Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Tom E.B. Holthe (FrP) [10:39:21]: (ordfører for sakene nr. 3 og 5): Norge trenger flere ben å stå på, og det er viktig for norsk næringsliv at vi har en sterk finansnæring. God tilgang på både egenkapital og fremmedkapital er en forutsetning for å kunne finansiere de omstillingene som er nødvendige for norsk næringsliv. Norge har politisk stabilitet og troverdighet i det internasjonale markedet, og Norge blir oppfattet som en trygg finanshavn i urolige økonomiske tider. Noen andre land har lyktes med å utnytte tilsvarende konkurransefortrinn til å utvikle seg til knutepunkter for kapitalforvaltningen og andre finansielle tjenester, men hittil har man i mindre grad lyktes med dette i Norge.

Under behandlingen av nasjonalbudsjettet for 2015 vedtok Stortinget at regjeringen skulle fremme forslag om en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen som en del av finansmarkedsmeldingen. Dette har blitt fulgt opp i meldingen vi i dag behandler.

Finanssektoren bør ha en framtredende plass i den generelle politikkutformingen når det gjelder bl.a. utdanning, forskning, vekst og innovasjon. En helhetlig næringspolitikk for finansnæringen må ivareta både kredittvesenet, forvaltningsbransjen, finansiell rådgiving og fondsmegling samt den rollen forsikringsselskap og pensjonskasser har som viktige pilarer i det norske velferdssystemet.

Selskapsskatt er viktig, og det er behov for å tilpasse nivået på selskapsbeskatningen til situasjonen i våre konkurrentland.

Det er i dag underskudd på boliger i en del pressområder, og det har bidratt til at boligprisene har økt betydelig over lang tid. Stadig flere husholdninger i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høye renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. Det er svært viktig å øke antall boliger i markedet, f.eks. å bygge studentboliger, enklere og raskere offentlig planleggingsarbeid samt forenkling av en del av de fordyrende kravene til nye hus og leiligheter.

I tillegg bør det være enkelt og billig å bytte bank, både av hensyn til valgfriheten til den enkelte kunde og til konkurransesituasjonen sett under ett. Det er positivt at bankene kan pålegges å linke til Finansportalen, slik at informasjon om konkurrerende lånetilbud blir lettere tilgjengelig.

I innstillingen til finansmarkedsmeldingen er det flertall mot regjeringspartiene når det gjelder samvirkeforetak. Kort fortalt ser flertallet ut til å ønske å begrense regjeringens mulighet til å regulere finansforetak som er organisert etter samvirkemodellen. Det mener jeg er svært uheldig fordi en krise i finansforetak kan ha store konsekvenser for både kunder og lokalsamfunn. Det kan være viktige grunner til at lånekollektivet gjennom sitt medlemskap i samvirkeforetaket ikke bør være øverste myndighet. Lånekollektivene har relativt like interesser, og det kan innebære risiko for disposisjoner til fordel for låntaker som er ugunstige for finansiell stabilitet. En enstemmig banklovkommisjon mente at en fornuftig avveining tilsa at også andre interesser enn låntakernes ble representert i generalforsamlingen, med mindre foretaket har representantskap eller andre organ som ivaretar disse interessene.

Jeg skal ikke si mye om Prop. 90 L. Saken handler om at det er nødvendig å vurdere styrings- og kontrollstrukturen i Norges Bank fordi kapitalforvaltningen har blitt en stadig større del av bankens virksomhet. Regjeringen har fulgt opp dette gjennom å nedsette et utvalg som skal gjennomgå sentralbankloven og organiseringen av Norges Bank. Regjeringen foreslår allerede nå enkeltendringer. Endringene handler om f.eks. å rydde i rollefordelingen mellom Norges Bank og representantskapet, slik at Norges Bank har ansvaret for forretningsdriften og representantskapet har ansvaret for tilsyn og etterkontroll. Hittil har representantskapet hatt en uheldig dobbeltrolle der organet både er med på å opprette datterselskap og senere skal foreta tilsyn og etterkontroll av opprettelsen av de samme datterselskapene. Dette handler i liten grad om politikk, det handler om tekniske justeringer.

La meg helt avslutningsvis få takke for samarbeidet i komiteen når det gjelder både finansmarkedsmeldingen og Prop. 90 L.

Truls Wickholm (A) [10:44:41]: Jeg vil benytte anledningen til å takke saksordfører Tom Holthe, som har gjort et godt stykke arbeid. Komiteen er i stor grad enig i sine merknader til innstillingen, men det er likevel grunn til å knytte noen ord til deler av dette utover det som står i merknadene.

Situasjonen i boligmarkedet gir grunn til økende bekymring fordi vi fortsatt ser en høy og økende gjeldsgrad i norske husholdninger. Mennesker, familier, står i fare for ikke å klare forpliktelsene om det skulle skje større endringer i renten eller andre forhold i økonomien, som økende ledighet. Men vi ser også at hensynet Norges Bank må ta til dette ved å søke å holde renten oppe, står i motstrid til det som kunne være ønskelig å gjøre av hensyn til norsk næringsliv og norsk eksportindustri.

Det er positivt at finansministeren har bedt Finanstilsynet vurdere tiltak som på et aggregert nivå kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kredittveksten i den norske husholdningssektoren, og det er positivt at sentralbanksjefen svarte på høringen at han trodde anslaget disse hadde, var på et fornuftig nivå. Vi viser i innstillingen til at en samlet komité synes det er viktig å få konkrete faglige råd om hvordan risikoen knyttet til husholdningenes gjeld kan dempes. Det må i dette bildet likevel bemerkes at dette til syvende og sist er en politisk beslutning. Det er langt fra de tiltakene som Finanstilsynet nå anbefaler, til det som var oppmykningene i utlånspraksis som Fremskrittspartiet og Høyre gikk til valg på, og som de så sent som i fjor stolt kunne fortelle at de var i ferd med å levere på. Det er derfor med noe spenning at vi i Arbeiderpartiet avventer hva som faktisk vil komme fra regjeringen på dette området.

I behandlingen av nasjonalbudsjettet gjorde Stortinget også et annet vedtak, som Holthe var inne på. Det var at vi ønsket at det skulle fremmes forslag om en helhetlig næringspolitikk for finanssektoren som en del av finansmarkedsmeldingen. Det er lite å spore av forslag i denne meldingen. Det er positivt at regjeringen melder tilbake til Stortinget at den er i gang − at de kan vise til innspillsmøter med næringen − men særlig offensivt er det ikke. Selv om det bare er Venstre og Arbeiderpartiet som klart uttrykker dette i merknadene til innstillingen, går det nok an å si at jeg i hvert fall for egen regning tror at komiteen hadde kunnet forvente seg mer etter det vedtaket Stortinget gjorde før jul. For en regjering som liker å omtale seg selv som handlekraftig, burde man kanskje ikke si seg fornøyd med dette. Jeg registrerer også at det på stadig flere områder med denne regjeringen vises til utredninger og igangsatt arbeid når det skal svares på spørsmål om handling.

Til slutt vil jeg vise til merknaden der en samlet komité viser til Scheel-utvalgets rapport og at man avventer arbeidet som skal skje med selskapsskatten. La meg legge til at det er positivt at regjeringen har varslet at det vil komme en melding til Stortinget innen et års tid, men dette bildet er jo større enn bare en endring av selskapsskatten, som jeg tror at det er stor enighet om. Dette er ting som må ses i sammenheng. En endring i selskapsskatten påvirker hele skattesystemet, og det er også nødvendig å se på behovet for finansieringen av fellesskapet. Da er det positivt hvis vi partiene på Stortinget og regjeringen kan ha en åpen dialog med sikte på et bredt skatteforlik knyttet til denne rapporten og den meldingen som måtte komme til Stortinget.

Heidi Nordby Lunde (H) [10:49:31]: Velfungerende finansmarkeder er en forutsetning for økonomisk vekst og velferdsutvikling samt skatteinntekter til det offentlige. I tillegg er bank- og finanstjenester en sentral del av samfunnets infrastruktur og ofte en premissgiver for økonomisk utvikling. Sammen med arbeidskraft og kompetanse er kapital en av de viktigste produksjonsfaktorene i samfunnet. Finans formidler og plasserer kapital og utgjør selve systemet for økonomisk sirkulasjon. Det er kanskje derfor finansnæringen ofte blir kalt for næringslivets blodomløp. Bankene er også viktige samfunnsaktører i lokalmiljøet der de er.

Finansnæringen bygger på tillit, og en solid finansnæring er med på å gi tillit til hele vår økonomi. Derfor er det viktig at banker og finansinstitusjoner er solide og fungerer godt. Finansnæringen i Norge har blitt mer solid de senere årene, har god lønnsomhet og har blitt mer produktiv, bl.a. gjennom å være raske til å ta i bruk ny teknologi. Det gjør finansielle tjenester billigere for kundene og frigjør ressurser til annen verdiskaping i norsk økonomi.

Jeg skal innrømme at det ikke var effektivisering av den norske økonomien jeg tenkte på da jeg måtte møte på Majorstua politistasjon for å få politiet til å ta en kopi av passet mitt og stemple det for å sende det inn som bevis for at jeg var meg, da jeg skulle begynne å bruke nettbank for over 15 år siden, men det sier mye om en næring som så muligheten i teknologien før man hadde mer optimale løsninger for kunderelasjoner. I dag går de fleste av oss rundt med banken i lomma i form av en app.

Mange næringer har noe å lære av bankenes evne til omstilling og til å ta i bruk ny teknologi. Finansnæringen i Norge er framtidsrettet og har vekstpotensial. Derfor er det bra at regjeringen vil legge til rette for en robust og konkurransekraftig produksjon av finansielle tjenester i Norge gjennom en helhetlig politikk for finansmarkedet og se på finansnæringen som en verdiskapende næring i seg selv.

Som andre næringer er også finansnæringen avhengig av gode reguleringer som fremmer verdiskaping, men også hemmer ustabilitet. Blant annet derfor er det et bærende prinsipp i norsk finansinstitusjonslovgivning at soliditetskravene skal være like gode uansett hvordan foretakene velger å organisere virksomheten. Svakheten i regelverket når det gjaldt konsolidering av kapitaldekningen, ble rettet opp gjennom Stortingets vedtak om ny lov om finansforetak og finanskonsern i april. Intensjonen med konsolideringsreglene er å sikre at banker som inngår i samarbeidende grupper, blir stilt overfor et kapitalkrav som reflekterer den reelle risikoen de påtar seg ved samarbeidet. Dette handler altså ikke om å innføre unødvendige regelverk med komplisert rapportering, det handler om soliditeten i bankene våre. Men uavhengig av hvor nødvendige kravene til rapportering i forbindelse med et viktig og riktig regelverk er, så forventer jeg særlig at denne regjeringen sørger for en så smidig rapporteringsrutine som mulig. Det gjør også flertallet i komiteen.

Norges Bank har gjennomgått store endringer siden gjeldende sentralbanklov ble vedtatt i 1985. Retningslinjene for pengepolitikken er blitt endret, og finansiell stabilitet har fått økt vekt i bankens ansvarsområde. I tillegg har kapitalforvaltning blitt en vesentlig del av virksomheten. For å styrke hovedstyrets kapasitet og kompetanse utvides nå antall visebanksjefer fra én til to, mens det samlede antall medlemmer utvides fra syv til åtte, for å beholde like mange eksterne medlemmer som i dag. For å klargjøre ansvar og arbeidsfordeling mellom hovedstyret og representantskapet i opprettelsen av datterselskaper får hovedstyret beslutningsmyndighet til å opprette datterselskaper som ledd i forvaltningen av SPU. Representantskapet i Norges Bank vil fortsatt ha både ansvar og mulighet til å føre tilsyn med slike selskaper.

Til slutt har jeg lyst til å knytte noen ord til Oslo Børs. Jeg synes det er fantastisk at Oslo Børs har blitt verdens største og viktigste finansielle markedsplass for sjømatsektoren, nest størst i verden på noterte shippingselskaper og nest størst i Europa på energi. Det er nesten like fantastisk som at det finnes noen som mener man kan avskaffe denne formen for formidling av handel og omsetning. Det er positivt at utenlandske selskaper kommer til Oslo Børs for å hente kapital, og at kompetansen i det norske kapitalmarkedet for energi, sjømat og shipping trekker til seg utenlandske aktører. Kompetanse og kapital er nøkkelord i forbindelse med å omstille Norge til en ny normal. Finansmarkedsmeldingen viser at vi har gode forutsetninger for å lykkes med akkurat det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [10:54:07]: Norges Bank er en av verdens eldste sentralbanker og en hjørnesteinsinstitusjon i den norske staten. Neste år vil det være 200 år siden banken ble grunnlagt, og i løpet av disse årene har sentralbankloven blitt grundig og helhetlig revidert bare to ganger, nemlig ved lovvedtak i 1892 og i 1985. Underveis har det like fullt skjedd mange og viktige lovendringer. Et eksempel er lovendringen som førte til at Norges Bank ble flyttet fra Trondhjem til Kristiania i 1897. Et annet er nasjonaliseringen av banken i 1949. Et tredje eksempel er opphevelsen av grunnlovfesting av banken i 1910. I denne perioden skal vi igjen ta stilling til grunnlovfesting av banken. I dag tar Stortinget stilling til nye og isolerte endringer av sentralbankloven.

Senterpartiets posisjoner er gjort rede for i komiteens innstilling. I korte trekk har vi innsigelser til forslagene fra regjeringen når det gjelder oppretting av ny visesentralbanksjef, avvikling av ordningen med personlige varamedlemmer i representantskapet og dets kompetanse til å beslutte opprettelse av visse datterselskaper. Som presidenten kan høre, er jeg litt skeptisk til en del av de endringene, så jeg kommer heller til å snakke litt mer om den helhetlige revisjonen av sentralbankloven framover.

I og med Grunnloven ble både Stortinget og de andre sentrale statsmaktene opprettet som institusjoner. Allerede i novembergrunnloven av 1814 ble Norges Bank omtalt. Sentralbanken står uansett i en særstilling, all den tid grunnfondet til banken ble finansiert gjennom den såkalte sølvskatten. Vi snakker med andre ord om en institusjon som nordmenn selv, gjennom nær sagt å ofre svette og tårer, har fått i stand og på stell. Denne særegne tilblivelsen og lokaliseringen av hovedsetet nord for Dovre, bortenfor særlig regjeringen, medvirket også til at Norges Bank lenge var Stortingets bank. Det var folket som eide banken gjennom aksjer de fikk i bytte for sølvskatten, og det var Stortinget som i praksis representerte folket og eierne overfor banken. Også i 1892-loven var Stortingets rolle overfor banken klar og tydelig. Nasjonaliseringen etter krigen og ikke minst lovendringen i 1985 kan man si har svekket det direkte folkevalgte eierskapet til og Stortingets rolle overfor Norges Bank.

Senterpartiet mener det er gledelig og viktig at regjeringen har nedsatt et utvalg som nå skal gå igjennom lovverket rundt Norges Bank. Dette er en gjennomgang som også vi ønsket da vi satt i regjering sist. Vi mener også at utvalget har fått en lovende personsammensetning, og håper at utvalget også vil ta initiativ til relevante offentlige ordskifter underveis i arbeidet sitt.

Det er også gledelig at Gjedrem-utvalget er ment å levere sin innstilling i løpet av inneværende periode. Det tilsvarende utvalget, Ryssdal-utvalget, som ble satt ned i 1968, brukte hele 15 år på sitt arbeid med sentralbankloven. Vittige tunger sier at det var på grunn av at det var så gode rekesmørbrød at det var greit å holde det i gang. Vi får håpe det blir andre boller med Gjedrem.

Poenget med en gjennomgang er at vi må ha en sentralbanklov som fungerer i forhold til den tiden og de forholdene vi er inne i. For det første har den internasjonale finanskrisen og politikkresponsen etterpå til fulle vist at sentralbanker er avgjørende, mektige og ikke minst pragmatiske institusjoner. Den amerikanske, den britiske og den europeiske sentralbanken – for å nevne de mest nærliggende – har økt balansen sin dramatisk i et forsøk på å avbøte krisene. På sett og vis har dette også vist at det er kontroll over egen balanse – kanskje mer enn fullmakt til å fastsette styringsrenter – som er kjerneoppgaven til en sentralbank. Poenget mitt er at det er viktig for oss å systematisere kunnskap om hvordan andre sentralbanker har agert de siste årene, om hvordan de har blitt reformert – både den britiske og den europeiske sentralbanken har f.eks. blitt tilført tilsynsoppgaver – og hvordan nye oppgaver og ny politikk har blitt fulgt opp med passende parlamentariske og politiske kontrollmekanismer.

Forarbeidene til en ny norsk sentralbanklov må være faglig på høyden og legge relevante og viktige erfaringer fra både finanskrisen, internasjonal politikk og reformer til grunn når vi skal vedta norske lovendringer.

Vi har ikke mulighet til å høste erfaringer fra andre sentralbanker når det gjelder det å eie Statens pensjonsfond utland og det å være en så tung finansiell aktør, så både finanskrisen som vi har vært igjennom de siste årene, og det faktum at Norge og Norges Bank forvalter verdens største statlige fond, gjør at denne gjennomgangen er helt nødvendig. I mitt parti ser vi sterkt fram til å følge den debatten og det lovarbeidet.

Jeg tar til slutt opp forslaget som Senterpartiet og Venstre står bak.

Presidenten: Presidenten er glad for at forslaget er tatt opp.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:59:35]: (komiteens leder): Jeg takker for den historiske gjennomgangen, og jeg anser innlegget også som en sterk søknad om å ha fremtidig saksordførerskap på alt som har med Norges Bank og Sentralbanken å gjøre! Det følte jeg sterkt på da jeg hørte innlegget fra Slagsvold Vedum.

Jeg går til noen av de punktene som kanskje er litt mer øyeblikksorienterte, hvis forsamlingen tillater det. Vi har å gjøre med en næring som har spilt en utrolig viktig rolle både positivt og negativt i landets økonomi. Vi er også ved et punkt i norsk økonomi i dag, hvor det vil være økt oppmerksomhet rundt finansnæringen og hvordan vi som storting og regjering håndterer rammevilkårene for denne næringen.

Det er bare å se på triangelet finansmarked–rente–bolig for å tenke seg hvilke utfordringer vi står overfor. Vi har sørget for gjennom krav fra Stortinget at kapitaldekningen i norske banker er god – den er meget god. Vi ser også at vi har lave renter, som betyr – og har betydd – mange og store investeringer i bl.a. eiendom. Jeg vil si at finansministeren har en stor jobb nå når hun skal se på virkemidler for å balansere boligmarkedet, tilgangen på kreditt og hva vi gjør for å forebygge en mulig boligboble. Jeg føler meg ganske sikker på at hun har Stortingets støtte i det viktige arbeidet med å finne den riktige balansen som kreves akkurat på dette nå.

Er finansmarkedene viktige i seg selv, eller er de der som aktører for et næringsliv, for en befolkning, for et land? Det kan sikkert diskuteres. Det vi fra Kristelig Folkeparti har vært veldig opptatt av helt siden Finanskriseutvalget og finanskrisen internasjonalt, er at det er ingen grunn til å sørge for en bransje som er større enn det det faktisk er realøkonomisk grunnlag for. Det ligger også i bånn når jeg ser de merknadene som ulike partier har gitt sin tilslutning til i denne meldingen. For oss er det viktig at finansmarkedene i seg selv må fungere slik at de understøtter den øvrige økonomien først og fremst.

Så til noe som var tema i fjor, og det er det som på folkelig godt norsk heter konsolideringsreglene. Flere før meg har vært innom dette og spørsmålet om krav til mindre banker bl.a. når de er del av en større gruppe, og ikke minst knyttet til hvilke rapporteringskrav som skal legges til grunn. Vi er i hvert fall opptatt av at selvfølgelig skal det realøkonomiske komme fram og være grunnlaget for hvilke regler man omfattes av, men man må heller ikke te seg slik at det blir helt umulig for en mindre bank å eksistere i et system som er avhengig av alliansepartnere. Også rapportering bør dimensjoneres ut fra akkurat det.

Så vil jeg knytte et par bemerkninger til sentralbanklovgivningen og også spørsmålet som har vært oppe knyttet til representantskapets situasjon når det gjelder myndighet til å godkjenne opprettelsen av datterselskaper. Det har vært slik til nå. Vi mener at med den endringen som nå skjer, får vi et naturlig skille hvor opprettelsen er et tema for banken og styret, og selvfølgelig full etterkontroll og tilsyn fra representantskapets side. Jeg har sett at enkelte mener at det er en svekkelse av representantskapets rolle. Jeg mener ikke det. Jeg mener det først og fremst er en rolleavklaring, og jeg er helt sikker på at representantskapet vil bruke den rollen de har, til også i fremtiden å sørge for godt tilsyn og etterkontroll av eventuell opprettelse av datterselskaper, enten det er her i landet eller i andre land.

Terje Breivik (V) [11:04:46]: Diskusjonen om finansmarknadsmeldinga er alltid ein viktig, men dessverre lite merksemdskapande, diskusjon i Stortinget – i år ekstra viktig, fordi det er større uro i norsk økonomi enn det har vore på lenge. Me har utfordringar knytte til delar av industrien og næringslivet, og me har utfordringar knytte til vekst i bustadprisar og som følgje av det kredittveksten i hushalda. Me er inne i ein omstillingsperiode, og det er heilt openbert at finansnæringa har ei nøkkelrolle i å leggja til rette for det grøne skiftet som vil koma, og som kjem raskare enn føresett.

I behandlinga av statsbudsjettet for 2015 bad Stortinget regjeringa om å fremja forslag om ein heilskapleg næringspolitikk for finansnæringa som del av finansmarknadsmeldinga – ei bestilling det ikkje skulle vera spesielt vanskeleg å forstå, men som dei ikkje fremja eitt einaste forslag om i meldinga. Regjeringa har suverent sett bort ifrå vedtaket Stortinget gjorde, og intensjonen til Stortinget. Eg vonar at ministeren forklarer kvifor.

Den norske finansnæringa er ein viktig del for å få til den omstillinga til det grøne skiftet me skal og må igjennom. Finansnæringa har alle moglegheiter til å utvikla seg som ei av dei viktigaste verdiskapande næringane i ein ny, grøn økonomi.

Då Stortinget den 26. mars i år behandla finansføretakslova, var ein av diskusjonane knytt til nye konsolideringskrav – og slik større rapporteringsbyrde – for mange sparebankar. Venstre meinte alt då at dei nye reglane ikkje skulle gjelda for eigendelar på under 10 pst., men slå oss til ro med at finansministeren ville fylgja eit samrøystes storting og gjera unntak frå dei generelle krava for eigendelar på under 10 pst. I debatten sa finansministeren:

«Det kan imidlertid være noen tilfeller der det er helt unødvendig med konsolidering. Jeg er derfor positiv til komiteens enstemmige forslag om en unntakshjemmel for departementet der det – for å bruke komiteens egne ord – vil være ubetenkelig å gjøre unntak fra konsolideringskravet. Jeg vil, i tråd med innstillingen fra finanskomiteen, komme nærmere tilbake i finansmarkedsmeldingen til hvordan vi legger opp til å praktisere denne unntaksbestemmelsen.»

Problemet er at når finansministeren no har kome tilbake til korleis dette skal praktiserast, har departementet i realiteten ikkje fylgt opp intensjonen til Stortinget. Det eksisterer i realiteten ingen unntaksreglar. Stortinget har sendt finansministeren to enkle bestillingar knytte til finansmarknadsmeldinga: forslag om ein heilskapleg næringspolitikk for finansnæringa og praktiseringa av unntaksreglane. Ingen av dei er fylgde opp. Det er spesielt, og ganske alvorleg.

Det beste hadde vore at Stortinget i dag utvetydig slo fast at krava om konsolidering ikkje skal gjelda for eigendelar under 10 pst., slik Senterpartiet og Venstre føreslår. Eg tolkar òg fleirtalet sin merknad, sjølv om han er mildt utforma, som ein ganske kraftig korreks til statsråden på dette punktet. Hadde det ikkje vore behov for å justera forståinga departementet har av unntaksreglane, hadde det heller ikkje vore behov for ein slik merknad.

Venstre har ei rekkje gonger teke opp regjeringa sin litt uforståelege kamp mot EU når det gjeld å implementere EU-forordninga om kapitalkrav for utlån til små og mellomstore bedrifter. Konsekvensen av regjeringa sin politikk er at norske småbedrifter vert pålagde dyrare lån enn det som er nødvendig, og at Noreg kastar vekk ressursar og goodwill som burde ha vore brukte til det motsette, nemleg betre rammevilkår for norsk næringsliv.

Det eg òg undrar meg over, er kvifor eit parti som Senterpartiet, som seier at dei er opptekne av småbedriftene i distrikta, ikkje støttar Venstre på dette punktet. Det verkar nesten som om det å ta strid med EU er viktigare enn å leggja til rette for best moglege rammevilkår for norske småbedrifter.

Eg tek til slutt opp mindretalsforslaga frå Venstre i innstillinga.

Presidenten: Representanten Terje Breivik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Snorre Serigstad Valen (SV) [11:09:19]: Vi har en økonomi som i veldig stor grad er avhengig av, eller i det minste påvirkes veldig sterkt av, svingningene i oljebransjen. Det ser vi noe av resultatene av nå, når mange mennesker mister arbeidet på grunn av fallende oljepris. På samme tid har vi en finansnæring som er underbeskattet sammenlignet med andre næringer i Norge, og vi har et boligmarked som lider av strukturelle problemer som følge av manglende regulering, et skjevt skattesystem samt boligmangel i enkelte pressområder.

Jeg mener at enkelte av partiene i finanskomiteen i for stor grad vektlegger boligmangel som utløsende for prisveksten og gjeldsveksten i boligmarkedet, og undervurderer resultatene av den dereguleringen som fant sted av det norske boligmarkedet for et par tiår siden.

Scheel-utvalgets utredning viser til behovet for en mer fornuftig beskatning av eiendom i Norge. Regjeringspartienes svar på det er å bygge ned formuesskatten, som er det som sikrer at de rikeste menneskene i Norge betaler skatt. Enkelte av oss vil vel mene at en bedre måte å adressere dette problemet på, er å sørge for en eiendomsskatt i Norge som kan flytte penger og investeringer fra eiendomsmarkedet og til verdiskaping og produksjon. Slik boligmarkedet er organisert i dag, fører det til sosiale forskjeller, det reproduserer sosiale forskjeller, og det skyver en uakseptabel risiko over på vanlige huseiere.

I vårt alternative statsbudsjett for i år foreslo vi – som eneste parti – endringer i selskapsskatten. I en gjennomgang i avisen Klassekampen for kort tid siden oppga en rekke næringslivsledere at selskapsskatten er noe som bekymrer dem mer enn f.eks. formuesskatten, slik den økonomiske situasjonen er i dag. Jeg kan ikke se at regjeringen har tatt noen grep av betydning i år for å forberede overgangen til grønn industri og næringsliv i Norge, for ikke å nevne behovet for å flytte mer økonomisk aktivitet fra sokkelen og over til fastlandet.

Et regulert arbeidsmarked, tydelige lover og lovfesting av rettighetene til arbeidstakere og et godt skattesystem som fungerer omfordelende, har alle vært viktige forutsetninger for den gode økonomiske tilstanden og den egalitære samfunnsstrukturen Norge har. Derfor vil jeg advare mot å bruke behovet for omstilling, som vi alle er enige om, som et argument for å undergrave vernet av arbeideres rettigheter i Norge, undergrave arbeidsmiljøloven og gjennomføre en mer markedsliberalistisk politikk når det kommer til skatt og regulering av finansvesenet. Derfor bør vi også se på beskatningen av finanssektoren. Jeg synes Kristelig Folkeparti har gode merknader i Innst. 292 S. Det er ikke et flertall på Stortinget i dag for en riktig beskatning av finansnæringen, men det burde vært det, spesielt med tanke på at regjeringen selv i nasjonalbudsjettet slår fast at det er en skjevhet i skattenivå mellom finansnæringen og andre næringer i Norge. Det er uheldig fordi det skyver økonomisk aktivitet fra verdiskaping og over i spekulasjon.

Til slutt vil jeg bare si et par ord om representantskapet til Norges Bank. Vi og Venstre har en felles merknad der vi peker på behovet for en litt større diskusjon om hvorvidt den formen vi har på representantskapet i dag, i stor nok grad ivaretar det behovet Stortinget har for å følge opp mandatet Stortinget har gitt. I den sammenhengen viser vi til EOS-utvalget, som har et eget sekretariat som er basert på Stortinget, og som sørger for en tilfredsstillende og tilstrekkelig grad av innsyn i – uten sammenligning for øvrig – de hemmelige tjenestene i Norge.

Jeg må innrømme at jeg innimellom har gjort meg den tanken at representantskapet i Norges Bank er for tett knyttet til ledelsen i Norges Bank og for lite knyttet til Stortinget. Vi fremmer ingen konkrete forslag til endringer og hvordan vi bør organisere representantskapet annerledes i denne omgang, men vi håper at resten av partiene på Stortinget har lyst til å være med på en fordomsfri diskusjon om hvordan vi i best mulig grad kan sørge for at Stortingets mandat ivaretas og følges opp av Norges Bank.

Statsråd Siv Jensen [11:14:35]: Jeg er glad for at en samlet komité understreker at en solid norsk finansnæring er viktig for finansiell stabilitet.

En sterk finansnæring er en forutsetning for økonomisk utvikling og omstilling. Norske finansinstitusjoner går godt. Særlig bankene hadde store overskudd i 2014. En vesentlig del av overskuddet de siste årene har blitt brukt til å styrke soliditeten. Dette bidrar til å øke institusjonenes evne til å bære risiko, og til at de er godt rustet til å oppfylle de skjerpede kravene til kapitaldekning.

Årets finansmarknadsmelding gir på en del viktige punkter en drøfting av utformingen av en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen. Regjeringen vil fortsette drøftingen i senere meldinger.

En helhetlig næringspolitikk innebærer bl.a. å legge til rette for at konkurransen i markedet er god, og komiteen viser til at det bør være enkelt å bytte bank. Det er jeg helt enig i, og jeg har varslet at jeg tar sikte på å pålegge bankene å lenke til Finansportalen for å gjøre informasjon om bankenes priser bedre tilgjengelig.

Det er viktig at bankenes kapitalkrav reflekterer den reelle risikoen ved deres virksomhet, og derfor ble det i den nye finansforetaksloven innført krav om konsolidering for felleseide foretak i samarbeidende grupper, uavhengig av størrelsen på eierandelen. I tråd med innstillingen fra finanskomiteen ble det vedtatt unntakshjemmel for departementet for tilfeller hvor det er ubetenkelig å gjøre unntak fra konsolideringskravet.

Omtalen i finansmarknadsmeldinga av den planlagte praktiseringen av konsolideringsunntaket er i tråd med de faglige rådene fra Finanstilsynet om når det vil være ubetenkelig å gjøre unntak.

Forskriften for pengepolitikken ligger fast. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske kronens nasjonale og internasjonale verdi.

Den operative gjennomføringen av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Pengepolitikken skal samtidig bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Det synes å være bred tillit til inflasjonsmålet.

De siste 15 årene har Norges Bank gjennomgått store endringer, og Stortinget har i takt med denne utviklingen vedtatt flere endringer i sentralbankloven med sikte på å styrke utviklingen av bankens styrings- og kontrollapparat.

Dagens styrings- og kontrollstruktur i Norges Bank anser jeg for å fungere godt. Banken har bygget opp en kompetent organisasjon og leverer gode resultater innen pengepolitikk, finansiell stabilitet og kapitalforvaltning. Banken nyter bred tillit både nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen er opptatt av at styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank fortsatt bør utvikles i takt med de oppgavene banken har. Derfor har jeg foreslått enkelte endringer i sentralbankloven som legger til rette for at ledelses- og kontrollstrukturen i Norges Bank kan styrkes i møte med bankens omfattende og sammensatte ansvarsområder.

Jeg har full tillit til ledelsen i Norges Bank og til det sittende hovedstyret. Norges Bank har gjort, og gjør, en svært god jobb. Så lenge en økning av hovedstyrets kapasitet er et tiltak som det er forholdsvis enkelt å gjøre, ser jeg ingen grunn til å vente med dette fordi vi samtidig setter ned et utvalg for å se på sentralbankloven mer generelt.

Det er viktig, og jeg er tilfreds med, at forslagene får støtte av et flertall i finanskomiteen.

I noen av mindretallsmerknadene gis det uttrykk for at en ønsker andre løsninger enn de som er foreslått. Jeg vil i den forbindelse vise til at regjeringen har nedsatt et utvalg som skal gå gjennom sentralbankloven i lys av de store endringene som har funnet sted i bankens oppgaver. Utvalgets mandat er generelt utformet. Det åpner for en bred gjennomgang av sentralbankloven, og det følger av mandatet at utvalget skal vurdere styringsstrukturen for banken. Det er eksplisitt pekt på at utvalget må se hen til internasjonal praksis på området, herunder erfaringer med ekspertkomiteer.

La meg avslutningsvis knytte noen kommentarer til Serigstad Valens innlegg knyttet til representantskapet i Norges Bank. Det er slik at representantskapet er Stortingets kontrollorgan, og jeg mener det er et svært viktig grunnlag også for regjeringens muligheter til å gjøre endringer knyttet til kontrollfunksjonene at det kommer tydelige og klare signaler fra Stortinget om hvordan man ønsker at kontrolloppgavene skal utføres i fremtiden.

Regjeringen gjorde små forslag til endringer i den meldingen som nå er til behandling, også basert på god og tett kontakt med Stortinget i dette arbeidet. Men jeg tror vi alle er enige om det overordnede målet, nemlig at kontrollfunksjonene er viktige. Da er det selvfølgelig også viktig at kontrollorganene har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre det arbeidet. Det gjøres mye godt arbeid i representantskapet, og det er viktig at vi hele tiden også på dette området ser på hvordan vi kan videreutvikle mekanismene for at de kan gjøre jobben sin på en god måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Terje Breivik (V) [11:20:02]: I innlegget mitt etterlyste eg svar frå ministeren på kvifor regjeringa ikkje vil svara på Stortingets vedtak om drøfting av ein heilskapleg næringspolitikk for finansnæringa. Stoda i næringa vert godt skildra i meldinga, og les ein mellom linjene, kan det verke som om regjeringa er imot ein eigen næringspolitikk for finansnæringa. Fair enough – men eg hadde likevel forventa at regjeringa tok ei så klar bestilling frå Stortinget på alvor, og i det minste tok det opp på bakgrunn av ei brei drøfting i meldinga. Så spørsmålet er kort og godt: Vil finansministeren følgja opp ei sånn forventning ved neste korsveg?

Statsråd Siv Jensen [11:20:43]: Jeg mener at vi følger opp dette løpende og hele tiden. Denne meldingen gir et godt utgangspunkt for å drøfte finansnæringen og målsettingene for næringen. En helhetlig politikk skal ivareta finansiell stabilitet, skal verne skattebetalerne, skal fremme sluttbrukernes interesser og samtidig legge til rette for effektiv og lønnsom drift i institusjonene. Da synes jeg at det er verdt å understreke det omfanget av reguleringer som finansnæringen har vært gjenstand for gjennom lengre tid, som har vært viktig å få på plass fordi det styrker soliditeten til næringen og sånn sett også styrker grunnlaget for finansiell stabilitet i hele den norske økonomien. Det har vært vesentlig. Det har det vært nedlagt mye arbeid og ressurser på både fra myndighetenes side og fra næringens side, og da har vi et godt utgangspunkt for å jobbe videre med nye og flere tiltak knyttet til næringen fremover.

Truls Wickholm (A) [11:22:01]: Jeg vil gjerne følge opp med spørsmål som jeg også reiste i innlegget, og det handler om det vi nå ser i boligmarkedet, som vi for så vidt har sett lenge. Jeg har registrert at statsråd Jensen er bekymret, og at hun også har sendt brev til Finanstilsynet. Jeg lurte på om statsråd Jensen kunne si noe mer om hva hun ser for seg å komme med av tiltak her. Vi registrerte i høringen at Norges Bank synes de tiltakene som Finanstilsynet kom med, hadde gode anslag, og det kan være viktig å merke seg når vi vet den viktige arbeidsdelingen som er mellom Norges Bank og Finanstilsynet i disse sakene.

Statsråd Siv Jensen [11:22:51]: La meg først si at jeg hørte hva representanten Wickholm sa i sitt innlegg. Jeg håper at han og Arbeiderpartiet vil være mer opptatt av hvordan eventuelle tiltak for denne sektoren slår ut i den situasjonen vi nå står i, fremfor å delta i et politisk spill om virkemidler og hva som har vært forslag i en tid da boligmarkedet hadde en helt annen utvikling enn det har i dag.

Jeg er enig med Wickholm i at det er utfordringer i boligmarkedet som vi må ta på alvor, og det er jo derfor regjeringen har varslet at vi vil legge frem en boligstrategi nå før sommeren. Det er flere departementer som jobber med dette. Både Justisdepartementet, Finansdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet er involvert. Det handler om å se på tiltak på tilbudssiden for å få bygget boliger raskere og billigere enn i dag, og det handler om å se på hvilke reguleringer vi bør følge opp for å sikre fremtidig stabilitet.

Truls Wickholm (A) [11:24:04]: Arbeiderpartiet er ikke opptatt av å bedrive et politisk spill i denne saken, men dersom statsråd Jensen skulle mene at det var det som foregikk, kan hun jo merke seg hvordan populistiske utspill i håndteringen av vanskelige finanspolitiske saker gjør at man ikke nødvendigvis får det lett når man skal ta de beslutningene som det er viktig å ta for landet, jf. den valgkampen som Fremskrittspartiet drev om egenkapitalkrav i 2013.

Men når det er sagt, er jeg glad for at statsråden varsler at det skal komme tiltak. Arbeiderpartiet er selvfølgelig positive til å være med og diskutere det, men det er altså ikke bare hensynet til boligmarkedet her, man ser at det er en vanskelig spagat Norges Bank står i nå de skal ta hensyn til den økende gjeldsgraden i norske husholdninger og behovet for lavere rente for bedriftene og eksportindustrien.

Statsråd Siv Jensen [11:25:09]: Det er helt riktig at det er mange krevende hensyn som skal balanseres når vi tar stilling til hvordan vi skal utforme dette fremover. Det er flere partier som er opptatt av større grad av fleksibilitet i egenkapitalkravene. Det handler bl.a. om at boligmarkedet skal være tilgjengelig for alle som har muskler til å betjene gjeld. Det betyr at vi ikke må finne på å iverksette tiltak og virkemidler som effektivt stenger boligmarkedet for unge i etableringsfasen som har muskler til å betjene gjeld. Den fleksibiliteten mener jeg vi må hensynta selv om vi samtidig må finne gode egnede reguleringer i en mer utfordrende situasjon. Derfor sendte jeg forslagene til Finanstilsynet på høring. De har fått bred omtale, men det er langt fra slik at det er en unison oppslutning om det, men det er kommet mange andre innspill også i den runden som jeg mener det er verdt å se nærmere på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:26:31]: Jeg vil bare knytte noen korte kommentarer til endringene i sentralbankloven, jf. også den siste debatten. Den helhetlige gjennomgangen som nå er varslet, er det veldig positivt at vi får. Det legges opp til et grundig arbeid, og vi ser fram til å se på resultatet av det. Jeg synes også det er interessante tanker representanten for SV trekker opp rundt dette med representantskapet, men jeg er helt enig med finansministeren som sier at det overordnete målet må stå fast. Men vi skal være med på den fordomsfrie debatten som SV, og også Venstre, etterspør.

Vi gjør allerede i dag noen konkrete endringer. Arbeiderpartiet stiller seg bak de fleste av de endringene, men sammen med SV og Senterpartiet stemmer vi mot endringene i § 5 og § 8a. Det er endringer som gjelder myndigheten til å opprette datterselskaper – om dette skal tillegges hovedstyret eller forbli i representantskapet.

Det ble av representanten fra Kristelig Folkeparti pekt på at noen mener at det vil svekke representantskapet. Denne «noen» er jo representantskapet selv. Representantskapet sier tydelig i sin høringsuttalelse at det nylig har blitt gjort endringer, at det rammeverket som nå er på plass, fungerer godt, og advarer sterkt mot å gjøre endringene nå. Derfor vil ikke vi bli med på at Stortinget skal svekke sitt eget kontrollorgan. Vi henviser heller til den helhetlige gjennomgangen som det nå legges opp til, og at man heller burde ta denne beslutningen inn i det arbeidet. Den løsningen mener vi ville vært bedre, men vi bare merker oss at flertallet ønsker noe annet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 3, 4 og 5.