Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lene Vågslid (A) [16:44:56]: (ordførar for saka): Senterpartiet føreslår gjennom dette Dokument 8-forslaget å be regjeringa fremje ei sak om endring av straffelova § 216, slik at bortføring av mindreårige som er omfatta av akuttvedtak i medhald av barnevernlova § 4-6, andre ledd, blir straffbart.

I dag er det slik at § 216 i straffelova gjer det straffbart å bortføre mindreårige frå nokon som har foreldreansvaret, eller som har omsorga etter barnvernlova. Høgsteretts ankeutval kom fram til at eit akuttvedtak etter barnvernlova § 4-6 andre ledd, ikkje medførte at omsorga for eit barn blei overført til barnevernet på ein måte som er omfatta av § 216. Med dette merkar komiteen seg at avgjerda viser at Høgsterett si tolking av straffelova byggjer på forståinga deira av bruken av omgrep i barnevernlova. Ein samla komité meiner dette er uheldig i eit strafferettsleg perspektiv.

Forslagsstillarane meiner at mindreårige som er omfatta av akuttvedtak gjorde av barnevernet, gjev desse barna eit dårlegare strafferettsleg vern enn andre barn. Komiteen meiner at dette gjev grunn til uro, og eg registrerer at òg justisministeren uttrykkjer den same uroa i brev til komiteen 10. april i år. Arbeidarpartiet er einig med forslagsstillarane i at desse ungane har eit dårlegare strafferettsleg vern.

Stoltenberg II-regjeringa sette ned ei arbeidsgruppe hausten 2012 som skulle gjennomgå regelverket som gjeld barnebortføring og handtering av internasjonale barnebortføringssaker. I desember 2013 blei det føreslått av denne arbeidsgruppa å utvide straffeansvaret for barnebortføring til å omfatte alle tilfelle der det etter norsk rett er forbod mot å ta med seg eit barn ut av landet utan samtykke frå barnevernet.

Statsråden har uttrykt gjennom svarbrev til komiteen at regjeringa ynskjer å utsetje saka til oppfølginga av utgreiinga frå arbeidsgruppa som departementet no arbeider med, blir lagd fram for Stortinget. Arbeidarpartiet og Senterpartiet ynskjer å behandle saka no. Arbeidarpartiet og Senterpartiet meiner at det er eit stort behov for ei rask lovendring. Stadig dukkar det opp nye saker der biologiske foreldre bortfører eigne barn når dei er fråtekne omsorga ved akuttvedtak i barnevernet. I denne fasen er ungane særdeles sårbare, og me meiner at eit lovforbod ville kunne ha ein preventiv verknad.

På denne bakgrunnen meiner Arbeidarpartiet og Senterpartiet at det er behov for at Stortinget gjev regjeringa i oppgåve å fremje ei sak for Stortinget som tek opp i seg intensjonane i forslaget. Ei lovendring er nødvendig for å gje ungane tilstrekkeleg rettssikkerheit.

Til avslutning vil eg understreke at heller ikkje § 216 i straffelova av 2005 i tilstrekkeleg grad tek vare på intensjonane i forslaget, og eg meiner det òg er behov for ei endring i den nye straffelova.

Eg tek opp forslaget frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har tatt opp forslaget hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [16:48:02]: Jeg vil først få takke forslagsstillerne for representantforslaget, som tar opp viktige spørsmål knyttet til barns rettssikkerhet. Det er vi som har ansvaret for å legge til rette for barn og unges oppvekstvilkår og ikke minst at rettssikkerheten deres ivaretas.

Forslaget fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet bygger på en dom fra Høyesterett fra 2013 som fastslo at barn som er plassert akutt under barnevernet, ikke har det samme strafferettslige vernet etter straffeloven § 216 som andre barn har. Straffeloven § 216 gjør det straffbart å bortføre mindreårige fra noen som har foreldreansvaret, eller som har omsorg etter barnevernsloven. Høyesterett kom altså til at omsorgen for barn som hadde fått et akuttvedtak, ikke var overført til barnevernet og dermed ikke ble omfattet av straffevernet etter straffeloven. Barn som er plassert på akuttvedtak, har dermed ikke samme vern som andre barn.

Dette er bekymringsfullt. Jeg er glad for at en samlet justiskomité har påpekt dette. En arbeidsgruppe som ble satt ned høsten 2012, fikk i oppdrag å gå gjennom regelverket vårt knyttet til barnebortføring og håndteringa av internasjonale barnebortføringssaker i Norge. Arbeidsgruppen fikk så utvidet sitt mandat til å se på straffeansvaret for barnebortføring til å omfatte «...alle tilfeller hvor det etter norsk rett er forbud mot å ta med seg et barn ut av landet uten barnevernets samtykke». Utvalget la fram si innstilling i 2014, der de anbefalte at også alle tilfeller der det etter norsk rett er forbud mot å ta med seg et barn ut av landet uten barnevernets samtykke, gjøres straffbart. Det er avgjørende at denne saken får en grundig behandling.

Kristelig Folkeparti støtter arbeidsgruppens anbefaling og mener at et lovforbud vil ha en preventiv effekt, som flere har vært inne på i dag. Kristelig Folkeparti er opptatt av at lovendringa kommer på plass så raskt som mulig av hensyn til de utsatte barna. Jeg er derfor veldig glad for at statsråden har lovet å komme tilbake til Stortinget med en proposisjon, og at vi – som det ser ut til – får saken til behandling allerede i høst. På den måten får vi en grundig behandling av spørsmålene og kan dermed sikre sårbare barns rettssikkerhet.

Derfor ser ikke Kristelig Folkeparti noen grunn til å stemme for forslaget, men vi ser fram til behandlinga av proposisjonen som kommer.

Geir Inge Lien (Sp) [16:50:45]: Ut frå gjeldande straffelovsparagraf 216 er det straffbart å bortføre mindreårige frå nokon som har foreldreansvaret, eller som har omsorg etter barnevernslova. Gjeldande rett er at ein bruker definisjonen i barnevernslova på kva som ligg i å vere under omsorg av nokon.

Med jamne mellomrom høyrer vi om saker der biologiske foreldre bortfører sine eigne barn som er underlagde akuttvedtak av barnevernet. Barn som er i ein svært sårbar situasjon, vert altså offer for det som etter allmenn oppfatning er ei straffbar handling. Så veit vi at rettstilstanden er slik at barn som er underlagde akuttvedtak, altså at omsorga ikkje er varig teken frå biologiske foreldre, ikkje er å sjå på som å vere under omsorg av ein annan. I praksis inneber det at dei som gjer dette, ikkje kan straffast etter § 216 i straffelova.

Dei involverte i denne typen saker har ofte vore gjennom ei svært krevjande tid. Spenningsforholdet mellom foreldre og barnevern er ofte anstrengt, samtidig som barnevernet har vurdert at desse personane ikkje er skikka til å ha omsorga. Barna har ofte tette band til sine biologiske foreldre, noko som kan gjere dette vanskeleg. Desse momenta i seg sjølve tilseier at barna vert utsette for fare og traumatiske handlingar ved at biologiske foreldre bortfører dei.

Ei av dei fremste oppgåvene vi har som politikarar, er å ta vare på dei som er i ein sårbar situasjon, og som er mindreårige. Då må vi ha eit regelverk som gjer dette mogleg. I brev til justiskomiteen frå statsråden viser han til internasjonale barnebortføringar, men eg finn grunn til å minne om at det også skjer innanfor våre eigne grenser, og at eksempla på det er mange.

Ei ekstern arbeidsgruppe leverte i januar 2014 ein rapport til Justis- og beredskapsdepartementet med forslag til tiltak på barnebortføringsområdet. Rapporten kasta lys over viktige problemstillingar.

Forslagsstillaren vil peike på viktigheita av at denne gruppa av mindreårige som er omfatta av akuttvedtak gjorde av barnevernet, har eit strafferettsleg vern både nasjonalt og internasjonalt. Som lovgjevarar må vi òg vurdere kva som har preventiv verknad. Eg trur at dersom ein innfører eit lovforbod mot denne typen handlingar, kan det i alle fall heve terskelen for at nokon vel å utføre desse handlingane.

For Senterpartiet er det viktig å gje regjeringa ein klar marsjordre i denne saka. Vi kan ikkje vente altfor lenge på tidkrevjande utgreiingar, for her er rettsstilstanden avklart. Eg er difor glad for at Arbeidarpartiet og Senterpartiet i dag gjev klar ordre til regjeringa om at den nye straffelova må endrast i tråd med intensjonane i dette forslaget.

Karin Andersen (SV) [16:54:30]: SV kommer til å stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fordi det prinsipielt sett er ugreit at man har ulikt rettsvern for barn i ulike situasjoner. Her har det vært en arbeidsgruppe som har kommet med denne anbefalingen, så jeg føler meg rimelig trygg på at dette er innenfor det som er grundig utredet.

Jeg er litt mer usikker på om dette hever terskelen eller virker preventivt. Jeg tror vi glemmer litt at i disse situasjonene er det mange som er fullstendig desperate. Noen mangler fullstendig selvinnsikt, selvfølgelig, i det de holder på med, men jeg tror også vi glemmer at foreldre som kanskje ikke klarer å ha omsorgen for barna sine, er desperat glad i barna sine, sånn som andre er, og at de noen ganger, på tross av at det er straffbart – de vet jo uansett at dette er galt – gjør det likevel. Så jeg er nok litt mer usikker enn det det høres ut som om flertallet her er, på at dette vil være noe som hindrer at dette skjer. Jeg mener allikevel at det er riktig, men jeg syns det skal sies i disse sakene at sjøl barn som opplever omsorgssvikt, ofte er glad i foreldrene sine og opptatt av hvordan det går med dem, og at foreldre som svikter barna sine – noen ganger på det groveste – er veldig glad i barna sine, sjøl om de svikter dem. Det fører noen ganger til veldig desperate handlinger fra begge parter, og en lovendring kommer ikke nødvendigvis til å hindre at disse fæle sakene oppstår.

Statsråd Anders Anundsen [16:56:42]: Dette er en sak det ikke er noen uenighet om, selv om debatten så langt egentlig har båret preg av at det er en forskjell. Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener at deres forslag vil resultere i at man behandler noe nå som man ikke gjør hvis man følger flertallets innstilling. Jeg opplever det som feil. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er at Stortinget skal komme tilbake til regjeringen med et forslag som følger opp dette. Det er også konklusjonen til flertallet gjennom å vedlegge forslaget protokollen, for de er kjent med at regjeringen kommer til å komme tilbake til Stortinget med en proposisjon om dette i løpet av veldig kort tid. Så realiteten i forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet og flertallets innstilling er nøyaktig den samme. Det er jeg egentlig veldig glad for, for det er viktig at vi får ryddet opp i dette forholdet, og det er tydelig at det er et klart stortingsflertall for at det skal gjøres så raskt som mulig. Vi er kommet veldig langt i prosessen og er helt på oppløpssiden.

Men jeg synes også at det er verdt å merke seg det innlegget som representanten Karin Andersen hadde på slutten her, for det er nyanser også i denne typen problemstillinger. Dette er krevende problemstillinger som sådanne. Men Stortingets bestilling er klart oppfattet, og regjeringen kommer til å levere på det i løpet av svært kort tid.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.