Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arve Kambe (H) [22:10:59]: (komiteens leder og ordfører for saken): Regjeringen følger utviklingen på arbeidsmarkedet. Den har gjort det lenge og har hatt jevnlig kontakt med partene i arbeidslivet.

Norsk næringsliv møter hele tiden betydelige utfordringer som krever omstilling. Regjeringens mål er å legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg. Fornying og nyskaping er nøkkelen til økonomisk vekst.

Bakteppet for den økte ledigheten Norge og Europa har vært gjennom i det siste – særlig gjelder det Norge – er en sterkt redusert oljepris, selv om den har steget siden bunnen ble nådd i januar. Den er fortsatt betydelig lavere enn for ett år siden, og den er fortsatt altfor lav til å igangsette planlagte investeringer og framskynde vedlikehold.

Det er ventet en betydelig nedgang i oljeinvesteringene i 2015, og selv om 2016 også vil få en nedgang, forventer man en utflating i løpet av 2016 før det kanskje blir en vekst igjen i 2017.

Krona har styrket seg i takt med oppgangen i oljeprisen, men den er fortsatt svakere enn i årene etter finanskrisen. Dette – sammen med en noe høyere vekst internasjonalt – vil kunne bidra til økt eksport av varer og tjenester framover, men vil ikke være nok til å motvirke de konjunkturene vi har nå.

I mai økte arbeidsledigheten i Norge med 200 personer. Det var betydelig mindre enn man trodde. Bruttoledigheten, som er summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak, økte med 100 personer. Ved utgangen av mai var 75 000 registrert ledige hos Nav. Det er en økning på 2 500 fra ett år siden. Arbeidsledigheten er dermed på 2,7 pst., som er uendret fra mai i fjor. Summen av helt ledige og arbeidssøkere på tiltak er nå 88 600, som er 1 000 flere enn i mai i fjor.

Ved utgangen av mai var den store endringen at 5 400 personer med bakgrunn fra ingeniør- og IKT-fag var helt ledige. Det er en økning på 61 pst. sammenlignet med mai i fjor. Størsteparten av denne økningen har kommet blant ingeniører og sivilingeniører, hvor ledigheten har økt med 143 pst. det siste året. Det er selvfølgelig innen petroleumsfag at økningen har vært størst.

Utenom ingeniører og IKT-fag er det meglere og konsulenter og personer med bakgrunn fra industriarbeid som står for den største økningen i ledigheten. Dette er også yrkesgrupper som er påvirket av den urolige situasjonen i oljebransjen.

Ledigheten har økt mest i Rogaland, Hordaland og i Vest-Agder. I disse tre fylkene har ledigheten økt med henholdsvis 49, 19 og 16 pst. Til sammen utgjør dette 4 100 personer, som stort sett er i oljerelatert arbeid.

Denne saken angår permitteringsregelverket. 4 750 var permitterte i Norge ved utgangen av april – 2 945 av dem på fulltid og 1 805 delvis permitterte. 80 pst. av de permitterte i Norge er menn.

Partene i arbeidslivet har tatt ansvar, og jeg vil berømme dem for hvor raskt, konfliktfritt og moderat lønnsoppgjøret i 2015 ble gjort. Umiddelbart etter at det var klart, kom partene i arbeidslivet med en oppfordring til regjeringen om å justere permitteringsregelverket. Jeg er glad for at regjeringen i dag får enstemmig tilslutning fra Stortinget for forslaget om å halvere perioden en bedrift må betale lønn til en ansatt i starten av en permitteringsperiode fra 20 til 10 dager med virkning fra 1. juli, og at perioden en ansatt kan motta dagpenger, øker fra 26 til 30 uker.

Jeg mener regjeringen har funnet et godt balansepunkt for å støtte opp under omstillingsbehovet for norsk næringsliv og arbeidsliv, samtidig som man kan korrigere midlertidig markedssvikt gjennom en styrket permitteringsordning. Etter arbeidsgiverperioden overtar staten arbeidsgivers lønnskostnader, men dagpengene er bare 62,4 pst., så det er også en kostnad for den enkelte arbeidstaker.

Endrede permitteringsregler sammen med flere tiltaksplasser i revidert budsjett vil bidra positivt. Statsbudsjettet og revidert budsjett har også merknader om at Nav er nødt til særlig å prioritere fylkene Rogaland, Hordaland og Vest-Agder. Samtidig vet vi at en hel rekke andre ting også bidrar til dette, men dette er et svar på selve permitteringsregelverket.

Avslutningsvis vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid.

Anette Trettebergstuen (A) [22:16:15]: Mange har over lang tid advart mot tøffere økonomiske tider og stigende ledighet. Den situasjonen vi ser i dag, er ikke noe som plutselig har oppstått, det er en lenge varslet utvikling. Til tross for at regjeringens representanter en rekke ganger både i denne sal og utenfor har sagt at de følger arbeidsmarkedet nøye, og at de er opptatt av å holde ledigheten lav, har de ført en politikk som i stor grad motvirker dette målet. Konsekvensene av regjeringens politikk ser vi i dagens arbeidsmarked. Arbeidsmarkedspolitikken i det vedtatte budsjettet for 2015, med stramme permitteringsregler og et lavt antall tiltaksplasser, har bidratt negativt til den vanskelige situasjonen vi ser på arbeidsmarkedet. Mange ledige kunne fortsatt ha vært i jobb dersom regjeringen på dette området ikke hadde gjennomført sin ideologiske tro på at markedet skal styre. Jeg er veldig glad for at regjeringen endelig snur, men mener at siden man ikke snudde i tide, men ventet for lenge, så må regjeringen også ta et ansvar for de mange som til nå har mistet arbeidet sitt som følge av regjeringens politikk.

Motstanden mot å endre permitteringsreglene, som regjeringen har mottatt berettiget kritikk for fra så å si hele arbeidslivet, viser nok en gang en regjering som ikke forstår hverdagen i store deler av næringslivet. Både arbeidsgivere og arbeidstakere – næringsliv over hele landet – har i denne saken pushet på og framhevet at det å bevare kompetansen i bedriftene i nedgangstider er avgjørende for å vinne markedsandeler i oppgangstider. Det bekymrer meg at regjeringen fram til nå ikke har sett denne saken på samme måte, men tviholdt på en endringsmotstand som jeg ikke kan forstå var annet enn ideologisk betinget. Fornuftig var det i alle fall ikke. Derfor er det slik at endringene i permitteringsregelverket som vi endelig behandler her i dag, støttes av et enstemmig storting.

De rød-grønne partiene har bedt om denne endringen lenge, og vi protesterte mot den da den kom, fordi vi langt tidligere enn dagens regjering så faretegnene i arbeidsmarkedet. Samtidig ber vi i dag om at regjeringen legger til rette for økt bruk av rullerende permitteringer. Det er kjent at unge mennesker som følge av mindre arbeidserfaring oftere opplever utfordringer i arbeidslivet i nedgangstider. De kan oppleve at manglende ansiennitet medfører at de er blant dem som sies opp først. Av samme grunn er det de unge som oftere også må ta mer av byrdene med å bli permittert. Vi har derfor i denne saken bedt om at regjeringen åpner for et mer rullerende permitteringsregelverk gjennom at det legges til rette for at permittering kan fordeles på flere ansatte innenfor den totale rammen på 10 dagers lønnsplikt og 30 ukers permitteringstid. Det mener vi vil gjøre det enklere å innføre solidariske ordninger som hindrer at de med lavest ansiennitet automatisk er de som må gå først. Et mer fleksibelt permitteringsregelverk kan også bidra til å sikre virksomhetenes kompetanse.

Jeg merker meg at et flertall i denne salen i innstillingen kritiserer vårt forslag til løsning for økt adgang til rullerende permittering. Jeg skal ikke gå inn på de tekniske vurderingene og diskusjonene om dette nå. Det som nemlig er politisk sett mest interessant, er at regjeringspartiene og Venstre kritiserer vårt forslag nettopp fordi det visstnok skal være teknisk vanskelig å iverksette, men uten at de selv kommer med egne forslag som kan gi nettopp økt adgang til rullerende permittering. Det mener jeg tydeliggjør at dagens regjering er opptatt av diskusjonen for diskusjonens skyld, uten at de reelt og politisk sett er interessert i å finne løsninger som er tilpasset næringslivets behov.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Anette Trettebergstuen (A) [22:20:19]: Det skal representanten gjøre.

Presidenten: Da har representanten Anette Trettebergstuen tatt opp de forslag som Arbeiderpartiet står bak.

Hege Jensen (FrP) [22:21:00]: Saken i dag viser mest av alt én ting, nemlig at regjeringspartiene leverer det vi har lovet. Vi har lovet å følge situasjonen i arbeidsmarkedet og gjør de nødvendige grep når det trengs.

For oss i Fremskrittspartiet og Høyre er det viktigste at vi ruster det norske samfunnet godt for framtiden. Det gjøres ved å sikre en robust og god økonomi og ved at samfunnet får utnyttet sine ressurser på en best mulig måte. Arbeidskraft og menneskelig kompetanse er kanskje våre viktigste ressurser. Derfor er det veldig viktig at vi sørger for at arbeidsmarkedet fungerer godt, og at vi ikke lar det bli ubalanse over tid.

Det er derfor vi i Fremskrittspartiet i vårt program lover å justere permitteringsordningene i takt med arbeidsmarkedet. Det er derfor regjeringspartiene følger nøye med og faktisk gjennomfører de nødvendige justeringer i permitteringsordningene, slik vi gjorde i budsjettet, og slik vi gjør i dag.

Samtidig må jeg si at jeg er forundret over den etterpåklokskapen som opposisjonen nå viser. Ja, det er lett å si i dag at det nå trengs endringer i permitteringsreglene, men det er ikke det samme som å si at det hadde vært riktig å gjøre det i juni 2014. Poenget må jo være hele tiden å følge utviklingen nøye og justere når det er nødvendig, ikke å innføre rettelser før det trengs. Gjør man det siste, risikerer man å vri produktiv arbeidskraft til feil steder.

Til slutt vil jeg si litt om hvorfor dette er viktig for hele landet. Det er mye snakk om hvordan permitteringsreglene er viktige for den maritime næringsklyngen, og – jeg skal være helt åpen på det – det er jo ikke en næring som står veldig sterkt i mitt hjemfylke. Allikevel er det viktig å huske på at ikke alle virksomheter som opplever vanskeligere tider nå, ligger langs kysten. Også innenlandsnæringer merker at det er trangere tider, og at det kan være vanskeligere å selge varene sine. Derfor er også vi i Hedmark glad for at permitteringsreglene nå blir justert.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [22:23:43]: Senterpartiet støtter forslagene om å redusere arbeidsgiverperioden fra 20 til 10 dager fra 1. juli 2015, og også endringen som innebærer at retten til å motta dagpenger under permittering øker fra 26 til 30 uker. Det er i samsvar med Senterpartiets alternative budsjett for 2015. Vi mente at det var rett å gjøre dette fra 1. januar, og det viser seg vel nå at det var et klokt standpunkt. Det er dog bedre å få det nå enn å måtte vente enda lenger, så derfor er det helt naturlig for oss å støtte det.

Vi er også med på en felles merknad og et felles forslag med Arbeiderpartiet og SV om å rullere permitteringene, på den måten at f.eks. tre arbeidstakere kan rullere på én permittering, men at arbeidsgiver bare blir belastet med én lønnspliktperiode. Det fordrer at arbeidstakerne er enig i det – det er første bud, dvs. at det er en solidaritet og et fellesskap, at en fordeler byrdene. Det en da får igjen, er at det blir ikke bare en bedre situasjon for dem som blir permittert som flokk, for å si det sånn, men det gir også bedriften mulighet til å beholde fagfolk som en kanskje har brukt store ressurser på å lære opp i bedriften – og det er fornuftig og klokt. Det er veldig god begrunnelse for forslaget fra mindretallet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.

Ellers vil jeg bare si at med den situasjonen som vi nå er inne i, hvor det blir et mye mer krevende arbeidsmarked, når en kombinerer det med at det er fri arbeidsinnvandring fra EØS-området, kommer en i stadig større utfordringer, ikke minst gjelder det de som er svake grupper i arbeidsmarkedet, de som ikke har 100 pst. arbeidsevne, men delvis arbeidsevne. Det skal bli veldig krevende nå å følge opp mulighetene for å sikre dem arbeid, og regjeringa har gått ut veldig og sagt at her skal det bli bedre forhold enn de som var under den rød-grønne regjeringa. Det skal bli interessant å se hvilke tiltak en setter inn for å realisere det.

For som sagt, fra Senterpartiets synspunkt er det nødvendig å gå fra fri arbeidsinnvandring til regulert arbeidsinnvandring. Det er utrolig viktig at vi har en lav arbeidsledighet, og at vi har en høy sysselsettingsgrad. Det er hele grunnsteinen for finansieringen av våre universelle velferdsordninger, og det må det bli større oppmerksomhet om, ikke minst den høye sysselsettingsgraden som vi har hatt, men som nå faller som følge av endringene i arbeidslivet.

Kirsti Bergstø (SV) [22:26:52]: Da regjeringen kom på plass i 2013, startet den nærmest med å svekke reglene som gjør at ansatte kunne permitteres i stedet for å miste jobben i usikre tider – de reglene som har sørget for at mange bedrifter nettopp har kunnet beholde verdifull kompetanse i stedet for å måtte kvitte seg med den. De endringene gjorde at mange mistet jobben når bedriftene møtte motgang.

Derfor er det svært gledelig at regjeringen nå har snudd i sitt syn. Men det er sent, det er unødig sent, og jeg vil minne om et sitat fra statsministeren etter et møte om statsbudsjettet i regjeringens kontaktutvalg i fjor. Da var LO-leder Gerd Kristiansen ute med et tydelig budskap om at regjeringen burde endre permitteringsreglene sånn at man unngår oppsigelser i bedriftene. NHO var ute med støtte til budskapet. Men statsminister Solberg sto på sitt. «De som blir oppsagt får arbeid andre steder», sa statsministeren til LO Aktuelt og viste til løpende vurdering av arbeidslivet, og at hun ikke kunne registrere at arbeidsledigheten gikk opp. «Faren er at bedriftene blir sittende med permitterte, som med fordel kan brukes andre steder», mente statsministeren da.

Hva ble resultatet? Jo, at bedrifter taper konkurransekraft og produktivitet fordi man må si opp kompetente folk.

Så det er ingen skam å snu, men man kommer fortere fram til målet om man snur i tide. Derfor håper jeg også at det er stemning hos flere for å støtte forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om rullerende permittering. Det handler om en byrdefordeling, som både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært inne på, om at det er tungt å være permittert, og det handler også om ungdoms spesielle og sårbare situasjon i arbeidslivet. Vi ser at det er økning i ungdomsledighet, og at for mange i dag står med blikket framover, men uten noe å feste det på.

Derfor vil jeg gjenta budskapet om at det er godt at regjeringen har snudd i sitt syn, og så håper jeg at det er mulig å få bevegelse også i synet på rullerende permittering.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Robert Eriksson [22:29:56]: La meg først få lov til å uttrykke stor forståelse for alle de menneskene som føler morgendagen usikker: Har jeg et arbeid å gå til? Hvordan skal jeg forsørge min familie? Klarer jeg utgiftene neste måned? Det er spørsmål mange stiller seg.

Den respekten og den forståelsen skal vi som politikere ha for folk. Den klumpen i magen som mange har, skal vi ta på alvor. Derfor er jeg også enormt stolt over og glad for å tilhøre Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, som tenker omstilling, som tenker: Hvordan skal vi sikre arbeidsplasser og bygge nye arbeidsplasser for fremtiden? Hvordan skal vi sikre at man går over i en omstilling som er bærekraftig, og ikke står igjen i en situasjon der den klumpen i magen skal komme igjen gang på gang? Der har denne regjeringen satt i gang et betydelig arbeid.

Jeg må jo si at jeg finner det litt underlig når representanten Trettebergstuen, fra Arbeiderpartiet, sier at det er den ideologiske Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen som kan for den situasjonen på arbeidsmarkedet. På hvilken måte mener Trettebergstuen at denne regjeringens politikk er årsak til den globale situasjonen vi ser, årsaken til at oljeprisen har gått ned? Den sammenhengen klarer ikke jeg å se.

Det denne regjeringen også er opptatt av, er omstilling. Vi har hatt møter, bl.a. nå denne uken, med næringslivet, der jeg selv var til stede sammen med statsminister, næringsminister, olje- og energiminister og finansminister. Hva sier næringene, i bredt lag, tilbake til regjeringen? De er glade for den politikken og finanspolitikken som føres. Den er riktig posisjonert. Den er med og bidrar til lav kronekurs, som er med på å sikre bedre trygghet for eksportnæringene. Det er bra. Det er med på å sørge for at vi får gjort nødvendig omstilling for å trygge arbeidsplasser.

Det kom to hovedkrav underveis fra partene i arbeidslivet. Det ene var å reversere permitteringsreglene. Det andre var flere tiltaksplasser. Denne regjeringen kom med 1 500 flere tiltaksplasser under revidert nasjonalbudsjett. Denne regjeringen reverserte permitteringsreglene, nettopp fordi vi hadde en god dialog med partene i arbeidslivet, noe som viser at trepartssamarbeidet fungerer på en god måte, og man tilpasser virkemidlene til den faktiske situasjonen.

Så registrerer jeg også at Arbeiderpartiet kommer med et annet forslag, et forslag Arbeiderpartiet aldri har kommet med før, et forslag som man heller ikke vurderte da man satt i regjering, selv under finanskrisen. Muligens var det fordi det var for administrativt krevende å gjennomføre, og fordi man her i stor grad kan velte kostnadene over på andre, noe som gjør at man ikke nødvendigvis har en provenynøytral ordning. IKT-messige tilpasninger i Nav for å få til det er heller ikke hensyntatt. Jeg bare registrerer det faktum.

Så registrerer jeg også det faktum at fra 1. januar 2014 har det vært lik arbeidsgiverperiode for helt og delvis permitterte. Det har i større grad lagt til rette for at man kan få til gode rullerende permitteringer og fordele det på flere personer, noe som ikke var tilfellet under det gamle regelverket, der det var lengre arbeidsgiverperiode ved permittering på under 40 pst. Så det legges opp til fleksibilitet. Det legges opp til det som partene har bedt om, gjennom et godt trepartssamarbeid. Man tar situasjonen på arbeidsmarkedet på alvor, og man legger til rette for gode virkemidler for å ruste Norge for fremtiden, for å gjøre den klumpen i magen til folk minst mulig og sørge for at man har gode arbeidsplasser å gå til, ikke bare i dag og i morgen, men også i fremtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anette Trettebergstuen (A) [22:34:59]: Jeg ga på ingen måte regjeringen skylden for fallet i oljepris eller den globale situasjonen – overhodet ikke – det jeg gir regjeringen ansvaret for, er at de har møtt advarslene om denne situasjonen og situasjonen med passivitet, med en dårlig arbeidsmarkedspolitikk, med en passiv næringspolitikk, med tiltak for sent.

Når det snakkes om at det er ført en god dialog med partene, er det fristende å si at da har i hvert fall regjeringen vært treg i oppfattelsen, for partene i arbeidslivet og næringslivet land og strand rundt har pushet på for endring i permitteringsregelverket helt siden vi gjorde vedtaket som endret det. Det kommer for lite, og det kommer for sent. Konsekvensene har vært for store. Arbeidsfolk fyller nå opp ledighetsstatistikken. Bedriftene mister verdifull og – for noen – helt uerstattelig kompetanse.

Er statsråden enig med partene i arbeidslivet om at de som nå står i ledighetskøen, fortsatt kunne vært i arbeid dersom regjeringen hadde fulgt oppfordringene fra et samlet arbeidsliv om å beholde permitteringsreglene på samme nivå som under Stoltenberg-regjeringen i 2013?

Statsråd Robert Eriksson [22:36:05]: Jeg registrerer den faktiske situasjonen, at arbeidsledigheten begynte å øke våren 2013. Den gikk moderat opp hver eneste måned, også i slutten av den rød-grønne regjeringsperioden. Det er et hypotetisk spørsmål representanten tar for seg. Mener representanten virkelig at man er i fullt arbeid når man er permittert? Nei, man er ledig. Man er tilsluttet en bedrift, men mottar ledighetspenger, permitteringspenger – man er ledig. Det betyr at man ikke er i arbeid. Man har ikke vært registrert i statistikken på samme måte, men man er ikke i arbeidslivet.

Vi har i dag 2,7 pst. helt ledige. Det er helt i henhold til det som prognosene har vist. Vi ser utfordringer på markedet. Men jeg tror heller ikke man skal tegne et svart bilde – gjøre hverdagen svartere enn nødvendig. Vi ser også lys i tunnelen. Sverdrup-prosjektet, f.eks., er et av de store som vil bli satt i gang i 2016, noe som gjør at ordrebøkene fylles.

Norsk industri vil ha arbeidsplasser fremover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.