Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til inntil 5 minutter til hver partigruppe og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ruth Grung (A) [11:42:21]: (ordfører for sakene): Jeg vil først takke komiteen. Vi har hatt elleve forslag til tiltak fra Venstre til behandling og 14 forslag fra Sosialistisk Venstreparti. Komiteen har også tidligere behandlet en tilsvarende sak, så akkurat på dette feltet begynner vi å bli godt skolerte. Det er bra, det er et viktig felt. Samtidig er det en del nye saker som er kommet fram.

Jeg vil som saksordfører først og fremst bruke tiden på å framheve det vi er enige om – og gjenta litt av det som er hovedutfordringen på rusfeltet.

Å forebygge rusavhengighet er en viktig politisk oppgave. Hovedinnsatsen må framover rettes mot kommunesektoren, det er vi enige om. Det gjelder innspill til opptrappingsplanen på rusfeltet, som regjeringen nå arbeider med. Rehabiliteringsdelen av LAR må styrkes. Helse- og tjenestetilbudet til ruspasienter oppleves som splittet, med mange instanser, uoversiktlige ansvarslinjer og manglende oversikt over kvaliteten på tiltakene. Ruspasienter vil ofte ha behov for tett oppfølging og kontinuitet på flere livsområder, slik som manglende sosialt nettverk og relasjoner, svak økonomi, gjeldsproblematikk, dårlig eller manglende bopel, botrening og sviktende somatisk og psykisk helse.

Så til det som det er bred enighet om. Det er et bredt flertall i komiteen for å gjøre Narkotikaprogram med domstolskontroll permanent og å utvide det til å gjelde flere byer. Dette har vært en prøveordning i Oslo og Bergen helt siden 2006. SIRUS evaluerte tiltakene og kom fram til særdeles gode resultater, også i internasjonal sammenheng – en fullføringsgrad på 34 pst., mot normalt 20–30 pst. for tilsvarende tiltak. Det dokumenterer at tett oppfølging og kontroll ved hjelp av rettsapparatet er effektivt, og at Norge har mulighet til å bli et foregangsland innen alternativ straffereaksjon for narkotikaforbrytelser.

Det er også bred enighet om å be regjeringen gjennomføre en sammenstilling av bruken av og erfaringen fra Narkotikaprogram med domstolskontroll, fra ruskontakter i kommuner og i politi samt bruken av konfliktråd i friomsorgen for å utvikle behandlingsrettede kontrakter som alternativ til tradisjonell soning for ruspasienter. ND-programmet kan ikke benyttes for personer under myndighetsalder. Jeg vil derfor framheve ordningen med ungdomskontrakter, som er et godt, forebyggende tiltak rettet nettopp mot ungdom under 18 år, også med tanke på prinsippet om tidlig innsats. Dette tilbudet viser det seg – i hvert fall ut fra de innspill vi fikk i høringen – varierer over hele landet. Det er viktig å få en enhetlig rapportering om hvordan dette følges opp, og hvordan vi kan videreutvikle ordningen.

Komiteen ber også regjeringen se nærmere på tilbudene til de mest hjelpetrengende rusavhengige, herunder videreutvikle lavterskeltilbud med medikamentell behandling.

Venstre og Arbeiderpartiet skiller seg fra resten av partiene ved at vi går inn for å tillate forsøk med heroinassistert behandling for de aller tyngste brukerne som ikke har hatt nytte av annen medikamentell behandling. Vi ber også regjeringen endre sprøyteromsforskriften for å tillate andre inntaksmåter enn injisering og andre stoffer enn heroin. Likelydende forslag fra Sosialistisk Venstreparti støttes også av Arbeiderpartiet.

Når det gjelder det å tillate forsøk med heroinassistert behandling, vet vi at det er stor faglig uenighet. For Arbeiderpartiet handler det om helt grunnleggende prinsipper. Det er ikke politikerne som skal overstyre de medisinsk-faglige miljøene når de mener at heroinassistert behandling kan være en mulighet for å få de mest utsatte rusavhengige – de som har prøvd alt, og som er så redusert at de ikke tåler andre medikamentelle behandlinger – gradvis under helsebehandling. Det er ingen andre pasientgrupper en ville ha stoppet forsøk for, når vi vet hvor utsatt helsetilstanden deres er, og når den er så kritisk. For Arbeiderpartiet handler det om å behandle ruspasienter og andre pasienter likeverdig. Vi må prøve alt innenfor forsvarlig medisinske forsøk for å få flest mulig av de rusavhengige under forsvarlig medisinsk behandling.

I Bergen ble det også vist til forsøk og gjennomføring i andre storbyer som har hatt åpne russcener. Den tilbakemeldingen de har fått, er at det er først når en klarer å få 80 pst. av dem som bruker de åpne russcenene, under medisinsk behandling, at en også klarer å knekke de åpne russcenene. Det handler først og fremst – det vil jeg presisere – om enkeltpersoner, men også om et samfunnsperspektiv.

Med dette fremmer jeg de forslagene som Arbeiderpartiet har sammen med andre partier i de to innstillingene til sakene.

Presidenten: Representanten Ruth Grung har da tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sveinung Stensland (H) [11:47:57]: Høyre er enig i at det trengs et løft innen rusfeltet, noe både statsministeren og helseministeren er tydelige på. Denne regjeringen har løftet frem dem som har utfordringer med rusmidler, og satser kraftig på tiltak for å hjelpe denne gruppen. Flere av de foreslåtte tiltakene i representantforslaget er regjeringen allerede godt i gang med, og det er gledelig at hele Stortinget er opptatt av å bedre situasjonen for dem som sliter mest med rusproblemer. Stortinget er faktisk så opptatt av problemet at det samme uke ble fremmet to forskjellige representantforslag om temaet, som vi nå debatterer samlet.

Høyre støtter forslaget fra Venstre om å etablere en permanent ordning med Narkotikaprogram med domstolskontroll og i tillegg utvide innføringen av denne til andre byer. Vi mener programmet med fordel kan gjøres permanent i Bergen og Oslo samt utvides til de byer som har flest straffedømte narkotikaforbrytere og store brukermiljøer. I tillegg mener vi det bør vurderes om det skal settes i verk OPS-forsøk med følgeevaluering i en distriktsregion med vurdering og tilpasning av ulike ruskrimkontrakter med tanke på både arbeids- og utdanningsbasert habilitering og rehabilitering som straffereaksjon, gjerne med sosialt entreprenørskap som modell.

Høyre mener det er rom for å videreutvikle tiltak og metoder som reaksjon for mindre alvorlige narkotikarelaterte lovbrudd, og det å sikre tilpasset hjelp og rehabilitering fremfor straff innenfor dagens lovhjemmel vil etter vårt syn være et godt virkemiddel.

Vi mener endringer i reglene om inntaksmåte og hvilke stoff som kan inntas i sprøyterom, er tiltak som kun treffer en liten gruppe, og som ikke bidrar til å løse de store utfordringene på feltet. I tillegg vil vi påpeke at sprøyterom har som hovedoppgave å unngå overdoser. Overdose er det ingen spesiell stor fare for ved røyking av heroin, sånn sett er det ikke logisk at det skal være en del av sprøyteromsopplegget.

Høyrefraksjonen mener vi best hjelper de mest hjelpetrengende opiatavhengige med et lavterskel LAR-tilbud. Høyre mener forslaget om heroinassistert behandling er et kostbart og omfattende tiltak som ikke svarer på de utfordringene den er ment å løse. Flesteparten av høringsinstansene var skeptiske til forslaget om heroinassistert behandling. Vi mener det potensielt kan fortrenge nødvendige tiltak, som f.eks. en bedre satsing på ettervern. I tillegg er det vanskelig å avgrense heroinassistert behandling til en spesifikk målgruppe. Dersom kriteriet for heroinbehandling skal være at pasienten ikke lykkes i LAR, kan det lett bli et spørsmål om å kvalifisere seg ved å mislykkes. I tillegg er det sånn at heroinassistert behandling er ment å nå de aller svakeste, samtidig som disse neppe er i stand til å følge et så strengt regime som det er lagt opp til. Heroin har en vesentlig kortere halveringstid enn metadon og må derfor doseres tre ganger i døgnet, i motsetning til metadon som kan gis én gang i døgnet. Høyre støtter dermed ikke forslaget om å innføre heroinassistert behandling.

Som det ble sagt i komiteens høring i denne sakens anledning: Heroinassistert behandling er et blindspor. Skal en dømme etter responsen i høringen, falt også forslaget om dette på steingrunn. Senest denne uken har RIO uttalt til NRK at forslaget om heroinassistert behandling er symbolpolitikk.

Høyre mener det er viktig å sikre gode bolig- og rehabiliteringstilbud til personer med rusproblemer. Hovedinnsatsen i opptrappingsplanen bør derfor rettes mot kommunesektoren. Høyre mener det ikke er grunnlag for å nedsette et utvalg som skal gjennomgå og dokumentere effekten av dagens narkotikapolitikk. Det å ha et forbud mot narkotika er i seg selv et av de mest sentrale virkemidlene i dagens ruspolitikk.

Vi vil påpeke at å avvikle alle egenandeler for behandling av narkotikaavhengighet er problematisk. SV har i sitt representantforslag ikke gjort rede for om dette skal omfatte alle rusmidler eller kun narkotika. Videre vil dette reise prinsipielle spørsmål rundt andre egenandeler dersom det kun blir åpnet for at narkotikarelaterte diagnoser skal omfatte unntak av egenandeler. Det er generelt viktig å ha tilgjengelige helsetjenester med lave egenandeler og ordninger som fanger opp pasienter med dårlig betalingsevne.

Avtalen mellom samarbeidspartiene sier at regjeringen skal styrke tilbudet til personer med rusproblemer gjennom bl.a. fremleggelse av en ny opptrappingsplan for rusfeltet. Vi bør derfor ikke konkludere i alle de fremlagte forslagene allerede nå. Forslagene bør drøftes og ses i sammenheng med arbeidet med ny opptrappingsplan for rusfeltet. Stortinget vil få anledning til å diskutere rusfeltet mer helhetlig når regjeringen fremmer denne.

Vi vil skape pasientenes helsetjeneste. Vi vil flytte dem som altfor lenge har sittet nederst ved bordet, mennesker som har en rusutfordring, lenger opp. Høyre ser frem til en videre debatt om norsk ruspolitikk, særlig i forbindelse med behandling av opptrappingsplanen.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:53:19]: (komiteens leder): Rusomsorg har engasjert meg siden ungdomstiden, og jeg har vært fortvilet og lei meg for manglende engasjement og framdrift, så vel på kommunenivå som på statlig nivå. Og jeg kan ikke unnlate å nevne at jeg synes engasjementet under rød-grønt styre var svært labert – ingen satsing, ingen nye konkrete tiltak som ga dette feltet et løft.

Etter at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre lovet å løfte dette feltet, har det blitt et økt engasjement hos alle de politiske partiene – og det er veldig bra. Samtidig er det slik at arbeidet med en opptrappingsplan begynte fra dag én for denne regjeringen.

Flere dialogmøter med organisasjonene, brukere og pårørende har vært gjennomført, i tillegg til en egen Internett-side hvor hvem som helst kan komme med sine bekymringer og forslag til bedringer. Jeg synes derfor det blir krevende å forholde seg til nye enkeltstående forslag midt i denne prosessen.

Så når Fremskrittspartiet nå stemmer imot de fleste forslag, er det nødvendigvis ikke fordi vi er imot forslagene, men rett og slett i respekt for alle dem som til daglig står i problemene, og som vi har invitert med inn for å delta i utformingen av framtidens rusomsorg, for dermed på en bedre måte å kunne se helheten. Jeg går derfor ikke særlig inn i noen av forslagene.

Jeg velger likevel å kommentere utdeling av heroin spesielt. Jeg har opp igjennom årene møtt mange tidligere heroinister som har blitt ansett som ikke mottakelig for behandling. De er rett og slett oppgitt av helsevesenet. Likevel er disse rusfrie i dag.

Jeg, og flere av dere, møtte flere av dem på ruskonferansen som partilederne for Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre arrangerte for kort tid siden. Dette er mennesker som i dag er i full jobb og lever gode liv. De sier selv at de aldri hadde vært rusfri i dag om de hadde kunnet velge seg gratis heroin. Så jeg spør meg: Hvem er det som skal avgjøre at en person ikke kan nyttiggjøre seg en behandling? Hvem er det som skal avgjøre at å få heroin er det eneste som nytter for akkurat deg?

I merknadsform skriver Arbeiderpartiet og SV at de konstaterer at det er en liten gruppe personer som ikke har effekt av LAR-medikamenter. Samtidig erkjenner de at r-en i LAR mangler helt for altfor mange. Så da spør jeg igjen: Hvordan vet Arbeiderpartiet og SV at enkelte ikke har effekt av LAR-medisinen, når de aldri fikk en mulighet til å lykkes grunnet manglende oppfølging, bolig, m.m.?

Helse- og omsorgskomiteen reiste i forrige periode til Sveits og så og lærte om deres utdeling av heroin. Det jeg lærte der, var at heroin som medisin ikke virker, men at det er de helhetlige tjenestene og den tette oppfølgingen som virker. Det er dette jeg og Fremskrittspartiet har jobbet for i alle år, og som vi vil svare for i regjeringens opptrappingsplan for rus.

Jeg har også lyst til å stille et spørsmål til Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet om deres forslag om ruskontrakter og ungdomskontrakter – egentlig bare av ren nysgjerrighet. Dette er et forslag som jeg fremmet i denne sal da disse partier satt i regjering. Da stemte de imot og hadde en rekke argumenter for hvorfor det var galt å bruke slike kontrakter. Hva er det som har skjedd siden regjeringsskiftet, som gjør at dette nå likevel er bra og riktig? Det er uansett gledelig at stadig flere kommuner har igangsatt dette arbeidet, og de viser til gode resultater.

Avslutningsvis er jeg glad for at et flertall er enig om at behandling, hjelp og oppfølging er en bedre måte å følge opp rusavhengige på, enn straff i svært mange tilfeller. Narkotikaprogram med domstolskontroll har vist seg å være svært riktig for mange, og et flertall i komiteen ønsker mer av dette.

Jeg imøteser den store debatten når regjeringens opptrappingsplan blir fremmet.

Olaug V. Bollestad (KrF) [11:57:58]: Kristelig Folkeparti ønsker en offensiv rusomsorg, hvor mennesker får raskere hjelp og et mangfoldig behandlingstilbud. Og Kristelig Folkeparti er utrolig glad for at det skal komme en helhetlig rusplan.

Det er vanskelig å bli rusfri. Det er utrolig mange som mister motivasjonen for å bli rusfri mens de står i kø og venter på å få behandling. Og mange kjenner på at tilbudene ikke henger sammen – avrusing, behandling, ettervern, rehabilitering.

Under dialogmøtet for et par uker siden om den kommende rusmeldingen var det mange organisasjoner på rusfeltet som jobber med dette som tok til orde for at det for rusmiddelmisbrukere må finnes tilbud uten medikamentell behandling. Statsministeren påpekte den dagen viktigheten av LAR-behandlingen, men påpekte også at pendelen kanskje hadde svingt litt for mye i retning av kun medikamentell behandling som det eneste tilbudet en fikk.

Da vi i helse- og omsorgskomiteen behandlet Dokument 8:102 S for 2013–2014, som var Senterpartiets forslag om å evaluere LAR-ordningen, var bakgrunnen for og intensjonen med LAR at når pasienter hadde prøvd alt og ikke hadde lyktes, skulle LAR-tilbudet være det de skulle få. Så opplever vi at mange ruspasienter sier at det er det motsatte av det som var intensjonen med LAR som skjer. For å komme inn i LAR skulle en ha prøvd alt, inntakstrappen skulle være høy og det skulle være lett å komme ut. Mange opplever nå det motsatte: Det er lett å komme inn i LAR og fryktelig vanskelig å komme ut.

Vi må bevare troen på at den enkelte kan ha nytte av behandling, at den enkelte faktisk kan ha et mål om å bli rusfri og legge til rette for behandlingstilbud som gjør det mulig.

Forslagene om å tillate heroinbasert behandling forsvares med at det er et skadebegrensende tiltak som skal hjelpe de tyngste brukerne – jeg har stor omsorg for dem. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten understreker i 2011 at det er et stort frafall fra heroinbasert behandling, hvor indikasjonene nettopp har vært at den skal være for pasienter med svakt nettverk, dårlig helse og svak sosial funksjon. Dermed sier egentlig forskningen at dette ikke er veien å gå.

Kristelig Folkeparti tenker at tillater vi heroinbasert behandling for noen få, tror vi det blir det samme som var tanken med LAR, at inngangen skulle være høy, men vi tror at det vil sette flere i en hverdag der dette blir en last og en belastning. Kristelig Folkeparti er bekymret for at det skal bli det samme som under LAR, at mange kommer inn og at det er vanskelig å komme ut. Kristelig Folkeparti mener at ressursene heller må brukes for å legge til rette for individuell tilpasset behandling. Det er viktig med tiltak som møter tunge rusmisbrukere der de er, også dem som ikke ønsker behandling, at vi faktisk ser den enkelte, og at vi legger til rette for hjelpetiltak, lavterskeltilbud og ikke minst helsehjelp og botilbud. Sånn som mange har det i dag, er faktisk uverdig, og vi klarer ikke å møte dem på noen som helst måte.

Kristelig Folkeparti støtter forslagene fra Arbeiderpartiet og Venstre.

Ketil Kjenseth (V) [12:03:05]: Vi må starte med noen uomtvistelige fakta når det gjelder situasjonen for rusavhengige i Norge. Norge ligger høyt i antall overdoser i Europa. Vi har fortsatt store, åpne såkalte russcener som mange land i Europa har avviklet.

Siden innføringen av legemiddelassistert rehabilitering, LAR, på slutten av 1990-tallet er antallet LAR-pasienter nå over 7 000. Fortsetter veksten, vil vi passere 10 000 om bare noen få år. Det er en massiv innsats som må til både for å forebygge at så mange rekrutteres til misbruk og avhengighet og for å gi et mer humant og helserelatert behandlingstilbud til dem som er avhengige og ikke tilstrekkelig motivert for avrusing, også kalt skadereduksjon. Skadereduksjon er et begrep vel verdt å stoppe litt opp ved. Det henspiller selvfølgelig på skadereduksjon for den enkelte, men kanskje litt for mye også på skadereduksjon for samfunnet. For oss politikere har debatten i Norge, vil jeg hevde og påstå, vært litt for mye opptatt av skadereduksjon for samfunnsdelen og litt for lite opptatt av den enkelte, litt for mye opptatt av straff og soning som virkemiddel for skadereduksjon. Erfaringer de siste åra fra andre land som Portugal og Frankrike tilsier at behandling og hjelp på lavest mulig nivå er virkningsfullt. Vi som politikere må ha et blikk på helheten. Det gjelder forebygging, skadereduksjon, håndtering av åpne russcener og rehabilitering av pasientene.

På vegne av Venstre er jeg glad for at vi nå synes å være på vei over i en ny epoke i norsk narkotikapolitikk og debatten om den – bort fra straffeforfølgelse og over til avkriminalisering og behandling i større grad og så tidlig som mulig. Venstre er veldig glad for at regjeringspartiene i sin regjeringserklæring har så tydelig fokus på rus. Det er store ambisjoner om å gjøre det bedre for den enkelte. For Venstres del har vi også store ambisjoner, og vi ser at det har kommet økte bevilgninger, og at det nå er en vilje til å sette inn tiltak.

Narkotikaprogram med domstolskontroll ble i sin tid innført av justisminister Odd Einar Dørum i Samarbeidsregjeringa. Det ble forankret i konfliktrådene, og det har nå vist seg ved evalueringen at det er en suksess. Vi er derfor veldig glad for at det blir gjort permanent, og at det utvides til flere byer.

Når det gjelder ruskontrakter, ble de tatt i bruk enda tidligere enn domstolsprogrammet. Ruskontraktene har dessverre ikke blitt systematisk evaluert, og det er på tide at det blir gjort. I innstillinga til Dokument 8:64 S sier vi at vi skal sammenstille erfaringene fra domstolsprogrammet, ruskontraktene og bruken av konfliktråd, for det er konfliktrådene som har gjort sine erfaringer med kontraktsformer uten at det har vært innom domstolsprogrammet i de to store byene. Det er også en liten seier for Venstre at vi peker på at det er mulig å bruke sosialt entreprenørskap i større grad og få med flere aktører for å se på kontraktsformer og den måten å jobbe på for å avtale med den enkelte hvilken type behandling og rehabilitering som vil fungere. Det har vi nå god erfaring med at virker. Det kan skje på ulike nivåer, og det er klart at du må ikke ha med deg i bagasjen et stort antall dommer og en tung rusavhengighet. Jo tidligere vi kommer inn, jo bedre er det. Men når det gjelder det sosiale entreprenørskapet, kan det ikke bare være opp til nye aktører å utvikle det. Også vi som offentlig sektor er nødt til å tilpasse oss og være åpne for at noen kan utvikle metoder som er mer effektive og bedre for oss i sum, og at noen dermed gjør en jobb for oss.

En annen del av dette som det ikke har vært så mye fokus på, er en 24 timers behandlingsgaranti eller en mer «sømløs overgang», som regjeringa kaller det i sin regjeringserklæring. Det er viktig. Vi har kalt det en rusakutt og en 24 timers behandlingsgaranti. Den overgangen er viktig, og den er også svært viktig i ettervernet. I den sammenheng er boligtilbudet helt sentralt, og dermed også kommunenes rolle. En av de store innsatsene framover er at vi må sørge for et bedre ettervern, hvor det blir et mer helhetlig tilbud når det gjelder bolig, utdanning og arbeidsmuligheter for denne gruppa.

Audun Lysbakken (SV) [12:08:43]: Det passer godt at disse to sakene behandles sammen, for det er ganske stort sammenfall mellom SVs og Venstres forslag og standpunkter. Jeg er også glad for at Arbeiderpartiet har støttet såpass mange forslag.

De store utfordringene i norsk ruspolitikk er jo mange, og kunne ha vært verd en mye bredere debatt enn det vi får til her: Hvordan skal vi få Norge vekk fra overdosestatistikkens tvilsomme topp i Europa? Hvordan skal vi styrke rehabiliteringen? Og hvordan sørger vi for et bedre mangfold i behandlingstilbudet? Det SV har lagt fram, er både et forslag om ny kurs på mange områder som innebærer nytenkning for vår egen del, og forslag om en ny retning for norsk ruspolitikk.

La meg si først at det aller viktigste er det vi ofte diskuterer minst: Behovet for mer ressurser, behovet for et bedre ettervern og – et av de forslagene som jeg synes det er leit at vi står alene om i dag – behovet for boliger med oppfølging som en integrert del av tilbudet til rusavhengige som har fått behandling.

Vi har sett gjennom flere år at straff ikke virker som virkemiddel i ruspolitikken. Vi står overfor helse- og sosialpolitiske problemstillinger, ikke justispolitiske. Bøter og fengsel har spilt fallitt som metode for å få rusavhengige bort fra rusen. SV er ikke tilhengere av avkriminalisering, men vi er tilhengere av en nedkriminalisering, og mange av forslagene som vi fremmer i Stortinget i dag, handler om det.

Jeg synes det er veldig positivt at Stortinget nå samler seg om å gjøre narkotikaprogrammet med domstolskontroll permanent. Vi skulle ønske at vi gjorde det landsdekkende og ikke bare permanent i de to største byene, men jeg er glad for at flertallet også ønsker å se på en utvidelse.

Vi mener det også trengs en bredere gjennomgang av straffereaksjoner. Det er meningsløst at bruk og besittelse av brukerdoser skal føre til fengsel og bøter. Det bør istedenfor føre til reaksjoner som har bedre helse og rehabilitering som mål.

En av de store debattene handler om noe som aldri vil bli noe mer enn en marginal del av behandlingstilbudet til tungt rusavhengige i Norge, nemlig heroinassistert behandling. Det er likevel et prinsipielt spørsmål. Vi kan ikke akseptere at politikeres politiske og moralske syn skal overprøve medisinske vurderinger av hva slags medisiner og medikamenter som skal brukes. Jeg kan ikke forestille meg noe annet felt innenfor helsevesenet hvor flertallet i denne salen ville akseptert det. Når Helse Bergen har bedt om å få ta i bruk heroinassistert behandling og prøve det ut, er det fordi ny forskning viser at det Stortinget til nå har lagt til grunn for sitt nei, er feil. Resultatet med disse forsøkene i Danmark har vært bra. Ny britisk forskning viser at dette kan ha en langt mer positiv samfunnsøkonomisk side enn det vi til nå har trodd. Jeg reagerer på at flertallet fortsatt vegrer seg mot å tenke nytt og fortsatt står fast på en politisk overprøving av medisinsk-faglige vurderinger. Men jeg er glad for at Arbeiderpartiet har snudd og nå står sammen med oss.

Det samme gjelder spørsmålet om røyking av heroin på brukerrom/sprøyterom. Det er utrolig at det er investert i et røykerom ved sprøyterommet i Oslo, men at statsråd Bent Høie nekter Oslo kommune å ta det i bruk. Det er uttrykk for en etter mitt syn moralistisk overprøving av det som burde vært en pragmatisk politikk for å hindre overdosedødsfall og skape verdighet og trygghet for rusavhengige. Vi burde gjort alt det vi kunne for å prøve ut nye metoder for å komme bort fra overdosetoppen. Da synes jeg det er veldig rart å høre høyresidens veldig prinsipielle, men lite praktiske begrunnelser for å nekte sine egne partifeller i Oslo kommune å ta i bruk røykerommet.

Jeg vil med dette fremme de forslagene i Innst. 279 S som SV er alene om. De handler om en ny, mer pragmatisk ruspolitikk, fordi vi tror den vil virke bedre.

I tillegg vil jeg, hvis presidenten tillater det, til slutt gi en kort stemmeforklaring og varsle noen sekundære stemmegivninger. SV ønsker sekundært å stemme for forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Venstre i Innst. 278 S. Det er forslag som går i samme retning som de vi har fremmet, men ikke like langt. Så ønsker vi også å stemme sekundært for romertallsvedtak I, II og III i den samme innstillingen.

Presidenten: Representanten Audun Lysbakken har tatt opp de forslag han refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) [12:14:10]: Debatten vi har i dag, er både oppløftende og nedslående. Den er oppløftende fordi diskusjonen om hvordan vi behandler narkomane, er i bevegelse. Det ligger gode forslag på bordet fra SV, Venstre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om skadereduserende tiltak, om tiltak som flytter fokus fra straff til behandling og psykososial oppfølging, tiltak som vil gjøre behandlingstilbudet mer fleksibelt, og tiltak for å gi mer alburom til kommunene, som jobber med brukerne. Men samtidig vil jeg takke regjeringen for å ha gitt kommunene mer midler til viktig arbeid i rusomsorgen og for å ha fokusert på rusomsorgspørsmålet i sin generelle politikk.

Men debatten er også nedslående, fordi et flertall i Stortinget ikke slutter seg til en erkjennelse som det er stor faglig enighet om, nemlig at norsk narkotikapolitikk ikke fungerer på langt nær godt nok. De grønnes utgangspunkt i ruspolitikken er respekt for den enkeltes situasjon og behov, og vi stemmer for mindretallsforslagene. De er gode og tilstrekkelig gjennomtenkte til at dette tar oss et steg videre, og de er i tråd med faglige anbefalinger.

Innvendingen mot skadereduserende tiltak er at de kan stå i veien for en overordnet målsetting om total rusfrihet. Men resultatet er at de som ikke klarer å leve opp til dette idealet om full rusfrihet, altfor ofte faller utenfor. Brukerne nektes tiltak som gir mestring og livskvalitet mens de fortsatt bruker rusmidler, og mange dør unge. Hvert liv teller, også i ruspolitikken. Det er nettopp målet om skadereduksjon som gjør at vi støtter forslagene fra Venstre og Arbeiderpartiet om å tillate heroinassistert behandling og tillate andre inntaksmåter enn injisering og også andre stoffer enn heroin. Vurderingen bør gjøres i den enkelte situasjon, av kvalifisert helsepersonell. At brukere velger sprøyterommet, er bedre enn at de velger parker og gater, og vi støtter derfor forslaget fra Arbeiderpartiet og SV om å utvide sprøyteromtilbudet.

I dag er straff det primære virkemidlet i kampen mot skadelig rus. For oss i De Grønne er dette en gåte. Straff er definert som et onde som påføres i den hensikt at det skal føles som et onde, og det er en fullstendig feil tilnærming til alle former for avhengighet.

Nullvisjonen for rusmiddelavhengighet, som har vært så førende i norsk narkotikapolitikk, har ikke fungert for de tyngste brukerne, og vi må slutte å gjøre det beste til det godes fiende. Vi må ha et system som tillater erfarent, selvstendig tenkende helsepersonell å se individet og bygge opp folk til å orke å ta de beste valgene for seg selv. Vi må venne oss til tanken på at mange av disse folkene trenger oppfølging over mange år. Det er grunnen til at De Grønne støtter forslagene fra SV om varige tilbud og en fast oppfølger fra kommunehelsetjenesten. Men det er også viktig at denne oppfølgingen ikke slutter før brukeren er moden for det.

I 2011 hadde Norge 262 overdosedødsfall. Portugal hadde 29. En viktig forskjell mellom Norge og Portugal er at Portugal forlot strafferegimet 1. juli 2001. De hadde tidligere store problemer med rusmiddelavhengighet, men nå går forbruket ned for nær sagt alle stoffer, også blant unge. Det er selvfølgelig ikke alt som er gjort i Portugal, som er overførbart til Norge, men erfaringene er så gode at det burde få oss i Norge til å åpne øynene og ørene mye. På et område hvor Norge så åpenbart selv ikke har funnet de beste løsningene, er det livsviktig at vi nå fremmer tiltak som kan få ned de uakseptabelt høye overdosedødsfallene, tiltak som gir folk verdighet, og som kan redusere den belastningen narkotika påfører både dem og samfunnet ellers.

Kjersti Toppe (Sp) [12:18:51]: Vi behandlar i dag to forslag, frå SV og Venstre, om ei betre rusomsorg. Aller først må eg innrømma at eg syntest det var litt spesielt når det kom slike forslag like etter at dei same partia hadde stemt ned mange av forslaga frå Senterpartiet i saka basert på Dokument 8:102 S for 2013–2014, om å be regjeringa fremja tiltak som sikrar kvalitet i tilbodet og reduserer talet på overdosedødsfall med LAR-medisin, altså ein gjennomgang av LAR-ordninga. Eg registrerer at når det gjeld rusbruk, driv partia litt skyggeboksing, og det synest eg faktisk er litt dumt for saka.

No skal vi få ein opptrappingsplan for rusfeltet, som Senterpartiet meiner det er stort behov for. Vi har vore kritiske til at ein ikkje samtidig la inn psykisk helse i den opptrappingsplanen, for dette heng veldig sterkt i hop. Det har vi forslag om, og eg håpar at regjeringspartia kan kome oss i møte på det.

Det er fleire forslag i denne saka som eg meiner ikkje er ny politikk, men faktisk er godt forankra i Stortinget gjennom rusmeldinga, Meld. St. 30 for 2011–2012. Men det er viktig at ein peikar på dette, og at ein har trykk på det frå Stortinget si side, då dette er tiltak på ulike område som det er viktig at regjeringa følgjer opp.

Eg vil knyta nokre kommentarar til det som kanskje er det nye i forslaget, og det gjeld heroinassistert behandling spesielt. Her har Arbeidarpartiet og SV snudd sidan 2012, då vår regjering ikkje gjekk inn for å opna opp for forsøk. Så kan ein seia at det har skjedd veldig masse nytt på to år, men eg meiner ikkje det. Det er ikkje slik at det er berre på dette området ein politisk går inn og seier at ein ikkje skal tillata eller opna opp for ein type medikamentell behandling. For å argumentera motsett: Eg kan ikkje sjå eitt område i medisinen der ein skal tillata at éin region går ut og prøver ut ein ny medisin dersom det ikkje er fagleg konsensus om det i Noreg. På dette området har det ikkje vore fagleg konsensus. Den siste konsensuskonferansen vi hadde, anbefalte det motsette – ikkje å opna opp for forsøk. Og det er ikkje slik at eit samla fagmiljø i Noreg krev at dette må ein få lov til å tilby. Nei, fagmiljøet er delt – det er sterke fagmiljø som er for, og det er sterke fagmiljø som er imot.

Eg meiner at vi heile tida skal diskutera om heroin kan vera eit medikament i rusbehandlinga, men då må ein gjera det på ein god måte, og det naturlege hadde vore å ha ein ny konsensuskonferanse der ein samla alle nasjonale og internasjonale nye undersøkingar, så ein fekk ei skikkeleg forankring av det. Det er måten å gå fram på, og det er noko som eg meiner ein kan vurdera når rusopptrappingsplanen kjem, men vi bør ikkje gå for forslag om dette frå Venstre og SV i dag. Så Senterpartiet kjem ikkje til å støtta det forslaget.

Narkotikaprogrammet er heile komiteen einig om. Det var òg omtalt i rusmeldinga, så det er bra.

Fritt behandlingsval, to år, har jo vorte framstilt som det viktige grepet, men i den forskrifta som er send ut no, skal ikkje fritt behandlingsval gjelda ruspasientar med alvorlege somatiske sjukdomar, ei stor gruppe vert altså fråteken den moglegheita som regjeringspartia, Kristeleg Folkeparti og Venstre beskreiv som den nye satsinga. Det gjeld heller ikkje for anna enn døgnbehandling.

Når det gjeld eigendelar, har Senterpartiet og Arbeidarpartiet eit eige forslag – vi må òg vurdera dette når det gjeld psykiatripasientar, ikkje berre ruspasientar. Det er òg omtalt i Norheim-utvalet si innstilling som noko vi må sjå på.

Så får eg ikkje tid til anna enn å fremja forslaga i sakene, og eg skal helsa frå Kristeleg Folkeparti og seia at i Innst. 278 er Kristeleg Folkeparti òg med på I og II. Vi er med på alle. I Innst. 279 fremjar Senterpartiet sitt eige forslag.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp de forslagene som hun refererte til.

Statsråd Bent Høie [12:24:13]: Det er behov for et løft på rusfeltet. Dette er også bakgrunnen for at regjeringspartiene i samarbeid med Venstre og Kristelig Folkeparti har uttrykt klare ambisjoner om en fornyet satsing gjennom en ny opptrappingsplan.

Vi har oppnådd mye, men det er åpenbart store utfordringer på rusfeltet som krever særskilt innsats. Blant annet oppdages rusproblemer for sent, og mange opplever et for oppstykket eller lite tilrettelagt tjenestetilbud. I tillegg kan veien tilbake til samfunnet være krevende, og mange er avhengige av at hverdagen fylles med et meningsfylt innhold og en ordnet bosituasjon – det er det mangel på i dag.

Representantene har foreslått en rekke gode tiltak som samsvarer med intensjonen om å lage en ny opptrappingsplan, f.eks. tiltak for å sikre gode boliger og rehabiliteringstilbud. Dette er viktig for å kunne ta utdanning, danne familie eller ta vare på den familien man har, være i arbeid og ta vare på helsen sin. Boligen er også rammen for et sosialt liv og gir tilhørighet til et nærmiljø og et lokalsamfunn. Jeg vil også nevne at helseregionene i 2013 fikk i oppdrag å etablere brukerstyrte plasser innen tverrfaglig spesialisert behandling. Slike plasser er nå etablert i alle helseregioner.

Regjeringen mener at det er viktig å utvikle og øke bruken av alternative straffereaksjoner som kan bidra til at personer med rusproblemer kan få et liv uten rus og kriminalitet. Vi har sett de positive resultatene av prøveprosjektet for narkotikaprogram med domstolskontroll, og vi har derfor videreført dette prosjektet. Jeg kommer tilbake til Stortinget på egnet måte når det gjelder utvidelse av ordningen.

Ny lov om konfliktråd trådte i kraft 1. juli 2014, og to nye straffereaksjonsformer rettet mot ungdom kom i gang. Vi har dermed fått to nye verktøy – ungdomsoppfølging og ungdomsstraff – i arbeidet mot ungdomskriminalitet. Og politiet inngår fortsatt ungdomskontrakter med unge som blir tatt for første gang i bruk eller besittelse av narkotika. Dette er viktige reaksjonsformer for å komme tidlig inn og stanse et forløp mot rusavhengighet og mer kriminalitet.

Representantene har også fremmet flere forslag om substitusjonsbehandling, som sikrer tilgang til lavterskel substitusjonsbehandling i alle deler av landet og styrker rehabiliteringselementet i LAR. Enkelte tiltak er ivaretatt. Blant annet åpner dagens retningslinjer for at leger kan starte substitusjonsbehandling utenfor LAR i et samarbeid mellom kommunale instanser og spesialisthelsetjenesten. Videre har samtlige helseregioner etablert tilbud om lavterskel LAR for den mest hjelpetrengende gruppen av opiatavhengige. Denne typen tiltak styrker oppfølgingen av pasienter i LAR, og er et viktig tema i opptrappingsplanen på rusfeltet.

Vi er opptatt av å styrke det samlede tilbudet til personer med rusproblemer og ikke innføre tiltak som bare treffer en liten gruppe. Dette mener jeg er viktig og tydelig i vår satsing på rusfeltet. Vi ønsker ikke noe forsøk med heroinassistert behandling, og heller ikke endringer av regler om inntaksmåte og hvilke stoffer som kan inntas i sprøyterom, som begge representantforslagene foreslår. Jeg mener at den type tiltak treffer en liten gruppe og ikke bidrar til å løse de store utfordringene som vi har på feltet. Regjeringen vil heller videreutvikle behandlingstilbudet til rusavhengige, styrke lavterskeltilbudet til rusavhengige og gi bedre oppfølging etter behandling og ikke minst bidra til at mange flere også har bedre utnyttelse av en legemiddelassistert behandling.

I tråd med regjeringsplattformen og samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre skal vi forbedre og styrke tilbudet til personer med rusavhengighet. Dette gjør vi bl.a. ved å legge fram en ny opptrappingsplan på rusfeltet. Min ambisjon er å oppnå størst mulig grad av tverrpolitisk enighet om opptrappingsplanen. Jeg mener at forslagene bør drøftes og ses i lys av opptrappingsplanen, og at vi derfor bør vente til den med å trekke konklusjoner.

Jeg ser av både forslagene og innstillingen og diskusjonen her i dag at det burde vært grunnlag for en bred enighet om å løfte rusfeltet i årene framover på de områdene der det er klart dokumentert effekt. Jeg er ikke enig med dem som prøver å framstille den norske debatten om dette som en debatt mellom straff og skadereaksjon. I Norge har vi en betydelig satsing på skadereduserende tiltak. Det er en satsing som jeg mener må forsterkes. Men samtidig må vi også kunne opprettholde et lovverk som sikrer at vi hindrer rekruttering til rusavhengighet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [12:29:35]: Mens regjeringen jobber med opptrappingsplanen på rusfeltet, får vi bekymringsmeldinger, bl.a. om at det er nedskjæringer i LAR-tilbudet i spesialisthelsetjenesten. Den økonomiske rammen gjør at de får færre folk som kan følge opp. Vi får også tilbakemeldinger om at det er forsinkelser i implementeringen av LAR-tilbudet i fengslene, og vi får tilbakemeldinger om at kommunene må skjære ned også innenfor helse og psykisk helsevern på grunn av den akutte situasjonen i kommunene.

Så spørsmålet til statsråden er: Hva gjør statsråden, parallelt med at han jobber med planen, for å sikre at så ikke skjer?

Statsråd Bent Høie [12:30:20]: Vi har jo innført «den gylne regel», som stiller krav om at helseregionene prioriterer rusfeltet. Vi ser at det gir resultater. Vi har også øremerket midler til kjøp av flere behandlingsplasser. Dette har gitt resultater gjennom at både antallet som venter på behandling, har gått betydelig ned, og ventetiden også går betydelig ned.

Når det gjelder tilbudet i kommunene, var vi jo veldig bekymret, for den forrige regjeringen fjernet de øremerkede midlene til rustilbud i kommunene i en situasjon der en hadde innført sterke økonomiske incentiver for å prioritere andre pasientgrupper. Derfor gjeninnførte denne regjeringen øremerking av penger til kommunene for å bygge opp tilbudet til rusavhengige, ikke minst mottakstilbud i de større byene. En startet med i overkant av 300 mill. kr. Det ble forsterket i 2015-budsjettet og er nå i overkant av 400 mill. kr, som er øremerkede midler for at kommunene skal bygge opp tilbudet.

Ruth Grung (A) [12:31:22]: Da har jeg lyst til å gjenta spørsmålet, for jeg er fullt klar over hva som er intensjonene i statsbudsjettet osv., men vi får disse bekymringsmeldingene, som jeg antar også tilflyter representanter fra andre partier. Hva gjør ministeren for å følge opp dette viktige feltet overfor både kommuner, fengsel og spesialisthelsetjenesten?

Statsråd Bent Høie [12:31:47]: Det var også det jeg svarte på i mitt forrige svar. Den gylne regel blir fulgt opp i alle de kontaktmøtene som vi har med helseregionene. Vi ber også om dokumentasjon på at den følges opp. Vi har også forsterket regelen i 2015. Når det gjelder kommunene, bruker vi det sterkeste virkemiddelet vi har, øremerking av penger, og vi jobber også veldig nært med Justisdepartementet for å forsterke tilbudene i fengslene. Så er det behov for å styrke dette videre. Hadde det vært sånn at vi var fornøyd med situasjonen, hadde vi ikke arbeidet med en opptrappingsplan. Vi mener det er behov for en opptrapping på dette området, og det er også derfor vi nå jobber intenst med å få lagt fram en opptrappingsplan i 2015.

Ketil Kjenseth (V) [12:32:51]: Først av alt vil jeg si at for Venstres del vil vi fortsette å samarbeide godt med regjeringa om de store utfordringene og de store tiltakene. Så må vi respektere at vi kan være litt uenige om noen enkelttiltak. Jeg kan bistå statsråden litt, f.eks. ved igjen å takke for at han grep inn med hensyn til nedlegging av Fekjær, noe som viser et eksempel på at statsråden og regjeringa følger med på hva som skjer der ute, og ikke aksepterer at et tilbud skal bygges ned.

Men så til LAR-programmet: Det er en utfordring at mange unge kvinner som går fra heroin til LAR, blir gravide. Jeg synes det er trasig at vi ikke greier å hjelpe flere. De har utfordringer med å håndtere sin egen situasjon. I tillegg skal de gi omsorg til et lite barn. Jeg synes vi gir for få langtidsvirkende prevensjon. Hva vil statsråden gjøre for å øke det tilbudet?

Statsråd Bent Høie [12:33:58]: Vi har hatt et eget oppfølgingstema i Helse- og omsorgsdepartementet knyttet til tilbud til kvinner innenfor legemiddelassistert rehabilitering. Det er også sant at det er helt tydelig at kvinner som er i LAR, skal ha tilgang på prevensjon og langtidsvirkende prevensjon som en del av programmet. Jeg har dessverre et inntrykk av at ikke alle tilbys dette, og vi har også satt i gang et arbeid for å sikre oss at informasjonen om den rettigheten kommer tydelig fram i tjenesten. Så skal vi selvfølgelig gi god hjelp og oppfølging til de kvinner som blir gravide, og som ønsker å være gravide, som er innenfor den ordningen, men de skal iallfall få et tilbud om prevensjon hvis de ønsker det.

Kjersti Toppe (Sp) [12:35:08]: Eg meiner å ha lese at regjeringa vil innføra betalingsplikt for rus- og psykiatripasientar i ei av desse varsla meldingane. Statsråden får korrigera meg, men dersom det er tilfellet, kan statsråden gjera greie for korleis ein tenkjer seg at dette skal innførast når vi veit at tre av fire kommunar ifølgje Helsedirektoratet meiner dei har for lite ressursar no til å løysa behova til innbyggarane? Korleis skal ein då implementera ei ny betalingsplikt, og korleis meiner statsråden ein skal definera ein utskrivingsklar ruspasient?

Statsråd Bent Høie [12:35:52]: I stortingsmeldingen om primærhelsestjenesten varsler vi at vi vil innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter både innenfor tverrfagligspesialisert rusbehandling og innenfor psykisk helse.

Bakgrunnen for det er at en opplever med den betalingsplikten som er innenfor somatikken, at kommunene prioriterer den pasientgruppen. Vi har behov for at kommunene også tar ansvar for mennesker med psykiske lidelser og mennesker som har vært gjennom en behandling for rusavhengighet. Det vil imidlertid ikke bli en kopi av betalingsordningen innenfor somatikk. Spesielt for mennesker som er inne til tverrfagligspesialisert rusbehandling, er det viktig at en starter samarbeidet med kommunen, helst før pasienten blir skrevet inn til behandling, men i hvert fall veldig tidlig i behandlingsforløpet, slik at en får planlagt bolig, arbeid, aktivitet og behov for helsetilbud sammen med pasienten.

Audun Lysbakken (SV) [12:37:01]: I forbindelse med debatten om heroinassistert behandling som i fjor gikk mellom lege Ola Jøsendal ved Helse Bergen og helseministeren, skrev Ola Jøsendal i Bergens Tidende at vi må ha mot til å «ta konsekvensen av slik ny kunnskap». Så viste han til evalueringen av det danske forsøket med heroinassistert behandling, som danske Sundhedsstyrelsen har oppsummert på følgende måte:

«Alt i alt må det konkluderes at ordningen har været en succes (...).»

Mine spørsmål er: I hvilken grad har Helsedepartementet satt seg inn i resultatene fra Danmark? Og: Mener helseministeren, som er så sikker på at dette skal vi ikke gjøre i Norge, at danskenes konklusjon i evalueringen av eget forsøk er feil?

Statsråd Bent Høie [12:37:55]: For det første er det viktig for meg å si at veldig ofte når en hører premissene for denne diskusjonen – også da en hørte representanten Lysbakkens innlegg tidligere – framstilles det som om vi i Norge har prøvd alt og derfor må prøve noe nytt. Svaret på det er at det er feil. Hadde det vært slik at vi i Norge faktisk hadde prøvd å gi rusavhengige et godt tilbud når det gjelder både tidlig innsats, behandling og oppfølging, som vi vet virker, og samtidig ikke lyktes med resultatene, hadde det kanskje vært på tide å begynne å diskutere eksperimenter. Men det er jo ikke der vi er. Vi er i en situasjon der vi ikke gir mennesker den behandlingen og den oppfølgingen som faktisk har dokumentert effekt, og som virker. Det er det som er min hovedprioritet: faktisk å gjøre det som den forrige regjering ikke gjorde, nemlig å prioritere denne pasientgruppen på de områdene som virker.

Så er det slik at når en går inn i denne type forskningsrapporter, ser en at når det gjelder sammensetning og resultater, er dette mye mer komplisert enn det framstilles som i korte sitater.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ruth Grung (A) [12:39:22]: Arbeiderpartiet fikk en rekke spørsmål knyttet spesielt til forsøk med heroinassistert behandling, og jeg ønsker å bruke det siste innlegget til å presisere at her handler det om et felt hvor vi i utgangspunktet egentlig har lite kunnskap, et felt der vi tror det er bred enighet om – som også statsråden var inne på – at vi skal søke mer kunnskap og prioritere mer forskning. Da gjelder det å få mer kunnskap om hvem som får effekt av heroinassistert behandling, og hvilke indikatorer som skal gjelde for dem som skal få denne behandlingen. Så det er kun et forsøk for å se hva som har effekt.

Vi mener at det er litt useriøst å si at dette betyr at det skal være lettvint å få tak i heroin. Vi må ikke glemme at vi har overlatt ansvaret for LAR til spesialisthelsetjenesten, de fremste medisinske miljøene, og at de skal sørge for at dette skjer innenfor forsvarlige medisinske og etiske rammer, har i alle fall Arbeiderpartiet og også de andre partiene, antar jeg, som støtter forslaget, full tillit til.

Vi vet også at det foregår veldig mange ulike forsøk på andre områder. Det er mange områder hvor en kanskje kan lykkes enda bedre. Det heier vi selvfølgelig på. Vi har også fått gode resultater tilbake fra det medisinsk-faglige miljøet i Bergen, som i alle fall veldig mange av oss kjenner best.

Så gjør de også forsøk på et stoff som har tilnærmet den samme kjemiske formel som rent heroin. Da blir det jo litt spesielt at det er navnet «heroin» som er utslagsgivende, og ikke at det har et annet navn. For det handler nok en gang om et område som for ti år siden fikk pasientstatus. Vi har veldig mye å hente på å få dem under medisinsk behandling, og miljøet i Bergen har hele tiden sagt at det er snakk om å bruke heroin – og kanskje andre medikamenter som de vil ha større effekt av – for å få dem gradvis under medisinsk-faglig behandling. Men hvis en ikke gjør noe med helsen deres, er det veldig vanskelig å gjøre noe på de andre livsområdene for å øke livskvaliteten deres og gi dem likeverdig behandling.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.