Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ingrid Heggø (A) [16:33:13]: (ordførar for saka): Kjernen i departementet sitt framlegg er å opna for tildeling av fiskeløyve til eit fartøy til erstatning for tilsvarande løyve som vert oppgjeve for eit anna fartøy, utan omsyn til om fartøyet har same eigar. Forslaget legg altså til rette for at to reiarlag kan inngå privatrettsleg avtale om overføring av fiskeløyve, utan at dei samstundes må overdra fartøyet som fiskeløyvet er knytt til.

Føresetnaden om at det er fiskeriforvaltinga som tildeler naudsynt fiskeløyve til fiskefartøya, ligg fast. Det same gjeld at noverande og framtidige dispensasjonar frå aktivitetskravet skal, som i dag, godkjennast av departementet.

Ein slik privatrettsleg avtale er altså ikkje bindande for fiskerimyndigheitene.

Lovendringa omhandlar også ei lovfesting av gjeldande reglar om tildeling av konsesjon, ved utskifting av fartøy og sal av fartøy for framleis drift, splitting og oppsamling av driftsgrunnlag. I dag er dette berre heimla i forskrifter, og komiteen er samla i synet på at det er viktig og riktig å få alt samla i ei lov. Då vil sentrale delar av tildeling av konsesjon koma fram av deltakarlova.

Utgangspunktet for splittingsinstituttet er departementet sine instruksar av 15. januar 1999, 7. juli 2000 og 26. juni 2003, der formålet var å tilgodesjå eigar av fleirbåtsreiarlag med ei fleksibel løysing til sjølv å avgjera kva fartøy reiaren til kvar tid ønskjer å fiska driftsgrunnlaget sitt med.

Einbåtsreiarlag må i dag gjennomføra minst tre forskjellige søknadsprosessar overfor fiskeriforvaltinga og i tillegg gjennomføra kjøp og attendesal av eitt av fartøya. Det har fram til i dag vore krav om reelle transaksjonar. Det vert per i dag ikkje stilt krav til at det nye fartøyet skal nyttast til fiske av mellombelse eigarar, og heller ikkje krav til varigheit av det mellombelse eigarskapet.

Hovudmålet med forslaget er å forenkla denne prosessen, der ein slepp å gjera reelle fram- og attendesal av eit fartøy for å oppfylla krava frå fiskeriforvaltinga. Komiteen vil påpeika at dei forenklingsendringane som skjer her, ikkje inneber at vi lovleggjer det dersom nokon har omgått tidlegare regelverk eller brote dette.

Denne forenklinga inneber heller ikkje at grunnkvotar kan splittast og overførast mellom fartøy, og vi understrekar at rekrutteringskvotar framleis ikkje er omsetjelege. Det som er nytt, er graden av omsetjelegheita. Men ein er framleis underlagd det frie skjønet til fiskerimyndigheitene for å få fiskeløyve.

Det er ein samla komité som peikar på at det ikkje må leggjast til rette for løysingar som undergrev den nye ordninga. Likevel er Arbeidarpartiet og Senterpartiet åleine om å påpeika at det er viktig å følgja nøye med på korleis praksisen utviklar seg, og om nødvendig koma tilbake til Stortinget med tiltak. Men eit klart fleirtal, alle unnateke Høgre og Framstegspartiet, ser det som viktig med lovfesting og understrekar at dette nye forslaget ikkje inneber «fri flyt» av løyve mellom ulike fartøy og reiarlag, og at det bør krevjast at den einskilde tildelinga av fiskeløyve vert gjeve ein meir permanent karakter enn det forslaget legg opp til – dette for å unngå ein ny arena for «smarte løysingar».

Der komiteen skil lag, er i synet på aktivitetsplikt. Alle, unnateke Høgre og Framstegspartiet, understrekar at aktivitetskravet i deltakarlova skal bestå som i dag. Etter Arbeidarpartiet sitt syn er det også eit underleg standpunkt, sett i lys av at det ikkje kan garanterast at nasjonalkravet består, dersom eit så vesentleg punkt i deltakarlova vert endra, for det er ein samla komité som slår fast at nettopp nasjonalkravet skal bestå.

Arbeidarpartiet går ut frå at regjeringa tek omsyn til at det ikkje er fleirtal i Stortinget for å endra aktivitetskravet i deltakarlova, og føreset at dette vert spegla av i det som kjem frå regjeringa si side i samband med behandlinga av innstillinga frå Sjømatindustriutvalet.

Frank Bakke-Jensen (H) [16:37:37]: Det som saksordføreren så greit redegjorde for, er en forenkling av rutinene vi behandler her, og også en sak der man skal hjemle forskrift i lov.

Bakgrunnen er at man i de rutinene som har vært, faktisk har diskriminert enbåtsrederi. Det har vært mer komplisert å samle rettigheter på én båt hvis man har hatt et rederi med bare ett fartøy, enn hvis man hadde vært et flerbåtsrederi. Så for oss som er for at vi skal ha et mangfoldig eierskap også innenfor fiskeflåten, er dette en veldig god sak.

At Høyre og Fremskrittspartiet tilsynelatende ikke står inne for aktivitetskravet, er ikke riktig. Det som er bakgrunnen for at vi ikke står inne i de merknadene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er mer grunnet i et markeringsbehov med hensyn til en debatt som kommer senere, enn at det har noe reelt å gjøre med akkurat denne saken. Så da er det avklart.

Derfor vil jeg skryte av statsråden, som har tatt initiativ til denne forenklingen. Det er viktig for rederiene. Jo enklere man kan få driften sin, jo bedre er det. Jeg vil skyte inn at neste steg kanskje bør være at vi ser på om det er mulig å slippe ordningen med at man må ha et kondemneringsfartøy når man skal strukturere. Strukturordningen historisk er jo begrunnet i at man ikke ville ha den gamle kondemneringsordningen, der det offentlige betalte for å kvitte seg med gamle fartøy. Man innførte strukturordningen i stedet, sånn at næringen tok alle kostnadene. Nå har vi en moderne flåte, men en moderne flåte som har behov for å strukturere seg litt for å bli effektiv og rasjonell. Da er det kanskje sånn at vi etter hvert ser på en ordning der man slipper kravet om at man må ha et kondemneringsfartøy. De fartøyene som finnes i flåten i dag, er i stor grad moderne og kan nok enklere settes inn i andre fiskerier enn at det skal være nødvendig å hogge dem opp, eventuelt selge dem ut av landet.

Geir Pollestad (Sp) [16:40:01]: (komiteens leder): Jeg kan fullt og helt slutte meg til innlegget som saksordføreren, Ingrid Heggø, holdt i denne saken. Det er jo en felles innstilling som ligger til grunn.

Så vil jeg komme litt inn på den merknaden som har en avklaring av aktivitetskravet. Det ble hevdet i forrige innlegg, av Frank Bakke-Jensen fra Høyre, at det skyldes at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har et markeringsbehov. Jeg vil understreke at det er fire partier som står bak merknaden om aktivitetskravet, og et flertall i komiteen som slår fast at aktivitetskravet skal bestå som i dag.

Her er en inne på det som er kjernen i – eller svakheten med – denne regjeringens fiskeripolitikk. Det er svært mye usikkerhet. Hvilke framtidige rammevilkår er det som gjelder? Etter at Tveterås-utvalget la fram sin innstilling, har det gått en debatt. Der har etter hvert alle tilkjennegitt sine standpunkter til f.eks. spørsmålet om aktivitetskravet, med unntak av regjeringen og statsråden. Jeg håper at den avklaringen som komiteen nå har gjort når det gjelder aktivitetskravet, gjør at regjeringen ikke forsøker seg på en endring av dagens aktivitetskrav, men at en leser hva som står i innstillingen fra et flertall i komiteen.

Så har debatten gått høyt om Tveterås-utvalget. Jeg var til stede på årsmøtet i Fiskarlaget Vest. Der var utvalgsleder Tveterås til stede. Jeg må si at jeg synes ikke det er greit når utvalgslederen sier at en del av forslagene i NOU-en først og fremst er lagt inn for å skape en debatt, og at han er fornøyd med debatten – hvis jeg oppfattet ham rett. En NOU skal nettopp være et faglig grunnlag, den er en del av forarbeidet i en lovgivningsprosess. Den skal ikke være et dokument for å skape debatt og spissformuleringer. Det kan en heller ta i politiske debatter, i leserinnlegg og i kronikker.

Jeg håper at de avklaringene som komiteen har gjort – hele komiteen når det gjelder nasjonalitetskravet, og flertallet i komiteen når det gjelder aktivitetskravet – blir lagt merke til og fulgt opp av regjeringen, slik at en slipper å ha en omkamp om dette senere, når den varslede meldingen om oppfølging av Sjømatindustriutvalgets arbeid blir lagt fram.

Geir S. Toskedal (KrF) [16:43:06]: Med mitt kjennskap til fiskebåtnæringen er dette et godt forslag, ut fra de behov som foreligger. Takk til regjering og komité, som løfter fram og endrer en praksis, noe som er både fornuftig og til det bedre. Det er viktig at næring og myndigheter står samlet og jobber for rimelig gode rammebetingelser.

Jeg har over tid hatt gleden av å delta på årsmøter i både fiskerlag og båtlag og kjenner betydningen av denne næringen fra Vestlandet. Det er et livskraftig og levende miljø, som bidrar til bosetting og arbeidsplasser. Dersom vi politikere ønsker å beholde og utvikle fiskerinæringen, må vi sørge for at rammebetingelsene er framtidsrettede og utviklet i samarbeid med disse aktive kompetansemiljøene, som kjenner hvor skoen trykker, eller – enda bedre – hvilket farvann vi opererer i. Hvis vi vil ha en levedyktig næring, må vi gjøre vårt beste for å bidra til det. Forslaget i dag mener Kristelig Folkeparti viser vilje til det.

Først vil jeg løfte fram at deltakerloven stiller mange vilkår for tildeling av konsesjon. Slik må det være når det dreier seg om forvaltning av en av våre viktigste næringsveier, fiskeriene. Dette må forvaltes på en bærekraftig måte. De to viktigste er nasjonalitetskrav og aktivitetskrav. Det foreligger ulike syn på dette, men Kristelig Folkeparti mener at nasjonalitetskravet i deltakerloven skal bestå.

Hovedmålet i saken som behandles i dag, er å forenkle en prosess. Det er i tråd med de fleste partiers målsetting. Kristelig Folkeparti har derfor merket seg at også regjeringen karakteriserer endringen som en ren forenkling. Kloke avgjørelser vil vi gjerne være med på.

I dag må nemlig rederier som ønsker å kjøpe kvoter, gjennomføre minst tre forskjellige søknadsprosesser overfor fiskeriforvaltningen:

• søknader om splitting og salg for fortsatt drift

• eventuelle søknader om oppsamling av driftsgrunnlag og salg for fortsatt drift.

• i tillegg gjennomføre kjøp og tilbakesalg av et av fartøyene

Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å legge til rette for at to rederier kan inngå en avtale om overføring av fisketillatelse, dvs. konsesjon eller deltakeradgang, uten at de samtidig må ta over fartøyet fisketillatelsen er knyttet til. Forslaget innebærer at det vil være tilstrekkelig med bare én søknad, og det vil ikke være nødvendig med kjøp og tilbakesalg av fartøyet – et stort framskritt.

Saksordføreren understreket at lovendringen ikke må innebære fri flyt av tillatelser mellom ulike fartøyer og rederier. Det skal kreves at den enkelte tildeling av fisketillatelse skal gis en mer permanent karakter, gjennom en karantenetid på to år. Utleie av kvoter skal ikke være lovlig.

Kristelig Folkeparti slutter seg derfor til regjeringens forslag om å forenkle overføringen av fisketillatelsene. Kristelig Folkeparti slutter seg også til de presiseringene saksordføreren tok til orde for – samt innføringen av karantenetid på to uker og videreføring av forbud mot utleie av kvoter. Kristelig Folkeparti ønsker med dette å bidra til å forenkle og styrke næringen.

Øyvind Korsberg (FrP) [16:46:44]: I utgangspunktet er dette en enkel sak, og jeg hadde i grunnen ikke tenkt å tegne meg til den, for både saksordføreren og representanten Frank Bakke-Jensen har framført gode argumenter, men når Pollestad fra Senterpartiet holder det innlegget han gjør, vil jeg bare minne om at denne lovproposisjonen ikke innebærer noen endring i aktivitetskravet i deltakerloven. Riktignok er det berørt av noen partier i innstillingen, men Fremskrittspartiet og Høyre er ikke med på det, fordi det ikke er et relevant spørsmål i denne sammenhengen.

Så er det sånn at regjeringen nå arbeider med oppfølgingen av Tveterås-utvalget. Det er et utvalg som den forrige regjeringen satte ned, og de har levert sin NOU, og det er utgangspunktet for at regjeringen jobber med den saken. Man har altså fulgt de helt vanlige spillereglene i så måte. Så er det noen partier som ønsker å konkludere før regjeringen har kommet med sin melding til Stortinget, som vil være en helhetlig vurdering av hva som vil gagne norske fiskeriinteresser i framtiden.

Jeg synes spesielt Senterpartiet egentlig er med på å spre en unødvendig usikkerhet ut fra det som ligger til grunn i denne proposisjonen, og de normale reglene man har for behandling av NOU-er og regjeringens ansvar. For den proposisjonen vi behandler i dag, innebærer en betydelig forenkling og kostnadsbesparelse for næringslivsaktører og forvaltning, og det er en sak som har berørt mange fiskere. Ser man på høringssvarene, støtter de aller fleste fiskeriorganisasjonene, for ikke å si alle, det som regjeringen legger opp til her. Jeg konstaterer også at det er en enstemmig innstilling bak dette, så enigheten er betydelig, men noen ønsker åpenbart å spre unødvendig usikkerhet.

Pål Farstad (V) [16:49:21]: Jeg vil starte med å takke for samarbeidet om saken i komiteen og redegjørelsen fra saksordfører Ingrid Heggø.

Venstre er fornøyd med de endringene Stortinget nå gjør i deltakerloven. Vi legger til grunn at formålet med forslaget er å gjøre det enklere for et fiskebåtrederi, for en båteier, å få tildelt en fisketillatelse for sitt fartøy hvis et annet fartøy oppgir tilsvarende tillatelse for sitt fartøy. Dette er i høyeste grad en forenkling til beste for både næringsaktører og forvaltning. Der det i dag er nødvendig med minst tre forskjellige søknadsprosesser, vil en med forslaget som ligger på bordet i dag, klare seg med én søknad. Det vil spare byråkrati og næringsaktører for ekstra arbeid – arbeid som heller kan gå til verdiskaping.

I foreliggende innstilling blir det vist til Nærings- og fiskeridepartementet, som sier at forslaget i høringsnotatet ikke endrer koblingen mellom fartøyeier, fartøy og fisketillatelse, og at fisketillatelser fortsatt bare kan tildeles av forvaltningen, likedan at det fortsatt er nødvendig for fartøyeier å søke om tildeling av fisketillatelse til et bestemt fartøy for å kunne drive ervervsmessig fiske og fangst. Dette er viktig.

Jeg trekker fram disse poengene fordi det er selve grunnelementene knyttet til forvaltningen av fisketillatelser, grunnelementer som fortsatt skal bestå. Dette er viktig for Venstre, på samme måte som det er viktig å holde fast ved dagens nasjonalitetskrav og aktivitetskrav.

Kravene er håndtert på en god måte i innstillingen, og jeg føler meg trygg på at formålet, intensjonen, med den endringen vi nå behandler, blir ivaretatt på en god måte av fiskeriministeren.

De endringer som nå gjøres i deltakerloven, hilser Venstre velkommen. Det er positivt for næringen, og det er positivt for forvaltningen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:51:56]: Eg er litt overraska over at komiteen er så pass samrøystes om innstillinga, og at det ikkje er ein større prinsipiell diskusjon rundt desse spørsmåla. Havressurslova § 2 slår fast at viltlevande marine ressursar i Noreg tilhøyrer fellesskapen, altså at dei ikkje kan gjerast til privatrettslege objekt. Når regjeringa no føreslår å legalisere det å omsetje fiskeløyve, deltakarløyve og konsesjonar utan at fartøya er med på transaksjonen, bidreg det til ei privatisering av fellesskapen sin eigedom. Det er altså inga forenkling av rutinane, slik representanten Bakke-Jensen påstår. Det er meir enn det. Endringane som her blir føreslått, inneber at eit fleirtal på Stortinget no «eksplisitt anerkjenner at fisketillatelsene er gjenstand for en omsetning». Dette er ikkje mine ord, men blir slått fast av Advokatforeningen i høyringssvaret deira. Det er ein stor prinsipiell overgang eit fleirtal no er med på.

Kjøp og sal av kvotar skal no i større grad skje utan innblanding frå myndigheitene si side. Departementet kan ikkje ha tatt særleg omsyn verken til føremålet i deltakarlova eller til havressurslova. Dei føreslåtte endringane kan absolutt ikkje vere i samsvar med dei. Desse forslaga er altså forslag om å gå enda lenger i å gjere fiskekvotar til eigedom som kan omsetjast. Det betyr at kvotebaronar og store selskap enda lettare vil kunne samle store kvotar, medan kystsamfunna blir svekte. Det er spesielt i kapitalsvake område med små aktørar ein vil sjå svekkinga i størst grad, og da i min region, Nord-Noreg. Det er da spesielt at vi har ein fiskeriminister frå nettopp Nord-Noreg som føreslår desse endringane. Det er også grunnen til at alle fylkeskommunane i Nord-Norge, LO, Norges Kystfiskarlag, Norsk Sjømannsforbund og Sametinget går imot dei føreslåtte endringane.

Samtidig er forslaget til endringar eit svært uheldig signal om korleis Noreg stiller seg til lovbrot. Endringane inneber nemleg at ein opnar opp for aksept for det som tidlegare var ulovleg. Aksept for kjøp og sal av fiskeløyve vil gå imot måla om å tryggje busetnad i kystdistrikta og leggje til rette for at hausting av dei marine ressursane framleis skal kome kystbefolkninga til gode.

Det er ganske spesielt at regjeringa framfor å kartleggje omfanget av problemet og deretter sjå på tiltak for å løyse dei, rett og slett slår fast at det er vanskeleg å gje ei oversikt. Det blir altså fremja eit forslag utan at dei nødvendige førearbeida er gjorde. Dei føreslåtte endringane vil utvilsamt føre til auka traderverksemd og ein leigekvotemarknad. Forslaget vil ytterlegare oppkapitalisere retten til å fiske og dermed trekkje verdiar ut av primærleddet i fiskerinæringa og fiskeriavhengige kystsamfunn og overføre dei til bank, finans og eventuell traderverksemd.

Eg oppfattar forslaget som nok eit angrep på den sjølvtilsette småbedriftseigaren som driv fiske med eige fartøy, ved at det blir gjeve makt og høve til passive fiskarar til å drive kvoteutleige, slik at den reelle fiskaren kjem i eit avhengigheitsforhold til kvoteeigarane. Forslaget står i strid med føremålet i deltakarlova om å auke lønsemda og verdiskapinga i næringa og tryggje busetnad i kystdistrikta og at dei marine ressursane skal kome kystbefolkninga til gode. SV kjem difor til å gå imot dei føreslåtte endringane og støttar ikkje innstillinga frå komiteen.

Statsråd Elisabeth Aspaker [16:56:12]: Regjeringen har lagt fram en lovproposisjon om endringer i deltakerloven. Den sentrale endringen består i at såkalt splitting av fisketillatelse mellom to fartøy heretter skal kunne skje uten hensyn til om de to fartøyene har samme eier. Formålet er å forenkle prosessen ved tildeling av en fisketillatelse, en prosess som i dag framstår som svært ressurskrevende for alle berørte parter. Både fiskerinæring og forvaltning vil spare betydelige kostnader dersom forslaget vedtas. Dette er en sak mange fiskere har tatt opp med meg, og forslaget har da også bred støtte i fiskerinæringen.

I dag er det slik at rederier som ønsker å splitte fisketillatelser, må gjennomføre minst tre søknadsprosesser overfor fiskeriforvaltningen og i tillegg gjennomføre kjøp og tilbakesalg av et av fartøyene. Disse kravene framstår som meningsløse for involverte parter, og det finnes etter min mening ingen fornuftig begrunnelse for at det må være slik. Lovproposisjonen legger opp til at det blir tilstrekkelig med bare én søknad, og det vil ikke lenger være nødvendig med kjøp og tilbakesalg av fartøy.

Forvaltningen behandler årlig 100–200 slike saker, så det er relativt enkelt å se for seg at forslaget innebærer en betydelig ressursbesparelse. Dette er forenkling i praksis.

Det er viktig for meg å understreke at forslaget ikke innebærer endringer i de underliggende vilkårene for fisketillatelse. Rederiene vil ha nøyaktig samme muligheter som før til å få tildelt ny fisketillatelse til sine fartøy. Det er kun prosessen for å nå dette resultatet som nå blir enklere.

Lovendringene berører ingen av de grunnleggende vilkårene for eierskap til fiskefartøy, som nasjonalitetskravet og aktivitetskravet. Heller ikke regler om eierskapsbegrensninger, regionale bindinger osv. berøres. Det vil fortsatt være slik at fisketillatelser og kvoter tildeles av forvaltningen og skal knyttes til et bestemt fartøy som det skal fiskes med.

Regjeringen har også vurdert om det bør innføres karantenetid ved splitting av fisketillatelser for å unngå omgåelse av regelverket. Vi har kommet til at dette ikke er nødvendig fordi gjeldende regelverk har bestemmelser som i tilstrekkelig grad motvirker slike omgåelser. En karantenetid ville dessuten ha begrenset rederienes valgmuligheter med tanke på gjeldende regelverk, som ikke inneholder noen slik bestemmelse. Dette ville ingen ha vært tjent med. Jeg er derfor glad for at en enstemmig komité er enig i at det ikke må legges til rette for løsninger som undergraver den nye ordningen.

Hovedformålet med proposisjonen er utvilsomt å forenkle søknadsprosesser som er svært krevende. Men forslaget har også en annen positiv effekt ved at alle de grunnleggende reglene om tildeling av fisketillatelser nå samles i deltakerloven. Det dreier seg om sentrale regler om salg av fiskefartøy for fortsatt drift og utskifting av fartøy. Det legges imidlertid ikke opp til materielle endringer i disse reglene, som i dag er forankret i forskrifter.

Det er ryddig at de mest grunnleggende prinsippene på denne måten forankres i Stortinget gjennom et lovvedtak og ikke bare i forvaltningens forskrifter og praksis. Forslaget vil også bidra til et mer oversiktlig og lettere tilgjengelig fiskeriregelverk for næringen ved at alle de viktigste bestemmelsene nå kan gjenfinnes i lovverket.

Lovforslaget bør på denne bakgrunn være et betydelig bidrag til et enklere og mer brukervennlig fiskeriregelverk. Altfor mange ressurser går i dag med til unødvendig prosessarbeid. Ressursene bør i stedet brukes på mer meningsfullt arbeid til beste for utviklingen av norsk fiskerinæring og samfunnet.

Jeg er svært tilfreds med at det er en samlet komité som slutter seg til dette lovforslaget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [17:00:45]: Vil fiskeriministeren respektera eit stortingsfleirtal og leggja til side tankane om å opna opp for at også industrien kan eiga båt og kvote?

Statsråd Elisabeth Aspaker [17:01:00]: Jeg er ikke overrasket over å få det spørsmålet når Senterpartiet og Arbeiderpartiet i innstillingen står bak denne typen merknader. Jeg viser til at vi har en prosess hvor vi nå drøfter oss gjennom alle de høringsuttalelsene som er kommet etter høringen om Tveterås-utvalgets rapport. Dette har ikke vært et tema i den proposisjonen som nå ligger i Stortinget, og vi vil derfor komme tilbake når regjeringen har tatt sin beslutning.

Ingrid Heggø (A) [17:01:32]: Det er ikkje berre Arbeidarpartiet og Senterpartiet som står bak den merknaden, det er ein fleirtalsmerknad frå Venstre, Kristeleg Folkeparti og dei to nemnde partia. Tveterås-utvalet er veldig usikker på om det ligg noka auka lønsemd i dette med å flytta over, slik at industrien kan eiga båt og kvote. Fiskarane kan jo dette med å driva fiske, dei er best på akkurat det. Industrien er gjerne best på industri.

Ser fiskeriministeren at dette fungerer godt slik det er i dag, og at det er ein verdi vi må ta vare på, det å ha ein fiskareigd flåte? Kvifor vil du endra noko som faktisk fungerer godt?

Statsråd Elisabeth Aspaker [17:02:21]: Regjeringen har ikke tatt stilling til hvorvidt vi ønsker å endre eller ikke endre deltakerloven. Det betyr at det går ikke an å tolke statsråden på den måten nå – at dersom man ikke vil si om man ikke skal gjøre noe, så betyr det at man har til hensikt å gjøre det motsatte. Jeg er opptatt av at vi skal ha en god prosess nå i lys av det store antallet høringsuttalelser vi har fått inn, og jeg mener det vil være å kortslutte prosessen å frata seg selv mulighet til å se ting i en litt større sammenheng dersom man nå skulle gå inn på enkeltheter på dette tidspunktet. Tida er ikke moden i dag. Dette er ikke drøftet i denne saken. Derfor er det heller ikke naturlig å utkvittere på dette punktet i dag.

Ingrid Heggø (A) [17:03:16]: Eg omformulerer litt, for ministeren forstod ikkje heilt kva eg spurde om: Ser du verdien av å ha ein fiskareigd flåte? Det har vi i Noreg, men det er det ikkje så mange andre land som har. Ser du verdien av det?

Presidenten: Presidenten minner om at all tale skal rettes til presidenten.

Statsråd Elisabeth Aspaker [17:03:33]: Vi har gode erfaringer med den måten man har organisert fiskerinæringen på i Norge fram til i dag. Det betyr ikke at man ikke skal ta på alvor drøftingene og forslagene som er kommet fra Tveterås-utvalget, og de må også vurderes ut fra de utfordringene som vi også må ta inn over oss at næringen har. Men jeg vil gjenta: Regjeringen vil komme tilbake, for vi har ikke konkludert om vi vil gjøre det ene eller det andre med lovverket.

Geir Pollestad (Sp) [17:04:21]: Det kan være greit iallfall om statsråden nå har fått med seg hva flertallet i Stortinget sitt syn på denne saken er.

Jeg ønsker å stille spørsmål om en annen merknad i innstillingen, som flertallet i komiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, står bak. Der blir det sagt at dette «forslaget ikkje inneber «fri flyt» av tillatingar mellom ulike fartøy/rederi». Mitt spørsmål til statsråden er om statsråden er enig med flertallet i komiteen.

Statsråd Elisabeth Aspaker [17:05:00]: Det er ikke snakk om fri flyt. Det er snakk om å forenkle veldig omfattende og krevende søknadsprosesser. Det er fortsatt forvaltningen som i hvert enkelt tilfelle skal ta stilling til om de bakenforliggende forutsetningene er innfridd for at man skal kunne overføre en fisketillatelse fra ett fartøy til et annet fartøy, så jeg ser ikke at dette forslaget endrer på den praksisen som har vært. Poenget er at vi nå rydder opp i veldig krevende søknadsprosesser. Tre søknader blir til en, og vi får også ryddet opp på den måten at alt blir å finne i lovverket, i motsetning til hva som har vært tilfellet til nå.

Geir S. Toskedal (KrF) [17:05:51]: Som påmønstret førstereis i næringsdebatten kom jeg til å gjøre en feil for Kristelig Folkeparti. Det vil jeg presisere. Vi støtter ikke karantenetid, som jeg kom til å si – jeg glemte et ord: «ikke». Jeg formulerer et spørsmål likevel: Kan statsråden antyde når denne loven blir satt i verk?

Statsråd Elisabeth Aspaker [17:06:17]: Vi ønsker at loven skal tre i kraft så raskt som overhodet mulig. Jeg kan ikke på stående fot si om det blir 1. juli, eller om det blir på et litt senere tidspunkt, men vi ønsker at dette skal kunne tre i kraft så raskt som overhodet mulig.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [17:06:43]: Mykje av intensjonen og målet med desse endringane er å gjere omsetning av kvotar til ei meir privatrettsleg sak. Da er det lite til hinder for utleige av kvotar ved at det blir gjort avtale om tilbakekjøp til ein pris som er lågare enn salsprisen, f.eks. fråtrekk med 25 pst. av fangstverdien. Korleis skal regjeringa passe på at det ikkje utviklar seg ein kvoteleigemarknad av dette?

Statsråd Elisabeth Aspaker [17:07:20]: Det denne saken handler om, er å forenkle en praksis som har festet seg over lang tid i norsk fiskerinæring. Jeg mener at representanten tegner et bilde som ikke er korrekt med hensyn til hvordan ting skal bli håndtert fremover. Det er fortsatt forvaltningen som i det enkelte tilfelle skal ta stilling til hvordan den faktiske rettighetsoverføringen skal skje, og jeg kan ikke se at det som representanten Knag Fylkesnes her sier vil kunne bli utviklingen, er en realitet.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Frank Bakke-Jensen (H) [17:08:14]: Det som i utgangspunktet kunne ha vært en enkel sak, er ikke fullt så enkelt lenger. Fellesskapet og fellesskapets ressurser er noe som ofte løftes opp når vi diskuterer fiskeripolitikk i Norge. For at det skal bli en debatt der man kan stemple noen som kvotebaroner og kjeltringer, som SV gjerne vil gjøre, er man nødt til å gjøre en forenkling.

Fellesskapet eier fiskeressursene, eier fisken i havet. Fellesskapet ved innbyggerne i Norge, ved nasjonen Norge, har råderett over og forvalter ressursene i havet. Så har vi fiskere, aktive fiskere som har fått tillatelse til å fiske, tillatelse til å fiske denne fisken. Det er noe annet enn at de har fått eierskap til fisken. De har fått tillatelse til å gå ut og være utøvende fiskere. Det er den store forskjellen. Da brister boblen til representanten Knag Fylkesnes, når han stempler alt av fiskere som kvotebaroner, eventuelt potensielle kjeltringer som skal prøve å jukse til seg 25–30 pst. så snart de har fått en kvote.

Sånn er ikke virkeligheten. Når Høyre er ute og treffer fiskere, treffer vi næringsutøvere som forholder seg til det regelverket som foreligger, som fortviler av og til fordi dette er komplisert og byråkratisk. Det er vanskelig å være næringsutøver og skape gode arbeidsplasser, trygge arbeidsplasser, moderne arbeidsplasser på kysten, sånn at man kan rekruttere de unge menneskene, de gode hodene som man trenger for å ta denne næringen videre. Så lenge SV hopper over virkeligheten, kan de reise rundt og beskrive en virkelighet som ikke finnes, der det meste av norsk fiskerinæring består av kjeltringer, unnasluntrere og svindlere. Men sånn er det faktisk ikke.

Derfor anbefaler jeg representanten Knag Fylkesnes å lese innstillingen til komiteen i stedet for å komme hit med skribleriene til Kystfiskarlaget, for innstillingen til komiteen beskriver virkeligheten på en helt annen måte – en mye, mye bedre måte.

Så til merknadene om nasjonalitets- og aktivitetskrav. Det er ikke sånn at Høyre og Fremskrittspartiet er imot det, det er ikke sånn at vi stiller oss tvilende til det, men når det pågår en prosess, vil vi gjerne at den politiske prosessen skal gå etter de forventede rutinene. Det er påfallende med hvilken kraft Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå tar avstand fra all den politikken den forrige regjeringen leverte. Her er det nedsatt et utvalg som skal levere en NOU. Alle er enige om virkelighetsbeskrivelsen. Vi har en sjømatindustri i Norge som sliter i dag, og vi har satt de klokeste hodene på dette: hva vi vil gjøre, om det er ting vi kan legge om slik at dette blir lettere, slik at vi kan ha en lang nasjonal verdikjede innenfor sjømat – fra kjølen, fra kroken og til konsumenten der ute, så nasjonen Norge kan tjene så mye som mulig på dette. Det benekter man altså i dag. Tveterås-utvalget ser ut til å være noe av det verste Arbeiderpartiet og Senterpartiet har hørt om, det burde ikke ha vært der. Det kommer en NOU, regjeringen leverer politikk på den når den tida er der. Det må vi respektere.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [17:11:34]: Bakke-Jensen tar verkelegheita til inntekt for seg, og så skuldar han meg for å bruke «skribleria til Kystfiskarlaget». Det må vi vel kalle ei sjølvmotseiing av dimensjonar. Når det gjeld skuldinga Bakke-Jensen kjem med, så er vi i kontakt med fiskarane: Sjå innstillinga, som du viser til, og den høyringsutsegna som Kystfiskarlaget har kome med. Eg ber representanten ta på alvor miljøa langs kysten, ta på alvor fiskarane langs kysten. Det er ikkje vi som stemplar dei som tuskarar og tjuvar – tvert om: Vi forsvarer plassen deira i verdikjeda i norsk fiskeri. Det er det som er kampen vår i SV. Vi vil at ressursane langs kysten skal tilkome kystsamfunnet. Vi vil at det skal vere levande distrikt. Vi vil ikkje at fiskekvotar skal samlast på færre hender, hos færre aktørar. Det er nettopp det motsette av det Høgre ønskjer. Dei ønskjer faktisk at det skal bli lettare å omsetje, ei lausare deltakarlov, sånn at det kan bli færre aktørar i fiskerinæringa. Vi kjempar for kystbefolkninga, for dei små aktørane langs kysten, og utgangspunktet vårt er at norsk fiskeripolitikk skal ta utgangspunkt i kysten. Så her er det ganske store forskjellar, og kven som er nærmast kvardagen til kvar enkelt fiskar, det får ein vel kanskje spørje fiskarane sjølve om, f.eks. Kystfiskarlaget.

Det er ein grunn til at ein har eit byråkrati knytt til dette. Det eg fryktar med denne endringa, er at det blir framstilt som at dette berre er tullebyråkrati, som det ikkje er nokon grunn til å ha. Men ein grunn til at ein har hatt denne typen grenser, er nettopp at ein vil hindre at det utviklar seg ei tredje verksemd, ein kvoteleigeaktivitet. Eg meiner det er eit problem at vi ikkje tar tak i problema, at vi i staden gjer problema til praksis. Eg meiner da at ein beveger norsk fiskeripolitikk på ein heilt gal måte. Dessverre er det sånn at det som utgjer problemet, og det ein tilpassar lovverket til, det er faktisk ein bevegelse i retning av enklare omsetning, i retning av kvotebaronar, altså dei store aktørane, ikkje dei små som er langs kysten. Eg vil åtvare Stortinget mot dette, og eg synest det er trist at dette no går igjennom i denne saka.

Presidenten: Presidenten setter stor pris på engasjementet i sakene, men minner nok en gang om at all tale skal rettes til presidenten, og at ordet «du» ikke skal brukes.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.