Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:05:26]: (ordfører for saken): Først av alt har jeg lyst til å takke for et godt samarbeid i komiteen om denne saken. Det hette i barnesangen at vi er forskjellige utenpå, men inni er vi like. Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Vi er faktisk ulike både på utsiden og på innsiden. Vi er alle forskjellige, vi er alle unike, og medisin og behandling virker – og kan virke – ulikt på oss ut fra de gener vi faktisk har.

Persontilpasset medisin er en betegnelse på et sett av diagnostiske metoder som i større grad tar sikte på å møte enkeltpersoner ut fra deres gener, muligheter, enn tradisjonell medisin. Persontilpasset medisin søker å finne behandling og mulighet for forebyggende behandling tilpasset den enkelte, og det er egentlig kjempefantastisk. Formålet med denne behandlingen er å gi behandling som bedre samsvarer med pasientens biologi. Man skreddersyr behandling, noe som også kan forebygge og gi færre bivirkninger for den enkelte.

De regionale helseforetakene under ledelse av Helse Sør-Øst fikk våren 2013 i oppdrag å utrede akkurat dette. Rapporten ble ferdigstilt i 2014, og den inneholder bl.a. nasjonal strategi, genomundersøkelser for pasienter med sjeldne sykdommer, bred genomundersøkelse med en genpakkeanalyse og forskning – bare for å nevne noe.

Utvalget anbefaler en trinnvis utforming av tilbudet, at det først skal innføres på pasientområder der pasientnytten er åpenbar, og deretter kunne utvides. Gruppen la vekt på tre ting:

• Utdanning og kompetanseutvikling

• Etablering av nasjonal anonymisert database over genetisk informasjon

• Oppbygging av teknologi, teknologisamarbeid med nasjonale faglige nettverk

Det å innføre genundersøkelser på bredt grunnlag i helsetjenesten reiser samtidig betydelige juridiske og etiske spørsmål. Resultatet av sånne undersøkelser er sensitive og må behandles forsvarlig, sånn at ulovlig og uetisk bruk av disse dataene forhindres. Hvem, hvordan og hvilke opplysninger skal helsepersonell ha tilgang til, og hvilke opplysninger skal pasienten selv ha tilgang til? Dette er store og sammensatte problemstillinger.

Persontilpasset medisin gir også mulighet til å vurdere risikoen for sykdom før man som pasient har kliniske symptomer eller tegn. Hva vil denne genopplysningen gjøre med livskvaliteten for et menneske som vet at en har gener som kan utvikle, men som ikke sikkert utvikler, sykdom? Samtidig gir det pasientene mulighet til å forebygge og forsinke eller hindre en eventuell sykdomsutvikling.

Vi som samfunn og helsevesenet må manøvrere oss i disse vanskelige dilemmaene både juridisk, etisk og faglig. Da er all denne kompetansen sentral i en persontilpasset medisinutvikling, noe Kristelig Folkeparti er opptatt av skal lykkes, men med en god bunn som legger til rette for det.

Kristelig Folkeparti støtter seg til flertallet i komiteen, som viser til at Helsedirektoratet allerede har fått i oppdrag å utarbeide en nasjonal strategi. Kristelig Folkeparti stemmer derfor nå imot enkeltforslagene fordi vi tror dette vil komme som en del av den kommende strategien.

Karianne O. Tung (A) [11:10:24]: Persontilpasset medisin, eller presisjonsmedisin, er en betegnelse på et sett med diagnostiske metoder som i større grad enn tradisjonell medisin søker å finne behandling eller forebygging som er tilpasset den enkeltes – i hovedsak genetiske – egenskaper.

Målsettingen er å kunne tilby den enkelte en bedre og mer presis behandling med færre bivirkninger, bygget på pasientens særegne biologiske egenskaper.

Daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre fra Arbeiderpartiet ga våren 2013 på denne bakgrunn de regionale helseforetakene, under ledelse av Helse Sør-Øst, i oppdrag å utrede persontilpasset medisin i helsetjenesten. Initiativet sprang ut fra regjeringen Stoltenbergs ønske om å utvikle en nasjonal og helhetlig strategisk tilnærming til persontilpasset medisin. Rapporten ble ferdigstilt i 2014, og det er nå avgjørende at regjeringen Solberg og helseministeren raskt følger opp med nødvendig strategi og finansiering.

Arbeiderpartiet er klar over at persontilpasset medisin reiser juridiske og etiske spørsmål, akkurat på samme måte som tidligere medisinske framskritt har gjort det, og akkurat på samme måte som framtidige framskritt vil gjøre det. Dette farvannet må vi navigere klokt i. Samtidig er dette et farvann som kan bety betydelige forbedringer for hver enkelt pasient. Det er sånn sett virkelig snakk om pasientens helsetjeneste i praksis.

Det er også viktig å merke seg viktigheten av å se på hvordan ulike former for persontilpasset medisin kan virke i kombinasjon med hverandre eller i kombinasjon med andre former for behandling, som f.eks. stråling eller cellegift.

Persontilpasset medisin kan gi store forbedringer i behandlingen. Ved å kunne målrette behandlingen gjennom riktig type behandling for hver enkelt reduseres belastningen ved feilmedisinering og minskes risikoen for bivirkninger for pasienten. Videre er det også et viktig moment at dette feltet, med sine fortrinn, kan bidra som en bærebjelke for økt verdiskaping og nasjonaløkonomisk verdiskaping på helseområdet, akkurat slik som HelseOmsorg21 og langtidsplanen for forskning og høyere utdanning har pekt på, og som vi i Arbeiderpartiet mener alvor med å følge opp.

Persontilpasset medisin kan i framtiden få en stor plass både i helsetjenesten og i norsk næringsliv hvis vi ønsker det, og målrettet bidra til at det skjer. Departementet er i gang med å se på en nasjonal strategi, noe jeg oppfatter alle politiske partier støtter opp om. Men det er videre med en viss forundring jeg registrerer at ingen andre partier enn Arbeiderpartiet ønsker å bidra til å legge føringer for hva denne strategien må inkludere, nemlig en satsing på utdanning og kompetanseutvikling, på etablering av nasjonal, avidentifisert database over genetiske variasjoner, oppbygging av teknologi, teknologisamarbeid og nasjonale faglige nettverk. Forslag til finansieringsplan for satsingen bør også legges fram.

Arbeiderpartiet erkjenner at i en oppbyggings- og startfase er persontilpasset medisin i et klinisk perspektiv så spesielt, så krevende og så komplekst å jobbe med at dette ikke bør foregå på alle sykehus i hele landet, men i de helseforetakene som har gode kliniske genetikkmiljø.

Det har i innspurten oppstått så mange uklarheter at vi velger ikke å fremme forslag nr. 4 i saken.

Til sist er vi glad for at Sosialistisk Venstreparti er enig med oss i én ting, nemlig at persontilpasset medisin og behovet for lik tilgang på lett tilgjengelig og oppdatert informasjon om ulike kliniske studier i Norge henger sammen.

Arbeiderpartiet er stolt over at vi ønsker å bidra til en framtidsrettet utvikling av helsetjenesten og videre til et godt grunnlag for norsk helseindustri og fremmer derfor forslagene nr. 1, 2 og 3 i saken.

Presidenten: Representanten Karianne O. Tung har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sveinung Stensland (H) [11:14:56]: Vi vil skape pasientenes helsetjeneste, som også Karianne O. Tung var inne på. Vi ønsker å sette pasienten i sentrum, og strengt tatt vil jo da all behandling bli mer persontilpasset. Så persontilpasset medisin passer ganske godt inn i vårt overordnede mål for helsetjenesten.

Persontilpasset medisin har som formål å gi bedre samsvar mellom pasientens biologi, diagnostikk og behandling. Mer fullstendig informasjon om den enkelte pasient vil øke sjansen for vellykket behandling, samtidig som risikoen for bivirkninger blir redusert. I en viss forstand har persontilpasning alltid vært et ideal i medisinen, og det er ikke noe nytt konsept. Likevel er det en kjensgjerning at det er behov for mer persontilpasning og mer målretting innen medisinsk behandling.

Hver dag behandles en rekke pasienter uten at en oppnår det ønskede resultatet. Dette innebærer at mange mottar en behandling de ikke får nytte av, og i verste fall kan behandlingen gi alvorlige bivirkninger. Utfordringen i dag er at vi ikke klarer å skille de personene som vil ha glede av en gitt behandling, fra dem som ikke vil oppnå effekt, ved en del bahandlingsregimer.

Dagens diagnostikk er basert på en klinisk sykehistorie med symptomer og ulike funksjonstester, patologisk vurdering og laboratorieanalyser av blod- og vevsprøver samt ulike billedundersøkelser. Denne informasjonen kan være utilstrekkelig, og vi trenger å vite enda mer om den enkelte pasient for å kunne utføre den finklassifiseringen som er nødvendig for en mer skreddersydd behandling. I persontilpasset medisin ses forskjellige typer pasientinformasjon i sammenheng for å avdekke individspesifikke faktorer med relevans for sykdom og behandling. Sånn sett representerer persontilpasset medisin nye behandlingsstrategier, med legemidler som er utviklet for å virke med størst mulig presisjon, i riktig mengde og med størst mulig effekt. Utviklingen av nye, målrettede legemidler som blokkerer effekter eller retter opp spesifikke feil og mangler på et molekylært nivå, har særlig skutt fart de siste ti årene, og det blir stadig registrert nye legemidler med den type egenskaper.

I denne saken fremmer Arbeiderpartiet forslag om å satse på persontilpasset medisin og har nå fremmet tre forslag som skal gi en retning på dette. Dette er imidlertid et arbeid som allerede er godt i gang. Rapporten fra den nasjonale utredningen, gjennomført av de regionale helseforetakene, viser at det er riktig å videreføre arbeidet med persontilpasset medisin i Norge. Helsedepartementet har igangsatt et slikt arbeid med en strategi for nettopp dette, og vi i Høyre stiller oss bak de føringer departementet har gitt for arbeidet med strategien og den handlingsrettede planen. Høyre mener det er behov for å øke antallet kliniske studier og også norske pasienters adgang til å delta i utprøvende behandling. Regjeringen har en offensiv politikk for mer klinisk forskning i Norge, noe som er tydelig og synlig i den nylig fremlagte legemiddelmeldingen.

Arbeidet med persontilpasset medisin vil også medvirke til mer klinisk forskning og eksperimentell behandling, og således støtter det opp under et av målene i regjeringens plattform. Vi mener imidlertid innføring av persontilpasset medisin reiser en rekke faglige, etiske, praktiske og økonomiske spørsmål som taler for at dette må gjennomføres etter nøye utredning. I tillegg undrer vi oss over hastverket med å opprette et slikt senter akkurat i Oslo, og derfor er det gledelig at forslag nr. 4 nå ikke blir fremmet. Arbeidsgruppens arbeid og sakens natur viser at persontilpasset medisin forventes å få stor betydning for mange områder innen helsetjenesten, og dermed også kommer til å omfatte et stort antall pasienter. Det kan bety at denne kompetansen må finnes på tilnærmede like vilkår i alle helseregioner, og da blir et viktig spørsmål om dette skal være ett senter, flere sentre eller et nettverk av sentre. Det må vi komme tilbake til når strategien er ferdig.

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten. Fristen er innen utløpet av året. Regjeringen har varslet tiltak som kan bidra til en godt forberedt implementering av persontilpasset medisin i helsetjenesten. Vi vil følge spent med på utviklingen av denne strategien og innføringen av persontilpasset medisin. Vi støtter det meste av intensjonene i forslagene fra Arbeiderpartiet, men vi anser det ikke som nødvendig å forsere arbeidet eller å korrigere de retningslinjene regjeringen allerede har gitt for dette.

Kjersti Toppe (Sp) [11:19:40]: Først vil eg seia at det er veldig bra at Arbeidarpartiet fremjar dette forslaget, fordi persontilpassa medisin er ikkje eit område innan medisin som vi har debattert ofte. Slik sett er det eit viktig forslag. Persontilpassa medisin representerer det norske helsevesen på sitt beste og er eit veldig viktig satsingsområde. Ein kan stilla sikrare diagnose og sikrare prognose, og ein kan skreddarsy behandlinga. Dette vil verta eit tilbod som veldig mange kan få bruk for i framtida etter kvart som det vert utvikla.

Saka gjer greie for at det skjer mykje godt arbeid, og at det er mykje positivt som skjer i helsevesenet på dette området. Fleire har vist til at dei regionale helseføretaka under leiing av Helse Sør-Øst våren 2013 fekk i oppdrag å utgreia persontilpassa medisin i helsetenesta. Denne rapporten var ferdigstilt i 2014 og inneheld ei rekkje tilrådingar og føreslåtte føringar for å implementera persontilpassa medisin i helsetenesta. Så har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utarbeida ein slik nasjonal strategi. I denne saka synest eg at statsråden gjer godt greie for korleis regjering og departement har tenkt å følgja opp denne saka vidare. Ein ventar no på at direktoratet skal utarbeida den nasjonale strategien med utgangspunkt bl.a. i den rapporten som fagmiljøa hadde tilrådd. Så får ein koma tilbake til den politiske oppfølginga, men eg og Senterpartiet har tillit til dei prosessane som er i gang og ser det ikkje som nødvendig å stemma for forslaga frå Arbeidarpartiet i denne saka, sjølv om vi sjølvsagt deler intensjonane som ligg bak.

Eg har ein merknad og vil peika på det som har kome fram om forslag nr. 4, som no heldigvis er trekt av Arbeidarpartiet. Eg hadde tilrådd Arbeidarpartiet å trekkja det dersom dei ikkje hadde gjort det sjølv, så det var jo positivt. Her har det kome noko usikkert inn i siste omgang. Det er vanskeleg for oss å sjå korleis vi skal stilla oss til det på ein måte, men vi har i innstillinga vist til rapporten frå helseføretaka. I den trykte versjonen står det at eit av tiltaka som vert tilrådd, er å etablera eit nasjonalt kompetansesenter for persontilpassa medisin. Det som vert hevda frå dei som sit i gruppa, er at dette var ikkje deira tilråding. Tilrådinga var at det bør etablerast eit nasjonalt nettverk av regionale kompetansesenter for persontilpassa medisin. Argumentasjonen for at ein på dette området ikkje treng eit nasjonalt kompetansesenter, men eit nasjonalt nettverk av regionale kompetansesenter, er at ein ventar at persontilpassa medisin får stor betydning for mange område innanfor helsetenesta og dermed også koma til å omfatta svært mange pasientar, slik at denne kompetansen må finnast på tilnærma like vilkår i alle helseregionar. Eg synest at den tilrådinga er veldig klok og veldig forståeleg, og eg håpar at statsråden ordnar opp i dette, slik at Helsedirektoratet no når det skal utarbeida den nasjonale strategien, får fram det som var den reelle tilrådinga frå fagmiljøet.

Ketil Kjenseth (V) [11:24:39]: Jeg vil først få takke Arbeiderpartiet for invitasjonen til å debattere denne saken i Stortinget.

For Venstre sin del har vi heller ikke hastverk med å vedta enkeltvise forslag nå. Det pågår et stort arbeid blant mange aktører på det relativt store, og litt ukjente, fagområdet vi her står foran. Det er jo uomtvistelig at det her kan gis store muligheter for pasientene, og det er hyggelig å være helsepolitiker og få være med på – og få innsikt i – å skulle foreta prioriteringer innenfor et slikt fagområde. Samtidig innebærer det også store utfordringer for oss som politikere; det blir tøffe prioriteringer vi står foran de neste årene. Slik sett kommer denne debatten, også her, inn i debatter om noen viktige stortingsmeldinger og debatter som vi skal ha det neste året om prioriteringer, om legemiddelmeldingen vi snart skal ha, og for så vidt også innenfor bioteknologi, som snart kommer.

Flere har vært inne på de mange aspektene som dette handler om, bl.a. implementeringen i helsetjenesten, organisering, som flere har vært inne på. Jeg registrerer at et av tiltakene som dette utvalget, i regi av Helse Sør-Øst, peker på, er etablering av en nettbasert plattform for å spre kunnskap om dette, som et av de første tiltakene, og ikke bare å etablere noe fysisk ett eller flere steder.

Utdanning og kompetanse er jo en viktig del av dette fagområdet, og som flere har pekt på, åpner det seg store muligheter knyttet til forskning og utvikling, og i kjølvannet av det også næringsrelaterte muligheter.

For Venstre sin del vil vi peke på at det er viktig å ha fokus på pasientene og ta med brukerne her underveis. Det er også da viktig å ta med i debatten at det er ulike pasientgrupper vi står overfor, og at de har større og mindre organisasjoner i ryggen. Kreftforeningen er en stor aktør, som har muskler til å bistå pasientene og til å delta veldig aktivt. Cystisk fibrose-pasienter er et eksempel på en pasientgruppe som har svært små ressurser, og som det også er viktig å lytte til, og som kanskje er en av de gruppene som aller først kan få nytte av den type medisiner. Som folkevalgte politikere er det viktig, synes vi, å bringe det perspektivet til torgs, slik at også de pasientgruppene som ikke nødvendigvis har de sterkeste talsgruppene i ryggen, blir ivaretatt.

Statsråd Bent Høie [11:27:51]: Jeg deler representantenes vurdering av at det er behov for en nasjonal strategisk tilnærming til persontilpasset medisin i helsetjenesten. Og persontilpasset medisin i denne sammenheng handler jo om medisin som er tilpasset den enkeltes kropp, eller den enkeltes sykdom.

I dag er det «Hva er viktig for deg»-dagen. Det er en annen form for persontilpasset medisin som er mye enklere i sin form, men gjerne ikke mindre avansert å følge opp. Derfor har jeg også «Hva er viktig for deg»-buttons på meg i dag, og mange som jobber i helsetjenesten, har det – nettopp for å stille det enkle, men likevel så grunnleggende spørsmålet: Hva er det som er viktig for deg? Det er nettopp det som representerer bredden i hva som er pasientens helsetjeneste.

Rapporten fra den nasjonale utredningen som de regionale helseforetakene gjennomførte i 2014, danner et godt grunnlag for en tilnærming til persontilpasset medisin. Regjeringen vil følge opp arbeidet som er i gang, og vektlegger betydningen av å se persontilpasset medisin i en større sammenheng.

Jeg vil kort omtale hvordan regjeringen arbeider med temaene som reises i forslaget. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide en nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten, med frist 31. desember i år. Strategien skal være for helsetjenesten, og den skal gi støtte i utviklingen og implementeringen av persontilpasset medisin. Rapporten fra den nasjonale utredningen og annen relevant informasjon skal legges til grunn for arbeidet.

Strategien skal identifisere en visjon for persontilpasset medisin i Norge og inneholde en handlingsrettet plan for persontilpasset medisin i helsetjenesten. Planen skal omtale opptak i tjenesten, kommunikasjon, pasientveiledning, kompetanse og utdanning, teknologi og organisering, innsamling og håndtering og bruk av data og klinisk forskning. Den skal også omtale samfunnsøkonomiske aspekter ved persontilpasset medisin, herunder prioritering. Arbeidet skal gjennomføres som en åpen prosess der relevante interessenter er involvert.

Når den nasjonale strategien er ferdig, vil regjeringen vurdere forslag til tiltak og bevilgninger som kan bidra til en godt forberedt innføring av persontilpasset medisin i helsetjenesten. Den nasjonale strategien vil bli sett i sammenheng med den kommende stortingsmeldingen om prioritering og med evalueringen av bioteknologiloven.

La meg kort få kommentere på forslagsstillernes bekymring for at sykehusøkonomien i 2015 vil gjøre det vanskelig å følge opp arbeidet med persontilpasset medisin. Denne regjeringen har lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i våre to første budsjetter, sammenlignet med hva de rød-grønne fikk til gjennom sine åtte. Sammenlignet med den høye forventningen som vi hadde knyttet til dette området, ligger vi 750 mill. kr fra målet per år, men dette må ses i lys av et faktisk totalbudsjett på over 130 mrd. kr, noe som representerer en stor vekst sammenlignet med tidligere år.

Regjeringens mål er å øke omfanget av kliniske studier innen alle behandlingsmetoder og å gi flere pasienter mulighet til å delta i utprøvende behandling gjennom kliniske studier. For at flere pasienter skal få en slik mulighet, må informasjon om hvilke kliniske studier som planlegges eller pågår, være lett tilgjengelig. Dette er vi i gang med. Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene samarbeider om en løsning for pasientrettet informasjon om kliniske studier, via portalen helsenorge.no. Oppdraget er i tråd med anbefalingene i HelseOmsorg21-strategien, der det etterlyses pasientrettet informasjon om kliniske studier.

Gjennom denne nye løsningen, som etter planen skal lanseres til høsten, kan pasienter, pårørende og helsepersonell få tilpasset informasjon om studiene. De kan også bruke siden til å kontakte fagmiljøene for en vurdering av deltakelse i studien. Løsningen vil også være til hjelp for fastleger, klinikere og forskere når de skal rekruttere pasienter til kliniske forsøk.

Potensialet som ligger i persontilpasset medisin, har ført til økt oppmerksomhet og optimisme, nasjonalt og internasjonalt. Persontilpassing i diagnostikk og behandling er en positiv utvikling som vil gagne pasientene, og satsingen vil kreve grundig forberedelse i alt fra utdanning og kompetanse til teknologi, plattformer, organisering og ikke minst også juridiske og etiske aspekter.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karianne O. Tung (A) [11:32:50]: Tusen takk til statsråden for et godt svar på representantforslaget. Det synes å være ganske bred enighet i denne salen om persontilpasset medisin og satsingen på den. Det er betryggende å høre planene statsråden har for strategien, og hva den skal inneholde. Da må jeg følge opp med at en satsing på denne strategien også kanskje krever en finansieringsplan, som Arbeiderpartiet har vært inne på i forslaget sitt. Kan da statsråden enten bekrefte eller avkrefte at strategien også følges opp med en finansieringsplan?

Statsråd Bent Høie (H) [11:33:27]: Først må vi jo se anbefalingene på strategien, og så må vi også komme tilbake til hvilken måte den skal finansieres på. Hoveddelen av det som skjer som en del av behandlingen i spesialisthelsetjenesten, finansierer vi jo gjennom bevilgningene til helseregionen, og det samme gjelder også mye av den kliniske forskning.

Karianne O. Tung (A) [11:33:59]: Flere miljøer, også legemiddelindustrien, påpekte i høringen om saken at persontilpasset medisin er et område der vi i Norge har et stort fortrinn for å satse på en utvikling av helseindustrien. Er statsråden enig i at persontilpasset medisin kan være et grunnlag for utvikling av norsk helseindustri?

Statsråd Bent Høie [11:34:23]: Det er jeg absolutt enig i. Norge og de nordiske landene har spesielle forutsetninger for å kunne delta i denne utviklingen innen flere områder. En av våre store fordeler er bl.a. de medisinske kvalitetsregistrene som vi har i Norden. Det er også fra Norges side ønskelig at vi skal få til et sterkere nordisk samarbeid på dette området, nettopp for å få et større pasientgrunnlag samlet sett.

Vi har også i dag forskningsprosjekter innen persontilpasset medisin som får støtte fra Forskningsrådet. Blant annet er det et prosjekt ved OUS som skal bidra til en nasjonal diagnostisk tjeneste for kreftpasienter. I Bergen er det et prosjekt der de ser i mikromiljøet i kreftsvulster etter biomarkører som skal hjelpe leger til å velge riktig behandling for kreftsyke, og et annet prosjekt ved Universitetet i Oslo der en ser på hvilke utfordringer genomdata gir IKT-teknisk og personvernmessig. Så her forskes det allerede.

Karianne O. Tung (A) [11:35:31]: Siden statsråden selv var inne på den økonomiske situasjonen for sykehusene i innlegget sitt, har jeg lyst til å minne statsråden på at hans parti før valgkampen i 2013 lovte minst 12 mrd. kr til sykehusene i løpet av fire år. Vi vet at for inneværende år kom 2 mrd. kr mer. Man er nødt til å ha 3 mrd. kr i året i gjennomsnitt for å oppfylle løftet på 12 mrd. kr. Kan statsråden bekrefte at det kommer minst 3 mrd. kr til sykehusene på statsbudsjettet for neste år?

Statsråd Bent Høie [11:36:03]: Representanten vet godt at jeg ikke kan si noe om hva som kommer i statsbudsjettet til neste år. Det jeg kan si noe om, er hva vi har gjort så langt. For det første la vi opp til en høyere vekst i pasientbehandlingen i 2014 enn det den avgåtte regjeringen hadde lagt opp til i sitt budsjett, og vi la også opp til en høy vekst i 2015. I forhold til det målet som Høyre gikk til valg på, med en vekst på 12 mrd. kr, ligger vi nå i gjennomsnitt 750 mill. kr bak det, og det må ses i sammenheng med at det er snakk om et budsjett på over 130 mrd. kr, der vi gjennom våre to budsjetter har lagt opp til en høyere vekst i pasientbehandlingen enn det den rød-grønne regjeringen klarte å få til gjennom åtte år.

Kjersti Toppe (Sp) [11:36:53]: Det kjem på mange felt forslag om å laga nasjonale kompetansesenter, og som eg nemnde frå talarstolen, har komiteen vorte gjord merksam på at når det gjeld anbefalingane i rapporten frå den nasjonale utgreiinga som har vore om helseføretaka, er det ein del av dei som sat i gruppa, som ikkje kjenner seg igjen i dei, og hevdar at ein ikkje har anbefalt eit nasjonalt kompetansesenter, men regionale kompetansesenter.

Eg forventar ikkje at statsråden kan svara spesifikt, men eg vil gjerne ha ein kommentar frå statsråden, for eg synest det er veldig spesielt å få sånne tilbakemeldingar – vi må kunna stola på at det som er ei fagleg tilråding, er ei fagleg tilråding. Og har statsråden gjort seg nokre meiningar om behovet for eit nasjonalt kompetansesenter, eller om dette skal leggjast regionalt?

Statsråd Bent Høie [11:37:57]: For det første er jeg glad for at Arbeiderpartiet ikke fremmer det forslaget i dag, sånn at en her også kan få en anbefaling fra det oppfølgingsarbeidet som skjer i direktoratet. Når det gjelder rapporten fra den nasjonale utredningen som er gjennomført av de regionale helseforetakene, foreslår den tre mulige alternativer for organisering av gensekvensering. Det er enten internasjonal tjenesteleverandør, et nasjonalt senter eller et senter i hver helseregion. I anbefalingen står det:

«Diagnostiske data bør som hovedregel genereres regionalt gjennom brukernære, fleksible teknologiplattformer for å støtte effektiv logistikk og regional kompetanse. For videreutvikling av diagnostiske tilbud bør det bygges kompetansenettverk for bioinformatikk, tolkning og dataanalyse.»

Men dette er et spørsmål som vi da må komme tilbake til – hva som er den mest hensiktsmessige måten å organisere dette på.

Kjersti Toppe (Sp) [11:38:54]: Takk for svaret, men spørsmålet var om at i den informasjonen vi har fått, vert det hevda at det har skjedd ein faktisk feil i anbefalingane frå gruppa gjekk frå kvarandre, til rapporten er komen i trykken, og at vi av dei vi har vorte kontakta av – først i samband med denne saka – vart gjorde merksame på at det er eit konkret forslag om at det bør etablerast eit nasjonalt kompetansesenter. Det som statsråden las opp, står nok også – vil eg tru, eg har ikkje det framfor meg – men vi er vorte merksame på at det er ei tydeleg endring. Eg vil ha ein kommentar: Dersom det no er ein feil som har skjedd, vil statsråden gå inn og sørgja for at dette vert klart opp i?

Statsråd Bent Høie [11:39:55]: Jeg forutsetter at direktoratet finner ut av og får en oppklaring av det. Men sånn som jeg oppfatter rapporten, har en der vist til tre mulige alternative organiseringer når det gjelder dette med å etablere nasjonale sentre, eller å ha det i hver region eller basere seg på et internasjonalt miljø.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett. – Det anses vedtatt.