Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter og Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Torstein Tvedt Solberg (A) [09:03:26]: (ordfører for sakene): Dagen i dag er en historisk dag. Et omfattende arbeid skal i dag avrundes med debatt og votering i Stortinget. Mest oppmerksomhet får nok vedtaket om å trekke fondet ut av kull, men samtidig skal Stortinget også foreta større og mindre justeringer i forvaltninga av verdens største statlige pensjonsfond.
Som saksordfører vil jeg først av alt takke komiteen for et fremragende arbeid. Den omfattende enigheten som i dag foreligger, er kanskje det tydeligste beviset på nettopp dette. Jeg har hatt tett kontakt med alle partiene, og gjennom konstruktivt samarbeid har vi nådd en felles enighet på tvers av tradisjonelle politiske skillelinjer, som jeg igjen vil kalle historisk.
Jeg vil minne om at Stortinget ikke var enstemmig da en vedtok å lage etiske retningslinjer. I dag er vi enstemmige når vi trekker oljefondet ut av kull og gjør flere andre viktige endringer.
Jeg vil spesielt takke representanten Svein Flåtten fra Høyre. Mer enn noen har han kjempet for å oppnå bred enighet, og han har en stor del av æren for den enigheten vi i dag har oppnådd.
I dag skriver vi klimahistorie, og jeg er usikker på om presidentskapet var bevisst datovalget, eller om en bare var heldig, for i dag – samme dag som vi fatter dette vedtaket om å trekke oljefondet ut av kull – markeres Verdens miljødag over hele verden. Slagordet for miljødagen i år er «Seven Billion Dreams. One Planet. Consume with Care.», og over hele verden markeres det i dag at både naturen, menneskene og verdensøkonomien er avhengig av at vi forvalter jordas ressurser på en bærekraftig måte. Jeg kan ikke tenke meg en bedre markering av Verdens miljødag enn den vi har i dag her i Stortinget. Som alltid på miljødager vil det bli noen taler med store ord, men i dag avsluttes dagen med handling, når Stortinget gjør et kraftfullt vedtak, som vi allerede ser inspirerer til bølger av handling over hele kloden. Slik blir denne dagen annerledes, og det er omsettinga fra ord til handling som gjør den historisk.
For et år siden sto jeg på denne talerstolen og var skuffet – skuffet over at vi ikke klarte å samle det flertallet som da fantes for å trekke fondet ut av kull. I dag står jeg her og er utrolig stolt over at vi har klart å samle et enstemmig storting bak et vedtak som for ett år siden virket helt umulig.
Marsjordren fra Stortinget er tydelig. SPU skal ut av kullgruver og kullkraftselskaper, og grensen trekkes tydelig opp på 30 pst. av selskapets virksomhet eller andel av inntektene. Det var en viktig forutsetning for Arbeiderpartiet at marsjordren fra Stortinget ble så tydelig, og at regjeringa fikk en klar tidstabell å forholde seg til. Det er nå regjeringas jobb å operasjonalisere dette vedtaket, men viktige forutsetninger ligger til grunn. Vedtaket slår fast at «gruveselskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer», omfattes, som betyr at en ikke bare kan gjemme bort kullproduksjonen i underselskaper. Vedtaket slår også fast at 30 pst.-grensen er regelen. Det vil innebære et massivt nedsalg i selskaper som har sin hovedaktivitet i kull. Finansdepartementet har selv anslått eierandelene til en verdi av 40–50 mrd. kr i 70–80 selskaper.
Samtidig legger en vekt på framoverskuende vurderinger. Det betyr at en skal se positivt på selskaper som planlegger å redusere sin andel av kull, samtidig som en skal se negativt på selskaper som planlegger ytterligere investeringer i kull. Slik blir det nye produktbaserte uttrekkskriteriet nok et verktøy i arbeidet med ansvarlig forvaltning. Sett sammen med det nye atferdsbaserte kriteriet for klimaatferd og utslipp har vi styrket dette arbeidet betydelig i år, og jeg har store forventninger til NBIMs oppfølging og operasjonalisering av denne helhetlige kjeden av virkemidler.
Vi har samtidig ivaretatt den ansvars- og rolledelinga som kjennetegner forvaltninga av fondet. Stortinget tar seg av den prinsipielle beslutninga. Operasjonaliseringa tar NBIM, Etikkrådet og regjeringa seg av.
Jubelropene etter at enigheten ble kjent, har vært mange, men kynikerne har stilt seg i kø for å kritisere de hodeløse folkevalgte på Stortinget. Det er to argumenter som har fascinert meg spesielt, og som jeg vil kommentere – først påstanden om at uttrekket av kull har politisert forvaltninga av fondet. Det er jo en viss ironi i at Stortinget blir kritisert for å drive med politikk; vanligvis er det motsatt. Men disse kritikerne trenger nok en historietime: Det var politikk da oljefondet ble opprettet. Det var politikk da de etiske retningslinjene ble innført. Det var politikk da vi trakk oss ut av tobakk og våpen. Og ja: Det er politikk å trekke oljefondet ut av kull. Det er på ingen måte noe nytt vi gjør i dag; vi fortsetter en årelang tradisjon med skrittvis utvikling av forvaltninga.
Den andre påstanden er at vedtaket er sinnelagsetikk, og at vi kun er opptatt av symbolhandlinger på Stortinget. For det første skal en ikke undervurdere symboler. For det andre: Jo, vi har hørt på eksperter når vi har fattet dette vedtaket. For det tredje: Hadde vi kun hørt på disse kreftene, tviler jeg på at vi i det hele tatt hadde hatt et oljefond. Den sterkeste kritikken kom fra en tidligere ekspedisjonssjef i Finansdepartementet, og da er det kanskje på sin plass å minne om at det samme departementet var imot de etiske retningslinjene, og har jobbet imot flere av de viktigste utviklingene som vi har hatt av fondet gjennom tidene. Til syvende og sist er det kanskje ikke så dumt at det er de folkevalgte som får siste ord i slike saker.
Arbeiderpartiet er stolt av den skrittvise utviklinga av forvaltninga – som vi liker å kalle den internasjonale gullstandarden i ansvarlig forvaltning. En må gjerne være uenig i at neste skritt skal være uttrekk av kull, men en kan ikke både skryte av fondet og gullstandarden og være imot all utvikling. Beslutninga i dag er nok ikke feilfri. Den dekker heller ikke alt. Fondet vil fortsatt ha noen investeringer i kull, men vi tar det første viktige skrittet, og i månedene og årene som kommer, skal vi forbedre og forsterke dette vedtaket. Dette vedtaket markerer ikke slutten på noe arbeid, men selve startskuddet. Dagens vedtak plasserer nok en gang Norge og forvaltninga av SPU i tet, der vi leder an i utviklinga, tar de første viktige skrittene og baner vei for andre.
Jeg har allerede kalt denne dagen historisk, men jeg tror ikke vi i dag fullt ut forstår omfanget og ringvirkningene dagens beslutning vil få. De tror jeg blir større enn noen av oss kan forestille oss her i dag. Slik er det når en går foran og tar de første skrittene. Jeg ser fram til å følge denne saken videre.
Vi markerer også andre viktige skritt i dag: en enstemmig henstilling til NBIM om å opprette et eget forventningsdokument om menneskerettigheter, som også omhandler urfolks- og arbeidstakerrettigheter. Utarbeidelsen av forventningsdokumenter har vært vellykket og gitt klare resultater. Fondets klare posisjon som en langsiktig investor bidrar til ekstra tyngde i eierskapsutøvelsen om langsiktige problemstillinger, som f.eks. klimaendringer og menneskerettigheter. En har allerede utarbeidet et dokument for å klargjøre overfor selskaper hvilke forventninger banken har som investor relatert til barns rettigheter og barnearbeid spesielt. Dokumentet er basert på FNs konvensjon om barns rettigheter og ILOs konvensjoner som omhandler barnearbeid. Det er dette arbeidet Stortinget vil bygge videre på.
Menneskerettigheter er et område Stortinget er opptatt av, og de positive resultatene en har oppnådd når det gjelder barns rettigheter, som er en viktig del av menneskerettighetene, bør det nå bare bli flere av.
Det er liten tvil om at dette er et komplisert og komplekst arbeid, og det fordrer en omfattende prosess å komme fram til et helhetlig forventningsdokument om menneskerettigheter. Vår forventning er at en også i dette dokumentet konsentrerer arbeidet rundt aktiviteten i de selskapene en er eier i. En skal ikke glemme de andre leddene i verdikjeden, men områder som urfolks- og arbeidstakerrettigheter er i kjernen av de fleste selskapers hovedvirksomhet. Arbeiderpartiet har som sagt store forventninger til dette forventningsdokumentet.
Samtidig som vi videreutvikler forvaltninga av fondet, må også tilsynet, kontrollen og åpenheten rundt fondet utvikles. Slik sikrer en brede og åpne debatter, og kun slik sikrer en at det norske folk får eierskap til fondet. Og som alt annet rundt Statens pensjonsfond utland har Norges Bank og NBIMs system for styring, kontroll og tilsyn vært gjenstand for gradvis justering og forbedring parallelt med fondets utvikling. Men fra tid til annen ser en også behov for en grundigere helhetlig gjennomgang av disse systemene. Arbeiderpartiet er derfor veldig glad for at regjeringa har fulgt opp den interpellasjonsdebatten vi hadde i vår, og nå legger opp til en helhetlig gjennomgang av sentralbankloven og strukturen rundt fondet. Sist vi hadde en slik gjennomgang, med påfølgende endringer, var da gjeldende sentralbanklov ble vedtatt i 1985 – det året jeg ble født.
Stortinget har blitt enig om noen viktige presiseringer og forventninger til det arbeidet som nå er satt i gang. Den helhetlige gjennomgangen av styrings- og kontrollstrukturen bør vurdere representantskapets rolle og mandat som stortingsoppnevnt kontrollorgan, diskutere forbedringer rundt Stortingets mål om åpenhet og ikke minst vurdere ulike styringsformer, herunder også eget styre for NBIM. Målet er ikke å tegne opp en ny struktur, men at vi setter i gang en prosess. Jeg ser fram til å drøfte ulike modeller på grunnlag av utvalgets innstilling.
Utviklinga av forvaltninga vil fortsette i årene som kommer. Jeg ser spesielt fram til neste års omtale av den nye organiseringa av Etikkrådet. Stortinget har vært klar på at en vil ha et uavhengig og åpent arbeid i Etikkrådet, og vi vil lese den evalueringa grundig.
Jeg vil igjen takke komiteen for et fremragende samarbeid. Dagen i dag blir historisk, og jeg er stolt over at et samlet storting i dag samles rundt et historisk vedtak om å trekke oljefondet ut av kull.
Svein Flåtten (H) [09:14:04]: Statens pensjonsfond utlands historie er kort når vi ser bakover, men dets fremtid er antakelig svært, svært lang – om det ikke er i evighetens perspektiv, så i hvert fall i et flergenerasjonsperspektiv. Derfor er de årlige meldingene som vi her behandler, små stoppesteder underveis. Det vil komme opp viktige saker, mindre viktige saker, store saker, men det vil være stoppesteder i en lang reise, og derfor tror jeg det er viktig å holde oppe det som ble sagt da den aller første meldingen om oljevirksomheten ble lagt fram, nemlig i 1974, for da sa man at oljeinntektene skulle brukes til å utvikle «et kvalitativt bedre samfunn». Det sa man i 1974. Det er det vel tillatt å si at vi etter hvert har fått. Man skulle også unngå at resultatet bare ble en rask og ukontrollert vekst i bruken av materielle ressurser uten at samfunnet ellers blir endret. Det som har vært resultatet, er at avkastningen av oljefondet har betydd svært mye inn i de årlige budsjettene, så den langsiktige forvaltningen av formuen er viktige verdivalg – det er helt overordnede hensyn for enhver regjering, og for ethvert storting, uansett partifarger og sammensetninger. Slik har det vært, og slik kommer det til å være – forhåpentligvis.
Fondets forvaltning har alltid båret preg av det langsiktige, av mindre justeringer og tilpasninger og av mest mulig politisk konsensus. Investeringsstrategiene er utviklet over tid. Det er de små skritt, det er basert på grundige faglige vurderinger, økonomiske analyser av norske eksperter, utenlandske eksperter, finansiell teori, forskningsbasert kunnskap, investeringserfaring – alt dette er sentrale elementer når nye strategier og ikke minst endringer skal forankres. Viktige endringer må alltid være bredest mulig forankret i Stortinget. På den måten oppnår man en god og langsiktig forvaltning.
Selve organisasjonen i fondet ligger, trass i endringer, fast. Finansdepartementet har det overordnede ansvar, forvaltningen utføres av Norges Bank, mandatet gis av Finansdepartement, forankringen skjer her – og tilsynet føres av representantskapet i Norges Bank, som er oppnevnt av Stortinget. Så må vi heller aldri miste av syne at det overordnede målet for fondets forvaltning er høyest mulig avkastning til en moderat risiko. Det har med det jeg sa innledningsvis, å gjøre, om å skape «et kvalitativt bedre samfunn», som det ble sagt for 40 år siden.
Mer velferd kan finansieres ved hjelp av fondet, og det har også i alle år vært enighet om – det skrives fra komiteen i innstillingen, det skrives i regjeringens melding – at fondet ikke er et politisk virkemiddel, selv om det er riktig, som saksordføreren sier, at politikk er det i det meste.
En nedsatt ekspertgruppe sa i fjor at det å forfølge ikke-finansielle mål i forvaltningen kan ha kostnader i form av lavere velferd for fremtidige generasjoner. Så det vil alltid være en balanse i forvaltningen, vi vil alltid stilles overfor noen nye utfordringer ved hver eneste melding, både i eierrollen og hvordan forvaltningen skal skje.
Endringer i aktivaklasse, f.eks., er et eksempel på langsom endring i investeringsstrategien. Helt siden 2008 har investeringen i eiendom økt, men sakte, i tråd med beslutningene. Det har vært en overgang fra rentepapirer til aksjer. Det vurderes å øke grensen for eiendomsinvesteringer. Vi får en gjennomgang av hvorvidt det skal åpnes for investeringer i unotert infrastruktur – alt med det formål å bedre avkastningen, men også forbedre forholdet mellom avkastning og risiko i tråd med det som er den overordnede målsettingen. Økte investeringer i fornybar energi er et slikt eksempel, men alltid med de samme krav til avkastning og risiko. Slik er det også når man etter hvert går inn i eiendom, noe som selvsagt bringer med seg enda flere utfordringer for forvaltningen, ikke minst med styringen med kunnskapen om hva man går inn i.
Fondets risiko i klima- og miljøspørsmål vil stadig bli mer aktuelt. Det kan være en betydelig finansiell risiko for fondets langsiktige avkastning, og det er jo også noe av det spørsmålet som har vært tatt opp i forbindelse med årets diskusjon rundt investering i kullselskaper. Det skal jeg komme tilbake til. Men den finansielle risikoen må man da balansere og se i sammenheng med de etiske spørsmål som reises. Ekspertgruppen som arbeidet med disse spørsmålene gjennom 2014, la da også opp til å innføre et nytt såkalt atferdsbasert kriterium rettet inn mot selskapers utslipp av klimagasser i retningslinjene for observasjon og utelukkelse. Dette var svært viktig. Stortinget har vært helt enige om det. Det har hatt litt for lite fokus etter min mening, for dette vil få preg nærmest av en generalklausul som kan brukes i veldig mange sammenhenger. I tillegg legger regjeringen opp til å styrke oppfølgingen av Norges Banks arbeid med eierskapsutøvelse og risikovurdering knyttet til klimarisiko, for det er en stor diskusjon hvorvidt eierskapspåvirkning gjennom det å eie gjennom selskapene, er viktig – og viktigere enn f.eks. det med observasjon og utelukkelse. Dette vil være to virkemidler som bør brukes parallelt, men eierskapspåvirkningen er helt sentral.
Ansvarlighet i forvaltningen er helt sentralt. Den finansielle avkastningen på sikt vil være helt avhengig av at vi har en bærekraft i både økonomisk, miljømessig og ikke minst samfunnsmessig forstand, og at vi har velfungerende og legitime finansmarkeder. Derfor er ansvarlig selskapsstyring og miljømessige samfunnsmessige forhold i forvaltningen stadig viktigere og blir lagt stadig større vekt på. De etiske retningslinjene som vi har hatt i godt ti år, oppdateres og revideres hele tiden. Den arbeidsdelingen som vi nå har etter noen mindre endringer i fjor, hvor Norges Bank treffer beslutninger om observasjon og utelukkelse etter råd fra Etikkrådet, og hvor Finansdepartementet oppnevner medlemmer i Etikkrådet etter innstilling fra Norges Bank, legger godt til rette for et samspill av virkemidlene innen ansvarlig forvaltningsvirksomhet. Det har med standardsettinger å gjøre, det har med eierskapsutøvelse å gjøre, det har med fortløpende risikohåndtering å gjøre, og det har med utelukkelsesprosesser å gjøre.
Jeg tror at det rammeverket vi nå har, gir en god støtte for kommunikasjon og koordinering mellom Etikkrådet som rådgiver og Norges Bank som forvalter og endelig beslutningstaker.
La meg også si, så vi ikke glemmer det i denne debatten, at Statens pensjonsfond utland hadde et utmerket år i fjor med en god avkastning. Forvaltningen synes å være kostnadseffektiv. Det store spørsmålet for vårt fond fremover vil være utviklingen i fondsverdiene, fordi tilførselen er i ferd med å stoppe opp av flere grunner, av helt opplagte grunner, som jeg ikke behøver å holde noe foredrag om her. Oljeprisene går ned, investeringene reduseres og sammen med lave rentenivåer er dette en betydelig utfordring for fondet til å skaffe den avkastningen som er målsettingen. Økningen i eiendomsportefølje, andre investeringer, unotert infrastruktur, om det kommer, kan sikkert oppveie noe av dette, men vil da, som tidligere nevnt, være mer krevende forvaltningsmessig.
I den innstillingen vi behandler i år, har det vært rettet et betydelig søkelys mot investeringer og virkemiddelbruken i kull- og petroleumsselskaper. Dette har vært en debatt som har gått både nasjonalt og internasjonalt. Jeg er veldig glad for at sluttresultatet av dette har blitt en svært balansert inngang til det, med et stort flertall – faktisk står hele komiteen bak – som hele tiden har passet på det som saksordføreren også sier, nemlig at rolledelingen mellom hvem som gjør hva, altså hva Stortinget skal gjøre for å gi signaler, for å gi et veikart om hva regjeringen videre skal gjøre, om hvordan Norges Bank skal håndtere dette, har vært svært viktig. Og når Stortinget da sier at det er hensiktsmessig med et nytt produktbasert kriterium for observasjon og utelukkelse i tilknytning til kullselskaper, er dette en sak som nå vil bli håndtert av Norges Bank og Etikkrådet. De skal vurdere hvordan man hensiktsmessig kan avgrense og operasjonalisere hvordan dette kan håndteres. Det gjelder da gruveselskaper, og det gjelder kraftprodusenter, som har en vesentlig del av sin virksomhet knyttet til kull som brukes til energiformål. Man har da fått denne 30 pst.-regelen, som ikke er en absolutt regel, men som bør være den som gir dette vesentlighetsbegrepet.
Jeg mener at Stortinget har gitt regjeringen et godt veikart, at Norges Bank og Etikkrådet har fått et godt veikart til å komme tilbake til Stortinget med det Stortinget har bedt om, nemlig hvordan dette kan operasjonaliseres på en hensiktsmessig måte. Dette er ikke bare snakk om hvordan man skal håndtere observasjon, hvordan man skal håndtere utelukkelser – det ligger også her at påvirkningen gjennom eierskap skal gå side om side med dette. Jeg synes at det resultatet vi til slutt fikk, og som alle kan slutte seg til, ikke har vært slik at det har gitt gevinster for noen og tap for andre. Min oppfatning er at vi var kommet til et stoppested hvor man gir disse beskjedene, men over det hele oppfatter jeg at det man mente i 1974, om at fondet alltid må gi bidrag til det som da ble skrevet, «et kvalitativt bedre samfunn», er helt avgjørende.
Ja, det er en viktig sak, som saksordføreren ga uttrykk for, at man går inn og ser på kull og kullgruveselskaper med en rekke kriterier som vi har lagt til rette for, gjennom et kart som er Stortingets signaler om hvordan dette skal håndteres. Men jeg er veldig glad for – i tillegg til det at vi er enige – at vi har holdt på den ansvars- og rollefordelingen som alltid ligger i dette, for jeg tror at hvis vi begynner å tukle med den, vil det også kunne gå ut over den avkastningen som fondet skal gi. Selv om Høyre alltid er opptatt av penger – selvfølgelig, vil noen si, jeg snakker mye om det – ligger det i dette at når over 10 pst. av våre budsjetter hvert år hentes fra fondet, er det helt sentralt å ha en god balanse i dette.
Jeg benytter anledningen til slutt til å takke saksordføreren for et godt arbeid. Han har brukt veldig mye tid på å forene Stortinget best mulig om dette og har jo lyktes bra med det, i hvert fall med akkurat dette temaet som jeg tok opp til slutt. All ære for den jobben, det å forene ganske motstridende oppfatninger inn i det systemet vi hele tiden må ha.
Så er det ikke annet å gjøre til slutt enn å ønske oss selv lykke til med fondets videre virksomhet. Vi vet, vi som jobber med finanspolitikk, at når vi kommer til de neste stoppesteder – ikke i å behandle fondet, men i å behandle våre budsjetter – vil dette alltid være viktig for oss.
Tom E.B. Holthe (FrP) [09:29:22]: Det oljefondet vi har i dag, har vært en kjempesuksess, og fondet representerer nå hele 1,3 mill. kr per innbygger i Norge. Nøkkelen til suksessen har vært og er at man har overlatt investeringsbeslutningen til fagfolk i Norges Bank. Fondet har vært en langsiktig investor med et klart finansfaglig mål om høyest mulig avkastning til en moderat risiko.
For Fremskrittspartiet er det viktig at man i størst mulig grad holder fast ved oljefondets finansfaglige mål og overlater investeringsbeslutningene til vår ekspertise i Norges Bank og Norges Bank Investment Management, NBIM. Vi bør ikke komme i en situasjon der våre fagfolk i Norges Bank får stadig færre bransjer å investere i.
Fremskrittspartiet måtte konstatere at et bredt flertall på Stortinget ønsker seg et produktbasert uttrekk av kullselskaper. Konsekvensene kunne ha vært svært negative, og vi valgte derfor å forhandle oss fram til en mest mulig forsvarlig løsning. Flertallet ber nå Norges Bank og Etikkrådet om vurderinger av hvordan et slikt kriterium mest hensiktsmessig kan avgrenses. Det er bare selskaper med 30 pst. eller mer av sin virksomhet innen kull som vil kunne utestenges, og grensen på 30 pst. er ikke absolutt. Så lenge selskaper har en ambisjon om å selge seg ut av kullvirksomheten eller går over til mer fornybar energi, er det ikke sagt at man må selge seg ut dersom selskapene på sikt reduserer til under 30 pst. Folk flest skjønner at verden ikke slutter å bruke kull dersom oljefondet trekker seg ut av kullselskapene over hele verden. Den norske stat vil f.eks. fortsette å hente ut store mengder kull på Svalbard. Man bør kunne stille seg spørsmålet om oljefondets rolle er å være globalt moralpoliti, eller om det er bedre at oljefondet fortsetter å forvalte på en ansvarlig og langsiktig måte, basert på objektive kriterier. Store statlige investeringer på tvers av landegrensene blir møtt med skepsis i utlandet. Det norske oljefondet kan bli stengt ute fra viktige markeder hvis fondet blir oppfattet som en politisk aktør.
Jeg har merket meg at Sosialistisk Venstreparti og Venstre fremmer et forslag om at oljefondet eksplisitt skal pålegges å følge ILO-konvensjon nr. 169. La meg minne om at dette er en konvensjon som bare 22 av 190 land i verden har sluttet seg til. Sverige har ikke ratifisert konvensjonen, og det har heller ikke Finland, USA, Kina, Tyskland, Storbritannia og Frankrike. To land står imidlertid sammen med Norge om denne konvensjonen: Venezuela og Bolivia. Jeg vil minne om at Fremskrittspartiet flere ganger har fremmet forslag her i Stortinget om at Norge bør trekke seg ut av denne konvensjonen.
Norge skal selvfølgelig følge de konvensjonene vi har knyttet oss til, men å pålegge oljefondet eksplisitt å følge opp kontroversielle enkeltkonvensjoner er i mine og Fremskrittspartiets øyne svært uheldig.
La meg få lov til å avslutte med å takke saksordføreren for godt samarbeid og for måten han la opp sitt arbeid på og inkluderte alle partier med god informasjon under hele forhandlingsprosessen.
Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.
Hans Olav Syversen (KrF) [09:33:41]: (komiteens leder): Først vil jeg også gi sterk honnør til saksordføreren for hans arbeid med denne stortingsmeldingen og det resultat som vi nå har. Men jeg synes også det er en stor styrke at det er en enstemmig innstilling, ikke minst når det gjelder et så viktig felt som vår felles sparekasse, som oljefondet er, og forvaltningen av den.
Siden 1974 var nevnt av representanten Svein Flåtten: Tidligere statsminister Lars Korvald sa omtrent den gangen at «Norge er et lite land i verden, i krig som i fred.» Det står seg sikkert også i dag, men akkurat når det gjelder dette fondet, er vi ingen liten aktør. Det vi gjør, blir lagt merke til av mange. Dette er et av verdens største fond. Det er også – og det skal vi rose oss selv for – et av verdens mest samfunnsansvarlige og åpne fond. Fondet er eier og minoritetsaksjonær i mer enn 9 000 selskaper, og det krever sitt å drive ansvarlig på alle nivåer ut ifra en slik portefølje. Vi støtter målet om høyest mulig avkastning innenfor et akseptabelt risikonivå.
Samarbeidspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ba i fjor regjeringen om å utrede uttrekk fra oljefondets kullinvesteringer. Regjeringen satte ned en ekspertgruppe som ikke bare så på et eget uttrekk fra kull, men som også foreslo at klimaskade skulle bli et eget uttrekkskriterium rettet mot «handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser.» Vi er meget tilfredse med dette forslaget. Kriteriet favner bredt og begrenses ikke til enkeltsektorer eller én type klimagass.
Jeg er også glad for at en samlet komité – som mye av denne debatten har vært preget av – har blitt enig om å trekke fondet ut av kull. Uten tvil kan vi si at kull er og blir den mest klimaskadelige formen for energiproduksjon. Derfor er det etter vårt syn sterke etiske grunner for et uttrekk. Vi ser fram til regjeringens forslag til kriterier for et slikt produktbasert uttrekk fra kull, selvsagt basert på de mål Stortinget har trukket opp i denne innstillingen som vi snart skal vedta.
Fra Kristelig Folkepartis side foreslår vi også et investeringsprogram innenfor Statens pensjonsfond utland, med formål om å investere i bedrifter og prosjekter innenfor energi- og miljøsektorer.
Jeg er enig i det som representanten Flåtten sa om eierstyring. Det er meget viktig, og forhåpentligvis vil det vedtaket vi gjør i dag, bidra til at selskaper endrer adferd. Da har vi oppnådd noe av det som er tenkningen bak denne innstillingen.
Vi støtter regjeringens forslag om å se nærmere på muligheten for å øke investeringer i eiendom og unotert infrastruktur. Forventet avkastning på aksjer og obligasjoner er lav fremover, særlig på grunn av forventet lav til moderat vekst i rike land, der aldring av befolkningen holder forbruk og investeringer nede.
Jeg vil si at hvis en skal se litt fremover, er det vel kanskje også et spørsmål om miksen aksjer/renteinvesteringer er slik den bør være. Jeg regner med at det også kommer til å være et tema for både fond, Norges Bank, regjering og storting i tiden som kommer.
Dessuten vil det vi nå så på når det gjelder eiendom og unotert infrastruktur, åpne for investeringer i fornybar energi i fattige land og unotert infrastruktur der. Det kan også i stor grad bidra til utvikling og komme hele befolkningen i landene til gode.
Vi foreslår også et eget investeringsprogram innenfor oljefondet, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land, med en ramme på minst 20 mrd. kr.
Helt til slutt – fem minutter er dessverre altfor lite – til dette som skal skje fremover når det gjelder styringsstrukturen innenfor Norges Bank: Norges Bank og hovedstyret har mange og utfordrende roller, som det er krevende å sammenfatte i ett styre. Det er pengepolitikk, rollen som bankenes bank, finansiell stabilitet og forvaltning av Statens pensjonsfond utland. Vi mener det er viktig at Gjedrem-utvalget nå foretar en reell vurdering av om det bør etableres et eget styre for oljefondet, bestående av personer som har dette som noe de virkelig er eksperter på, slik at man kan utvikle styringsstrukturene også på dette området.
Jeg tar opp våre forslag.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [09:39:10]: Det norske oljefondet er verdens største fond av sitt slag. Fondets størrelse utgjør utrolige mer enn 1 mill. kr per innbygger i Norge. Ideen om et norsk oljefond oppsto på 1960-tallet da den norske regjeringen den gang erklærte suverenitet over oljeressursene. Oljeindustrien og forvaltningen av oljeformuen har gjennom hele vår historie som oljenasjon vært underlagt sterk statlig styring.
På lille julaften 1969 ble det funnet olje i Nordsjøen. Siden den gangen har oljen og oljeindustrien hatt en avgjørende betydning for at det norske samfunnet har kunnet utvikle seg til å bli det samfunnet det er i dag. De første årene etter at vi fant oljen, ble inntektene brukt til å videreutvikle industrien og til å bygge videre på velferdssamfunnet. Da det ble klart at oljeinntektene ville bli vesentlig større enn først antatt, ble oljefondet – Statens pensjonsfond utland – opprettet.
Siden 1996 har oljefondet vært et av de viktigste nasjonale styringsverktøyene vi har. Formålet med fondet har vært å sørge for god og stabil avkastning fra oljeinntektene, og investeringene i fondet er fordelt på aksjer, rentepapirer og eiendom. Fondets investeringer i aksjer er spredt over ulike markeder og i ulike bransjer for å spre risiko og sikre god avkastning. Hoveddelen av investeringene er i Europa og Nord-Amerika, og vi er eiere i over 10 000 selskaper rundt omkring i hele verden.
I takt med at størrelsen på fondet har vokst, har de etiske retningslinjene for fondet utviklet seg gjennom vedtak i denne salen. Tanken bak å sette etiske retningslinjer for fondet har vært at folkets fond skal forvaltes i tråd med folkets syn på hva som er etisk forsvarlig. Derfor har Stortinget steg for steg trukket opp yttergrensene for hva fondet skal investere i. I 2001 ble det fattet beslutning om at oljefondets investeringer ikke skal være i strid med Norges folkerettslige forpliktelser. I 2010 ble tobakksselskaper utelukket fra fondets investeringsportefølje, og i dag går en samlet finanskomité inn for å trekke oljefondet ut av selskaper som får mer enn 30 pst. av sine inntekter fra kull, eller har mer enn 30 pst. av sin virksomhet i kull.
I spørsmålet om å trekke oljefondet ut av kullselskaper har stortingsflertallet endret syn i løpet av de siste to årene. Vi har diskutert dette spørsmålet i flere omganger siden 2013, både i forbindelse med representantforslag og i forbindelse med melding til Stortinget om Statens pensjonsfond utland. Jeg mener det er fornuftig at Stortinget har tatt seg tid til en grundig debatt i denne saken, og er glad for at vi til slutt ender med en løsning som alle partiene står bak.
Senterpartiet ønsker utvikling av etiske retningslinjer for fondet velkommen. Vi ser tydelig verdien av at folkets fond skal forvaltes i tråd med folkets verdier. Oljefondet er en viktig normsetter i internasjonale investeringsmiljøer, og holdningene som Stortinget signaliserer gjennom oljefondet, har derfor betydning utover de konkrete investeringene som oljefondet gjør. Norge er ingen internasjonal stormakt, men gjennom oljefondet kan Norge være med på å sette standarder for investeringer på det internasjonale markedet. Derfor mener Senterpartiet at beslutningen om ikke å tillate investeringer i strid med våre folkerettslige prinsipper, var svært viktig. Likeledes har vi vært positive til de øvrige etiske retningslinjene som har blitt dratt opp i de senere årene.
Samtidig er det viktig for meg å understreke at fondet skal være uavhengig, og at beslutninger om hvilke selskaper som fondet skal investere i, skal tas av fondets forvaltere – ikke av Stortinget. Verken fondet eller Stortinget er tjent med at fondet detaljstyres av oss folkevalgte. Fondets fremste oppgave står fast: å forvalte oljeformuen på vegne av det norske folk på en økonomisk og etisk bærekraftig måte som skaper verdier som både nålevende og framtidige generasjoner kan nyte godt av.
Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [09:43:21]: Jeg tar opp forslagene nr. 4 og 5 i innstillingen.
Presidenten: Representanten Trygve Slagsvold Vedum har tatt opp de forslagene han refererte til.
Terje Breivik (V) [09:43:42]: Dagen i dag er ein gledesdag. Eit samla storting tek lange og viktige steg i å seia klart ifrå om at SPU skal ta større klimaomsyn i tillegg til å sikra avkastning og sparing for å trygga velferda og fridomen til komande generasjonar. Det er historisk når ein samla komité skriv at «finansiell risiko som følge av klimaendringer er et område med potensial til å påvirke fondets portefølje systematisk», og at komiteen slår fast at det er føremålstenleg med «et eget produktbasert kriterium i retningslinjene for observasjon og utelukkelse» knytt til kolselskap.
I meir klare ordelag betyr det at fondet i prinsippet skal trekkja seg ut av dei fleste kolgruver og kolkraftselskap frå årsskiftet, og spesielt dei mest ureinande.
At det no er eit stort fleirtal for noko Venstre har meint lenge, og føreslått fleire gonger, er ein viktig klimasiger. Ettersom grøne verdiar i aukande grad er blant dei viktigaste drivarane på verdsmarknaden, gjer det òg at oljefondet er langt betre skodd til i tillegg å redusera klimarelatert finansiell risiko.
Venstre og Kristeleg Folkeparti fekk kritikk i fjor for at me valde å bruka eit lite år ekstra for å ta eit betydeleg større steg enn det fleirtalet ville. I desember 2013 var det berre Kristeleg Folkeparti som stemde for Venstres forslag om å greia ut den finansielle og klimapolitiske risikoen involvert i at SPU tungt har investert i olje- og kolselskap. Den 20. mars 2014 fekk Venstre tilslutning frå eit samla storting for å setja ned eit ekspertutval for å vurdera utelukking av kol- og petroleumsselskap. Debatten var ganske oppheta. Arbeidarpartiets leiar sa t.d. følgjande:
«Venstre og Kristelig Folkeparti kunne ha kommet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne i møte og både fått en utredning og i tillegg et uttrekk allerede i år, men valgte altså å satse på regjeringspartiene.»
Senterpartiets leiar gjekk endå lenger og sa at konklusjonen er at
«Venstre og Kristelig Folkeparti bruker den såkalte friheten de har i Stortinget, ikke til å fremme klima, men de bruker den til å fremme et samarbeidsklima med Høyre og Fremskrittspartiet.»
Det at Venstre ifølgje Arbeidarpartiet og Senterpartiet valde å satsa på regjeringspartia, medfører at me i dag gjer eit vedtak som går mykje lenger enn det dei to partia ville verta med på for eitt år sidan. Hadde me følgt oppskrifta deira, hadde me enda opp med at SPU trakk seg ut av reine kolgruveselskap, og det å gå noko lenger, hadde vore utelukka i mange, mange år framover. No går me mykje lenger, heldigvis.
I tillegg til uttrekkskriteria for kol og petroleum er Venstre medforslagsstillar på fleire viktige forslag knytte til forvaltinga av SPU. Det gjeld etiske retningslinjer for statsobligasjonar, menneskerettar, utelukking av selskap som produserer kjernevåpen, skatteparadis, land-for-land-rapportering og investering i berekraftige bedrifter i fattige land. Eg må seia det er litt underleg at Arbeidarpartiet ikkje støttar nokon av desse, men det er mogleg det er ein inkurie, spesielt med tanke på at representanten Truls Wickholm seinare i dag har ein interpellasjon nettopp om land-for-land-rapportering.
Til slutt nokre ord om SPN. Eg er veldig glad for at regjeringa varslar ein breiare gjennomgang av SPN i meldinga om forvaltinga av Statens pensjonsfond våren 2016. Og som det går fram av forvaltingsmeldinga for 2014, rår Folketrygdfondet til at SPN skal kunna investera i unotert infrastruktur og eigedom.
Venstre vil sjølvsagt avventa vurderingane til departementet og tilrådinga derifrå, men varslar ein stor dose skepsis til begge delar. Det vert i våre auge noko motstridande at eit nesten samla storting, med unntak av Venstre, ikkje opnar for at livsforsikringsselskap og pensjonskassar skal eiga i norsk infrastruktur, men at ein samtidig skal opna for at Folketrygdfondet, som i realiteten langt på veg er same type selskap, skal gjera det. Det er heller ikkje spesielt logisk at me på den eine sida skal selja statlege Entra, som utelukkande investerer i eigedom, medan me samstundes skal opna opp for at Folketrygdfondet skal gjera det same.
Avslutningsvis takkar også eg saksordføraren for framifrå tolmodig og ryddig arbeid og dei andre tre partia me hadde direkte forhandling med, for konstruktive samtaler, og ikkje minst for at eit samla storting no sluttar opp om resultatet.
Eg tek til slutt opp forslaga nr. 8 til 11 på vegner av Venstre og SV. Dei får neppe fleirtal i dag, men det er lov å håpa at dei får det om eitt år eller to.
Presidenten: Representanten Terje Breivik har tatt opp de forslagene han refererte til.
Snorre Serigstad Valen (SV) [09:48:38]: Representanten Breivik har helt rett i det han sier: Det blir neppe flertall for de nevnte forslagene i dag. Men det blir det nok om kort tid. Og det historiske vedtaket vi gjør i dag, på Verdens miljødag, er et godt eksempel på akkurat det. Det er ikke lenge siden det bare var noen få representanter i Stortinget som var tilhengere av å trekke Statens pensjonsfond utland ut av kullinvesteringer. Nå er det et samlet storting som gjør det. Det er utrolig gledelig. Jeg har lyst til å gratulere saksordfører Torstein Tvedt Solberg med et svært godt arbeid.
I fjor var behandlingen av denne stortingsmeldingen preget av kaos. Ulike partier stemte mot hverandres ganske så likelydende forslag, og dermed ble det ikke flertall for noen ting. I år er det et samlet storting som gjør et veldig viktig vedtak, og det er et eksempel til etterfølgelse for finanskomiteen, og for Stortinget for øvrig.
Så er det veldig gledelig at saksordføreren i dag er tydelig på at forvaltningen av SPU er et politisk spørsmål. Innimellom kan en få inntrykk av at Statens pensjonsfond utland er en helt nøytral sparegris, men det er den jo ikke. Spesielt med tanke på klimakrisen vi står oppe i, og som millioner av mennesker diskuterer og snakker om og tenker på i dag, på Verdens miljødag, er det, vil jeg hevde, en mer politisk handling å la være å trekke seg ut av de mest forurensende energikildene.
I det hele tatt er det en aktiv politisk handling å forvalte oljeinntektene på den måten Norge gjør. Skjønt vi må huske at det egentlig ikke er inntekter det er snakk om. Det vi gjør, er en formuesomplassering med til dels betydelige klimamessige transaksjonskostnader, og det vi investerer i gjennom oljefondet, må reflektere den virkeligheten.
Vi i SV skulle gjerne sett at flere endringer i forvaltningen av Statens pensjonsfond utland ble vedtatt i dag. Vi har f.eks. sammen med Venstre og Senterpartiet et forslag om å trekke Statens pensjonsfond utland ut av skatteparadis gjennom eierstyring og forvaltning av selskapene en har investert i. Spesielt burde det være mulig for Stortinget å slå fast at Statens pensjonsfond utland ikke skal opprette datterselskaper på egen hånd i skatteparadis. Det legitimerer den svarte økonomien, som er en av hoveddriverne til forskjellsutviklingen i verden. Vi bidrar også gjennom disse datterselskap-investeringene til å legitimere skyggeøkonomien som muliggjør trafficking, narkotikahandel og ulovlig våpensalg samt tyveri fra mange av verdens fattige land. Dette er noe jeg håper vi snart får flertall for i Stortinget, og jeg vil oppfordre de øvrige partiene til å tenke seg om én gang til før voteringen i dag. Dette burde være ukontroversielt på Stortinget.
Andre forslag vi gjerne skulle hatt gjennomslag for, er å vedta krav om et forventningsdokument for menneskerettighetene nå. Jeg synes ikke vi trenger noe mer utredning i det spørsmålet. Det burde også vært mulig å vedta at Stortinget mer aktivt søker å trekke oljefondet ut av investeringer som bidrar til produksjon av kjernevåpen.
Så er det sånn at vi også ønsker oss et oljefond som trekker seg ut av fossil energi for øvrig, av flere årsaker. For det første er det et spørsmål om risikospredning. Når landet vårt i så stor grad er avhengig av oljeinntekter, er det en uklok økonomisk strategi å basere inntektene våre av fondet også på fossil energi. For det andre er det sånn at logikken som leder fram til at Stortinget i dag slår fast at kull er etisk problematisk som investeringsobjekt, med nødvendighet må lede fram til at øvrig fossil energi også er et etisk problem. Vi trenger en strategi for å trekke Statens pensjonsfond utland ut av fossil energi, men jeg føler meg trygg på at dette i løpet av få år vil bli vedtatt i Stortinget, med bakgrunn i det vedtaket vi gjør i dag.
Vi skulle selvfølgelig også sett at vedtaket om å trekke oss ut av kull var enda tydeligere. Det er et lite skår i gleden at selskaper som BHP Billiton fortsatt vil kunne være et investeringsobjekt for Statens pensjonsfond utland, men igjen: Jeg føler meg også trygg på at dette er noe Stortinget raskt kommer til å ta tak i.
I dag vedtar vi utrolig viktige prinsipper, som kommer til å legge gode føringer for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland framover. Jeg vil igjen gratulere saksordføreren og Stortinget med et svært godt og viktig vedtak, og for øvrig gratulere med Verdens miljødag.
Presidenten: Representanten skal vel også ta opp forslag, bl.a. forslaget om fossil energi?
Snorre Serigstad Valen (SV) [09:53:40]: Det setter representanten pris på at presidenten minner undertegnede på, så jeg tar opp SVs forslag.
Presidenten: Representanten Snorre Serigstad Valen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Rasmus Hansson (MDG) [09:54:03]: Takk fra Miljøpartiet De Grønne til saksordføreren for godt arbeid. Gratulerer til et enstemmig storting som i dag beslutter at Statens pensjonsfond utland skal trekke seg ut av kull, i samsvar med forslag som vi har lagt fram.
Miljøpartiet De Grønne støtter komiteens beslutning. Det gjør vi fordi i et år hvor vi i verden skal bli enige om en ny global klimaavtale, sender dette vedtaket et meget viktig internasjonalt signal. Sammen med andre partier og miljøbevegelsen i Norge og internasjonalt gleder vi oss stort over denne beslutningen.
Nye politiske ideer blir ofte latterliggjort når de først kommer, og avskrevet som urealistiske, men vi står altså plutselig i en situasjon – som i dag – hvor det som tidligere var uansvarlig, nå er blitt allemannseie. Det skal alle i Stortinget være stolte av. Dagens beslutning bekrefter samtidig rollefordelingen i forvaltningen av fondet. Det settes ikke noen spørsmålstegn ved det, Stortinget setter de overordnede politiske og etiske rammene, mens gjennomføringen overlates til ekspertene. Stortingsmeldingen som vi drøfter i dag, viser at fondet forvaltes profesjonelt og godt, og Miljøpartiet De Grønne har full tillit til at Norges Bank kommer til å gjennomføre de nye uttrekkskriteriene effektivt og på en måte som vil bli lagt merke til i internasjonale finanskretser.
Det er grunn til å merke seg at samtidig som Stortinget i dag beslutter noe som er kjempebra, gjør finanskomiteen i sine merknader fortsatt sitt ytterste for å pakke inn det man har blitt enig om, i ull. Det har i Norge lenge vært en utbredt påstand at Norge kan investere 7 000 mrd. kr i verdensmarkedet uten at det har noen klimaeffekt som vi skal ta hensyn til. I innstillingen gjentas det faktisk at fondet fortsatt angivelig ikke er et klimapolitisk virkemiddel. Det har alltid vært – og er – selvsagt en helt meningsløs påstand. Rett etterpå ber komiteen om at kullselskaper skal utelukkes fra fondet fordi det er «etiske aspekter tilknyttet virksomheten til en del kullselskaper innen både gruvedrift og kraftproduksjon». Når vi fjerner ulla, er meningsinnholdet i dette opplagt, og det er blitt bekreftet av alle representantene som har hatt ordet. Det er et etisk problem å investere våre felles sparepenger i aktiviteter som ødelegger klimaet på jorda. Derfor er det altså strålende at Stortinget i dag faktisk vedtar noe som i virkeligheten innebærer et dramatisk framskritt i norsk klimapolitikk.
Foreløpig er dagens vedtak begrenset til kullselskaper med mer enn 30 pst. av inntektene fra kull. Men det vil raskt måtte synke inn i offentlig debatt og i Stortinget at det ikke er bare kullselskaper som forårsaker farlige klimaendringer. Med dagens utslippsnivå har vi under 20 år igjen før verdens samlede CO2-utslipp må være null. Hva er da de etiske aspektene ved å investere i selskaper som driver med tjæresand, med tungolje og med andre typer oljeproduksjon, som har akkurat de samme klimaeffektene? Og hva er de etiske aspektene ved å lyse ut store, nye norske områder for enda mer leting etter olje og gass gjennom 23. konsesjonsrunde uten å vurdere klimaeffektene?
Om to uker skal Stortinget behandle utbyggingen av Johan Sverdrup – et gigantisk fossilt prosjekt som skal produsere olje lenge etter at verdens utslipp må være null. I planen som er forelagt Stortinget, står det ikke et kvekk om at prosjektet vil bidra til å pumpe nye 900 millioner tonn CO2 opp i atmosfæren. Det blir spesielt påfallende når vi i Stortinget i dag sier at vi ikke skal investere i kull fordi det bidrar til farlige klimaendringer. Men dermed er det også gledelig at Stortinget har tatt dette skrittet. Denne beslutningen er nødvendigvis bare første skritt på veien mot at vi i Norge tar inn over oss stadig større deler av vårt etiske ansvar for hvordan vi bidrar til klimaendringene, og hvordan vi investerer pengene vi tjener på oljevirksomheten vår. Den logiske konsekvensen av å trekke oljefondet ut av kull av klimahensyn, er at vi også må gjøre noe med Norges øvrige eksport av CO2-utslipp og klimaendringer, og det må få konsekvenser både for hvordan vi bruker oljefondet, og for hvordan vi driver norsk oljevirksomhet i framtida.
Statsråd Siv Jensen [09:59:13]: Statens pensjonsfond er våre felles sparepenger, og de må forvaltes godt. Fondet har utviklet et solid omdømme for sin struktur, styringsmodell, åpenhet og ansvarlighet, og fondet skårer høyt i internasjonale sammenligninger. Resultatene som er oppnådd, bygger på langsiktig arbeid med jevnlige vurderinger av hvordan forvaltningen av fondet kan utvikles videre, og endringer i investeringsstrategien skal bygge på grundige faglige vurderinger. Viktige veivalg forankres i Stortinget.
Målet for investeringene i Statens pensjonsfond er å oppnå høyest mulig avkastning innenfor rammen av moderat risiko, og investeringsstrategien kjennetegnes ved: å spre investeringene bredt, å bruke fondets lange tidshorisont til å høste risikopremier, lave kostnader, åpenhet, et begrenset innslag av aktiv forvaltning, en ansvarlig forvaltning og en klar styringsstruktur.
Ved utgangen av 2014 var aksjeinvesteringene i Statens pensjonsfond utland spredt på mer enn 9 000 selskaper og obligasjonslånene på mer enn 1 100 ulike utstedere. Investeringer i eiendom kommer i tillegg. Samlet var fondets midler investert i 75 land. Fondet skal forvaltes ansvarlig og innenfor klare etiske rammer, og det er fastsatt etisk motiverte kriterier for å utelukke selskaper. Som eier kan vi også påvirke selskapene til å ta hensyn til miljø og samfunn, og virkemidlene i den ansvarlige forvaltningen må brukes samordnet, konsistent og forutsigbart. Da får de størst effekt.
Årets melding drøfter flere viktige temaer, bl.a. rammene for Norges Banks forvaltning, investeringer i eiendommer og infrastruktur og finansiell risiko som følge av klimaendringer. Investeringer i fornybar energi og i kull- og petroleumsselskaper er også grundig omtalt.
Komiteens innstilling viser stor interesse for fondet og bred støtte til rammeverket og hovedtrekkene i forvaltningsstrategien. Det er jeg glad for. En god og langsiktig forvaltning av Statens pensjonsfond forutsetter bred oppslutning om og tillit til måten fondet forvaltes på. Derfor er jeg også tilfreds med at komiteen har funnet løsninger med bred politisk støtte også i vanskelige spørsmål. Det legger til rette for at den valgte strategien skjermes fra skiftende politiske konjunkturer.
Samtidig vil jeg minne om at fondets viktigst oppgave er å bidra til å finansiere offentlig sektor i fremtiden. Det skal trygge våre pensjoner, helsetjenester og eldreomsorg, og hvis vi fra politisk hold ønsker å bruke fondet til også å oppnå mange andre mål, kan det oppstå målkonflikter og uklarhet. I utformingen av fondets forvaltningsstrategi må vi tenke nøye gjennom forholdet mellom mål og virkemiddel.
Det er også usikkert hvordan fondsverdien vil utvikle seg fremover. De nærmeste årene kan avkastningen bli lavere enn vi har sett de siste årene, bl.a. fordi obligasjonsrentene nå er svært lave. Rommet for kurstap ved stigende markedsrente er derfor betydelig. I løpet av de siste to årene har kapitalen i Statens pensjonsfond utland økt med et beløp som svarer til ett års verdiskaping i fastlandsøkonomien, og samlet svarer verdien av fondet nå til vel to og et halvt års verdiskaping. Men historien viser at avkastningen kan svinge markert, og at slike svingninger kan gå begge veier. Mye av dette var også årsaken til at regjeringen satte ned Thøgersen-utvalget, som skal vurdere praktiseringen av handlingsregelen. Denne rapporten legges frem senere denne måneden.
I forvaltningen av fondet må vi også håndtere klimaspørsmål. I meldingen la regjeringen vekt på eierpåvirkning og dialog som virkemiddel. I tillegg foreslås klima som et nytt adferdsbasert kriterium i retningslinjene for observasjon og utelukkelse fra SPU. Kriteriet er uavhengig av sektorer og vil utvikle seg over tid.
Jeg har merket meg at finanskomiteen mener det i tillegg er hensiktsmessig med et produktbasert kriterium for å utelukke selskaper som har en vesentlig del av sin virksomhet og sine inntekter fra kull som brukes til energiformål.
Komiteen mener det bør legges til rette for en kjede av virkemidler og ses hen til eventuelle planer for å endre energimiksen i selskapet. Jeg har også merket meg komiteens ønsker om videre prosess og fremdrift. Regjeringen vil følge dette opp og komme tilbake til saken i nasjonalbudsjettet 2016, etter å ha innhentet vurderinger fra Norges Bank og Etikkrådet.
Komiteen tar videre opp om Norges Bank kan vurdere et forventningsdokument om menneskerettigheter. Det vil jeg også følge opp i dialogen med Norges Bank.
Helt avslutningsvis: Petroleumsformuen har gitt Norge et utgangspunkt som få andre land er forunt. Vi har laget et opplegg for å håndtere inntektene fra olje og gass til felles og varig glede for hele befolkningen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Tvedt Solberg (A) [10:04:35]: Det er flere som har kalt dette en historisk dag på grunn av produktuttrekket av kull og den brede enigheten som er i Stortinget. Fra talerstolen har ulike partier naturlig nok vektlagt ulike aspekter av vedtaket. Fremskrittspartiets representant var kanskje den som var mest avstemt. Som representanten Flåtten sa, er Stortinget tydelig på å gi et veikart, men også en tidstabell til regjeringa. Så jeg vil gjerne be statsråden utdype hvordan hun vil operasjonalisere dagens vedtak om uttrekk av kull, og hva hun selv synes om dette.
Statsråd Siv Jensen [10:05:13]: Som jeg sa i mitt innlegg nettopp, har jeg fått med meg de refleksjoner og betraktninger som leder frem til det vedtaket Stortinget gjør i dag, og det vil selvsagt regjeringen følge opp. Etter å ha innhentet råd fra de organer vi bør høre, vil vi komme tilbake til detaljene rundt dette i statsbudsjettet for neste år.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:05:50]: Det har vært en del det jeg vil kalle pessimistiske røster – riktignok er de i mindretall – som har uttalt at oljefondet vil bli sett på som en mindre attraktiv investor dersom man foretar dette produktbaserte uttrekket av kull, og også at man har forventninger om et dokument knyttet til menneskerettigheter. Tilhører finansministeren pessimistene eller optimistene sett fra oljefondets synspunkt i dette spørsmålet?
Statsråd Siv Jensen [10:06:30]: Finansministeren forholder seg i første rekke til de vedtak Stortinget gjør, som trekker opp rammeverket for hvordan vi skal forvalte Statens pensjonsfond i tiden fremover. Vi har lang historisk erfaring for at vi løpende utvikler rammeverket for fondet. Det gjøres først basert på grundige utredninger og faglige råd og deretter gjennom en grundig behandling i Stortinget. Det har vi lang historisk erfaring for, og det er også medvirkende til at den forutsigbarheten som ligger til grunn for fondet, videreføres. Jeg tror det er noe av det aller viktigste, at de retningslinjene vi trekker opp for fondet, er forutsigbare og blir kommunisert tydelig gjennom den åpenhet som utøves av fondet i dets virksomhet. Det er det aller viktigste for fondets tillit og evne til å høste god avkastning i et stadig mer usikkert marked.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:07:40]: Ser statsråden noen hindringer for at vedtaket om uttrekk fra kull skal kunne være operasjonalisert innen nyttår?
Statsråd Siv Jensen [10:07:52]: Stortinget fatter sitt vedtak i dag, men det er et vedtak som skal operasjonaliseres gjennom at vi innhenter synspunkter, råd og vurderinger fra de fagorganene som tross alt skal iverksette dette. Jeg tror det er ganske viktig også for Stortinget at vi gjør det på den måten.
Jeg har merket meg hva komitéinnstillingen sier om dette, og vil følge det opp, slik at vi kan komme godt og bredt tilbake til alle detaljene i spørsmålet fra Serigstad Valen i forbindelse med budsjettet til høsten.
Rasmus Hansson (MDG) [10:08:39]: Som kjent jobbes det på høygir internasjonalt for å få på plass en internasjonal klimaavtale i Paris i desember i år. Kan statsråden si noe om hvorvidt hun har mottatt noen reaksjoner internasjonalt etter at beslutningen om å trekke pensjonsfondet ut av kull ble annonsert, og om hun tror det vil ha noen betydning for andre fond og aktører internasjonalt at Norge nå har fattet denne beslutningen?
Statsråd Siv Jensen [10:09:06]: Generelt er det slik at fondet nyter stor respekt internasjonalt, både som følge av sin åpenhet og som følge av at det er bygget opp et godt rammeverk for forvaltningen, som jeg tror mange ser hen til og forsøker å lære av. Jeg har i hvert fall gjort meg den betydelige erfaring at mange spørsmål om forvaltningen av Statens pensjonsfond som kommer til oss, handler om å lære av de gode erfaringene vi har gjort.
Jeg var nettopp i OECD – jeg kom tilbake i går. Der går selvfølgelig også diskusjonen om COP21 og klimaforhandlingene. Men jeg tror vi må klare å skille mellom kriteriene for forvaltningen av fondet – som tross alt handler om våre felles sparepenger, våre felles pensjonspenger, som vi skal oppnå best mulig avkastning på – og de tiltak og virkemidler som regjeringer og myndigheter iverksetter gjennom både bilaterale og multilaterale avtaler, for å oppnå andre mål i politikken.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:10:23]: I fjor var temperaturen i denne salen veldig mye høyere da vi diskuterte tilsvarende sak, og vi hadde også runder i ulike medieflater med representanter fra ulike partier, men ikke minst fra Fremskrittspartiet og fra Høyre, som kalte forslaget om å trekke kull ut av oljefondet for dobbeltmoralsk og uansvarlig. Det var utrolig mange sterke ord om hvor uansvarlige vi som ønsket det i fjor, var. Mener Siv Jensen at de utsagnene som kom i fjor om at dette var dobbeltmoralsk og uansvarlig, var ukloke? Eller mener nå Fremskrittspartiet og Høyre at det er klokt å ta sterkere klimahensyn?
Statsråd Siv Jensen [10:11:03]: Jeg mener at det Stortinget gjorde i fjor, var klokt, nemlig å sette ned et ekspertutvalg for å utrede alle ulike sider ved disse spørsmålene. Det har vi historisk gjort når det er et gryende ønske om å gjøre endringer i forvaltningen av fondet. Det handler om måten vi rammer eventuelle nye tiltak og virkemidler inn på. De skal være godt utredet, de skal være gjennomtenkte, og de skal kunne gjennomføres på en god og skikkelig måte innenfor de overordnede rammene som er trukket opp for forvaltningen av fondet.
Jeg merket meg hva representanten Slagsvold Vedum sa i sitt innlegg, hvor jeg synes det ble sagt veldig mye klokt om behovet for langsiktig forvaltning, fordi dette er våre felles sparepenger. Da må vi sørge for at avkastningen blir god over tid, slik at vi kan nyte godt av det i både nåværende og kommende generasjoner. Det er jo hele poenget med fondet.
Så er det sånn at vi, basert på ekspertutredningen, anbefalte Stortinget et atferdsbasert uttrekkskriterium som vi mener favner bredere. Og så merker jeg meg at Stortinget nå går et skritt lenger.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Marianne Marthinsen (A) [10:12:34]: Jeg vil også gjerne starte med å slutte meg til rosen som saksordføreren har fått fra flere av de tidligere talerne her. Han har gjort et veldig solid arbeid, og har lagt ned en betydelig innsats i det å finne samlende løsninger i denne innstillingen. Det mener jeg er veldig bra, fordi fondet ikke er tjent med skiftende signaler fra skiftende flertall i Stortinget.
Så må jeg også si at jeg er glad for den unisone oppslutningen som komiteen nå gir uttrykk for både om SPU og om handlingsregelen som verktøy for å sikre finansielt handlingsrom for kommende generasjoner og en fornuftig innfasing av oljepenger i norsk økonomi. Det er også bra.
Jeg mener at det tjener norske politikere til ære – på tvers av partigrenser, vil jeg si – at vi har klart å holde fast ved dette rammeverket, at vi har klart å ha is i magen og holde på det langsiktige perspektivet i forvaltningen av ressursene våre også når det har vært stor uro i finansmarkedene og vi har sett kortsiktige store tap i fondet.
Så mener jeg også at det er et kvalitetstegn ved norsk politikk at vi har evnet å skille mellom det å utøve utenrikspolitikk og det å drive finansiell forvaltning. Det ville selvfølgelig vært fryktelig naivt å påstå at et fond av den størrelsen som vi snakker om her, ikke utgjør en eller annen form for maktfaktor – det gjør det selvsagt – eller at det et statseid fond velger å investere i og ikke minst ikke investere i, aldri vil bli oppfattet som politiske signaler. Derfor handler selvfølgelig rammevilkårene vi legger for forvaltningen av dette fondet, om politikk, men vi har, mener jeg, gjennom å bruke objektive etiske retningslinjer som praktiseres likt overfor ethvert selskap, klart å finne en modell som unngår å gjøre fondet til et utenrikspolitisk instrument samtidig som det forvaltes innenfor noen rammer for hva vi mener at det er etisk akseptabelt å tjene penger på.
For et fond som opererer innenfor nær sagt alle bransjer og med i prinsippet et uendelig tidsperspektiv, et fond som i bunn og grunn er avhengig av at det går bra i verden, vil disse etiske og finansielle vurderingene ofte stemme godt overens. Jeg mener at den enigheten vi har fått i Stortinget om å trekke SPU ut av kullinvesteringer, føyer seg godt inn i denne måten å tenke om fondet på. Vi etablerer et objektivt, produktbasert uttrekkskriterium basert på en tanke om at vi, på samme måte som med tobakk og våpen, ikke ønsker å tjene penger på denne typen virksomhet. Samtidig har vi utformet kriteriet på en sånn måte at vi ikke automatisk går ut av selskaper som er i ferd med å legge om sin produksjon i en mer bærekraftig retning. Det gir et rom for å drive faktisk påvirkning på hvordan selskapene tenker om veien videre, f.eks. hvilken energimiks man i framtida skal basere energiproduksjonen i et kraftverk på.
I fjor, da vi behandlet SPU-meldingen, kom vi fram til, etter omfattende arbeid også i Stortinget, en ny modell for etikkarbeidet i NBIM. Den grunnleggende ideen var å sikre en integrert kjede av virkemidler. Banken selv har overtatt uttrekksansvaret. Det gjør det mulig å få til en sammenheng mellom arbeidet med å påvirke selskapers adferd og beslutningen om uttrekk. Flest mulig uttrekk er ikke noe mål i seg selv, og ved at banken kan bruke uttrekk som et ris bak speilet, får vi forhåpentligvis et mer effektivt dag-til-dag-ettikkarbeid overfor selskapene. Kriteriet for uttrekk fra kull er produktbasert, men tar allikevel opp i seg elementer fra de adferdsbaserte kriteriene ved at det blir mulig for en del selskaper å unngå uttrekk ved å legge om produksjonen i mer bærekraftig retning. Så jeg tror at dette vedtaket vil ha en reell effekt. Mange har påstått at dette bare er ren symbolpolitikk, at vi vasker egne hender uten at det egentlig gjør noen forskjell ute i verden, men det kan vise seg å påvirke måten enkeltselskaper opererer på, og det kan påvirke andre store investorers vurdering av kull som investeringsobjekt.
Dagen etter at vi avga vår innstilling i denne saken, skrev The Guardian en sak med tittelen: «Norway fund could trigger wave of large fossil fuel divestments». Dette er et vedtak som verden legger merke til. Det er et vedtak som fort kan vise seg å ha større effekt enn vi kanskje hadde forutsett, og det har allerede blitt omtalt som en stor seier på vei mot klimatoppmøtet i Paris. Derfor er jeg glad for å få være med på å fatte det vedtaket som vi er i ferd med å gjøre i Stortinget i dag.
Irene Johansen (A) [10:17:55]: Den årlige stortingsmeldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond, SPU og SPN, er både en tilbakeskuende melding om resultater og vurderinger av forvaltningen for 2014 og en fremadskuende melding om planene for videreutvikling av fondets rammeverk og investeringsstrategi framover.
Hvert år gjøres det tilpasninger og endringer basert på grundige faglige og politiske vurderinger og tilslutning i Stortinget. Det siste er ikke minst viktig, for oljefondet forvaltes av Norges Bank på vegne av det norske folk. Norges Bank er avhengig av folkets tillit og av bred tilslutning til forvaltningen som utøves, for å ha legitimitet. Åpenhet i og kontroll med forvaltningen er derfor grunnleggende, og akkurat det kan være en utfordring i forhold til kompleksiteten i rapporteringen. Det er ikke akkurat enkelt å sette seg inn i dette, noe som kan skape distanse til den som måtte være interessert blant folk flest. Nå er jo heller ikke forvaltningen enkel, men kanskje en populær versjon kunne vurderes.
Grunnleggende er også rammeverket som er politisk bestemt, og som bl.a. regulerer hva og hvor det kan investeres, og en klar målsetting om høyest mulig avkastning til en moderat risiko, slik at også framtidige generasjoner kan gjøre bruk av oljeformuen.
Det er interessant å lese historien om utviklingen av investeringsstrategien for oljefondet, som ble opprettet i 1990, og fram til i dag. Den viser at fondet har gått fra å investere hovedsakelig i statsobligasjoner og statsgaranterte papirer i åtte land, til 40 pst. og senere 60 pst. andel aksjer, og etter hvert også 5 pst. eiendom og lavere og lavere andel statsobligasjoner. I 2008 ble referanseindeksen for aksjer utvidet med alle framvoksende markeder. Alt dette sier noe om hvilke typer investeringer som best oppfyller målsettingen om høyest mulig avkastning innenfor en moderat risiko over tid og innenfor de rammene vi har satt.
Verdien av Statens pensjonsfond vokser jevnt og trutt. Ved årsskiftet 2013 var verdien av fondet på om lag 5 206 mrd. kr, og ved årsskiftet 2014 var verdien på 6 616 mrd. kr.
SPU har også i 2014 bidratt til utviklingen av våre felles velferdstjenester gjennom overføringer fra fondet til statskassen. SPU har etter hvert blitt en viktig kilde til finansiering av offentlige utgifter, også for denne regjeringen. Det er imidlertid ikke gitt at det vil fortsette slik. I tillegg til avkastningen fra plasseringene som fondet gjør, er SPUs verdiutvikling avhengig av tilførslene til fondet, og ifølge meldingen har netto tilførsler avtatt gradvis de siste årene. I 2014 var netto tilførsel av ny kapital den laveste på ti år. Det understrekes i meldingen at det er stor usikkerhet knyttet til tilførslene framover. Det bør både regjeringen og vi merke oss når vi nå skal jobbe fram neste års statsbudsjett.
SPU er i dag en betydelig eier i verdens aksjemarked, og i mange selskaper er fondet en av de største eierne. Det gir innflytelse på eierskap og utvikling av selskaper fondet har eierandel i. Det ansvaret har vi vært oss bevisst. Det er over tid utviklet et rammeverk for fondet i form av investeringsstrategi, etiske retningslinjer og en ansvarlig investeringsstrategi, kontrollorganer og en kompetanse på fondsforvaltning og etikk som gjør at SPU har legitimitet og er en spydspiss i ansvarlige investeringer, både nasjonalt og internasjonalt. Og jeg har lyst til å understreke at i tillegg til at vi har en forvaltning som er seg dette ansvaret bevisst, så er det bevisste politiske valg som ligger bak. Det viser historien bak fondet da det ble opprettet.
Vi har utviklet og forbedret de etiske retningslinjene år for år, og vi er opptatt av at fondsforvalterne i eierskapsutøvelsen skal uttrykke forventninger til selskapene det investeres i – om god selskapsstyring, om å forebygge barnearbeid og fremme barns rettigheter, om risiko knyttet til klimaendringer og vannforvaltning, og nå også forslaget om å tilføye menneskerettigheter og om å tilføye et adferdsbasert kriterium for observasjon og utelukkelse av selskaper som i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser, og et eget produktbasert kriterium for observasjon og utelukkelser knyttet til kullselskaper.
Alle partier på Stortinget har over tid vært enige om at SPU ikke skal brukes som et utenrikspolitisk verktøy eller et politisk verktøy for skiftende regjeringers politikk, og det er viktig. Det er likevel på sin plass å tilføye at vi kommer ikke utenom at SPU er et norsk statlig fond, som både innenlands og utenlands oppfattes som en del av norsk politikk.
Jeg er glad for at vi nå er enige om innføringen av de kriteriene som blir vedtatt i dag. Miljø og ansvarlige investeringer har vært i fokus over mange år og gjenspeiler seg i rammeverket, og forslaget om å utelukke rene kullselskaper er en videreføring av det. Hvilke konsekvenser det hadde hatt for klimaet å vente et år – som representanten Breivik hoverte litt over – kan vi alle bare gjette på, men for samarbeidsklimaet var det utvilsomt veldig bra.
Line Henriette Hjemdal hadde her overtatt presidentplassen
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Siri A. Meling (H) [10:23:22]: For 2015 anslås det at 11 pst. av de samlede utgiftene over offentlige budsjetter i Norges dekkes av Statens pensjonsfond utland. Dette illustrerer at størrelsen på fondet og avkastningen har stor betydning for norsk økonomi. Det er så avgjort en styrke for forvaltningen av fondet at et bredt flertall stiller seg bak handlingsregelen for bruk av fondets avkastning inn i norsk økonomi.
Fondet er etter hvert en betydelig internasjonal investor, og de endringer som gjøres knyttet opp mot forvaltningen av denne formuesverdien, har også en ganske betydelig internasjonal oppmerksomhet.
Det er viktig at fondet verken er eller skal oppfattes som et utenrikspolitisk virkemiddel. En enstemmig finanskomité viser også til i den innstillingen vi behandler i dag, at fondet ikke skal være et klimapolitisk virkemiddel. Samtidig erkjenner vi den lange tidshorisonten fondet opererer under, og at målsettingen om en god avkastning på lang sikt – som vi har forpliktet oss til – er avhengig av at vi opplever en bærekraftig utvikling når det gjelder både miljø og klima.
For et års tid siden ble det nedsatt et ekspertutvalg for vurdering av SPUs investeringer i kull- og petroleumsselskaper. Regjeringen – og nå i dag et enstemmig storting – følger en av deres anbefalinger, nemlig å innføre et nytt adferdsbasert kriterium for observasjon og utelukkelse av selskaper som i en uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser. Det er bra at denne adferdsbaserte tilnærmingen er nøytral med hensyn til bransjer og til hvilken type av klimagass.
Jeg synes også komiteen har funnet frem til en god løsning når det gjelder spørsmålet knyttet til SPUs investeringer i kull. Det er viktig at definisjonen av hvilke selskaper som skal vurderes for et eventuelt uttrekk, begrenser seg til kull knyttet til energiformål, og ikke til andre typer av anvendelse, bl.a. som innsatsfaktor til industriell produksjon.
Mens vi i Norge mislyktes i vår såkalte månelanding på Mongstad, har faktisk canadierne bygget opp et fullskala kullkraftverk med CCS, karbonfangst og -lagring, i Canada. Det viser litt av betydningen av teknologiutviklingen i miljøets og klimaets tjeneste.
Derfor er det bra at Stortinget nå legger opp føringer om at praktiseringen av det nye produktbaserte kriteriet bør utvikles over tid, bl.a. basert på endringer i energiproduksjon og teknologi.
Så er det også verdt å understreke den enigheten som er fra en samlet komité, om at det ikke skal vurderes nye produktuttrekk fra andre virksomheter eller sektorer enn kull.
Rasmus Hansson (MDG) [10:26:42]: Jeg vil gjerne knytte noen kommentarer til noen av de andre forslagene som er fremmet i denne saken, ved siden av uttrekk fra kull. Det jeg vil gjøre, er å rose Venstre, Senterpartiet og SV for den oppmerksomheten de har hatt mot fondets bruk av skatteplanlegging, og vi vil stemme for disse forslagene. Miljøpartiet De Grønne mener det er ganske uforståelig at de øvrige partiene vil stå utenfor dette, og dermed risikerer altså de partiene å legitimere at pensjonsfondet bruker skatteparadiser for å unndra seg beskatning.
Så vil jeg si at Miljøpartiet De Grønne med stor forventning ser fram til en utredning om investeringer i infrastruktur. Men med det brede mandatet som regjeringen legger opp til, er vi foreløpig litt bekymret for at vi nok en gang skal havne i en situasjon som den vi havnet i i år med Skancke-utvalget, slik at meldingen neste år ikke går inn på det Stortinget faktisk var opptatt av å diskutere.
Jeg opplever at mange partier – inkludert finansministerens eget parti – har tatt til orde for at direkte investeringer i infrastruktur for fornybar energi er en interessant vei framover for fondet. Derfor er det bra at Stortinget nå enstemmig beslutter at pensjonsfondet skal selge seg ut av kull, men Miljøpartiet De Grønne mener at det nå er like viktig med en offensiv strategi for å investere i alternativene vi faktisk ønsker, nemlig fornybar energi.
Neste måned skal Norge være tilrettelegger for FNs store toppmøte om finansiering av bærekraftig utvikling. Det trengs mye kapital for å realisere det grønne skiftet. Her har altså Norge store muligheter for å bidra med den kapitalen gjennom å bruke pensjonsfondet mer offensivt. Miljøpartiet De Grønne håper og forventer derfor at spørsmålet om hvordan investeringer i infrastruktur for fornybar energi kan skje, blir gjort til et sentralt tema i denne utredningen.
Anette Kristine Davidsen (A) [10:28:58]: Å få delta i denne debatten gjør meg litt ydmyk. For det første er dette mitt første innlegg fra Stortingets talerstol, og for det andre får jeg vært med på et historisk vedtak, et vedtak som viser at vi som politikere evner å ta grep og evner å fatte beslutninger som trekker i en grønnere retning. Det er min generasjon helt avhengig av. Vi er den første generasjonen som får merke klimaendringene på kroppen, og vi er mest sannsynlig den siste som har mulighet til å gjøre noe med det.
Når Stortinget nå vedtar å trekke Statens pensjonsfond utland ut av kull, fatter vi et vedtak som vil gi gjenlyd over hele verden. Vi går foran. Vi velger bort en av de største kildene til klimagasser som bidrar til den globale oppvarmingen, og det er noe å være stolt av. Med dette vedtaket tar Stortinget utfordringen fra en lang rekke klimaeksperter og bidrar til å forsterke en allerede eksisterende trend, for stadig flere velger å trekke sine investeringer ut av kull og plassere dem i renere alternativ. Mitt håp er at enda flere følger etter og bidrar til at framtidens energi blir fornybar. Det er både helt nødvendig og mulig å nå togradersmålet, men for å klare det er det også helt nødvendig at store investorer tar sin del av ansvaret, og dette ansvaret er Stortinget nå med på å ta.
I tillegg er det et paradoks dersom energien vi skal gi til verdens fattigste for å løfte dem ut av fattigdom, er den samme energien som tvinger dem til å flykte fra sine hjem på grunn av klimaendringene. For det er verdens fattigste som rammes hardest av den globale oppvarmingen, som kull i stor grad er med på å skape. Dette gjør at fordelene ved å trekke pensjonsfondet ut av kull går langt utover bekjempelse av klimaendringene.
Det er en god dag for historiebøkene at Stortinget sender et så tydelig signal om at vi ønsker å bruke oljefondets kapital og innflytelse på å gjøre energimarkedet mer fornybart. Nina Jensen, som er generalsekretær i WWF, sa at dette antagelig er det viktigste klimavedtaket som Stortinget noensinne har tatt, og jeg kunne ikke sagt meg mer enig.
Ola Elvestuen (V) [10:31:27]: Nettopp fordi dette kanskje er det viktigste klimavedtaket Stortinget fatter på lang tid, og i hvert fall i denne sesjonen, vil jeg gjerne knytte noen ord til saken.
Dette er en stor dag. Det er en stolt dag for Stortinget, som fatter historiske vedtak på denne måten. Jeg synes også det understreker hvor riktig det var i fjor nettopp å ta den ekstra runden med å nedsette et ekspertutvalg, fordi vi får et vedtak nå som både er mer omfattende, mer presist og som kan få en operasjonell betydning i større grad enn det forslaget som lå i Stortinget i fjor vår.
Jeg er helt enig i finanskomiteens formuleringer om at SPU ikke skal være et utenrikspolitisk virkemiddel, men samtidig er det definitivt et virkemiddel. Det er klart at det vi gjør i dag, gir en enorm internasjonal oppmerksomhet og vil kunne bli førende for fond langt utover den enorme mengden av kapital som ligger i Statens pensjonsfond.
Jeg tror også, som flere har påpekt, at det vil kunne ha en reell betydning gjennom at det gir mulighet for selskaper ikke bare til å trekke seg ut, men også til å forbedre sin virksomhet for fortsatt å kunne være inne.
Det er flere sider som må ses i sammenheng når Stortinget også går inn for å se på muligheten for å investere i infrastruktur, men selvfølgelig også økningen med mulighet for investeringer i fornybar energi, som er viktig.
Som mange har påpekt, tror jeg også dette langsiktig er økonomisk fornuftig for den investeringen og den kapitalen som, på vegne av det norske folk, ligger i Statens pensjonsfond utland.
Det må også ses i sammenheng med andre forpliktelser Norge har på klimafronten. Vi gjør et stort arbeid internasjonalt i ivaretakelse av regnskog. Vi gjør også mye når det gjelder fornybar energi, og vi er med på å finansiere opp det grønne fondet i forkant av klimatoppmøtet i Paris i høst. Det er klart at denne beslutningen er en viktig del av de signalene som skal gis inn mot forhandlingene, sånn at vi kan bygge opp under og være med på å få til et ordentlig resultat der.
Vi har også gjort vårt eget vedtak om at vi skal redusere våre utslipp i Norge med 40 pst. fram mot 2030. Det krever mange enkeltvedtak og store endringer i løpet av de neste 15 årene. Jeg må si jeg ser med glede på dette store vedtaket i dag og på vedtak vi har fattet tidligere, enten det gjelder forsterkning av jernbanen eller omlegginger for å få en mer miljøvennlig bilpark. Det er mange vedtak som er fattet i løpet av de siste to årene. Det er ingen tvil om at det nye flertallet vi fikk etter valget sist, har gitt en helt annen dynamikk i klimapolitikken nå enn det vi har sett de foregående årene. Det er gledelig.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:34:54]: Tiden blir litt kort med 5 minutter til et hovedinnlegg, så det er et par momenter jeg gjerne vil ta opp ytterligere.
Det var noen som kom inn på situasjonen i denne sal i fjor, der det uttrykket ble brukt at nå hadde Stortinget mistet et år. Jeg skjønner godt at det ikke blir gjentatt i år. For faktum er at den prosessen som har gått siden i fjor, nok har medført at det vedtaket vi fatter i dag, betyr langt mer enn om vi skulle gått for det vedtaket som det kanskje kunne vært grunnlag for for et år siden. Det ville hatt en mye mindre effekt enn det vedtaket som vi skal fatte i dag.
Det er et spørsmål om fondet skal være klimapolitisk aktør, eller om det bare skal være finansiell aktør. Vi er alle enige om at fondet er en finansiell aktør. Men som Norges Bank selv skrev i sitt høringssvar, har fondet også ønske om
«å være en ledende investor internasjonalt i arbeidet med ansvarlig forvaltning, herunder håndtering av klimaspørsmål».
Så sier Norges Bank riktignok senere i høringssvaret:
«Bruk av fondet som et klimapolitisk verktøy utover hva som er forenlig med fondets rolle som finansiell investor, vil være svært uheldig for forvaltningen av fondet.»
Jeg tror nok det går noen gråsoner mellom disse uttalelsene og det Stortinget vedtar i dag. Det er Stortingets privilegium å fastsette rammene, og det privilegiet bruker vi.
Så til dette med skatteparadiser. Det er vi også veldig opptatt av, men jeg tror at der må vi først ha en runde på hvordan kriteriene skal legges. Vi sier også at vi ikke er et utenrikspolitisk instrument i utøvelsen av fondet, og det å nevne f.eks. en delstat i USA og et land, og så komme med et forslag, er ikke måten jeg mener vi kan gjøre dette på. Vi har et omfattende arbeid også via OECD knyttet til skatteparadiser, og jeg ser gjerne at dette løftes, men da må vi først ha noen generelle kriterier og ikke peke ut et og annet land eller en delstat her og nå.
Til slutt må jeg få lov til å si et par ord om Statens pensjonsfond Norge, som hadde et meget godt år i fjor, og ikke minst det vi nå skal se på, om vi skal åpne for at deler av Statens pensjonsfond Norge skal kunne investere i eiendom og infrastruktur. Det kommer vi tilbake til, men det er en meget viktig utvikling av denne delen av fondet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2.
Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3, 4 og 5 behandles under ett. – Det anses vedtatt.
Dokument 8:42 S (2014–2015) – representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å trekke Statens pensjonsfond utland (oljefondet) ut av kullselskaper – vedlegges protokollen.