Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Odd Omland (A) [10:05:12]: (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg benytte anledningen til å gi ros til forslagstillerne for å ha kommet opp med et godt forslag vedrørende styrking av norsk industri.

Videre vil jeg si meg glad for at komiteen er enstemmig om følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.»

Norsk industri har vært med på å legge grunnlaget for det velferdssamfunnet vi har i dag. En industrimelding vil sette fokus på hvordan vi kan sikre konkurransekraften til norsk industri også i framtiden. Det vil gi oss i Stortinget et godt grunnlag for å drøfte industriens rammevilkår.

Arbeiderpartiet mener at det i meldingen bør drøftes ulike tiltak som kan legge grunnlag for omstilling mot ny, grønn vekst, og vi bør også se på hvordan offentlige virkemidler kan bidra til dette. Meldingen bør etter Arbeiderpartiets mening ha en bred tilnærming til industrien, slik at hele spekteret innen norsk industri dekkes, men med et særlig blikk på muligheter innen områder der Norge har fortrinn, som marine og maritime næringer og fornybar energi.

Et aktuelt tema i denne sammenheng er å se på industriens rolle i lavutslippssamfunnet. Det blir også viktig å se på omstilling mot den viktige bioøkonomien, som sikrer videreforedling av våre naturressurser, samtidig som vi satser på nye næringer.

Vi er også opptatt av å legge til rette for en ny, lønnsom og framtidsrettet kraftforedlende industri, og det bør ha en naturlig plass i meldingen. Politikk kan bidra til ny industrivekst og samtidig redusere utslipp.

I Arbeiderpartiet er vi også opptatt av at vi rigger virkemiddelapparatet, og at vi går gjennom hele virkemiddelkjeden for forskning, utvikling, demonstrasjon, oppskalering, kommersialisering og eksportsatsing for å påse at det henger sammen og møter industriens behov. Behovet for satsing på fagarbeideren bør også vies oppmerksomhet i meldingen.

Komiteen viser i innstillingen spesielt til at ENOVA er et viktig virkemiddel for industrien og viser også til klima- og teknologifondet som et viktig virkemiddel for å stimulere til satsing på nye klimavennlige løsninger. Komiteen ser det derfor som viktig at innretning og bruk av avkastningen av fondet vurderes fortløpende.

Arbeiderpartiet ser industrien og dens rolle som usedvanlig viktig for det grønne skiftet og hva vi skal leve av i framtiden. Arbeiderpartiet har nedsatt et eget industriutvalg som skal framlegge en industristrategi basert på noen av de forhold jeg har vært inne på i dette innlegget.

Selv om vi skal få en industrimelding, vil det likevel ta noe tid før den framlegges. I den sammenheng vil jeg gjerne understreke til slutt at det er viktig at vi underveis fører en aktiv næringspolitikk. Vi kan ikke vente på meldingen, spesielt ikke i en tid hvor det er behov for omstilling.

Ove Bernt Trellevik (H) [10:09:21]: Når me ser at investeringane i olje- og gassektoren minkar, har det vore viktig både for Høgre og for regjeringa å omstilla til ei ny verkelegheit. Det er eit mål å skapa ny næringsaktivitet, styrkja konkurransekrafta og utvikla tradisjonell industri. Sidan den nye regjeringa kom på plass, har konkurransekrafta til industrien og næringslivet gradvis vorte betra gjennom ei historisk satsing på samferdsel. Forskings- og utviklingsbudsjettet er styrkt, formuesskatten, som favoriserer utanlandsk eigarskap, er redusert, og det er gjeve generell skattelette. I tillegg til dette kjem fleire industrispesifikke tiltak, som t.d. støtta til pilotanlegget på Hydro Karmøy. Dette var ei investering i milliardklassen. Regjeringa har såleis styrkt framtida til norsk industri og auka konkurransekrafta til norsk eksportnæring gjennom ei rekkje både næringsgenerelle og fleire sektorspesifikke industrirelaterte tiltak. Alle desse tiltaka har industrien etterspurt for å betra konkurransekrafta.

Kristeleg Folkeparti fremja forslag om ei stortingsmelding om rammevilkåra til norsk industri i november 2014. Bakgrunnen var, slik eg oppfattar det, denne todelinga av norsk økonomi som me alle kjenner til, og dessutan starten på ein svakare oljepris og ei svekt norsk krone og behovet for å leggja til rette for meir landbasert industri.

Noreg er eit svært godt land å bu i, nokon vil hevda at det kanskje er verdas beste land å bu i. Olje- og gassindustrien har bore oss fram på ei eventyrleg økonomisk bølgje. Vår olje- og gasseksport har gjeve oss som nasjon eit fantastisk velferdsløft. Oljeprisfallet er eit kraftig varsel om at ein slik status sjeldan går inn i æva.

Sjølv om me som nasjon må ha ambisjon om å vera verdsleiande på olje- og gassoperasjonar, både offshore og subsea så lenge det vert utvinna olje og gass, er det stor semje om at Noreg treng fleire næringsbein å stå på enn berre petroleumssektoren. Den norske velferda må verta bygd på fleire fundament enn berre olje og gass. Ein bør såleis leggja til rette for at fleire sektorar i industrien aukar si verdiskaping ved å styrkja konkurransekrafta.

Det me treng, er trygge arbeidsplassar og investeringar i nye arbeidsplassar i Noreg. Då er god tilgang til kapital sentralt. Det er privat eigarskap som er det berande og vanlege i næringslivet, og tilgangen til privat kapital er særs viktig for å få til den omstillinga norsk næringsliv no treng.

Å styrkja norsk konkurransekraft var eit av Høgres viktigaste tema i valkampen, som regjeringa no har følgt svært godt opp. Etter at Dokument 8-forslaget vart fremja, har oljeprisen og kronekursen falle vidare. Det er såleis noko usikkert om ei stortingsmelding er den beste måten for å utarbeida og setja i verk nødvendige tiltak for omstilling i norsk industri og næringsliv. Då er det viktig å merka seg dei fleirtalsmerknadene som ligg i saka, om at det er viktig at arbeidet med dei løpande tiltaka ikkje stoppar opp og vert erstatta med dette meldingsarbeidet.

Det viktige her er at regjeringspartia har fått med seg stortingsfleirtalet på at meldingsarbeidet ikkje må koma i vegen for løpande å setja i verk nye tiltak for omstilling av norsk næringsliv. Det betyr at dei tiltaka som allereie er sette i gang av regjeringa – på skatte- og avgiftssida så vel som innanfor skognæring, maritim næring, mineralnæring, bioøkonomi, energi og reiseliv, etc. – får ei gjennomføring som ikkje vert forstyrra av at det også vert utarbeidd ei industrimelding.

Komiteens fleirtal peikar på at det er føremålstenleg at arbeidet som allereie er sett i gang av regjeringa, vert utfylt av ein meldingsprosess som er temabasert. Aktuelle tema å ta opp i meldingsarbeidet kan vera industriens rolle i overgangen til eit lågutsleppssamfunn og for å skapa grøn vekst, korleis me kan leggja til rette for ei eventuell overføring av kompetanse frå ei næring til ei anna næring på ein best mogleg måte, og ikkje minst korleis framtidsretta digitalisert og automatisert industriproduksjon best kan møtast.

Her står både handlekraft og gjennomføringsevne side om side med utviklinga av ny politikk, og begge delar er særs viktig for å rusta Noreg for framtida.

Jørund Rytman (FrP) [10:14:11]: Først av alt vil jeg takke saksordføreren for en god jobb. Han har klart å samle komiteen.

Det er virkelig på tide med en egen stortingsmelding om industriens rammevilkår. Som kanskje noen husker, er det ikke så veldig mange år siden – to–tre år – at Fremskrittspartiet fremmet forslag om det samme. Da var ordlyden:

«Stortinget ber regjeringen fremme en stortingsmelding om industriens rammebetingelser.»

Da falt forslaget.

Nå er ordlyden:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om industriens rammevilkår.»

Forslaget er fremmet av Kristelig Folkeparti, og det er nå en enstemmig næringskomité som står bak dette. Dette er meget gledelig – av flere grunner.

Som det har blitt sagt fra talerstolen flere ganger og nevnt i komitébehandlingen, i ulike settinger, har Stortinget de senere år behandlet både fiskerimelding, landbruksmelding, forskningsmelding og petroleumsmelding, og det er igangsatt arbeid med flere andre meldinger, men behovet for en egen industrimelding har ikke vært der før nå – det er nå stemning for det hos flertallet i komiteen – selv om det er veldig mange store utfordringer innen konkurranseutsatt industri.

Utfordringer var det også i 2012, da Fremskrittspartiet fremmet forslag om dette, bl.a. på bakgrunn av Konjunkturrapport Norge 2012, som viste en todeling av norsk industri. Og nå er det jo blitt enda verre. Den gangen var det olje- og gassnæringen som opplevde vekst, mens andre tradisjonelle næringer, fastlandsindustrien, slet tungt med høye kostnader og et eksportmarked som utviklet seg meget negativt.

Men bekymringen og den negative utviklingen i den tradisjonelle fastlandsindustrien har vært nedslående lenge før det. Jeg husker veldig godt den gang jeg drev valgkamp i 2001, altså for 15–16 år siden. Allerede da var konkurranseutsatt industri på dagsordenen. Én av grunnene til at jeg husker det veldig godt, er selvfølgelig at Dagens Næringsliv 4. september 2001 hadde en større artikkel om hvilket parti som hadde den beste politikken for å styrke konkurranseutsatt industri. De hadde nemlig bedt SSB – Statistisk sentralbyrå – gjøre beregninger av de ulike partienes partiprogrammer. Konklusjonen kom over to helsider med bilde av daværende partileder Carl I. Hagen, med overskriften: «Industrien best ut med Hagen». Beregningene og tallene viste at avkastningen av oljefondet burde brukes til avgiftskutt hvis målet var å styrke konkurranseutsatt industri. Det var ikke satsing på skattelette som var fasiten, heller ikke å bruke mer penger, slik i hvert fall SV og Arbeiderpartiet den gangen ville, men det var å gi avgiftslettelser, slik Fremskrittspartiet ønsker.

Nå er dette mange år siden, men jeg vil mene at prinsippene er de samme, så jeg håper og ber om at man i den kommende industrimeldingen i stor grad drøfter dette: hvilke virkemidler som er best for å styrke konkurranseutsatt industri. Da må skatte- og avgiftspolitikken ses på, men det må også, regner jeg med, foretas en kraftig opprydding og avvikling av en rekke særnorske skatter og avgifter – avgifter som i dag uten tvil gir norsk industri en konkurranseulempe. Næringslivet etterlyser også tilgang til risikokapital. Her har regjeringen allerede levert på noe og jobber fortsatt med mer, men det er altså noe en industrimelding må se nærmere på: om dagens virkemidler er gode nok.

Det må også ses nærmere på fortsatt utbygging av veinettet. Jeg vet selvfølgelig at regjeringen og min kollega Ketil Solvik-Olsen jobber dag og natt med dette, men sannsynligvis må det nok satses enda mer på det, og da uten bomavgifter.

Regjeringen registrerer for øvrig at Kristelig Folkeparti i sitt representantforslag bl.a. nevner at man må se nærmere på avskrivningssatsene. Jeg vil tro at regjeringspartiene fort kan bli enig med Kristelig Folkeparti her.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:18:18]: Aller først har jeg lyst til å si takk til saksordføreren for et godt stykke arbeid i denne saken.

Kristelig Folkeparti er glad for at vi har fått gjennomslag for at det skal komme en stortingsmelding om industripolitikk. Det er viktig for å beholde de arbeidsplassene vi har i dag, men det er også viktig for å kunne legge til rette for framtidens arbeidsplasser. Ja, det handler om kommende generasjoner. Dette er særlig viktig for dem som nå rammes av at norsk økonomi endrer seg.

Vi har fått en ny hverdag både i politikken og i økonomien. Rett etter det politiske regjeringsskiftet som vi hadde ved valget, ser vi også konturene av et regjeringsskifte i økonomien. Oljeprisene er halvert den siste tiden. Framtidsutsiktene i oljesektoren er i beste fall usikre. Vi snakker ikke lenger om «hvis» vi står overfor en omstilling, men «når».

Som politikere plikter vi ikke bare å se utfordringene, men også løsningene og mulighetene, og dem er det mange av. Dette skaper et rom, særlig for fastlandsøkonomien. Svakere krone og større tilgang på kompetanse var alle industrieieres drøm for et par år siden. Nå er det en stadig mer gjeldende realitet.

Vi ser konturene av flere industrieventyr rundt omkring i Norge. I mitt eget fylke er Borregaard et godt eksempel. Med 750 ansatte og 2 000 årsverk hos norske underleverandører bidrar de med opptil 1,2 mrd. kr til fellesskapet, som igjen sysselsetter lærere, leger og politifolk, og vi kan bygge veier, skoler og sykehjem.

Når Kristelig Folkeparti tenker på bærekraft og tilrettelegging for neste generasjon, er det kanskje lett å tenke på miljø og klima som det viktigste, men i et generasjonsperspektiv er det også helt avgjørende å skape verdier for kommende generasjoner. Det gjøres gjennom at vi legger til rette for innovasjon og nyskaping og videreutvikling av eksisterende virksomhet. I mange tilfeller går miljø og industri hånd i hånd.

Norsk industri er verdensledende på miljøteknologi. Dette har kommet som et resultat av et felles ønske fra industrien og myndighetene om en industri med mindre miljøavtrykk. Statlig støtte til utvikling av miljøteknologi har vært en viktig pådriver. Nå ser vi at industrien har gått fra å være en del av klimautfordringene til å være en del av løsningen. Et eksempel er bioøkonomien, der fornybare ressurser som tre, tang og tare brukes til å produsere energi med svært lave klimautslipp. Det samme er bruken av ren vannkraft til å produsere kraftkrevende produkter som aluminium. Nå legges det også til rette for at datasentre, som krever enorme mengder energi, kan legges til Norge for å dra veksel på den rene kraften som vi produserer mye av.

De store industrieventyrene kommer ikke av seg selv. De er et resultat av vilje i næringen og tilretteleggelse fra myndighetene. Det er behov for at vi i større grad tilrettelegger i Norge, slik at vi blir i front på næringene som skal levere morgendagens løsninger. Da må vi styrke innsatsen.

Støtten til forskning, innovasjon og fornyelse må styrkes. Skattene bør endres i en mer næringsvennlig retning. Veier og jernbane må bygges ut. Vi må satse på realfag, osv. Vi må også ha oppmerksomhet på den viktigste forutsetningen for mange eksportbedrifter, nemlig kronekursen. Alt dette vil legge til rette for økt investering i norsk industri. Vi har fremdeles blant de høyeste lønningene i verden. Det gjør at vi fortsatt må levere de beste løsningene. Det er eneste veien ut av dette.

Disse rammene bør ligge til grunn når vi politikere, fagmiljø, bedrifter og organisasjoner nå skal slå hodene sammen og utvikle ny politikk som er best for industrien vår på lang sikt. Vesentlige og varige endringer i økonomien krever vesentlig og varig politisk arbeid. Det gjøres ikke gjennom strategier, handlingsplaner eller budsjetter. Det gjøres i en kombinasjon av stortingsmelding og budsjetter.

Derfor ser Kristelig Folkeparti fram til at det kommer en industrimelding. Og ja – vi gleder oss til å ta fatt på dette arbeidet så raskt den meldingen kommer.

Geir Pollestad (Sp) [10:23:10]: (komiteens leder): Først vil jeg takke forslagsstillerne og saksordføreren for jobben, og for at vi får et vedtak om at vi skal få en stortingsmelding. Det er gledelig. Senterpartiet er opptatt av at den må ha et langsiktig perspektiv og en bredest mulig inngang til de ulike problemstillingene som angår industrien.

Det er noen forhold som er grunnleggende viktige. Tilgang til billig og miljøvennlig kraft er svært viktig for å bygge næringsliv, for å bygge industri. Meldingen må se på hvordan vi kan bruke kraften, men også hvordan vi kan sikre at industrien vår får sikker tilgang til ren og trygg kraft. Det kravet gjelder for hele landet.

Senterpartiet er også opptatt av at vi skal bruke det statlige eierskapet som et virkemiddel for å legge til rette for industribygging i Norge. Det er derfor dagens nyhet er så sørgelig – at Statkraft har lagt vekk prosjektet Fosen/Snillfjord. For det første er det et av de største investeringsprosjektene på det norske fastlandet noensinne, nå er det lagt vekk. Det har skjedd til tross for at Stortinget i desember bevilget 10 mrd. kr og Statkraft brukte nettopp dette prosjektet for å gjøre seg lekre for å få dette vedtaket. Nå registrerer jeg at statsråden er på ballen og har bedt Statkraft om en orientering. Det mener jeg er helt rett, for etter Senterpartiets syn kan en simpelthen ikke godta den konklusjonen som Statkrafts styre har gjort i dag. Få forutsetninger har endret seg, de har snarere bedret seg, siden vedtaket ble gjort. Da er det ingen grunn til ikke å følge det opp. For en vet at for industrien og industribyggingen i Midt-Norge har det tidligere – og for ikke lenge siden – vært svært krevende år. Dette var et av de prosjektene som skulle sikre Midt-Norge en like sikker tilgang på kraft som resten av landet.

Videre vil jeg oppfordre statsråden til ikke å lage en hva-skal-vi-leve-av-etter-oljen-melding. For enten oljeprisen om fem år er 30 eller 100 dollar fatet, er det behov for at en i Norge satser på industribygging. Senterpartiet vil også understreke at vi ønsker at meldingen skal ha et tydelig perspektiv for å ta hele landet i bruk. Det gjelder både å legge til rette for ny industri og – kanskje ikke minst – bygge videre på de industriplassene vi har i dag.

Det er mange næringer en kunne pekt på, men for Senterpartiet vil det være særlig viktig med næringer som tar utgangspunkt i våre naturressurser, og vi tror at også i framtiden vil skogen, fisken og vannkraften være bærebjelker i norsk industri. Det er disse ressursene som har gjort Norge til et rikt land. Oljen har gjort oss til et styrtrikt land. Jeg tror at framtiden neppe blir veldig annerledes når det gjelder utsiktene for disse næringene, enn den viktigheten de har hatt fram til nå.

Pål Farstad (V) [10:26:52]: Saken om industriens rammevilkår er mer aktuell enn på lenge – den er hyperaktuell – så derfor takk til representantene fra Kristelig Folkeparti som har tatt opp denne saken, og takk til saksordføreren og øvrige komitémedlemmer for arbeidet.

I går var ordførere samlet i Stavanger – ordførere fra de kommunene og de delene av landet som er særlig berørt av de utfordringene petroleumsnæringen har. Det er denne delen av norsk industri som nå har størst utfordringer. Mange arbeidsplasser står på spill nå, og det er meget positivt at kommunale ledere tar tak – og jeg forventer at de tar tak i grønn retning. For det er nå det skal vises politisk lederskap for de neste årene ved å styrke rammevilkårene for industrien og sikre grønn omstilling i alle ulike sektorer, for derved å styrke Norges konkurranseevne og skape nye jobber. Slik det er i dag, er det en stor utfordring at 90 pst. av industriinvesteringene skjer i bedrifter knyttet til petroleumssektoren. Dette bidrar til at en for stor andel av de samlede investeringene blir knyttet til én klynge – og dermed en for liten andel investeringer i f.eks. framtidens grønne industrier. I Venstre ønsker vi derfor at det fremmes en industrimelding for å øke konkurransekraften til norsk industri, som bidrar til grønn vekst og gjennomføring av det grønne skiftet.

Det er allerede viktige utviklingsprosesser på gang. I regjeringens arbeid vil jeg gjerne framheve noen saker og noen områder som er særlig viktige for Venstre, som vi har valgt å ha stålfokus på, og som Venstre særlig vil prioritere å jobbe med: Det er sjømat og andre deler av marin sektor, herunder fiskeindustrien, det er maritim sektor, og det er næringsmiddelindustrien og reiseliv. Venstre vil jobbe for et grønt reiseliv. Stortinget har allerede bedt om en reiselivsmelding som vi har forventninger til. I tillegg er bioøkonomistrategi et viktig punkt, som Venstre mener skal være blå-grønn, slik at hele fiskeri- og havbruksnæringen og landbruksnæringen skal bidra til et Norge som er verdensledende i bioøkonomi.

I dette arbeidet vil jeg også påpeke viktigheten av at den politikken som Stortinget og regjeringen vedtar, blir forankret bredt i samfunnet, slik at det blir enkelt for industrien og næringslivet å implementere alle politiske tiltak, initiativ osv. Derfor skal regjeringen og vi her på Stortinget nå komme sammen med akademia, interesseorganisasjoner og næringsaktører for å finne rammene og tiltakene for å skape et bærekraftig skifte i økonomien, som i størst mulig grad utnytter våre naturgitte forutsetninger og høye kompetanse.

Men jeg vil gjerne bruke anledningen til å understreke at det for Venstre er viktig at det også kommer konkrete løsninger for dagens situasjon og utfordringer den nærmeste tiden før stortingsmeldingen foreligger. Det var både saksordføreren og andre inne på tidligere. Derfor vil jeg vise til statsbudsjettet for 2015 og avtalen mellom samarbeidspartiene, som allerede gir en omfattende satsing på forskning og innovasjon i industrien og næringslivet. Flere program i Innovasjon Norge og Norges forskningsråd er styrket, og to nye landsdekkende såkornfond på 300 mill. kr hver etableres i disse dager. Totalt sett bidrar det vedtatte statsbudsjettet for 2015 til et taktskifte for økt konkurransekraft for norsk næringsliv. Det skal vi bruke for det det er verdt.

Venstre vil stemme for at det fra regjeringens side blir lagt fram en stortingsmelding om industriens rammevilkår. For Venstre er det viktig at vi ruster Norge for framtidens utfordringer – også nåværende utfordringer – og at Norges konkurransefortrinn styrkes i en grønn retning.

Statsråd Monica Mæland [10:31:46]: Dette forslaget setter et viktig tema på dagsordenen. Det handler om hvordan vi styrker konkurransekraften til norske bedrifter – og hvordan vi dermed sikrer både eksisterende arbeidsplasser og bidrar til at det skapes nye.

Som jeg skrev i mitt svar til næringskomiteen 4. desember, er økt konkurransekraft en av regjeringens viktigste oppgaver. Jeg deler representantenes vurdering av de utfordringer som industrien står overfor. Dette er samtidig problemstillinger som i hovedsak gjelder næringslivet også for øvrig.

En samlet næringskomité ber regjeringen legge fram en egen stortingsmelding om industriens rammevilkår. Å arbeide med en stortingsmelding gir en mulighet for å vurdere viktige utviklingstrekk og temaer for industrien. Jeg vil selvsagt ta med meg de synspunkter som framkommer i Stortingets debatt i dag.

Regjeringens industri- og næringspolitikk har som mål å bidra til omstilling og innovasjon. Målet er størst mulig verdiskaping i industrien og det øvrige næringslivet. Klima- og miljøutfordringene innebærer samtidig at vi må jobbe med å stimulere til et grønnere næringsliv. Skal vi lykkes, må hele næringslivet bli mer effektivt, drive smartere og kontinuerlig satse på mer miljøvennlig produksjon. Industrien er selvsagt en helt sentral del av dette.

Regjeringen har en bredt anlagt næringspolitikk. Vi har bl.a. redusert formuesskatten for å gjøre det mer attraktivt og lønnsomt å eie i bedrifter. Vi legger til rette for et bærekraftig og grønt næringsliv. At vi styrker Enova og miljøteknologiordningen, bidrar også til dette. I den anledning er det også riktig å slutte meg til næringskomiteens leder når det gjelder dagens melding fra Statkraft, og dette følger jeg selvsagt opp.

Det er viktig å føre en konkurransepolitikk for et velfungerende marked og å jobbe for å tilrettelegge for handel og markedsadgang – og fra regjeringens side har vi også en stor satsing på samferdsel. Vi satser på næringsrettet forskning, innovasjon og entreprenørskap. Budsjettet på dette viktige området er økt med nesten 1 mrd. kr siden regjeringsskiftet. Vi forenkler lover og regler som næringslivet må forholde seg til, for å redusere bedriftenes tidsbruk. Vi har lagt fram en maritim strategi. Vi jobber både med en gründerplan og en bioøkonomistrategi, og vi skal legge fram en stortingsmelding om reiseliv neste vår.

Regjeringen arbeider altså med en rekke tiltak og prosesser som er viktige for industriens utvikling og konkurransekraft. Scheel-utvalgets utredning har gitt viktige innspill til en vekstfremmende skattepolitikk. Grønn skattekommisjon skal vurdere omfang og nivå på eksisterende miljøavgifter, og om det bør innføres avgifter som kan være treffsikre på nye områder.

Regjeringen vil i det videre legge fram en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, noe som også er viktig for industrien. Vi foretar også en gjennomgang av Innovasjon Norge hvor vi også vurderer grenseflatene mot SIVA og Norges forskningsråd.

Norsk industri har klart seg godt sammenlignet med industrien i mange land det er naturlig å sammenligne seg med, og selv om det er stigende utfordringer i petroleumsnæringen, så er det ingen krise for norsk industri. Ifølge Norsk Industris konjunkturrapport, som kom tidligere i år, venter industribedriftene en samlet omsetningsvekst på 2–3 pst. i 2015. Eksportbedriftene venter en vekst, men det ventes en nedgang på hjemmemarkedet.

Vi har altså en industri som skaper store verdier, med mye kunnskap og kloke hoder, og som er god til å ta i bruk ny teknologi. Norsk industri har stor omstillingsevne. Viktige industribedrifter har lenge stått for utvikling av miljø- og klimavennlig teknologi.

Det skjer hele tiden endringer som er viktige for industriens utvikling. Vi må ha en god forståelse av industriens rolle i et nødvendig grønt skifte i økonomien. Det skjer strukturendringer i økonomien og i hvordan produksjonen foregår. Dette påvirker rammene for industrivirksomhet i Norge framover, noe som naturligvis også påvirker rammene for nærings- og industripolitikken.

Regjeringens politikk er viktig for industriens konkurransekraft og utvikling. Vi har god kontakt med næringen, både industriens organisasjoner og enkeltbedrifter. Vi har altså satt i gang arbeid på viktige områder som har betydning for industriens rammevilkår, og vi vil selvsagt følge opp næringskomiteens tilråding om å legge fram en stortingsmelding om dette.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Odd Omland (A) [10:36:42]: Jeg oppfatter det som om statsråden i sitt innlegg er positiv til forslaget, men slik jeg leser brevet som statsråden har sendt komiteen vedrørende dette forslaget, kan det synes som om statsråden ikke mener det er behov for å fremme en egen stortingsmelding, men at regjeringen heller ønsker å ta saken gjennom egne prosesser. Det samme ga vel også representanten Trellevik uttrykk for i sitt innlegg.

Jeg deler statsråden syn, at man ikke kan vente på en melding, og at det er behov for å handle og for tiltak underveis. Men spørsmålet er: Deler statsråden komiteens syn, at det er behov for en egen industrimelding, og at den vil bidra til å se helheten for å sikre industriens konkurransekraft?

Statsråd Monica Mæland [10:37:36]: Jeg redegjorde i mitt svar til komiteen for alle de prosesser vi har igangsatt, og som jeg også er opptatt av å gjennomføre.

Så er det riktig, som representanten sier, at jeg sa at jeg ville følge dette nøye. Jeg synes tidspunktet nå er riktig, men det må følges opp av kontinuerlig politikk hver eneste dag; man kan ikke vente på en melding. Men det er en god tid for å beskrive industriens utfordringer, prøve å forstå de rammevilkår vi ser framover, og som vi ser endre seg hele tiden. Så vi kommer til å gjøre det komiteen ber om, og vi støtter komiteens innstilling på dette punktet.

Geir Pollestad (Sp) [10:38:25]: Jeg sa i mitt innlegg at tilgang til kraft har vært og er et av Norges fortrinn når det gjelder industribygging. Vi har hatt en uklar situasjon om forsyningssikkerheten i Midt-Norge. En av de tingene som skulle løse dette, var en investeringsbeslutning og en bygging av vindkraftprosjektet på Fosen og i Snillfjord. Nå har det kommet melding om at det er stanset. Jeg har registrert at statsråden har sendt brev og bedt om en redegjørelse. Mitt spørsmål er: Er det aktuelt, ut fra når en får svar på brevet, å foreta seg noe for å sikre at dette viktige prosjektet, en investering på rundt 20 mrd. kr, faktisk blir gjennomført?

Statsråd Monica Mæland [10:39:19]: Denne beslutningen er overraskende på flere måter, og der deler jeg representantens syn, slik det framkom fra talerstolen. Vi ber nå om en begrunnelse for den beslutningen. Vi ønsker først og fremst å få vite hva som har endret seg fra desember og fram til nå, og som har endret beslutningsgrunnlaget. Så er olje- og energiministeren i gang med å se på hvilke konsekvenser dette får for Midt-Norge, for dette henger jo sammen med viktige investeringer som Statnett skulle ha gjort.

Når det gjelder beslutningen, er det jo styret i selskapet som fatter en beslutning. Det gjør ikke vi i regjering, men vi må nå gå gjennom den redegjørelsen vi formodentlig får ganske snart, og så må vi komme tilbake til saken.

Geir Pollestad (Sp) [10:40:00]: Jeg takker for svaret.

Det er rett som det er sagt, at det er styret som har ansvaret. Men bare for å få det oppklart rent formelt: Har regjeringen noen mulighet til å overprøve den beslutningen som styret har tatt?

Statsråd Monica Mæland [10:40:27]: Rent formelt fatter ikke regjeringen enkeltbeslutninger i selskaper, men regjeringen kan ha synspunkt på den strategiplanen som selskapet la fram for regjering og for storting, på grunnlaget for den og prosessen rundt den.

Knut Storberget (A) [10:40:52]: Den utviklinga vi ser i norsk industri, og særlig den oljerelaterte, kan jo bidra til at man nærmest går i panikkfase, men samtidig er det vel flere – også statsråden og regjeringa – som ser at dette åpner for store muligheter. Jeg har lyst til å trekke fram skogindustrien og de skogindustrielle initiativ som nå er i ferd med å melde seg, og det samsvarer på mange måter veldig godt med det mange av debattantene i dag har vist at vi har behov for, ny industri basert på nye ressurser, det skal være klimavennlig og fornybart, og det bidrar også til å trekke på mye av den kompetansen som vi ser vil måtte flyttes i en industriell utvikling.

Skogindustrien står overfor store utfordringer, og vi har bl.a. sett at kapitaltilførselen er en utfordring, og lite bruk av bl.a. midlene i Investinor. Er det aktuelt for regjeringa å se på mulige tiltak som kan bedre kapitaltilførselen nettopp for denne næringa?

Statsråd Monica Mæland [10:41:55]: Først og fremst er jeg veldig enig i den beskrivelsen. Dette er kritisk, og det er krise for de menneskene som rammes, men for industrien totalt sett er vi i en konjunkturendring. Det er en omstillingssituasjon vi har sett før, og som vi kommer til å se igjen, og vi har en industri som er flink til å omstille seg. Ikke minst er det viktig å ta i bruk ny teknologi på både eksisterende og nye områder. Vi produserte ting for 50 år siden som vi ikke gjør i dag, og vi kommer til å produsere ting om 50 år som vi ikke gjør i dag. Så det å satse på kunnskap blir utrolig viktig.

Jeg ser også mange muligheter med bioøkonomi innenfor skogsatsingen, og det er bekymringsfullt at de innretningene vi har, de virkemidlene vi har, bl.a. gjennom Investinor, ikke virker på den måten det hadde til hensikt. Vi gjennomgår nå det og vil komme tilbake til det, for når vi har kapital tilgjengelig, så er det jo viktig at det brukes målrettet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Knut Storberget (A) [10:43:12]: Jeg skal – jeg holdt på å si – fortsette der replikken slapp. Jeg er helt enig med representanten Ove Trellevik og flere som har gitt uttrykk for at det å arbeide med en stortingsmelding på dette feltet er viktig. Men det må ikke innebære noen som helst hvilepute for det å være – både her i Stortinget, og i særdeleshet regjeringa som utøvende makt – «hands on» når det gjelder utviklinga knyttet til en god del industrielle aktører i Norge.

Jeg har lyst til å bruke disse korte tre minuttene til å ta opp to problemstillinger, som for så vidt er lokale, på bakgrunn av der jeg kommer fra, Hedmark, men som jeg mener har nasjonal betydning.

Det første er det som replikken omtalte, spørsmålet om utviklinga av en større, kanskje en annen type, skogindustri enn det vi har i dag – ikke bare den tradisjonelle, men at vi går videre på mye av det sporet som vi bl.a. ser Borregaard og andre aktører nå er i ferd med å utvikle for fullt. Det er en svært spennende industriell utvikling, der Norge kan ha mange fortrinn. Jeg vil, så sterkt jeg bare kan, oppfordre regjeringa til så raskt som mulig å komme til Stortinget med tiltak som bidrar til bl.a. å følge opp Skog 22 på mange områder, men i særdeleshet knyttet til forskning og utvikling. Det handler om å bygge sterke, kanskje færre, kompetansemiljø enn det vi har i dag, for de er ganske sårbare og fragmenterte på det området, og ikke minst få til – nå som det ser ut som en god del ideer faktisk er i kjømda – en kapitaltilførsel til dette som gjør at det er mulig å sette i gang. Jeg mener at en god del av de kapitalaktørene vi står med i virkemiddelapparatet, nok fint må kunne tåle bl.a. å senke risikokravene noe, slik at det er mulig å komme inn tidligere for å utvikle ganske så gode ideer. Her snakker vi om både biokull, biodrivstoff og mange andre fasetter, som klimamessig også ville skape en vinn–vinn-situasjon.

Det andre jeg har lyst til å peke på – jeg vet at næringsministeren har vært opptatt av det, og den forrige regjeringa var opptatt av det – er at vi har en legemiddelindustri som er i ferd med å forsvinne ut av landet. På Elverum hadde vi Nycomed Pharma, som skal stenge dørene 1. juli. Prisverdig nok, bl.a. ut fra god hjelp fra forrige og nåværende regjering, har man klart å etablere en ny kjerneaktivitet under navnet Curida. Og jeg vil bruke denne anledningen til å oppfordre veldig sterkt om at man går inn i den planlagte virksomheten og ser om man kan bidra, slik at vi fortsatt i Norge kan bibeholde en sterk industri også på dette området.

Gunnar Gundersen (H) [10:46:28]: Representanten Hjemdal var inne på at en aktiv næringspolitikk forutsetter god tilrettelegging fra myndighetenes side, en kombinasjon av god tilrettelegging og vilje til å satse – og det er jeg veldig enig i. Jeg vil samtidig understreke at regjeringen allerede har gjort veldig mye, så jeg er veldig glad for den flertallsmerknaden som går ut på at tiltak må kunne iverksettes løpende – ikke i påvente av en stortingsmelding. For det er slik, som også Trellevik var inne på, at regjeringen har gjort en rekke aktive prioriteringer i statsbudsjettet siden den tiltrådte, som går direkte på å skaffe bedre konkurransekraft. Det har vært et hovedtema for denne regjeringen helt siden tiltredelsen. Det går på forskning og utvikling, FoU, det går på samferdsel og det går på skattepolitikken, som er til for å styrke næringslivets grunnlag. Og det er nokså uforståelig å høre de rød-grønne argumentere rundt formueskatten, og at man ikke skjønner at det å trekke ut kapital fra Bedrifts-Norge, svekker dets evne til å satse på nye ting.

Så her er det gjort en rekke overordnede, politiske grep på flere områder, og det er også gjort en rekke grep når man går ned til enkeltnæringer: Maritim har vi akkurat vært igjennom, havbruk har vi en stortingsmelding om som ligger i Stortinget, og på landbruk vet alle hvilken diskusjon vi har rundt å skape større konkurransekraft. Så det er et sterkt fokus fra regjeringens side på dette.

Så jeg skulle egentlig ønske at Odd Omland hadde vært stortingsrepresentant også i de to foregående periodene, for vi kan ikke glemme at en rekke av de tradisjonelle industriene opplevde så dårlige konkurransevilkår under de rød-grønne at de nærmest forsvant. Det gjelder den skogsindustrien som Storberget nå viser så stor omtanke for, det gjelder farmasøytisk industri, og det gjelder en rekke industrigrener som burde ha framtida foran seg, men som rett og slett ble utkonkurrert av et lønns- og kostnadsnivå i Norge som gjorde at de ikke klarte seg i den internasjonale konkurransen.

Tilrettelegging må jo også skje på en riktig måte. Vi har alle Doria i bakhodet. Det var en satsing hvor staten gikk inn med store midler i en satsing som på mange måter ødela veldig mange små og mellomstore bedrifter innen treforedling, altså på dør- og vindusmarkedet i Norge, og som deretter gikk konkurs.

Så det er også viktig at her bruker vi de rette grepene for å nå fram til en framtidsrettet industri, og jeg synes det er en veldig god start med den flertallsmerknaden som Dokument 8-forslaget ligger til grunn for.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:49:46]: La meg starte med å takke saksordfører Omland for arbeidet med innstillingen. Jeg merket meg at han i sitt innlegg sa at man må sikre norsk industri konkurransekraft. Det er jeg helt enig i, men regjeringen har også en ambisjon om å øke den konkurransekraften, og det tror jeg er viktig. For det er jo helt riktig, som representanten Gunnar Gundersen i sitt innlegg pekte på, at det var en manglende satsing på norsk industri under den forrige regjeringen. Det var også årsaken til at vi den gangen fremmet et representantforslag for å få en melding til Stortinget, men som de rød-grønne den gangen stemte ned.

Det er mange næringer og sektorer man kan putte ordet «industri» etter. Det er ferdigvarer, helse, fisk, landbruk, legemiddel, farmasi, mineral, kraft osv. Det er klart at når man da skal lage en melding, vil den meldingen kunne trekke opp de store linjene, og felles for alle disse er at de er i sterk konkurranse, sterk internasjonal konkurranse. Og da må vi se på de forholdene som gjør at vi samlet sett kan gi gode verktøy til disse næringene, og da er jo, som tidligere nevnt, dette med skatt og avgifter helt avgjørende. Formuesskatten er nevnt, den kan ikke nevnes for ofte, og jeg synes det ville vært et spenstig grep å kunne gjøre noe med den.

Denne regjeringen har gjort veldig mye og gjør veldig mye hele tiden, for det er, som flere har sagt, viktig at man er på ballen hele tiden når det gjelder å legge forholdene til rette for næringsliv og industri. Denne regjeringen gjør det hver eneste dag og denne statsråden gjør det hver eneste dag – styrker norsk næringsliv og norsk industri. Det siste som ble lagt fram, er en ny maritim strategi, som ble hyllet av en samlet næring, så det viser at regjeringen og statsråden er på ballen hver eneste dag.

Det er ganske interessant å merke seg at representanten Pollestad er bekymret for kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det var jeg bekymret for også under den forrige regjeringen. Den forrige regjeringen gjorde altså i realiteten ingenting for å styrke den situasjonen, men jeg er glad for at Pollestad, i likhet med meg, har tillit til at denne regjeringen kommer til å løse den utfordringen, som de rød-grønne ikke løste.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:53:09]: Stortinget har tidligere behandlet fiskerimeldinga, landbruksmeldinga, forskingsmeldinga og petroleumsmeldinga, og i dag blir det flertall for en stortingsmelding om styrking av norsk industri.

Som medforslagsstiller til representantforslaget om tiltak for å styrke norsk industri, som vi behandler i dag, må jeg si meg glad for at regjeringa nå vil komme med en industrimelding til Stortinget. Allerede høsten 2014 ga trontalen oss det utvetydige budskapet: «Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst.»

Den maritime klynga i Møre og Romsdal, som ligger mitt hjerte nærmest, går trolig inn i en periode som blir forretningsmessig krevende de kommende årene. Vi bør ha en visjon om å etablere verdens mest effektive og miljøvennlige sjøtransport i norsk farvann. Gjennomsnittsalderen til de norske fergene og hurtigbåtene er på nærmere 30 år, og mange av dem er rene utslippsbombene.

I spørretimen 4. mars i år utfordret jeg statsministeren på hvordan regjeringa vil kunne stimulere til et grønt skifte innen den maritime næringa. Statsministeren antyder i svaret jeg fikk, at dette er et arbeid som bør skje mellom ulike departementer, ulike næringer og andre for å se på effektive tiltak. Noen konklusjon på om det mest effektive er å få fortgang i hurtigbåtbygging, inngå nye kontrakter i fergesamband eller bygge broer i dette landet, særlig på Vestlandet, ga statsministeren ikke i spørretimen. Derfor vil bl.a. sammenhengen mellom styrking av norsk industri og utvikling av grønne tiltak innen drivstoffteknologi bli til en helhetlig politikk via en industrimelding.

Den 20. mai i år meldte NRK Møre og Romsdal om at Det Norske Veritas har analysert 52 fergestrekninger, og hvis disse erstattes med elferger, vil dette kunne kutte de totale utslippene med om lag 40 pst. Elferger gir innsparing på drivstoffutgiftene, som igjen gir konkurransefordeler i kontrakter ved bygging av nye og banebrytende fergefartøy. Regjeringa og Kristelig Folkeparti har som mål at Norge skal være blant Europas mest innovative land, og industrien er blant de viktigste områdene i en slik utvikling.

Jeg ser at tida løper fra meg. Jeg skulle gjerne kommentert Ove Bernt Trelleviks bekymring: Jeg tror regjeringa vil takle å gjøre begge deler, både å legge fram en melding og ha tiltak som er viktige i denne situasjonen.

Vi tror også at det ikke bare er den maritime næringa som er viktig. Vi ser også at vi har mye kompetanse i hele landet, og denne kompetansen må ikke forvitre. Det gjelder treforedlingsnæringa, som i år har hatt mange utfordringer, det gjelder metallnæringa og møbelnæringa. Ja, her er mange utfordringer og mange muligheter.

Ruth Grung (A) [10:56:30]: Jeg kunne gjerne først si meg enig med siste taler, men jeg tror det er viktig at vi i utformingen av den framtidige nærings- og industripolitikken ser på hva som er hovedgrunnen til at vi har hatt så stor suksess innenfor vår industripolitikk, til tross for et høyt internasjonalt lønnsnivå, og det tror jeg er spesielt den evnen vi har til omstilling og til det å finne kreative og smarte løsninger.

Dette gjelder spesielt to områder. Det ene er at vi har organisert bedriftene slik at det er kort vei internt i bedriftene, men også det at vi har evnen til å gå på tvers av bransjer og å bruke kompetansen. Dette ser vi spesielt på Vestlandet – fra maritim næring til offshore vedlikehold, og nå til marin næring og sjøfart – hvor man da bruker den teknologien for å se på om det er muligheter for å få flere av anleggene til sjøs og deler av produksjonen til land.

Men som medlem av helse- og omsorgskomiteen ønsker jeg først og fremst å bruke tiden til å løfte fram en ny bransje hvor det er et stort potensial, og det er innenfor helseindustri. For det har vært utfordrende å se at vi, når vi investerer så mye i forskning innenfor dette området, ikke klarer å kapitalisere mer. Selv om det finnes noen flotte historier, så mener vi at det er et stort potensial, og ikke minst HelseOmsorg21 peker på det. Vi har også nisjer der vi ligger helt i verdensklassen, som innenfor persontilpasset medisin, som er neste sak på dagsordenen her i dag.

Arbeiderpartiet tror ikke at det hjelper med næringsnøytralitet. En må gå inn og se på hva som er de spesielle utfordringene innenfor de enkelte næringene. Spesielt innenfor farma og utvikling av medikamenter – innenfor klinisk forskning – tar det utrolig lang tid å ta hensyn til fordeling av risiko og verdikjeden. Så jeg er veldig glad for at Venstre var med på å sikre flere midler til en såkornordning. Det tror vi er et viktig element. Jeg vet at Sarsia-fondet i Bergen har gjort veldig mye bra på dette området. Men det handler også om å se litt på kulturen internt innenfor helse. Det er utrolig mange flinke folk, men de tenker liksom ikke næring. Det å premiere dem som løfter fram dette feltet, tror vi også er viktig.

Så må man også se sammenhengen mellom bioøkonomi og marin næring og knytte dette tettere sammen. Der ligger det også et potensial. Det gledelige er at innenfor dette feltet har Arbeiderpartiet, sammen med Høyre, løftet dette i vår komité. Så vi håper at man i arbeidet framover klarer å koordinere de ulike områdene og løfte dem fram, for dette er en næring som er i sin spede begynnelse, iallfall i norsk målestokk, men den har stort potensial.

Else-May Botten (A) [10:59:43]: Vi har hundre års industrierfaring og -historie bak oss, som det er viktig å bygge opp under, og også å bidra til nye hundre år.

Industrien har faktisk etablert seg ute på bergene, inne i fjordene, inne i landet og i byene, så det er jo sånn at man finner massevis av spennende løsninger, og man skaper sine nisjer og benytter seg av de komparative fortrinnene man har. Mange av dem opererer i et globalt marked, noe som gir muligheter, men som også kan være ganske krevende. Det krever mye av næringsaktørene selv, ansattes kompetanse må matche, men det krever også mye av oss som politikere.

Jeg merket meg at Gunnar Gundersens omskriving av historien ble framlagt her, der han sa at man ikke gjør noe som helst – eller at man ikke gjorde noe – fra de rød-grønnes side når det gjelder aktiv næringspolitikk. Da må jeg bare minne om at det ble skapt 350 000 nye arbeidsplasser mens de rød-grønne styrte landet. Nå er vi altså i en situasjon der vi har den høyeste arbeidsledigheten på ti år, så jeg tror kanskje at ydmykhetsgraden burde vært justert lite grann.

I 2013 la de rød-grønne fram en stortingsmelding som fikk navnet «Mangfold av vinnere». Den ble lagt i skuffen da den nye regjeringen kom på plass. Det var en stortingsmelding for omstilling og for ny vekst, og vi tok tak i ikke bare de næringene som hadde komparative fortrinn i utgangspunktet, som energi, marine næringer, maritim miljøteknologi og reiseliv, men vi bygde opp under IKT-næringen og ikke minst helseindustrien, som har vært nevnt tidligere her. Det er utrolig viktig å ha det fokuset også framover.

Hvis man skal legge fram en ny stortingsmelding, er det viktig å se på generelle rammebetingelser for industrien, men også å ha fokus på en aktiv næringspolitikk konkret rettet mot de enkelte næringene, for noen trenger mer spesifikke løsninger.

Hvis formuesskatten var det som løste alt, burde vi jo sett en veldig stor vekst nå, men Finansdepartementet har problemer med å legge fram dokumentasjon på at dette har skapt ny vekst per nå. Så også det må vi vel ha tålmodighet for å se resultatet av.

Så til Fremskrittspartiets Korsbergs uttalelse om at de rød-grønne ikke gjorde noe på energiområdet. Da kan jeg minne om den saken som vi har fått over oss i dag tidlig. Når det gjelder Statkraft, var det nettopp de rød-grønne som bidro til å legge til rette for de grønne sertifikatene som faktisk lå på bordet, slik at man offensivt kunne imøtekomme den situasjonen med havneutbyggingen tidligere. Så her må representanten muligens ha sovet litt i timen.

Gunnar Gundersen (H) [11:02:54]: Jeg kan ikke la dette med ydmykhet gå uten at jeg returnerer den, for jeg må bare si at jeg er forundret over at man ikke viser en viss ydmykhet overfor de fenomenale rammebetingelser som norsk økonomi hadde i internasjonal sammenheng i de åtte årene mellom 2005 og 2013. Da gikk stort sett oljeprisene oppover, bortsett fra en «dip» ned i finanskrisen, men vi opplevde en periode der bytteforholdet vårt, målt etter Finansdepartementets statistikker, utviklet seg bedre enn noen gang i norsk historie – noen gang i norsk historie! Det er nettopp det som gjør at vi bør ha en ganske stor ydmykhet overfor den omstillingsprosessen vi nå skal inn i, med mindre vi tror at oljeprisen skal opp igjen og utvikle seg på samme måte som før. Det førte jo nettopp til at det meste av de jobbene som ble skapt, var i en oljerelatert sammenheng. Nå kan vi ikke basere oss på det lenger. Det er en helt annen utfordring denne regjeringen her står overfor, enn det man gjorde da. Så jeg vil gjerne returnere det med å si at jeg synes det også bør være en ydmykhet fra de rød-grønne for at man hadde fenomenale rammebetingelser internasjonalt, og en ydmykhet overfor at man etterlot seg en utfordring som denne regjeringen må ta fatt i, og som man egentlig bare bidro til å forsterke i sin periode.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.