troverdig budsjett når dugnadsånden skulle utfordres, slik at en kunne slippe å komme tilbake i ettertid og be om mer dugnad, loddsalg eller tigging til prosjekter som skulle vært ferdigfinansiert. Mange her i salen har vært med på lignende runder, og jeg er ikke overrasket over at det synes å være stor enighet her i salen om intensjonen med dette Dokument 8-forslaget, som kommer fra Senterpartiet.

Da denne ordningen ble innført i 2010, ble den innført som en rammestyrt ordning. Den rød-grønne regjeringen hadde selvsagt samme intensjon om å sørge for dekning og forutsigbarhet, og dette ble i all hovedsak løst gjennom økt ramme fra år til år. Dette har også resultert i at søkerne har fått full kompensasjon, bortsett fra ett år da det ble en avkortning på 10 pst. Også dagens regjering har fulgt opp med å øke budsjettene. En av de store utfordringene er at selv om en vet noenlunde størrelsen på de prosjekter som kvalifiserer for refusjon, vet en ikke når de blir ferdigstilt og søknaden kommer. Det må søkes det året prosjektet er ferdigstilt, eller påfølgende år. Det sier seg selv at dette kan gi store forskjeller fra år til år. Fjorårets rekordhøye søknadssum ble innløst gjennom økt budsjettpost samt de siste 50 mill. kr gjennom salderingen av regnskapet for 2014. Dette viser at det er stor vilje i regjeringen til å innfri forventningene om full refusjon for denne gruppen.

Det er viktig for regjeringen og regjeringspartiene å ha god orden i økonomien. Enhver åpen post i budsjettet utfordrer dette. Om det ser enkelt ut å gjøre denne ordningen om fra rammestyrt til regelstyrt, er det uansett en utfordring i det helhetlige økonomiske bildet. Det er derfor helt nødvendig å bruke tid på å se på alternative løsninger for å skaffe den ønskede forutsigbarhet. Dette er bakgrunnen for at flertallet i dag foreslår en bestilling til politisk ledelse i departementet om å få noen svar på hvordan forutsigbarhet kan etableres, uten at det går ut over regjeringens mulighet for god økonomistyring.

Mindretallet følger opp forslagsstillernes ønske om å vedta en regelstyring av denne ordningen nå og vil helt sikkert begrunne dette synet ytterligere selv.

Forslagsstillerne har også i Dokument 8-forslaget to forslag som går på utvidelse av ordningen. Dette er en velfungerende og målrettet ordning som vi ikke ser noen grunn til å endre på innholdsmessig. Intensjonen om forutsigbarhet som kan utløse bygging i regi av lag og foreninger, er det viktige her, og det er derfor vi ber regjeringen se på mulige løsninger og komme tilbake til Stortinget senest i budsjettet for 2016.

Søknadsfristen for momskompensasjon for idrettsanlegg går ut i disse dager. Det blir spennende å se om søknadssummen går ned litt opp eller mye opp, eller litt ned. Uansett vet jeg at regjeringen, regjeringspartiene på Stortinget og samarbeidspartiene er opptatt av å følge opp denne ordningen. Vi er altså ikke ferdig med denne saken i dag, men leverer en bestilling og er forventningsfulle.

Rigmor Aasrud (A) [16:16:24]: Først takk til saksordføreren for arbeidet med saken. Det er som komitélederen, saksordføreren, sier, at det er flere områder der moms diskuteres, som berører kulturkomiteens ansvarsområde i disse dager. Det gjør også denne saken.

Det har vært nødvendig med flere tilpasninger i momsregimet etter at det ble innført en generell kompensasjonsordning for kommunesektoren da kommunalministeren het Erna Solberg, for over ti år siden. Bakgrunnen for endringene var, som kulturministeren skriver i sitt svar til komiteen, frykten for at kommunene kunne ha et «økonomisk motiv til å produsere avgiftspliktige tjenester selv (…) framfor å kjøpe tjenestene fra» det private markedet. Solberg ønsket mer privatisering da, som nå. I år innføres den samme ordningen i statlig sektor.

I det nevnte svarbrevet til komiteen om forslag 3 i representantforslaget sier Widvey videre:

«Formålet med å avskjære retten til kompensasjon ved utleie av fast eiendom er (…) å motvirke at kommunene får en konkurransefordel overfor private utleiere.»

Videre:

«Det er ikke riktig å betegne det som en økonomisk straff at en kommunal utleier stilles likt med en privat.»

Dette er i samsvar med forslagene i Ot. prp. 1 for 2002–2003, som Arbeiderpartiet var imot.

Når det gjelder forslag 2, deler vi statsrådens henvisning til ordningen med kompensasjon for frivillige lag og foreninger, som skal dekke dette, men det forutsetter at posten økes i framtiden – hvis det skal være en god ordning. Jeg viser i den forbindelse til Arbeiderpartiets alternative budsjett, der vi foreslo at posten ble økt med 100 mill. kr mer enn det regjeringen foreslo.

Når det gjelder forslag 1, idrettslag som eier sine egne anlegg, er det gitt kompensasjon basert på en rammeordning. Siden ordningen ble innført av Stoltenberg-regjeringen i 2010, har denne ordningen gitt tilnærmet full kompensasjon gjennom den rammebevilgningen som har blitt bevilget av Stortinget. Det omsøkte beløpet har ligget på 50–60 mill. kr, som det også ble budsjettert med for 2014. Søknadsfristen i starten av mai 2014 viste en stor økning, og usikkerheten for en rekke lag og foreninger ble veldig tydelig.

Idrettsanleggene er viktig for folks mulighet til å drive fysisk aktivitet og som samlingsplasser for barn og unge. Vi vet at idretten skaper lokal identitet og bidrar til integrering og økt kulturforståelse. Derfor er idrettsanleggene viktige. Disse anleggene representerer store økonomiske løft for idretten og finansieres bl.a. gjennom overskuddet fra Norsk Tipping. Resten finansieres av dugnad og – i de fleste kommuner – også gjennom kommunale bidrag.

Dugnadsinnsatsen er betydelig i de fleste lagene. Dersom momsrefusjonen avviker vesentlig fra det de faktisk har betalt, skaper det store økonomiske utfordringer for lagene. Dugnadsinnsatsen må da rettes inn mot å dekke inn utgifter man hadde forventet å få refundert fra staten, en innsats som heller burde rettes inn mot aktiviteter for barn og unge.

Vår grunnholdning er at frivillig innsats skal honoreres. I årets budsjett er det, ifølge svar på et spørsmål som Arbeiderpartiet stilte til regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet, lagt inn om lag 42 mill. kr for lite i ordningen, dersom idrettslagene skal kunne forvente full kompensasjon. Vi mener at det ikke kan være sånn at ordningen gjør det svært tilfeldig hvilke beløp man kan forvente å få tilbake, når momsen skal refunderes knyttet til store idrettsanlegg som er bygd ut.

Derfor støtter vi intensjonen i forslag 1 i dette representantforslaget, som er fremmet av Senterpartiet. Men for at det skal være en viss kontroll med omfanget, mener vi at det bør gjelde anlegg som har mottatt spillemidler. Derfor benytter jeg anledningen til å ta opp Arbeiderpartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Rigmor Aasrud har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ib Thomsen (FrP) [16:21:12]: I Troms idrettskrets legges det ned 866 årsverk i frivillig innsats, noe som har en verdi for idrettskretsen på over 410 mill. kr. Hvis man overfører dette på landsbasis, er det 27 600 frivillige årsverk, og det tilsvarer en verdi av det som jobbes ute i idretten, på over 13 mrd. kr. Likevel er frivilligheten og dugnadsånden i idretten inne i en negativ spiral. Det er vanskeligere nå enn det har vært før å få folk til å stille på dugnad, og det er en merkbar forskjell mellom dem som bor i byen, og dem som bor i distriktene, når det gjelder å få dette til. Det er mye lettere, sies det, å ha hjerte for idrettslaget for oss som bor i bygda. Det er lettere å distansere seg når man bor i byen. Dette er en trend som vi ser spesielt i byene og storbyene, og som også smitter over på viljen til å ta på seg verv, og ikke bare på dugnadsånden.

Mange idrettskretser forteller at ved årsmøtetider får de en rekke telefoner fra forskjellige idrettslag som ikke finner noen ledere. De finner ikke noen som vil stille opp for idrettslaget. En annen trend er at mange betaler seg ut av dugnaden. Dette er synd, og det er ikke den utviklingen vi ønsker. Dette er jo et land som nettopp sier at dugnadsånden står høyt i kurs.

Mye jobb for få! – det er ikke det slagordet vi ønsker. Vi ønsker en større dugnadsånd. Derfor er denne merverdikompensasjonsordningen for idrettsanlegg en ordning som har vist seg å være god og virke etter hensikten, så dette må vi jobbe videre med. Det er erfart at det er blitt enklere for målgruppen selv å ta ansvar for bygging av anlegg, noe vi ser av den voldsomme økningen i søknadsberettigede anlegg de siste årene.

Det er en god ordning at brukerne selv tar ansvar for bygging og drift av anleggene. Det gir et samhold og et engasjement som også skaper noe utover idrettsaktiviteten. Erfaring viser at det i tillegg skapes godt samhold for å ta vare på anleggene. Det er god samfunnsøkonomi i at bygging i slik regi også utløser god dugnadsinnsats, og det er nettopp det vi ønsker. Det reduserer kostnadene og gir gunstigere regnestykker både for staten, kommunene og byggherrene, som er idrettslagene. Alternativet vil i mange tilfeller være at kommunene bygger anleggene uten samme mulighet til å redusere kostnadene, noe som vil utløse full kompensasjon for merverdiavgiften og dermed en økt kostnad for staten.

Nå leser jeg i sakspapirene at Arbeiderpartiet er imot dette, imot intensjonen om å gjøre ordningen som ble innført i 2010, mest mulig forutsigbar for lag og foreninger. Men alle bør jo være interessert i at forutsigbarheten er stor i denne saken, så det er gledelig at samarbeidspartiene – Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – fikk til en stor økning, til over 100 mill. kr, i budsjettet for 2015. Det er vanskelig å forutse behovet år for år, men det er viktig at man har en forutsigbarhet. En slik økning i rammen vil danne et godt grunnlag for kompensasjon i årene framover, vil jeg spå. Dette må vi få til, dette må vi stå sammen om.

Forslagsstillerne vil også utvide ordningen til å gjelde vedlikehold av anlegg. Siden kompensasjonen for merverdiavgift til vedlikehold allerede er ivaretatt i andre ordninger, mener Fremskrittspartiet at det er viktig å beholde denne ordningen som den er, og til det formålet den er tenkt.

Lokale idrettslag og dugnadsgjenger trenger en forutsigbarhet for refusjon av moms når de legger ned mye tid selv. Det er det minste vi kan gi.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:26:18]: Når det gjaldt de 100 millionene vi i samarbeidspartiene klarte å få inn, så glemte Ib Thomsen å nevne sitt eget parti, Fremskrittspartiet, for de var også med på det. Den skal representanten Ib Thomsen få lov til å få.

Ellers synes jeg Ib Thomsen har snakket veldig mye om dette med dugnad og dugnadsånd på en måte som gjør at jeg kan skrive under på alt. Dette er en del av vår kultur. Jeg tror faktisk det er Norge og USA som topper listen over land i verden der dugnaden har vært sterkest forankret i historien og kulturen. Men på dette området har det skjedd endringer også i Norge. Det er dessverre slik at vi i dag i mye større grad går inn i lag og foreninger – inn i frivilligheten – med et spørsmål om hva det er i dette for meg. Det har nok gjort noe med dugnadsånden som gjør at frivilligheten – lag og foreninger – trenger gode, forutsigbare rammer rundt sitt arbeid, herunder også hva gjelder momskompensasjon.

Aller først har jeg lyst til å takke representantene fra Senterpartiet som har fremmet dette viktige forslaget. Det er et viktig forslag som fremmes, og Kristelig Folkeparti er glad for at det ser ut til at vi sammen kan få gjennomslag for det aller viktigste forslaget, det som handler om å gå fra rammestyrt til regelstyrt ordning.

Det er tre forslag som fremmes. Jeg skal begynne bakfra. Forslag 3 ber regjeringen «presisere regelverket for kommunenes fradrag for inngående merverdiavgift av idrettsanlegg slik at pengebidrag og/eller dugnadsinnsats fra frivillige organisasjoner ikke skal anses som vederlag». Kristelig Folkeparti har valgt å ikke støtte dette ut fra en vurdering av at dugnad i utgangspunktet er gratisarbeid, og at det virker litt utfordrende å skulle blande inn økonomiske beregninger i denne sammenheng. Det handler om at dugnad må få lov til å være dugnad, og jeg vil også henvise til svaret som kulturministeren gir på dette punktet, og som Kristelig Folkeparti er enig i.

Når det gjelder forslag 2, har Kristelig Folkeparti valgt å fremme det. Det er forslaget som knytter seg til vedlikehold av idrettsanlegg i merverdikompensasjonsordningen. Vi ser at flertallet, og kulturministeren, viser til at kompensasjon for merverdiavgift til vedlikehold allerede er ivaretatt i andre ordninger. Men vi ønsker likevel å fremme forslaget for å se på om dette kan være med på å styrke frivilligheten. Altså: Er det andre og bedre måter å se dette på? Kanskje dette forslaget kan være med på å styrke frivilligheten. Derfor har vi valgt å fremme forslaget, så får vi se om vi kan få flertall for det, og se på om kulturministeren på en egnet måte kan komme tilbake til Stortinget og redegjøre for dette punktet.

Så til det første punktet, som handler om å gjøre merverdikompensasjonsordningen for idrettsanlegg regelstyrt for å sikre full refusjon for godkjente prosjekter. Kristelig Folkeparti er glad for at Senterpartiet tar dette opp, og vi er helt enige med forslagstillerne i deres intensjoner. Vi tror også at regelstyring er veien å gå. Derfor er vi svært glad for at stortingsflertallet i dag fremmer forslag der vi ber regjeringen vurdere om ordningen kan gjøres mer forutsigbar, herunder en endring fra rammestyrt til regelstyrt ordning. Flertallet ber regjeringen komme tilbake til Stortinget, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2016. Kristelig Folkeparti ser med store forventninger fram til regjeringens forslag, og vi anser dette som et viktig gjennomslag både for Senterpartiet og for Kristelig Folkeparti i denne saken.

Jeg tar opp det forslaget Kristelig Folkeparti har fremmet i innstillingen – forslag nr. 2.

Presidenten: Representanten Geir Bekkevold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marit Arnstad (Sp) [16:30:48]: Hvert år blir det realisert viktige og etterlengtede kunstgressbaner, skianlegg, idrettshaller og andre idrettsanlegg, takket være en viktig og stor innsats fra idrettslag og frivillige organisasjoner.

I motsetning til kommuner og kommersiell privat virksomhet har ikke idrettslag momsfritak, og de kan heller ikke gjøre fradrag for moms. Det betyr at de da har hatt og har en kostnadsulempe sammenlignet med investeringer foretatt av kommunene, altså offentlig sektor, og privat næringsliv.

Den momskompensasjonsordningen som ble etablert i 2010, har fungert godt. Den har fungert godt i den forstand at den bidrar til å dekke den kostnadsulempen som idrettslagene har når de bygger anlegg, men det er klart at når potten og ramma blir for liten og en skal foreta en avkorting, skaper en også en følelse hos lagene av at de blir straffet økonomisk. En underfinansiert rammestyrt ordning kommer til å oppleves som urettferdig og vilkårlig for dem som faktisk legger en stor innsats i å bygge anlegg. Det er nettopp for å unngå en slik usikkerhet og å sikre frivillige organisasjoner samme vilkår som kommunale og private utbyggere at Senterpartiet valgte å fremme dette Dokument 8-forslaget.

Jeg må si at jeg er glad for at det er stor enighet om intensjonen bak forslaget. Jeg opplever at hele komiteen stiller seg bak ønsket om å skape mer forutsigbarhet for idrettslagene som utbyggere, og det er positivt når komiteen peker på at alternativet i mange tilfeller ville vært at kommunene bygger anleggene, uten samme mulighet til å være kostnadsreduserende, noe som igjen ville ha utløst full kompensasjon for merverdiavgift og dermed en økt kostnad for staten.

Det er viktig at flertallet også er positivt innstilt til å gå videre med en slik ordning. Senterpartiet synes det er viktig når lagene her i realiteten gjør en jobb på samfunnets vegne som også er kostnadsreduserende og kostnadsbesparende både for kommunene og for staten i seg sjøl.

Senterpartiet kommer derfor til å støtte både Arbeiderpartiets og regjeringens forslag. Vi ser ikke noen motsetning mellom dem. Det er ingenting i vegen for at en i dag kan vedta å gå over til en regelstyrt ordning. Det at en må vente med saken fordi det er en budsjettsak, er et spørsmål jeg tror en opplever i mange saker som behandles i denne salen, og hvis viljen er stor nok, er det ikke noe i vegen for å gå inn for en regelstyrt ordning her og nå. Men samtidig er Senterpartiet opptatt av at her må en klare å få flertall for noe som kan være en bedre ordning enn dagens ordning, og dersom Arbeiderpartiets forslag ikke får flertall, kommer vi også til å støtte innstillingen, fordi vi mener det er fullt mulig også å komme tilbake til høsten – og det bør regjeringen absolutt gjøre.

Jeg må si at når regjeringspartiene går så langt i å støtte intensjonene bak forslaget som det de gjør i dag, påligger det dem et stort ansvar for å følge det opp i høstens budsjett. For det skapes forventninger ute i Idretts-Norge om hvordan denne ordningen skal bli i framtida, og det er en forventning som regjeringen er nødt til å innfri i høstens budsjett.

Jeg har også merket meg at flertallet ikke ser behov for å utrede et forslag om momskompensasjon knyttet til vedlikehold, ut fra at de mener dagens regelverk ivaretar det på en god nok måte – jeg har merket meg det. Senterpartiet kommer allikevel til å støtte Kristelig Folkepartis forslag, og det gjør vi fordi vi mener at det ville ha vært nyttig og fornuftig å gjennomgå det spørsmålet – for det er jo det det er snakk om, forslaget handler om å utrede det spørsmålet – og også se på om det kan være noe ekstra å hente ved at det legges inn i en slik regelstyrt ordning.

Men Senterpartiet er godt fornøyd med behandlingen i komiteen, vi er godt fornøyd med de gode intensjonene fra de andre partiene i denne saken. Vi regner – hva skal jeg si – saken som delvis vunnet, og vi har merket oss de forventningene som en her sjøl bidrar til å bygge opp om, ute blant lag og foreninger når det gjelder hvilken type momskompensasjonsordning en skal ha i framtida, og vi regner med at regjeringen føler seg forpliktet til å innfri nettopp de forventningene.

Statsråd Thorhild Widvey [16:36:02]: Idrettsanlegg er avgjørende for å kunne skape idrettsaktivitet i lokalsamfunnene i Norge. Det er grunnen til at regjeringen ved årets fordeling av spillemidler til idrettsformål har fordelt et historisk høyt beløp til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg. Over 1 mrd. kr er i år fordelt til dette formålet.

Bygging og rehabilitering av idrettsanlegg utgjør et stort økonomisk løft for mange idrettslag og foreninger. I 2010 ble det derfor opprettet en ny ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg.

Formålet med ordningen er å lette finansieringen av anleggsinvesteringer i regi av den lokale idretten i Norge. Siden ordningen ble innført, har idrettslag og foreninger mottatt 277 mill. kr i kompensasjon. Kunstgressbaner, lysløyper, skianlegg, klubbhus og skyteanlegg er bare noen av anleggstypene som har mottatt midler gjennom ordningen.

Kompensasjonsordningen har blitt meget godt mottatt, og den store økningen i søknadsbeløp viser at den imøtekommer et stort behov. Ordningen har gitt en betydelig lettelse i finansieringen av anleggsinvesteringer. Dette har styrket muligheten for lokale lag og foreninger til å bygge idrettsanlegg.

Samtidig kan idrettslag og foreninger motta kompensasjon av merverdiavgift for drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til anlegg gjennom den ordinære kompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner, så fremt anlegget ikke leies ut til eksterne aktører. Bortsett fra i 2012, hvor det var 10 pst. avkortning, har godkjente søkere hvert år oppnådd full innvilgelse av sine søknadsbeløp.

Jeg vil minne om at regjeringen Stoltenberg II i 2010 valgte å innføre kompensasjonsordningen som en rammestyrt ordning. I Prop. 125 S for 2009–2010 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2010 het det bl.a.:

«Det foreslås opprettet en ny rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg.»

Videre står det:

«Det foreslås at ordningen skal være søknadsbasert, og at kompensasjonen gis innenfor den rammen Stortinget bevilger for det enkelte år.»

I tråd med dette ble det etablert en rammestyrt ordning for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. Dersom den årlige bevilgningen ikke rekker til full kompensasjon, vil den prosentvise avkortningen være lik for alle godkjente søkere.

I 2014 opplevde vi en betydelig søknadsvekst, med et samlet godkjent søknadsbeløp på 113,8 mill. kr. Økningen i søknadsbeløp er uttrykk for en positiv aktivitetsvekst og en stor vilje til å investere i idrettsanlegg. For å imøtekomme det økte behovet for midler i ordningen klarte vi i nysalderingen av statsbudsjettet for 2014 å oppnå en tilleggsbevilgning på 48,9 mill. kr. Dette bidro til at alle godkjente søkere fikk innvilget sine søknader fullt ut. Tilleggsbevilgningen viser at regjeringen prioriterer ordningen, og at vi ønsker å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for idrettslag og foreninger som bygger idrettsanlegg.

Gjennom regjeringens budsjettforlik med Kristelig Folkeparti og Venstre er det bevilget 100 mill. kr i 2015. Årets søknadsfrist var 4. mai. Det har kommet inn 452 søknader, med et samlet søknadsbeløp på om lag 192 mill. kr. Dette er en økning i antall søknader på 55 pst., og en økning i samlet søknadssum på 69 pst. Jeg gjør oppmerksom på at dette er ubehandlede søknadstall. Samlet godkjent søknadssum vil ikke være klar før Lotteri- og stiftelsestilsynet har sluttført søknadsbehandlingen.

Dette viser at det er et stort behov for midler på denne ordningen, og at idretten bygger mange og store anlegg. Størrelsen på den foreløpige søknadssummen er langt større enn forutsatt av departementet. Vi vil derfor nå gjennomgå hele søknadsprosedyren for å kunne finne en måte der en på et langt tidligere tidspunkt har oversikt over hva som kan forventes av søknader.

Kompensasjonsordningen har vært en stor suksess i de årene den har eksistert. Kombinert med økningen i spillemidler til idrettsanlegg bidrar ordningen til å skape bedre vilkår for anleggsutbygging i regi av lokalidretten. For meg har det høy prioritet å arbeide for at ordningen også framover skal gi gode og forutsigbare rammer for lokale idrettslag og foreninger som bygger idrettsanlegg.

Jeg ser at komiteen i innstillingen tilrår at regjeringen vurderer om ordningen kan gjøres mer forutsigbar, herunder muligheten for å innføre en regelstyrt ordning. Jeg vil naturligvis følge opp et slikt vedtak, og regjeringen vil melde tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan dette kommer til å bli gjort.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) [16:41:09]: Denne saken dreier seg om flere ting når det gjelder momskompensasjon, og i svarbrevet som statsråden har sendt komiteen, sier statsråden:

«Formålet med å avskjære retten til kompensasjon ved utleie av fast eiendom er som nevnt å motvirke at kommunene får en konkurransefordel overfor private utleiere. Det er ikke riktig å betegne det som en økonomisk straff at en kommunal utleier stilles likt med en privat.»

Da er mitt spørsmål til statsråden: Gjelder dette alle de kommunale byggene som driver virksomhet i det området som statsråden har ansvaret for?

Statsråd Thorhild Widvey [16:41:45]: Jeg går ut ifra at det er relatert til punkt nr. 3 i dette forslaget, som man har referert til.

Rigmor Aasrud (A) [16:41:51]: Punkt nr. 1.

Statsråd Thorhild Widvey [16:41:55]: Under Bondevik II-regjeringen, som det også har vært referert til, ble det fra 1. januar 2004 innført en generell merverdiavgiftskompensasjonsordning for kommunesektoren. I utgangspunktet får kommunene kompensert denne avgiften på anskaffelser av alle varer og tjenester til bruk i den kompensasjonsberettigede virksomheten. Og formålet er, som flere har vært inne på, å motvirke at merverdiavgift gir kommunene økonomisk motiv til å produsere avgiftspliktige tjenester selv, framfor å kjøpe tjenester fra private aktører. Det har vært viktig for oss å sikre at det ikke er noen ordning som er i direkte konkurranse med private, og det er grunnlaget for at vi mener at man ikke bør gjøre noen endringer på dette.

Rigmor Aasrud (A) [16:42:47]: Jeg mener at det svaret som er gitt av kulturministeren, er et ganske generelt svar, så jeg vil gjenta spørsmålet mitt. Jeg fikk ikke helt tak i hva kulturministeren egentlig mente i det svaret hun ga nå. Gjelder dette på alle områder innenfor kulturministerens ansvarsområde?

Statsråd Thorhild Widvey [16:43:06]: Denne saken dreier seg om anskaffelser til bygg og anlegg og annen fast eiendom for salg eller utleie, jf. den kompensasjonsloven som det dekker. Det er grunnlaget for det.

Rigmor Aasrud (A) [16:43:26]: Det er mulighet for flere replikker, så da vil jeg takke statsråden for å ha gitt en oversikt over hvordan søknadsinngangen var i år. Det var et interessant tall. Og i et svarbrev vi fikk i forbindelse med statsbudsjettet, sa Kulturdepartementet:

«Kulturdepartementet finner grunn til å tro at søknadsbeløpet i 2015 ikke vil være lavere enn søknadsbeløpet i 2014.»

Det viser seg jo da at kulturministeren sannsynligvis har rett. Det vil nok være noen søknader som faller bort, vil jeg anta. Men kan vi da forvente at idrettslag får en raskere tilbakemelding på hvordan økonomien kommer til å være, i og med at revidert nasjonalbudsjett er rett rundt hjørnet, sånn at man slipper å vente til helt oppunder jul med å få vite om man får refundert hele momsbeløpet?

Statsråd Thorhild Widvey [16:44:19]: Representanten Aasrud kjenner til hvordan man jobber fram de ulike budsjettene, både når det gjelder revidert nasjonalbudsjett og når det gjelder de vanlige budsjettene for det kommende året. Så når det gjelder hva som måtte komme i revidert, må representanten fremdeles leve i spenning.

Det som er det viktige her, er at det har vært en rekordstor økning når det gjelder antallet søknader, og ikke minst når det gjelder beløp. Det har vært en økning i antallet søknader på 55 pst., noe det var nesten umulig å forutse. Ikke minst har det også vært en økning i den samlede søknadssummen på 69 pst. – det er jo utrolig mye – altså opp til 192 mill. kr. Det kan skyldes mange ting. Det kan skyldes at det er kostnadsøkning i anleggene. Det kan også skyldes at det er skapt en forventning, som følge av at det er blitt innvilget 100 pst. dekning de siste årene – i hvert fall i de budsjettene som vi har hatt ansvaret for. Det kan jo forklare at det kommer flere søknader.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [16:45:35]: Aller først, takk til kulturministeren for et godt innlegg, som også har bidratt til å skape ganske store forventninger til hva regjeringen vil komme til Stortinget med i forbindelse med budsjettet for 2016.

Så til de interessante opplysningene som kulturministeren kom med når det gjaldt denne enorme økningen av antallet søknader om momskompensasjon, som til sammen beløper seg til 192 mill. kr. Man kan selvsagt tilnærme seg det på litt ulike måter, men jeg må si at det jo er fantastisk at det er så mye aktivitet der ute, og at frivilligheten har fanget signalet, for det var jo et viktig signal man ga i nysaldert budsjett i fjor, der vi sammen bevilget 100 mill. kr ekstra. Det har skapt forventninger.

Mitt spørsmål til kulturministeren er: Når antallet søknader er så stort som det er nå, er det et argument for nettopp å gå fra en rammestyrt ordning til en regelstyrt ordning?

Statsråd Thorhild Widvey [16:46:39]: Jeg tror det er prinsipiell tilnærming å vurdere om man skal ha en regelstyrt ordning eller en rammestyrt ordning. Det er også en annen momskompensasjonsordning som gjelder for lag og foreninger, hvor man kan søke om midler til bl.a. vedlikehold og andre typer aktiviteter man har. Men man kan da stille seg et prinsipielt spørsmål: Hvorfor skal man ha en regelstyrt ordning når det gjelder idrettsanlegg, men ikke ha anledning til det når det gjelder momskompensasjon på andre ordninger? Så det å ha en prinsipiell tilnærming til det er én måte å tilnærme seg problemene på.

Jeg er glad for det vedtaket som ser ut til å få flertall i salen her i dag, og så får vi prøve å finne fram til hvordan vi kan skape mer forutsigbarhet, for disse tallene vitner om at det er stor aktivitet. Det er kjempepositivt. Det er mange idrettsanlegg som bygges, til titusenvis av barn og unge, som får anledning til å boltre seg i ulike typer aktiviteter. Det er veldig positivt. Så får vi jobbe med å finne en mer forutsigbar måte å tilnærme oss dette på, og så får vi melde dette tilbake til Stortinget i forbindelse med budsjettet.

Marit Arnstad (Sp) [16:47:50]: Man kan velge å se både prinsipielt og praktisk på det, men det store antallet søknader er antagelig også et uttrykk for at behovet er stort. Det kan også være et uttrykk for at viljen der ute til å delta i realisering av anlegg er stort. Det kan også være et signal om at kommunene i større grad overlater til organisasjonene og idretten sjøl å bygge, fordi det fungerer bedre og kanskje også er kostnadsreduserende, som komiteen sjøl har vært inne på. Så det kan være positivt. Men det krever en viss forutsigbarhet.

Når det gjelder de prinsipielle argumentene knyttet til rammestyrt eller regelstyrt, er ett prinsipielt argument for en regelstyrt ordning at momskompensasjon var ment å oppheve en skjevhet, en skjevhet mellom kommunene, som ikke betaler moms, og private kommersielle, som har fradrag for moms. Den prinsipielle argumentasjonen er kanskje ett av argumentene for nå som neste skritt å gå over fra rammestyrt til regelstyrt. Er statsråden enig i det?

Statsråd Thorhild Widvey [16:48:55]: Jeg tror det er viktig at vi nå får anledning til å se på dette, se på de prinsipielle argumentene som kan ligge til grunn for at man bør endre ordningen, hvis man konkluderer med det, men i hvert fall se på hva man kan ta tak i for å bidra til at man får mer forutsigbarhet. Jeg er helt enig med alle dem som har uttrykt at dette vitner om at det er en stor aktivitet der ute. Det er jo en ønsket aktivitet, vi ønsker at det skal komme enda flere anlegg.

Jeg er også enig med Marit Arnstad, som sier at det kan godt være at kommunene har overlatt f.eks. mer av bygging av idrettsanlegg til idrettslagene, som har resultert i at det har kommet en større økning. En stor forventning fordi vi har innfridd 100 pst. dekning av kostnader kan også ha resultert i at enda flere har henvendt seg og sendt inn søknad innenfor denne ordningen. Det kan også være at kostnadsøkningen i anleggene, som jeg sa, har bidratt til dette. Jeg har ikke fått full oversikt over nøyaktige beløp, men jeg har registrert at noen anlegg tar halvparten av midlene. Blant søknadene er det 40 som søker om mer enn 1 mill. kr i kompensasjon.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Rigmor Aasrud (A) [16:50:21]: Representanten Ib Thomsen gjorde at jeg må ta ordet en gang til. Jeg vil i hvert fall anbefale at Thomsen leser igjennom det som står i saken, når han prater om hvem som sørger for forutsigbarhet. Hvis representanten Ib Thomsen er så opptatt av den forutsigbarheten som han ga uttrykk for i sitt innlegg, vil jeg anbefale at han stemmer for Arbeiderpartiets forslag, for det vil nemlig sikre idrettslagene den forutsigbarheten som Thomsen snakket om, og ikke gå veien om en vurdering, som er det forslaget som Thomsen selv står bak.

Når det gjelder de forskjellige forslagene, har jeg bare behov for å kommentere Kristelig Folkepartis forslag, som for så vidt er greit, men Arbeiderpartiet mener at den ordningen som Kristelig Folkeparti her ber om å få utredet, er en ordning som allerede er dekket opp gjennom den generelle momskompensasjonsordningen som er etablert for frivillige lag og foreninger, og vi mener at ordningen hører hjemme der. Derfor kommer ikke vi til å støtte det nå. Hvis man skulle ha en gjennomgang, trengte man en ganske stor gjennomgang av hele ordningen og kanskje en gjennomgang av hvilke typer lag og foreninger som er inkludert i den ordningen. Men det vil være noe helt annet enn bare å ta en liten flik av det hele.

Så er jo vi glad for at komiteen her er i bevegelse mot det som er vårt forslag. Derfor vil vi selvsagt også sørge for at vi stemmer subsidiært for det som er regjeringspartienes og komitéflertallets forslag her i salen i dag, men vi mener at man egentlig ikke trenger en ny utredning av dette. Ordningen bør gjøres forutsigbar, og når vi i tillegg legger inn at det er en ramme rundt dette som knytter seg til at du har fått spillemidler, så mener vi også at det er lagt en øvre ramme knyttet til de bevilgningene som måtte komme i en regelstyrt ordning.

Så er det kanskje mange forklaringer på hvorfor vi får et historisk og et rekordhøyt søkergrunnlag i år. Det kan ha sammenheng med at vi har økt idrettens andel av spillemidlene. Det betyr at en større andel går til spillemidler, og når Norsk Tipping i tillegg leverer rekordhøye overskudd, kan flere få være med og dele de pengene som kommer gjennom overskuddet. Vi får bare håpe at det er en situasjon som vil fortsette. De pengene kommer veldig mye bra aktivitet til gode, og det er en av begrunnelsene for at vi mener at Norsk Tipping er en viktig aktør i det frivillige Norge, og det vil vi fortsatt jobbe for at de skal være.

Svein Harberg (H) [16:53:30]: Det er jo gjerne sånn at i en debatt der vi er enige i intensjonene og kanskje kunne forholdt oss til det, blir det litt fristende med retorikk. Jeg synes det er fascinerende å se hvilke representanter som nå er så ivrige på at dette må være regelstyrt. Jo, det er de som innførte det som en rammestyrt ordning – men det tilgir vi dem, selvfølgelig.

Til Rigmor Aasrud, som snakker om overføringene fra Norsk Tipping: Ja, det blir spennende å se hvordan dette utvikler seg, for det som nå skjer med overføringer, vil gi uttelling på dette i framtiden. Det er jo prosjekter som skal realiseres, og skal søke når de er ferdige. Og det er jo nettopp med og understreker uforutsigbarheten i dette. Jeg regner med at de som innførte dette som en rammestyrt ordning, gjorde det fordi de satt og lagde budsjetter og så hvor utfordrende det er med åpne poster. Så vi skal jobbe aktivt for å finne gode forutsigbare ordninger. Det lover vi å følge opp også fra regjeringspartiene.

Så har jeg bare lyst til å understreke det som flere har vært inne på. Jeg tror mange av oss har vært så tett på dette, enten i lokalpolitikken eller i organisasjonslivet, at vi vet at når lag og foreninger bygger anlegg, er det et godt samfunnsregnestykke i det. Det er ingen tvil om at det blir en annen deltagelse på dugnad og bidrag, og en kostnadseffektivitet som en av forskjellige grunner ikke makter å få til når det offentlige bygger selv – og dermed også lavere momsrefusjon enn om det offentlige hadde gjort det. Så dette er det gode regnestykker omkring.

Så til slutt: Jeg har blitt gjort oppmerksom på at ved en inkurie er det en feil i forslaget til vedtak under I. Der står det at Stortinget «vil be» regjeringen, men vi «ber» altså regjeringen. Så jeg ber om at det er det vi stemmer over til slutt i dag.

Ib Thomsen (FrP) [16:55:49]: Forutsigbarhet var jeg innom i det første innlegget mitt, og det står jeg fortsatt for er viktig for idretten. Det er en glede at man nå har en stor søkermasse som genererer utover i hele landet, og ikke bare i de store byene.

Den 7. mars 2013 var en stor dag i Stortinget, for da behandlet vi idrettsmeldingen. Og da fremmet Fremskrittspartiet en mengde gode forslag – noe som Rigmor Aasrud, fra Arbeiderpartiet, har vært innom nå, og som mange andre har vært inne på. Men vi fikk ikke så mange stemmer i 2013. Jeg ser at det ut fra stemmegivningen var én fra Arbeiderpartiet og én fra Høyre – resten var imot. De som var den ene fra Høyre og den ene fra Arbeiderpartiet, var nok en feilstemming, er jeg redd for. Men vi tar forslagene opp på nytt. Vi jobber videre med dette, og vi mener fortsatt at det skal være en forutsigbarhet for idretten og frivilligheten.

Men vi sa den gangen: Konsekvensene av et anstrengt forhold i klubbene blir gjerne at tillitsvalgte melder pass, og at man får en høy turnover blant tillitsvalgte og et rekrutteringsproblem i klubbene. Det vi også sa, var at dette går ut over aktiviteten, og betyr gjerne redusert aktivitet. Vi mener den samlede situasjonen nå er blitt så utfordrende at det blir langt mer enn en idretts- og klubbutfordring; dette er en samfunnsutfordring. Breddeidretten representerer en stor innsatsfaktor for gode oppvekstsvilkår, lokale møtesteder, fysisk aktivitet, arrangementer, trivsel og bolyst. Altså: Redusert innsats i klubbene skyver oppgavene – og regningene – oppover i kommunene og til det offentlige. Derfor står jeg for det jeg har sagt hele tiden, og jeg håper at Arbeiderpartiet også får med seg det denne gangen: Dette jobber vi langsiktig med, og vi er forutsigbare.

Rigmor Aasrud (A) [16:58:08]: Innlegget fra Ib Thomsen medfører jo et spørsmål: Hvorfor stemmer man da ikke for det forslaget som ligger i salen nå? Eller er det sånn at hvis regjeringen ikke kommer tilbake med en regelstyrt ordning, så har Ib Thomsen tapt saken?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.