Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torill Eidsheim (H) [21:28:19]: (ordførar for saka): Denne saka omhandlar innlemming i EØS-avtala av forordning nr. 452/2014 om fastsetjing av tekniske krav og administrative framgangsmåtar for luftfartsverksemd utøvd av tredjestatsoperatørar.

I transport- og kommunikasjonskomiteen har ein samla komité understreka at ei tillating etter forordninga ikkje i seg sjølv gjev tredjestatsoperatørar rett til å fly i EU/EØS-området. Operatørane må søkje om trafikkløyve i samsvar med eksisterande luftfartsavtaler. Det betyr at for Noreg er det fortsatt Luftfartstilsynet som vil ha det endelege ordet.

Regjeringa har peika på at EASA vil kunne gjere ei grundigare vurdering av flysikkerheita enn kva dei enkelte EU/EØS-statar har kapasitet til å gjere kvar for seg. EASA vil hauste brei erfaring gjennom behandlinga si av søknadene, noko som på sikt vil gje byrået eit betre grunnlag for å gjere sikkerheitsvurderingar enn dei enkelte nasjonale tilsynsmyndigheitene kan. Ved at det blir stilt felles krav til flysikkerheit, som skal varetas av EASA på vegner av alle EU/EØS-statar, vil regelverket på sikt kunne auke flysikkerheita innan EU/EØS-området.

Transport- og kommunikasjonskomiteen har òg vist til at ein meiner at det er ein styrke at det blir stilt felles krav til flysikkerheit. Regelverket vil kunne medføre ei administrativ innsparing for Luftfartstilsynet i tillegg til at vurderinga til EASA vil kunne danne eit veldig godt grunnlag for den vurderinga Luftfartstilsynet gjer av trafikkløyve.

Komiteen har peika på at metodane som skal brukast i forbindelse med søknader og undersøkingar, vil vere meir omfattande enn dei som blir praktiserte i Noreg i dag.

Ein samla komité har òg peika på viktigheita av at Noreg nyttar seg av møte-, forslags- og uttaleretten sin i EASA-styret, sånn at norske interesser kan bli fremja på ein god måte framover.

Ut frå dei merknadene eg no har referert til frå transport- og kommunikasjonskomiteen, vil eg igjen vise til at ein her ser det slik at denne innlemminga i EØS-avtala av forordning om fastsetjing av tekniske krav og administrative framgangsmåtar for luftfartsverksemda vil styrkje flysikkerheita i Noreg, og det vil òg skape eit meir effektivt system som er meir heilskapleg, òg sett i samanheng med heile Europa.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Liv Signe Navarsete (Sp) [21:32:05]: Denne saka handlar om Noreg skal gi frå seg mynde til eit overnasjonalt organ me ikkje er medlem av, det sjølvstendige EU-byrået EASA. Skal EASA få mynde til å kontrollere og gi autorisasjon på sikkerheit til tredjelandsoperatørar som er engasjerte i kommersiell lufttransport i, til og ut av EU/EØS-området?

Årsaka til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har eigen merknad i utanriks- og forsvarskomiteen er ikkje fyrst og fremst ut frå sunn og stor skepsis til EASA-samarbeid – sjølv om den også kan vere til stades – men forholdet til Grunnlova. Stortinget har i fem saker etter EØS-avtalen i 1992 overført vedtakskompetanse til EU-organ ved bruk av prosedyren i Grunnlova § 26 andre avsnitt. Stortinget meiner sjølv at slik overføring har heimel i den såkalla læra om «lite inngripende» suverenitetsoverføring.

Senterpartiet er usamd i dette rettsgrunnlaget då det for det fyrste saknar støtte eller noko som helst grunnlag i Grunnlova sin tekst, for det andre er i strid med føresetnadene til Stortinget i 1962 så vel som systemet i Grunnlova, og for det tredje er i strid med og undergrev vedtaksprosedyren i Grunnlova § 115. Kort sagt: Læra om «lite inngripende» suverenitetsoverføring har ikkje støtte i nokon andre rettskjelder enn Stortinget sin eigen praksis i strid med Grunnlovas klare ord og føremål. Då er me utanfor Stortinget sitt legitime tolkingsrom når det gjeld Grunnlova. Vil Stortinget overføre vedtakskompetanse utan å bruke § 115, må Stortinget endre Grunnlova.

Knytt til tilslutnadsvilkåret er problemet følgjande: Korleis kan Stortinget med simpelt fleirtal etter ein regel som ikkje er lovfesta, gjere noko som er eksplisitt forbode i Grunnlova § 115, sjølv med tre fjerdedels fleirtal? Dette ber eg om at statsråden gjer greie for i dag.

Etter mitt og Senterpartiet sitt syn gir ikkje Stortinget sin noverande praksis meining i lys av tilslutnadsvilkåret i § 115. Verken i dei konstitusjonelle utgreiingane frå Justisdepartementet si lovavdeling, regjeringa eller Stortinget er det gjort forsøk på ei forklaring på kvifor Grunnlova skal tillate suverenitetsoverføring til EU-organ med heimel i det unnataket som ikkje er lovfesta, og som er omstridt, såkalla «litt inngripende» suverenitetsoverføringar.

Eit anna spørsmål er: Ville Stortinget ha kunna gjere dagens vedtak etter § 115? I samband med Noreg sin søknad om medlemskap i EF henta Stortinget på 1960-talet inn utgreiingar frå professorane Torkel Opsahl og Johs. Andenæs. Begge konkluderte med at det i vilkåret «tilsluttet» ligg eit krav om at Noreg er representert i det internasjonale organet på like vilkår som andre statar. Det er også eit synspunkt som er klart dominerande i seinare juridisk litteratur. I Arne Fliflets kommentarutgåve til Grunnlova står det ganske enkelt at § 115 berre opnar for overføring av vedtakskompetanse til organisasjonar Noreg er med i eller er i ferd med å bli medlem av.

Den allmenne føresetnaden for internasjonalt samarbeid er jo at statar deltek på lik line, om enn med ulik medverknad i form av røystetal etter folketal og liknande. Det er nett denne føresetnaden EØS-avtalen kviler på – lik representasjon – då alle vedtak med direkte verknad for Noreg, Island og Liechtenstein skal gjerast av organ der desse statane er fullt og likeverdig medlem – ESA, EFTA-domstolen og EØS-komiteen.

Ser me på førearbeida til § 115 frå 1962, synest det klart at Stortinget då forstod ordet «tilsluttet» som eit krav om medlemskap eller deltaking på like vilkår. Gitt denne bruken av ordet «tilsluttet» i førearbeida, må me kunne forvente at Stortinget hadde kommentert særskilt om dei meinte noko anna med det same ordet i § 115. I tillegg til ei brei semje i juridisk litteratur tilseier dei elementa at Noreg formelt må vere medlem av eller på ein annan måte vere representert på like vilkår som andre statar i luftfartsbyrået EASA for å vere tilslutta etter § 115. Altså kan ikkje Stortinget med heimel i Grunnlova § 115 overføre til EASA vedtakskompetanse med direkte verknad for Noreg så lenge Noreg berre har møte-, forslags- og fråsegnsrett i styret i EASA – og langt mindre gjere det etter § 26. Ein kan spørje seg kor lenge stortingsfleirtalet skal få halde på med å bryte Grunnlova i sin iver etter å drive EU-tilpassing. Kvar er logikken i at det krevst tre fjerdedels fleirtal for å gi frå seg suverenitet til ein organisasjon me er medlem av, medan, som fleirtalet meiner, at simpelt fleirtal er tilstrekkeleg for å gi frå seg suverenitet til ein organisasjon me ikkje er medlem av?

Eg vil med dette ta opp forslaget frå Senterpartiet.

Presidenten: Representanten Liv Signe Navarsete har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [21:37:25]: Først om innholdet i forordningen: Dette er en forordning som stiller krav om at luftfartsoperatører, dvs. flyselskap som hører hjemme i land utenfor EU/EØS-området, trenger godkjennelse fra Det europeiske flysikkerhetsbyrået, EASA, for å drive virksomhet innenfor EU/EØS-området. EASA påser at operatørene fra tredjeland tilfredsstiller de felles europeiske krav som stilles til sånn virksomhet. Tillatelsene fra EASA vil gjelde for hele EU/EØS-området. Tillatelsene erstatter dagens ordning, der luftfarsoperatørene fra tredjeland må innhente autorisasjon fra hvert enkelt EU/EØS-land de ønsker å operere i. De får en ren sikkerhetstillatelse, det er ikke en trafikktillatelse. Den må de få fra hver enkelt stat som de ønsker å fly til. Det er ingen automatikk i at de får trafikktillatelse, selv om de har fått sikkerhetstillatelse.

Når det så gjelder Grunnloven: Norge sluttet seg til EASA allerede i 2005, ved at EASA-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen. Norge samtykket altså i 2005 til at EASA får fatte vedtak med direkte virkning for norske selskap som driver med design og konstruksjon av utstyr til flyindustrien. Det er bare gitt en håndfull sånne tillatelser, men det viser likevel at Stortinget allerede i 2005 sa seg enig i at en overnasjonal beslutningsmyndighet er fornuftig når det gjelder spesielt og strengt saklig avgrenset område, som flysikkerhet, og Grunnloven tillater det.

Dette er altså en praksis som har vært gjeldende under den regjeringen som Navarsete var en del av. Den oppfatningen ble faktisk gjentatt i Prop. 27 S for 2012–2013 under den rød-grønne regjeringen da Stortinget samtykket til at en ny versjon EASA-forordning ble tatt inn i EØS-avtalen. Det er litt rart at det som nå plutselig er problematisk, var helt greit da partiet til Navarsete selv styrte.

Utgangspunktet nå er at en fra et flysikkerhetsfaglig perspektiv tilknyttes EASA på et område som gjør at en får en felles tilnærming i hele EU/EØS-området. Det betyr i sum at en vil kunne få økt flysikkerhet i vår verdensdel. Det mener jeg er positivt. Det gir ingen rettigheter til å fly til Norge, men det gir en sikkerhetsvurdering som gjør at det blir tryggere å fly i Europa. Det mener jeg er positivt.

Dette er altså et organ som er lite inngripende, og da kan det med Stortingets samtykke til Grunnloven § 26 andre ledd vedtas ved å kreve simpelt flertall.

Luftfartstilsynet vil fortsatt kunne nekte operatører tillatelse til å fly til og fra Norge med begrunnelse i markedssituasjonen. Luftfartstilsynet kan også vurdere operatørens forsikringer, og en vil kunne nekte et selskap å operere i Norge når det oppstår uforutsette sikkerhetsproblemer. Det betyr at Luftfartstilsynet har muligheter til å sanksjonere, selv om en har fått en sikkerhetstillatelse, når en lokalt mener at forholdene tilsier det.

Jeg er glad for at Stortinget gjør dette vedtaket som gir oss tryggere luftfart i Europa. Det er ikke noe nytt i måten en vedtar dette på, sammenlignet med det som ble vedtatt for bare få år siden da Senterpartiet hadde samferdselsministeren.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.