Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Sverre Myrli (A) [13:12:42]: (ordfører for saken): Det er nok en del folk i Valdres som i dag følger med på forhandlingene i Stortinget. For mange er det en stor dag. Stortinget vil i dag gi grønt lys for å bygge ny E16 mellom Bagn i Sør-Aurdal og Bjørgo i Nord-Aurdal. Dette er andre etappe av utbyggingen mellom Fønhus og Bagn. Første etappe mellom Fønhus og Bagn ble åpnet for et år siden omtrent, og vi som har kjørt den strekningen, vet at det er en fryd å kjøre der.
Nå må vi videre. Dagens veg mellom Bagn og Bjørgo er for dårlig. Den er bratt, den er svinget, og det er særlig problematisk for tungtrafikken og særlig på vinterstid. Dagens veg er 11 km. Med ny veg vil det bli en forkortelse, og en god del av den nye vegen vil være tunnel. Den nye vegen skal delvis bompengefinansieres, og når vegen mellom Bagn og Bjørgo står ferdig, blir dagens bom på strekningen mellom Fønhus og Bagn flyttet omtrent til kommunegrensa mellom Sør-Aurdal og Nord-Aurdal.
Meg bekjent er trafikken på den nye vegen mellom Fønhus og Bagn større med bom enn hva trafikken var på den gamle vegen uten bom. Dette kan tyde på at vegen blir raskere nedbetalt enn planlagt. Det er bra, og derfor må en også komme i gang med den nye vegen mellom Bagn og Bjørgo, som er planlagt ferdig i 2020.
Det er sjølsagt fornuftig å se på den beregningstekniske renta på bompengelån, både på dette prosjektet og andre prosjekt. Et enstemmig storting kommer i dag til å gi det signalet til samferdselsministeren og regjeringen. Det er bra, altså å få på plass en lavere rente, ettersom rentenivået nå er vesentlig lavere enn hva det var tidligere. Hvis trafikken øker, noe den altså ser ut til å gjøre på E16 gjennom Valdres, kan vi her både få lavere bomtakster og raskere nedbetalingstid. Det er bra.
På 1990-tallet ble E16 gjennom Valdres valgt som stamvei mellom Østlandet og Vestlandet. E16 er en vintersikker forbindelse mellom øst og vest – eller mellom vest og øst, som en sier på Vestlandet. Mye er gjort med E16, og mer må gjøres. Filefjell-prosjektet går sin gang. Nylig la Statens vegvesen fram forslag til reguleringsplan for strekningen Turtnes–Øye i Vang – jeg tror faktisk det var i går. Det er behov for ytterligere opprusting gjennom Valdres. Det er behov for bedre veg mellom Sandvika og Hønefoss, og det må bygges ny veg mellom Voss og Bergen. Så det er fortsatt mye å gjøre på E16, og det er ikke siste gang vi har saker fra E16 til behandling i Stortinget, heldigvis. Men i dag dreier det seg om Sør-Aurdal og Nord-Aurdal og strekningen Bagn–Bjørgo, og meldingen til Valdres i dag fra Stortinget er: Sett i gang – bygg ny veg.
Helge Orten (H) [13:16:41]: La meg først få takke saksordføreren for en god og ryddig saksframstilling.
Samferdselsdepartementet legger i denne proposisjonen fram forslag om utbygging og finansiering av E16 på strekninga Bagn–Bjørgo i Oppland. Dette er andre etappe i utbygginga av E16 mellom Fønhus og Bjørgo i Sør- og Nord-Aurdal kommuner.
Strekninga er, som tidligere nevnt her, én av flere riksveier mellom Østlandet og Vestlandet, og veistandarden er ikke tilfredsstillende, verken ut ifra trafikkmengde eller funksjon som riksvei. Veien er både bratt og svingete, noe som fører til vanskelige kjøreforhold, spesielt for tungtrafikken på vinterstid. Store deler av strekninga er også smal og skredutsatt, og det er derfor på høy tid å få utbedret denne flaskehalsen.
I Nasjonal transportplan 2014–2023 er det lagt til grunn statlige midler til å starte utbygginga av E16 på strekninga Fønhus–Bagn–Bjørgo i første fireårsperiode. Første etappe, strekninga Fønhus–Bagn, ble vedtatt i Stortinget i juni 2012. Det legges opp til anleggsstart på strekninga Bagn–Bjørgo våren 2016, og prosjektet ventes åpnet for trafikk i 2020 – til stor glede for dem som skal benytte denne veien.
Av de totale kostnadene på 1,44 mrd. kr utgjør statlige midler 1,1 mrd. kr og bompenger 340 mill. kr. Det er grunn til å merke seg at den statlige andelen i prosjektet har økt etter den lokalpolitiske behandlinga høsten 2013, og at mindre kostnadsøkninger også er dekt opp av statlige midler. Det har vært viktig for å holde bompengetakstene på et så lavt nivå som mulig.
Regjeringa har i stortingsmeldinga «På rett vei» fremmet en bompengereform som vil bety lavere kostnader ved innkreving av bompenger. Samtidig er det åpnet for bruk av en lavere beregningsteknisk rente, og det er i budsjettet for 2016 foreslått å bruke 400 mill. kr til en rentekompensasjonsordning for bompengelån.
Fordelen med disse ordningene er at de gir et handlingsrom som kan bidra til at takstene kan reduseres, eller til at nedbetalingstida kortes ned. Derfor er det positivt at en samlet komité støtter innstillinga, som gir Samferdselsdepartementet en fullmakt til å fastsette lavere satser, basert på en lavere beregningsteknisk rente, dersom det er lokal interesse for det.
Dette er et etterlengtet prosjekt som får sin realisering, og som vil bety bedre framkommelighet og ikke minst økt trafikksikkerhet for alle som reiser langs E16.
Tor André Johnsen (FrP) [13:19:20]: Her har vi en viktig veisak og en stor gladsak for alle bilister som ferdes på E16 øst–vest mellom Oslo og Bergen, og for lokalbefolkningen i Bagn, Bjørgo og Valdres.
Dagens veistandard er altfor dårlig og tilfredsstiller ikke kravet til riksveistandard. Europaveien er svingete, smal, og mesteparten av strekningen mangler gul midtstripe. En utbedring av E16 på denne strekningen vil bety en fullstendig stamveistandard med bredere vei og gul midtstripe, og det er viktig for trafikksikkerheten.
Med den utbyggingen som Stortinget nå vedtar, legger man ikke bare grunnlaget for økt trafikksikkerhet, men også for økt framkommelighet og redusert reisetid, grunnet både tunnel og kortere avstand mellom Bagn og Bjørgo enn det som er tilfellet med dagens trasé.
Det er også gledelig for bilistene at vi åpner for å redusere bompengetakstene på grunn av lavere beregningsteknisk rente. Høyre og Fremskrittspartiet vil også påpeke at bompengetaksten på denne strekningen har blitt redusert som følge av økte statlige bevilgninger. Bompengereformen og rentekompensasjonsordningen vil også gi lavere bompengekostnader for folk flest. Det er viktig å redusere bompengekostnadene for både næringslivet og folket, og følgelig er det litt skuffende å se at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ikke automatisk ønsker at lavere bompengetakster skal komme bilistene til gode, men at de åpner for at besparelsene og pengene i stedet kan brukes til nye infrastrukturprosjekter.
Avslutningsvis vil jeg påpeke et meget viktig og klart signal som Stortinget nå sender til regjeringen. Stortinget er opptatt av at vi skal bygge mest mulig rasjonelt for å få mest mulig vei for pengene. Følgelig er budskapet fra Stortinget til regjeringen at man bygger smal firefelts vei der det er hensiktsmessig, i stedet for dagens modell med utstrakt bruk av to-/trefelts vei. To-/trefelts vei er en uheldig løsning, sett ifra et økonomisk perspektiv, et trafikksikkerhetsperspektiv og ikke minst et miljømessig perspektiv. Merkostnaden med smal firefelts vei er liten, men samfunnsnytten er stor. Om landskapet er flatt og det ikke er behov for sprengning av tunneler og bygging av bruer, kan merkostnaden med smal firefelts vei faktisk være kun 10 pst. sammenliknet med to-/trefelts vei.
Anleggsbransjen, Høyre og Fremskrittspartiet har sett dette i flere år, så det er ekstra gledelig at Stortinget nå også ser dette.
I den sammenheng har jeg har lyst til å benytte anledningen til å takke saksordfører og Arbeiderpartiets representant, Sverre Myrli, for å bidra til at Stortinget nå sender et viktig signal til regjeringen. Hovedveinettet i Norge bør i større grad bygges mest mulig trafikksikkert, basert på morgendagens behov, ikke gårsdagens behov.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [13:22:21]: Strekningen E16 Bagn–Bjørgo er andre etappe av utbyggingen av E16 mellom Fønhus og Bjørgo i Sør-Aurdal og Nord-Aurdal kommuner. E16 er i dag, som allerede nevnt, hovedtraseen mellom Øst- og Vestlandet og en viktig stamvei, som på denne strekningen på ingen måte har en tilfredsstillende standard. Tungtrafikken utgjør om lag 12 pst. av den totale trafikkmengden, og på vinterstid er andelen tungtrafikk, sammen med en stedvis svært bratt og svingete vei, en stor risiko for framkommelighet og dermed også for trafikksikkerhet. Det er også viktig å merke seg at i tillegg til at ny vei gir plass for langt bedre tilbud for gående og syklende på gammel vei, innebærer det også en nedkorting på 1,2 km. Så selv om den samfunnsøkonomiske nettonytten er negativ, er dette en viktig og nødvendig forbedring av en hovedveiforbindelse mellom øst og vest som gir både bedre framkommelighet og økt trafikksikkerhet.
Dagens lave markedsrente gir grunnlag for å gjøre endringer i forhold til den beregningstekniske renten som ble lagt til grunn for bompengelån. Et gunstigere rentenivå vil kunne bidra til raskere nedbetaling i forhold til opprinnelige planer, lavere bompengesatser, eller at en bruker frigjorte midler til ytterligere satsing på viktige utbedringer som kan gi økt framkommelighet og trafikksikkerhet på den aktuelle strekningen. For Kristelig Folkeparti er det av grunnleggende betydning at måten en benytter disse pengene som blir frigjort, på, skal forankres i de lokale myndigheter – kommuner og fylkeskommuner – som blir mest berørt av prosjektet.
Med dagens rentenivå får mange veiprosjekter framover som har forutsatt bompengefinansiering med en beregningsteknisk rente på 6,5 pst., frigjort midler som kan brukes til andre formål som berører den aktuelle veistrekningen. Etter Kristelig Folkepartis syn er det viktig at en i alle saker av denne typen bidrar til en god dialog mellom staten og de lokale myndighetene, slik at disse midlene kan gi best og mest mulig nytte. Det betyr at dette er frigjorte midler som ikke nødvendigvis kun må gå til reduserte takster eller forkortet bompengeperiode, selv om de selvfølgelig også kan benyttes til disse formålene.
For Kristelig Folkeparti handler det om å få mest mulig vei for de pengene en har til disposisjon. Da er det viktig at en er i dialog med de som sitter nærmest det aktuelle prosjektet, for å se på løsninger som også kan åpne opp for tiltak som fremmer god framkommelighet og økt trafikksikkerhet. I Bodøpakken, som Stortinget behandlet forrige år, ble det av lokale myndigheter bedt om at frigjorte midler på grunn av lavere rente enn først kalkulert ble benyttet til å få en bedre forbindelse til havna. Nå er det vel neppe havn en tenker mest på i Oppland, men kanskje andre tiltak som en ser seg tjent med å få på plass for å kunne bygge en god infrastruktur for framtiden.
Jeg har tro på at en skaper en god dialog fra departementets side, og at det blir en god løsning, der stat og region kan finne fram til hvordan disse midlene skal brukes på best mulig måte.
Jeg viser ellers til saksordførerens gode gjennomgang av saken.
Ivar Odnes (Sp) [13:26:12]: For Valdres og for oss som nyttar denne viktige aust–vest-forbindelsen ofte, er dette ein gledas dag. Endeleg får vi satt i gang arbeidet med å utbetra og trafikksikra ein av dei kritisk dårlegaste strekningane vi har på E16 på austsida av vasskiljet. Denne svært rasutsette strekninga er særleg krevjande på denne årstida for dei som ferdast der, men generelt gjev denne vegparsellen store utfordringar for dei vegfarande. Delar av vegbana i Bagnskleiva har store setningsskadar som skapar store søkk i vegbana. På enkelte punkt er asfalten målt til å vera 70–80 cm tjukk der det har vorte fylt att med asfalt.
Denne strekninga er òg ein del av ei større satsing på opprusting av E16 som har stor nytteverdi for både person- og godstransport. Ein årsdøgntrafikk i 2014 på snaue 3 000 køyretøy er kanskje ikkje så imponerande, men med store utfartshelgar til dei store hytte- og friluftsområda i Valdres er det enkelte dagar med klart større trafikkavvikling her. Med om lag 300 tungbilar i døgnet syner det òg den store betydninga vegen har for godsflyten aust–vest og til og frå Valdresregionen.
Det har vore arbeidd godt lokalt og regionalt for å få til ei samanhengande utbygging på heile strekninga Fønhus–Bjørgo. For delstrekninga Fønhus–Bagn, som vart opna for eit snaut år sidan, har dette allereie vore med å gjeva gode resultat på trafikkflyt. Det er fleire som skal ha ros for arbeidet for å få på plass dette vegprosjektet, men særleg ordførar i Sør-Aurdal, Kåre Helland, som også våga barten sin for å garantera for gjennomføringa av prosjektet, fortener å verta nemnd. Det er òg herifrå forslaget kjem om å finna løysingar som varetek dei som lokalt brukar vegen ofte og får uforholdsmessig store kostnader. Det at det her vert lagt inn eit maksimalt passeringstak på 40 passeringar i månaden og deretter fri passering, er med og imøtekjem familiar med ungar som deltek i aktivitetar på fritida som krev fleire bompasseringar i døgnet.
Det har også stor betydning at den statlege delen har auka noko, og at det vert opna for at Samferdselsdepartementet no får nødvendige fullmakter til å fastsetja takstar baserte på lågare berekningsteknisk rente. Eg trur vel òg at eg kan garantera at ein vil få nødvendig lokalpolitisk tilslutning.
Det som kanskje ikkje er så bra i denne saka, er at vi no vil verta bortimot eit år forseinka med oppstarten av byggjeprosjektet. Tanken var at vi skulle ha ei samanhengande utbygging av heile strekninga Fønhus–Bagn med oppstart no i haust av denne siste delen. Det har vore arbeidd intenst frå fleire partar for å få dette til, men no ser vi at oppstarten vert forseinka og skyvd ut til neste sumar. Men det viktigaste er at vi kjem i gang. Det som kanskje er ekstra krevjande, gjeld tungtransporten, som òg ein del har vore inne på. Norges Lastebileier-Forbund har òg påpeikt den urimeleg høge bomsatsen dei får på sin transport, inn i Valdres og gjennom Valdres på E16. Senterpartiet har føreslege inn i statsbudsjettet ei halvering av bomsatsen for tungbilar, nettopp for å imøtekoma varetransporten og dempa kostnadsnivået på godstransport rundt om i landet.
Eg vil til slutt understreka det som òg komiteen seier, at dei betydelege investeringane som no er gjorde på E16 dei seinare åra, og ein ny veg no mellom Bagn og Bjørgo, vil gjera E16 til ein endå betre og tryggare veg mellom Austlandet og Vestlandet. Eg vil som komiteen òg understreka betydninga av å vidareføra satsinga på E16 mellom Sandvika og Bergen for å oppretthalda og styrkja denne viktige transportåra.
Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.
Ketil Kjenseth (V) [13:30:53]: Det er gledelig at det er 1 mrd. kr på vei til Valdres for å bygge ut Bagnskleiva. Det er en lenge etterlengtet videreføring av det prosjektet som ble ferdigstilt nylig. Den veien har blitt veldig bra.
Statsbudsjettet for neste år varsler også ytterligere bevilgninger til E16 i kommunene Vestre Slidre og Vang. Det er viktig at en ser på en slik helhetlig utbygging. Nå nærmer en seg ferdigstillelse over fjellet. Det gjenstår selvfølgelig en del sørover i Buskerud – mellom Hønefoss og Sør-Aurdal – og selvfølgelig sørover til Sandvika.
E16 er en viktig transportåre både for Vestlandet og for innlandsfylkene Oppland og Hedmark. Det går mye nyttetrafikk sørover fra Bagnskleiva til Hønefoss og Oslo, men mye nyttetrafikk går også østover, over fv. 33 og videre mot Sverige. Så dette er viktige transportårer. E16 er også en viktig vei for turisttrafikken. Også lokalt er dette en viktig vei. Den løsningen en har kommet fram til lokalt når det gjelder innkreving, er viktig. Det har vært jobbet bra lokalt for å få til disse løsningene.
Alt i alt: Venstre er veldig glad for at denne utbyggingen kommer på plass, og ser fram til videre utbygginger på E16.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:32:59]: Det er flott når Stortinget samler seg om nok et veiprosjekt som kan bygges. Alle som har kjørt denne strekningen, vet at det er en vei som ikke er så veldig behagelig å kjøre på. Den er smal, den er svinget, og spesielt på vinterstid er den ubehagelig. Det er mange som reiser dit spesielt i helgen på grunn av turisme og hytter. Det gjør at trafikken er i overkant av det den bør være på en sånn vei. Derfor er det bra.
Prosjektet er 11 km langt. Det betyr at vi får bedre vei et langt stykke, men prosjektet innkorter også veiens lengde med 1,2 km. Det blir en langt bedre standard med tofelts vei, 8,5 meter bredde, og det bygges en lang tunnel, som også gjør at veien oppleves som bedre. Tunnelen skal ha tre kjørefelt hele veien. Det kommer til å bli bygd broer, og det kommer til å være gode anlegg langs veien med busslommer, omlegging av flere avkjørsler, bygging av skogsveier med tømmervelteplasser og støytiltak. Dette tror jeg blir bra for dem som bor der, og ikke minst for dem som bruker E16 som en vei mellom vest og øst.
Jeg er også glad for – og jeg tror det blir satt pris på av mange som bor der – at dagens flertall har sørget for at denne veien kommer raskere på plass enn det en hadde lagt til grunn. Noe av det første som skjedde etter regjeringsskiftet, var at det ble tilført 40 mill. kr til planlegging av dette prosjektet. Det er altså ikke nok at det står i Nasjonal transportplan hvis en ikke finansierer planleggingsarbeidet. Det kom på plass som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Det gjør at det er framdrift. Noen snakker om forsinkelse. Ja, hadde vi holdt oss til de budsjettbevilgningene som var planlagt, hadde vi ikke hatt denne diskusjonen her i dag, så det er litt rart å kalle det forsinkelse når det er god framdrift.
Den andre gledelige nyheten er at når vi i tillegg bygger prosjektet, vil det bli med mindre bompenger enn det som ligger inne i Nasjonal transportplan. Igjen: Gjennom gode budsjettavtaler mellom de fire borgerlige partiene, eller de ikke-sosialistiske partiene, har vi økt den statlige andelen her med 120 mill. kr – rett og slett fordi dagens flertall mener at vi ikke skal ha de høye bomtakstene som en hadde lagt opp til på en del veier rundt omkring.
Det betyr at den økonomiske barrieren i området blir lavere enn den ellers ville vært, og det betyr at flere vil ta seg råd til å bruke veien. Det er ikke minst viktig for næringslivet. Når vi bygger slike veier, handler det også om å bygge gode bo- og arbeidsregioner. Da gir det ingen mening å gjøre passeringen på de veiene så dyr at folk ikke utnytter fordelen.
Den tredje fordelen regionen får, er nettopp det som et enstemmig storting nå heldigvis står bak, at en vil se på den beregningstekniske renten – noe mange av oss kjempet mye for å gjøre noe med de forrige fire og åtte årene, uten å komme noen vei. Nå står plutselig Stortinget enstemmig bak og mener at det må vi kunne gjøre. Det hjelper å få nye tanker inn i de styrende korridorene.
I tillegg ser vi at bompengereformen gjennom rentekompensasjonsordningen kan sørge for at det kommer enda mer statlige midler til dette prosjektet. Nå er det budsjettforhandlinger på Stortinget, så jeg skal ikke forskuttere hvordan de ender. Men jeg er i hvert fall glad for at det ikke er holdningene til de partiene som allerede i sommer sa at de ikke ville bruke penger på å redusere takster, som råder ved inngangen til budsjettforhandlingene.
Raskere gjennomføring enn det som var planlagt, lavere takster og rom for å redusere takstene enda mer, i tillegg til at vi får den veien som alle er enige om – ja, det er det bare å juble for.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ivar Odnes (Sp) [13:37:10]: For det første er regionen og kommunane her frykteleg glade for at det no endeleg vert framdrift på dette. Så vel eg å kommentera litt det statsråden antyda om at det ikkje er ei forseinking. Det står faktisk å lesa i avisa Valdres den 28. mai, der nettopp denne bompengeproposisjonen vart etterlyst – at han måtte koma før sommarferien og få endeleg avslutningsbehandling her i Stortinget då, for å følgja planlagd framdrift. Oppstarten skulle altså vera no i haust. Stemmer det ikkje at ministeren feilinformerer viss han hevdar at dette eigentleg skulle vore starta no i haust?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:38:10]: Det jeg sikter til, er at ved regjeringsskiftet kom det inn 40 mill. kr ekstra til planlegging av prosjektet. Det betyr at hadde en holdt den framdriften som forrige regjering hadde lagt opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2014, hadde vi ikke stått her i dag og diskutert dette vedtaket som nå kommer. Det er fordi en har fått et regjeringsskifte med fire andre partier som skal styre landet, at vi har fått framskyndet framdriften i forhold til det den rød-grønne regjeringen hadde planlagt.
Så er det godt mulig at i forhold til det en legger opp til i Nasjonal transportplan, har en ikke fått til ting like raskt. Men det blir det samme som å si at fordi en i 1962 vedtok en nasjonal motorveiplan, så skulle alle de veiene vært på plass. Denne regjeringen, dagens flertall, sørger for at vi er raskere i gang med dette enn forrige regjering la opp til. Så er det egentlig ikke når man starter opp et prosjekt, som er det viktigste, men når man åpner det for trafikk. Der skal vi ha full framdrift, og vi har sørget for mer finansiering enn det en hadde lagt opp til.
Ivar Odnes (Sp) [13:39:06]: Eg er fullstendig einig med ministeren i at det viktigaste er å få framdrift i det. Det andre eg tenkte eg kunne utfordra ministeren på, var nettopp det som tungtransporten og Lastebileier-Forbundet er opptekne av, nemleg kostnaden ved passeringane her, som er tre gonger høgare for dei enn for dei lette køyretøya. Senterpartiet har i statsbudsjettet føreslått ei halvering av bompengesatsane for tunge køyretøy. Er det noko som ministeren kan vera med på å jobba for å gjennomføra i framtida – òg for å redusera kostnadene for viktig godstransport rundt om i landet?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:39:53]: Hvis representanten fra Senterpartiet hadde stemt Fremskrittspartiet og gitt oss flertall, skulle vi gjennomført dette prosjektet uten bompengefinansiering. Det tror jeg alle vet. Fremskrittspartiet har sagt at vi ønsker å investere litt mer av oljeformuen nettopp for at vi ikke vil belaste bilistene og transportnæringen med dette. Det flertallet har vi ikke fått, og vi var ikke i nærheten av å få det med Senterpartiets tilnærming til bompengereformen, som vi behandlet i sommer, der målet jo er å bruke penger for å redusere takster. Da var Senterpartiet kraftig imot.
Jeg synes det er litt rart at vi har et hypotetisk alternativ her som ikke engang ligger som et forslag fra Senterpartiet i innstillingen til denne saken. Hvis Senterpartiet mente at bomtakstene i proposisjonen var for høye for lastebileierne, hvorfor kom de da ikke i det minste med alternative forslag til dette? Det er ingen forslag som jeg ser, der Senterpartiet foreslår det som representanten argumenterer for. Jeg skal mer enn gjerne være med og redusere takster for både det ene og det andre hvis vi får Stortingets flertall for det. Det tror jeg bompengereformen også viser.
Ivar Odnes (Sp) [13:41:04]: Det som er vesentleg her, er jo nettopp det siste punktet i innstillinga til komiteen, som nettopp er å sjå på ulike løysingar som gjer at òg Samferdselsdepartementet kan vera med og sjå i møte reduserte bomsatsar for passeringane her i Bagn–Bjørgo. Difor er det litt underleg når ministeren som representant for Framstegspartiet dreg den gamle historia om at viss dei hadde hatt fleirtal, så kunne dei ha støtta dette. Her ligg det då altså eit statsbudsjettforslag frå Senterpartiet som Framstegspartiet kan vera med og støtta og få eit fleirtal for reduserte satsar. Ser ikkje ministeren det som ei moglegheit for Framstegspartiet å vera med og støtta det?
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [13:41:54]: Det er tre punkter her. Dagens regjering har allerede bevilget 120 mill. kr mer til prosjektet for å redusere takstene. Jeg tror dagens flertall har vist hva vi mener om det. I tillegg har vi fra regjeringens side i proposisjonen åpnet opp for nettopp å ha en annen beregningsteknisk rente enn det som var vanlig under forrige regjering. Forrige regjering sa de skulle legge til grunn 6,5 pst., og det var noe de meg bekjent aldri fravek. Vi har åpnet for at vi bør fravike det så mye som mulig og legge oss mer på reell takst. Jeg er glad for at Senterpartiet nå støtter dette. Det vil gi oss rom for å redusere takstene. Men igjen: Jeg ser ikke et eneste forslag i denne innstillingen som er i tråd med det Senterpartiet argumenterer for, nemlig at den takstreduksjonen skal komme næringslivet til gode gjennom lavere takster på vogntog, som da altså igjen i stor grad vil komme utenlandske vogntog til gode. Det er litt rart å få spørsmål om noe som Senterpartiet selv ikke foreslår, men som de mener vi skal støtte. Det blir litt hypotetisk når det gjelder akkurat dette prosjektet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Stine Renate Håheim (A) [13:43:14]: Takk til saksordføreren, som la fram saken på en veldig god måte, men som også tok turen til Valdres og kjørte strekningen. Det har vel også statsråden gjort. Det er veldig bra.
Den rød-grønne regjeringen begynte på det som etter hvert skal bli en storstilt satsing på E16 gjennom Valdres. Jeg er glad for at nåværende regjering følger opp den rød-grønne NTP-en, og at vi i dag endelig kan behandle bompengeproposisjonen for strekningen Bagn–Bjørgo. Det kom sent. Vi var flere som etterlyste den før sommeren, og som gjerne skulle ha behandlet den før sommeren, men det viktigste er at vi nå kommer i gang. Jeg er også glad for at bompengeandelen er redusert – og kan reduseres ytterligere. Det har det tverrpolitisk vært jobbet godt med lokalt i Valdres.
Dette er en bra dag. Vi gir endelig klarsignal til byggingen av Bagn–Bjørgo. For dem av oss som kjører Bagnskleiva relativt ofte, blir det veldig bra med ny tunnel og ny vei. Bagnskleiva er, som sagt, svingete og bratt, deler av strekningen er rasutsatt, og det har vært ulykker på strekningen. Nå får vi en mer trafikksikker vei, og Valdres blir knyttet enda nærmere sammen. Det er bra for trafikantene, det er bra for turistene, som kommer raskere til hytta og til ulike festivaler i Valdres, og det er bra for næringslivet, som er avhengig av en god vei.
E16 er hovedpulsåren gjennom Valdres, et distrikt som ikke lenger har jernbane, og hvor flyplassen går en særdeles usikker framtid i møte. Så dette er viktig for regionen vår, men også for store deler av landet, for E16 er den eneste 100 pst. vintersikre fjellovergangen mellom øst og vest. Uansett værforhold vet næringslivet at her kommer de sikkert over fjellet. Det er viktig i en tid da det blir stadig mer nedbør og ekstremt vær. Og når fv. 33 fra Bjørgo til Gjøvik nå er i ferd med å bli realisert med god standard, er denne fylkesveien, sammen med E16, hovedforbindelsen mellom Vestlandet og hele innlandet. I Mjøs-området er det mye industri og verdiproduksjon som er avhengig av en god veiforbindelse til Vestlandet. Da er fortsatt utbygging av hele E16 viktig.
Om det er noen nå som lurer på om dette er et forsvar for at E16 fremdeles skal være stamvei mellom øst og vest, kan jeg hilse fra Valdres og si at svaret er ja. I Oppland er det gitt tydelige og tverrpolitiske signaler om at vi fortsatt ønsker E16 som stamvei. Den diskusjonen får vi sikkert mulighet til å ta senere, men jeg har lyst til å si at uavhengig av hva man ender med i stamveidiskusjonen, er vi nødt til å fortsette utbedringen av hele E16. Det er viktig for Valdres og for landet for øvrig.
Sverre Myrli (A) [13:46:25]: Aller først: Det er mulig det tidligere i debatten gikk litt i ball med alle stedsnavnene som framkommer i proposisjonen. Strekningen Bagn–Bjørgo, som vi i dag har til behandling, er andre etappe av utbyggingen mellom Fønhus og Bjørgo. Første etappe av denne utbyggingen var strekningen Fønhus–Bagn, hvis det skulle være noen usikkerhet omkring det.
Den gamle arbeiderpartikjempen Martin Tranmæl sa en gang: Aftenposten skriver pent om meg, hva galt har jeg gjort? Etter å ha hørt Tor André Johnsens innlegg, vet jeg ikke om jeg skal si: Tor André Johnsen prater pent om meg, hva galt har jeg gjort? (Munterhet i salen) Jeg velger uansett å tolke det som vi hørte fra Fremskrittspartiets taler, positivt, og oppfatter det som at vi alle er opptatt av å finne gode løsninger.
Så til det Johnsen og flere har tatt opp, om den beregningstekniske renten. Bomselskapene får på de lån som tas opp, den renten som er i markedet på det tidspunktet. Er denne renten lavere enn den beregningstekniske, noe den har vært på mange bomprosjekter, blir lånet nedbetalt raskere enn det som lå til grunn. Det er jo ikke sånn at noen penger blir borte i systemet selv om det har blitt operert med en høyere beregningsteknisk rente enn den faktiske renten. Da har bompengeprosjektene blitt nedbetalt raskere, noe vi har sett på mange prosjekter de siste årene. Men det er klart det er fornuftig å justere den renten når vi har et så lavt rentenivå som vi har nå. Og til det Johnsen tok opp: Det er tre måter å bruke det handlingsrommet på som en da får: lavere bomtakster, raskere nedbetalingstid eller å bygge mer vei – eller en kombinasjon av disse.
I dette prosjektet er det ikke aktuelt å legge inn andre prosjekter. I prosjektet vi i dag har til behandling, er det snakk om å få til lavere bomtakster og raskere nedbetalingstid, men i andre prosjekter vi diskuterer – som Grøvan nevnte da vi diskuterte Bodø-pakken – er det aktuelt å legge inn andre prosjekter fordi det er ønskelig fra lokalt hold. Jeg gjentar: I saken vi i dag har til behandling, vil en lavere beregningsteknisk rente medføre lavere bomtakster og kanskje også raskere nedbetalingstid.
Det gleder meg at det er så stor tilslutning i Stortinget til det som nå er presentert, og som senere i dag blir vedtatt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.