Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [17:47:47]: (ordfører for saken): I dag forenkler vi hverdagen for de frivillige aktørene som er avhengig av innsamlede midler. Stortinget er, som kjent, en lovgivende forsamling. Fra tid til annen virker det som at vi glemmer det faktum at i tillegg til å lage lover, kan vi som lovgivere også fjerne lover. Det er nok å kaste et blikk på en fersk bokutgave at Norges lover i dag. Sammenlignet med en fra få år tilbake ser vi at dette er en bok som har omtrent samme anlegg for å legge på seg som en mann i sin beste alder.

Derfor er det gledelig at vi rydder og opphever en lov i ny og ne også, spesielt sånn som i dag, når det er en lov hvor det er enighet om at den ikke virker slik intensjonene var i lovens forarbeider. Lov om registrering av innsamlinger har verken hatt positiv effekt for å styrke tilliten til de seriøse innsamlingsaktørene eller vært det tiltenkte hinderet for useriøse aktører, som var meningen. Det eneste hinderet loven har vært, har vært et byråkratisk hinder for frivilligheten.

En lov som ikke virker, er en lov vi ikke trenger. Jeg ser derfor frem til å høre argumentene om hvorfor en virkningsløs lov foreslås opprettholdt, slik Arbeiderpartiet tar til orde for i denne saken. Vel kan man være glad i lover og regler, men her er det altså en samlet bransje, bl.a. representert ved Frivillighet Norge, som bejubler lovfjerningen. Det gjør de fordi vi i dag forenkler vilkårene for frivilligheten. De som er avhengig av innsamlede midler for å drive på det nivået de gjør i dag, ser at det legges bedre til rette for deres virksomhet gjennom fjerning av denne loven.

Forenklingen applauderes også av Stiftelsen Innsamlingskontrollen samt Norges Innsamlingsråd, som begge mener at dette sikrer organisasjonsfriheten. De seriøse aktørene i innsamlingsmarkedet er avhengig av befolkningen, altså din og min tillit. De er også avhengig av at organisasjonene opprettholder svært høy troverdighet. Svekket troverdighet eller useriøs fremferd vil rive vekk inntektsgrunnlaget for frivilligheten på kort tid. Så dette er i seg selv en garanti for at bransjen gjennom selvjustis, kunnskapsheving og erfaringsutveksling vil arbeide kontinuerlig for at bransjen som helhet ikke fremstår useriøs.

Bekymringene knyttet til fjerningen av denne loven kommer fra Lotteri- og stiftelsestilsynet, Justis- og beredskapsdepartementet, PST og Økokrim samt Politidirektoratet. Det er altså det offentliges behov for kontroll som fremheves, til tross for at loven ikke har hatt den tiltenkte virkning.

Det er brakt frem en viss uro knyttet til muligheten for at enkelte vil kunne benytte frivillige organisasjoner som skalkeskjul for å samle inn penger til terrorfinansiering eller til å hvitvaske penger. Slik loven er i dag, virker den ei heller mot dette. Det er altså heller ingen god grunn til å opprettholde den. Jeg er likevel glad for at regjeringen deler bekymringen for at det eventuelt kan forekomme misbruk av frivillige organisasjoner til uærlig formål, og at regjeringen derfor kommer til å vurdere tiltak for å motvirke dette.

Jeg er også tilfreds med at det nå skal ses på hvordan man kan legge til rette for registreringer av innsamling i Frivillighetsregisteret, og at dette tas i sammenheng med arbeidet som gjøres for å bidra til mer bruk av dette registeret.

Det er altså flere gode grunner til å glede seg over fjerningen av lov om registrering av innsamlinger. Vi fjerner en lov det er enighet om ikke har noen funksjon. Regjeringen skal vurdere tiltak for å motvirke misbruk av frivillige organisasjoner i innsamlingsøyemed, og vi forenkler hverdagen for frivilligheten, slik at de i større grad kan bruke tid og ressurser til selve formålet, i stedet for å tjene byråkratiet.

Rigmor Aasrud (A) [17:51:41]: Først takk til saksordfører for å lose saken igjennom komiteen.

Da loven om en registreringsordning for innsamlingsaksjoner ble behandlet i Stortinget i 2007, var bakgrunnen at det var registrert uregelmessigheter hos noen innsamlingsaktører. Målet var å styrke tilliten til de seriøse innsamlingsorganisasjonene. Da som nå er partiene til høyre imot loven.

Dagens lovverk er ikke perfekt, men det betyr ikke at løsningen er å fjerne loven uten at det er noe alternativ. Det er å abdisere.

Forslaget vi behandler i dag, dreier seg om om vi har et lovverk som tar to forhold på alvor: Har forbrukerne riktig beskyttelse når det gjelder innsamlinger – er vi sikre på at de pengene vi gir bort, kommer fram dit vi forutsetter, og er den administrative kostnaden innenfor akseptable rammer? Sørger lovverket for at det er tillit til en viktig inntektskilde for de frivillige organisasjonene?

Det norske folk bidrar i innsamlingsaksjoner, det er stor giverglede. Men folk forventer at midlene går til formålet. Loven gir klare føringer om hvor stor andel som bør gå til administrasjon, og det har – slik det står i saken – vært et viktig bidrag til åpenhet og bevissthet om dette.

Vi er enige med frivilligheten, som mener at Frivillighetsregisteret kan erstatte ordningen med et eget lotteriregister. Men arbeidet med å utvikle Frivillighetsregisteret går i sneglefart. Det står ingenting i saken som vi har fått fra regjeringen, om når Frivillighetsregisteret er oppgradert, sånn at de kan ta over jobben. Det viser at tiden ikke er inne for å oppheve loven.

Det andre er de forhold som justissektoren tar opp i sine høringsinnspill. Vi trenger et lovverk som hindrer at innsamlinger bidrar til terrorfinansiering. De sier at den selvreguleringen som foreslås å erstatte dagens lovverk, må ses på som utilstrekkelig for å møte de utfordringene som ligger i at innsamlingsaksjoner brukes til terrorfinansiering. Det mener Arbeiderpartiet det er grunn til å høre på.

Det er mange som driver med innsamlinger, og flere av dem har kommet på listen som Innsamlingskontrollen utarbeider over innsamlinger en ikke bør støtte. Avisen Oppland Arbeiderblad har i en rekke artikler satt søkelyset på en bransje med arbeidsforhold og rutiner som er svært betenkelig.

I sin høringsuttalelse viser Økokrim til en sak fra Vestfold politidistrikt, der man i løpet av et år – fra mai 2012 til mai 2013 – fikk domfelt fem personer som hadde samlet inn 25 mill. kr til barn i Øst-Europa, og bare 0,5 pst. gikk til formålet. Økokrim sier at det er grunn til å tro at det er sånne situasjoner i flere distrikter.

Det er grunnleggende og tunge innvendinger som kommer fra PST, Økokrim og Justisdepartementet. Norske innsamlinger brukes til terrorfinansiering, og tunge fagmiljøer advarer sterkt mot å gjøre endringene som foreslås. Med de debatter vi har hatt om terror og behov for gjennomføringskraft, er det oppsiktsvekkende at dette ikke adresseres mer aktivt av regjeringen. Om regjeringen faktisk tar det på alvor, ville det vært synliggjort noen alternative handlinger, ikke bare være en henvisning til at Justisdepartementet vil se på dette. Det er ganske unnfallende.

Arbeiderpartiet ser at det er behov for å gjøre endringer i dagens lov, men løsningen er ikke å avvikle lovverket uten å ha tanker for hvordan vi skal møte de utfordringene som er synliggjort i saken. Arbeiderpartiet fremmer derfor forslag om at regjeringen må legge fram et forslag om hvordan en kan hindre at norske innsamlingsaksjoner brukes til terrorfinansiering, før Stortinget tar stilling til om loven oppheves.

Jeg tar med dette opp forslaget som et mindretall i komiteen, Arbeiderpartiet, har fremmet.

Presidenten: Da har representanten Rigmor Aasrud tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Thorhild Widvey [17:56:20]: Det er bred enighet om at lov om registrering av innsamlinger ikke har bidratt til å øke tilliten mellom giver og innsamler. Innsamlingsregisteret er lite kjent i befolkningen og har hatt uheldige og uintenderte konsekvenser for de registrerte organisasjonene, mens organisasjoner som har valgt ikke å registrere seg, har kunnet operere fritt, uten offentlig oppmerksomhet.

Jeg er glad for at en samlet komité er tilfreds med at det i høringsrunden har blitt lyttet til frivillig sektors skepsis til registreringsplikt, at det er enighet om at dette vil virke byråkratiserende og at det trolig heller ikke vil fange opp useriøse aktører. Pengeinnsamlinger er svært viktig for å finansiere virksomheten til frivillige organisasjoner på både lokalt, nasjonalt og internasjonalt plan innenfor en rekke ulike områder. Å legge til rette for frivillige organisasjoners pengeinnsamlinger er derfor et viktig bidrag for å øke inntektsmulighetene til organisasjonene. Dette bidrar til å styrke den selvstendige og uavhengige rollen til de frivillige organisasjonene og gir større legitimitet til det arbeidet organisasjonene gjør.

Ved å oppheve lov om registrering av innsamlinger fjerner regjeringen et unødvendig regelverk og åpner opp for at ordninger for kontroll av innsamlinger kan videreføres gjennom privat organisering. Jeg noterer meg at en samlet komité oppfatter at arbeidet Stiftelsen Innsamlingskontrollen gjør, er verdifullt og det beste virkemiddelet for å beholde og øke tilliten til organisasjonenes innsamlingsarbeid. For å varsle givere om organisasjoner som det er grunn til å være oppmerksomme på, har Innsamlingskontrollen, uavhengig av lov om registrering av innsamlinger, opprettet OBS-listen. Dette har bidratt til å rette søkelyset mot mulig useriøse aktører og har ført til økt oppmerksomhet rundt Innsamlingskontrollens arbeid. Jeg er trygg på at organisasjonene på eget grunnlag vil iverksette tiltak for å ivareta interessene til giverne og sikre at innsamlede midler blir brukt i tråd med det oppgitte formålet.

Registrering av innsamlinger i Frivillighetsregisteret ble i høringsrunden foreslått som et tiltak for å bidra til økt åpenhet og tilgang på informasjon om frivillige organisasjoners innsamlinger. Ut fra de samme hensyn som tidligere er nevnt, ble det foreslått en frivillig registreringsordning. Registreringsplikt i Frivillighetsregisteret anses ikke å være aktuelt.

Dette vil begrense organisasjonsfriheten og påføre organisasjonene mer byråkrati, uten at det kan dokumenteres at det vil ha noen betydelig effekt mot useriøse aktører.

Det er imidlertid bred politisk enighet om at Frivillighetsregisteret skal tas i bruk av offentlige myndigheter. Departementet arbeider aktivt for å øke bruken av Frivillighetsregisteret som et verktøy for samordning og forenkling. Sentralt i denne forbindelse er gjenbruk av opplysninger som frivillige organisasjoner innrapporterer som vilkår for å motta offentlig støtte, deriblant vedtekter, årsregnskap og årsmeldinger. Dette er opplysninger som både offentlige myndigheter og private aktører vil kunne benytte til ulike formål, og som vil kunne bidra til økt åpenhet og tilgang på informasjon om frivillige organisasjoners innsamlinger. Departementet mener på denne bakgrunn det er hensiktsmessig å se forslaget om en frivillig registrering av innsamlinger i sammenheng med det pågående arbeidet for å øke bruken av Frivillighetsregisteret.

For å møte truslene som er identifisert gjennom at pengeinnsamlinger kan misbrukes til finansiering av terror, vil regjeringen vurdere målrettede tiltak. Misbruk av frivillige organisasjoner til finansiering av terror skiller seg vesentlig fra andre typer innsamlingsrelatert kriminalitet, ettersom det er særlig viktig å avdekke dette på et tidlig tidspunkt for å avverge handlingene. Lov om registrering av innsamlinger bidrar ikke til å forhindre at innsamlinger kan misbrukes til terrorfinansiering.

På denne bakgrunn tilrår departementet at forslaget til oppheving av lov om registrering av innsamlinger godkjennes.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Rigmor Aasrud (A) [18:00:45]: Jeg har et spørsmål til statsråden om terrorfinansiering og de klare rådene som både PST og Økokrim har kommet med: Er statsråden da uenig med institusjoner som PST og Økokrim når de ber om at loven fortsatt skal eksistere?

Statsråd Thorhild Widvey [18:01:07]: Vi har god kontakt med de ulike institusjonene om hvordan situasjonen er, men det er også slik at det er Justis- og beredskapsdepartementet som er ansvarlig for å vurdere målrettede tiltak, ikke minst oppfølgingen av anbefalingene fra Financial Action Task Force om å bekjempe misbruk av frivillige organisasjoners innsamling til terrorfinansiering. Det skal også ferdigstilles en ny nasjonal risikovurdering av hvitvasking og terrorfinansiering i løpet av 2016. Det er også etablert et eget kontaktforum for samordning av nasjonale tiltak for bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering, og som en del av dette arbeidet vurderes det også hvilke målrettede tiltak som kan settes inn for å motvirke misbruk av frivillige organisasjoners innsamling til terrorfinansiering.

Rigmor Aasrud (A) [18:02:01]: Da vil det altså gå ett år før man har noen som helst slags mening om hvordan man skal møte disse terrortruslene. Hvorfor er det ikke sånn at man får parallellitet i dette og venter med å oppheve loven inntil man har på plass de tiltakene som statsråden nå snakker om?

Statsråd Thorhild Widvey [18:02:23]: Som jeg sa i mitt innlegg, har ikke denne loven hatt noen virkning med tanke på å bekjempe misbruk av frivillige organisasjoners innsamlinger til terrorfinansiering. Og da er det, på den bakgrunn, ikke noe grunnlag for å opprettholde denne loven med tanke på alle de andre negative effektene som denne loven gir for frivillige organisasjoner – med økt byråkrati.

Rigmor Aasrud (A) [18:02:50]: Jeg må dvele litt ved det statsråden nå sier og gjentar: Loven har ikke hatt noen virkning. Det betyr at kulturministeren overprøver de klare anbefalinger som både Økokrim og PST kommer med i sine høringssvar. Jeg har lest høringssvarene, og de er ganske presise.

På hvilket grunnlag og hva er kunnskapen som gjør at statsråden sier det hun gjør i denne salen nå?

Statsråd Thorhild Widvey [18:03:18]: Jeg sa i mitt innlegg at for å møte disse truslene mot pengeinnsamlinger, som kan misbrukes til finansiering av terror, vil regjeringen vurdere målrettede tiltak. Og det er slik, som jeg sa, at denne loven bidrar ikke til å forhindre at innsamlinger kan misbrukes til terrorfinansiering. Derfor vil Justis- og beredskapsdepartementet, som ansvarlig for å vurdere målrettede tiltak med tanke på oppfølging av FATFs anbefalinger om å bekjempe dette misbruket, iverksette ulike typer tiltak. Det er et kontinuerlig arbeid som regjeringen selvfølgelig følger opp.

Rigmor Aasrud (A) [18:04:03]: Det virker ikke som det er flere som har interesse av å spørre statsråden om denne saken.

Svaret blir ikke mer presist om statsråden gjentar for tredje gang at man har skrevet dette inn i en proposisjon. Mitt spørsmål er: Hva er statsrådens kunnskapsgrunnlag for å overprøve PST og Økokrims helt klare anbefalinger i denne saken?

Statsråd Thorhild Widvey [18:04:25]: Det er ikke slik at det bare er kulturministeren som har bestemt at denne loven ikke skal fungere lenger. Dette er etter en bred vurdering og politisk behandling i hele regjeringen, og det er Justis- og beredskapsdepartementet, med justisministeren, som er ansvarlig for nettopp å kunne vurdere målrettede tiltak, som har bedre effekt enn det som noen skulle tro at denne loven kunne gi.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [18:05:13]: Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til representanten Aasruds innlegg.

Jeg tror at for Høyre handler det vel så mye om å stole på frivilligheten som å stole på at alt kan reguleres. Jeg legger merke til at det snakkes om at i en lovtekst skal det være krav til hvor mange prosent som brukes til administrasjon, og man skal ha ulike formuleringer som skal sikre at pengene går til formålet. Jeg tror at de som arbeider frivillig, og som er avhengig av bl.a. innsamlede midler for å få virksomheten til å gå rundt, er opptatt av akkurat det. De er opptatt av å bruke minst mulig på administrasjon og mest mulig til formålet. De er opptatt av å ha tillit hos befolkningen for å kunne få penger neste gang de ringer, eller neste gang de sender et brev. Så det er de som sikrer at pengene går til formålet. Den manglende lysten, kanskje, til å stole på frivilligheten forundrer meg noe.

Så sa representanten Aasrud også at dagens lovverk ikke er perfekt. Nei, det er nettopp det som er litt av kjernen ved fjerningen av denne loven. Det er ikke bare det at den ikke er perfekt. Denne loven er virkningsløs, og da virker det litt rart. Eksemplene på useriøs atferd som representanten tok frem, var grelle og grove nok, men alt har skjedd under dagens lovverk. Det viser poenget – at denne loven ikke har noen funksjon.

Det kan være realt nok å ha et forslag til ny lov og argumentere for og begrunne det, men hvorfor man samtidig setter seg på bakbena til fjerning av en virkningsløs lov, er for meg vanskelig å forstå. Jeg opplever det mer som enten blind tro på lov og regulering, eller aversjon mot å stole på – i dette tilfellet – frivilligheten i Norge.

Arild Grande (A) [18:07:12]: Det er lett å slutte seg til påstanden om at dagens lov ikke fungerer tilfredsstillende. Men har man et problem, søker man å løse det, ikke å skape et enda større problem.

Det er flere momenter som Arbeiderpartiet er opptatt av i denne saken. For det første er det forbrukerbeskyttelse, at når man gir penger, skal man vite hva de går til, og at pengene kommer fram. Det andre er å bekjempe terrorfinansiering, hvor vi ser vektige motargumenter fra både Justisdepartementet, PST og Økokrim, som peker på at dette vil svekke arbeidet med nettopp å avdekke og bekjempe terrorfinansiering gjennom innsamling.

Så mener vi at Frivillighetsregisteret godt kunne ha tatt et sånt ansvar, og mener at det ville vært ubyråkratisk, enkelt å forholde seg til og en effektiv måte å drive en sånn kontroll på. Jeg blir veldig forundret når jeg hører statsrådens unnvikende svar på utfordringene fra Rigmor Aasrud i replikkordskiftet, for det gis ingen svar på verken de vurderingene som er tatt, eller hvordan man kan påstå at dette arbeidet vil styrke arbeidet med å bekjempe terrorfinansiering. Vi mener ikke det vi gjør i denne saken fordi vi er glad i lover og regler, som Kårstein prøver å framstille det som, men nettopp for å ivareta viktige hensyn som forbrukersikkerhet og det å ha et effektivt arbeid mot terrorfinansiering.

Når vi vet at det vil ta ett år, kanskje, før de nye tiltakene er på plass – og la oss håpe at det går an å jobbe raskt med det – går det lang tid før man får på plass effektive tiltak, all den tid vi vet at statsråden sammen med sine regjeringskolleger utmerket godt kunne ha iverksatt en lang rekke tiltak fortløpende for å styrke den loven som vi allerede har, og for å styrke arbeidet mot terrorfinansiering. Derfor blir utfordringen til statsråden: På hvilken måte vil det å fjerne denne loven være med og styrke nettopp det arbeidet – for å sikre forbrukerne, for å sikre organisasjonene og for å sikre arbeidet mot terrorfinansiering? Det henger iallfall i løse lufta, fordi vi ser at det som foreslås her, og som sannsynligvis blir vedtatt, faktisk vil være med og svekke nettopp det arbeidet. Jeg vil gjerne utfordre statsråden til å svare på: På hvilken måte mener hun at dette faktisk vil styrke arbeidet mot terrorfinansiering gjennom innsamling?

Rigmor Aasrud (A) [18:10:09]: Jeg vil fortsette litt der vi slapp i replikkordskiftet. I proposisjonen på side 6 skriver statsråden i den saken hun har sendt til Stortinget, følgende:

«Justissektoren tek til orde for auka kontroll av pengeinnsamlingar, og meiner ei pliktig registreringsordning må vurderast. Det blir mellom anna vist til den alvorlege og aukande trusselen knytt til innsamling av pengar til finansiering av terroristar og/eller terrorisme.»

Så sier statsråden i sitt innlegg at dette er en sak som hele regjeringen står bak. Da må jeg gjenta mitt spørsmål: Hvilke konkrete tiltak er det statsråden – eller regjeringen, da – tenker å sette i verk utover det å tenke seg om og finne på et eller annet i 2016?

Det andre spørsmålet går på Frivillighetsregisteret, som er et viktig register også i denne sammenhengen. Det ble satt i gang et arbeid i 2012, der det skulle være en oppgradering av Frivillighetsregisteret, og de vurderingene som er gjort i saken knyttet til Frivillighetsregisteret, støtter vi langt på vei. Men hvor langt er man kommet? Når kan vi forvente å se et frivillighetsregister som kan møte de påpekningene og de forventningene som frivillige organisasjoner har? Og når kan det eventuelt tas i bruk i denne saken? Det burde være spørsmål som man kunne svare på når man legger fram et lovforslag som går på at man skal legge seg helt på ryggen og si at vi fant ikke på noen annen måte å gjøre dette på. Da må man jo ha tenkt igjennom noen alternativer iallfall, når innspillene er såpass tydelige som det de er i denne saken.

Statsråd Thorhild Widvey [18:12:09]: For det første har ikke PST noen merknader til at loven oppheves, men de etterspør en pliktig registering og ber om at dette vurderes. Det er noe annet enn å påstå at de er imot at loven oppheves.

Givernes interesser vil selvfølgelig kunne bli ivaretatt gjennom den private organiseringen i regi av bl.a. denne innsamlingskontrollen, som jeg forstår at det er bred enighet om har fungert og fungerer, f.eks. gjennom denne OBS-listen. Det initiativet er tatt uavhengig av at loven skal oppheves.

Når det gjelder Frivillighetsregisteret, mener jeg det fungerer svært godt. Vi jobber med å få det til å fungere optimalt. Blant annet har f.eks. Frivillighet Norge og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité mottatt tilskudd til arbeidet med integrasjon av frivillige organisasjoners medlemsregister inn i Frivillighetsregisteret. Denne integrasjonsløsningen vil da bl.a. tilby organisasjoner en enklere måte for lokallagene å registrere og oppdatere opplysninger i Frivillighetsregisteret. Jeg tror Frivillighetsregisteret kommer til å bli et nøkkelregister i tiden framover. Det arbeidet som nå pågår, vil øke kvaliteten på opplysningene i Frivillighetsregisteret. Det vil også være positivt med tanke på økt bruk av Frivillighetsregisteret framover.

Det oppsto forsinkelser i prosjektet i 2014 på grunn av manglende IKT-ressurser i Brønnøysundregistrene, men vi har nå sikret at dette prosjektet er gitt prioritet. Og Brønnøysundregistrene har også varslet at prosjektet planlegges ferdigstilt ved årsskiftet, og at løsningen vil være klar til bruk i 2016.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.