Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Karin Andersen (SV) [12:44:15]: (ordfører for saken): Først vil jeg takke forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti for et veldig godt og viktig forslag. Under komitébehandlingen var det flertall i komiteen for forslagene, men dessverre ikke i Stortinget. Jeg skal i hovedsak gjøre rede for komitéflertallets syn, så får det som blir flertallet i salen, redegjøre for sitt syn, men jeg kommer litt inn på det.

Denne saken handler om å utvide demokratiet. Barn og ungdom er ikke bare framtida, som vi bruker å si, de er nåtida. De har mange viktige erfaringer, som alle som skal organisere lokalsamfunn og lokale saker, har bruk for å høre på og ta del i. Så det at barn og unge får organer der de kan fremme sitt syn, og der det er noen som faktisk har plikt til å høre på dem, er viktig. Det er lett å lage organer der man liksom skal få lov til å sitte og komme på ting, men hvis de sender sine beslutninger inn i et tomt rom, der ingen lytter og bryr seg om å høre på dem, mener jeg vi gjør barn og unge, som absolutt trenger å øve seg på å delta i demokratiet, en bjørnetjeneste.

Det er slik at både Grunnloven, barneloven og FNs barnekonvensjon sier at barn har rett til å uttale seg. De fleste kommuner har ungdomsråd, men ikke alle, og det er der flertallet i salen her og Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti skiller lag. Flertallet sier at de ikke mener det er behov for å formalisere ungdoms medvirkning, og at man ikke trenger å ha regler for det som skal gjelde overalt. Det mener vi at man trenger, for dette er viktig. Det er en viktig utvidelse av demokratiet. Vi mener det er viktig at man får regler som gir reell innflytelse, og arbeidsvilkår som må til for å kunne gjøre en god jobb på vegne av kommunens barne- og ungdomsbefolkning. Da må de ha ressurser, og de må ha ansatte i kommunen som er dedikert til dette. Da fungerer det bra, slik som Mandal kommune sa til oss i høringen. De har hatt dette siden 2007 og mener at det fungerer utmerket, og at de har stor nytte av det.

Vi, flertallet i komiteen, mener det er viktig at man tilstreber at det er representasjon av unge med ulik erfaring og livssituasjon. Det er kanskje noen ungdomsgrupper som ikke har like lett for å organisere seg som andre. Det kan f.eks. være unger med erfaring fra barnevern, minoritetsspråklige eller unge funksjonshemmede. Apropos det er det noen som sier at funksjonshemmede er representert i Funksjonshemmedes råd. Vi ser også at flere kommuner nå slår sammen eldreråd og Funksjonshemmedes råd. Jeg tror at unge funksjonshemmede da ikke blir særlig godt representert. Da kan man ikke si at de er det, men det bør de absolutt være. Det aller viktigste er at det er de unge selv som må kunne påvirke og velge hvem som skal sitte i rådet.

Vi mener altså at det skal lovfestes at alle kommuner og fylkesting skal ha slike råd, og vi mener at det er behov for nasjonale retningslinjer som sikrer noen viktige, overordnede hensyn. Det må være minimumsbestemmelser for hvordan rådet skal være. Disse rådene må ha rett til informasjon til riktig tid, tilgang til sakspapirer og struktur for hvordan rådets syn skal komme fram og følge sakspapirene i den kommunale saksgangen. Det må være nasjonale regler for bred og mangfoldig representasjon, og det må være noen krav til ressurser til disse ungdomsrådene, slik at de faktisk kan få gjort den jobben de er satt til å gjøre.

Jeg er litt forundret over at det ikke var flertall for denne saken. Dette tenkte jeg var en sak som stortingsflertallet ville slutte seg til. Mest overrasket var jeg selvfølgelig over at Venstre ikke var med på dette flertallet. Jeg er ikke så veldig forundret over at Fremskrittspartiet ikke er med på slike forslag, men Venstre er jeg veldig forundret over ikke var med, særlig etter den høringsrunden vi hadde i komiteen, der ungdomsorganisasjonene samstemt fortalte oss hvor viktig dette er. De fortalte at hvis dette ikke blir organisert, vil det være noen kommuner der de ikke får mulighet til å delta i demokratiet, og det mener jeg vi har en plikt til å sikre at de får.

Stine Renate Håheim (A) [12:49:41]: Takk til saksordfører Karin Andersen for å ha loset saken godt igjennom i komiteen, og takk for et godt innlegg, som jeg tror jeg er 100 pst. enig i.

Barnekonvensjonen slår fast at barn og unge har rett til å bli hørt i saker som angår dem. Til tross for det er arbeidet med medvirkningsorgan for barn og unge i altfor stor grad preget av tilfeldigheter og for lite struktur. Det betyr at barn og unges mulighet for reell medvirkning er svært ulik fra kommune til kommune. Derfor har Arbeiderpartiet sammen med Kristelig Folkeparti foreslått å lovfeste ungdomsråd, og at det utformes nasjonale retningslinjer for disse ungdomsrådene. Dessverre får vi ikke flertall for det i dag.

Ungdomsråd er en effektiv og god måte å sikre unges medvirkning på, men det krever at det legges til rette for engasjement og påvirkning. Det ansvaret må folkevalgte og kommuneadministrasjonen ta.

Det sies ofte at ungdommen er framtiden. Det er jeg ikke enig i. Ungdommen er her og nå. De lever sine liv i dag, og de må få mulighet til å påvirke sine liv her og nå. Barn og ungdom under 18 år utgjør en femtedel av Norges befolkning, en femtedel av befolkningen som ikke har stemmerett i dag, men som har helt unik kunnskap om det å være ung i dag. Det er ikke bare kunnskap som barn og unge har en rett til å få påvirke med, men det er kunnskap som jeg tror mange kommuner kunne brukt til å skape enda bedre oppvekstmiljøer.

Da jeg var mye yngre enn det jeg er i dag, var jeg så heldig å få lov til å være med og starte opp både ungdommens kommunestyre hjemme i Nord-Aurdal og ungdommens fylkesting i Oppland. Da stilte rause og flotte voksne opp: De la til rette, de forklarte, og de ga oss kunnskap. De forsto at det var de voksnes ansvar å legge til rette for ungdoms medvirkning. Vi fikk ikke alltid viljen vår, men vi ble lyttet til, og vi ble tatt på alvor. Vi fikk kunnskap om demokratiske spilleregler, og vi måtte lære oss å prioritere. For mange av oss ble det et engasjement som har vart helt til i dag, fordi vi ble tatt på alvor, og fordi vi fikk erfare at det nytter å engasjere seg.

Lovfesting av medvirkningsorgan for barn og unge bør vi gjøre ene og alene for å oppfylle barn og unges grunnleggende rett å bli hørt. Men i tillegg er det en rekke bonuseffekter som vi som storting burde ønske oss.

Når barn og unge blir tatt med i prosessene, og når barn og unge blir tatt på alvor, vil det engasjementet de har, bare bli sterkere. Kunnskap om politikk og politiske prosesser er viktig. Det engasjementet og den kunnskapen som unge får med seg, vil bl.a. kunne bidra til å øke valgdeltakelsen blant unge. Det kan også være et tiltak for å rekruttere flere unge mennesker til politikken. Unge mennesker er underrepresentert overalt hvor det finnes makt – i kommunestyrene, på fylkestingene og her på Stortinget. Det er et demokratisk problem. Det er vårt ansvar i større grad å legge til rette for at barn og unge skal kunne engasjere seg og bli hørt.

Jeg har lyst til å si at vi er heldige i dette landet som har barn og unge som møter opp på høringer i Stortinget, og som krever å bli hørt, som er engasjerte, og som har et ønske om å påvirke lokalsamfunnene sine til det beste for andre. Vi er ganske privilegerte – ungdoms engasjement står sterkt i Norge.

På høringen møtte en rekke organisasjoner opp som representerer barn og unge. Komiteen fikk en unison tilbakemelding om at det er nødvendig med lovfesting og nasjonale retningslinjer.

Mitt ønske er nå at de voksne slutter å si at det er så fint og hyggelig at ungdom engasjerer seg, og heller sier: Vi er avhengig av deres stemmer, vi skal ta dere på alvor, og vi skal lytte til meningene deres.

Jeg er tilhenger av eldreråd, som jo er et lovfestet medvirkningsorgan for eldre. Det tror jeg det er bred enighet om i denne sal. Men det er et paradoks at flertallet i denne sal i dag skal stemme ned å ha et lovfestet medvirkningsorgan for barn og unge, en gruppe som ikke har stemmerett i dag. Jeg synes det er særlig underlig at det er Venstre som sikrer flertall mot dette forslaget. Jeg synes det er skuffende, og jeg skulle ønske at Stortinget i dag kunne gitt et mye bedre signal til barn og unge som har lyst til å påvirke sin hverdag og sine liv.

Frank J. Jenssen (H) [12:54:40]: Det er sjelden, og antakelig heldigvis for det, at vi på en og samme dag – i to saker etter hverandre – skal oppleve å måtte diskutere forslag fra denne salen om å innsnevre det kommunale selvstyret og det kommunale handlingsrommet. Det er altså i andre saken på rad at denne salen diskuterer hvorfor vi som sitter i dette rommet, vet bedre om hvordan man skal legge til rette demokratisk styring, og styre norske kommuner og medvirkning av innbyggere av ulik karakter. Det er ikke hver dag vi opplever at vi har de debattene – og attpåtil to på rappen, for å si det slik.

Barn og unges interesser skal ivaretas i saker som berører dem. Barn og unge skal ha mulighet til å bli hørt og til å ta opp saker selv. Denne saken handler ikke om uenighet om det. Spørsmålet i den saken som behandles nå, handler først og fremst om vi har tillit til at lokale folkevalgte – som mange av oss har vært før en gang – og kommunene er i stand til å ivareta, og også ønsker å ivareta, barn og unges interesser uten at vi her pålegger dem å opprette et nytt, formelt organ i form av ungdomsråd. Det er også et spørsmål om lovfesting rent faktisk vil bidra til å løse eventuelle utfordringer som barn og unge har med å bli hørt i det mindretallet av kommuner som i dag ikke har ungdomsråd.

De aller fleste kommuner og fylkeskommuner har ungdomsråd eller en annen form for ungdomsmedvirkning uten at dette er vedtatt av Stortinget i lovs form. Det er også slik, viser den undersøkelsen fra 2009 som det er vist til i statsrådens brev til komiteen, at det er en større andel av kommunene under 5 000 innbyggere som ikke har medvirkningsråd, og stort sett alle de større kommunene har det. Men der man ikke har formalisert ordning med ungdomsråd, er det slik at ungdom ofte inviteres inn på andre former for høringer. Ungdom kan være representert i ordinære kommunale utvalg og også ha mulighet til å legge fram saker i kommunestyrene. Dette finner man ulike løsninger på rundt omkring i ulike lokalsamfunn.

Det er mye vi ikke liker, men som vi likevel ikke velger å forby gjennom lov. På samme måte er det veldig mye vi liker godt, men som vi likevel ikke mener det er nødvendig å påby. Ungdomsråd faller i den siste kategorien.

I Høyre mener vi at ungdomsråd og andre varianter av barne- og ungdomsmedvirkning som man finner ut av lokalt, er flott. Vi oppmuntrer til det, vi synes det er strålende at 80 pst. av kommunene har ungdomsråd og 90 pst. av fylkene. Men vi trenger altså ikke å påby alt vi er for, kanskje særlig ikke når kommunene også innfrir.

Vi er også for at kommunene legger seg ekstra i selen for å trekke med ungdom med ulik erfaring og livssituasjon, typisk grupper som sjelden er organisert, det kan være barnevernsbarn, og det kan være barn med funksjonshemning. Men jeg har også lyst til å si, siden saksordføreren understreket at det bare var flertallet som var opptatt av de gruppene: Nei, det er faktisk en samstemmig komité som er opptatt av de gruppene, men mindretallet poengterer at vi er opptatt av at disse gruppene skal trekkes med uavhengig av om det blir lovfesting av ungdomsråd eller ikke. Vi mener at dette er viktig uansett.

I et samfunn som skal bygge på tillit, betyr det også at vi i denne salen må utvise tillit. Da må vi være forsiktige med lovforbud eller lovpåbud når det dukker opp nye forslag til regulering av livet til enkeltmennesker, frivillig sektor, det sivile samfunn, trossamfunn, akademia eller – som i denne saken – det lokale selvstyret. Fristelsen er stor, og det forstår vi når vi ser på sakskartet til dagens storting.

Høyre velger i denne saken ikke å gå veien om lovfesting av ungdomsråd, fordi vi har tillit til lokalsamfunnene og kommunene – tillit som de allerede viser seg verdig. Samtidig er det viktig at ungdomsråd fungerer så godt som mulig der man velger å ha det, og i dag er det store variasjoner. Derfor er det bra at regjeringen varsler egne retningslinjer for ungdomsråd som man må forholde seg til når man velger å ha det. Dette tror jeg vil kjennes som en sikkerhet både for ungdommene og for kommuner som kanskje er i tvil om hvordan et ungdomsråd kan fungere best mulig. Dette vil etter Høyres mening gi gode rammer for ungdoms medvirkning, samtidig som vi ikke innsnevrer handlingsrommet for lokaldemokratiet ytterligere.

Av disse grunnene vil Høyre stemme imot I og II i innstillingen.

Helge André Njåstad (FrP) [12:59:46]: (leiar for komiteen): La meg fyrst seia det same frå Framstegspartiet si side som Høgre sa: Me stemmer imot I og II, med den same grunngjevinga som representanten Frank J. Jenssen gjorde greie for på vegner av Høgre.

Eg vart likevel litt uroleg då representanten Karin Andersen gjorde eit nummer ut av at ho var forundra over at Venstre ikkje støttar forslaget, mens ho derimot ikkje var forundra over at Framstegspartiet ikkje støttar det. Eg tolkar det som at det heng igjen eit inntrykk av at Framstegspartiet ikkje synest det er viktig med ungdomsråd, og det gjev meg ei anledning til, frå denne talarstolen, å understreka at me synest det er veldig viktig med ungdomsråd, men det er ikkje sånn at alt som me i denne salen synest er viktig, skal me lovfesta og påby kommunane i Noreg å ha. Me meiner at me skal visa tillit til lokaldemokratiet. Det er heilt riktig som Frank J. Jenssen sa, at me kan ikkje i debatt etter debatt gje inntrykk av at me som sit i denne salen, er så mykje klokare enn dei som sit i dei nyvalde kommunestyra – 428 i talet pluss 19 fylkeskommunar – til å gjera dei vurderingane av kva som er best lokalt.

Eg har stor tillit til at kommunane finn fram til gode løysingar. Når 80 pst. av kommunane og 90 pst. av fylkeskommunane i Noreg har ungdomsråd som fungerer, viser det at kommunane faktisk evnar å ha gode medverknadsorgan sjølve, utan at me treng å påby det frå denne salen.

Vidare har eg stor sans for at den nye kommunelova, som me har diskutert litt tidlegare i dag òg, kanskje kan ha lovføresegner og nokre felles retningslinjer for ungdomsråd – dersom ein vel å ha det – noko som regjeringa har varsla at ho jobbar med. Eg trur det er vegen å gå, at ein hentar ut den beste praksisen og kjem med nokre gode råd gjennom ein rettleiar, eller at ein på annan måte lagar retningslinjer, sånn at kommunane kan adoptera dei gode erfaringane som finnest.

Eg kjente meg veldig godt igjen i det representanten Håheim sa om sitt engasjement i Nord-Aurdal og det å koma inn i ungdommens kommunestyre. Sjølv hadde eg gleda av å vera ordførar i ein kommune i mange år og tok naturleg nok det å møta ungdommens kommunestyre på det største alvor, så viss eg ikkje var til stades der, måtte eg ha ein veldig god grunn, for det handlar om å ta ungdommen på alvor, og å vera til stades på deira arena. Eg har liten sans for dei kommunane som seier at dei har eit ungdomsråd, og har ein sekretær som sit saman med ungdomsrådet, og så blir det med det. Viss ikkje den øvste folkevalde og administrative leiinga engasjerer seg personleg i ungdomsråd og ungdommens kommunestyre, får ein ikkje til den gode samhandlinga mellom kommunestyret og ungdommens kommunestyre. Så det er usedvanleg viktig at ein viser eit personleg engasjement der, både ved å forklara saker og ved å lytta og få innspel.

Eg trur òg – det var i alle fall mitt inntrykk – at den viktigaste verdien faktisk er å læra flest mogleg ungdom om demokrati og kanskje tenna ein liten gnist i dei ved at dei ser at det er mogleg for dei å gjera ein forskjell i sitt lokalsamfunn frå deira plass i ungdommens kommunestyre, til seinare kanskje å bli medlem i det ordinære kommunestyret.

Ein godt bevart hemmelegheit som eg kan dela med dykk, er at ein av mine største gleder som lokalpolitikar var å sjå at ein som begynte i ungdommens kommunestyre, stilte til val og vart vald inn i det ordinære kommunestyret. Då ser me at det å læra om demokratiet og få lov å sjå at det fungerer i praksis, er ein av dei viktigaste tinga med å ha ungdomsråd og ungdommens kommunestyre i kommunane.

Vidare er det òg veldig viktig at ein er til stades og kan formidla vidare kva ungdommens kommunestyre har meint om ein sak, for me veit at ungdom ikkje er så glade i å skriva vedtak og forholda seg til lokaldemokratiet på den måten. Dei ønskjer å ha direkte kontakt og munnleg kunne seia kva dei meiner. Det er òg viktig at ungdommen får litt informasjon om korleis saksgangen er, og det handlar om at rådmann og ordførar må vera til stades og forklara dei når det er lurt å koma med innspel og når det er for seint å koma med innspel når prosessane er køyrde.

Dette veit kommunane best sjølve korleis dei skal organisera. Eg trur nøkkelen ligg i at me må leggja til rette for at ungdom kan ta del i demokratiet gjennom at skulane forpliktar seg til å leggja til rette for det. Eg trur nøkkelen er at det må skje på dagtid, for då treff ein nøkkelpersonane i kommunen, samtidig som det er lett å få deltaking frå ungdommane. Men dette vil me koma tilbake til.

Viss eg tenkjer tilbake på då eg sat som ordførar, trur eg faktisk at det gjorde sterkare inntrykk på meg å sjå at ungdommen engasjerte seg, enn at det kom eit lovvedtak frå Stortinget. Det å sjå at ungdommane banka på døra, ville noko og hadde eit glødande engasjement tel meir for ein ordførar og eit kommunestyre enn eit lovvedtak frå denne salen. Difor trur eg det framleis skal få vera sånn at det er ungdommens engasjement som er viktigast.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [13:05:00]: Kristelig Folkeparti mener at ungdom skal delta, at de skal medvirke i de beslutningene som tas i nærmiljøet, og at de er godt i stand til det. De har skoene på og kjenner ungdommens virkelighet, oppfatninger og interesser. Ikke minst er dette viktig for å tenke demokratitrening. Jeg har gjennom et langt liv arbeidet med barn og ungdom og vet at de er i stand til å delta på en konstruktiv måte.

Rundt om i landet finnes det mange velfungerende ungdomsråd, og de er organisert på en litt ulik måte. En del plasser er det ikke ungdomsråd, og det er vel hovedgrunnen til at vi nå har et forslag om å lovfeste dette. Kristelig Folkeparti mener at Stortinget er rett plass for å gi føringer og lov som sikrer demokratiet, også for ungdommen.

Kristelig Folkeparti og partikollega Geir Jørgen Bekkevold er medforslagsstiller, og Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget. I dag er det allerede lovfestet at hver kommune skal ha et eldreråd, og det synes ikke mer enn rett og rimelig at også ungdom skal ha en liknende arena. Det er viktig at det legges arbeid i å finne en modell som fungerer i den enkelte kommune. Spesielt der det ikke er tradisjon for ungdomsråd, må det legges inn ekstra arbeid for dette i startfasen, og det bør tilstrebes en bred representasjon i rådet av ungdom med ulik bakgrunn. Jeg har tiltro til at kommunene greier det på en god måte.

Skolene gjør en god innsats i samfunnskunnskapsformidling og har mange gode undervisningsopplegg knyttet til valg. Det er likevel sånn at ungdom mange plasser er underrepresentert både i politiske partier og i saker der det er naturlig at ungdom blir hørt. Praktisk demokratiarbeid gjennom ungdomsråd må ikke komme i stedet for dette, men i tillegg. Vi håper og tror at det vil motivere ungdom til et bredere engasjement i demokratiet vårt i framtiden.

For ordens skyld vil vi ha sagt at vi ikke er med på en merknad om rådenes rett til «å ta politiske initiativ som kommunen må besvare, og mulighet til møte-, tale- og forslagsrett i kommunestyret». Det er det de valgte representantene som skal. Formuleringen i den merknaden åpner, etter vår mening, litt for ubeskyttet for generell møte-, tale- og forslagsrett, og det blir prinsipielt feil. Men vi mener at ungdomsrådene må få mulighet til å framlegge særlige anliggender for kommunestyret.

Jeg har også lyst til å anføre at ikke minst i den pågående prosessen om kommunereform, er det viktig å legge til rette for at ungdommens stemme blir hørt, og at ungdom får påvirke utfallet reelt. Vi har stemmerettsalder på 18 år, og Kristelig Folkeparti mener at det er en god idé at stemmerettsalder og myndighetsalder følger hverandre. Deltakelse i demokrati kan imidlertid veldig gjerne starte tidligere. Det har vi mange gode eksempler på i Kristelig Folkeparti, der vi har aktiv ungdom og en aktiv ungdomsbevegelse. Vi hilser derfor en lovfesting av ungdomsråd i alle kommuner velkommen.

Heidi Greni (Sp) [13:08:45]: Senterpartiet støtter lovfesting av ungdomsråd. Dette gjør at kommunene får det samme ansvaret for å etablere medvirkningsorgan for ungdom som de i dag har gjennom lovbestemmelsene om eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne.

Mange kommuner og fylkeskommuner har allerede ungdomsråd. Erfaringene kan sikkert være litt ulike, men det er verdt å merke seg at alle de som representerte ungdommen i kommunalkomiteens høring, var tilhengere av at dette skulle bli en landsdekkende og lovregulert ordning.

Jeg kan i og for seg forstå skepsisen mot å pålegge kommunene opprettelse av nye råd. Det er ingen garanti for at et eldreråd gir bedre eldreomsorg eller at et ungdomsråd gir bedre ungdomspolitikk. Vi må være forsiktige med å be kommunene bruke ressursene på utredning og administrasjonsarbeid. Det er tiltakene som rettes mot ungdom, eldre og de med nedsatt funksjonsevne som virkelig teller.

På den andre siden er medvirkning fra berørte sentralt i godt lokaldemokratisk arbeid. Ungdom har ikke stemmerett før de er 18. Slik sett kan det hevdes at et medvirkningsorgan for ungdom er spesielt viktig. Unges stemmer må bli hørt i saker som gjelder skole, kulturliv, frivillighet og ikke minst i plansaker som bestemmer hvordan framtidens kommune skal se ut, og særlig i spørsmålet om kommunen skal bestå som egen kommune også i framtiden.

Statsråden sier i sitt brev til komiteen at han ikke støtter forslaget om lovfesting av ungdomsråd, men at man vil følge opp flertallets forslag i den offentlige utredningen Ungdom, makt og medvirkning, NOU 2011:20, om å utarbeide nasjonale retningslinjer for lokale ungdomsråd.

Statsråden viser til at han i samarbeid med andre departementer forbereder et høringsnotat om medvirkningsordninger i kommunene. Slik jeg forstår det, vil høringsnotatet legge opp til en videreføring av lovfestede eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne, mens ungdomsråd fortsatt skal være frivillig for kommunene.

Jeg savner en begrunnelse for en slik forskjellsbehandling. Dersom regjeringen mener det er vanskelig å foreslå endring i den lovbestemte statusen for eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne, er det antakelig fordi dette vil vekke negative reaksjoner fra dem som mister sine lovfestede medvirkningsarenaer. Det må bety at disse gruppene er tilfreds med dagens ordninger og gjerne vil videreføre dem. I så fall er det et godt argument for at også ungdom gis rett til et medvirkningsorgan i kommunene.

Statsråden viser i sitt brev til at om lag 80 pst. av kommunene allerede har ungdomsråd. Lovforslaget om etablering av ungdomsråd vil altså ikke bety så stor endring i seg selv. Den viktigste endringen vil følge av de nasjonale retningslinjene for ungdomsråd, som jeg forstår både departementet og et samlet storting mener skal komme. Mange av de kommunene som allerede har ungdomsråd – 80 pst. – kan måtte legge om det arbeidet de har etablert. De øvrige 20 pst. vil måtte starte opp et arbeid, men forhåpentligvis få hjelp til en god arbeidsform gjennom vedtaket om nasjonale retningslinjer. I komitéinnstillingen gir komiteens flertall noen bestillinger som vi mener må ivaretas i nasjonale retningslinjer. Vi mener retningslinjene må utformes som minimumsbestemmelser, og at det må framgå at kommunene gjerne må utvide rammene for ungdomsrådene. Vi mener rådenes rett til sakspapir og informasjon må komme tydelig fram, og at det legges opp til en representasjon som gir ulike grupper tilgang til rådene.

Så vet jeg at komitéflertallet ikke er det samme som flertallet her i salen, og at det neppe vil få flertall her i dag. Det vil likevel være klokt av statsråden å lytte til våre råd og ta hensyn til dem i utformingen av det høringsnotatet Kommunaldepartementet sammen med andre departementer snart skal sende ut.

André N. Skjelstad (V) [13:13:21]: Venstre mener det er viktig at barn og unge gis mulighet til å medvirke, påvirke, reise egne saker og delta i demokratiske prosesser i lokaldemokratiet. Dette blir understreket i barneloven §§ 31–33, i Grunnloven § 104 og i FNs barnekonvensjon artikkel 12. FNs barnekomité i Genève skriver også om viktigheten av at barn og unge blir hørt i ungdomsråd, i sin generelle kommentar til artikkel 12 i barnekonvensjonen.

Spørsmålet i denne saken er om ungdomsråd skal lovfestes eller ikke. For Venstre er lokaldemokratiet viktig, og i denne saken har vi tillit til at kommunestyrene kan finne gode løsninger for medvirkning av barn og unge, selv om det ikke innebærer en lovfesting.

Venstre mener barn og ungdoms medvirkning er viktig for demokratiutvikling og for å utvikle barne- og ungdomspolitikken i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmene viser også til kommunal- og moderniseringsministerens brev av 1. oktober 2015, der det framgår at de aller fleste kommuner i dag har medvirkningsordninger, som f.eks. barne- og ungdomsråd. En undersøkelse blant alle kommuner i 2009 viste at om lag 80 pst. av kommunene har et medvirkningsorgan for ungdom i en eller annen form, riktignok ofte med ulik organisering, ulikt mandat og varierende møtehyppighet. Situasjonen i fylkeskommunene er i hovedsak som for kommunene, og kun én fylkeskommune oppgir at de ikke har et medvirkningsorgan for ungdom.

Det at et mindretall ikke har formaliserte ordninger, kan ha ulike årsaker og trenger heller ikke nødvendigvis bety at ungdom i disse lokalsamfunnene ikke blir hørt. Venstre mener det uansett er lite som tilsier at det er behov for å pålegge kommunene en lovfestet etablering av ungdomsråd, uavhengig av de vurderingene både ungdom og andre gjør lokalt. Vi har tillit til at hvis ungdommen selv eller de såkalte voksne i en kommune eller et fylke ser behov for å formalisere ungdoms medvirkning, så vil det komme på plass, noe den omfattende utbredelsen av ungdomsråd, uten forutgående lovfesting, faktisk viser.

Venstre viser videre til at kommunal- og moderniseringsministeren i sitt brev til komiteen varsler et forslag om å samle regler om kommunal organisering i kommuneloven gjennom en generell bestemmelse om særlige medvirkningsordninger i kommunene, og at detaljerte regler for de enkelte ordningene fastsettes i forskrift.

Videre viser vi til at kommuner og fylker som har eller etablerer ungdomsråd, etter dette vil måtte følge regelverket, som også vil inneholde bestemmelser om valg av medlemmer, valgperiode, myndighet og funksjon for organet, osv.

Venstre mener denne tilnærmingen gir gode rammer for medvirkning, samtidig som handlingsrommet for lokaldemokratiet ikke blir innsnevret. Jeg vil også nevne at Venstre er tilhenger av å utvide adgangen til å delta i det demokratiet. Vi har tatt til orde for å senke stemmerettsalderen til 16 år både ved stortingsvalg og ved kommune- og fylkestingsvalg. Jeg mener at ungdomsråd ikke alene kan bære ansvaret for hvorvidt barn og unges stemme blir hørt. Derfor har Venstre tro på at senket stemmerettsalder vil føre til at langt flere stemmer også vil bli hørt og må tas hensyn til i vårt demokrati.

Så er det et paradoks, som representanten Håheim viser til, at en femtedel av befolkningen er uten medvirkning gjennom stemmerett. En av de tingene som da kan gjøres, er faktisk å sette ned stemmerettsalderen fra 18 til 16 år, som Venstre og også SV er tilhengere av. Det tror jeg kanskje vil være det mest treffsikre.

Så er det dog slik, som representanten Frank J. Jenssen påpekte innledningsvis i debatten, at dette også kan være en innsnevring av lokaldemokratiet. Samtidig er en nødt til å veie for og imot, og jeg synes for så vidt at det er en god sak å kunne gi mer medvirkning til barn og unge, men om det er prinsipielt rett at vi skal ha enda flere ombud eller råd, er jeg nok mer i tvil om. Jeg synes derimot det er bra at Fremskrittspartiets representant tør å si at dette er opp til lokaldemokratiet, for det er ikke bestandig de har ligget på det sporet at de ønsker færre ombud, råd e.l. Jeg tror ikke vi kommer videre med å kunne delegere demokratiet, for det er på mange måter det flertallet i komiteen faktisk var på sporet av. En delegering av demokratiet har jeg liten prinsipiell sans for. Derfor tror jeg også at en ikke nødvendigvis trenger å ha flere ombud eller råd som er lovfestet. Jeg tror det i større grad vil være bedre at lokaldemokratiet finner ut av dette selv. Derfor støtter heller ikke Venstre lovforslaget som ligger her i dag.

Statsråd Jan Tore Sanner [13:18:26]: La meg starte med å si at det er gledelig at alle talere så langt har sagt at man er for ungdomsråd, og at man mener det er bra med medvirkning av ungdom. Det er jeg glad for. Jeg har tidligere understreket i debatter om lokaldemokrati og valgdeltagelse at lokalvalg er mer enn det som skjer på valgdagen, det handler også om hvordan man involverer innbyggerne mellom valg.

Men det det koker ned til, er om vi skal lovpålegge alt vi er for, og alt vi synes er bra, eller om vi også skal overlate noen vurderinger og beslutninger til lokaldemokratiet. Min vurdering er at det ikke er nødvendig å innføre en obligatorisk ordning på dette området.

Det er slik, som det har blitt påpekt tidligere i debatten, at de aller fleste kommuner og fylkeskommuner har ulike medvirkningsordninger for ungdom. Men det er helt rett, det som flertallet i komiteen påpeker, nemlig at i mangel av et regelverk har det vært mye usikkerhet rundt disse ordningene. I enkelte tilfeller har også medvirkningsordningen blitt organisert i strid med kommuneloven.

Vi ønsker å gjøre det enklere for kommuner og fylkeskommuner å administrere ulike former for brukermedvirkning. Vi samler derfor medvirkningsordningene i én lov, med ett ansvarlig departement, og vi vil forenkle regelverket.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender om kort tid ut et høringsnotat, som er utarbeidet i samråd med Arbeids- og sosialdepartementet og Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet. Vi vil foreslå at kommuneloven får en ny bestemmelse om råd for ungdom, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Detaljerte regler for hver enkelt medvirkningsordning fastsettes i forskrift.

Dagens obligatoriske medvirkningsordninger for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne videreføres. En tilsvarende lovfestet ordning for ungdom vil være frivillig for kommunene og fylkeskommunene. Dersom en kommune ønsker å ha et ungdomsråd eller en annen form for medvirkning for unge mennesker, må den følge det regelverket som vil bli laget for denne medvirkningsordningen. Jeg mener denne tilnærmingen gir en god ramme for medvirkning, samtidig som vi sikrer handlingsrom for lokaldemokratiet.

En annen sak som tas opp, er at det er uheldig at kommunene etter dagens lovverk kan ha felles råd for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Jeg er enig i at hovedregelen skal være at hver av disse gruppene har eget råd, men det må være opp til den enkelte kommune å vurdere om det unntaksvis er nødvendig å ha et felles råd.

Jeg ser frem til en bred høring om regjeringens forslag om å samle medvirkningsordningene i en ny lovbestemmelse. Dette er et lovprosjekt som er uavhengig av arbeidet med revisjon av kommuneloven, og vi tar sikte på at et nytt regelverk for medvirkningsordninger vil være på plass før neste kommunestyre- og fylkestingsvalg.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stine Renate Håheim (A) [13:21:58]: Jeg har et enkelt spørsmål til statsråden. Er statsråden for dagens modell med lovfesting av eldreråd?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:22:08]: Jeg redegjorde i mitt innlegg for at vi ønsker å ha én felles lov for ungdom, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, at vi ønsker å videreføre ordningene for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og at vi ønsker å ha klare regler for de kommunene som velger å ha et ungdomsråd eller en annen form for medvirkningsorgan.

Stine Renate Håheim (A) [13:22:37]: Det var et veldig langt svar, men jeg prøver meg på en tolkning: at statsråden er for lovfesting av eldreråd. Da framstår argumentasjonen fra bl.a. Høyres Frank J. Jenssen noe underlig, når man argumenterer prinsipielt mot lovfesting av ungdomsråd, men prinsipielt er for lovfesting av eldreråd. Da er mitt spørsmål: Hvorfor er det mindre viktig å sikre medvirkningsorgan for ungdom enn for eldre?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:23:10]: Det er ikke et prinsipielt spørsmål å være for eldreråd. Vi ønsker å videreføre dagens ordninger, men vi gjør det innenfor en felles lov.

Man kan like gjerne snu på det og stille spørsmålet: Er det slik at vi skal pålegge kommunene alt vi er for? Det er der flertallet i denne sal sier at det må være et handlingsrom også for lokaldemokratiet – vi må ha tillit til lokalpolitikerne og til at de også finner den beste måten å involvere ungdom på. Alle i denne salen som har hatt ordet så langt, har sagt at de er for medvirkning, de er for ungdomsråd. Men det sentrale spørsmålet er om det er slik at vi som nasjonale politikere skal pålegge kommunene alt vi er for.

Når jeg reiser rundt i Kommune-Norge – og det antar jeg at representanten også gjør – hører jeg mange lokalpolitikere fra mange partier som sier: Kan ikke dere nasjonale politikere ha litt tillit til hvordan vi organiserer vår egen virksomhet, og til at vi finner hva som er best av lokale løsninger?

Stine Renate Håheim (A) [13:24:14]: Ja, jeg reiser mye rundt i Kommune-Norge, og de påpeker ganske mange ting, men jeg har sjelden hørt at det er et ønske f.eks. å fjerne lovfestingen av eldreråd, og jeg har sjelden hørt at det er en stor kampsak i kommunene å hindre medvirkningsorgan for unge, men det er mulig statsråden snakker med andre enn det jeg gjør. Men argumentet for dette er jo nettopp å styrke lokaldemokratiet, å slippe flere stemmer til, å sørge for at flere meninger blir hørt, og at en gruppe som i dag ikke har stemmerett og ikke formell påvirkningsmulighet gjennom valg, får en mulighet til å legge fram sine meninger. Så er det selvfølgelig opp til de folkevalgte å avgjøre i hvilken grad man skal lytte til de meningene. Men ser ikke statsråden at det er et poeng at man har en lovfesting som sikrer barn og unges rett til å bli hørt i saker som angår dem, og som også er nedfelt i Barnekonvensjonen og i vår egen grunnlov?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:25:11]: Representanten sa at hun ikke hadde hørt noen som hadde som kampsak at man skulle hindre medvirkning. Nei, det har ikke jeg heller. Men det er nettopp derfor jeg har tillit til at lokale politikere klarer å finne en god lokal løsning, og det er det dette handler om. Det handler ikke om man er for eller imot ungdomsråd. Alle som har hatt ordet så langt, fra alle partier, har sagt at man er for medvirkning, at man er for ungdomsråd og mener at det er en fin måte å styrke lokaldemokratiet på. Men spørsmålet er om vi som nasjonale politikere skal pålegge gjennom lov at kommunene skal ha det. Det er det som er det sentrale spørsmålet. Hvis vi har tillit til lokalpolitikerne, lager vi en felles lov som gjør at lokalpolitikerne har et rammeverk for medvirkning, men vi pålegger dem ikke nødvendigvis å ha én løsning.

Heidi Greni (Sp) [13:26:05]: Mitt spørsmål er i samme gate. Fortsatt savner jeg en begrunnelse for hvorfor det skal være forskjellsbehandling av ungdomsråd, eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne. Jeg deler langt på vei statsrådens skepsis til at vi skal pådytte kommunene flere råd og flere bindinger, men det er komplett umulig for meg å forsvare at det skal være forskjellsbehandling. Det er ungdommene – i hvert fall ungdommene under 18 år, som ikke har stemmerett – som har størst behov for å ha et ungdomsråd.

Kan statsråden begrunne hvorfor det skal være forskjellsbehandling? Og hvis det ikke skal være det, vurderer da statsråden å fjerne den lovpålagte bestemmelsen om at det skal være eldreråd og råd for personer med nedsatt funksjonsevne?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:27:10]: Svaret er så enkelt som at vi har i dag en lovfesting for eldre og personer med nedsatt funksjonsevne, og vi ser ikke noen grunn til å fjerne den ordningen. Hvis man sier at man skal pålegge kommunene ungdomsråd, kan det være andre grupper som ønsker å ha et eget råd. Er det slik at man også skal pålegge kommunene å ha råd for andre grupper i vårt samfunn som mener at de har rett til å bli hørt? Et sentralt spørsmål man også må tenke igjennom, er hvor langt man skal gå i å overprøve lokaldemokratiet. Jeg må si at jeg er bekymret for den stadig økende viljen til å overprøve lokaldemokratiet gjennom øremerkede tilskudd, gjennom detaljstyring og gjennom nye lovpålagte oppgaver. Det vi nå gjør, er å lage en felles lov, gjøre det enkelt for kommunene, legge til rette for medvirkning, og jeg har full tillit til at lokalpolitikerne kommer til å følge opp og lytte til ungdom.

Heidi Greni (Sp) [13:28:12]: Jeg sa i mitt innlegg at ungdom er de som har spesielt behov for å ha en arena for å kunne delta og påvirke lokaldemokratiet, fordi de ikke har stemmerett. Deler statsråden mitt syn på at ungdom har et spesielt behov for å ha en egen arena i kommunen, fordi de ikke kan delta ved valg?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:28:36]: Ja, det er jeg enig i.

Karin Andersen (SV) [13:28:52]: Jeg må følge opp dette, for det er ikke mulig å forstå hvorfor det prinsipielt skal være forskjell på ungdom og eldre. Ungdom har i tillegg fått rettighetsfestet at de skal bli hørt, både i Grunnloven, i FN-konvensjonen og i barneloven, så dette skulle være en gruppe som har mer behov for lovfesting av et slikt organ enn det f.eks. eldre, som har stemmerett, har. Statsråden bekrefter også at han mener dette er viktig. Så blåser man seg voldsomt opp og snakker om at man ikke skal vedta alt man er for. Det er ingen som har snakket om alt, det er snakk om å lovfeste et ungdomsråd, som 80 pst. av kommunene har, og som ungdomsorganisasjonene enstemmig ber oss om å lovfeste fordi man ønsker å kunne delta i demokratiet på en ryddig måte også i de kommunene som i dag ikke har ungdomsråd. Hva er den reelle grunnen til at statsråden er imot dette?

Statsråd Jan Tore Sanner [13:29:56]: Jeg har svart på det gjennom svært mange innlegg. Jeg er for ungdomsråd, og jeg er for medvirkning, ikke bare når det gjelder ungdom, men når det gjelder ulike grupper i kommunen. Jeg mener det er en fin måte å utvide lokaldemokratiet på. Dette handler om – som vi har vært inne på i flere runder – hvorvidt vi skal pålegge kommunene dette, eller hvorvidt vi skal legge til rette for at kommunene kan ha gode medvirkningsorgan. Vi gjør det siste. Det er et sentralt spørsmål om ikke andre grupper også vil påberope seg å ha en spesiell rett til å bli hørt. Da tror jeg ikke det vil gå lang tid før SV kommer med et nytt representantforslag om at man skal pålegge kommunene å ha et eget råd for andre grupper også.

Nå har vi hatt to debatter i dag. I begge debattene har et mindretall i denne salen ønsket å innsnevre lokaldemokratiet og det lokale selvstyret. Jeg mener det er viktig at noen også står opp for lokaldemokratiet og har tillit til lokalpolitikerne.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Simon Molvær Grimstad (KrF) [13:31:18]: Eg er nok den yngste, med mine 22 levde år, som held innlegg om lovfesting av ungdomsråd i dag. Som stortingsvararepresentant har eg lese representantforslaget med stor nysgjerrigheit.

Det er viktig å ha med ungdommen si stemme i avgjerder som angår dei direkte, indirekte eller i nær framtid. Ungdom bryr seg om oppussing av skular, fritidsaktivitetar og fritidsklubbar. Ungdom bryr seg om at politiet skal vere synleg, om kulturhuset og om bygging av idrettsanlegg. Ungdom bryr seg om kva hjelp besteforeldra får av heimesjukepleiaren, og om sjukeheimar. Difor er dette representantforslaget så viktig.

Ungdom har nye stemmer, dei har nye syn og nye vinklingar på saker dei ikkje har teke standpunkt til tidlegare. Vaksne og eldre har eit breitt spekter av erfaringar og opplevingar dei kan støtte seg til når dei skal argumentere for standpunkt dei har valt. Fordi ungdom ikkje har opplevd og erfart så mykje enno, krevst det i større grad kreativitet. Ved å inkludere og invitere ungdom til å løyse utfordringar i lokalmiljøet kan ein oppnå uventa, overraskande og positive resultat.

Ungdomsråd er ein fin arena for trening, utvikling og deltaking i demokratiske prosessar. Råda er politisk nøytrale, og det senkar terskelen for deltaking. Å delta i ungdomsråd krev heller ikkje at ein har teke eit politisk standpunkt. Samfunnet forandrar seg raskt. Difor er det viktig å gi ungdom ein arena å uttrykkje seg på.

Kommuneøkonomien er for dei fleste kommunar svært stram. Ikkje lovpålagde oppgåver blir då nedprioriterte og innskrenkar kommunane sin handlingsfridom. Det burde ikkje stå på kommunen si lommebok om ungdom skal bli høyrd eller ikkje. Kanskje det er i nettopp dei kommunane der nedskjeringane skjer, at ungdomsrådet trengst.

Ungdom bryr seg om omgjevnadene sine, ungdom tenkjer annleis enn dei vaksne, ungdom har behov for å uttrykkje seg, spesielt i utsette tider. Difor støttar Kristeleg Folkeparti ei lovfesting av ungdomsråd.

Helga Pedersen (A) [13:34:15]: Jeg registrerer Høyres og Fremskrittspartiets kjepphøye retorikk hva gjelder det lokale selvstyret. Ungdomsråd skal altså være en innsnevring av lokaldemokratiet, ifølge representanten Frank Bakke-Jensen. Der er en helt utrolig påstand. Eldreråd og funksjonshemmedes råd skal fortsatt være lovfestet, men det å lovpålegge ungdomsråd, en gruppe som regjeringens eget dokument, kommuneproposisjonen, sa var systematisk underrepresentert i kommunestyrene, skal altså være en trussel mot lokaldemokratiet. Svaret er selvfølgelig tvert imot, noe bl.a. forrige representant på en utmerket måte argumenterte for. Å lovfeste ungdomsråd er en investering i lokaldemokratiet. Det handler om å gi ungdom en stemme, og det handler om å rekruttere alle de menneskene som i framtiden skal fylle valglistene for et stort spekter av partier.

Høyre og Fremskrittspartiet har ikke spesielt stor troverdighet når det gjelder å styrke lokaldemokratiet. Det så vi bl.a. i går, da budsjettforliket ble lagt fram. Det var ikke mye der som handlet om å styrke lokalpolitikernes mulighet til å oppfylle Stortingets ambisjoner og alle de oppgavene vi på Stortinget sier at kommunene skal utføre. Ifølge statsrådens egen logikk skal vi altså ha tillit til at kommunene ivaretar ungdommens stemmer, men vi har ikke tillit til at kommunene skal inkludere funksjonshemmede og eldre.

Regjeringspartiene har også tatt til orde for å fjerne kommunenes mulighet til å innføre boplikt – en ganske klar innsnevring av lokaldemokratiet, vil jeg minne om. For ikke lenge siden kom det et forslag om å fjerne kommunenes mulighet til å innkreve eiendomsskatt på verker og bruk, til massive protester fra Kommune-Norge. Det samme gjelder forslaget om å statliggjøre kemneren, noe som nå tydeligvis skal bli et halvårlig ritual, men Høyre og Fremskrittspartiet fikk – takk og lov – ikke gjennomslag for det i går kveld heller. I forlengelsen av det, la oss også ta fylkeskommunens rolle – ifølge Høyre et nivå vi skulle beholde, men vi skulle tømme det for oppgaver.

Regjeringen er godt i gang med å kutte i de regionale utviklingsmidlene i en situasjon der bedrifter går konkurs. Man skal statliggjøre både eierskapet og styrene i Innovasjon Norge, en betydelig innskrenking av det regionale demokratiet. Så kan vi fortsette med kuttene i partistøtten, som Høyre og Fremskrittspartiet la fram i budsjettet, og kuttet i Sametinget.

Det er en ærlig sak å være imot å lovfeste ungdomsråd, men jeg vil kanskje råde Høyre og Fremskrittspartiet til å finpusse argumentasjonen litt, eller i det minste – hvis man er opptatt av lokaldemokratiet – komme sterkt tilbake i andre saker. Det er en etterlysning.

Karin Andersen (SV) [13:37:32]: Jeg vil slutte meg helhjertet til hvert eneste ord som ble sagt nå av representanten Helga Pedersen, og også hvert ord som ble sagt av representanten Simon Molvær Grimstad. Det er veldig rart å høre på dette – at man i forbindelse med et forslag der man vil utvide demokratiet for ungdom, får høre at det blir innsnevret. Dette handler jo om at flere skal kunne få delta i beslutningene lokalt, men så er det altså et angrep på lokaldemokratiet å si at ungdom skal få gjøre det, mens det ikke er et angrep på lokaldemokratiet når det er funksjonshemmede og eldre som skal gjøre det.

Statsråden sier han er veldig for dette, men tenk om det kommer noen flere og skal ha et slikt råd – da er det jo helt fryktelig! La oss nå ta stilling til det hvis det kommer. Jeg kan berolige statsråden med at jeg ikke har noe slikt forslag i ermet i det hele tatt.

Så er det representanten Njåstad, som sa at han syntes det var så hyggelig at det var et råd, at han var der og hørte på dem, osv., og at det var kjempefint. Ja, det er jeg helt sikker på, men hvorfor hører vi ikke på ungdomsorganisasjonene når de massivt og entydig sier at det er behov for å få dette regulert, slik at det blir en mulighet i alle kommuner, og slik at demokratiet blir utvidet for ungdom i alle kommuner? For det er det det handler om. Jeg hører partier her nå som vet bedre enn ungdommen hvordan dette skal gjøres. Det synes jeg ikke høres pent ut. Man skylder på lokaldemokratiet for å unngå å gi ungdom en mulighet til å få formalisert sin medvirkning lokalt. Hva man er redd for, er det veldig vanskelig å forstå.

Vi har reguleringer for å øke innflytelsen for noen som har lite innflytelse, f.eks. for eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser. Det er behov for å gjøre det samme for ungdom, for ungdom har ikke stemmerett. Venstre var oppe og sa at vi kan senke stemmerettsalderen til 16 år. Ja, det mener SV også. Det er veldig fint, men det står da ikke i motsetning til å lage et ungdomsråd nå, som de som har det, sier fungerer utmerket.

Nå er det sånn at jeg vet at de partiene som er representert her, er representert i kommunestyrene rundt omkring – de store partiene mest. Da forventer jeg i hvert fall å se at de partiene lokalt nå tar initiativ til å opprette ungdomsråd i de kommunene som ikke har det. Man kan ikke stå her og si at man er for det, og så si at det skal man bestemme lokalt, men lokalt vil man ikke ha det.

Det er behov for å gi ungdom mer innflytelse både på de bestemmelsene som blir tatt, og på de viktige valgene vi skal gjøre for framtida, og det er kun det man i dette forslaget går inn for.

Eirin Sund (A) [13:40:49]: Jeg må si at jeg synes dette har blitt en litt rar diskusjon. Vi diskuterer her i dag om vi skal lovfeste ungdomsråd, altså ta ungdommen på alvor.

Jeg hører at representanten Jenssen fra Høyre og statsråden lager dette til en diskusjon om lokaldemokratiet. Dette er en diskusjon om å ta ungdommen på alvor. Representanten Jenssen sier at denne salen, med oss som er flertallet her, ikke har tillit til at barn og unges behov ivaretas i lokaldemokratiet. Nei, jeg har ikke tillit til at lokaldemokratiet er i stand til alltid å ivareta barn og unges interesser. Jeg mener også at representanten Njåstad faktisk understreker hvorfor det bør være en lovfesting av ungdomsråd. Det er fordi det er tilfeldighetene, det er personene som er avgjørende for om det blir eller ikke blir et ungdomsråd, om det skal virke eller ikke virke.

En samlet og samstemt ungdomsbevegelse har sagt at de ønsker dette, for veldig mange plasser der det finnes, blir det i dag mer sånn «kjekt å ha» enn at det faktisk har noen reell betydning. Til og med Barneombudet har påpekt viktigheten av dette. De ønsker seg nasjonale retningslinjer, der struktur, arena, bredden og mangfoldet skal bli representert, de vil ha reell innflytelse, de vil ha økonomiske ressurser for å kunne gjøre denne jobben.

Det er ikke sikkert jeg skal si det, men jeg har lyst til å si det likevel: Jeg er veldig for lokaldemokratiet, jeg har selv vært kommunepolitiker i 16 år og vært et par år i fylket, og var det noen gang jeg følte at jeg stanget hodet i veggen, var det da vi prøvde å få til et eller annet som skulle ivareta barn og unges interesser, så av og til er det sånn at jeg er for lokaldemokratiet nesten litt situasjonsbestemt. Derfor tenker jeg at vi som sitter her, er nødt til å ta ansvar når ikke våre folk der ute ønsker å ta ansvar for at ungdommen også skal bli hørt.

Så sier statsråden at det er ingen grunn til å fjerne eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. Det er jeg glad for å høre. Men jeg har ennå ikke hørt statsråden svare på hvorfor han da ikke ønsker å ha et råd der de unge også skal få medbestemmelsesrett på lik linje. Jeg hører statsråden si at han er redd for at andre grupper også skal bli inkludert og forlange sine egne lovfestede råd. Jeg opplever det sånn at er du eldre, representerer det en gruppe som er mangfoldig. Er du ungdom og ung, representerer det en mangfoldig gruppe. De som er funksjonshemmede, har et eget lovfestet råd fordi de er en så spesiell gruppe når det gjelder å bli hørt i arealpolitikk og i planlegging. Så jeg må si at jeg synes det er rart at vi ikke kan gi ungdommen de samme rettighetene som de eldre har med hensyn til å bli hørt reelt sett, og ikke bare ha det sånn rundt omkring i kommunene og fylkene, som en har det i dag, at det er litt sånn – jeg holdt på å si – «kjekt å ha», og så hører vi på dem når det passer oss, men vi vil ikke gi dem faktiske og reelle muligheter til å delta i lokaldemokratiet.

Helge André Njåstad (FrP) [13:44:01]: Det vart sagt at denne diskusjonen handlar om me skal ta dei unge på alvor eller ikkje. Eg meiner at debatten ikkje handlar om det – han handlar om det er dei lokale folkevalde eller Stortinget som skal sørgja for at ungdommen blir teken på alvor. Der er det ei skiljelinje i denne salen. Framstegspartiet, Høgre og Venstre meiner at dei lokale folkevalde er svært godt i stand til å ta ungdom på alvor. Me har gjeve vår heilhjarta støtte til at det å ha ungdomsråd er klokt, og me har faktisk tillit til at våre lokalt, i likskap med andre sine lokalpolitikarar, finn gode løysingar på dette, og me ser at dei 80 pst. av kommunane som har ungdomsråd, faktisk har noko igjen for det, og at dei bør bli inspirerte til å ha ungdomsråd sjølve.

Når eg høyrer på retorikken frå spesielt Arbeidarpartiet, må eg nesten lura på: Var det det same partiet som fekk 203 ordførarar for eit par veker sidan? Og så går representant etter representant opp på denne talarstolen og har null tillit til sine nyvalde ordførarar, til at dei klarar å inkludera ungdom på ein god måte. Dersom Framstegspartiet hadde fått 203 ordførarar, trur eg ikkje eg hadde brukt kreftene på å argumentera for å lovfesta noko som partiet var for – då hadde eg heller brukt tida på å seia at no må me levera lokalt og ta ungdom på alvor. Det er nesten ei fallitterklæring overfor sine eigne nyvalde ordførarar og nyvalde kommunestyre at dei må bruka loven og Stortinget for å overstyra lokaldemokratiet sitt. Mi anbefaling er at ein heller snakkar med sine lokale folkevalde, og så får ein ungdomsråd på plass i dei arbeidarpartistyrte kommunane som ikkje har ungdomsråd. Med den retorikken reknar eg med at det går ikkje mange månader og veker før ein har det på plass.

Så til slutt til det representanten Stine Renate Håheim tok opp i ordskiftet med statsråden, om kva som er forskjellen på dette opp mot eldreråd og menneske med nedsett funksjonsevne. Statsråden sa heilt korrekt at den store forskjellen er at to av tinga allereie er lovfesta, og det er stor forskjell på å ta vekk noko som er lovfesta og det å leggja inn noko som ikkje er lovfesta. Spørsmålet som ein burde stilla tilbake, er: Kvifor brukte Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV sju og et halvt år på å finna ut at dei ville lovfesta ungdomsråd? I store delar av deira regjeringstid var det ikkje noko fokus på dette, og ein brukte altså meir enn ein heil stortingsperiode utan å fremja eit einaste forslag. Så det er ikkje særleg truverdig å skyta på oss for at me ikkje har gått inn for lovfesting, når ein sjølv har hatt moglegheita til det.

Hadde eg hatt meir taletid, skulle eg gjerne slått tilbake på retorikken om at me svekkjer lokaldemokratiet. Sjå berre på kva kommuneøkonomi me stiller opp med, som ingen protesterer på på KS-samlingar, tilliten me gjev, mindre overstyring av fylkesmenn. Denne regjeringa og dette stortingsfleirtalet har ingenting å skamma seg over med tanke på lokaldemokratiet sine vilkår. Det trur eg er tydeleg for alle lokalpolitikarar som stiller på KS-møte, at ein klagar veldig lite no over statleg overstyring, slik ein gjorde då dei raud-grøne styrte.

Frank J. Jenssen (H) [13:47:21]: La meg bare for protokollens skyld slå fast at jeg antar at det var Frank J. Jenssen og ikke Frank Bakke-Jensen det ble henvist til i et tidligere innlegg her fra talerstolen – han har så vidt jeg vet ikke vært her under denne debatten.

Et par kommentarer: Jeg synes Arbeiderpartiet har begynt å tillegge seg en debatteknikk som er egnet til å reflektere over. Det er ikke lenge siden vi hadde en debatt om asylpolitikk i dette landet hvor representanten Håheim gikk opp her og ga gode råd til Høyre – og for så vidt til Fremskrittspartiet – om hvordan vi burde opptre i en slik debatt. I dag får vi også gode råd fra representanten Pedersen om hvordan vi bør opptre, hvilke argumenter vi bør passe oss for å bruke, og hvilke argumenter vi bør bruke. Jeg vet ikke om jeg skal si at jeg takker for rådene, men jeg noterer at Arbeiderpartiet har behov for å bruke en slik debatteknikk istedenfor å vektlegge egne argumenter.

Hvis noen lurer på hvordan vi har kommet dit at vi i dag har et sterkt innsnevret kommunalt selvstyre, med betydelig statlig styring og overstyring, som mange – også i denne salen – synes har gått for langt, vil jeg tro vi har kommet dit ved hjelp av de små skritt. Det har vært mange små, gode og velmente skritt, hvor hvert enkelt tiltak har vært godt begrunnet, vel ansett og vanskelig å argumentere imot, fordi alle må forstå at det må være slik. Og slik kan vi fortsette. Da kan vi til slutt bare si at kommunene kan slutte å være herre i eget hus, fordi Stortinget i grunnen har bestemt hvordan hverdagen skal organiseres, og hvordan en skal drive kommunen sin. Men det er klart at ingen som er for en god sak, vil akseptere det som premiss. Da er det bedre å være ærlig.

Jeg må si at representanten Eirin Sund kom meg i forkjøpet. Jeg hadde tenkt å spørre Arbeiderpartiet – og for så vidt også representanten Sund – om hvordan man stiller seg til lokaldemokratiet. Representanten Sund har sluppet katta ut av sekken og sagt at det er situasjonsbestemt. Representanten Sund var et ekko av seg selv fra Dagsnytt Atten fjor sommer, hvor hun innrømmet, og det gjorde hun vel nå også, at hun er veldig for lokaldemokratiet, men av og til er det veldig situasjonsbestemt – og hun fortsatte – fordi i en del kommuner er det Høyre og Fremskrittspartiet som styrer, og jeg mener de ikke har vett nok til å styre sånn som de burde ha gjort, som hun sa i Dagsnytt Atten.

Videre fra representanten Sund i den samme radiodebatten – og det var som å høre et ekko her i dag: Jeg er for kommunalt selvstyre, men det har noe med hva som blir gjort med politikken.

Poenget er at dette nettopp ikke er respekt for lokaldemokratiet. Respekt for lokaldemokratiet er at man også har respekt for at man velger å gjøre annerledes enn det flertallet i denne salen av og til ønsker at man hadde gjort. Det er reell respekt for lokaldemokratiet – ikke at man forventer at alle kommuner går i takt, og hvis man ikke gjør det, så lovfester Stortinget hvordan man skal gå i takt.

Presidenten: Det ser ut til at vi er, om ikke annet, enige om at det var Frank J. Jenssen som var på talerstolen.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [13:50:43]: Det krever en viss musikalitet for å høre forskjell på retorikk og substans i denne saken.

Når representanten Jenssen, komitéleder Njåstad og statsråden, alle, bruker et språk som går på at det blir en innsnevring av kommunenes frihet, har det et negativt fortegn. Men de har jo litt rett: Ja, det er en viss innsnevring av kommunenes frihet, de skal ikke få lov til å velge vekk ungdom i politisk aktivitet. Det er det det går i. Og på den måten har dette storting styrt kommuner i hundre år. Så det faller litt, synes jeg, for det er prinsipielt nettopp det motsatte som skjer – vi skal sikre medvirkning fra innbyggerne, også fra de unge.

Jeg skal ikke bruke mye tid, men jeg vil si at valgdeltakelsen tyder på at vi skal lete etter tiltak for å få opp den politiske interessen. I tillegg øker antallet eldre i dette landet, slik at de unges medvirkning og aktivitet vil få større og større betydning. Da må de få tillit og trekkes inn i det politiske arbeidet.

I tillegg har jeg arbeidet med ungdom i 30 år – undervist ungdom. I dag er de betydelig mer skolert enn på 1980-tallet. De er villige til å ta ansvar, og det viser seg på svært mange måter. Hvis vi legger til rette for å ta vare på dette, er det en politisk kapital som vi ikke har råd til å gå glipp av.

Jeg forstår at vi ikke vinner fram med lovfesting, men det blir bebudet forskrifter for å se på både funksjonshemmedes råd, eldreråd og ungdomsråd. Jeg vil sterkt oppfordre til at vilkårene inneholder bestemmelser som gjør at vi trekker ungdommen mer aktivt inn.

Når jeg holder dette innlegget, er det med bakgrunn i at jeg mener at myndighetsalderen og stemmerettsalderen fremdeles bør være 18 år.

Eirin Sund (A) [13:52:52]: Selv om jeg ikke sa Frank J. Jenssen, så mente jeg likevel Frank J. Jenssen, for Frank B.-Jensen er ikke i denne komiteen. Men det skal selvfølgelig aldri gjenta seg at jeg glemmer J-en!

Til det jeg sa om situasjonsbestemt lokaldemokrati: Jeg er hundre prosent for lokaldemokratiet. Jeg har sagt i radioen før og jeg sier det her igjen, og det mener jeg, at av og til skulle jeg ønske det var situasjonsbestemt. Jeg synes f.eks. det er utrolig dumt når Høyre og Fremskrittspartiet i kommune etter kommune bygger ned strandsonen. Da koster det meg ikke en kalori – unnskyld uttrykket – å si at jeg skulle ønske at det var situasjonsbestemt, og at det var andre som styrte.

Så kan en dra dette på en måte hvordan en vil, når det gjelder hvordan jeg ser på lokaldemokratiet, men jeg vil verne om lokaldemokratiet, og jeg synes at lokaldemokratiet skal få lov til å bestemme over seg selv. Men i denne sammenhengen har jeg altså – helt siden jeg var i AUF da jeg var 13 år, og fram til jeg kom inn i kommunestyret da jeg var 20 – prøvd å få voksne folk i en kommune og i et fylke til å forstå at ungdommen skal tas på alvor. Så kan det være at jeg, med min forståelse av at ungdom skal tas på alvor, ikke er så klok som de andre, som mener de ikke skal tas på alvor. Men jeg opplever at vi står her i 2015 og diskuterer det samme som vi gjorde i 1987, og da må noen ta til vettet og gjøre det vi må gjøre for å sikre også ungdommens rettigheter i lokaldemokratiet.

Så jeg er veldig for lokaldemokratiet, men jeg må få lov til å innrømme fra denne talerstolen at jeg synes det er ganske mange politikere i lokaldemokratiet som gjør ukloke beslutninger, som jeg skulle ønske de gjorde annerledes. Det er det jeg mener med «situasjonsbestemt».

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.