Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hårek Elvenes (H) [12:59:21]: (ordfører for saken): En rekke voldsutsatte personer opplever truende og farlig atferd fra sine tidligere partnere. Mange lever i vedvarende frykt og har behov for beskyttelsestiltak etter at soningen er avsluttet for gjerningspersonen. Det er uutholdelig for dem som rammes. Økt innsats mot vold i nære relasjoner har medført lovendringer som gir bedre muligheter for å straffeforfølge gjerningspersonene og beskytte ofrene. I tillegg legges det i dag mer vekt på å beskytte offeret der de er bosatt, framfor å omplassere eller skjule ofrene.

Besøksforbud er ett av få virkemidler politiet har for å beskytte personer som utsettes for fredskrenkelser av andre, og er hjemlet i straffeprosessloven kapittel 17, § 222 a. Besøksforbud kan også ilegges personer som utsetter andre for personforfølgelse/stalking. Riksadvokaten har i flere sammenhenger, senest i mål- og prioriteringsskrivet for straffebehandlingen i 2015, minnet om at brudd på pådømmelse av besøksforbud skal følges opp, jf. straffeloven § 342.

Fra 1. februar 2013 har det vært mulig å dømme voldsutøvere til kontaktforbud med elektronisk merking, en såkalt omvendt voldsalarm. Det er retten som treffer beslutningen om at den domfelte personen ikke har adgang til et bestemt geografisk område rundt den voldsutsatte personen. En elektronisk fotlenke på domfelte varsler politiet dersom vedkommende beveger seg inn i det forbudte området.

Omvendt voldsalarm er et virkemiddel i satsingen på å bekjempe vold i nære relasjoner, og det gir politiet et nytt verktøy i arbeidet med å beskytte voldsutsatte personer. Omvendt voldsalarm kommer i tillegg til – og ikke som en erstatning for – allerede eksisterende tiltak for å beskytte personer som utsettes for vold eller trusler om vold.

Hittil har det vært avsagt to dommer der det er ilagt bruk av omvendt voldsalarm. Begge dommene er fra Sør-Trøndelag tingrett, pålenkingen ble gjennomført i 2014 og 2015. Komiteen vil også vise til at Riksadvokaten i mål- og prioriteringsrundskrivet for straffesaksbehandlingen i 2015 på nytt minnet om muligheten til å idømme omvendt voldsalarm ved siden av eller i stedet for annen straff med kontaktforbud. Når et kontaktforbud, eller andre virkemidler, ikke respekteres, skal omvendt voldsalarm etter komiteens mening benyttes i større grad enn i dag.

Komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, mener at det er et behov for oppdatering av straffebestemmelsene om personforfølgelse. Slike handlinger har svært alvorlige konsekvenser for den som rammes, og det er viktig at handlingens karakter og alvor kommer tydelig fram i de aktuelle straffebudene.

Flertallet har også merket seg at enkelte av forslagene allerede er fulgt opp. Departementet arbeider for tiden med en proposisjon som skal følge opp høringsnotatet av 8. februar 2013. Proposisjonen vil bli fremmet for Stortinget så raskt som mulig, det vil si i løpet av høsten 2015. I proposisjonen vil også flere spørsmål knyttet til vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep omtales, der spørsmålene med fordel vil bli behandlet samlet.

For øvrig viser jeg til forslagene til vedtak fra innstillingen.

Lene Vågslid (A) [13:03:29]: Eg vil starte med å takke saksordførar Elvenes for å ha gjort ein svært god jobb med dette forslaget, og som ein av forslagsstillarane er eg svært glad for at det er ein samrøystes komité som går inn for å be regjeringa gjennomgå og evaluere ordninga med besøksforbod. Det er heilt nødvendig.

Eg ser at Senterpartiet ikkje er med på forslaga, slik som saksordføraren gjorde greie for. Eg håpar at det er ein feil, og at Senterpartiet eventuelt rettar opp det.

Talet me har frå Politidirektoratet på talet på meldingar for brot på besøksforbod, er svært uroande. I perioden 2010–2014 såg me ein auke i talet på brot på besøksforbod på heile 18 pst. Dette er veldig alvorleg for dei det gjeld. Me veit at mange unge samfunnsstemmer til tider blir stille på grunn av dette. Me veit at mange, som aldri er i media, og som ikkje er kjende personar, opplev dette dagleg. Dei opplev brotne besøksforbod og eit liv i konstant redsel.

Det er behov for ei eiga stalkinglov, og eg er veldig glad for at Høgre no er for det. Stalking og personforfølging er eit vaksande samfunnsproblem, og det er ikkje meir enn eit halvt år sidan Høgres Linda C. Hofstad Helleland uttalte til Aftenposten at det ikkje var behov for ei slik lov. Det bekymra meg. Eg såg då med redsel på at me kanskje ikkje kom til å få denne lova, men då Høgres landsmøte nyleg gjorde eit vedtak og me såg Hofstad Helleland i VG seie at ho ønskte ei ny stalkinglov, blei eg veldig glad for det, for det er no to år sidan høyringa på det stalkinglovforslaget som den raud-grøne regjeringa la fram, var ferdig, så det er berre å setje i gang med det arbeidet.

Det er behov for eit betre og meir heilskapleg strafferettsleg vern for personar som er utsette for personforfølging. Land som Sverige, Danmark, Storbritannia og Nederland har eit lovverk retta mot dette.

Under den raud-grøne regjeringa blei det i 2013 utvikla 40 såkalla omvendte valdsalarmar, og me kan vel ikkje kalle det eit nytt verkemiddel lenger. Me er einige i komiteen om at det er uroande at dei er tekne for lite i bruk, og meiner at det er viktig å gjere det tiltaket og verkemiddelet mykje betre kjend. Men Arbeidarpartiet meiner òg at justisministeren burde gjere greie for Stortinget for korleis dei er tekne i bruk dei siste åra, kva slags vurderingar som er gjorde. Det er difor me fortsatt opprettheld vårt forslag om ei slik utgreiing.

Det er veldig bra at me er einige i komiteen om å gjere bruken av omvendt valdsalarm meir kjend, få besøksforbodordninga evaluert og å få til ei lov mot stalking – det er på høg tid. Me synest det har teke for lang tid, men det kan kanskje ha noko med å gjere at det tok litt tid før Høgre bestemde seg for kva dei meinte om saka. Men det er mange av oss som har snakka med personar som har vore utsette for personforfølging og stalking, og dei opplev ikkje å bli tekne nok på alvor. Dei opplev at deira problemstilling ikkje er så alvorleg som ho faktisk er. Difor er dette veldig bra. Eg er veldig glad for at det er ein samrøystes komité som står bak dei viktigaste forslaga. Dette er bra for dei personane som dagleg opplev krenkingar av privatlivet.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp forslaget?

Lene Vågslid (A) [13:07:05]: Det ønskjer eg.

Presidenten: Representanten Lene Vågslid har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:07:16]: Dette er nok en god sak hvor justiskomiteen legger fram sin innstilling for Stortinget.

Personforfølgelse eller stalking må, som flere har vært inne på, være veldig ubehagelig for dem som opplever det. Det er personer som utsettes for truende og farlig atferd, og som lever i daglig frykt for voldelige personer. Jeg vil derfor takke forslagsstillerne – og representanten Vågslid, som hadde ordet – for at de fremmet dette forslaget, som setter fokus på et veldig viktig tema for å hjelpe personer som trenger beskyttelse og hjelp. Jeg vil også takke saksordføreren for godt arbeid, og også for at vi faktisk strammet opp noen av forslagene for å understreke viktigheten av å få det raskt.

Hvor mange som opplever dette problemet, vet vi dessverre lite om. Men det pågår nå et forskningsarbeid ved Oslo universitetssykehus, som har til formål å kartlegge omfanget av personforfølgelse, hvordan dette utarter seg og hvilke følger det har. Prosjektet skal etter planen avsluttes i 2016. Hensikten med studien er å framskaffe data for å kunne sammenligne dem som har opplevd personforfølgelse med dem som ikke har slike erfaringer. Det er bra – for vi trenger å vite mer for å kunne sikre gode tiltak, slik at vi kan hjelpe dem som blir utsatt, på en best mulig måte.

Men vi vet nok til at mer må gjøres. Dessverre er det mange som lever i frykt for personer som har utsatt dem for vold eller truende atferd. Mange lever også i frykt etter at gjerningspersonen har sluppet ut av soning. Heldigvis har det skjedd en utvikling den senere tid, der man har gått fra at offeret har blitt flyttet og må leve i skjul, til at gjerningspersonen har blitt ilagt besøksforbud, og nå også omvendt voldsalarm.

Omvendt voldsalarm er et godt virkemiddel i satsinga på bekjempelse av vold i nære relasjoner og gir politiet et godt verktøy i arbeidet med å beskytte voldsutsatte personer. Vi i Kristelig Folkeparti har lenge kjempet for å få innført omvendt voldsalarm. Det er fordi vi mener at den voldsutsatte ikke skal måtte bære byrden, men at det er den som truer eller som utøver vold, som bør ta byrden det er å gå med en elektronisk fotlenke. Omvendt voldsalarm er et viktig tiltak for å beskytte voldsutsatte personer, men det er viktig å påpeke at det ikke skal være til erstatning for andre tiltak.

Etter at omvendt voldsalarm ble innført, er det kun avsagt to dommer der dette har blitt ilagt. Jeg er derfor glad for at komiteen og flertallet på Stortinget nå ønsker å be regjeringa sikre at ordninga er godt kjent, slik at den kan benyttes i enda større grad. Det er viktig for å sikre at voldsutsatte personer skal slippe å leve i frykt. I tillegg er jeg glad for at det kommer en proposisjon om et nytt straffebud om personforfølgelse allerede i løpet av høsten 2015.

Så til stemmeforklaring. Vi opplever at redegjørelsen om omvendt voldsalarm kom i svarbrevet, og derfor støtter vi ikke det forslaget – nå husker jeg ikke nummeret – som representanten Vågslid refererte til i stad.

Karin Andersen (SV) [13:10:44]: Jeg vil takke forslagsstillerne for et viktig forslag. Jeg er glad for at Høyre har snudd i saken. Det er bra, for dette er meget alvorlig for dem det gjelder. Det kan på en måte virkelig ta hele friheten fra et menneske det å være utsatt for stalking, så dette støtter SV helhjertet.

Men vi er ikke fornøyd med tempoet når det gjelder hvordan omvendt voldsalarm blir tatt i bruk. Det er rett og slett utålelig at det er de voldsutsatte som må leve med begrensninger på sin handlingsradius, mens den som har utsatt noen for vold, kan gå fritt og ha full handlefrihet. Derfor ble omvendt voldsalarm innført, men det er et veldig strengt straffebud som gjelder for å kunne pådømme det. I innstillingen, da dette ble vedtatt, var det et flertall av Arbeiderpartiet, Høyre og SV som ba regjeringen allerede da om å utrede om det var mulig å bruke omvendt voldsalarm også i saker om besøksforbud og ikke bare i saker om kontaktforbud. Jeg ser at flertallet nå sier at dette skal evalueres, at man skal informere bedre, osv., men SV mener at det er på høy tid at regjeringen utreder dette og legger det fram for Stortinget sånn at det er mulig å innføre omvendt voldsalarm også i saker om besøksforbud. Derfor fremmer vi i dag et forslag som er omdelt i salen, og jeg tar det opp. Det lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven om elektronisk kontroll ved kontaktforbud til å gjelde også ved besøksforbud.»

Et slikt arbeid med å endre loven kan gå helt parallelt med en evaluering. Jeg tror det egentlig er tverrpolitisk enighet om at dette er et virkemiddel som bør brukes. Så er jeg også klar over at det er noen rettslige sider ved dette som må utredes, men jeg undrer meg av og til over at det virker som om rettssikkerheten for den som utøver vold, er sterkere enn for den som blir utsatt for vold. Man snakker om terrorisme og at samfunnet må være budd på terrorisme. Dette er terrorisme, og i disse tilfellene vet vi hvem terroristen er, og vi vet hvem terrorofferet er. Det er nå behov for å få gjort noe ordentlig med dette, for det stopper jo ikke. Det kan gjelde saker om stalking, men det kan også gjelde andre typer saker.

Jeg har undret meg lenge over at det tok veldig lang tid før omvendt voldsalarm i det hele tatt ble tatt i bruk. Så vidt jeg vet, er det bare i to saker der det har blitt pådømt. Når vi vet omfanget av alvorlig vold, alvorlige trusler, og at mange av disse sakene ender totalt tragisk med at mennesker blir drept, det skjer hvert eneste år, og vi har visst om det, da er det behov for dette. Men det er også behov for at politiet skjerper seg i disse sakene, at de går inn i sakene, at de undersøker dem, og at det ikke skjer – jeg har vært borti flere saker – at den som er utsatt for vold, er en utenlandsk kvinne og at det blir gitt enda mindre oppmerksomhet enn når det er en norsk kvinne som blir utsatt for dette. Dette er grove saker. Det er noe av den groveste kriminaliteten vi har i landet, og når et menneske som er utsatt for dette, kommer til politiet og det ikke blir tatt på alvor, så kan jeg nesten ikke tenke meg hva slags grovere tillitsbrudd noen kan være utsatt for enn det. Hadde det vært sånn at det i ettertid hadde vist seg ikke å være noe i disse sakene, så hadde det vært noe, men erfaringen er jo stikk motsatt. Erfaringen er dessverre at når dette ikke blir tatt på alvor, ender det forferdelig galt for den som er utsatt for dette.

Jeg oppfordrer på det sterkeste flertallet – og særlig det flertallet som sto bak innstillingen da vi behandlet dette, Høyre og Arbeiderpartiet – til å stemme for SVs forslag i dag.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte.

Statsråd Anders Anundsen [13:15:59]: La meg først få takke både forslagsstillerne, saksordføreren og komiteen for et svært godt samarbeid og for et veldig godt resultat. Jeg er veldig glad for at forslagsstillerne gjennom dette forslaget setter søkelyset på den vanskelige situasjonen personer som utsettes for truende og farlig atferd fra sine ekspartnere, f.eks., opplever. Vi hørte eksempler på det fra foregående taler på talerstolen. Mange av disse lever med vedvarende frykt. Selv om den fysiske volden eventuelt opphører, utsettes mange av disse voldsutsatte for en atferd som gjør livet gjennomgående uforutsigbart og utrygt.

Gjennom lovendringer har vi i dag bedre muligheter til både å straffeforfølge gjerningsmennene og beskytte dem som utsettes for vold i nære relasjoner. Det er et mål at gjerningsmannen i større grad skal bære byrden i etterkant av slike hendelser, og at ofrene skal slippe. Besøksforbud etter straffeprosessloven er ett av flere beskyttelsestiltak som politiet kan benytte. Brudd på besøksforbudet skal håndteres raskt og kontant. Riksadvokaten har også i 2015 i sitt mål- og prioriteringsskriv for straffesaksbehandlingen sagt at dette skal følges opp.

Med unntak av Politihøgskolens mer generelle evaluering av politiets arbeid med familievold er det ikke foretatt noen helhetlig evaluering av besøksforbud som beskyttelsestiltak. Lovens effekt på tryggheten for trusselutsatte, politiets bruk av dette tiltaket og oppfølging i bruddsituasjoner er derfor ikke tilstrekkelig kartlagt. Jeg deler forslagsstillernes synspunkt om at det er behov for en slik gjennomgang, og vil i løpet av kort tid avklare hvordan en slik gjennomgang best kan gjennomføres. Jeg vil også legge til rette for at en evaluering av ordningen med besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a omfatter en vurdering av hvordan og på hvilken måte det kan legges til rette for at antall ilagte besøksforbud også registreres. I dag er det bare brudd på vedtak om besøksforbud som registreres i straffesaksregisteret. Dette begrenser også vår mulighet til å foreta mer inngående analyser av utviklingen samt iverksette mer treffsikre forebyggende tiltak.

Komiteen ber i sin innstilling om at ordningen med elektronisk kontroll ved kontaktforbud – såkalt omvendt voldsalarm – gjøres bedre kjent. I likhet med komiteen skulle jeg gjerne sett at dette viktige beskyttelsestiltaket ble tatt i bruk i større grad. Erfaringer fra andre områder viser imidlertid dessverre at det ofte tar noe tid før nye ordninger slår inn, men utviklingen siste halvår peker i riktig retning. I tillegg til de to sakene som er pådømt, som også representanten Andersen var inne på i sitt innlegg, er det, etter det jeg har fått opplyst fra Politidirektoratet, nå flere saker under oppseiling. Alle landets politidistrikter er informert om ordningen. I tillegg har Riksadvokaten i mål- og prioriteringsskrivet for straffesaksbehandlingen i politi- og statsadvokatembetene for både 2014 og 2015 minnet om muligheten til å påstå idømmelse av elektronisk kontroll med kontaktforbud.

Jeg er veldig glad for at det er bred politisk oppslutning om behovet for å klargjøre straffeansvaret for personforfølgelse. En studie fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, fra 2014 viser at stalking langt fra er et uvanlig fenomen. I en undersøkelse som omfatter et representativt utvalg av befolkningen mellom 18 og 75 år, svarte nærmere 42 pst. av de spurte kvinnene og 30 pst. av mennene at de hadde vært utsatt for en form for personforfølgelse i løpet av livet. Det underbygger at det er behov for effektive straffebestemmelser som på en klar og dekkende måte fanger opp den karakter og det alvor som kjennetegner slike handlinger.

Regjeringen vil fremme en proposisjon til Stortinget med forslag til klargjøring av straffeansvaret for personforfølgelse i løpet av høsten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) [13:19:59]: Eg vil takke statsråden for innlegget. Det er viktig at me kan einast i viktige spørsmål som dette, og dei omvende valdsalarmane har me no hatt i to år. Sist me diskuterte bruken av dei her i Stortinget, var vel i haust. Då delte justisministeren mi bekymring for at bruken av dei omvende valdsalarmane var låg.

Spørsmålet mitt til justisministeren er: Kva har justisministeren konkret føreteke seg, sidan sist me diskuterte dette i Stortinget, for å bidra til å auke bruken av dei omvende valdsalarmane?

Statsråd Anders Anundsen [13:20:51]: Dette er noe jeg følger opp i styringsdialogen med underliggende etater og i dialog med Riksadvokaten. Som jeg nevnte, har Riksadvokaten i sitt prioriteringsskriv både i 2014 og 2015 tatt dette opp. Så er det en utfordring at dette er et tiltak som pådømmes. Det er ikke utfordrende at domstolene har en helt uavhengig rolle, det skal de ha, men det er altså domstolene som også velger hvilke virkemidler en skal benytte i domsslutningen, og hva som er bakgrunnen for det. Jeg tror nok at i tillegg til god informasjon vil de to sakene som vi har nå, og de sakene som Politidirektoratet har varslet er under oppseiling, bidra til å styrke fokuset i domstolene på at dette er et reelt og godt alternativ. Jeg tror innsatsen i første omgang nå må være at domstolene selv tar inn over seg at dette er noe som er politisk ønsket skal benyttes, og at det i seg selv vil føre til at domstolene bruker dette i større utstrekning enn det vi har sett så langt.

Karin Andersen (SV) [13:21:55]: Grunnen til utålmodighet i disse sakene er jo ikke hensynet til Stortinget, det er at dette er mennesker som lever i den totale terror og er livredde, og sjøl må gå med alarm, mens den som har utøvd vold, går fritt rundt. Det betyr at vi har egentlig ikke noe tid å miste, vi bruker altfor lang tid. Så sier statsråden at det tar noe tid før dette helt slår inn i politidistriktene og i domstolene osv., og nå tar det visst også tid når man skal evaluere dette. Da er mitt spørsmål til statsråden: Er det noe i veien for at Stortinget stemmer for SVs forslag i dag, altså at regjeringen skal utrede å endre straffeloven parallelt med den evalueringen som er, sånn at det kan gå raskt? Har statsråden noe imot at Stortinget stemmer for dette forslaget?

Statsråd Anders Anundsen [13:23:03]: Jeg er litt usikker på hva forslaget til SV i realiteten omfatter, men etter hva jeg har forstått, ønsker de at en skal kunne benytte omvendt voldsalarm i saker hvor det ilegges et straffeprosessuelt besøksforbud. Det har vært vurdert tidligere – under den forrige regjeringen, jeg mener det var i 2008–2009 – som problematisk i forhold til menneskerettighetene. Jeg mener at dette er tanker som utvikler seg over tid, dette er vurderinger som utvikler seg over tid. Jeg har ingen motforestillinger mot at en foretar en fornyet vurdering av en slik type forslag opp mot menneskerettighetenes skranker, og jeg registrerer at det i den politiske debatten også i andre land, eksempelvis i Sverige, hvor de har et noenlunde tilsvarende system som det vi har, er en diskusjon om hvorvidt det er mulig å bruke omvendt voldsalarm også i tilfeller med straffeprosessuelt besøksforbud. Men det kan også være noen utfordringer med det, så veien er nok ikke uten humper.

Karin Andersen (SV) [13:24:07]: Nei, det er SV og jeg helt klar over. Poenget med dette forslaget, der vi ber regjeringen fremme forslag om å endre straffeloven om elektronisk kontroll ved kontaktforbud til også å gjelde besøksforbud, er å få dette arbeidet i gang. Så er det jo sånn at da må regjeringen komme til Stortinget med resultatet av dette arbeidet. At det er behov for å få det i gang nå raskt, parallelt med en evaluering, må være åpenbart. Jeg oppfatter at statsråden ikke ser noe prinsipielt i veien for å sette i gang et slikt arbeid. Da håper jeg at statsråden vil gjøre det, og at han også ser at det er fullt mulig å kunne støtte et slikt forslag, rett og slett for å få dette viktige arbeidet i gang, og at Stortingets flertall – håper jeg – er med på dette forslaget, så får statsråden et oppdrag han gjerne gjør.

Statsråd Anders Anundsen [13:25:09]: Utfordringen med formuleringen i forslaget er at en ber om en konklusjon før en vurdering. Hvis en skal konkludere med at vi skal legge frem et forslag som betyr at en skal bruke omvendt voldsalarm også for tilfeller med straffeprosessuelt besøksforbud – med den kunnskap man har om at det tidligere har vært ansett for å kunne være i strid med menneskerettighetene – mener jeg formuleringene i forslaget er av en slik karakter at Stortinget ikke bør vedta den formuleringen. Samtidig er jeg opptatt av at vi skal sikre bruken av omvendt voldsalarm innenfor det regimet vi har i dag, og gjerne vurdere hvordan vi kan utvikle og utvide denne bruken. Men jeg mener det er nødvendig å ha en grundig vurdering også opp mot menneskerettighetene før Stortinget skulle konkludere med at et arbeid med en proposisjon med en gitt konklusjon skal igangsettes. Jeg mener det er en viktig forskjell.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Lise Christoffersen (A) [13:26:23]: Å styrke beskyttelsen til personer som er utsatt for vold, trusler om vold, personforfølgelse og stalking, er et politisk ansvar vi aldri kan tillate å la hvile. Temaet har gjentatte ganger vært debattert i Stortinget, men ikke bare her. Som medlem av Stortingets delegasjon til Europarådet har jeg også deltatt i tilsvarende debatter i Strasbourg. I 2011 ble den såkalte Istanbul-konvensjonen mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner lagt ut for signering og ratifisering. Norge var blant de første landene som signerte. I januar 2012 vedtok parlamentarikerforsamlinga i Europarådet en henstilling til alle medlemsland om å få fortgang i arbeidet med ratifiseringa. I Dokument nr. 15:801 for 2011–2012 ba jeg derfor daværende justisminister Grete Faremo om status i de norske forberedelsene til ratifisering av konvensjonen. Som kjent må minst ti land ratifisere for at en konvensjon skal bli gjeldende. På det tidspunktet var det bare Tyrkia som hadde ratifisert.

Det svaret vi fikk, var at Norge tilsynelatende oppfylte de kravene som konvensjonen stiller. Det eneste som gjensto å vurdere og eventuelt innføre, var en egen bestemmelse mot stalking i straffeloven. Den gjenstår dessverre fortsatt.

Konvensjonen trådte i kraft 1. august i fjor. Det skulle altså ta nesten tre år fra signering til det forelå et tilstrekkelig antall ratifiseringer, til tross for at konvensjonen har blitt betegnet som intet mindre enn banebrytende når det gjelder kampen mot vold mot kvinner, i Europa og ellers. Spesielt viktig er de overvåkingsmekanismene som følger med konvensjonen, der de ratifiserende medlemslandene blir gått etter i sømmene, både når det gjelder lovgivning og praktisk politikk mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Det er etablert en egen ekspertgruppe som skal følge med og jevnlig rapportere hvordan de ulike landenes myndigheter følger opp sine forpliktelser i henhold til konvensjonen, og ekspertgruppa er i gang med sitt arbeid.

Europarådet har på denne måten påtatt seg en ledende rolle når det gjelder å beskytte kvinners rettigheter og bekjempe de bruddene på menneskerettighetene som denne formen for vold representerer.

Men – og det er et stort men: Norge er ikke blant de 18 landene som nå har ratifisert. Det skyldes at vi ennå ikke har fått på plass den nødvendige lovbestemmelsen mot stalking, som er et av kravene i konvensjonen. Det er pinlig, og det er derfor helt på sin plass at en nesten samlet komité nå ber regjeringa fremme den lenge varslede proposisjonen om nytt straffebud om personforfølgelse, eller stalking, i løpet av høsten 2015. Det er positivt, sånn jeg oppfatter statsråden, at det vil bli gjort. Det er viktig for norske kvinner – og menn – samtidig som vi bidrar til å styrke menneskerettighetene i resten av Europa.

Lene Vågslid (A) [13:29:27]: Arbeidarpartiet meiner at forslaget frå SV er bra. Eg meiner at ein kanskje bør sørgje for å fremje eit forslag som ikkje nødvendigvis konkluderer i utgangspunktet, for eg trur me alle er einige om målet. Som me har diskutert tidlegare om besøksforbodet, er ei av årsakene til at me må evaluere det, at det ikkje verkar – det verkar iallfall ikkje godt nok. Eg meiner det er naturleg å sjå på bruk av elektronisk kontroll som verkemiddel også i samband med besøksforbod, og sjå på det i den same evalueringa av ordninga. Arbeidarpartiet støttar forslaget frå SV.

Eg er einig med representanten Ropstad, som før i dag sa at det er viktig at byrden blir lagt der han skal – på gjerningspersonane, og ikkje på ofra. Det er også ein av bakgrunnane for desse forslaga. Eg registrerer også at det er falle dommar i Høgsterett i nyare tid som det er grunn til å vere glad for. Høgsterett dømde i januar ein mann til 60 dagars fengsel på vilkår for gjentekne brot på besøksforbod. Det er ein viktig dom, og det var bra. Men det var for gjentekne brot på besøksforbodet, og med tanke på dei som opplever at dette blir brote, er det framleis altfor dårleg.

Eg etterlyser deltaking frå Høgre i denne debatten. Det er spesielt at ingen frå partiet til no har bedt om ordet. Me er også litt nysgjerrige på å vite kva som er grunnen til at Høgre har ombestemt seg. Me er – misforstå meg rett – veldig glad for det, men tidlegare har det kanskje stått på Høgre at me ikkje har fått denne saka til Stortinget, så det hadde vore fint å få høyre frå dei.

Til slutt vil eg oppfordre Senterpartiet til å støtte fleirtalsinnstillinga. Jamfør innlegget frå Lise Christoffersen om arbeidet til Noreg i Europarådet meiner eg det hadde vore fint om det var ein samla komité, med heile Stortinget, som hadde stilt seg bak og bedt regjeringa fremje den varsla proposisjonen om endringar i straffebodet for personforfølging og «stalking». Det oppfordrar eg Senterpartiet til å gjere.

Karin Andersen (SV) [13:31:57]: Det er noen gledelige endringer, men før en sak kommer til Høyesterett, har det gått mange år. Sjøl om noen da blir idømt en straff på 30 dager, har offeret ofte hatt straff i årevis – for å si det sånn. Og det er ikke sikkert det hjelper en gang, hvis man ikke har en omvendt voldsalarm som gjør at den som forfølger en, ikke får lov til å komme i nærheten, og at varselet går hvis vedkommende gjør det.

Til dette forslaget som SV og jeg har fremmet i dag: Det hadde sikkert vært bedre at det hadde stått at man ber regjeringen igangsette arbeid med sikte på å endre straffeloven. Med sikte på å endre straffeloven – jeg oppfatter at alle er enige om det. Så hvis det formelt sett er mulig å gjøre det nå under behandlingen her, og det er tilslutning fra flere partier, må de nesten si fra om det nå under behandlingen sånn at det forhåpentligvis da blir mulig å endre denne ordlyden slik som jeg nå refererer. Da skal det altså stå at Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid med sikte på å endre straffeloven om elektronisk kontroll ved kontaktforbud til også å gjelde ved besøksforbud. Så håper jeg at det kan gjøre at vi får et enstemmig storting som kan være med på dette, fordi det haster å få gjort dette parallelt med den evalueringen som regjeringen og flertallet her sier skal gjennomføres.

Presidenten: Vi skal gjøre en vurdering av om det er mulig å gjøre dette og så komme tilbake.

Hårek Elvenes (H) [13:33:50]: Det gjelder forslaget fra SV. Hvis det kan være en farbar vei for SV at dette oversendes til regjeringen, kan Høyre og – ja, nå må jeg nesten forskuttere – jeg vil anta også Fremskrittspartiet støtte det. Det er uansett et forslag som må utredes nærmere.

Karin Andersen (SV) [13:34:19]: Jeg ønsker at vi får et klart svar fra presidentskapet på om det er mulig å endre ordlyden, for med den endrede ordlyden mener jeg at det må være mulig for Stortinget å stemme for dette forslaget. Hvis det ikke er det, hører jeg oppfordringen fra Høyre nå om å sende dette videre til regjeringen, men i realiteten betyr jo det veldig lite hvis jeg ikke får et helt klart svar fra regjeringspartiene på at dette faktisk vil bli gjort, altså at dette arbeidet vil pågå parallelt. Hvis man kan forsikre om det – fra Høyre, Fremskrittspartiet og fra statsråden – er situasjonen annerledes.

Presidenten: Slik presidenten har oppfattet det, er det mulig å forandre ordlyden i forslaget.

Statsråd Anders Anundsen [13:35:32]: Jeg skal ikke blande meg inn i Stortingets behandling her, men jeg kan i hvert fall bekrefte at dersom dette gjøres om til et oversendelsesforslag, vil regjeringen forholde seg til det og ta det med seg inn i de vurderingene som den skal gjøre videre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.