Trine Skei Grande (V) [16:01:59]: Det er mulig at jeg er den eneste som er opptatt av dette på Oslo-benken, i hvert fall hvis vi skal dømme etter den «prangende» tilstedeværelsen i salen nå. Det var et lite signal ut i bygget, i håp om at kanskje noen flere Oslo-folk skulle bry seg.
Oslo er en trygg by – en av de tryggeste hovedstedene vi har. Og den har hatt en veldig positiv utvikling i kriminalitetsstatistikken. Jeg fant – da jeg jobbet med denne interpellasjonen – oppslag fra 2006, da det var fire ganger så mange anmeldte lovbrudd per innbygger i Oslo som i New York. Men etter det ble det startet en stor omlegging, som førte til at Oslo-politiet har veldig gode statistikker når det gjelder kriminalitetsutviklinga. De har jobbet systematisk med f.eks. boliginnbrudd, som har gjort at vi i perioder har hatt en nedgang på 60–70 pst., fordi man har jobbet strategisk og systematisk mot de gruppene som har begått dette.
I en periode oppfattet vi som bor i Oslo, at lommetyveri nærmest var en litt skjermet næring, men da Oslo-politiet bestemte seg for at dette var noe man skulle bekjempe, og la et spesielt ansvar på ett av politikamrene i byen for å følge det opp, så man at også den typen kriminalitet – gjennom systematisk og godt gammeldags politiarbeid – forsvant. Dette er ikke den typen kriminalitet som er den farligste, men det er den typen kriminalitet som gjør at folk ikke føler seg trygge i byen sin, og som gjør at folk føler at man ikke har kontroll over deres egen by.
Politiet har også jobbet godt med gjengprosjektene, som har vært veldig målrettet mot noen av de ungdomsmiljøene som har rekruttert til disse gjengene. Utelivsvolden har gått dramatisk ned sammenlignet med det vi kan huske for bare noen få år tilbake.
Da vi opphevde taximonopolet, klarte man, sammen med Oslo kommune, å få bort det som skjedde i mange år, nemlig flere drap i taxikø. Nå husker jeg ikke sist noe sånt skjedde ute på byen i Oslo.
Oslo-politiet har fått til et veldig godt samarbeid med Oslo kommune når det gjelder forebygging, med mange gode prosjekter som er veldig målrettede for å få ungdom på riktig «track». I sum kan vi si det sånn at vi må tilbake til veldig tidlig middelalder i Oslos historie for å finne et tidspunkt da vi hadde så lite kriminalitet som vi har akkurat nå.
Vi må også si at vi kanskje aldri noen gang tidligere har hatt en generasjon av Oslo-ungdom som har vært så lite kriminelle som de er nå. Vi må også veldig langt tilbake for å finne – om det i det hele tatt er mulig å finne – en ungdomsgenerasjon som verken gjør kriminelle handlinger eller ruser seg så lite som de gjør nå.
Dette synes jeg, som borger av Oslo, er kjempebra, og det er tydelig at det skjer mange gode ting i Oslo-politiet. Da blir jeg bekymret når det den 20. april 2015 er et oppslag i Aftenposten om at tillitsvalgte i Oslo-politiet begynner å bli bekymret for ressursbruken knyttet til alle truslene som har sammenheng med nasjonale og internasjonale spørsmål. De tillitsvalgte tok opp at de er bekymret for at hverdagskriminaliteten og kampen mot den, som vi nå har kommet så langt i, skal tape i kampen mot de store terrortruslene, objektsikring og andre oppgaver som politiet får – når vi ikke får bekjempet hverdagskriminalitet, og når ordenspatruljene heller må stå og holde vakt. De var også bekymret for overtidsbruken. De tillitsvalgte i Oslo-politiet karakteriserte situasjonen som «halvt knestående».
På det meste bruker Oslo-politiet 180 av sine årsverk til vakthold. Det tilsvarer 8 mill. kr i måneden. Det å ha en dobbel bilpatrulje, som vi f.eks. har hatt utenfor Stortinget i perioder, utgjør 18 årsverk – det tilsvarer 18 årsverk for politifolk å ha en sånn bilpatrulje stående.
Det er ikke bare Stortinget som har fått økt vakthold. De jødiske miljøene har også fått økt vakthold – og det er helt riktig at de får det – noe som også tar av de politiressursene vi ser rundt omkring i byen.
Vi har sett Pegida-demonstrasjonene, som har krevd enorme ressurser fra Oslo-politiet. Oslo-politiet har på en veldig god måte sørget for at alle får muligheten til å uttrykke sine meninger i Oslos gater – også når man blir møtt av tøffe motdemonstranter. At Pegida-demonstrasjonen fikk pågå, mener jeg var bra, men jeg syns også det var bra at SOS Rasisme og de andre gruppene fikk lov til å demonstrere imot. All honnør til politiet, som klarer å gjøre dette på en måte som vi syns er demokratiet vårt verdig. Men vi ser her at man gang på gang bruker opp politiets byressurser på nasjonale oppgaver. Det er i Oslo folk demonstrerer. Det er her det er naturlig å foreta politiske markeringer.
Oslo-politiet vet at det deles ut en nobelpris i desember hvert år, noe som stiller ekstra krav, og man klarer alltid å gjøre en dugnad sjøl om det kniper med ressursene. Men når hele det nasjonale trusselnivået øker og mye av det blir lagt på Oslo-politiet, blir vi som er borgere i Oslo, bekymret, for det er felleskassa til Oslos borgere som brukes til å løse nasjonale oppgaver. Vi kan love at vi mestrer de nasjonale truslene, men vi må også huske på å klare å opprettholde den positive utviklinga vi har hatt med kriminaliteten i Oslo. Jeg tror også at det er viktig i det lange løp når det kommer til terrorberedskap.
Mange av ungdomsprosjektene og forebyggingsprosjektene vi har, er viktige når det gjelder de truslene vi ser.
Jeg har merket meg at statsråden hadde lest interpellasjonen min før han leverte revidert nasjonalbudsjett. Jeg syns det er veldig bra at man der har en påplussing for Oslo-politiet, for det betyr antakeligvis at statsråden er enig med meg i at det har kommet ekstra belastninger. Men jeg vil ha en forsikring om at vi ikke kommer til å svekke det gode kriminalitetsforebyggende arbeidet som gjøres av Oslo-politiet, og det samarbeidet vi har med Oslo kommune, for jeg tror det er viktig for tryggheten til folk og for terrorbekjempelsen. Det er viktig at vi klarer å opprettholde den trenden, sjøl om nasjonale oppgaver kommer opp, og sjøl om nasjonale trusselvurderinger kommer.
Statsråd Anders Anundsen [16:09:27]: La meg først få lov til å takke interpellanten for en god interpellasjon, og – jeg hadde nær sagt – et enda bedre innlegg i salen. Jeg tror jeg kan si at jeg er enig med representanten Skei Grande i alt hun sa. Jeg er veldig begeistret for at også Oslo-representanter er så tydelige i sin honnør til den jobben som Oslo politidistrikt har gjort over mange år, og som har gitt veldig, veldig gode resultater for borgerne i Oslo, med redusert kriminalitet. Nå ser det også ut til at oppklaringsprosenten faktisk går opp. Det er også veldig positivt. Så skulle jeg kanskje ønske at det var flere til stede i salen og i presselosjen for å høre den positive omtalen som representanten Skei Grande gir av Oslo-politiet, for det er vel fortjent. Det skjer også veldig mye positivt arbeid rundt om i hele Politi-Norge.
Men jeg forstår også bekymringen som representanten Skei Grande uttrykker i denne interpellasjonen. Oslo politidistrikt er et veldig spesielt politidistrikt på mange områder. Interpellanten har vært inne på en del av det, men det er altså vårt største politidistrikt. De er robuste og ganske godt rustet til å håndtere spesielle situasjoner. De disponerer også over nasjonale beredskapsressurser. I tillegg er et hovedstadspoliti preget av at det er mange viktige objekter som i spesielle tider krever mer oppmerksomhet.
La meg også si at politiet er en rammefinansiert virksomhet, og vi har tydelige forventninger til at politiet løser sine oppdrag innenfor de økonomiske rammene som Stortinget har vedtatt. Det betyr i utgangspunktet at spesielle utfordringer på ett område må løses gjennom omdisponeringer og endringer på andre. Siden regjeringsskiftet har politiet hatt sterk prioritet også budsjettmessig. De to siste budsjettårene har politiet og påtalemyndigheten samlet fått en budsjettvekst på om lag 1,56 mrd. kr korrigert for lønns- og prisvekst og inkludert merverdiavgift. Det skal bl.a. gi rom for 700 nye politistillinger, 100 mill. kr til endringer og sivilt ansatte som frigjør politikraft – en helårseffekt på 140 mill. kr – 50 nye påtalejurister, om lag 16 nye statsadvokatembeter og flere saksbehandlerstillinger hos statsadvokatembetene og om lag 30 nye stillinger til Oslo politidistrikt direkte for økt politioperativ innsats på utlendingsfeltet. Sånn sett har tilførselen av ressurser også en positiv virkning for Oslo politidistrikt og setter distriktet noe bedre i stand til å håndtere sine oppgaver helt generelt.
Samtidig har politiet i Oslo, som nevnt, noen særskilte oppgaver som følge av at de har ansvaret for hovedstaden. Dette er i noen grad hensyntatt i fordelingen av midler til politidistriktene, men når det oppstår en situasjon som medfører en midlertidig høyning av beredskapsnivået med det som resultat at en må øke vaktholdet rundt helt sentrale objekter, vil det kunne føre til en for høy belastning innenfor de tildelte rammene. Selv om Oslo politidistrikt er i stand til å håndtere situasjonen, vil det kunne gå ut over andre prioriterte områder, akkurat som representanten Skei Grande skisserer at hun frykter, og som også politiet har uttrykt i media.
Oslo politidistrikt leverer gode resultater på mange områder, og det er en tendens til ytterligere forbedring. Det vil være vanskelig å akseptere at deler av dette arbeidet må settes tilbake fordi politidistriktet må sikre økt vakthold.
Siden november 2014 har antallet faste vaktoppdrag og oppdrag ved arrangementer økt. Det er ingen tvil om at de iverksatte tiltakene er nødvendige, men de påvirker også Oslo politidistrikts mulighet til å levere på andre områder. Vi har en viss erfaring rundt dette også fra trusselsituasjonen i fjor sommer, da merkostnadene for politiet ble anslått til om lag 60 mill. kr. Oslo politidistrikts andel av kostnadene var om lag 21 mill. kr, selv om den intensiverte økte beredskapen bare varte i noen dager. Regjeringen foreslo, som kjent, å kompensere politiet for disse merutgiftene, noe Stortinget også sluttet seg til.
Ifølge Politidirektoratet håndterte Oslo politidistrikt i 2014 ca. 650 demonstrasjoner, 275 større og mindre arrangementer, 80 mottagelser og 44 besøk. Oslo står med alle sine institusjoner i en helt spesiell stilling i forhold til landet for øvrig. Det skjerpede trusselbildet siden november i fjor har medført økt beredskapsbehov og vaktholdsbehov i 2015, og derfor har regjeringen, som representanten Skei Grande helt riktig bemerket, i revidert nasjonalbudsjett foreslått en økning til Oslo politidistrikt på om lag 38 mill. kr. Det er penger som er ment å sikre at den økte beredskapen i minst mulig grad skal gå ut over andre viktige politioppgaver. Revidert nasjonalbudsjett ligger, som kjent, i Stortinget for behandling i disse dager.
Økt beredskap er samtidig ikke bare et spørsmål om penger, men også om bemanning. Selv om politiet gjør sitt ytterste for å ivareta øvrige oppgaver på en god måte, kan det ikke utelukkes at et vedvarende økt beredskapsnivå midlertidig kan gå på bekostning av enkelte av politiets øvrige oppgaver. Oslo politidistrikt har fått tildelt midler til 80 nye politistillinger som er ment for ferdigutdannede studenter fra Politihøgskolen, og syv nye påtalejurister. Dette vil også bidra til å gjøre politidistriktet enda mer robust til å håndtere økt beredskap. Det er viktig for regjeringen å fortsette oppbyggingen av politiet, slik at en kan nå målet om to polititjenestemenn og -kvinner per 1 000 innbyggere i løpet av 2020. I tillegg vil endringer som kommer i forbindelse med oppfølgingen av nærpolitireformen, der regjeringspartiene sammen med Venstre har funnet svært gode løsninger for fremtiden, kunne bidra til å styrke Oslo-politiets muligheter til enda bedre leveranser i fremtiden.
Så er det selvfølgelig slik at jeg vil følge denne situasjonen også fremover. Jeg kan nok ikke tilfredsstille representanten Skei Grandes ønske om å gi noen forsikringer om at alle oppgaver Oslo-politiet skal løse, vil bli løst på en like god eller bedre måte enn det har vært gjort så langt, men dette er noe vi kommer til å følge nøye, og som jeg vet at også Politidirektoratet følger nøye opp. Jeg mener at vi gjennom å foreslå denne tilleggsbevilgningen på drøye 38 mill. kr til Oslo-politiet også følger opp den bekymringen som representanten Skei Grande har gitt uttrykk for både i innlegg og i interpellasjonen, og jeg mener at vi derved også gir Oslo-politiet gode rammevilkår til å sikre opprettholdelse av den vesentligste delen av sin ordinære virksomhet på en sånn måte at det økte vaktholdet ikke i for stor utstrekning går ut over andre prioriterte oppgaver.
Trine Skei Grande (V) [16:16:35]: Det virker som om dette blir en debatt bare mellom meg og statsråden. Jeg syns dette er et viktig tema, og det angår veldig mange.
Da Venstre hadde justisministeren, ble det en stor økning i antall ambassader som krevde vakthold. Da så man for seg å lage en egen budsjettpost for de nasjonale oppgavene. Det som er utfordringa for politiet i Oslo, er å kunne planlegge ressursene sine når store nasjonale hendelser inntreffer. Oftest har vi et system der vi i ettertid prøver å rydde opp når vi merker at ting har gått galt.
Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden, som jeg syns svarte bra på de utfordringene vi står i i dag, er: Kunne man sett for seg en budsjettmessig organisering av dette som hadde skilt noe mer mellom det som er byens oppgaver, og det som er de nasjonale oppgavene? Jeg forstår at det ikke er så lett for et hovedstadspoliti, for byens oppgaver er jo ofte også hovedstadens oppgaver. Men da man økte trusselnivået, kunne man også vært forpliktet til å la budsjettmidler følge den type økning, slik at det var mulig for byens politi å planlegge mye klarere enn i dag?
Jeg syns det som er lagt inn i revidert nasjonalbudsjett, er bra. Man hadde panikk på politikontoret da man på det meste brukte 180 stillinger på dette. Man hadde ikke trengt den type oppslag og den type omdisponering av ressurser som man må gjøre kjapt på grunn av nasjonale hendelser. Nobelprisutdelinga, f.eks., vet vi når er, så det kan politiet planlegge for. Men når det skjer store endringer i trusselnivået, bør det være budsjettert også for de endringene det må føre til i ressursbruken ved et stort politikammer som Oslo.
Statsråd Anders Anundsen [16:19:04]: Når det inntreffer store nasjonale hendelser, eller når det skjer store endringer, vil det også i en del sammenhenger ha konsekvenser for flere politidistrikt enn Oslo politidistrikt, selv om Oslo vil være helt særegent med tanke på de institusjonene som de skal ivareta. Det er nok krevende, tror jeg, å ha et system som skal kunne justere budsjettkapitlet opp og ned ut fra hva slags type hendelser som til enhver tid inntreffer. Jeg må egentlig innrømme at tanken på å ha et overslagsbudsjett for politiet definitivt er en interessant tanke, men jeg tror nok at f.eks. finansministeren og andre ville hatt noen motforestillinger mot å gjøre det på den måten. Det handler også om at det er nødvendig å sikre forutsigbarhet uavhengig av hvilke hendelser som oppstår. Det vil nok være krevende hvis man skal skille ut det som er politiets ordinære oppgaver i Oslo, og det som er knyttet til nasjonale oppgaver. Men det er, når Oslo-politiet tildeles ressurser, tatt høyde for hva slags oppgaveportefølje Oslo politidistrikt rent faktisk har.
Når det har vært spesielle hendelser, både da terrortrusselen rammet i fjor, og i den situasjonen vi nå står i, hvor Oslo-politiet har mye ekstra arbeid og mange ekstra utgifter til vakthold, har man kommet til Stortinget og fremmet forslag om tilleggsbevilgninger for å kompensere, for å sikre at ikke dette i for stor grad skal påvirke politiets øvrige oppgaver.
Så er det ett element til, som for så vidt ikke er helt innenfor rammen for det interpellanten spør om, men Oslo-politiet har også ansvar for de nasjonale beredskapsressursene. Der vil det nå bli en gjennomgang etter at Stortinget har landet behandlingen av hvordan de nasjonale beredskapsressursene skal organiseres og finansieres. Det vil i alle fall være et bidrag til å se på dette i en litt større helhet, men jeg tror ikke jeg kan love representanten at vi skal komme tilbake med et forslag om en flytende budsjettbevilgning. Jeg tror det vil være krevende å gjennomføre i praksis, selv om intensjonen bak det er god.
Hårek Elvenes (H) [16:21:50]: Interpellanten så litt mørkt på debattsituasjonen og antydet at det så ut til å bli en debatt utelukkende mellom minister og interpellant. Temaet er for viktig til det.
Interpellanten skal ha honnør for å ha tatt opp et svært så viktig tema. I disse dager hører man jo ofte om det som politiet ikke lykkes med, men faktum er at Oslo-politiet i stor grad lykkes med det Oslo-politiet setter seg fore å jobbe med. Det var nevnt lommetyvgruppene, og vi har boliginnbruddsgruppen på Majorstua politistasjon, som kan vise til veldige gode resultater. Fra kriminalitetsområde til kriminalitetsområde ser vi nå at Oslo-politiet gjennom sine «task force»-organiseringer klarer å komme kriminalitet til livs, kriminalitet som tidligere har vært et betydelig problem i hovedstaden. Oslo-politiet ligger også i spiss når det gjelder bekjemping av organisert kriminalitet. Den kompetansen som Oslo-politiet har opparbeidet på det området, er det viktig at også det øvrige Politi-Norge kan trekke på. I så måte vil politireformen, som nå er i sluttforhandlingsfasen, være et viktig bidrag, nemlig til å få brutt ned disse mange grensene mellom politidistriktene i Norge, slik at man kan få brukt denne spesialkompetansen i Oslo politidistrikt på tvers av politidistriktene.
Oslo politidistrikt er jo særegent i den forstand at de har ansvar for så mange nasjonale vakt- og sikringsoppgaver. Det er klart at det drar veldig store personellressurser og er kostnadsdrivende i seg selv. Det gode arbeidet som Oslo-politiet nå har gjort innenfor de områdene som jeg nevnte, er det svært så viktig ikke blir forlist i den situasjonen vi er inne i nå, der de må pløye veldig mye av sine ressurser over i vakt og sikring. Det er nettopp på den bakgrunn regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har styrket Oslo-politiets budsjett og kompenserer dem.
Interpellantens ønske om å få en deling av Oslo-budsjettet, slik at en bedre kan se hva pengene faktisk brukes til, tror jeg er urealistisk. Man har jo egentlig politisk gått motsatt vei og nå lagt Oslo politidistrikts budsjett inn i det øvrige justisbudsjettet. Det er greit at Oslo politidistrikt er spesielt, men en budsjettmessig særbehandling vil over tid ikke være riktig.
Mye bra gjøres i Oslo politidistrikt, men Oslo politidistrikt har også forbedringspotensial. Statsadvokatens inspeksjonsrapporter tre år på rad ved Grønland politistasjon viser et betydelig forbedringspotensial. Det vet jeg at Oslo politidistrikt nå er i ferd med å jobbe med, men når vi vet at 15 pst. av kongerikets vinningskriminalitet faktisk blir begått i området rundt Grønland politistasjon, er det særdeles viktig at Oslo politidistrikt også klarer å komme denne kriminaliteten til livs, eller så langt det er mulig å bekjempe ordinær vinningskriminalitet. Det har vært et problem i Oslo politidistrikt, men det vet jeg at Oslo politidistrikt også jobber med.
Så får vi håpe at Oslo politidistrikt, som en konsekvens av politireformen, får mer ut av sine ressurser enn de gjør i dag, gjennom et effektivt sambruk med omkringliggende politidistrikter og muligens visse organisasjonsmessige justeringer internt i sitt eget politidistrikt.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [16:25:59]: Jeg vil takke interpellanten for å reise en viktig debatt.
Det er ganske mange av oss som har et stort hjerte for Oslos borgere, og ikke minst for politiet i Oslo, som gjennomgående gjør en god jobb. I så måte synes jeg det er interessant at problemstillingen blir reist, og at statsråden har en bevissthet om og fokuserer på det. For selv om det gjøres mye godt arbeid, kan ting sikkert stadig gjøres bedre. Jeg har i alle fall etter mange år som medlem av justiskomiteen opplevd at Oslo-politiet har hatt minst like store utfordringer som resten av landet. Oslo er hovedsete for regjeringen, Stortinget og kongehuset, men er også gjennomgående hovedsete for mye av kriminaliteten som begås i dette landet. Hvis man spør folk som jobber i politiet i Østfold eller i Agder, og som stopper ganske mye kriminalitet som egentlig er på vei hit, tror jeg at de tidvis kunne ønske at Oslo-politiet gjorde enda mer selv enn det de er i stand til i dag.
Det oppleves som et paradoks – og statsråden var så vidt inne på det i stad – at så lenge Oslo har en del av det nasjonale ansvaret, er det midler som går ut av den samme potten som til den ordinære driften. Jeg tror ikke Oslo-politiet i stor grad bestemmer over hvor mange statsbesøk vi skal ha, eller hva som er av ulike tiltak rundt ambassadene på grunn av mulige trusselbilder, men de er nødt til å håndtere utfordringene når de får dem. Det gjør de gjennomgående på en god måte som tar vare på innbyggerne i Oslo. Samtidig har jeg en viss forståelse for at de som bor her, av og til føler at de kommer til kort når Oslo-politiet må prioritere mellom nasjonale og lokale oppgaver. At det kan oppfattes som urimelig, har jeg full forståelse for. Derfor setter jeg pris på det som statsråden sa i sitt forrige innlegg, at man er nødt til å se på også denne dimensjon når man nå går igjennom politireformen.
Trine Skei Grande (V) [16:28:05]: Jeg er oppriktig glad for at vi i hvert fall har stortingsrepresentanter for Nordland og for Akershus som ønsker å delta i debatten om Oslos borgeres sikkerhet.
Jeg er helt enig, det er ikke alt i Oslo-politiet som er perfekt. Det var ikke det jeg forsøkte å si. Det jeg forsøkte å si, var at veldig mye i Oslo-politiet er på riktig vei. Det er en bra utvikling på mange av kriminalitetsstatistikkene, og det er viktig for sikkerheten til hele Norge.
Jeg bor i Gamlebyen. Jeg bor sånn at jeg ser politihuset. Jeg bor i det området der også de aller fleste ranene i Norge begås. Jeg oppfatter ikke det som utrygt, men for meg er det viktig å ha et nærpoliti som tar det på alvor.
For meg er det viktig å ha et nærpoliti som klarer å snu ungdom som er på feil spor. For meg er det viktig å ha et politi som jobber med å forebygge, som jobber med ungdom på forebyggende nivå, som samarbeider med kommunen på en god måte. Jeg tror at det er veldig bra for å forebygge kriminalitet og terrorisme i hele Norge. Den basisjobben som gjøres, spesielt blant ungdom, er avgjørende for vår sikkerhet framover.
Derfor kan vi ikke komme i en situasjon der vi skrur opp sikkerhetsnivået og flytter etterforskere fra forebyggende barne- og ungdomsarbeid til den type sikkerhet vi ser f.eks. her på Stortinget. For meg som stortingsrepresentant for Oslo er det viktigere å ha politimenn som går ute på gata på Grønland og snakker med ungdom, enn å ha de to her. Jeg tror at det er mer forebyggende for min sikkerhet, både som borger, som politiker og som aktiv deltaker i demokratiet. Vi kan ikke komme i en situasjon der det ene fører til at vi ikke får gjort forebyggingsjobben vår.
Mitt ærend her i dag er at Oslo-politiet må få gjøre denne «basic» jobbinga, spesielt blant ungdom, spesielt med hverdagskriminalitet, spesielt med den organiserte kriminaliteten som sprer seg utover landet hvis Oslo ikke gjør jobben sin.
Og i en tid da vi har hatt avsløringer av dårlige kulturer ved mange andre politikammer, syns jeg at vi skal vise til dem som har en viktig og god utviklingstrend, for å få snudd nettopp dette.
Min utfordring til statsråden framover er: Jeg hadde helst ønsket at det hadde vært ett budsjett for byoppgavene og ett budsjett for de situasjonene som oppstår, der politikere hadde vært forpliktet til å la det følge med penger når f.eks. en trusselsituasjon inntreffer.
Jeg må i hvert fall ha en lovnad fra justisministeren om at han kommer til å følge dette tett, for dette angår den forebygginga som sørger for at vi har et sikkert land også framover.
Statsråd Anders Anundsen [16:31:22]: La meg da få takke for en viktig, men kort debatt. Jeg synes også det er bra at flere som har deltatt i debatten, ikke kommer fra Oslo, for en kan i stort si at Oslo er en motor både når det gjelder kriminalitet, og når det gjelder kriminalitetsbekjempelse. Hvis man lykkes godt i Oslo, vil det ha betydning for resten av landet, både med hensyn til eksport av kriminalitet og fordi det de håndterer i Oslo, også vil være av et sånt omfang at det er viktig for resultatet nasjonalt.
Så er jeg helt enig i representanten Skei Grandes vurdering knyttet til hva en kan forvente av et nærpoliti, og hvor viktig det er at vi har et nært og godt politi. Jeg er glad for det samarbeidet som Venstre og regjeringspartiene har om politireformen, som skal bidra til å levere akkurat på planken der representanten Skei Grande tok opp disse problemstillingene.
Jeg er også enig i at det er helt avgjørende at vi lykkes godt med det forebyggende arbeidet. Det langsiktig forebyggende arbeidet, særlig relatert til ungdomsmiljøer, er helt avgjørende for at vi skal fortsette den utviklingen vi nå ser, hvor det er en jevn nedgang i kriminaliteten, både i Oslo og andre steder. Det å være tydelig på satsing på det forebyggende arbeidet er viktig, men det er også viktig at en ikke kommer i en situasjon hvor det går utover beredskapen på den andre siden igjen.
Jeg er nok ikke helt enig med representanten Skei Grande i at en må prioritere mellom det å jobbe forebyggende og det å sikre nasjonalforsamlingen med tilstedeværende politi. Begge deler er viktig. Begge oppgavene må løses. Derfor er det viktig at både regjeringen og Stortinget tar på alvor den situasjonen vi nå befinner oss i, og det har regjeringen gjort gjennom å foreslå tilleggsbevilgninger til Oslo politidistrikt i revidert nasjonalbudsjett. Så vil vi, og det vil helt sikkert Stortinget også, følge nøye med på utviklingen over tid, hvor mye ressurser, ekstraressurser, som vil bli brukt på disse nasjonale vaktholdsoppgavene med tanke på hva slags oppgaver det eventuelt kan gå på bekostning av. Men det er politimesteren i Oslo som må disponere over de ressursene som politimesteren har til rådighet. Jeg har tillit til at politiet i Oslo klarer å prioritere det på en god måte, men det er åpenbart noe som vi også vil følge med på. Jeg kan forsikre om – selv om jeg sa i stad at jeg ikke liker å komme med forsikringer – at både politimesteren i Oslo, politidirektøren og justis- og beredskapsministeren har god dialog om hvordan dette bildet utvikler seg fremover.
Presidenten: Debatten i sak nr. 8 er dermed avsluttet.