Anne Tingelstad Wøien (Sp) [15:00:23]: Vi fødes nysgjerrige og kreative, og for at vi skal bli funksjonelle mennesker, blir vår kreativitet og nysgjerrighet stimulert de første leveårene. Men i vårt siviliserte samfunn stimuleres våre kreative evner mindre etter hvert som vi blir eldre, og særlig når vi begynner på skolen. Spørsmålet blir: Hvordan kan vi tro at vi kan utdanne de kreativt tenkende ungdommene som vi vet vi trenger i framtida, dersom vi ikke sørger for å øve opp, stimulere og sette dem i stand til kreativ tenking?

Ludvigsen-utvalget sier så langt at vi trenger framtidig arbeidskraft i et globalt arbeidsliv som er god på kommunikasjon, samarbeid, kreativitet og evne til problemløsing. Skal vi oppnå innovasjon og entreprenørskap, trenger vi gode basiskunnskaper i språk og realfag, men vi trenger også kunst- og håndverksfagenes didaktiske kjerne: kreativitet, samarbeid og dybdelæring.

Etter endringa av lærerutdanninga i 2010 har lærerutdanningsinstitusjonene jobbet intenst med både faglig og organisatorisk arbeid. Og sjøl om representanten Skei Grande i forrige interpellasjonsdebatt viste til at vi har hatt flere rapporter med bekymring for de praktisk-estetiske fagene, synes jeg interpellasjonsteksten på en god måte viste at det har vært en foruroligende utvikling på det området de siste 15 årene. Etter regjeringsskiftet har lærerutdanningsinstitusjonene fortsatt arbeidet for å nå et mål om en femårig lærerutdanning med nye krav. Jeg antar at regjeringa har flertall for den femårige lærerutdanninga, sjøl om det ikke er stemt over det i dette huset. Senterpartiet ønsker som kjent en annen innretning, der vi beholder en fireårig grunnutdanning med en påbygging til master.

I alle fag er det viktig med lærere som har kompetanse i de fagene de skal undervise i, så også i kunstfagene og i de praktiske fagene kroppsøving og mat og helse. Estetiske læreprosesser, kreativitet, innsikt og utfoldelse har stor betydning i alle fag. Kunstfag er derfor viktige i seg sjøl, men også for alle andre fag i skolen. Lærerens kunnskap i norsk kombinert med f.eks. kunnskap innen kunstfagene gir allmennlæreren en mulighet til å støtte læringsprosesser på ulike måter. Faglæreren kan gi elevene fordypning i de ulike fagområdene. Den fjerde rapporten fra følgegruppa for lærerutdanningene framhever nettopp utfordringa innenfor de praktisk-estetiske fagene i et eget kapittel og er bekymret for rekruttering og forvitring.

Oppdeling av lærerutdanninga i 1–7 og 5–10 har utfordret disse fagene. Fagene er kostbare, og det kan synes som om de har blitt litt nedprioritert ved de enkelte lærerutdanningsinstitusjonene, siden det er andre fag som er ansett som de viktigste, og som blir premiert utad. Senterpartiet er bekymret for at fagmiljøene ved de ulike lærerutdanningsinstitusjonene skal forvitre og dø når det blir stadig færre grunnskolelærere som velger seg kunstfag som en del av sin bakgrunn. Det er bekymringsfullt at 70 pst. av lærerne under 30 år som underviser i kunst og håndverk i grunnskolen, ikke har et eneste studiepoeng i faget. Faktum er dessverre at dette er blitt det faget der lærerne har minst formell kompetanse, og jeg er oppriktig sterkt bekymret over det.

Bergens Tidende har gjennom en artikkelserie det siste året satt søkelys på utfordringa knyttet til kunstfagene i skolen, og ære være dem for det. Det er vanskelig for dette faget å nå gjennom lydmuren når de fleste løper i flokk og er opptatt av målinger og veiinger i norsk, matte og engelsk. Det er derfor prisverdig når en stor avis går i dybden og gir oppmerksomhet til fag som enkelte ser på som litt uviktige tullefag som ikke bidrar til verdiskaping og til «kunnskapssamfunnet».

Læreplanen for kunst og håndverk inneholder kompetansemål som andre fag, og det er ikke småtterier heller. Det forventes fortsatt at elevene skal ha tilgang til både symaskin, leire og ulike redskaper og verktøy i tillegg til det digitale. Men for å få effekt av undervisninga er det avgjørende at læreren vet hva hun driver med. Dersom vi mener at læreplanen skal oppfylles, må lærerne ha tilstrekkelig kompetanse, slik at elevene når læreplanmålene innenfor både visuell kommunikasjon, design, kunst og arkitektur. Det er derfor et alvorlig problem at vi i skolen i dag ikke har de ønskede lærerkreftene, og at det heller ikke ser ut til å bli vektlagt verken hos skoleeiere eller når det søkes om etter- og videreutdanning, i stor nok grad.

Men det er ikke bare lærerkompetansen det skorter på. Det er mange skoler som også mangler rom, og det bekymrer meg at nye skoler i dag faktisk kan bli bygd uten rom tilpasset kunst- og håndverksfagene. Hvilke signaler gir dette, og hvor tanketom går det egentlig an å bli? De praktisk-estetiske fagene har som fellestrekk at det er fag som skal bevare og utvikle kulturelle uttrykk, men også utvikle dem videre. For å kunne gjøre dette trenger vi kompetente lærere, vi trenger rom i skolen som er tilpasset håndverksfaget, og vi trenger tid til å lære ferdighetene som må til for å kunne bidra til bevaring og utvikling.

Over hele verden er politikere opptatt av måling i skolen. Vi sammenligner oss med hverandre i internasjonale tester. Vi ønsker at elevene skal bli så flinke som mulig. Det er det såkalte kunnskapssamfunnet som er vår framtidige råvare som skal ta oss over til det grønne skiftet. Det samme sier de for øvrig også i Singapore, som representanten Tyvand viste til, og i Finland. Vi ønsker entreprenørskap og innovasjon, og samtidig nedprioriterer vi de kreative fagene. Det er et paradoks.

Det har tidligere vært vist til den britiske professoren Anne Bamford, og jeg gjør også det. Hun har på en forbilledlig måte fått skolefolk over hele verden til å bli mer oppmerksomme på hva elever er i stand til å lære når de også får bruke sine evner til å forme, skape og uttrykke seg kunstnerisk. Hun har, som tidligere nevnt, foretatt en kartlegging av statusen til de praktisk-estetiske fagene i norsk skole vinteren 2010/2011, og hun konkluderte med at alle vil ha mer av fagene, men at det er det stikk motsatte som skjer. Faget blir ikke prioritert. Ikke bare i lærerutdanninga, men også på ungdomstrinnet svekkes fagets stilling. Her må vi politikere ta sjølkritikk.

Senterpartiet mener at vi må vurdere å stille kompetansekrav for å undervise i praktisk-estetiske fag. Jeg håper statsråden vil vurdere dette i arbeidet med den framtidige lærerutdanninga, så vi får se både pro og kontra når det gjelder akkurat dette. I utgangspunktet er Senterpartiet positive til det.

For to uker siden var jeg og rådgiveren min på studietur til USA for å få innspill til arbeidet med å sette de praktisk-estetiske fagene på dagsordenen, og vi syntes vi fikk gode innspill, sjøl om faget også der har sine utfordringer. Fra besøkene på institusjoner som har god, og kanskje verdensledende, praksis, fikk vi også gode eksempler med oss tilbake. «Think like an artist» er mottoet for Lincoln Center Education, en ikke hvilken som helst institusjon innenfor kunst og kultur, som har verdensledende institusjoner under sin paraply. Kunsten dyrker fram et unikt sett av ferdigheter som er uunnværlige for problemløsing, samarbeid, kommunikasjon, fantasi og kreativitet i det 21. århundret, for å bruke institusjonens egne ord. Budskapet er at unge sinn kan lære seg å opptre i en dynamisk verden gjennom å lære å forholde seg til tvetydighet, til å kunne leve seg inn, tenke kreativt, reflektere og vurdere, identifisere mønstre og gjøre koblinger – altså svar på behovet for framtidig kompetanse, som Ludvigsen-utvalget så langt har kommet fram til.

Australia har nå fastsatt ny læreplan, der kunstfagene har styrket sin stilling. Alle fagene, både dans, drama, media, kunst, musikk og visuell kunst, har fått plass. De australske myndighetene mener at disse fagene til sammen skal sørge for bedre muligheter til å lære seg å være kreativ, designe, presentere, kommunisere og dele fantasier og ideer, observasjoner og erfaringer.

Å tildele kunstfagene stor plass i den framtidige skolen er spennende tanker, og jeg håper at disse tankene også får god plass i Ludvigsen-utvalgets sluttrapport og i debatten etterpå. Studier viser nemlig at elever med kunstfag presterer bedre enn elever uten. Det er altså ikke tullete og unødvendig å ha kunst, design og håndverk i skolen, det er tvert imot helt nødvendig. I tillegg til de praktiske ferdighetene det gir elevene, bidrar det til motivasjon, og det er vår plikt som politikere å lete etter elevenes indre motivasjon og hvordan vi kan sørge for at elevene forblir motiverte og kreative gjennom hele skoleløpet. Vi må sørge for at elevene lærer å tenke som en kunstner hvis vi har et mål om ta verden fra det svarte over til det grønne skiftet, slik at vi når våre globale mål for en bedre framtid.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:10:18]: Jeg liker denne debatten. Jeg liker den av en veldig klar grunn, og det er at det er en debatt som spør: Hvorfor kan vi ikke stille høyere krav? Det synes jeg er et veldig godt utgangspunkt. Jeg synes det er et veldig godt utgangspunkt når interpellanten mener at vi trenger sterke fagmiljøer, og at vi burde ha krav om fordypning til dem som underviser i forskjellige fag i skolen. Når hun peker på at fagkompetanse er helt avgjørende også innenfor de praktisk-estetiske fagene, er det en grunnleggende holdning som også jeg deler. Det betyr ikke at det ikke finnes lærere i dag som ikke har fordypning innenfor de praktisk-estetiske fagene, som gjør en formidabel jobb. Dem finnes det mange av. Men det betyr at utgangspunktet vårt burde være at vi forventer at man skal ha fordypning i faget man underviser i, og vi forventer at skoleeier ansetter personer som har fordypning i fagene de underviser i. Derfor liker jeg også retningen på denne interpellasjonen.

Så har jeg lyst til å si noe om de praktisk-estetiske fagene. Det er viktig – som jeg også sa i forrige debatt – at vi ikke går i den fella at vi sier at dette er fag som har en annen hensikt enn fagene selv. De praktisk-estetiske fagene kunst og håndverk er ikke primært pustehull i skolen. De er ikke for de elevene som ikke gjør det godt i andre fag. Det er ikke for å lære mer matematikk eller naturfag eller norsk at man skal ha disse fagene. De har en egenverdi. De er selvstendige fag i den norske skolen, de er en naturlig del av den norske skolen og skal og må være en naturlig del av den. Det betyr at også disse fagene trenger sterke fagmiljøer, trenger fagkompetanse, trenger høye krav, høye faglige standarder og høye forventninger til hva elevene skal igjennom, og hva elevene skal lære. At mange elever også liker fagene, er selvfølgelig ingen ulempe, men det gjør ikke at behovet for å ha faglig innhold på topp blir borte.

Så må jeg også si igjen – det er ikke for å gjøre debatten mindre viktig, det er bare for å understreke at dette ikke er Stortingets jobb alene – at det ifølge opplæringsloven er skoleeier som veldig klart og tydelig har ansvar for å sikre relevant kompetanse. Nå som det er kommunevalg: Hvis man i en kommune mener at dette arbeidet ikke er godt nok, hvis man mener at på sin skole blir de praktisk-estetiske, eller kunst og håndverk mer konkret, blir nedprioritert, er det noe man burde konfrontere sine lokale politikere med.

Så er det riktig, som interpellanten sier, at SSBs kartlegging av lærerkompetansen i faget kunst og håndverk viser en negativ utvikling fra 1999 frem til kartleggingen i 2013–2014. Dette gjelder spesielt for småskoletrinnet og mellomtrinnet. Det er en høyere andel lærere med fordypning i faget blant de eldre enn i de yngre aldersgruppene. Statistikken viser at kun 24 pst. av lærerne på småskoletrinnet som er under 30 år, har faglig fordypning i faget. Så får representantene selv regne ut hvor stor andel det utgjør, om det er en av fire eller en av fem – det kan man ikke diskutere. Det får de regne ut selv.

27 pst. av lærerne under 30 år på mellomtrinnet har fordypning i faget. Det er forsvinnende lite. Dette gir grunn til bekymring, og disse tallene må snus. Heldigvis er statistikken motsatt for ungdomstrinnet. Her har nesten fire av fem under 30 år – 78 pst. – faglig fordypning i faget.

Regjeringen satser tungt på å styrke lærernes kompetanse i fag de underviser i. Som jeg sa, er jeg helt enig i det prinsipielle utgangspunktet. De virkemidlene vi har for å øke kompetansen, er som kjent lærerutdanningen og etter- og videreutdanningen, og å stille særskilte krav til kompetanse for det enkelte fag. Det er jo det interpellanten tar opp.

Jeg har tidligere i dag nevnt arbeidet med Lærerløftet. På lag med kunnskapsskolen. Vi skal gjøre om til en masterutdanning, og da er det også naturlig at vi får et løft for de praktisk-estetiske fagene. Følgegruppen som har fulgt innføringen av den nye grunnskolelærerutdanningen, har påpekt bekymring for manglende lærerkompetanse i de estetiske fagene, og det er vurderinger vi må ha med oss i arbeidet.

Så er det, som jeg også nevnte tidligere, videreutdanningstilbud innenfor de praktisk-estetiske fagene. Gjennom regjeringens løft og flertallspartienes løft vil over 5 000 lærere få studieplass fra høsten. Så er det riktig at vi har prioritert matematikk og naturfag ekstra. Det er ikke riktig som en representant sa, at dette betyr at disse fagene er mer prioritert bestandig, men det betyr at noe må vi gjøre først, og dette er de fagene vi har valgt å prioritere først. Når vi har diskusjoner om realfag i denne sal, er alle enige om at der er det viktig å få til et løft. Men vi ser altså at det er for få lærere som velger videreutdanningstilbud i de estetiske fagene, og ikke minst at det er altfor få kommuner som sier ja. Det er en lavere prosent som sier ja til at lærerne skal få videreutdanning i de praktisk-estetiske tilbudene som er, enn generelt. Det er et problem, særlig med tanke på kompetansesituasjonen.

Det er også for få lærere som velger fordypning i estetiske fag som en del av lærerutdanningen sin sammenlignet med behovet for denne kompetansen i skolen. Det meldes også om en annen utfordring: at lærere med kunstutdanning og fordypning på 30 studiepoeng eller mer ikke når opp i konkurransen om tilsettinger i skolens 1. til 7. trinn. Det er en klar oppfordring til skoleeierne om å ta den kompetansen i bruk og tilsette lærere med faglig fordypning i estetiske fag. Jeg hadde nær sagt: De samme kommunepolitikerne og de samme skolelederne som mener at det er en naturlig ting at man skal ha fordypning for å undervise i matematikk eller norsk, burde tenke på samme måte når det gjelder disse fagene.

Vårt kanskje sterkeste virkemiddel vil være å stille særskilte krav til kompetanse i estetiske fag, også for å undervise på mellomtrinnet, eventuelt også småskoletrinnet. Jeg har sagt at jeg i utgangspunktet er positiv til et slikt forslag, for det burde være slik at man forventer at man har fordypning i fagene man underviser i. Samtidig har det noen praktiske sider ved seg. Det ser vi allerede ved fordypningskravene til norsk, matematikk og engelsk.

Mange skoler sliter med å sette sammen lærerstaben på en riktig måte. Mange skoler, særlig små skoler og kanskje spesielt skoler i distriktene, sliter med rekrutteringen. Det er derfor noe vi må utrede nærmere. Det vil nok ikke være noe som kommer neste år, for å si det slik, men det er en idé jeg i utgangspunktet er positiv til å jobbe videre med.

Igjen handler det om ikke for alltid å prioritere noen fag opp, men at vi også har store utfordringer innenfor norsk, matematikk og engelsk. Der har vi valgt å prioritere kompetansekrav først.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [15:18:33]: Jeg er glad for statsrådens engasjement, og jeg er egentlig også litt glad for at vi greier å sette denne typen tema under debatt i Stortinget, slik at vi får en diskusjon om viktigheten av andre fag enn vi gjør i de tradisjonelle debattene, som jeg føler at vi ofte har, i Stortinget. Jeg deler statsrådens utsagn om at vi ønsker fordypning i de fagene vi underviser i. Jeg deler også problematiseringa til statsråden når det gjelder det å sette kompetansekrav, og jeg er glad for at statsråden ønsker å komme tilbake til det, for det er nødt til å utredes.

Det er slik i dag at vi har flere typer utdanninger. Vi prater om lærerutdanninga som om det er én ting, og det er det faktisk ikke. Vi har jo egen faglærerutdanning innenfor mange av de praktisk-estetiske fagene i dag, og så har vi grunnskolelærerutdanninga, og det er den som har vært bekymringa, for der ser vi en nedgang. Den gamle allmennlæreren har de praktisk-estetiske fagene som en del av sin grunnutdanning. Derfor tror jeg det er veldig viktig at vi ser på hva som skal være kompetansekravet for å undervise i de fagene. Skal det være 15 studiepoeng? Skal det være 30 studiepoeng? Skal det være 60 studiepoeng? Hva ønsker vi å ha som kompetansekrav?

Jeg er også enig med statsråden når han understreker at faget i seg sjøl har en egen verdi. Det har vært min kjepphest at vi skal se på kunst- og håndverksfagene som en egen verdi og noe som gir elevene en opplevelse i seg sjøl.

Så er det riktig som statsråden sier, at det ikke er vi som skal bestemme hva som skal prioriteres. Det skal lokalpolitikerne der ute i det ganske land, og vi skal prøve å huske på å minne dem om det framover. Men det er også sånn at vi gir rammene, og som statsråden også har sagt, ønsker vi å prioritere basisfagene, som det heter. Da gir vi et signal til de lokale folkevalgte og til skoleeierne der ute om at hvis de sender lærerne på etter- og videreutdanning i norsk og matte, skal vi greie å oppfylle det, men ikke hvis de sender til de praktisk-estetiske fagene. Men jeg håper at flere sender til etter- og videreutdanning der før det blir for seint.

Jeg har lyst til å stille et par spørsmål til statsråden. Det handler om lærerutdanninga i forhold til den overlappinga som de har i lærerutdanningsinstitusjonene i dag, forholdet 1–7 og 5–10. I dag er vel det i hovedsak slik at de prøver å få gjort det 20 pst., men det er en utfordring for den enkelte lærerutdanningsinstitusjon å greie å gi et godt nok tilbud til dem som ønsker kunst- og håndverksfag i sin lærerportefølje i dag.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:21:57]: I forbindelse med omleggingen til femårig masterutdanning settes det ned et rammeplanutvalg. Det er riktig at vi har sagt at institusjonene må kunne tilby – jeg pleier ikke å si basisfagene, men de må kunne tilby norsk, matematikk, engelsk, eller et utvalg av dem, samisk og tegnspråk også inkludert. Det betyr jo ikke at det er de eneste fagene institusjonene skal tilby. Det er veldig viktig å understreke. Det er ikke slik at man skal få institusjoner som bare kan tilby det, nettopp av den grunn at vi har behov for lærere i f.eks. kunst og håndverk i fremtiden i skolen, og da er det viktig at vi har gode kompetansemiljøer som tilbyr det.

Den andre delen er at det er viktig at kommunene ikke bare etterspør, men at de menneskene som har den utdannelsen, faktisk blir ansatt. På en måte er det en fallitterklæring mot det kommunale selvstyret hvis vi – for å få kommuner som underviser i kunst og håndverk, til å ansette kvalifiserte lærere, kommuner som har elever som skal ha kompetanse i det – må ha en nasjonal styring. Jeg mener at den type krav kan være rimelig å stille, men det er også en grunn til å stille spørsmålet: Hvorfor blir ikke disse personene med den kompetansen ansatt i dag?

Jeg tror kanskje en av grunnene kan være at vi ikke er tydelige nok på at dette ikke er pustehullfag. Dette er fag med høye faglige krav og ambisjoner, som er viktige fag, og som står på egne ben. Jeg vil gjerne jobbe videre med anbefalingen fra Det muliges kunst og med det interpellanten tar opp, om vi skal ha strengere formelle krav. Jeg er åpen for det. Jeg kan ikke love hvordan vi vil konkludere, men jeg er åpen for at det kan være en mulighet. Men frem til det eventuelt kommer, er det rett og slett så enkelt som at kommunene er nødt til å ansette personer som har kompetanse i disse fagene. Da mener jeg det er naturlig å spørre kommunene om de ikke har de samme faglige ambisjonene når de ansetter en lærer i kunst og håndverk, som de har når de ansetter en lærer i matematikk.

Christian Tynning Bjørnø (A) [15:24:32]: Takk til interpellanten som reiser et viktig spørsmål til debatt. På mange måter er dette en konkretisering og et steg videre fra forrige debatt, hvor vi snakket om å løfte de praktisk-estetiske fagene.

Noen av hovedanbefalingene fra ekspertgruppen som skulle se på kunsten og kulturens plass i skolen, og som leverte rapporten Det muliges kunst, var nettopp knyttet til fagkompetanse i kunst og håndverk, at vi måtte ta innover oss statistikken som viser at en høy andel lærere som underviser i kunst og håndverk, ikke har studiepoeng i faget, og hvilke konsekvenser det får.

Det er alvorlig at i 1.–4. trinn er det over 50 pst. av lærerne som ikke har noen som helst faglig fordypning i kunst og håndverk, og at det i 5.–7. trinn er nesten 45 pst. som ikke har studiepoeng i kunst og håndverk. I 8.–10. trinn er det i underkant av 30 pst. – også det et høyt tall. Det er ikke bra nok, og det kreves målrettede tiltak.

Jeg var inne på det i forrige debatt, at vi kan styre hvis vi vil, og hvis vi mener det er riktig. Statsråden sier at å styre på den måten kan være en fallitterklæring mot det kommunale selvstyret. Ja, men man gjør det jo der hvor man synes det er nødvendig. Man gjør det innenfor noen fag. Og jeg mener at vi i større grad må legge til rette for og sørge for at kommunene prioriterer etter- og videreutdanning i de praktisk-estetiske fagene, for de tallene er så alvorlige.

En annen spennende debatt er hvordan vi skal få flere til å velge praktisk-estetiske fag i sin lærerutdanning. Jeg ser fram til diskusjonene rundt det når vi skal diskutere innrettingen på en ny lærerutdanning. Følgegruppen for lærerutdanningene anbefalte i 2014 at det trengs mer forskning på innholdet og kvaliteten i fleksible studieprogram på grunnskolelærerutdanningen, særlig med tanke på rekruttering til praktisk-estetiske fag. Det tror jeg er klokt – å få mer kunnskap på bordet.

De hadde et råd til, og det gjaldt de praktisk-estetiske fagene med få studenter. Der mente følgegruppen at departementet måtte vurdere nasjonale tiltak for å sikre at framtidig kompetansebehov innenfor fagene blir dekket. Det mener jeg også er klokt.

Rapporten som vi har snakket om flere ganger, Det muliges kunst, anbefalte at man hadde egne kompetansekrav for lærere i de praktisk-estetiske fagene kunst og håndverk. Jeg er glad for at statsråden er positiv til en diskusjon rundt dette. Og Arbeiderpartiet blir med på det, nettopp fordi læreren er skolens viktigste ressurs. Det sier vi alle hele tiden. Da må vi også mene at det gjelder alle hele tiden.

Kent Gudmundsen (H) [15:27:57]: På samme måte som i dagens foregående interpellasjon fra representanten Tynning Bjørnø har denne interpellasjonen fra representanten Tingelstad Wøien fokus på de praktisk-estetiske fagene i skolen. Også Wøien fokuserer særlig på lærerkompetansen i grunnskolen og den bekymringsfulle utviklingen over mange år når det gjelder andelen lærere med fordypning. Og på samme måte som ministeren svarer Tingelstad Wøien, er det et poeng at de praktisk-estetiske fagene bidrar til å løfte elevens faglige, praktiske og kreative evner som en helhet.

For øvrig er det et poeng, når vi nå er så opptatt av faglig fordypning og krav til kompetanse for lærere innen ulike fag, at også interpellantene kanskje kunne vært litt mer tydelige på hvilke konkrete tiltak man ønsker å sette i verk for å oppnå resultatforbedringer på en del av de utfordringene man peker på. Fra min side vil jeg derfor skryte av de fremragende gode resultatene som regjeringen og samarbeidspartiene har fått til gjennom budsjettøkningene og dermed satsingen på Kompetanse for kvalitet. For det er ingen tvil om at dette har gitt en solid økning i godkjente videreutdanninger, og denne satsingen vil over tid bidra positivt i spørsmålet som stilles i interpellasjonen. Man vil dermed få tilgang til kompetente lærere også innenfor de praktisk-estetiske fagene etter hvert som denne satsingen får virke. Her er det også relevant å gjenta regjeringens satsing på lærerutdanningen som et viktig ledd i det å gjøre læreryrket attraktivt, slik at vi får flere som søker seg inn i disse utdanningene.

Det er nemlig en sammenheng, som jeg tidligere har nevnt, mellom disse satsingene og det å stille økte krav som medfører at vi ser økt søkning til både lærerutdanningene og videreutdanningstilbudene. For det er liten tvil om at reduksjonen av kommunenes egenandeler, det at vi kombinerer økte vikarsatser, osv., har gjort at skoleeierne nå har mulighet til å prioritere også de praktisk-estetiske fagene uten at det belaster trange kommunebudsjetter. Det er derfor ingen grunn til at kommunene må ansette lærere uten ønskelig kompetanse. I alle fall er det fullt mulig å ha videreutdanningsplaner som sikrer oppbygging av kompetanse framover, og dermed at man har en plan både for dem som er tilsatt, og for dem som kommer inn som nyutdannede.

Vi går et lokalvalg i møte. I så måte er dette en sak man fint kan bringe inn i kommunevalgkampen, der politikere og skoleeiere lokalt får lov til å vise hvem som prioriterer lærere, hvem som prioriterer innhold i skolen, og hvem som prioriterer budsjettmidler for å styrke denne sektoren.

Til høsten får 5 600 lærere videreutdanningstilbud. Det er et svært høyt tall, som nevnt er det tre ganger så mange som for få år siden. Når man signaliserer så tydelig at denne satsingen fortsatt vil prioriteres, vil vi se en ytterligere positiv utvikling innenfor dette området i årene som kommer – i alle fall hvis kommunene gjør jobben sin, er gode skoleeiere og ser behovet for et høyt faglig nivå tidlig i skoleløpet.

Det blir derfor interessant å følge utviklingen i faglig fordypning på barnetrinnet framover, spesielt etter hvert som kravene som regjeringen nå stiller til norsk, matte og engelsk, blir faset inn for fullt og nye faglige krav kan vurderes.

Bente Thorsen (FrP) [15:31:52]: Takk til interpellanten, som reiser en debatt som jeg synes følger opp forrige debatt.

Det er på mange måter dramatiske tall som representanten Tingelstad Wøien viser til i sin interpellasjon. I 2014 hadde nesten 70 pst. av lærerne under 30 år som underviser i faget kunst og håndverk i skolen, ikke et eneste studiepoeng i faget. I 2005 var tallet 50 pst., mens på slutten av 1990-tallet hadde flertallet av de yngste lærerne som underviste i kunst og håndverk, formell utdanning i faget. 15 år senere er det et mindretall som har dette. Dette er nå det faget der lærerne har minst formell kompetanse.

Så er da spørsmålet: Hvordan få flere lærere med formell kompetanse innen kunst og håndverk? Og er det – slik situasjonen er i Skole-Norge i dag – noe som bør prioriteres?

Jeg må igjen peke på det faktum at norske elever gjør det svakt i PISA-målingene. Norske elever er omtrent på OECD-snittet i naturfag og matematikk og scorer lavere i matematikk nå enn for ti år siden. Disse resultatene står ikke i et rimelig forhold til ressursbruken.

Som Aftenposten skrev på en av sine forsider i fjor: Etter ti år og 66 pst. dyrere skole og 43 tiltak er PISA-resultatene fortsatt middels. Da er det etter mitt syn basisfagene som må prioriteres. Mestrer man ikke basisfagene, kommer man ikke noen vei. Men – som jeg sa i mitt forrige innlegg – det er også viktig at lærerne har kompetanse i de fagene de underviser i, og det gjelder også i kunst og håndverk.

Det er også sånn at praksisretting av fagene kan gi elevene bedre kunnskaper i basisfagene. Men jeg må understreke at jeg er veldig enig med kunnskapsministeren, som i sitt innlegg var tydelig på at kunnskapen har en viktig egenverdi i seg selv. Det må vi ikke glemme i disse debattene.

Hvordan skal vi få elevene til å mestre basisfagene? Det er ved å prioritere og sette inn tiltak som vi vet virker. Lærerne er skolens viktigste ressurs, og regjeringen satser derfor stort på Lærerløftet. Denne kvalitetssatsingen i skolen har støtte fra lærerne, og har også fått tydelig støtte fra OECD.

Styrkingen av lærerutdanningene, med bl.a. krav om fordypning i basisfagene og innføring av mastergrad, er et viktig tiltak for å få gode lærere.

Hvis man googler «mangel på kvalifiserte lærere», ser man at det er en sak som ikke er ny – og mangelen øker stadig. Da er det viktig at vi holder hodet kaldt og tør å prioritere. Vi kan ikke gjøre alt på en gang. Det som må på plass først, er en styrking av lærerutdanningene og av etter- og videreutdanningsmulighetene for lærere. Her er regjeringens satsning historisk stor. Aldri før har så mange lærere som nå fått en sjanse til å heve sin kompetanse.

Uansett hva en måtte mene om ansettelse av lærere – fraskrive seg ansvaret eller ikke – våger jeg å gjenta at det er opp til kommunene å ansette lærere med kompetanse i fagene de underviser i. Det er også kommunenes ansvar å sørge for at lærerne har relevant utdanning i de fagene de underviser i. Sånn er det, og det er verken Stortinget eller regjeringen som ansetter – det gjør faktisk kommunene. Og Fremskrittspartiet vil på det sterkeste anbefale skoleeierne å ansette lærere med faglig fordypning i estetiske fag.

I Lærerløftet er det særlig realfagene som prioriteres, men som statsråden var inne på i sitt svar, er det også rom for skoleeiere til å godkjenne studieplasser for lærere i andre fag, som estetiske fag. Den oppfordringen om å gi lærerne sine den muligheten går videre til kommuner og fylkeskommuner som skoleeiere.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [15:36:39]: Man må gjerne skylde på skoleeierne – og sjølsagt har de også et ansvar for å ansette – men litt av hensikten med denne interpellasjonen er jo nettopp det som det ble vist til i artikkelserien i Bergens Tidende. Det er en bekymring fra lærerutdanningsmiljøene sjøl, som ser at etter at den nye lærerutdanningen ble innført i 2010, og som de første studentene gikk ut fra i 2014, er det en utfordring for de praktisk-estetiske fagene å få store nok miljøer og mange nok til å velge de fagene på de ulike trinnene. Det er en bekymring som også vi, den rød-grønne regjeringa, må ta en del av ansvaret for, for det var jo vi som innførte den delinga. Men den delinga er altså tenkt å fortsette i framtida. Min hensikt med dette er at regjeringa må ta med seg denne utfordringa i arbeidet med den nye lærerutdanninga som skal innføres fra 2017.

Man kan godt si at det er viktig for den nåværende regjeringa å prioritere det som er viktig, men det vi da risikerer, er at vi plutselig ikke har et fagmiljø ved de ulike lærerutdanningsinstitusjonene når vi plutselig finner ut at vi skal prioritere de praktisk-estetiske fagene. Det er min og vår store bekymring.

Det er sjølsagt en utfordring at skoleeierne ikke ansetter dem med fagkompetanse i de praktisk-estetiske fagene. Det er egentlig ikke så kjemperart, for jeg vil tippe at de fleste prøver å få karret til seg dem de kan, av dem som har gode papirer i norsk og matematikk, for det er de fagene en faktisk blir målt på.

Representanten Thorsen viser igjen til PISA. Jeg forstår jo at de som ikke forstår at det ikke er noen motsetning mellom å drive med praktisk-estetiske fag, ha god kompetanse i det og samtidig være god i matematikk, og som ikke forstår – som jeg synes representanten Tynning Bjørnø på en forbilledlig måte presenterte i sted – hva som er kompetansemålene innenfor praktisk-estetiske fag, og hva som er kompetansemålene innenfor matematikk, og som ikke ser muligheten for samordning og potensialet en kan få ut av det, ønsker å holde fast på at PISA er viktigst, at måling er viktigst, og at basisfagene norsk, matematikk og engelsk er det viktigste.

Representanten Skei Grande trakk tidligere fram den utmerkede læreren hun hadde, som var kunstner. Jeg har lyst til å slenge med et lite spørsmål på slutten til statsråden, for det har kommet meg for øre at det igjen er tatt opp et forslag om at det skal kreves mastergrad for å ta praktisk-pedagogisk utdanning, og jeg har lyst til å få bekreftet eller avkreftet om det er tilfellet. Jeg tror vi kan ha mange kunstnere som vi kan ha veldig stor glede av som lærere i skolen, hvis de tar en praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg.

Takk for en god debatt, forresten.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [15:39:54]: Til spørsmålet: Ja, det stemmer, og grunnen er rett og slett at hvis man skal ha en femårig masterutdanning for alle lærere, vil det være veldig kunstig, etter min mening, at man da – når femårig masterutdanning kommer – skal ha anledning til å bli lærer med bachelorgrad og PPU på toppen. Så da er det naturlig at man har det samme kravet for alle som skal inn i skolen, og at man ikke har en annen vei inn med et lavere krav.

Jeg vil også si takk for debatten. Det har vært en interessant debatt med mange gode innspill. Det er vel ikke mer å si enn at hovedspørsmålet til interpellanten og ønsket om at dette er noe som det må jobbes videre med, og ikke legges i en skuff, at det er en idé som skal vurderes, og at man skal vurdere om man trenger kompetansekrav også innenfor praktisk-estetiske fag – kunst og håndverk på mellomtrinnet og ungdomstrinnet – har hun fått et positivt svar på. Det betyr at det helt sikkert kommer muligheter til å diskutere dette også senere.

Presidenten: Da er sak nr. 10 ferdigbehandlet.