Helge André Njåstad (FrP) [11:23:08]: (leiar i komiteen og ordførar for saka): Eg kjem ikkje til å bruka 30 minutt på å snakka om denne saka.

Det saka handlar om, er at ny straffelov heldigvis har teke til å gjelda takka vera at me har ei handlekraftig regjering som har forsert denne prosessen, og det har gjeve grunnlag for at loven som heiter «Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her», meir kjend som utlendingsloven, òg treng ei rekkje endringar for å tilpassa seg ny straffelov. Difor har regjeringa fremja ein proposisjon for Stortinget som tek opp i seg ein del av dei paragrafane – ei lang rekkje som eg ikkje har tenkt å lesa opp – som det er behov for å gjera justeringar i.

Komiteen har behandla dette, og det utkrystalliserer seg eit stort fleirtal, beståande av Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, som er einig med regjeringa i alt, og som sluttar seg til alle paragrafendringar. Og så har me eit mindretal, som består av Venstre og Sosialistisk Venstreparti, som sikkert sjølve vil gjera greie for kvifor dei ikkje er med på alt. Dei er i hovudsak med på endringane, men har nokre atterhald på eit par paragrafar, som dei sikkert vil gjera greie for sjølve.

André N. Skjelstad (V) [11:24:28]: Ny straffelov innebærer at flere lovbrudd får endrede strafferammer, sammenliknet med straffeloven fra 1902, og det har derfor vært naturlig å gjøre noen justeringer i utlendingsloven i den forbindelse.

Venstre støtter behovet for å tilpasse utlendingsloven til de nye strafferammene i ny straffelov. Vi konstaterer imidlertid at tilpasningen som er foreslått, er noe ensidig.

Der straffeloven har redusert strafferammen for enkelte overtredelser, foreslår man å opprettholde samme strenge reaksjon i utlendingsloven, mens der strafferammen heves i ny straffelov, foreslår man ikke noen endring i utlendingsloven. Det medfører at en ser ulikt på alvorligheten av ulike typer overtredelser etter henholdsvis straffeloven og utlendingsloven. Det mener Venstre er uheldig.

Utlendingsloven må gjenspeile samfunnets syn på straffverdigheten av den enkelte lovovertredelse. Hvor alvorlig en ser på en handling etter straffeloven, bør også legges til grunn for hvordan en ser på samme handling etter utlendingslovens regler.

Med Advokatforeningens ord må det av hensyn til likhet og proporsjonalitet være samsvar mellom straffverdighet, slik den bedømmes i ny straffelov, og hvordan alvorlighetsgraden av overtredelsen bør vurderes etter utlendingsloven.

Vi er derfor kritiske til at det ved gjennomført reduksjon i strafferammen i ny straffelov ikke er foreslått tilsvarende endringer i utlendingsloven. Særlig alvorlig er dette for de forhold som ikke lenger skal gi grunnlag for fengselsstraff, men bare bøtestraff etter straffeloven, men hvor en etter lovforslagene som i dag er til behandling, åpner for at utlendingsloven likestilles med forhold som gir grunnlag for fengsel. Dette er eksempelvis mindre tyveri, mindre underslag, mindre dokumentfalsk og mindre heleri – altså ikke alvorlige forbrytelser. Det er definitivt noe som det skal reageres på, men som en i strafferetten mener gir grunnlag for bot.

For utlendinger blir det imidlertid nå annerledes, ved at slike overtredelser skal likebehandles med mer alvorlige overtredelser som kvalifiserer til fengsel i saker om bortvisning og utvisning. Det mener vi er uheldig.

Venstre vil på denne bakgrunn ikke støtte foreslått tillegg i siste setning i §§ 17 første ledd bokstav g og 66 første ledd bokstav c, og vi ber om separat votering over disse bestemmelsene. For øvrig støttes forslagene i proposisjonen.

Karin Andersen (SV) [11:27:13]: Jeg vil støtte begrunnelsen til representanten Skjelstad fra Venstre. SV deler de synspunktene som Venstre har på saken.

Det er veldig bra at ny straffelov nå er gjennomført, og det er behov for å gjøre justeringer i annet lovverk. Vi er uenig i at man ikke gjør dette på en systematisk måte, men gjør forskjell på bestemmelsene der strafferammene er justert opp eller ned i straffeloven.

Jeg kunne ha forstått det hvis det hadde vært grunn til å anta at det for en del av dem som i proposisjonen omtales som «omreisende kriminelle» uten lovlig opphold, ikke er hjemmel for å utvise eller bortvise dem med dagens bestemmelser. Advokatforeningen mener veldig sterkt at det er det, og at det må forutsettes at hvis man kaller noen for kriminell, må de være domfelt, og at hvis det er situasjonen og utlendingen har lovlig opphold, er det utvisning og ikke bortvisning som det er aktuelt å vurdere. Vi mener at de endringene som gjøres i utlendingsloven, ikke er begrunnet godt nok der strafferammene i straffeloven har blitt redusert, og at det ikke følges opp i denne loven. Derfor kommer vi også til å stemme imot de to punktene som representanten fra Venstre redegjorde for.

Statsråd Anders Anundsen [11:29:10]: La meg innledningsvis i dag få takke komiteen og komiteens leder for gjennomgangen.

Så vil jeg også peke på at ikraftsetting av ny straffelov har vært et viktig prosjekt for denne justisministeren og denne regjeringen. Konsekvensene av dette er at det må gjennomføres en del andre lovendringer, og det er en del av det vi nå behandler. Jeg er veldig glad for at en hel komité støtter opp om de fleste av disse forslagene, men jeg vil bruke litt tid på den uenigheten som kom til uttrykk i innleggene fra Venstre og Kristelig Folkeparti.

De er imot de forslag til vedtak som gjelder at utlendingsloven eksplisitt skal vise til bestemte lovbrudd som gir grunnlag for utvisning og bortvisning, selv om de ikke lenger straffes med fengsel. Representantene begrunner dette med at det bør være samsvar mellom straffverdigheten slik den bedømmes i ny straffelov, og de utlendingsrettslige konsekvensene av et lovbrudd.

Jeg har lyst til å si at bakgrunnen for at vi gjør disse endringene, er at vi ønsker å opprettholde dagens rettstilstand. Disse forholdene fører til bortvisning og utvisning i dag. Hvis en ikke går inn for disse forslagene som ligger i proposisjonen, vil det føre til et dårligere grunnlag for bortvisning og utvisning – i praksis en liberalisering.

Det er også viktig å få med seg at vurderingen av hvor strengt et lovbrudd bør straffes, ikke nødvendigvis er den samme som vurderingen av hvilke utlendingsrettslige konsekvenser det samme lovbruddet bør ha. Det er to ulike vurderinger. Straffverdigheten av et lovbrudd er bare et av flere relevante momenter som en må vektlegge i en sånn vurdering. Det er viktig å sikre at vi har en effektiv utlendingskontroll, og holde utenfor landets grenser personer som er uønsket her på grunn av kriminalitet. Innvandringsregulerende hensyn er derfor også en helt sentral vurdering av hva som skal ligge til grunn for vurderingene av bortvisnings- og utvisningsgrunnlaget i utlendingsloven. Det er hensyn som ikke blir tatt til vurdering når en vurderer straffverdigheten ved behandling etter straffeloven.

Utlendingskontrollen skal bidra til å bevare samfunnstryggheten og forebygge og bekjempe kriminalitet, herunder grensekryssende kriminalitet. I den sammenheng er rent praktisk bl.a. naskeri og mindre heleri lovbrudd av stor praktisk betydning. Jeg mener det vil være uheldig om disse lovbruddene ikke skulle kunne danne grunnlaget for bortvisning og utvisning.

Så forutsetter SV og Venstre i sine merknader at forholdsmessigheten i utvisningssaker skal tas hensyn til ved straffverdigheten som gjenspeiles i straffeloven, og at hensynet til barns beste skal veie tyngst.

Jeg har lyst til å understreke at de bestemmelsene vi her behandler, altså bestemmelsene om bortvisning og utvisning, er kan-bestemmelser, og at det alltid foretas forholdsmessighetsvurderinger etter en konkret avveining av relevante hensyn. Hensynet til barnets beste er, som dette hus vet, et grunnleggende hensyn, men også andre hensyn vil bli lagt vekt på i de konkrete vurderingene.

Jeg har også registrert at både SV og Venstre ønsker å evaluere disse reglene etter et år hvis de blir vedtatt. Det er en veldig underlig anmodning, etter min oppfatning. Det vi gjør, er å opprettholde den rettspraksis som har gjeldt etter tidligere lovgivning. Å evaluere etter et år den rettspraksis som er alminnelig kjent og akseptert, fremstår som en noe underlig konstruksjon. Jeg er glad for at flertallet ikke støtter opp om det.

Så hører det med til historien at SV og Venstre har én innfallsvinkel til denne saken – regjeringen har en annen. Begge er mulig å forklare og å forsvare politisk. Jeg er imidlertid svært glad for at flertallet i denne salen har landet på regjeringens løsning, som bidrar til at vi ikke liberaliserer reglene for bortvisning og utvisning.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [11:33:34]: Det som gjorde at jeg ba om ordet, var at jeg antar at statsråden sa feil. Han sa at han ville kommentere de motforestillingene som var kommet fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg regner med at han fortsatt vet at det var SV og Venstre, og at Kristelig Folkeparti er med i flertallet. – Det var bare det jeg ville oppklare.

Statsråd Anders Anundsen [11:34:01]: Ja, hvis jeg kom i skade for å forveksle Kristelig Folkeparti med SV i denne saken, så beklager jeg det. Det var overhodet ikke meningen. Jeg er veldig glad for at Kristelig Folkeparti støtter regjeringen i denne saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.