Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Q. Raja, Ola Elvestuen, Trine Skei Grande, André N. Skjelstad, Terje Breivik, Iselin Nybø og Ketil Kjenseth om økt kapasitet og frekvens i lokaltogtrafikken ((Innst. 227 S (2014–2015), jf. Dokument 8:48 S (2014–2015)))

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Abid Q. Raja om å redusere klimagassutslippene for transport til, fra og på norske flyplasser ((Innst. 258 S (2014–2015), jf. Dokument 8:65 S (2014–2015)))

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av internkontroll på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen ((Innst. 199 S (2014–2015), jf. Dokument 3:4 (2014–2015)))

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013 ((Innst. 179 S (2014–2015), jf. Dokument 3:2 (2014–2015)))

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådsprotokollene for tidsrommet 1. januar til 30. juni 2014 ((Innst. 178 S (2014–2015)))

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Gunvor Eldegard, Jette F. Christensen, Jan Bøhler, Per Olaf Lundteigen, Hans Fredrik Grøvan, Abid Q. Raja, Bård Vegar Solhjell og Rasmus Hansson om å opprette en stortingsoppnevnt granskingskommisjon for å vurdere forhold rundt Scandinavian Star-katastrofen ((Innst. 262 S (2014–2015), jf. Dokument 8:63 S (2014–2015)))

Interpellasjon fra representanten Torgeir Knag Fylkesnes til kunnskapsministeren:
«Internasjonal forskning viser at når digital læring og læringsanalyse brukes på pedagogikkens premisser, bidrar det til å tilpasse undervisningen etter elevens behov samt redusere unødig tidsbruk for læreren. Norge har et godt utgangspunkt for både å utvikle og ta i bruk den nye teknologien; vi har en velutviklet IKT-infrastruktur på skolene og en voksende norsk edtech-næring som kan brukes til å utvikle smarte digitale læremidler på skolens premisser. Samtidig er det utfordringer, som for sterkt fokus på maskinpark, for liten vekt på pedagogisk bruk av IKT, og for lav kompetanse blant lærere til å ta i bruk hjelpemidlene. I Danmark og flere andre land ser utdanningsministrene mulighetene og fører tydelige nasjonale strategier for å fornye læringsarbeidet ved bruk av ny teknologi.
Hva er statsrådens strategi?»

Interpellasjon fra representanten Henrik Asheim til kunnskapsministeren:
«Med slagordet «Har du det i deg» jobber Kunnskapsdepartementet sammen med GNIST-partnerskapet for å få flere til å søke seg til lærerutdanningen. Dessverre virker det på statistikken som om ikke alle har det i seg. Dette gjenspeiler seg spesielt i andelen menn som søker seg til lærerutdanningen og andelen menn i læreryrket. Tall fra Grunnskolens informasjonssystem viser at andelen mannlige lærere av det totale antall lærere i grunnskolen har sunket fra 29,18 pst. for skoleåret 2004/2005 til 25,53 pst. for skoleåret 2014/2015. Det betyr en nedgang på 3,65 prosentpoeng på ti år. Sluttstatistikken fra Samordna opptak for 2013 viser at 3 254 menn hadde lærerutdanninger som førstevalg, mens 7 333 kvinner hadde tilsvarende ønske.
Hvilke tiltak kan vi iverksette for å få flere menn til å søke seg til lærerutdanningen, og ikke minst få dem til å bli i skolen?»

Interpellasjon fra representanten Christian Tynning Bjørnø til kunnskapsministeren:
«I NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole løftes kreativitet frem som en av de viktigste fremtidskompetansene. De praktisk-estetiske fagene spiller en viktig rolle i så måte. Ekspertgruppen for kunst og kultur i opplæringen overleverte i april 2014 rapporten Det muliges kunst til kunnskapsministeren. Rapporten inneholdt ti konkrete anbefalinger til hvordan man kan styrke kreativiteten og kulturens plass i opplæringen. Oppsummert konsentreres rådene om å anerkjenne verdien av kulturell og kreativ kompetanse. Ekspertgruppen uttrykker bl.a. bekymring for det store antallet lærere som underviser i kunst- og håndverksfaget uten faglig utdanning. Samme tendensen ser vi i fagene kroppsøving, mat og helse og musikk.
Hvor langt er statsråden kommet i oppfølgingen av Det muliges kunst, og hvilke tiltak vil regjeringen foreslå for å styrke kreativiteten løfte de praktisk-estetiske fagene i skolen?»

Interpellasjon fra representanten Anne Tingelstad Wøien til kunnskapsministeren:
«En sammenligning av Statistisk sentralbyrås, SSBs, kartlegginger av lærerkompetansen i grunnskolen i 1999, 2005 og 2014 viser at faget kunst og håndverk har hatt en negativ utvikling. I 2014 har nesten 70 pst. av lærerne under 30 år som underviser i dette faget i grunnskolen, ikke et eneste studiepoeng i faget. I 2005 var tallet 50 pst. SSB bekrefter at en så stor forskjell er et vesentlig fall i utdanningsnivået på de ni årene mellom kartleggingene. På slutten av 1990-tallet hadde flertallet av de yngste lærerne som underviste i kunst og håndverk formell utdanning i faget. 15 år seinere er det et mindretall som har dette. Dette er nå det faget der lærerne har minst formell kompetanse.
Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å sikre at skolene innehar god nok formell kompetanse i kunst og håndverk blant lærerne, slik at elevene sikres å nå kompetansemålene også for dette faget?»

Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til kunnskapsministeren:
«Universitetsmuseene spiller en viktig rolle i formidling av natur- og kulturhistorie, og forvalter samlinger med over ti millioner gjenstander. Museene opplever imidlertid uklar og uforutsigbar finansiering. Kvalitetsreformens finansieringsmodell tilgodeser i liten grad museumsdriften, og museene taper kampen om midlene over basisfinansieringa fra Kunnskapsdepartementet. Ved framlegginga av finansieringssystemet varslet departementet at det ville komme en egen museumskomponent i insentivordninga. Det har ikke skjedd. Forslaget om å innføre incentiver både for samlingsforvaltninga og for formidlinga ble gjentatt i stortingsmeldinga om universitetsmuseer fra 2008, Tingenes tale, men ble ikke fulgt opp.
Hvordan vil statsråden sørge for at det viktige samfunnsoppdraget universitetsmuseene har, blir tilstrekkelig og forutsigbart finansiert?»

Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 377/2014 om opprettelse av Copernicus-programmet ((Innst. 257 S (2014–2015), jf. Prop. 65 S (2014–2015)))

Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 256/2014 av 12. desember 2014 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2010/63/EU om vern av dyr som brukes til vitenskapelige formål ((Innst. 254 S (2014–2015), jf. Prop. 71 S (2014–2015)))

Stortingets vedtak til lov om endringer i brann- og eksplosjonsvernloven, tolloven og straffeloven 2005 (utgangsstoffer for eksplosiver mv.) ((Lovvedtak 64 (2014–2015), jf. Innst. 198 L (2014–2015) og Prop. 52 L (2014–2015)))

Stortingets vedtak til lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven) ((Lovvedtak 65 (2014–2015), jf. Innst. 243 L (2014–2015) og Prop. 66 L (2014–2015)))

Stortingets vedtak til lov om endringar i oreigningslova ((Lovvedtak 66 (2014–2015), jf. Innst. 245 L (2014–2015) og Prop. 67 L (2014–2015)))

Stortingets vedtak til lov om endring i Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) ((Lovvedtak 67 (2014–2015), jf. Innst. 248 L (2014–2015) og Dokument 8:59 L (2014–2015)))

Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om utdanningsstøtte (behovsprøving, innhenting av opplysninger) ((Lovvedtak 68 (2014–2015), jf. Innst. 233 L (2014–2015) og Prop. 60 L (2014–2015)))

Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag mv. ((Lovvedtak 69 (2014–2015), jf. Innst. 253 L (2014–2015) og Prop. 35 L (2014–2015)))