Stortinget - Møte tirsdag den 9. juni 2015 kl. 10

Dato: 09.06.2015

Dokumenter: (Innst. 285 L (2014–2015), jf. Prop. 103 L (2014–2015))

Sak nr. 9 [17:42:18]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i ekteskapsloven mv. (myndighet til å behandle ugyldige ekteskap)

Talere

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Morten Stordalen (FrP) [17:43:17]: (ordfører for saken): Dette skal vi gjøre ganske lett.

Komiteen har hatt til behandling forslag om endringer i bl.a. ekteskapsloven, om myndighet til å behandle ugyldige ekteskap. Forslaget omfatter godkjenning av ekteskap som er ugyldige etter ekteskapsloven §§ 16 og 18a og brudvigjingslova § 11, og går ut på at vedtaksmyndigheten i samtlige saker tillegges ett eller flere fylkesmannsembeter. Klageadgangen forutsettes delegert til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Komiteen merker seg formålet med forslagene til lovendring, som er en mer enhetlig og effektiv behandling av sakene, ved at samme enhet behandler alle sakene. Vi ser behovet for effektivisering og verdien av en enhetlig behandling.

Komiteen registrerer at ingen av høringsinstansene har innvendinger mot forslaget, og at forslaget har støtte hos fylkesmennene og andre relevante instanser.

Komiteen bifaller enstemmig forslaget.

Statsråd Solveig Horne [17:44:35]: Som saksordføreren var inne på, har Stortinget til behandling i dag endringer i ekteskapsloven og enkelte andre lover som gjelder ekteskap. Endringene handler om hvem som skal behandle spørsmål om godkjenning av ekteskap som ikke er gyldige etter norsk rett.

De siste to årene har det vært 24 saker om ugyldighet etter ekteskapsloven. Selv om det er få saker, er dette svært viktige saker for dem det gjelder. De aller fleste sakene gjelder også par der minst én av partene er fra utlandet og kjenner norsk språk, norske rettsregler og norsk kultur dårlig.

Det er viktig at sakene får en enhetlig og effektiv behandling, og at partene får god service hos forvaltningen. I tillegg til å ta vare på parets interesser er det også viktig å ta vare på samfunnets interesser. De fleste sakene på området er om ekteskap som ikke har blitt godkjent etter ekteskapsloven § 18a andre ledd, som skal forhindre tvangsekteskap. Det er derfor viktig med en god og kompetent saksbehandling, som sikrer at alle ekteskap vi godkjenner i Norge, er frivillige.

Saker om godkjenning av ugyldige ekteskap behandles i dag på et høyt nivå i forvaltningen. Sakene etter ekteskapsloven blir behandlet av direktoratet, med klage til departementet, mens sakene etter brudvigjingslova blir behandlet av departementet og klagebehandlet av Kongen i statsråd.

Forslaget som i dag blir vedtatt, er at alle saker om etterfølgende godkjenning av ugyldige ekteskap i stedet skal behandles av Fylkesmannen. Fylkesmannsembetene har mange oppgaver på ekteskapsfeltet fra før, som de har vist at de skjøtter på en god måte.

Det er også blitt bygd opp et godt og solid fagmiljø innen ekteskap i Bufdir, som kan behandle klager som måtte komme.

Endringene i dag vil føre til enhetlig saksbehandling, mer effektiv håndtering av disse sakene og et godt møte med det offentlige for dem som får en sak etter disse bestemmelsene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til

lov 

om endringer i ekteskapsloven mv.

(myndighet til å behandle ugyldige ekteskap)

I

I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:

§ 3 andre ledd første punktum skal lyde:

For adoptivbarn gjelder forbudet overfor både den opprinnelige slekt og adoptivforeldrene og deres slekt.

§ 7 bokstav b skal lyde:

  • b. Er noen av brudefolkene under 18 år, skal det godtgjøres at det er gitt samtykke og tillatelse til ekteskapet etter § 1 a.

§ 16 andre ledd første punktum skal lyde:

Fylkesmannen kan likevel etter begjæring fra en av partene godkjenne ekteskapet som gyldig når særlige grunner foreligger.

§ 18 a andre ledd andre punktum skal lyde:

Fylkesmannen kan likevel etter begjæring fra begge parter anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det.

II

I lov 30. juni 1955 nr. 20 om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg skal § 11 tredje ledd første punktum lyde:

I serhøve kan Fylkesmannen godtaka at ei vigjing som er haldi av norsk tenestemakt eller av utanlandsk tenestemakt i Noreg, skal gjelda, endå om ho vantar bindande kraft etter reglane i fyrste leden.

III

I lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner skal § 4 første ledd første punktum lyde:

Fylkesmannen kan avgjøre om en utenlandsk skilsmisse eller separasjon gjelder her i riket.

IV

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.