Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [13:10:39]: (ordfører for saken): Utdanning og spesialisering av helsepersonell i Norge skal sikre høy kvalitet og ikke minst pasientsikkerhet i helsetjenesten. Det er viktig at spesialiseringen av helsepersonell er oppdatert i tråd med den generelle samfunnsutviklingen. Det er nye reformer innen helsevesenet, det er endring i befolkningssammensetningen, og utvikling innen fagene gjør det nødvendig både å vurdere og reformere spesialistutdanninger for helsepersonell.

I dag er det spesialistutdanning for leger som er på dagsordenen. I 2009 ble regjeringen bedt av Stortinget om å legge fram en sak om organisering og vilkår for en framtidig ordning med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet, og i 2011 fikk Helsedirektoratet i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å foreta en gjennomgang av spesialiststrukturen for leger.

Det finnes i dag mange spesialiteter, og man kan lese på Legeforeningens nettsider at det er 44 godkjente spesialiteter innen medisin og kirurgi. Av disse er det 30 hovedspesialiteter og 14 grenspesialiteter, da innen indremedisin og generell kirurgi.

Målet med en ny spesialiststruktur er å etablere en spesialiststruktur som møter framtidens behov og tar opp i seg endrede demografiske forhold, utvikling innen medisin og ikke minst endringer i pasient- og legerollen og Samhandlingsreformen. Et av målene med ny spesialisering er å motvirke tendensen med stadig sterkere spissing på bekostning av kanskje breddekompetanse og noe som fører til fragmentering og etter hvert oppsplitting av tjenestene. Det er behov for å lage noe nytt.

Endringene som Helsedirektoratet foreslår i modellen, krever endringer i gjeldende forskrifter. Lovendringen vi vedtar i dag, vil gi departementet en klar hjemmel til å forskriftsregulere den nye ordningen for spesialistutdanning for leger.

Et flertall i komiteen, unntatt Senterpartiet, støtter regjeringens forslag om å endre helsepersonelloven slik at departementet får en klar lovhjemmel til å forskriftsregulere ny ordning for spesialistutdanning av leger, og at det nå gis bestemmelser om både innhold, lengde og forhold vedrørende utdanningsinstitusjoner som utdanner spesialister, og organiseringen av utdanningsstillinger.

Departementet arbeider nå med ny ordning på bakgrunn av rapporten fra Helsedirektoratet og den påfølgende høringsrunden. Vi er kjent med at det ikke er tatt stilling til selve omleggingen. Legeforeningen er i god dialog med departementet og sa i høringsnotatet og i høringen til komiteen at de hadde en positiv dialog, og at de støttet at departementet fikk fullmakt.

Et mindretall i komiteen vil avvente forskriftsendringene og innholdet til organiseringen er klar, og ønsker det tilbake til Stortinget. Jeg vil påpeke at det er departementet som skal beslutte hvilke spesialiteter vi skal ha, hvilke læringsmål vi skal ha, og ikke minst innholdet i utdanningen. Departementet har også varslet at de vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om organisering og vilkår for den framtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister. De har varslet at det vil skje i budsjettbehandlingen til høsten og i ny nasjonal helse- og sykehusplan. Ny spesialitet i akuttmedisin har vært et tema. Det er også varslet at det vil være et tema i sykehusplanen.

Komiteen er opptatt av å styrke og heve kompetansen i akuttmottak, og vi ser fram til å få en spesialisering innen mottaks- og akuttmedisin, og at Stortinget kan diskutere prinsippet for dette i nasjonal helse- og sykehusplan.

Det er også en del andre endringer, men det kan jeg komme tilbake til.

Ruth Grung (A) [13:15:47]: Arbeiderpartiet mener i utgangpunktet at det er riktig og rett at departementet har delegert ansvar for å bestemme hvilke legespesialiteter vi skal ha, og innholdet i utdanningen.

Vi er også enig i at det er behov for å styrke dagens spesialistutdanning. Samtidig ser vi at det kommer flere og flere spesialiteter, og behovet er kanskje å få samkjørt utdanningen, fordi veldig mange av pasientene har ganske mange ulike diagnoser. Det er en utvikling som går i to retninger.

Vi merker oss at det er flere krevende og prinsipielle endringer som nå er til behandling i utformingen av den framtidige modellen. Arbeiderpartiet mener derfor at det vil være klokt av regjeringen å forankre den framtidige utdanningsmodellen her i Stortinget, for en slik radikal omlegging vil ha stor betydning for utviklingen av norsk helsetjeneste i framtiden.

Arbeiderpartiet viser også til proposisjonens henvisning til anmodningsvedtaket fra helse- og omsorgskomiteens behandling av Ot.prp. nr. 83 for 2008–2009, der komiteen ba regjeringen legge fram en egen sak om organisering og vilkår for den framtidige ordningen med spesialistgodkjenning. Derfor fremmer vi forslag her i Stortinget om at regjeringen legger fram for oss en egen sak om en framtidig modell for organisering av spesialistutdanningen.

Som saksordføreren var inne på, har vi merket oss at det er faglig uenighet om utformingen av en framtidig spesialitet i akuttmedisin. Legeforeningen valgte også å ta opp denne utfordringen i sitt høringsinnspill. Flere av våre store sykehus har også prosesser på gang for å styrke mottakene både med organisatoriske grep og med kompetanse i akuttmottak. På samme måte er vi opptatt av å sikre god kvalitet på den mer desentraliserte akuttberedskapen. Akutthjelp er en særdeles viktig del av vårt helsetilbud.

Arbeiderpartiet viser til ministerens uttalelse i media om at valg av spesialisering innen mottaks- og akuttmedisin vil bli fremmet for Stortinget som en del av den nasjonale helse- og sykehusplanen til høsten. Vi mener at når det er så stor uenighet faglig sett, er det viktig at vi får framlagt i det åpne rom et solid kunnskapsgrunnlag som både ser på de ulike internasjonale utviklingstrekk og ny kunnskap, og – selvfølgelig – vurderer det opp mot hvordan vi har organisert vårt helsetilbud her i Norge, og hvordan det kan bli mer attraktivt å spesialisere seg i akuttmedisin. Det er helt avgjørende at vi har rett kompetanse til å gi riktig hjelp og klarer å prioritere dem som trenger hjelpen først. Akkurat når det gjelder akuttmedisin, der det er så kort tid til å avgjøre noe som kan få store konsekvenser for utfallet, er det helt avgjørende at det er forent her i Stortinget, og at vi tar den rette avgjørelsen.

Med det fremmer jeg Arbeiderpartiets, Senterpartiets og SVs forslag til saken.

Presidenten: Representanten Ruth Grung har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Olaug V. Bollestad (KrF) [13:19:22]: Behovet for endring av nye og andre spesialiteter vil alltid komme med ny kunnskap, ny forskning og nye behandlingsmetoder, og når teknikk endres. Kristelig Folkeparti merker seg det som er foreslått av spesialistutdanningsløp, fra Helsedirektoratet, og at det vil bestå av tre ting: én felles kompetanseplattform for alle spesialiteter, én felles faglig kompetanseplattform der hver spesialitet har sine enkeltløp ut fra sin spesialitet, og en gjennomgående kompetansemodul i tillegg.

Dette har Kristelig Folkeparti tro på. Kristelig Folkeparti har også tro på at dette skulle vært gjort innen andre helseprofesjoner, for når vi har en felles plattform og tar det som er det spesielle, for seg selv, er det mulighet for flere til å kunne ha flere spesialiteter – fordi en har en felles plattform. Det tror Kristelig Folkeparti er bra. Vi har også tiltro til at dialogen mellom Legeforeningen og departementet vil være god, og at en faktisk får til en struktur som alle kan gjøre seg nytte av.

Kristelig Folkeparti er også glad for at komiteen mener det er viktig med kompetanseheving i akuttmottak, og det har hatt stor plass i diskusjonen i komiteen. Helsetilsynet påpekte i 2008 at pasientene ikke ble tatt godt nok imot i norske akuttmottak, og rapporten «Mens vi venter …» sa noe om forsvarlig pasientbehandling i norske akuttmottak, og at det var særlig mangel på breddekompetanse innen akuttmedisinen. Legeforeningen støtter ambisjonen om heving av kompetansen i akuttmottak med utvikling av den generellmedisinske spesialiteten.

Kristelig Folkeparti støtter flertallet i at dette må komme i helse- og sykehusplanen. Vi tror dette er en sentral del av sykehusplanen, og at det henger nøye sammen med både prehospitale tjenester, legevakttjenester og ikke minst hvordan vi organiserer Sykehus-Norge. Vi vet også at de har en egen akuttmedisinsk spesialitet i både Sverige, Finland og andre europeiske land, hvor de har integrert dette godt. I begynnelsen – det vet vi også – var det motstand i disse landene mot dette fra egne legeforeninger, spesielt med tanke på: Hva da med mindre sykehus?

Effekten av dette i Sverige har vist seg som mindre kø, større pasientsikkerhet, og at mindre sykehus står i kø for å få denne spesialiteten i tillegg. Så det ble ikke sånn at det ikke var brukbart i mindre sykehus, og at det var en større sentralisering. Kanskje Norge har noe å lære av det som Sverige, Finland og andre europeiske land har gjort på dette området. Kristelig Folkeparti avventer det som kommer i helse- og sykehusplanen, og ser fram til det.

Kristelig Folkeparti følger komiteens tilråding i denne saken.

Kjersti Toppe (Sp) [13:23:09]: Innleiingsvis vil eg ha ein kommentar til kven som skal bestemma legespesialitetar i Noreg, for det er jo litt pussig at Stortinget skal involvera seg i det. Men så er jo erfaringane òg slik at Stortinget faktisk gjer det – det gjer dagens opposisjon og dagens posisjon. Det var jo Stortinget som var pådrivar, iallfall var det ein av pådrivarane, for å få ein spesialitet i rusmedisin, så dette er det viktig å ha med seg.

Saksordføraren har òg vist til Innst. O. nr. 122 for 2008–2009, der ein tverrpolitisk komité var einig om å be regjeringa om å leggja fram ei eiga sak om organisering og vilkår for den framtidige ordninga med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialistar i helsevesenet. No har Helsedirektoratet utarbeidd eit slikt forslag, som er til vurdering i departementet. Då kjem ikkje departementet eller regjeringa til oss med ei slik sak, dei kjem til oss med ei sak der dei berre ber oss om ei utvida forskrift for å kunna avgjera dette utan involvering av Stortinget. Det er grunnen til at Senterpartiet ikkje støttar dei føreslåtte endringane i helsepersonellova § 51.

Eg vil visa til det som Den norske legeforening uttalte i høyringa i saka:

«Spesialistutdanningen av leger og organiseringen rundt dette er spørsmål av stor nasjonal betydning. Departementet foreslår en lovhjemmel som er enda videre enn dagens for å kunne regulere innholdsmessige og organisatoriske spørsmål uten Stortingets involvering. Dette gjelder ikke bare de endringene som skal skje nå, men også for fremtidige (forskrifts)endringer. Det kunne vært naturlig å avvente til det foreligger en endelig plan for innhold og organisering.»

No var konklusjonen til Legeforeningen at dei under tvil støttar den framlagde saka, men dette var det dei sa i høyringa.

Senterpartiet er opptatt av å styrkja dagens spesialistutdanning, men vi er imot at dette skal vera eit arbeid som Stortinget ikkje skal ha nokon føringar på. Så vi støttar forslaget frå Arbeidarpartiet om at ein må koma tilbake med ei eiga sak om dette til Stortinget.

Eg vil òg minna Stortinget om at eitt av hovudgrepa til Helsedirektoratet, å redusera spesialiseringstida med eitt til eitt og eit halvt år, er òg Legeforeningen imot, fordi dei meiner at det vil senka kompetansekravet for nye spesialistar. Dei meiner òg at kvalitetssikringa av utdanningsavdelinga er for svak i forslaget. Så det er fleire grunnar til at ein burde sett meir nøye på dette frå Stortinget si side.

Når det gjeld akuttmottak, var det frå vår side meint som eit eksempel på at ein spesialitet faktisk òg kunne få politiske konsekvensar, for fleire parti, og kanskje fleirtalet i denne saka, har gått inn for ein eigen spesialitet i akutt- og mottaksmedisin. Det har vorte kritisert m.a. av Legeforeningen sjølv, som seier:

«Legeforeningen anser at en ny spesialitet i akuttmedisin kun vil være egnet ved de 4-6 største sykehusene i Norge (universitetssykehusene), og ikke egnet ved de mindre sykehusene.»

Skal vi gjera dette til eit krav, betyr det at det kan vera eit instrument til å fremja ei stor sentralisering av akuttfunksjonar i Noreg, og det er vel ikkje det denne saka skal leggja til rette for.

Senterpartiet støttar dei andre lovendringane i denne saka, og det kjem kanskje ikkje godt nok fram i innstillinga, men i romertallsvedtak I støttar Senterpartiet endringane, utanom endringane i § 51.

Ketil Kjenseth (V) [13:28:18]: Venstre støtter flertallets forslag her i dag, som representanten Olaug Bollestad var inne på. Struktureringen av den nye spesialistutdanningen er et framskritt – at en i større grad får felles moduler, og at en skiller lag sent i spesialiseringen.

Representanten Toppe var innom Stortingets rolle. Jeg vil si at vi her tar større politisk kontroll over spesialistutdanningen, men Venstre har ingen ambisjon om at vi skal sitte i Stortinget og detaljstyre hvilke legespesialiseringer vi skal ha i Norge. Når jeg sier dette, er det fordi Legeforeningen tradisjonelt har hatt stor innflytelse over legespesialistutdanningen.

Komiteen var på reise i Australia. Når vi har 44 utdanningsretninger i Norge og Australia – et betydelig større land – har 16, er det klart en kan diskutere om antallet kanskje allerede er vel stort. En annen diskusjon er hvilke en skulle prioritere. Når en ser den demografiske utviklingen, synes jeg det er merkelig at vi ikke har flere spesialister i sykehjemsmedisin. Det er også lav rekruttering til geriatri, men det blir en annen sak.

En av debattene som går her, er om akuttmottak. For Venstres del handler dette i dag i hovedsak om organisering i akuttmottak. Det framstår noe spesielt at den ypperste kompetansen ikke finnes i mottak, og at mange der blir overlatt til seg selv tidlig i sin praksis. Det er aller mest det vi må gjøre noe med.

Dernest er vi opptatt av at akuttmottak skal ha tverrfaglig kompetanse. Sånn sett er vi ikke opptatt av at en ny spesialisering i akuttmedisin er den eneste som skal finnes i et akuttmottak, men vi tror det er gunstig å få en sånn utdanningsretning også.

En spesialisering vi synes er litt underkommunisert – apropos det å stå alene – er distriktsmedisin. Tromsø har utdannet leger som har en slik spesiell profil. De store avstandene gjør at det er viktig å fokusere på det. Det er nettopp der mange står alene og ikke har annen hjelp å tilkalle enn frivillige og pårørende. Det er en spesiell situasjon, og derfor er det viktig å trene dem som møter de situasjonene. Det synes vi også er et tema å ta med seg uten at det behøver å bli en ny spesialitet, men man bør bygge opp under den kompetansen som er utviklet i Tromsø, og overføre dette til andre regioner. I en situasjon der vi har stor turnover av fastleger, mange uten bakgrunn i Norge og kanskje med dårlig språk, er det særdeles viktig å fokusere på dette.

Statsråd Bent Høie [13:32:12]: Regjeringen foreslår å endre helsepersonelloven slik at vi får en klar lovhjemmel til å forskriftsregulere ny struktur for spesialistutdanning for leger. Lovendringen er et ledd i regjeringens oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak fra 2009. Regjeringen ble da bedt om å legge fram en egen sak om organisering og vilkår for den framtidige ordningen med spesialistgodkjenning og utdanning av spesialister i helsevesenet.

Helsedirektoratet har vurdert behovet for endringer i legers spesialistutdanning på oppdrag fra departementet. Departementet arbeider nå med å utrede en ny ordning på bakgrunn av Helsedirektoratets forslag og tilhørende høringsrunde. Det har også gått bestillinger til Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene om å konkretisere nye ordninger i prosesser der universitetene og Legeforeningen deltar. Jeg tar sikte på å legge fram et helhetlig forslag for Stortinget til høsten. Hensynet til bedre pasientsikkerhet vil stå sentralt. En god utdanning av spesialister med høy og riktig kompetanse er viktig for å oppnå bedre kvalitet i diagnostisering, behandling og oppfølging av pasientene.

Lovendringen som regjeringen har foreslått, skal gi oss det verktøy som vi trenger for å gjennomføre endringer i spesialistutdanningens innhold og i spesialitetsstrukturen. Vi foreslår å videreføre dagens ordning, der spesialistutdanningen er regulert gjennom forskrift fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Dette vil også være den hensiktsmessige ordningen framover. Selv om departementet allerede har en lovhjemmel, mener jeg det er riktig å tydeliggjøre og klargjøre dagens hjemmel.

Vi skal ikke drøfte innholdet i framtidens legespesialistordning her i dag. Det lovforslaget vi nå skal vedta, legger ikke føringer for den endelige beslutningen om spesialistordningen. Jeg vil legge fram saker knyttet til legenes spesialitetsstruktur, innhold og organisering av legenes spesialistutdanning for Stortinget til høsten. I lovproposisjonen foreslås det også å endre helsetilsynsloven slik at ansettelse av fylkesleger i framtiden skal gjøres av Fylkesmannen og ikke av Kongen, slik som i dag. Dagens ordning er etter mitt syn byråkratisk og unødvendig tidkrevende. Også i framtiden vil det være viktig med et nært samarbeid mellom fylkeslegen, Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet. For å ivareta dette samarbeidet mener jeg at det bør etableres en konsultasjonsordning som bl.a. skal innebære at ansettelsessaker forelegges Statens helsetilsyn og Helsedirektoratet før ansettelse av fylkeslege skjer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [13:35:05]: Dette spørsmålet er kanskje ikke så veldig overraskende; det gjelder akuttmedisin: Kan du forsikre Stortinget om at vi får framlagt et bredt kunnskapsgrunnlag for valg av framtidig modell når det gjelder akuttspesialitet?

Statsråd Bent Høie [13:35:23]: Det å etablere en egen spesialitet i mottaks- og akuttmedisin er en del av regjeringsplattformen, som vi selvfølgelig jobber med å følge opp, også i denne saken. Representanten er sikkert også kjent med at jeg har gitt et tilleggsoppdrag til direktoratet her: Vi har nedsatt en gruppe med personer som også representerer ulike syn i den diskusjonen som foregår på fagfeltet, for også å få et godt beslutningsgrunnlag.

Jeg vil legge fram innholdet i saken knyttet til legenes spesialistutdanning til Stortinget til høsten.

Saken om ny spesialitet i akuttmottak er f.eks. relevant for nasjonal helse- og sykehusplan.

Kjersti Toppe (Sp) [13:36:13]: Statsråden sa i innlegget sitt at dette lovforslaget ikkje legg føringar for framtidig legespesialisering, men ein har lagt føringar i regjeringsplattforma, og som representanten frå Venstre sa, vil ein ikkje frå Stortinget detaljstyra kva for legespesialistar vi skal ha i Noreg, men ein gjer altså det i regjeringsplattforma.

Det har kome fram ein del kritikk, iallfall innvendingar frå fagleg hald mot ein slik spesialitet. Eg refererte frå talarstolen det som Den norske legeforening sa, at dette er ein spesialitet som er god, og som vil passa på dei store universitetssjukehusa, men som ikkje passar på dei aller fleste sjukehusa i Noreg.

Så spørsmålet mitt vert: Korleis har statsråden tenkt å ta desse innvendingane til følgje? Kan det vera ein spesialitet som vert differensiert, eller vil det verta eit krav å ha dette ved alle sjukehus?

Statsråd Bent Høie [13:37:13]: For det første synes jeg det er litt rart at en kan trekke så bastante konklusjoner om hvor en spesialitet hører hjemme, før en kjenner innholdet i spesialistutdanningen. Den er ikke avklart ennå. Jeg tror at når vi har landet på hva slags innhold denne spesialiteten skal ha, hvilke fag den skal bygge på, er det også mer relevant å ha en reell diskusjon om hvor denne spesialiteten hører hjemme – i hvilke ulike typer sykehus.

Men å se på om det å ha en egen spesialitet i mottaksmedisin kan være relevant, både på de store og de mindre sykehusene, er etter min oppfatning en reell og god diskusjon å ta, nettopp for å sikre at den utviklingen vi har sett, med veldig smale spesialistfunksjoner, ikke skal f.eks. redusere muligheten for å ha akuttilbud på mindre sykehus.

Ketil Kjenseth (V) [13:38:28]: Et tema som er relevant for saken, er at vi skal rekruttere mange av disse spesialistene de neste årene, og ansettelsesforhold har vært et tema som mange unge leger har vært opptatt av. Det har vært lite forutsigbart, en del synes at de blir utnyttet i arbeidssituasjonen, og særlig en del av dem som stifter familie, synes at det har vært krevende å gå inn i slike forløp.

Så spørsmålet er i hvilken grad dette vil gjøre det mer forutsigbart og gi mer stabile arbeidsforhold for dem som velger å gå inn i en såpass krevende spesialistutdanning.

Statsråd Bent Høie [13:39:08]: Igjen vil jeg understreke at saken i dag ikke handler om innholdet i utdanningene, men det å gi en tydeligere lovhjemmel enn det som eksisterer i dag for å kunne utarbeide forskrifter for hvordan dette skal se ut, og forskriftene vil heller ikke bli ferdigstilt før vi har drøftet disse ulike sakene, som kommer til Stortinget til høsten.

Så oppfatter jeg at det som har vært et hovedengasjement på det området som representanten tar opp, er knyttet til spørsmålet om midlertidige stillinger. Der er det nå oppnådd en enighet mellom Legeforeningen og Spekter. De har kommet fram til en modell som jeg oppfatter legger til rette for å sikre mer forutsigbarhet, og faste stillinger, også for leger i spesialisering. Det er jo slik at når en er i spesialisering, må det kunne forventes at en kanskje må jobbe på ulike typer sykehus for å få den bredden i kompetanse som en har behov for.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Hanne Thürmer (KrF) [13:40:28]: Som overlege på et lite lokalsykehus er dette en sak jeg er engasjert i og opptatt av.

Spesialistutdanning bør formes etter befolkningens behov, og man har nå en gyllen anledning til å gjøre det. Det er viktig at man tar tak i den muligheten.

Så er det noe jeg føler mange blander sammen – at akuttmottak er det samme som akuttmedisin, og at man skal ha flere akuttmedisinere. Jeg er opptatt av at akuttmottakene har stor styrke innen det som er akutt, som brannskader, hjerteinfarkt, fødsler og skadde barn. Det går veldig greit. Det som ikke går greit, er når det handler om multisyke, kronisk syke og eldre med flere tilstander, som ofte er veldig, veldig syke, men som ikke har dette akuttstempelet.

Jeg vil her slå et slag for indremedisinere og breddekompetanse. Det trengs på alle sykehus, både store og små. Jeg vet i hvert fall at Helsedirektoratet i sin modell for akuttmedisinsk kompetanse har jobbet fram mottaks- og indremedisin som en spesialitet og ikke akuttmedisin som en spesialitet. Det finnes allerede spesialitet i akuttmedisin. Anliggende er indremedisinsk kompetanse i alle norske sykehus og at man også kan øke engasjementet hos universitetssykehusene for breddekompetanse og for generell indremedisin for å unngå denne stadige spesialiseringen.

Jeg vil – sammen med resten av Kristelig Folkeparti – i hvert fall støtte arbeidet med ny spesialiststruktur, og at vi også ser på de kronisk syke, de multisyke og de alvorlig syke eldre, som må få bedre mottak, uten at man lager flere spesialiteter ut av det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.