Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:13:14]: (ordfører for saken): Det er en enstemmig komité som utrykker tilfredshet med at partene har blitt enige om en avtale, og viser til at rammen på 113 mill. kr er en økning på 1,5 mill. kr sammenliknet med inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2015.

Forhandlingene er gjennomført etter bestemmelser gitt i hovedavtalen for reindriften fra 1993, med det hovedmål å utvikle reindriftsnæringen til en rasjonell og markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. En enstemmig komité uttrykker tilfredshet med at avtalepartene ser det som viktig å videreføre stimuleringen til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, slik at det legges best mulig til rette for de reindriftsutøvere som har reindrift som hovedvirksomhet.

Det er i deler av Finnmark fortsatt utfordringer knyttet til forholdet mellom beitetrykk og beitegrunnlag, og basert på reintall per 31. mars 2014 var det distrikter som fortsatt lå over sitt fastsatte øvre reintall. I henhold til reindriftsstyrets vedtak fra februar 2013 om tidsfrister for reintallsreduksjon skal reduksjonen være gjennomført innen 31. mars 2015. Det er derfor grunn til å vie oppmerksomhet til melding om reindrift for driftsåret 2014–2015, der status for faktiske reintall for Finnmark per 31. mars 2015 foreligger.

Regjeringen startet våren 2015 opp arbeidet med en stortingsmelding om bærekraft i reindriften. Arbeidet utløser konsultasjonsplikt om tiltak i meldingen som vil kunne påvirke samiske interesser direkte, og komiteen er tilfreds med at regjeringen legger opp til konsultasjoner med Sametinget og NRL i denne sammenheng.

Når det gjelder reindriftsmeldingen, er altså problemstillingen her kryssende mål og en utydelig forvaltning i enkelte spørsmål som må behandles. Vi som har jobbet med reindrift i noen år, husker en riksrevisjonsrapport der man poengterte nettopp disse problemene. Bærekraftsindikator står som et sentralt verktøy i så måte.

Komiteen viser igjen til at reindriften er i en unik posisjon, med en potensiell etterspørsel som langt overgår potensialet i produksjonen. Det innebærer at potensialet for verdiskaping er langt høyere enn det som utnyttes i dag. Komiteen er derfor tilfreds med at reindriftsavtalen for 2015/2016 innebærer særskilt stimulans til økt produksjon. Den innebærer også satsing på infrastruktur som samle- og slaktegjerder samt tilrettelegging for økt markedsarbeid.

For oss som har fulgt reindriften og politikken rundt denne i noen år, er det ikke vanskelig å gi uttrykk for mer optimisme på vegne av næringen. En reell vektlegging av det økologiske bærekraftsmålet gir næringen en reell mulighet for å utvikle seg i positiv retning. Dette skaper en forutsigbarhet for utøverne som i mange andre næringer regnes som en forutsetning for drift.

Dog må jeg få skyte inn at det ennå finnes ting å gripe tak i. Konflikten mellom rovvilt og næringen er ikke vanskelig å få øye på. Det er derfor på sin plass å understreke at rovviltforliket som ble vedtatt i dette hus, pålegger regjeringen å delegere makt til et mer lokalt nivå. Medlemmer av næringskomiteen hadde i forrige uke møte med aktører fra den sørsamiske delen av næringen. Signaler de gir, tyder på at denne delegeringen ikke reelt har funnet sted. Dette setter utøverne i en situasjon der de ikke finner at forvaltningen har et reelt kontaktpunkt som ser de problemene næringen virkelig står oppe i. Dette er en situasjon som må klarlegges umiddelbart. Stortingets vilje om en mer lokal forvaltning av rovviltpolitikken skal gjennomføres.

Komiteen er enig med regjeringen i den framforhandlede reindriftsavtalen for 2015/2016, og at den gir grunnlag for økt inntjening, økt verdiskaping hos den enkelte reindriftsutøver. Samtidig viderefører avtalen den dreining man har hatt i virkemidlene de senere årene, med vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for dem som har reindrift som hovedvirksomhet. Dette er det bred politisk enighet om.

Knut Storberget (A) [13:17:18]: Jeg burde kanskje starte med å si at jeg er veldig glad for at vi har fått en avtale også på dette området. Jeg kunne ha skrevet under så å si alt det saksordføreren nå redegjorde for. Men det er et par poeng jeg har lyst til å understreke i dette.

Flere av oss ser reindrifta som en usedvanlig viktig del av det å ta vare på en kultur og et folk i Norge, både i nord og i sør. Selv om det slettes ikke er alle samer som driver med reindrift, er det en veldig viktig del av en kultur som vi har all grunn til å slå ring rundt.

Så vil jeg understreke det som også saksordføreren var inne på, og som jeg syns regjeringa beskriver godt i den proposisjonen vi behandler, at vi er helt avhengige av at man nå får til en mer rasjonell og markedsorientert næring. Tenk på det potensialet som er i denne næringa. Jeg tror de fleste av oss skulle mene at det produktet man til slutt kan spise, er en delikatesse som vi kunne ha utnyttet langt mer i dette landet. Da er vi i en vinn-vinn-situasjon, både når det gjelder å ta vare på kultur og næring, og når vi tenker økologi og bærekraft. Derfor er jeg helt enig med saksordføreren i at regjeringa fortsatt må gjøre alt den kan for å bidra til at man får en økologisk bærekraft i denne næringa. Det betyr at det arbeidet som gjøres, som også er blitt gjort, og som skal gjøres, knyttet til reintallet, ikke kan undervurderes. Det er egentlig ganske underlig at man ikke har klart å gjøre mer på dette området i løpet av alle disse årene, tatt i betraktning det potensialet som ligger i næringa. Jeg håper vi får se en annen situasjon ganske raskt nå framover.

Så vil jeg særlig henlede statsrådens oppmerksomhet på situasjonen for de sørsamene som er lokalisert til Elgå, på deres språk kalt Svahken sijte. De har, som saksordføreren var inne på, vært i Stortinget nylig. Jeg kjenner miljøet godt. De er en svært sårbar gruppe i Norge. Med henblikk på både språk og kultur jobbes det mye for å prøve å ta vare på denne kulturen, og med henblikk på deres reindrift syns jeg nok at der er det grunn til å rope et varsku, og jeg gjør det nå. Disse samene er etter mitt skjønn en del av reindrifta som i veldig stor grad har tilpasset seg regulering, og som har akseptert at storsamfunnet må sette noen beskrankninger når det gjelder hvordan reindrift utøves, særlig på volum. Men det er for dem en stor utfordring at man, når det gjelder produksjon i kilo, har en nedgang på 30 pst. i løpet av de siste årene, noe som i veldig stor grad kan tilskrives at man står overfor en rovdyrsituasjon som er tilnærmelsesvis uholdbar. Dette er jo utenfor jordbrukssone og de tiltakene som er satt i verk for å slå ring rundt rovviltet. De sliter med både ulv og bjørn, og jeg mener, som også saksordføreren var inne på, at man er helt avhengig av nå å gå inn i dette området og se på hva slags virkemidler man kan sette inn, særlig tiltak overfor lokal forvaltning når det gjelder felling, som representanten Bakke-Jensen var inne på, men også hva slags type erstatningsordning som kan imøtekomme deres behov. Jeg må nok si at en del av de erstatningene og ordningene vi har, knyttet til dette, for disse synes å være langt på vei utilstrekkelige. Derfor vil jeg så sterkt jeg bare kan, oppfordre regjeringa til å ha et særlig blikk på dette. Statsråden burde ta seg en tur til Elgå.

Gunnar Gundersen (H) [13:22:03]: Jeg skal si meg helt enig i de to foregående innleggene, som var veldig bra.

Jeg ville også ta ordet for å understreke den forholdsvis dramatiske situasjonen for sørsamisk kultur, som vi har en internasjonal forpliktelse overfor. De opplever nå at de til tross for rovviltforliket har alle fire store rovviltarter inne i sitt område. De har ynglende bjørn, og de har ulv, hvilket påvirker slaktevekt – det påvirker alt. Det er ganske dramatisk å ha disse dyrene i kalvingsperioden. Det er ganske ødeleggende for en hel næring. Vi fikk – både Storberget, Bakke-Jensen og jeg – en levende forklaring om hvilken belastning dette gir på utøverne, og jeg vil på det sterkeste oppfordre til at man fokuserer på denne situasjonen.

Sørsamisk kultur er faktisk noe som vi har en internasjonal forpliktelse til å ta vare på. Den er liten, den er sårbar, og den består av forholdsvis få utøvere, som representanten Storberget også så riktig sa. De har tilpasset seg, de driver bærekraftig, de driver i henhold til alle de retningslinjer man har, men opplever en helt uholdbar situasjon når det gjelder forvaltning av rovvilt.

Geir Pollestad (Sp) [13:23:51]: (komiteens leder): Reindriften nyttiggjør seg utmarksressursen og har et stort potensial for økt verdiskaping gjennom sine særegne produkter. Næringen er en viktig kulturbærer i den samiske kulturen. Det er en forutsetning for næringens eksistens og legitimitet at ressursene utnyttes på en økologisk bærekraftig måte. Derfor må næringen sikres tilgang på areal, og reintallet må tilpasses ressursgrunnlaget i beiteområdet.

Senterpartiet vil bidra til at næringen får utnyttet det store potensialet for verdiskaping som finnes, ved å bedre salg og markedsføring av høyt foredlede reinprodukter. I tillegg kommer næringsmuligheter, bl.a. kulturformidling og turisme.

Staten påpekte i sitt tilbud at en politisk målsetting er å arbeide for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring, som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I den forbindelse la tilbudet opp til å tilrettelegge for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

Staten viste til at i sluttfasen av den pågående prosessen med tilpasning av reintall er det viktig å opprettholde hovedlinjene i dagens tilskuddssystem, hvor de direkte tilskuddene er knyttet til verdien av det som produseres. Dette vil bidra til å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen. I tillegg vil en videreføring støtte opp om de reindriftsutøverne som følger opp gitte reduksjonsvedtak.

Komiteen viser i sine merknader til at «reindriften er i en unik posisjon, med en potensiell etterspørsel som overgår potensialet i produksjonen».

Og videre:

«Det innebærer at potensialet for verdiskaping er langt høyere enn det som utnyttes i dag. Komiteen er derfor tilfreds med at Reindriftsavtalen for 2015/2016 innebærer særskilt stimulans til økt produksjon og aktiviteter knyttet til reiseliv og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett.»

Dette er Senterpartiet positive til.

Reindriften opplever i dag store utfordringer med tap av dyr på grunn av rovdyr, særlig bjørn og jerv. I kalvingsperioden opplever utøverne store tap av dyr på grunn av angrep fra jerv. For å kunne møte denne utfordringen er det nødvendig med økt kunnskap om rovdyrpolitikkens følger for reindriftsnæringen og effektive tiltak for å redusere rovdyrkonfliktene. En evaluering av rovviltforlikets virkning for de sørsamiske næringsinteressene er påkrevd. Samtidig må nye tiltak for å redusere konfliktene vurderes.

Avslutningsvis vil jeg gi uttrykk for optimisme på reindriftsnæringens vegne. Det er mange utøvere og distrikter som i dag drives meget godt, med produksjon av store kvanta reinkjøtt av førsteklasses kvalitet. Reindriftsnæringen har et stort potensial for økt verdiskaping og næringsutvikling basert på reindriftens ressurser. Når vi i de deler av Finnmark som i dag har et for høyt reintall, får et riktig beitetrykk i forhold til ressursgrunnlaget gjennom redusert reintetthet, vil også dette kunne gi grunnlag for økte inntekter.

Jeg mener alle muligheter er til stede for å legge til rette for en livskraftig og framtidsrettet reindriftsnæring, hvor hensynet til naturmiljøet, dyrevelferden og utøverne blir ivaretatt på en god måte.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:27:22]: Jeg har etter hvert, i tiden som landbruks- og matminister, blitt godt kjent med en næring som er unik i nasjonal og internasjonal sammenheng. Jeg er glad for at vi har reindrift i Norge.

Jeg har også lært Norske Reindriftssamers Landsforbund å kjenne som en seriøs aktør, som ivaretar sin rolle som forhandlingspart på en god og løsningsorientert måte. Dette har ført til at vi har kommet fram til en reindriftsavtale for kommende avtaleår som er framtidsrettet, og spisset mot de utfordringene næringen står overfor.

De særlige utfordringer reindriften står overfor, har gjort at regjeringen har kommet til at det er grunnlag for en viss økning i avtalerammen også i år.

Hovedmålet med reindriftsavtalen for 2015/2016 er å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell, markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Det er i den forbindelse viktig å legge til rette for utøvere som har reindrift som hovedvirksomhet. Samtidig må ikke næringen fjerne seg for mye fra sitt utgangspunkt, slik at de fortrinn som ligger i den samiske reindriftskulturens typiske ytringsformer, forsvinner. Dette innebærer en balansegang som kan være krevende, men som jeg mener vi har løst på en god måte gjennom årets avtale. Jeg konstaterer at komiteen enstemmig slutter opp om avtalen, og med det sterkt bidrar til at den reindriftspolitiske kursen kan holdes.

I store deler av de samiske reinbeiteområdene foregår det en god reindrift, som gir grunnlag for høy produksjon og verdiskaping. Det er mange utøvere som ser å utnytte det potensialet som ligger i reindriften, og som er eksempler til etterfølgelse og gir næringen den positive oppmerksomheten den fortjener. Reindriftsavtalen for 2015/2016 innebærer en særskilt stimulans til økt produksjon og aktiviteter knyttet til reiseliv og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett.

Markedssituasjonen for reinkjøtt er svært god, og slik er reindriftsnæringen privilegert. Den er i en spesiell situasjon, hvor potensialet for etterspørsel er langt større enn potensialet for produksjon. I dette ligger store muligheter for økt verdiskaping. For å utnytte det potensialet som ligger i næringen, ønsker Landbruks- og matdepartementet å bruke reindriftsavtalen til å legge til rette for en familiebasert næring som gjennom en bærekraftig bruk av naturressursene gir stabilitet og gode framtidsutsikter for den enkelte utøver og for næringen som sådan.

Alt det positive i reindriften er lett å glemme, så lenge ressurssituasjonen i visse områder i Finnmark fortsatt får stor oppmerksomhet. Når det gjelder prosessen om reduksjon av reintallet i Finnmark, vil jeg ikke si så mye nå, utover å gi uttrykk for at prosessen nærmer seg sin sluttfase, og med bruk av reindriftslovens sanksjonsbestemmelser der hvor dette framstår som nødvendig. Reindriftsavtalens virkemidler er også i enda større grad enn tidligere innrettet slik at de legger til rette for reintallsreduksjon. Jeg vil gi ros til den forrige regjeringen for det løpet som ble lagt. Det var både riktig og viktig, og vi følger opp dette videre.

Som en utendørsnæring, med dyr på beite året rundt, er reindriften vant til å takle utfordringer som bl.a. klima og naturgitte forhold gir. Den har også alltid måttet leve med et visst innslag av rovdyr. Vi ser imidlertid nå et rovdyrtrykk som særlig i de sørsamiske områdene er svært bekymringsfullt. Dette er en situasjon som må tas på alvor, og det pågår et kontinuerlig arbeid med å utrede tapsfaktorer og årsaksforhold. Jeg vil ta opp dette spesifikt med klima- og miljøministeren – etter at jeg var på NRLs årsmøte sist uke.

Det er nå igangsatt et arbeid med en ny stortingsmelding om reindriftspolitikken. Dette vil bli et svært viktig arbeid, hvor situasjonen i næringen, virkemiddelbruk og øvrige rammebetingelser vil bli analysert nærmere, med sikte på å legge til rette for livskraftige reindriftssamfunn. I dette arbeidet vil samiske interesser bli involvert på forskjellige måter, bl.a. gjennom formelle konsultasjoner, i henhold til konsultasjonsavtalen, som komiteen peker på. Jeg ser fram til at denne meldingen skal bli lagt fram. Det er ikke noen tvil om at vi skal ha reindrift i Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [13:31:39]: Det er bra at statsråden berørte de utfordringer som man står overfor i sør, og jeg har lyst til å bruke replikken på dette.

Jeg skjønner at det nå pågår et arbeid for å få kartlagt hvordan situasjonen er. Det tror jeg er avgjørende viktig. Jeg tror også det er avgjørende viktig at man gjør dette veldig raskt, for det er kritisk for denne kulturen. Svinner mulighetene hen for å drive reindrift i dette området, er jeg redd for at det virkelig lyser et rødt lys for mange av de kulturelle aspektene ved dette.

Mine spørsmål er: Hvor raskt ser statsråden for seg å jobbe med henblikk på å få kartlagt hvordan situasjonen er, og er tiltak under vurdering i rovdyrforliket – eventuelt utover rovdyrforliket – for å kunne bøte på situasjonen som reindriftsutøverne i sør står i?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:32:39]: Det er tatt grep av den nye klima- og miljøministeren ved å øke takten når det gjelder f.eks. å gi tillatelse til å felle rovdyr. Man ser en bedring av situasjonen, men så er det klart, som man beskriver det her, at det er store utfordringer knyttet til det.

Dette er en sak der jeg selvfølgelig vil ha nær kontakt med klima- og miljøministeren for å prøve å få til en løsning. Hvor raskt det vil gå, er alltid en utfordring å si. Men at jeg kommer til å holde trykket oppe i denne saken, skal det ikke være noen tvil om. Så vet vi også at i forliket som ligger fra Stortingets side – du skal ha både rovdyr og beitedyr – er det krevende å finne den rette balansen. Jeg lover å følge opp dette og gjøre det beste jeg kan for at situasjonen skal bedre seg.

Knut Storberget (A) [13:33:37]: Jeg takker for svaret. Det er bra. Men jeg har likevel lyst til å knytte en kommentar til dette. I det eksisterende rovdyrforliket, som kan være krevende å forholde seg til for mange – både partier, enkeltpersoner og næringsutøvere – ligger det en klar forventning om at når en gruppe næringsutøvere kommer i en såpass akutt situasjon som jeg opplever at sørsamene står i, hvor man får et rovviltpress så til de grader, skal man, nettopp for å ivareta legitimiteten til veldig mye av rovviltpolitikken, ganske raskt kunne få på plass effektiv felling, og selvfølgelig beslutning om dette. Og ikke minst: Oppstår det skade, ligger det i rovdyrforlikets natur at man langt på vei skal søke å bøte på det. Så jeg vil bruke anledningen til å oppfordre statsråden til kanskje å ta med seg miljøministeren, reise til dette området i løpet av sommeren og se på om det er muligheter til få til noe, for jeg tror også et bredt flertall av Stortingets … (presidenten klubber)

Statsråd Sylvi Listhaug [13:34:42]: Om jeg og klima- og miljøministeren får tid til å reise dit i sommer, får vi se på. I hvert fall er det helt klart at dette er noe vi må ta tak i, og det vil jeg selvfølgelig ta opp med klima- og miljøministeren.

Vi har diskutert disse tingene før også, for det er jo ikke bare i de sørsamiske områdene at rovdyrene er et problem. Jeg var som sagt på NRLs årsmøte på fredag. Dette er et problem man opplever over hele landet. I andre deler av landet er det kongeørnen som er utfordringen. Den inngikk ikke tidligere i overvåkningsprogrammet, men det gjør den nå. Dette er absolutt noe som næringen nå står overfor, og som vi må prøve å avhjelpe noe framover.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:35:38]: Norske reindriftsutøvere opplever at tusenvis av dyr blir tatt av rovdyr. I rovdyrforliket ble det nettopp understreket viktigheten av ansvaret vi har overfor den samiske næringen, det samiske kulturvernet som reindriften er.

Nå har vi i Senterpartiet fremmet sju forslag for å gjøre rovdyrtrykket mindre i reinbeiteområdene. Hvis regjeringen nå ønsker å komme noen av disse forslagene i møte, har de garantert flertall. Vil Listhaug som næringsminister for reindrift være åpen og komme Senterpartiet i møte, noe som kan gjøre at vi kan få bedret tiltakene for reindriftsutøvere i rovdyrutsatte områder?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:36:27]: Nå er det slik at det er klima- og miljøministeren som håndterer spørsmål knyttet til rovdyrpolitikken, så det vil jo være hun som i utgangspunktet skal behandle denne typen saker.

Det som er viktig for meg, er å sørge for at vi har beitenæringens og også reindriftsnæringens interesser høyt oppe på dagsordenen. Vi har årlige møter med rovviltnemndene i de ulike regionene, og de har kommet med tilbakemeldinger om at det oppleves som at det er en forbedring. Man får raskere fellingstillatelse, og prosessene går raskere, men selvfølgelig er det et stykke igjen før man kan si seg fornøyd. I dette spørsmålet tror jeg man aldri vil bli helt fornøyd, for, som jeg var inne på, det er to forskjellige hensyn som her skal ivaretas, som setter i sving store følelser, nemlig dette med rovdyr kontra beitedyr. Jeg tror helt sikkert at representanten Slagsvold Vedum kjenner til de utfordringene som ligger i dette, og vi skal prøve å gjøre vårt beste.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:37:29]: Når lederen i NRL ropte et så klart varsku som han gjorde i riksmedia for et par uker siden, hvor han sa at rovdyr «truer» – det var ordet som ble brukt – deler av norsk reindriftsnæring, bør reindriftsministeren se hvilke varsellamper som faktisk lyser, og slå alarm også internt i regjeringen. Det unike nå er at dere har fått en meny av innstrammingstiltak som dere vet dere får flertall for i Stortinget.

Så da er mitt spørsmål til reindriftsministeren: Har reindriftsministeren slått alarm internt i regjeringen om at den rovdyrpolitikken som nå forvaltes av klima- og miljøministeren, kan true deler av norsk reindrift, og sagt fra om at nå får dere flertall for enhver innstramming som man ønsker for å styrke norsk reindrift?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:38:12]: Jeg har selvfølgelig tett kontakt med klima- og miljøministeren i alle spørsmål som er knyttet til rovdyrsituasjonen. Det vi prøver å balansere på en god måte, er det rovdyrforliket som et enstemmig storting inngikk for en del år tilbake. Vi ønsker, og prøver, å følge opp det på en god måte. Jeg registrerer at også rovviltnemndene, der Senterpartiet er godt representert – det kan jeg si – også mener at det har skjedd en forbedring etter at den nye regjeringen tiltrådte. Så skjønner jeg at disse ulike interessene er vanskelig å forene. Det er sterke følelser i sving, og det vil det fortsatt være, men vi skal prøve å balansere det på en så god måte som mulig.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:39:08]: Å kjenne til beitegrunnlaget for reineigarane er heilt fundamentalt dersom vi skal ha ei ordentleg forvaltning. I reindriftsloven frå 2007 står det at regjeringa skal fastsetje eit beitegrunnlag. Det beitegrunnlaget er enno ikkje fastsett. Kan ministeren seie når vi vil få forslaget om beitegrunnlag?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:39:35]: Det er et krevende spørsmål i enkelte deler av landet. Det som jeg i hvert fall kan si, er at vi kommer til å legge fram en reindriftsmelding som skal ta for seg ulike deler av utfordringene som næringen står overfor, og også de mulighetene som man ser. Jeg må for min egen del si at jeg ser utrolig store muligheter for denne næringen framover, og hvis vi nå greier å få til reintallstilpasningen, vil det gagne næringen, og økte slaktevekter vil gi økte inntekter. Det vil gagne dyrene, vi slipper at dyr sulter og dermed opplever dårlig dyrevelferd, og så er det bra for norske forbrukere fordi det vil gi mer kjøtt til oss, noe som i stor grad etterspørres. Så jeg mener at det er viktig at vi får til det, og så skal vi ta for oss andre spørsmål også i reindriftsmeldingen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:40:28]: Eg synest ikkje ministeren heilt svarar på spørsmålet. Når vi skal gjennomføre f.eks. nedslakting i desse områda der grunnlaget er så skrint som det er i visse delar av landet, så er det greit å ha eit skikkeleg grunnlag og vite kven som har beita for mykje, og kven som ikkje har beita for mykje, kven som har ekspandert, og kven som ikkje har gjort det. Då er jo det å ha fastsett eit beitegrunnlag heilt fundamentalt. Fråvær av det har gjort at fleire reineigarar føler seg urettferdig behandla i den nedslaktingsprosessen som no føregår. Vil det kome forslag til ei fastsetjing av beitegrunnlaget i den meldinga som ministeren no varslar?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:41:17]: Jeg tror nok ikke det er så enkelt som bare å si at du skal ha beite der, og du skal ha det der, i en stortingsmelding. Det er et svært krevende spørsmål, men vi skal selvfølgelig berøre hvordan vi skal komme videre med det arbeidet.

Så er det sånn at når man har sittet og fordelt siidaandeler og sett på hvem som skal redusere, og hvem som har det riktige grunnlaget, har man også sett på hvilket tilfang man har av beitegrunnlag. Det er en viktig premiss for det arbeidet som nå er gjort fra Reindriftsstyrets og reindriftsmyndighetenes side.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:42:01]: Eg valde å ta ordet etter replikkvekslinga fordi eg ønskte svar på nokre av desse spørsmåla.

Først: Reindrifta er jo ei viktig næring i store delar av landet. Ho har som alle næringar betydelege miljøpåverknader. Og så er det ein dimensjon i dette som aldri må bli gløymd: Reindrifta er også ei viktig kulturberande næring i mange samiske område, og det gjer at det å gjere inngrep i denne næringa krev litt meir av oss på Stortinget, det krev litt meir klokskap i forvaltinga. Det at det er ei viktig kulturberande næring betyr jo at vi må ha eit mangfald i næringa. Det kan ikkje vere få aktørar, for dersom det er få aktørar, er det få som har tilgang til næringa. Vi må ha eit mangfald av aktørar for å sikre at det er mange i dei samiske områda som kan ha tilgang til næringa. Dersom det er få aktørar, er det faktisk ikkje lenger ei kulturberande næring. Altså: Dersom ein anerkjenner at dette er ei kulturberande næring, må ein arbeide for å gjere dette til ei mangfaldig næring med mange aktørar, der mange har tilgang til næringa. Det må vere utgangspunktet for våre diskusjonar.

Eg er opptatt av at den nedslaktinga som skjer – det skal skje ei nedslakting – må skje på eit berekraftig vis. Det er veldig viktig i dette arbeidet å få denne næringa inn i ei meir økologisk retning. Men da må dei tiltaka som vi treffer, vere skikkelege og rettferdige – ikkje sørgje for at færre får tilgang til denne viktige næringa i dei samiske områda.

Det er det eg meiner blir sett på spissen i tilfellet Vest-Finnmark. I Vest-Finnmark veit vi at det har vore stor overpopulasjon av rein. Det er kanskje der i landet problemet er aller størst. Derfor har Reindriftsstyret vedtatt at ein skal gå inn for ei nedslakting av nær 50 pst. av all rein i området. Det er ei ganske drastisk handling, og det er jo truleg nødvendig. Men så er spørsmålet: Korleis skal ein gjere dette? Skal ein ramme alle heilt likt, eller bør ein gå annleis til verks?

For det første: Regjeringa tar utgangspunkt i siste driftsåret for nedslaktinga, ikkje i historiske reintal som den enkelte reineigar eller sidapart har hatt over tid, men altså berre i siste driftsåret. Ein kunne f.eks. gått 10 år tilbake, eller 20 år tilbake, for å finne eit meir representativt grunnlag, men ein tar berre siste driftsåret. Dermed får ein ein veldig tilfeldig effekt med omsyn til kven som skal slakte ned. Det betyr at dei som kanskje har vore flinke med flokken, blir ramma, mens dei som har tatt seg til rette, blir ramma vesentleg mindre enn dei burde blitt.

Og så kjem vi til beitegrunnlaget – for dette er vanskeleg å gjere utan eit fastsett beitegrunnlag. For meg høyrest det ut som ministeren seier at det som Stortinget vedtok i reindriftslova, ikkje kan bli gjennomført – at det rett og slett er for vanskeleg å fastsetje beitegrunnlag. Men vi veit at dette – så vidt eg veit – er gjort i våre naboland, så eg tenkjer at det kompliserte i dette også må kunne bli løyst i Noreg på ein tilsvarande måte, og avklare beitegrunnlaget. For med ein gong ein har avklart beitegrunnlaget, vil jo inngrep i forbindelse med tvangsslakt, i forbindelse med å gjere denne næringa meir berekraftig, vere ei mykje enklare oppgåve. Da vil ein unngå at dette kjem i strid med dei europeiske menneskerettsreglane, og at inngrep i næringa til enkelte utøvarar blir mykje, mykje større enn det som er til samfunnets nytte.

Til slutt vil eg berre seie at det som er uklart i meldinga, er korleis regjeringa ønskjer å gjere denne næringa mangfaldig, altså korleis ein skal sikre at flest mogleg i dei samiske miljøa som det gjeld, og som er avhengige av reindrifta, får tilgang. For det vi veit, er at jo færre aktørar det er og jo hardare dei må slakte ned, jo større er sjansen for at dei truleg må leggje ned drifta si. – Dei mindre aktørane er altså dei første som forsvinn ut.

Korleis skal regjeringa sikre, i sin kamp for miljø og økologi, at ein ikkje øydelegg tilgangen til ei viktig kulturberande næring? Det er spørsmål som ikkje er komne inn på i denne gjennomgangen, og eg saknar det frå ministeren.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:47:18]: Norsk reindrift er en helt unik næring, en av de desidert mest særpregede næringene vi har. Næringen er, selv om den ikke er stor i antall årsverk, definerende for landet vårt, og den er en bærebjelke i den samiske kulturen – for vårt eneste urfolk. Derfor må vi, når vi studerer reindriftspolitikk, ha litt flere dimensjoner inne.

Punkt nr. én er at det er viktig når vi diskuterer denne næringen, at vi alltid også diskuterer den kulturelle bærekraften i næringen og hvordan vi kan ha en næringspolitikk som gjør at en kan ta vare på de tradisjonene som står så sterkt i den samiske kulturen, og at en kan få generasjonsperspektivet inn.

I dag er vi veldig opptatt av det med økologisk bærekraft, for veldig ofte i diskusjonen om reindrift er det den negative diskusjonen om overbeite i visse deler av Finnmark som kommer fram. Men det som er viktig å løfte fram når det gjelder økologisk bærekraft i norsk reindriftsnæring, er det enorme tapet av rein til rovdyr. Ifølge regjeringens tall i proposisjonen er det nesten 100 000 dyr som blir tapt til rovdyr i løpet av et år. Det er en stor utfordring når man diskuterer økologisk bærekraft, og det er et ansvar som påhviler oss i Stortinget – og nå regjeringen – at det må vi gjøre noe med. Vi kan ikke sitte og se på at det er så store tapstall til rovdyr, når vi ønsker å ha en næring som er økologisk bærekraftig. Der storsamfunnet har satt inn ganske kraftfulle tiltak for å få til en reintallstilpasning, bør vi sette i gang like kraftfulle tiltak for å ta ned rovdyrbestanden, slik at vi får færre tap til rovdyr framover.

Men også når en leser proposisjonen, er den tredje bærebjelken i landbrukspolitikken økonomisk bærekraft. Over tid har inntjeningen i norsk reindrift vært altfor lav. Vi hadde en diskusjon om årsverksinntektene i norsk jordbruksproduksjon i stad. Hvis vi ser på årsverksinntektene i norsk reindriftsproduksjon, er de mye, mye lavere. Det er prekært dårlig for mange av yrkesutøverne når det gjelder hvilket økonomisk utbytte de får av reindriften. Når regjeringen nå skal legge fram en ny stortingsmelding, må vi sammen legge fram en strategi for hvordan vi kan klare å få opp inntjeningen i den næringen, sånn at den blir økonomisk bærekraftig for næringsutøverne.

Når det gjelder reindriftsavtalen i år – det ble jo en avtale: Vi bruker lite midler, 1,5 mill. kr., altså reelt sett nesten en nedgang når en ser på kostnadsutviklingen. For å få fram det unike kjøttet som reindriften gir, få til merverdiskaping, mener jeg at vi framover også må være åpne for å diskutere: Kan vi fra det offentliges side også bidra til å få foredlet det produktet på en enda bedre måte? For det er et av de mest unike matproduktene vi har i norsk mattradisjon. Det må vi ta vare på, vi må utvikle det, vi må sørge for at unge folk vil gå inn i den næringen, og at også de skal kunne ha muligheten til en anstendig inntekt.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:50:36]: Jeg skal ikke forlenge debatten mye. Men det er et viktig poeng i saken at det er varslet en stortingsmelding om reindriftas bærekraft. Når SV mener den er utydelig og uklar, er det nok fordi den ikke er levert ennå. Det vil nok stå klarere for oss andre også når meldingen kommer til behandling i Stortinget.

Det er noen viktige begrep som vi like godt kan bruke litt tid på nå. I forkant av meldingen er problemene rundt reindrifta sånn at vi bør få etablert bærekraftindikatorer. Vi har i denne salen akkurat vært gjennom en diskusjon om havbruk, der vi har diskutert bærekraftindikatorer.

Reindriftsloven sier at reindrifta pålegges å være økonomisk bærekraftig, økologisk bærekraftig og kulturelt bærekraftig. Riksrevisjonen har vært ganske klar på at disse målene i altfor stor grad krysser, for vi har ikke definert hva som ligger i begrepene. Så det er altfor lett å komme inn fra flere sider i debatten med hver sin motivasjon, og så får man kryssende mål og det blir helt umulig både for næringen og forvaltningen å styre etter det. Så det å få etablert bærekraftindikatorer er viktig verktøy i den meldingen som kommer.

Når representanten Knag Fylkesnes skjeler til nabolandene, har de faktisk gjort noe i Sverige. Der bruker man – også næringen har nevnt det med tanke på økologisk bærekraft – kalvevekt på årskalvene. Hvor mye veier en årskalv? Det sier litt om hva slags stand flokken er i. På det viset kan man også ha en indikator på hvordan beitegrunnlaget til ulike områder er. Det er fullt mulig å bruke det som indikator.

Når SV løfter opp antallet aktører som en indikator på om det er bærekraft i næringen, må jeg få lov til å advare mot det. Det er noe av problematikken i dag. Når regjeringen i reindriftsavtalen skriver at man legger til rette for dem som har reindrift som hovedvirksomhet, er det viktig – og det er komiteen helt enig i at man skal gjøre. Noe av problematikken i dag er at det er veldig mange aktører som har rein, men som ikke har dette som virksomhet i det hele tatt. Det gjør at de ikke er avhengig av å produsere godt reinkjøtt, de er ikke avhengig av å slakte. Det er i grunnen ingen motivasjon for dem til å drive profesjonelt, drive det som en næring som skal inn i framtida. Det er også en av grunnene til at vi har de problemene vi ser i dag.

Ganske kort: I den meldingen som kommer, bør det jobbes grundig med bærekraftindikatorene, sånn at det er mulig å diskutere de reelle problemene for næringen. Da vil det stå mye klarere både for meg og for representanten Knag Fylkesnes neste gang vi diskuterer stortingsmeldingen i denne salen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:53:34]: Det var sjølvsagt reindriftsavtalen eg snakka om i denne omgang – så er det avklart for den forvirra Bakke-Jensen.

Det er ein ting eg lurer litt på når det gjeld det Bakke-Jensen sa. Berekraftkriterium er omgrep som Bakke-Jensen trekkjer inn i denne debatten. Eg er for så vidt einig. Mangfaldet av aktørar er også ein indikator på berekraft, kulturelt sett. Tilgang til næringa er avgjerande, altså kor stor tilgang folk har til denne næringa – dersom det er ei kulturberande næring. Om vi ser på dette som ei kulturberande næring, er det ein nøkkelindikator. Eg kan ikkje fatte og begripe at nokon i denne salen kan vere ueinig i eit slikt resonnement. Så det hadde vore interessant å høyre om Bakke-Jensen meiner at det ikkje er viktig å ha eit mangfald av aktørar i reindriftsnæringa.

Poenget er veksten i reindriftsnæringa – eg har framleis til gode å sjå at jo større aktørar, jo betre er det for næringa. For dette er ei samansett næring – det er både business og kulturbering samtidig. Så ein må ha eit mangfald.

Så til beitegrunnlaget: Det var interessant at Bakke-Jensen trekte fram akkurat oppdrett. Da vi diskuterte produksjonsområde, var spesielt høgresida bekymra for at desse produksjonsområda kunne føre til gratispassasjerar, at det ramma nokon uheldig osv. Ja, nettopp! Fastsetjing av beitegrunnlag vil gjere at ein får ei meir rettferdig forvalting av desse områda. Bakke-Jensen kan ikkje berre vere oppteken av økologi og miljø i denne saka, mens i den føregåande saka, da det var snakk om produksjonsområde for oppdrett, var ein oppteken av å finne balansen mellom økologi og kvar enkelt næringsaktør og å sikre dei rettferd. Det er ikkje berre ulogisk, det er ei fullstendig forskjellsbehandling av to viktige næringar.

Beitegrunnlaget kan ein kanskje si er grunnlaget for å definere om ei drift er økologisk berekraftig eller ikkje i reindrifta – produksjonsområde med alle dei spørsmåla som ein vil kome tilbake til der, vil vere det same for oppdrett.

Så får vi håpe at dette er klart i meldinga når ho kjem, og så får vi håpe òg at beitegrunnlaget er ein del av dette, og at ein ikkje berre blindt lagar indikatorar som kan føre til urettferdig behandling av utøvarar og dermed utfordre både grunnlov og europeiske menneskerettskonvensjonar som vi kjenner til.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [13:56:30]: Det kan høres litt tilforlatelig ut med en gang man hører på Frank Bakke-Jensen, men jeg har hørt Frank Bakke-Jensen holde mange innlegg i denne salen her om reindrift før, og de gangene Frank Bakke-Jensen har snakket om kulturell bærekraft, har han nesten alltid bare snakket det ned, utelukkende. Det kan vi ikke gjøre. Vi kan ikke når vi skal diskutere norsk reindriftspolitikk framover, ikke ta hensyn til at reindriften er en bærebjelke i den samiske kulturen. Når vi skal ha en ny reindriftsmelding i Norge, har vi et spesielt ansvar når vi skal diskutere næringen med den rollen norsk reindrift har for vår samiske kultur, som det er en styrke for landet at vi har, og som vi alle – håper jeg – ønsker å videreføre.

Det er veldig viktig, når man skal diskutere reindriftsmeldingen, når det gjelder økologisk bærekraft, å huske at det er 40 pst. av norsk landareal – igjen ifølge proposisjonen – som berøres av norsk reindrift. Vi ser noen store konflikter når det gjelder kraftutbygging, når det gjelder vindmølleutbygging, når det gjelder gruvedrift og veldig mange andre store utbygginger, som kommer i konflikt med de arealene som i dag brukes til reindrift. Det må vi også tørre å gå inn i når vi skal diskutere en melding om langsiktighet for en så unik næring som krever så store landareal. Hva slags grenseganger skal vi ta? Hvor mye skal det vektlegges? Gang etter gang kommer vi i de konfliktene når det gjelder utvikling av ny næring, annen type næringsvirksomhet, og ofte blir den enkelte reindriftsutøver ganske svak i møtet der. Vi må lage gode og forutsigbare prosedyrer rundt det.

I forlengelsen av det igjen er det klart at det også påvirker om vi får en økonomisk bærekraftig næring. Derfor er jeg veldig redd for at man på grunn av noen riksrevisjonspåpekninger skal forenkle verden så mye at alt er lett å måle. Reindriftspolitikken er ikke så veldig enkel, og vi må ha ulike mål. Vi må ha et mål om økologisk bærekraft, vi må ha et mål om økonomisk bærekraft, men vi må også ha en målsetting om kulturell bærekraft, for de tre tingene henger så tett sammen og kan ikke frikobles fra hverandre. Det er vel en grunn til at vi har utviklet de bærekraftmålene over tid, nettopp for at det er så komplekse utfordringer. Hvis vi ser på norsk politisk historie eller den norske stats historie, vet vi også hvor mange feil vi har gjort overfor den samiske kulturen, og vi vet også hvor mange feil vi har gjort overfor ulike reindriftsutøvere, så vi må gå inn i det med en passe historisk ydmykhet, men vi må også lage retningslinjer som gjør at det er forutsigbart både for dem som driver med reindrift, og for andre næringsaktører i de områdene vi skal ha reindrift.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:59:32]: Representanten Slagsvold Vedum utviser her en nesten grenseløs naivitet, omtrent akkurat den samme naiviteten som han utviste da han var statsråd og hadde ansvar for dette feltet.

Jeg har aldri sagt at vi ikke skal vektlegge kulturell bærekraft. Jeg har aldri sagt at vi ikke skal vektlegge økonomisk bærekraft. Jeg har aldri sagt at vi ikke skal vektlegge økologisk bærekraft. For det første er det sånn at jeg i denne salen, da Slagsvold Vedum var statsråd, ba ham om å gi meg en definisjon på kulturell bærekraft sett fra en reindriftsutøvers side, eller sett fra det samiske folks side. Det evnet han ikke å gjøre den gang, og jeg registrerer at han ikke gjorde et forsøk på det denne gangen heller.

For at reindriften skal være en kulturbærer for det samiske folk, må reindriften være en næring det utad står respekt av. Det må være en næring som er økologisk bærekraftig. Hvis representanten Slagsvold Vedum tror at reindriften evner å være en kulturbærer med utallige overskrifter om nedbeitede arealer, utallige overskrifter om konflikter innad i sidaen, utallige overskrifter i media om aktør mot aktør, familiemedlem mot familiemedlem – ja, vær så god – jeg er ganske viss på at det ikke er mulig.

Derfor er det Riksrevisjonen påpeker at de tre bærekraftsmålene for reindriften kolliderer av og til. Det har man bedt om at det ryddes opp i. Derfor mener jeg det er viktig å ha bærekraftsindikatorer, sånn at vi kan si hvordan tilstanden for næringen er når vi diskuterer økologisk bærekraft. Det skal ikke være bare fyndord politikere skal reise rundt med eller bruke i denne salen, det skal ligge noe bak.

Derfor skal vi ha bærekraftsindikatorer på vegne av næringen, sånn at næringen også kan forholde seg til den daglige driften. Derfor kan kalvevekt være en indikator på hvordan det står til med den og den flokken. Har man god kalvevekt, vel, så har man god drift. Har man ikke god kalvevekt, kan jo ting tyde på at man har for mange dyr, og at man ikke har beite nok. Da må man spørre seg: Hva er det med driften av denne flokken som gjør at man ikke får det til sånn som de andre? De spørsmålene har man stilt seg i Sverige og Finland. Der fungerer det. De spørsmålene må vi stille oss i Norge også, sånn at vi kan gi næringen rammer, sånn at de kan drive godt. Derfor står det i proposisjonen fra regjeringen, og derfor er komiteen enstemmig når det gjelder det at vi skal legge til rette for dem som har reindrift som hovedvirksomhet. Det skal hjelpe næringen til å bli den kulturbæreren den har fått oppdrag om å være for det samiske folk. Derfor prater vi om at det er viktig med bærekraftsmål.

Det skal være tydelig, ikke for politikere eller i festtaler, men det skal være tydelig for aktørene som er i næringen, hvordan vi skal drifte, hvordan vi skal nå de målene vi er nødt til å nå, for at de skal være også den kulturbæreren de skal være for det samiske folk.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:02:38]: Jeg forstår at jeg provoserer Bakke-Jensen når jeg sier at vi må tørre å tenke helhet når vi diskuterer reindriftspolitikken. Men det må vi gjøre, for det er ingen tvil om at for den samiske kulturen og det samiske familiemønsteret er reindrift helt avgjørende. Dette er også noe av det som gjør at vi har fått disse utfordringene. Skal vi gå inn og føre en fornuftig reindriftspolitikk, må vi forstå hvilke følelser vi setter i sving når vi setter i gang tiltak. Hvis vi ikke gjør det, bommer vi. Det har den norske stat gjort altfor mange ganger.

Det er veldig viktig å ha med når vi snakker om de utfordringene med overbeiting som ble tatt opp her, at det ikke gjelder i alle deler av norsk reindrift, dette er i visse områder. Vi må ikke henge ut en hel næring på grunn av at man har en utfordring med overbeiting i visse områder, og vi ønsker en reintallstilpasning for å få det mer bærekraftig.

Man hopper veldig bukk over at vi har et stort ansvar – og regjeringen har et stort ansvar nå – for at det er altfor stort rovdyrpress, som gjør at mange i alle deler av reindriften lider unødvendige tap, når man kunne ha hatt et annet flertall her i Stortinget som hadde tatt ned rovdyrtrykket.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:03:58]: Når Bakke-Jensen skyt frå hofta, kan ein kanskje ha han unnskyldt. Representanten omtalar næringa i eintal, som om dette er problem overalt. Det er enkelt å sjå at nokre stader er ikkje dette noko problem, andre stader er det eit stort problem, så det går ikkje an å snakke om reindriftsnæringa i eintal. Her er det konkrete problem som skal løysast. Andre stader er det godt samarbeid og andre forhold, og der fungerer det bra. Det synest eg er viktig at Bakke-Jensen tar med seg vidare i sine aktivitetar.

Til slutt: Ingen av dei kriteria som representanten Bakke-Jensen ramsar opp, sikrar mangfald i næringa. Representanten Bakke-Jensen begynte med å seie at han var veldig opptatt av at dette er ei kulturberande næring. Kvar blei det av dei kriteria som han omfamna så veldig, og kvar er den rørande omsorga for enkeltutøvarane som Bakke-Jensen viste f.eks. i samband med oppdrettsmeldinga? Den finn vi ikkje her.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:05:16]: Jo, den omsorgen finner man her. Den omsorgen finner man i bærekraftsindikatorene. Når vi kan si at den og den utøveren gjør denne jobben riktig, og når vi kan si at den og den utøveren har god drift, slipper man overskrifter der alle skjæres over én kam. Dette er ikke ukjent, dette er en daglig debatt i mitt fylke, der distrikt står mot distrikt, og der vi i dag ikke har noen mulighet til å si at det distriktet gjør en god jobb, og det distriktet gjør ikke en god jobb. For vi har ikke gjort ferdig definisjonen på kulturell bærekraft, og vi har ikke gjort ferdig definisjonen på økologisk bærekraft. Vi kan ikke si at det distriktet som har tatt ned flokken sin og i dag leverer så og så høy kalvevekt i snitt, har gjort en god jobb og har en god drift. Men sånne indikatorer er det fullt mulig å levere. Da har man omsorg for den enkelte reindriftsutøver og det enkelte område, for da får de som driver godt, en mulighet til å forsvare seg, og man slipper at alle blir skåret over én kam.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.