Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Peter Christian Frølich (H) [16:00:22]: (ordfører for saken): Denne proposisjonen vil gi Forsvaret en trygg juridisk forankring når de skal yte bistand til politiet.

Jeg tror alle i denne salen vil være enig i at Forsvaret kan være en veldig verdifull ressurs for samfunnet og for politiet, spesielt i nødsituasjoner. Det kan være alt fra Forsvarets spesialkommando, som går inn der ingen andre kan eller tør. Det kan være Heimevernet, som holder vakt, bidrar i søk eller sikrer et rassted.

Dette er en sak med en lang og veldig kronglete historie. Den går veldig langt tilbake i tid, bl.a. kan nevnes 1980-tallet og debattene om Alta-aksjonen. Nå får den en slags avklaring.

Det som har vært et problem i veldig, veldig lang tid, er at det har vært et avvik mellom hva vi som politikere har forventet av Forsvaret i deres bistand til politiet, og hva de faktisk rettslig sett kan gjøre. Det har vært ganske bredt omtalt både i forskning og i media at det har vært usikkerhet i Forsvaret om hvor langt deres hjemler egentlig strekker seg.

Jeg har lyst til å påpeke at i Arbeiderpartiets merknader i denne saken gir de ganske klart uttrykk for at dagens regulering gjennom en bistandsinstruks, en forskrift, egentlig er kompatibel og grei i forholdet til Grunnloven. Det er jeg ikke enig i. Bistandsinstruksen gir i utgangspunktet en god oppskrift på hvordan Forsvaret kan yte bistand til politiet i visse situasjoner, men det er veldig viktig å huske at en forskrift er nå engang bare en forskrift. Grunnloven stiller krav om at denne type hjemler for maktbruk skal fastsettes av oss, Stortinget, i en lov. Skal Forsvaret med dagens bistandsinstruks utøve makt i en eller annen form, må de altså finne hjemmel i en eller annen form for lovbestemmelse, og det er et veldig, veldig kronglete bilde de må forholde seg til i dag. Skal Forsvaret f.eks. bidra i å utøve tvang ved en evakuering eller en lignende situasjon, er det vanskelig å si hvilken hjemmel man egentlig må operere med: Er det nødrett? Må man erklære området som et militært område? Det er veldig vanskelig å avgjøre det. Det samme gjelder f.eks. hvis Forsvaret skal bidra i søk etter personer, som gjerne må arresteres. Det er vanskelig å vite hvilken lovhjemmel som skal kunne påberopes der. Den usikkerheten fjerner vi nå.

Flertallsmerknadene slår også fast at dette er nødvendig for å være helt kompatibel med Grunnloven. Den juridiske tryggheten vi gir i dag, tror jeg på et eller annet tidspunkt også vil føles i den operasjonelle tryggheten ute blant Forsvarets personell, og kanskje også politiets personell, når de skal øve sammen og kanskje også operere sammen i skarpe situasjoner.

Marit Nybakk hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Anders Anundsen [16:04:03]: Det er egentlig ikke grunn for å si så veldig mye om dette lovforslaget. Formålet med lovforslaget er å sikre en lovforankring for bistandsinstruksen. Bistandsinstruksen som gjelder, vil fortsatt gjelde, men en sikrer en klar lovforankring, og det er ingen tvil om at bistandsinstruksen da har den forankringen som er nødvendig for å sikre at det ikke er usikkerhet og uklarhet om bruk av militærmakt mot sivilbefolkningen i enkelte helt spesielle, avgrensede forhold.

Jeg har sett at det har vært noen diskusjoner i innstillingen knyttet til omfanget av bruk, at man overlater mye til instruks og forskrift. Samtidig er det ingen endring i rettstilstanden i så henseende utover at man faktisk får hjemlet den bistandsinstruksen i lovs form. Jeg tror det er positivt og vil være avklarende. Jeg skylder også å gjøre oppmerksom på at regjeringen kommer til å gå igjennom bistandsinstruksen og revidere den, for å sikre at den er helt oppdatert, og at vi kan få til forbedringer på de områdene hvor det er nødvendig. Det arbeidet er allerede godt i gang, men det er et omfattende og krevende arbeid. I mellomtiden gjelder selvfølgelig den nåværende bistandsinstruksen, som nå får sin rettmessige lovforankring.

Jorodd Asphjell (A) [16:05:55]: Dette er en viktig sak, og det har ikke vært noen spesielt stor uenighet i saken. Jeg tror alle sammen har et ønske om å få ryddet opp i den praksisen som har vært. Arbeiderpartiet vil understreke at det er etablert en lang og fast praksis for dagens former for bistand fra Forsvaret til politiet. Det er regulert i instruks om Forsvarets bistand til politiet, altså bistandsinstruksen.

Vi merker oss selvsagt at det kan være grunn til å stille spørsmål om dette, ved at forslaget legger opp til en omfattende bruk av forskrift framfor å regulere dette i lov – særskilt knyttet til den til dels omfattende adgangen til bistand som gis i § 27 tredje og fjerde ledd. Arbeiderpartiet vil understreke at det siden terrorangrepet 22. juli 2011 har vært stor oppmerksomhet rundt det å forbedre ivaretakelsen av samfunnssikkerheten i Norge, herunder det sivil-militære samarbeidet, og sikre de rettslige og praktiske rammene for en mer effektiv bistand fra Forsvaret når politiet anmoder om det.

Samtidig kan Forsvaret bistå med en rekke ulike og relevante kapasiteter i denne typen situasjoner. Det kan f.eks. være helikoptertransport, sikring av viktige objekter og bistand fra Forsvarets spesialstyrker. Derfor er det etter vårt syn av særlig betydning at regjeringen Solberg nå følger opp ved å foreslå å regulere de lovmessige rammene for Forsvarets bistand til politiet. Vi vil sterkt understreke at et lovverk som regulerer Forsvarets bistand til politiet i egen lov, vil bidra til stats- og samfunnssikkerheten i langt større grad, og vi håper at det vil komme i framtiden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 8 og 9 behandles under ett. – Det anses vedtatt.