Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [17:15:29]: (ordfører for saken): Det er en viktig dag i dag, og det er en viktig beslutning og en viktig sak for dem som bor på og har tilknytning til Svalbard – eller toppen av kloden, som noen omtaler Svalbard som. Det er iallfall gledelig at det er en enstemmig komité som støtter regjeringens forslag til løsning, og det er også i all hovedsak en enstemmig innstilling i saken.

Situasjonen for Store Norske er krevende. Det er forskjellige årsaker til at Store Norske har kommet i den situasjonen som de har kommet i, og en av faktorene er at det over lang tid de siste årene har blitt et betydelig fall i prisen på kull. I tillegg er det større innslag enn det har vært tidligere, av stein og grus i de forekomstene man driver på, og som følge av lav kullpris har man også store, urealistiske tap på valutasikringsavtaler. Det er noe som noen ganger vil slå positivt ut og andre ganger negativt. Dermed har man kommet i en svært krevende situasjon, og når jeg har sagt det, må jeg legge til at i løpet av de ti siste årene har det også vært tatt ut utbytte på ca. 500 mill. kr fra selskapet, så det har også vært med og bidratt.

Når man står i en sånn situasjon, er det om å gjøre å finne en god løsning, både for selskapet, for banken og ikke minst for eierne. Styret kom med en tiltaksplan til regjeringen den 16. januar, og i den lå det et lån på 450 mill. kr, inkludert 50 mill. kr til utvikling av ny virksomhet. Den løsningen som regjeringen har landet på, mener komiteen er en god løsning. Det er altså kjøp av eiendommer for 295 mill. kr, og det er et lån på 205 mill. kr. Dette vil – hvis ting, med hensyn til markedspriser, går slik det ser ut til ut fra de forventningene man har – gjøre at man har drift i 2016.

Løsningen med at staten kjøper eiendommer og får direkte kontroll over dem og en del infrastruktur, er en god løsning også for selskapet, for det medfører ikke at det svekker den videre driften. Kjøpet vil selvfølgelig skje på forretningsmessige vilkår.

Man kan mene mye om Svalbard, Svalbards framtid og selskapets rolle der. Det har i grunnen ikke komiteen gått noe nærmere inn på, for proposisjonen omhandler i realiteten ikke det. Begynner man først å mene noe om Svalbard – det vil de fleste mene mye om, og de fleste vil mene mye positivt om Svalbard – er det veldig mange elementer som kan trekkes inn. Men kulldrift på Svalbard har vært viktig, og det kommer nok også til å være viktig i tiden framover. Ser man på energiproduksjonen på Svalbard, er det Gruve 7 som har en viktig rolle med å levere kull til kullkraftverket der oppe.

Det som er viktig i framtiden, er at Svalbard får flere bein å stå på, helt uavhengig av hvordan utviklingen går for selskapet, og at forholdene legges til rette i så måte.

Til slutt: Svalbardsamfunnet er sammensatt, både når det gjelder de mange næringsinteressene og befolkningen, men gruvevirksomhet er fortsatt viktig for å opprettholde norsk virksomhet på Svalbard, og driften bidrar til helårige arbeidsplasser og et livskraftig samfunn i Longyearbyen.

Avslutningsvis vil jeg bare vise til at regjeringen har varslet at den kommer med en svalbardmelding i nær framtid. Da får man anledning til å diskutere alle problemstillingene og utfordringene, men ikke minst alle de mulighetene som ligger i svalbardsamfunnet.

Else-May Botten (A) [17:20:50]: Arbeiderpartiet ser på nordområdene som vårt viktigste strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Sentralt plassert i nord ligger Svalbard, som er et suverent norsk territorium. Norge er det eneste landet som har en utbygd infrastruktur på 78 grader nord, og det gir oss et strategisk fortrinn i Arktis. Der ligger aktiviteten til Store Norske Spitsbergen Kulkompanis gruvevirksomhet gjennom det heleide datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS.

Om lag 95 pst. av produksjonen eksporteres i dag, og staten har fram til nå eid 99,4 pst. av selskapet. Målet med eierskapet er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. I eierskapsmeldingen vi behandlet i vinter, slo Stortinget fast at selskapet skal drives på forretningsmessig grunnlag. De betydelige reduksjonene i kullprisen de siste årene, kombinert med store, urealistiske tap på valutasikringsavtaler – slik saksordføreren nevnte – har satt Store Norske i en svært krevende situasjon. Samtidig er markedsutsiktene for kull dårlige.

Situasjonen til selskapet krever politisk handling, og vi i Arbeiderpartiet er positive til de forslagene regjeringen har kommet med, som er oppkjøp av grunneiendommer og infrastruktur på 295 mill. kr samt et ansvarlig lån på 205 mill. kr som kan brukes til drift – det er avgjørende viktig. Vi vil gi selskapet mulighet til å kunne drive aktiviteten videre nå framover. Vi støtter også at staten innløser øvrige aksjeeiere i selskapet, da det kan gi staten som eier større fleksibilitet ved håndtering av den videre utviklingen i selskapet.

Men vi registrerer også at regjeringen er tydelig på at dette ikke gir noen garantier utover 2016, noe som gjør at omstillingstempoet må opp for svalbardsamfunnet. Her er det viktig å finne økonomiske løsninger som bidrar til lønnsomhet på sikt. Utfordringen med at selskapet på den ene siden skal bidra til å understøtte de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk og gruvedriften, har i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. På den andre siden skal selskapet drive på forretningsmessig grunnlag med sikte på å levere konkurransemessig avkastning.

Det er positivt at svalbardsamfunnet de siste årene har fått flere ben å stå på. Både forskning og reiseliv er i dag viktig sysselsetting for svalbardsamfunnet. Vi registrerer at mange ansatte pendler til fastlandet, men at Store Norske fortsatt har stor betydning for svalbardsamfunnet.

Vi registrerer at regjeringen melder at de skal komme med en stortingsmelding om Svalbard. Den vil mest sannsynlig komme våren 2016, og regjeringen melder at man i meldingen vil komme med tiltak for omstilling. Dette vil kunne gi en forutsigbar situasjon for selskapet i året som kommer, men også for hele samfunnet på Svalbard.

Arbeiderpartiet ser det som viktig at omstillingsarbeidet i Longyearbyen kan starte mens det fortsatt er kulldrift på Svalbard, og at Store Norske må ha en sentral rolle i dette arbeidet. Dette er også noe vi har vektlagt i vår næringsstrategi for Svalbard, som vi har kommet med denne våren. Der fremmet vi forslag til nye satsinger som skal sikre fortsatt aktivitet og næringsutvikling på Svalbard, samtidig som vi videreutvikler vår arktiske kompetanse. Jeg håper den også kan gi nyttige innspill til regjeringen i arbeidet med denne stortingsmeldingen. Jeg har også merket meg at statsråden skal til Svalbard ganske snart, og det er veldig bra.

Omstillingen av næringsvirksomheten på Svalbard bør starte nå, med Store Norske som en viktig aktør. Jeg håper også at statsråden etter svalbardbesøket kan være tydelig på at man skal gjøre grep når det gjelder den omstillingen, og støtter den.

Rasmus Hansson (MDG) [17:25:11]: Miljøpartiet De Grønne stemmer i dag for den ekstraordinære bevilgningen på 450 mill. kr til Store Norske. Vi har lenge og tydelig argumentert for at norsk kullproduksjon på Svalbard må avvikles, og vi har poengtert at dette nettopp må skje på en planlagt måte. Situasjonen Store Norske nå har kommet i, er en solid bekreftelse av vårt poeng, nemlig at det verken har vært ansvarlig eller framtidsrettet å tviholde på en politikk som avviser alle spørsmål om kulldriftens framtid, og som har nektet å ta inn over seg de åpenbare faktorene som taler for at kullproduksjonen ikke har framtida for seg. Å bare fortsette som om ingenting har hendt, helt til konkursen plutselig står for døra, har vært søvnig næringspolitikk, inkonsekvent klimapolitikk og dårlig svalbardpolitikk.

Det ville selvsagt være helt uansvarlig overfor ansatte og svalbardsamfunnet å la Store Norske gå konkurs nærmest over natta. De ansatte, selskapet, svalbardsamfunnet og Norge trenger litt tid på å planlegge det norske Svalbard etter kulldriften. Og det er fornuftig å sikre at selskapets verdier og områder ikke spres for alle vinder, som en del av et konkursbo. Men det må nå være helt klart – også for alle partier og politikere som til nå har latt som om kulldriften kan og må fortsette inn i evigheten – at det nå haster sterkt med å få en planlagt og gjennomført omstilling. Norsk kulldrift på Svalbard har ikke framtida for seg.

Klimaproblemet, som vi alle er enige om utgjør en av våre alvorligste utfordringer, skyldes framfor alt bruk av kull. Som kjent, og for sikkerhets skyld, er dette selve kjerneargumentasjonen i Norges aktive markedsføring av gass til EU: Norsk gass skal redde Europa og klimaet fra kull. Dermed ble norsk klimapolitikk ett hakk mindre inkonsistent da et enstemmig storting i forrige uke slo fast at det er uetisk å investere Statens pensjonsfond utland i kullgruver og kullkraftproduksjon, fordi kull bidrar til klimaendringer. Dermed ble også påstanden om at kullproduksjonen på Svalbard er uvesentlig – eller som noen har uttrykt det: en helt annen sak – enda mer fornuftsstridig enn før.

Men uansett hvor lave krav man stiller til egen logikk, er internasjonale kullpriser for lave til å gi lønnsomhet for Store Norske, og veldig lite taler for at prisene vil stige. I Kina, som står for halvparten av verdens kullforbruk, faller forbruket nå raskt og kraftig. Samtidig pøser USA billig kull ut på verdensmarkedet, fordi de selv legger ned kullkraftverk.

Norsk kulldrift på Svalbard både kan, bør og må avvikles. De Grønne er glad for at et flertall på Stortinget nylig stilte seg bak vårt forslag om at regjeringen i kommende stortingsmelding om Svalbard skal komme med en plan for omstilling til et bærekraftig svalbardsamfunn. Derfor må det nå legges en helt entydig forutsetning på den ekstraordinære bevilgningen som går til Store Norske. Store Norske, svalbardsamfunnet, Nærings- og fiskeridepartementet og andre svalbarddepartementer må bruke det neste halvannet året til å planlegge og få i gang en omlegging fra kullgruvedrift til bærekraftige virksomheter på Svalbard. Det må være en klar forutsetning at Norge ikke skal tilbake til den tida da kullgruvedriften på Svalbard var et permanent statsfinansiert underskuddsforetak. Og det må gjøres helt klart at regjeringen ikke fortsetter subsidiering i 100-millionersklassen av kullproduksjonen på Svalbard.

Overgangen til et bærekraftig samfunn er ikke en trussel. Det er en stor mulighet, både for Norge som helhet og for Svalbard, til å engasjere og mobilisere til felles innsats, åpne for nye tanker og stimulere til ny satsing. De Grønne har tillit til at regjeringen bruker denne ekstraordinære bevilgningen både som økonomisk og som mental startkapital for det grønne skiftet på Svalbard.

Pål Farstad (V) [17:29:36]: Først: Takk til komiteen for dens arbeid, og takk til saksordføreren.

Venstre støtter foreliggende innstilling, som innebærer at staten får et direkte eierskap til grunneiendommer og infrastruktur på Svalbard – eiendommer som i dag eies av Store Norske Spitsbergen Kulkompani.

Norges politikk i Arktis er basert på bærekraft og lavspenning. Spydspissen i Norges arktiske politikk har vært vår aktivitet på Svalbard og i Longyearbyen, basert på forskning og undervisning, romvirksomhet, reiseliv og kulldrift. De tre første områdene er i vekst, mens kulldriften, som denne saken viser, er på vei ut som den viktigste bærebjelken for en allsidig bosetting, med de utfordringer som det innebærer. Dette vil i løpet av kort tid få konsekvenser for Longyearbyen-samfunnet, langt utover kulldriften isolert som virksomhet.

Nå gir vi oss selv noe ekstra tid på denne omstillingen, noe som etter Venstres syn er fornuftig. Men det er en omstilling, ikke et signal om at kull er framtiden på Svalbard.

Klimaendringene gir oss også nye muligheter for Svalbard, samtidig som saken om kulldriften gir spesielle utfordringer, siden det nettopp er en lavere kullpris internasjonalt som nå gjør at vi får en helt spesiell utfordring på Svalbard. Det viktigste nå er å opprettholde Longyearbyen-samfunnet som et livskraftig lokalsamfunn, som et familiesamfunn der man har et variert tilbud over lang tid.

Utfordringene i Store Norske gjør at Svalbard-politikken settes på prøve. Dette er en nasjonal utfordring, og den oppstår samtidig som betydningen av norsk næringsaktivitet og tilstedeværelse på Svalbard kanskje er viktigere enn noen gang. Den sterkt økende interessen for Arktis gjør betydningen av Norges posisjon viktigere i et lokalt, et nasjonalt og et globalt perspektiv.

Jeg skal forholde meg til det saken gjelder, og slutter meg til det som er presentert fra saksordføreren, og det som er kommet fra komiteen.

Gunnar Gundersen (H) [17:32:09]: Jeg skal gjøre det kort. Det var innlegget fra representanten Rasmus Hansson som gjorde at jeg ville opp og korrigere lite grann. For det er klart at Svalbards posisjon er veldig strategisk, og man skal ikke se bort ifra at Store Norske står for en betydelig del av den infrastrukturen som trengs for at et samfunn skal kunne leve der. Det er utviklet reiseliv og forskning, men man skal likevel ikke snakke ned Store Norskes rolle fortsatt.

Jeg synes finanskomiteens innstilling om oljefondet ble litt upresist gjengitt. Der står det at man vil ut av «gruveselskaper og kraftprodusenter som har en vesentlig del av sin virksomhet knyttet til kull som brukes til energiformål» – altså leveranser til energi. Store Norske ønsker å legge om sin produksjon og rette seg inn mot markeder med bedre betingelser, deriblant metallurgisk industri. Det behovet kommer antageligvis til å leve videre. Så vi må ta med oss de nyansene som var i finanskomiteen.

Representanten Rasmus Hansson sa også at dette var et statsfinansiert underskuddsforetak. Store Norske har faktisk bidratt med ganske betydelige overskudd og også utbytter til staten. De har havnet i en vanskelig situasjon nå, av forskjellige grunner, som er godt forklart, men vi bør anerkjenne at det er et selskap som har drevet på sunne kriterier i ganske mange år.

Det var bare for å myke opp litt det budskapet som representanten Hansson hadde.

Statsråd Monica Mæland [17:33:55]: Jeg er veldig glad for at en samlet næringskomité stiller seg bak forslagene til vedtak i Prop. 118 S om Endringer i statsbudsjettet 2015 under Nærings- og fiskeridepartementet – Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS – eiendommer og gruvedrift. La meg også få lov å benytte anledningen til å takke komiteen for rask behandling av saken.

Bakgrunnen for proposisjonen er, som flere har vært inne på, den krevende situasjonen i Store Norskes heleide datterselskap, gruveselskapet SNSG. Som følge av sterk reduksjon i kullprisen de siste årene og store urealiserte tap på valutasikringsavtaler kan SNSG ikke drives videre uten at det tilføres likviditet.

Nærings- og fiskeridepartementet mottok på denne bakgrunn, og som stor eier i Store Norske, et forslag til en tiltaksplan fra styret den 16. januar i år. Etter grundige vurderinger har regjeringen nå fremmet denne proposisjonen.

I proposisjonen foreslås det at staten kjøper grunneiendommer og infrastruktur som eies av Store Norske, for 295 mill. kr. Det foreslås også at det gis et såkalt subordinert lån, dvs. et lån med lav prioritet, på 205 mill. kr til Store Norske. Det er inngått avtaler med konsernet og SNSGs bankforbindelse DNB om vilkårene for tilførsel av kapital, med forbehold om Stortingets samtykke.

Løsningen som foreslås i proposisjonen, innebærer at staten får direkte eierskap til strategiske grunneiendommer og infrastruktur på Svalbard som i dag eies av Store Norske-konsernet. Samtidig legges det til rette for videre kullvirksomhet i begrenset omfang i 2015 og 2016, med mulighet for drift etter 2016 dersom bl.a. kullprisene utvikler seg positivt.

Rammen for denne løsningen er på 500 mill. kr. Det er høyere enn det styret ba om i sin tiltaksplan. Det skyldes bl.a. at markedsforholdene har forverret seg siden departementet mottok henvendelsen i januar. Samtidig inneholder proposisjonen ikke forslag om å tilføre selskapet midler til å utvikle nye forretningsområder, slik styret ba om. Før det kan tas stilling til dette, bør det foreligge en konkret forretningsplan. Videre bør det vurderes hvilken rolle SNSK skal ha i videre næringsutvikling på Svalbard. Som det framgår av proposisjonen, vil departementet følge markedsutviklingen og selvsagt situasjonen i selskapet tett, og vi vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget om den videre utviklingen av konsernet.

I tillegg til kjøp av eiendommer og lån foreslås det i proposisjonen at staten innløser alle de øvrige aksjonærene i Store Norske i tråd med aksjerettslige prinsipper. Disse aksjonærene eier til sammen 0,06 pst. av selskapets aksjer. Flere av dem har en lang historie med selskapet. Innløsning er likevel hensiktsmessig nå, fordi det vil gi staten som eier mer fleksibilitet ved håndteringen av den videre utviklingen av Store Norske-konsernet.

I vurderingen av denne saken har jeg vært opptatt av at løsningen som foreslås, ikke bør svekke konsernets grunnlag for videre drift. Det legges derfor opp til at konsernet inntil videre får anledning til å leie tilbake grunneiendommer og infrastruktur som staten kjøper, på forretningsmessige vilkår. Grunneiendommer og infrastruktur som eventuelt ikke leies tilbake, kan bli forvaltet av Store Norske på vegne av staten.

Det er ulike hensyn knyttet til statens eierskap i Store Norske. I stortingsmeldingen om eierskap, Et mangfoldig og verdiskapende eierskap, framgår det bl.a. at statens mål med eierskapet i selskapet er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk, og at selskapet drives på forretningsmessig grunnlag.

Gruvedriften har i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Samtidig skal selskapet drives forretningsmessig. Støtte til kullvirksomhet på ikke-forretningsmessig grunnlag kan være uheldig av en rekke hensyn, også klimapolitiske. Dette er hensyn som er blitt vektlagt i den foreslåtte løsningen.

Det er ikke til å komme forbi at framtidsutsiktene for kullvirksomhet på Svalbard er usikre. Regjeringen vil bl.a. derfor komme tilbake til Stortinget med en egen melding om Svalbard, der situasjonen for svalbardsamfunnet ses i lys av også den negative utviklingen i gruveselskapet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [17:39:04]: Jeg vil si at det er viktige grep regjeringen har gjort i denne saken. Man legger nå til rette for videre drift i en viss periode, og det er krevende å vite hvordan dette ender, for man aner ikke hvilke kullpriser man vil få framover. Så det er en spennende situasjon.

Vi er veldig opptatt av at vi må se på omstilling i svalbardsamfunnet, og vi er opptatt av å vite hvordan statsråden tenker om det. Skal man jobbe uavhengig av stortingsmeldingen? Eller er det i stortingsmeldingen man skal komme med eventuelle politiske grep for å legge til rette for det? Og er det sånn at Store Norske vil være en aktiv aktør i den type omstillinger man skal ha framover?

Statsråd Monica Mæland [17:39:54]: Jeg er enig i at det er viktig å gå i gang med den omstillingen svalbardsamfunnet skal igjennom. Akkurat nå har vi vært opptatt av denne saken og av å løse denne situasjonen og inngå de nødvendige avtaler i den forbindelse. Fortsatt gjenstår en del arbeid med det.

Jeg skal til Svalbard om 14 dager. Da skal jeg møte lokalsamfunnet, næringsdrivende og Store Norske for nettopp å diskutere veien videre.

Vi sitter ikke nå og venter på en svalbardmelding. Vi skal jobbe parallelt, fordi vi trenger å se på veien videre. Vi skal være på Svalbard – vi skal ha bosetting, vi skal ha næringsaktivitet. Det må vi legge til rette for nå videre.

Geir Pollestad (Sp) [17:40:48]: (komiteens leder): Da tiltaksplanen kom, var Senterpartiet positive til den og oppfordret regjeringen til å se på den med milde og positive øyne. Skulle en ha gjort som den forrige opposisjonen ville ha gjort, skulle en sagt at det kom for lite og det kom for sent. Jeg har lyst til å si i denne saken at jeg tror det kom passe, og jeg har forståelse for at det tok noe tid å vurdere. Så i den grad en har lov til det, vil jeg gi ros til regjeringen for håndteringen av saken.

Så vil jeg utfordre statsråden litt: Det er noen uker siden denne saken ble sendt til Stortinget. Har det kommet noen nye, oppdaterte vurderinger av situasjonen på Svalbard, kanskje særlig etter 2016, siden proposisjonen ble lagt fram? Og hvordan jobber regjeringen for å følge med på utviklingen i selskapet og på Svalbard?

Statsråd Monica Mæland [17:41:45]: Jeg takker for støtten og rosen. Det tar vi med oss.

Vi er i tett dialog med selskapet, og det handler først og fremst nå om å lande alle de avtaler vi skal lande, med bank og med selskaper knyttet til eiendomsdrift og forvaltningen videre. Så vi følger situasjonen. Prisen på kull har ikke bedret seg – tvert imot. Vi ser at det foreløpig ikke er lysere utsikter.

Så er jeg også opptatt av å gå i dialog med Longyearbyen-samfunnet, med næringsdrivende og med lokale myndigheter for å se på hvordan vi skal gå videre. Det må vi gjøre samtidig som vi er i dialog med selskapet. Vi har ikke tatt noen beslutning bl.a. om den søknaden selskapet sendte for å drive omstilling. Den må vi gå mye nøyere inn i, og vi trenger mer informasjon. Men både selskapet og vi har hatt hendene fulle nå med denne saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.

Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 8 og 9 behandles under ett. – Det anses vedtatt.