Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Presidenten: Stine Renate Håheim får ordet på vegne av sakens ordfører, som er Eirin Sund.

Stine Renate Håheim (A) [10:24:46]: I saken vi har til behandling i dag, foreslår regjeringen at det innføres krav om norskkunnskaper og bestått prøve i samfunnskunnskap for å få statsborgerskap. Det foreslås også å utvide personkretsen til å gjelde dem mellom 18 og 67 år. Alle partier med unntak av SV støtter regjeringens forslag, så jeg regner med at SV redegjør for sitt syn etterpå.

Språk er nøkkelen til integrering, og flertallet i komiteen støtter regjeringens forslag om at det innføres krav om norskkunnskaper. Det forslaget vil nok føre til at flere deltar i norskopplæringen – det er bra. Det vil nok også føre til at det blir økte krav til kommunene og behov for mer fleksible opplæringstilbud. Mange kommuner er gode på det i dag, men departementet skriver bl.a. i proposisjonen at det ikke er alle kommuner «som gir tilbud om opplæring av god nok kvalitet.»

IMDi skriver også i sitt høringsinnspill at man med dette kravet risikerer å få en større gruppe mennesker som lever og bor i Norge i en livsalder uten å få fulle borgerrettigheter, og at kvinner med svak skolebakgrunn er spesielt utsatt for å rammes av kravet.

Når kravene skjerpes, og det er det enighet om, er det avgjørende at opplæringstilbudet favner alle og er tilpasset folk med ulike forutsetninger. Det har også flertallet i komiteen beskrevet i en merknad:

«Flertallet viser også til at flere høringsinstanser er opptatt av rettssikkerhet ved at alle sikres et like godt tilbud om opplæring for å kunne oppfølge de nye kravene.»

Det står videre at et annet flertall «slutter seg til disse bekymringene og ber om at erfaringene med endringene følges nøye.»

Ordningen med opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal jo evalueres, og da vil vi helt sikkert få nyttig kunnskap om hvordan opplæringen kan styrkes. Flertallet, alle partier med unntak av SV, støtter også regjeringens forslag om at den obligatoriske prøven i samfunnskunnskap må bestås for å få statsborgerskap.

Så har også her flere høringsinstanser påpekt at samfunnsfagsprøvens reelle språkkrav er høyere enn det som er tilfellet i norsktesten. Det byr på noen utfordringer, og alle partier, med unntak av SV, som ikke støtter lovendringene, har fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre en utforming av prøven i samfunnskunnskap som korresponderer med A2-nivå i norsk.»

Det er det nivået som ligger i norskprøven.

Det samme flertallet påpeker også at det må være mulighet til å avlegge prøven muntlig.

Et annet flertall i komiteen – Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre – mener at fram til en ny test i samfunnskunnskap er klar, må det foreligge særlige vilkår for å kunne avlegge samfunnskunnskapstesten på annet språk enn norsk.

Da har jeg etter beste evne redegjort for komiteens innstilling.

La meg bare avslutte med et par betraktninger på vegne av Arbeiderpartiet. Det er bred enighet i denne sal om at norsk er nøkkelen til integrering, og det er bred enighet om at vi skal stille krav. Men i Arbeiderpartiet tror vi ikke at integrering får vi best til ved bare å stille krav. Tydelige krav må følges av en raus integreringspolitikk. For oss er arbeiderbevegelsens gamle parole – Gjør din plikt, krev din rett – også gjeldende her. Når regjeringen kutter i norskopplæring på mottakene, svekker det muligheten til å lære seg norsk, og det svekker integreringen. I en tid hvor opp imot 80 pst. av dem som sitter på mottak, skal bli i Norge, er det lurt å starte integreringen fra dag 1. Og i en tid hvor de som skal bli i Norge, kommer til å sitte enda lenger på mottak enn de gjør i dag, så er det klokt å starte norskopplæring, og god norskopplæring, fra dag 1.

Vårt syn er at dette er en god sak, men regjeringens forslag om å kutte i norskopplæring er uklokt og smålig, og vi er egentlig mest overrasket over at det forslaget har fått støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.

Mudassar Kapur (H) [10:29:30]: Jeg trodde saksordføreren ville gi seg ved å gi en forklaring på hvordan det brede flertallet stiller seg bak innstillingen, men så kom det noen punkter på slutten likevel. Jeg synes det er litt spesielt når representanten Håheim representerer et parti som satt i regjering i åtte år og hadde mange gode muligheter til å gjøre mange grep med integreringspolitikken, og de har det siste halvåret igjen prøvd å slå seg opp på å kritisere andres politikk i mangel på sin egen. Men la det nå ligge.

Det har lenge vært en bred enighet om at dersom man skal bli norsk statsborger, bør det forventes noe mer enn bare botid av den enkelte borger. Det handler om at vi som samfunn skal kunne forvente at den enkelte behersker et minimum av norsk muntlig og grunnleggende kunnskaper om det samfunnet man lever i og skal bli en større del av ved å bli statsborger. Ikke minst handler det også om å inneha kunnskap om sine rettigheter og ikke minst sine plikter som borger av Norge.

Å opparbeide seg kunnskap innen de feltene jeg nettopp var innom, vil ikke bare bidra til at man består testen. Dette handler ikke bare om å pugge til testen. Det handler om at det å tilegne seg denne typen kunnskap også starter en viktig integreringsprosess, som ender opp med at man ikke bare består testen, men også at man blir en del av samfunnet underveis, for alt man lærer underveis, vil være verdiskapende for ens egen framtid.

Dette handler som sagt om integrering. Språk er en nøkkel. Det er en nøkkel som åpner mange dører i samfunnet. Det gjør det enklere å komme inn i arbeidslivet. Det gjør det enklere å bli kjent med naboen og å delta i den lokale frivilligheten, og for veldig mange foreldre – det vil jeg understreke – handler språkkunnskap om aktivt å kunne delta i utdanningsløpet til sine egne barn. Det er veldig avgjørende for at vi ikke skal få drop-out i skolen, spesielt blant barn med minoritetsbakgrunn.

Ganske mange oppegående og ressurssterke kvinner – dette gjelder spesielt kvinner – blir ofte sittende låst fast, ikke bokstavelig ment, i sin lukkede verden fordi de ikke kan språket. Mange av disse kvinnene har masse energi, de har god allmennkunnskap, de har noe å bidra med, men de blir likevel sittende låst fast fordi de ikke kan språket. Så dette er egentlig en debatt langs veldig mange andre dimensjoner enn bare å bestå en prøve.

Det er alltid noen som er bekymret for at prøven skal bli for vanskelig, eller at det skal bli en hindring. Det er feil. Her legges det opp til en ganske gjennomførbar prosess, og både norsktesten og samfunnskunnskapstesten kan tas flere ganger. Videre er det lagt inn unntaksbestemmelser som gjør at dersom man f.eks. ikke kan lese og skrive, kan man ta samfunnskunnskapstesten muntlig.

Men jeg vil på et generelt grunnlag si at det skulle bare mangle at man etter sju år i Norge ikke har tilegnet seg basiskunnskaper på dette nivået. Det mener jeg er en ambisjon vi som stat og som politikere bør ha på vegne av våre nye landsmenn, og det er en ambisjon jeg også tror våre nye landsmenn selv har.

Jeg vil med dette avslutte ved å vise til saksordførerens forklaring om selve saken. Det er et bredt flertall som stiller seg bak dette, og jeg ser fram til å få høre SVs forklaring på hvorfor de – kanskje i tillegg til Miljøpartiet De Grønne, det får vi se senere – igjen er det eneste partiet på Stortinget som velger å stå utenfor denne typen integreringstiltak.

Mazyar Keshvari (FrP) [10:34:11]: Dette er en gledens dag. For oss i Fremskrittspartiet har det lenge vært viktig å stille krav til mennesker, og det har vært viktig at personer som får norsk statsborgerskap, snakker tilfredsstillende norsk og har et minimum av kunnskaper om det samfunnet de skal bli borgere av.

Ikke å stille krav til mennesker, er en misforstått form for integrering, men det er også ganske nedlatende å si til en gruppe mennesker i et samfunn at på grunn av deres etniske opprinnelse og deres bakgrunn har vi ikke de samme kravene til dem som borgere som vi har til alle andre borgere i et samfunn. Vi i Fremskrittspartiet har store forventninger og stiller høye krav til alle borgere uansett hvor de kommer fra, og da er det å kunne språket som vi snakker i nasjonen vår, og å ha et minimum av kunnskaper om det samfunnet vi bor, en selvfølge for å kunne kalle seg norsk statsborger.

Når representanten fra Arbeiderpartiet, som også er saksordfører, nevnte at det også er viktig med gode integreringstiltak, er vi helt enig i det, men poenget er at tiår med erfaring på dette feltet viser at gode tilbud og milliarder av kroner brukt på frivillige organisasjoner osv. ikke har vært nok. Hvis det ikke er klare krav som dette om at man må beherske norsk for å bli norsk statsborger, og at man må kunne noen grunnleggende ting om det norske samfunnet – og testen må selvfølgelig besvares på norsk – kommer man ingen vei. Det viser all objektiv empiri og data vi har på dette feltet. Dette er ikke noe som går seg til, og det er ikke bare tilbud alene som kan hjelpe til med dette.

Vi mener også at det er veldig positivt at lovendringen skal gjelde alle, ikke kun dem som får lovlig opphold etter at loven er vedtatt. Alle som søker om norsk statsborgerskap, vil bli underlagt de nye reglene. At Norge stiller krav til personer som ønsker å bli en del av det norske samfunnet, er en selvfølge. Vi mener det er en stor undervurdering – spesielt av innvandrerkvinner – i debatten rundt denne saken.

Som hovedregel kan man søke om norsk statsborgerskap etter å ha vært i landet og hatt lovlig opphold i sju år, og ikke å skulle kunne tilegne seg et minimum av kunnskapsgrunnlag, som f.eks. at Norge er et demokrati, hva slags styringssett vi har osv., etter så lang tid, mener vi er en sterk undervurdering av mennesker.

Dernest har det vært en del kritikk om det å skulle kunne besvare samfunnskunnskapsspørsmålene på norsk. Vi mener det er en like stor selvfølge. Skal man være norsk borger og kunne kalle seg en norsk statsborger når man attpåtil har hatt 600 timer med kurs om de tingene som man blir spurt om, er det en selvfølge at man kan svare på de spørsmålene på norsk. Vi mener at man ved å stille den typen krav motiverer mennesker ekstraordinært, for når man er i en prosess for å få norsk statsborgerskap, har man en motivasjon til å tilegne seg ny kunnskap. Det vil også være en ekstra gulrot for å strekke seg lenger for å komme i havn. Og dersom man ikke klarer å bestå disse testene, er det ikke verre enn at man må ta dem på nytt, og da må man tilegne seg den minstenormen av kunnskaper som er stilt som krav fra samfunnet for å kunne kalle seg norsk statsborger.

Dette er en gledelig dag. Dette er fruktene av Fremskrittspartiets deltagelse i regjering, som vi er veldig stolte av.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [10:38:18]: Gode norskkunnskaper og forståelse for det norske samfunn er viktig for integrering. Kristelig Folkeparti mener at det skal stilles krav til grunnleggende kunnskap i norsk og om norsk samfunnsliv og kultur for å få norsk statsborgerskap, og vi er derfor positive til intensjonen i dette forslaget. Men vi kommer likevel til å stemme imot deler av innstillingen, og det vil jeg redegjøre for.

Som sagt mener Kristelig Folkeparti at det må stilles krav til muntlig norskkunnskap før innvilgelse av statsborgerskap, og vi deler dermed regjeringens intensjon med forslag om norskkrav, men jeg vil vise til at det allerede innenfor dagens lovverk er mulig å stille krav, og at endringen som er foreslått, dermed ikke er nødvendig, når regjeringen allerede kan innføre det. Kristelig Folkeparti vil derfor vurdere å stemme imot dette.

I proposisjonen foreslår regjeringen å utvide personkretsen til 18–67 år. Kristelig Folkeparti mener dette først og fremst vil ramme grupper som allerede er sårbare, og som kan ha store vanskeligheter med å innfri kravene. Et eksempel på en slik gruppe kan være eldre analfabeter som ikke har hatt mulighet til å gå på skole i sitt hjemland, og som kan ha hatt vanskeligheter med å lære godt norsk.

Men jeg vil samtidig peke på at man må ha bodd sju av de siste ti årene i Norge for å få statsborgerskap, og at det dermed er meget sannsynlig at også denne gruppen har grunnleggende norskkunnskaper på dette tidspunkt. Vi vil likevel stemme imot en utvidelse av personkretsen fordi vi mener dette kan ramme sårbare grupper.

Kunnskap om det norske samfunn og kultur er viktig og skal være et krav til personer som ønsker å bli norske statsborgere. Regjeringen foreslår at denne testen skal gjøres på norsk, og at man bør ta i bruk den obligatoriske prøven etter fullført introduksjonsprogram også i forbindelse med innvilgelse av statsborgerskap. Konsekvensen av dette forslaget er at nivået på språkkunnskap som kreves på samfunnskunnskapstesten, er høyere enn det regjeringen foreslår som krav til norskkunnskap. Dette mener vi kan undergrave norsktesten. I tillegg er det slik at prøven etter introduksjonsprogrammet bygger på et pensum som deltakerne i dette programmet må gjennom.

Det er ikke alle som søker om norsk statsborgerskap som har gjennomgått introduksjonsprogrammet, og de aller fleste som har fullført programmet, gjør det flere år før de tilfredsstiller krav om minst sju års oppholdstid i Norge. En test i samfunnskunnskap må da korrespondere med nivået på norskkravet, og det bør også være mulig for andre enn deltakere på introduksjonsprogrammet å svare på spørsmålene.

Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget fra flertallet i komiteen om at regjeringen må sikre en utforming av prøven i samfunnskunnskap som korresponderer med A2-nivå i norsk, som er kravet regjeringen foreslår til norsk. Dette er helt nødvendig for å unngå en undergraving av kravet til norskferdigheter. Jeg vil også vektlegge at denne testen skal kunne tas muntlig, og at det i særlige tilfeller skal være mulig å ta testen på et annet språk enn norsk, fram til ny test i samfunnskunnskap er klar. Det er viktig å stille krav, men kravene må være rimelige og tjene formålet.

Til slutt vil jeg komme inn på en sak som Kristelig Folkeparti har i vårt program. Vi mener at en statsborgerseremoni bør bli obligatorisk for alle som får innvilget statsborgerskap, og har fylt 12 år. Det å delta i denne seremonien og avlegge et troskapsløfte er viktig for å vise og stadfeste sin tilknytning til Norge. Jeg skulle ønske at flere partier hadde vurdert den saken. Å delta aktivt i en offentlig seremoni vil kunne føre til økt tilknytning, medansvar og følelse av sterkere tilhørighet til Norge og de verdiene som landet bygger på.

Kristelig Folkeparti fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre offentlig statsborgerseremoni obligatorisk for alle over fylte 12 år, som oppfyller vilkårene og får innvilget norsk statsborgerskap.»

Presidenten: Representanten Geir Sigbjørn Toskedal har tatt opp det forslaget han refererte til.

Heidi Greni (Sp) [10:43:06]: Formålet med lovendringene er å sikre at de som blir norske statsborgere, skal beherske et minimum av norsk muntlig og ha grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet, heter det i proposisjonen. Det er et formål vi lett kan slutte oss til. Utfordringen er selvsagt å legge til rette for at formålet kan oppfylles. Det krever sitt både fra den enkelte innvandrer og fra det norske samfunnets side.

Komiteen er generelt sett enig om målet – at de som søker norsk statsborgerskap, må ha basiskunnskaper i norsk og samfunnskunnskap. Så skiller vi lag på enkelte punkter om hvordan dette skal gjennomføres.

Flertallet, herunder Senterpartiet, slutter seg til forslaget om at også personer mellom 55 og 67 år skal måtte dokumentere gjennomført opplæring for å få norsk statsborgerskap. Personer som søker statsborgerskap, skal ha minst sju års oppholdstid i landet. Jeg tror det vil være en stimulans for mange, særlig godt voksne kvinner, å ha krav på seg til å skaffe seg grunnleggende språkkunnskaper og kunnskap om det norske samfunn. Kommunene gis allerede i dag tilskudd for introduksjonsprogram for denne gruppen, og det er viktig at denne retten benyttes. Det vil lovendringen bidra til, og slik sett også bidra til bedre integrering.

Vi har merket oss at enkelte høringsinstanser påpeker faren for at enkelte i realiteten ikke har mulighet til å oppnå de ferdigheter som det stilles krav om i statsborgerskapsloven. Det er bekymringer jeg også deler, og vi ber om at det blir tatt hensyn til, bl.a. gjennom at konsekvensene av lovendringene følges nøye.

Departementet sier at kravene som stilles, må følges av rimelige unntaksbestemmelser. Dette må gis et innhold som gjør at gode intensjoner med lovendringene ikke resulterer i at mange ekskluderes fra å oppnå statsborgerskap.

En annen problemstilling der det er litt ulike vurderinger i komiteen, er hvilke krav som skal stilles til prøven i samfunnskunnskap. I Senterpartiet mener vi at hovedsaken med samfunnskunnskapsprøven må være å dokumentere grunnleggende kunnskap om det norske samfunnet. Det trenger alle som ønsker å bli norske statsborgere. Om prøven avlegges skriftlig eller muntlig, eller om den avlegges på norsk eller på et annet språk, er ikke hovedsaken. Norskkunnskapene testes i norskprøven. Jeg vil understreke at intensjonen med prøven i samfunnskunnskap ikke er å teste deltakernes leseferdigheter eller språkkunnskaper. Flertallet forutsetter derfor at departementet sikrer en utforming av prøven i samfunnskunnskap som ivaretar dette.

Så mener vi, sammen med Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, at det i unntakstilfeller må være mulig å avlegge samfunnskunnskapstesten på et annet språk enn norsk. Departementet gir i proposisjonen signaler om at det er aktuelt å revidere samfunnskunnskapsprøven slik at den ikke stiller så strenge krav til språkkunnskaper. Gjennomføring av prøven på et annet språk enn norsk må i alle fall kunne gjøres inntil disse endringene er foretatt.

Kristelig Folkeparti har fremmet et forslag om å gjøre statsborgerskapsseremonien obligatorisk for alle over 12 år. Når vi ikke har gått inn for dette forslaget, er det ikke fordi vi er uenig i målet om at flere skal delta i disse statsborgerskapsseremoniene. Seremonien er imidlertid ikke hovedsaken. Det er ønsket om å bli norsk statsborger og gjennomføringen av kunnskapstestene som åpner for dette, som er hovedsaken. Det må gjerne stimuleres til større deltakelse i statsborgerskapsseremoniene, men det bør skje gjennom positive incitamenter og en god ramme rundt markeringen, og ikke gjennom vedtak om tvang.

André N. Skjelstad (V) [10:47:25]: Endringen gjelder innføring av krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og ha bestått prøve i samfunnskunnskap og norsk for å ha rett til norsk statsborgerskap. Venstre støtter intensjonene i forslagene, som er å sikre at norske statsborgere behersker et minimum av norsk muntlig, har grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet og kunnskap om egne rettigheter, muligheter og plikter i det norske samfunnet.

Grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i det norske samfunnet gir større muligheter for en fullverdig deltakelse i samfunnet. Vi mener derfor at krav om grunnleggende muntlige ferdigheter i norsk for innvilgelse av statsborgerskap er viktig av hensyn til både søkeren av statsborgerskap og samfunnet for øvrig. Språk er viktig for å kunne utøve et sosialt liv og gir også den enkelte tilhørighet til Norge.

Med «grunnleggende ferdigheter» menes krav om norskferdigheter tilsvarende det som kreves for å oppnå karakter A2 ved avlegging av muntlig prøve i norsk i introduksjonsprogrammet. Samtidig som vi stiller krav til norskopplæring, er det viktig å si at en i en annen sammenheng bør se på hvordan norskundervisningen gjennomføres.

Det er min oppfatning at norskopplæringen i dag er for standardisert og i liten grad tar hensyn til de individuelle forholdene. Det er åpenbart at en akademiker som fra før behersker fire–fem ulike språk, har andre forutsetninger for å lære norsk enn en analfabet. Derfor er det behov for en gjennomgang av språkopplæringen for å se muligheter for større mangfold og større fleksibilitet. Vi har tidligere diskutert behovet for aktivisering som en del av introduksjonsprogrammet, og det er ingen tvil om at en kan bli bedre på å kombinere språkopplæring med ulike former for arbeidspraksis.

Å sørge for at flere lærer norsk, handler altså ikke bare om å stille krav, men om å gi et tilpasset tilbud av en kvalitet som gjør at flere kan klare det. Krav til norskkunnskap skal motivere til språkundervisning, ikke utelukke sårbare grupper fra fullverdig deltakelse i samfunnet etter lang botid her. Venstre mener derfor at den foreslåtte utvidelsen av personkretsen til 18–67 år vil kunne ramme såkalte svake grupper. Det er mer krevende å lære språk i godt voksen alder enn når en er ung. Enda vanskeligere er det om man er analfabet. Derfor mener vi det er uheldig med en aldersmessig utvidelse av personkretsen, og vil stemme imot den delen av forslaget. Vi ber derfor om separat votering over forslag til § 8, som innebærer en endring av aldersgrensen fra 55 til 67.

Venstre støtter kravet om å gjennomføre test i samfunnskunnskap. For Venstre er det viktig at en sånn test er treffsikker, og at den tester grunnleggende og relevante ferdigheter for en fullverdig deltakelse i det norske samfunnet.

Dagens obligatoriske avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap er ikke like treffsikker som en test av samfunnskunnskap i forbindelse med søknad om statsborgerskap, hvor den ikke er knyttet opp mot undervisningsopplegg i introduksjonsprogrammet. For søkere som har gjennomført programmet, vil en søknad om statsborgerskap kunne ligge flere år fram i tid, og en kan ikke kreve en ny gjennomgang av introduksjonsprogrammet i forbindelse med søknad om statsborgerskap. Videre vil det være søkere som ikke har gjennomført programmet.

Vi beklager at det ikke er flertall for å utarbeide en ny samfunnskunnskapstest. Vi er imidlertid glad for at flertallet i komiteen er enig i at en ikke kan legge til grunn et annet språkkrav ved avleggelse av samfunnsfagprøven enn det nivået som legges til grunn for norskprøven. Noe annet ville være en undergraving av ferdighetsnivået som er lagt til grunn i norsk.

Det er åpenbart at krav om norskferdigheter tilsvarende resultat A2 også må legges til grunn for samfunnsfagprøven. Videre er det åpenbart at det bør være mulighet til å avlegge prøven muntlig, igjen for ikke å undergrave ferdighetsnivået som er lagt til grunn i norsk. Venstre er derfor glad for at regjeringen nå skal gjennomgå en samfunnsfagprøve for å sikre en utforming av prøven i samfunnskunnskap som korresponderer med A2-nivået i norsk.

Vi er også for en gjennomgang for å luke ut spørsmål som åpenbart er utarbeidet med tanke på å knyttes til et pensum som er av en sånn karakter at nordmenn flest ikke vil kunne besvare spørsmålene om de ble utfordret på det.

Karin Andersen (SV) [10:51:58]: Alle er enige om at det å kunne norsk når man bor i Norge, og det å kunne noe om Norge når man bor i Norge, er viktig. Spørsmålet vi diskuterer i dag, er om det skal knyttes til statsborgerskap og en test. SV er uenig i det. Vår innfallsvinkel til dette er at det at mange som er bosatt her, ønsker seg statsborgerskap, er veldig positivt, at det i utgangspunktet øker lojaliteten til Norge, og at tiltak for å gjøre statsborgerskap vanskeligere å oppnå og mer utilgjengelig for vanskeligstilte, ikke tjener noe godt formål. Derimot vil vi øke tilbudet om norskopplæring, og vi vil at det skal komme tidligere, i motsetning til det regjeringen gjør, nemlig å kutte i norskopplæringen på mottak. Vi ønsker raskere saksbehandling for å avgjøre hvem som skal få opphold i Norge, og rask bosetting, slik at man kan komme i gang med både norskopplæring, opplæring i samfunnskunnskap og arbeid mye tidligere enn man gjør nå. Nå sitter jo folk i årevis og venter, og det bidrar ikke positivt til integrering, som man i dag er opptatt av. Vi mener at det er andre tiltak som når det målet alle er enige om, på en bedre måte. Det er å komme i gang med integreringen mye tidligere. Flere andre representanter har vært inne på det. Det er denne trua på at man skal gjennomgå en sånn test, og at det liksom skal være et veldig positivt incitament, som vi ikke deler.

Det har vært sagt at vi som ikke er opptatt av denne testen, ikke vil stille krav. Det er helt feil. Vi vil også stille krav helt fra dag én, f.eks. om at de som kan arbeide, skal arbeide. Vi vil stille krav om deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, men jeg vil minne om hvis man bruker begreper som «ikke stille de samme kravene til andre», så er det jo ikke slik at det blir stilt de samme kravene til deg og meg – norske statsborgere. Vi er bare født, vi, og det var sånn vi ble statsborgere. Så det er jo ikke slike krav til norske statsborgere i det hele tatt.

Jeg tror at det som representanten Skjelstad var oppe her og sa, nemlig at en del av disse testene ikke ville bli bestått av veldig mange nordmenn, er helt riktig. Jeg har prøvd noen av dem, og der var det til og med feil svar – det som var oppgitt som riktig svar, var feil! Blant annet var et av spørsmålene når det var lov å gifte seg i Norge, og svaret var entydig 18 år. Men det stemmer jo ikke helt, for man kan faktisk gifte seg i Norge når man er 16 år, hvis man søker. Det er viktig at de spørsmålene man stiller, er riktige, og at de er relevante. For eksempel er det ikke spesielt relevant å stille spørsmål om hvem som har rett til introduksjonsstønad i Norge. Det er ikke et spørsmål man egentlig trenger for å kunne fungere som samfunnsborger i Norge.

Det har vært sagt her at alle er enige om dette. Jeg vil peke på fagmiljøene. Vox, som er kompetansemiljø for språkopplæring, sier i sin høringsuttalelse at de ikke stiller seg bak kravet om bestått norskprøve og samfunnskunnskapsprøve på norsk for å bli statsborger. De mener dagens ordning med krav om å gjennomføre pliktig opplæring og obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap er tilstrekkelig for å sikre at nye statsborgere har nødvendige språkferdigheter og kunnskaper om samfunnet.

Det er flere som har vært oppe og snakket om kunnskapsprøven i samfunnsfag – om den skal avlegges på norsk eller på et annet språk. Det er helt åpenbart at hvis man skal ha en slik prøve, bør den kunne avlegges på et språk vedkommende behersker godt. Hvis det skal ha noen mening å ha en slik prøve, må jo den teste samfunnskunnskapene og ikke norskkunnskapene. Hvis man skal teste norskkunnskaper, må man ha en norskprøve, og hvis man skal teste samfunnskunnskap, må det testes på et språk man kan, slik at den enkeltes norskferdigheter ikke kan påvirke resultatet på en prøve, dvs. at noen kan ha tilstrekkelige kunnskaper om samfunnet, men likevel ikke bestå prøven på grunn av manglende norskferdigheter. En slik prøve vil med testfaglige begreper ikke være valid, dvs. at den ikke måler det den er satt til å måle, og det bør den gjøre hvis man ønsker en slik prøve.

Så SV vil stemme imot de lovendringene som foreslås i denne proposisjonen.

Statsråd Solveig Horne [10:57:26]: Norsk statsborgerskap skal henge høyt. Statsborgerskapet er en formalisering av den uuttalte samfunnskontrakten mellom stat og borger, og den symboliserer en tilhørighet til Norge og er en del av personens identitet.

Gjennom tilknytning til Norge gis borgeren rettigheter, men pålegges samtidig plikter overfor den norske staten. Det norske statsborgerskapet markerer at statsborgerne slutter seg til de grunnleggende verdiene som det politiske fellesskapet bygger på, som demokrati og ytringsfrihet.

Jeg er opptatt av at de som søker om norsk statsborgerskap, er motivert for å bli norske. Dette kan de vise gjennom å lære seg norsk samt å sette seg inn i grunnleggende forhold i det norske samfunnet.

De foreslåtte lovendringene sikrer at den enkelte behersker norsk muntlig på et grunnleggende nivå før de blir norske statsborgere, og tydeliggjør forventningen om at innvandrere har et ansvar for å tilegne seg nødvendige språkkunnskaper. De foreslåtte lovendringene vil stimulere dem som ønsker norsk statsborgerskap, til å lære seg norsk og til å orientere seg i det norske samfunnet.

Endringene i loven innebærer at man må kunne gjøre seg forstått på norsk, og at man har bestått en prøve i samfunnskunnskap om hverdagslige og allmenne forhold i Norge – på norsk.

Jeg er glad for at flertallet i komiteen har gitt sin tilslutning til de foreslåtte endringene i statsborgerloven. Komiteen foreslår også at utformingen av prøven i samfunnskunnskap skal være på et nivå som korresponderer med A2-nivå i norsk. Slik jeg oppfatter dette, er det en tydeliggjøring av det som framgår av proposisjonen. Vi understreker at prøvene i samfunnskunnskap vil være flervalgsprøver.

På generelt grunnlag har man normalt et større passivt enn aktivt ordforråd på fremmed-/andrespråk, altså at man gjerne kan lese bedre enn man kan skrive, og man kan forstå muntlig tale bedre enn man kan snakke. Mange vil f.eks. få B1 i lese- og lytteforståelse, men A2 i skriftlig framstilling. Flere høringsinstanser har også uttalt at det vil være vanskelig å teste samfunnskunnskaper med et så enkelt språk som A2. Regjeringen er opptatt av å finne en balanse som korresponderer best mulig med A2, men som samtidig gjør det mulig å stille gode og riktige spørsmål.

I proposisjonen framgår det at regjeringen ved revidering av prøven vil sørge for at språket forenkles så mye som mulig for en slik test. Dette innebærer at jeg vil sørge for at prøven i samfunnskunnskap revideres slik at språket i testen er så nært A2-nivå som mulig.

Komiteen uttrykker bekymring for at noen grupper kan bli indirekte diskriminert som følge av endringene, og ber om at erfaringen med endringene følges nøye opp.

Jeg har i den sammenheng lyst til å understreke at opplæring etter introduksjonsloven skal sette deltakerne i stand til å oppfylle de nye kravene i statsborgerloven. Det vil også være mulig å gjøre unntak fra de nye kravene dersom det foreligger særskilt helsemessige eller andre tungtveiende årsaker. Uansett vil jeg selvsagt følge med på hvordan de nye vilkårene slår ut i praksis etter at de har trådt i kraft.

Jeg har også merket meg at et flertall i komiteen mener det bør kunne gjøres unntak fra kravet om å ta prøven i samfunnskunnskap på norsk fram til ny test i samfunnskunnskap foreligger. Min ambisjon er imidlertid at det skal foreligge en revidert prøve i samfunnskunnskap før endringene trer i kraft 1. juli 2016.

I flere av komiteens merknader understrekes viktigheten av fleksibilitet i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap med høy kvalitet. Jeg har i den sammenheng lyst til å understreke at det er et viktig prinsipp i introduksjonsloven at både opplæring i norsk og samfunnskunnskap og i introduksjonsprogrammet skal være individuelt tilpasset. Stortinget har nettopp vedtatt forslag om endringer i introduksjonsloven, og ordningene i introduksjonsloven er under evaluering av Fafo.

Mindretallet i komiteen uttaler at det er rom for å kreve dokumentasjon av ferdigheter i norsk muntlig på A2-nivå allerede i dag. Det er riktig at det i dag er en plikt å ha gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap for å få norsk statsborgerskap, men det er ikke noe krav om oppnådde ferdigheter.

Jeg har merket meg at SVs medlem i komiteen ikke støtter forslagene. Jeg mener likevel at det norske statsborgerskapet, som sagt, markerer at statsborgeren slutter seg til de grunnleggende verdiene som det politiske felleskapet bygger på, som demokrati og ytringsfrihet. Min vurdering er at forslagene vil fungere som incentiver til at innvandrere lærer norsk og skaffer seg grunnleggende kunnskaper om det norske samfunnet – som er viktig for å bli godt integrert.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stine Renate Håheim (A) [11:02:36]: Jeg er glad for at statsråden signaliserer at den nye prøven vil være på plass før endringene trer i kraft. Det er veldig bra. Så er vi i Arbeiderpartiet enige om at man skal stille krav, vi skal ta folk på alvor og ha høye forventninger til dem som kommer hit. Vi er villig til å investere i de menneskene som kommer, investere i opplæring, investere i integrering, for målet må jo være at disse menneskene ikke bare lærer norsk og har grunnleggende kunnskaper i samfunnskunnskap, men at de deltar i arbeidslivet, og at de deltar i samfunnet. Men regjeringen har foreslått både kutt i norskopplæring, som de får flertall for, og kutt i utdanning til enslige asylbarn, som de heldigvis ikke får flertall for. Det er vanskelig for oss å forstå det – all den tid vi skal stille krav, er det krevende for oss å forstå hvorfor man kutter i opplæring og utdanning. Men i finansdebatten sa Tybring-Gjedde at det ikke var noe poeng, fordi alle disse skulle hjem. Er det en oppfatning som statsråden deler med sin partifelle?

Statsråd Solveig Horne [11:03:43]: Som representanten er kjent med, står vi i en krevende situasjon, med et stort antall asylsøkere som kommer til Norge. Noen får opphold, noen får midlertidig opphold, og noen skal returneres. Derfor er det viktig med de forslagene som går på innstramming, som et flertall i Stortinget vedtar.

Å stille krav er god integrering, og jeg er veldig glad for at representanten understreker det. Det er viktig at alle partiene er klar over at det er noe som er viktig for å bli godt integrert. Det å lære seg språk og kunne norsk er også nøkkelen til god integrering. Det er ikke noen som mister retten til norskopplæring, men med det store antallet som kommer nå, har det vært viktig å fokusere på dem som skal bli, og som har fått opphold. Det også å få på plass nok lærere til den gruppen er altså noe regjeringen har prioritert når det gjelder norskopplæring.

Stine Renate Håheim (A) [11:04:42]: Det er riktig at vi har en krevende situasjon, men regjeringen svarer jo med å stramme inn på integreringspolitikken. Det er feil medisin. Statsråden sier at vi skal fokusere på dem som skal bli. Ja, de aller fleste skal jo bli. UDI anslår at opp mot 80 pst. av dem som sitter på mottakene nå, skal bli, så det å kutte i opplæringen til dem er en ekstremt dårlig investering.

Men over til et annet spørsmål: Som jeg sa i stad, har vi et mål om at man skal lære norsk og få grunnleggende kunnskaper i samfunnskunnskap – dette for at man skal kunne bli en deltaker i samfunnet, få seg en jobb, få inntekt og betale skatt. Så ser vi i nyhetene i dag at innvandrerkvinner er overrepresentert når det gjelder mottakelse av kontantstøtte. Så har regjeringen foreslått at vi skal innføre et botidskrav for kontantstøtte. Men ser ikke statsråden at det er et litt underlig signal å sende til dem som kommer til landet vårt, at bare du blir her noen år, skal vi betale deg for ikke å være en del av arbeidslivet?

Statsråd Solveig Horne [11:05:42]: La meg begynne med en av de første kommentarene fra representanten, og det er at regjeringen kutter i integreringsarbeidet. Det vil jeg på det sterkeste tilbakevise. Vi har økt integreringstilskuddet, vi har økt språkopplæringstilskuddet, og vi har også intensivert det arbeidet som går for å bosette dem som har fått lovlig opphold. Så er det slik at alle de som er i mottakene i dag, får norskopplæring, og de som skal bli her, får retten til 600 timer norskopplæring, som de da kan starte med. Det er et viktig tiltak for at de som skal bosettes ute i en kommune, skal kunne norsk såpass godt at de kan fungere ute i samfunnet, få seg en utdanning og få seg arbeid.

Så er det viktig når det gjelder de tiltakene som nå er trådt i kraft, og som er på trappene, å se på de ytelsene som vi gir. Det gjelder kontantytelser, det gjelder botidskravet, og det er jeg veldig glad for at regjeringen har fått full støtte for her i Stortinget.

Heidi Greni (Sp) [11:06:53]: Statsborgerskap krever, som vi er kjent med, sju års botid. Det er folk som allerede har fått opphold her i landet, som kan bli statsborgere. Jeg tror vi alle er enige om at folk som skal leve her, må beherske norsk, og de bør ha grunnleggende kunnskaper om samfunnet. Dette er viktige forutsetninger for integrering, og det er ikke noen uenighet om målene med de justeringene vi innfører.

Et av spørsmålene det er litt nyanserte meninger om, gjelder kravet som skal stilles til testen i samfunnskunnskap. Et flertall mener det skal være mulig å avlegge muntlig prøve. Et annet flertall mener det skal være mulig å avlegge den på et annet språk enn norsk. Det er jo kunnskapen om samfunnet som her skal testes, norskkunnskapen testes i egen prøve. Er statsråden enig i at hva slags form samfunnskunnskapstesten gjennomføres i, er underordnet hensynet til at den som testes, kan dokumentere grunnleggende kunnskap om det norske samfunn?

Statsråd Solveig Horne [11:07:58]: Jeg mener det er viktig at den som får norsk statsborgerskap – som regel har en da bodd her i syv år og har hatt god anledning til å kunne tilegne seg både gode norskkunnskaper og god samfunnskunnskap – skal gjennomføre denne testen på norsk.

Så har vi åpnet for at det må kunne være andre muligheter for å ta denne testen, fordi noen kan ha et bedre ordforråd og kan forklare seg bedre muntlig enn skriftlig. Derfor åpnes det også opp for at en skal kunne avlegge denne testen muntlig.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [11:08:52]: Jeg vil tro at det å få norsk statsborgerskap henger høyt. Det skal være litt stas, og det skal være kjekt å få det. For å få det må en oppfylle en del vilkår. Det gjelder norsk, og det gjelder kunnskap om samfunnet. Alt dette fører til at det etter sju år er frivillig å søke om å få norsk statsborgerskap.

Kristelig Folkeparti har i denne saken fremmet et forslag om en obligatorisk seremoni – at det kanskje ville ha motivert til at det ble enda kjekkere å sørge for å få disse kunnskapene, å sørge for integrering og bli godt motivert til å delta i det norske samfunn, med plikter og rettigheter. Mange andre land har det, og det ser veldig staselig ut. Vi foreslår at det gjøres obligatorisk. Det hadde vært interessant å høre statsrådens vurdering av dette forslaget.

Statsråd Solveig Horne [11:09:54]: Jeg synes forslaget fra Kristelig Folkeparti er et spennende forslag. Jeg vil nok framheve at statsborgerskapsseremonien fremdeles skal være frivillig, men at vi kan jobbe for at den kan bli løftet opp gjennom bruk av positive incentiver, slik at flere kan delta.

Jeg er veldig glad for at fylkesmennene, som har ansvar for statsborgerskapsseremonien, nå melder om at det er et økt antall personer som søker om norsk statsborgerskap, som velger å delta i denne seremonien. Jeg har selv vært så heldig å få delta i fem slike seremonier. Det er en staselig seremoni, og det er flott å se de norske statsborgerne aktivt ta del i seremonien, og at de har valgt å bli norske statsborgere.

Karin Andersen (SV) [11:10:54]: Det å lære seg norsk og bli integrert fra dag én er uhyre viktig. Vi mener også at det er viktig at de som har bodd i Norge lenge, har lyst til å bli norske statsborgere. Jeg er i hvert fall glad for at statsråden mener at seremonien skal være frivillig, for vi har litt større tro på folk enn det både regjeringen og flertallet her tydeligvis har: En rask start på integreringen er mye viktigere enn en slik test i den andre enden.

Spørsmålet til regjeringen må bli om man ser det som en fordel at det er flere eller færre av dem som bor i Norge, som er norske statsborgere. Hvis regjeringen mener at det er viktig at flere av dem som skal bo i Norge permanent, blir norske statsborgere, er dette da det viktigste tiltaket man har, eller ser man at det er mye viktigere å starte med språkopplæring mye tidligere, og også (presidenten avbryter) at man får mulighet til å arbeide tidligere enn i dag?

Presidenten: Taletiden ute.

Statsråd Solveig Horne [11:12:05]: Det viktigste integreringstiltaket vi kan gjøre for de personene som har fått opphold og skal bo her, er å få dem bosatt ute i en kommune, lære dem norsk og få dem raskt ut i utdanning og arbeid. Jeg er veldig glad for at Stortinget i forrige uke vedtok endringer i introduksjonsordningen. Det skal være lettere å få permisjon fra ordningen hvis en kommer seg ut i arbeid. Så her har vi og SV en felles intensjon, at det er viktig å få dem raskt inn i norskopplæringen.

Så mener jeg også at de som har valgt å bli norske statsborgere – det er jo frivillig – fremdeles kan ha fått opphold i landet, men ikke være norske statsborgere. Men tar en det skritt å bli norsk statsborger, mener jeg at en skal kunne tilegne seg en god del kunnskap om det norske samfunnet, som en har valgt å bli en del av. Det innebærer en del rettigheter å bli norsk statsborger. Da må det også kunne settes krav til dem som velger dette. Derfor er det viktig med både norskopplæring og, ikke minst, samfunnskunnskap for å bli norsk statsborger.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Mazyar Keshvari (FrP) [11:13:22]: Representanten fra SVs delvise harselering med vedtaket vi skal gjøre her i dag, viser hvorfor man ikke har kommet lenger enn man har i Norge når det kommer til integrering. Ja, det er riktig at mennesker som er født i Norge, ikke har tatt denne testen, men bare er født her, slik representanten Andersen har sagt det. Da har de også fått med seg en del sosialisering, da har de forhåpentligvis i det minste gått på grunnskole og fått med seg en del ting den veien, som mennesker som har kommet til Norge, ikke har klart å få med seg.

Angående om disse spørsmålene er fullgode eller ikke: Vi har gjentatt gang på gang at de spørsmålene som har vært hittil, ikke er hugget i stein for vår del. Jeg er glad for at statsråden understreket at disse skal revideres. Det viktigste for oss i Fremskrittspartiet er at disse spørsmålene er bygget på en faglig måte. Det er fagpersoner som skal ta stilling til hva slags spørsmål det skal være, og det skal gjenspeile den opplæringen og det kunnskapsnivået mennesker som skal ta denne testen, har. Det er ikke et politisk ansvar å definere hva slags spørsmål man har i en test, verken i skoleverket eller til dette formålet.

Det er ganske enkle tester. Jeg har også tatt disse testene, og jeg fikk alle sammen rett. Selv om man ikke får full pott, kan man fortsatt få norsk statsborgerskap. Så når representanten Andersen sier at hun har tatt flere av disse og ikke klart å bestå dem, er ikke det helt bra.

Til representanten fra Arbeiderpartiet: Replikkordskiftet viste med tydelighet at man ikke har fått med seg hva innstrammingen går ut på. Representanten gjentok flere ganger at 80 pst. av dem som er på mottak, skal bli i Norge. Nei, det er ikke gitt. Vi har hevet botiden fra tre til fem år før man blir vurdert til å få permanent opphold eller ikke. Før den femårsperioden har gått ut, skal man vurdere på nytt om beskyttelsesgrunnlaget fortsatt er der eller ikke. Alle disse innstrammingene må ses under ett.

Realiteten er at svært mange av menneskene som kommer til Norge og hevder at de er forfulgt, reiser tilbake til hjemlandet før sakene deres er behandlet. Noen drar rett etter at saken er behandlet, og noen drar så fort de har fått lovlig opphold i Norge, til tross for at de ikke har adgang og rettigheter til det. Også det har vi gjort noe med. Det er synd at Arbeiderpartiet i komiteen ikke har fått med seg de bitene av innstrammingene, men det er faktisk en del av samarbeidsavtalen: å kunne returnere de som drar på reiser til hjemlandet sitt, økt botid i Norge, vurdering av beskyttelsesgrunnlaget før permanent opphold gis osv. Det gjør at det ikke er sikkert at det er 80 pst. av dem som er på mottakene, som skal bli her fast og permanent.

Jeg mener det er en god ting, som vi alle sammen bør håpe på, at mennesker som er på flukt, kommer til å få det tryggere og bedre i sine hjemland i framtiden. Det er ikke en dårlig ting å håpe på.

Karin Andersen (SV) [11:16:41]: Det er vel ikke slik at folk blir tryggere i sitt hjemland om de blir utryggere i Norge. Jeg synes dette innlegget – som dreier seg om en helt annen debatt som vi ikke skal ta nå – viser at den avtalen som Arbeiderpartiet også har vært med på, gjør at mange flere skal ha et midlertidig opphold som kan vare veldig lenge. Da skjønner jeg jo at regjeringen synes det er helt greit at folk sitter på mottak og stirrer i veggen og verken lærer seg norsk eller får mulighet til å jobbe, for de skal jo ut igjen. Vår tilnærming er at vi må avklare dem som har krav på beskyttelse. De må bosettes raskt, komme i gang med språkopplæring og gjerne i arbeid så fort som mulig. De må bidra til samfunnet og klare seg sjøl i størst mulig grad. Det mener vi er den beste strategien og også den billigste for Norge.

Den metoden som representanten Keshvari nå skisserte, er forferdelig dyr. Da skal vi altså betale for at folk skal sitte passive på mottak i årevis – fordi det kanskje blir fred en gang. Det får vi alle håpe at det blir. Jeg har såpass tro på at mange velger å reise hjem fordi de ønsker det, mens andre, som vi snakker om nå i dag, har blitt norske. Jeg ønsker at de som bor i Norge, skal bli norske. Jeg har større tro på folk enn det tydeligvis mange andre har. Jeg tror at hvis vi gir det signalet tydelig med en gang, at ok, nå er du her, nå må du snu hodet ditt og lære norsk, begynne å jobbe, delta og bidra i samfunnet fra dag én, så kommer vi som samfunn og som enkeltindivider mye bedre ut av dette. Nå er ikke jeg så sikker på at en statsborgertest i enden er så viktig – kanskje ikke så fryktelig farlig heller – men jeg tror ikke den er så viktig. Da er det vi gjør i starten, mye viktigere, at vi viser at vi faktisk stoler på folk, og at vi er i stand til å gi trygghet til folk som er forfulgt, når de fyller kravene til å få beskyttelse.

Presidenten: Mazyar Keshvari har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mazyar Keshvari (FrP) [11:19:02]: Jeg kan ikke la påstanden stå uimotsagt om at vi har en regjering som ønsker at folk skal sitte på mottak og se i veggen. La meg minne om at det var denne regjeringen, sammen med dens samarbeidspartier, som innførte differensiert mottakssystem som en grunnleggende tanke om at mennesker som har fått opphold i Norge, skal bosettes på integreringsmottak, der integreringen starter fra dag én, der man gir mennesker en mulighet til å bli en del av det norske samfunnet så tidlig som overhodet mulig. Så har man returmottak for de menneskene som ikke skal være her, og som skal ut av landet. Ved å få til det skillet lar vi være å bruke ressursene jevnt fordelt på alle – også dem som skal ut – og vi kan konsentrere oss om de menneskene som skal bli i Norge, og gi dem en best mulig start.

Dernest er det slik som alle har sagt, at det er en ekstraordinær situasjon. Mennesker er på flukt og trenger beskyttelse, og da kan det ikke komme som en overraskelse at hvis behovet for beskyttelse bortfaller, så skal de heller ikke være her lenger.

Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) [11:20:13]: Hvis man er opptatt av god integrering, må man også sørge for at de som har krav på beskyttelse, får behandlet asylsøknaden sin raskt og ikke at det skal ta over et år før man kommer til intervju, som man legger opp til i dag. Etterpå skal man sitte på mottak og bli liksom-integrert. Vi er nødt til å tenke nytt og få på plass en ordning der de som får opphold i Norge, får lov til å bosette seg i en kommune og komme i gang med sine plikter og rettigheter. Det skaper best integrering. Det gjør at folk kan sette beina under seg og ta ansvar for seg sjøl. Det tjener samfunnet mest på. Det koster dessverre mye mer penger med den metoden som Keshvari var oppe og skisserte, og den virker ikke best for integrering.

Jeg håper at flertallet etter hvert i den ekstraordinære situasjonen som vi er i, er i stand til å tenke nytt og se hva som best tjener både samfunnet og den enkelte som får beskyttelse.

Stine Renate Håheim (A) [11:21:24]: Jeg skal ikke forlenge debatten unødvendig i en sak hvor vi er enige med regjeringen. Men i en debatt som handler om en samfunnskunnskapstest, følte jeg at det var på sin plass å kommentere representanten Keshvaris innlegg, for han sa at de har hevet botidskravet. Det er ikke gjort noe vedtak i Stortinget om det. All den tid vi snakker om samfunnskunnskap, synes jeg det er klokt å referere riktig. Det er ikke vedtatt i denne salen. Vi diskuterer det gjerne, men det er ikke vedtatt.

Så tenker jeg at det er lov å håpe på fred i Syria. Det tror jeg vi alle ønsker. Men det er veldig uklokt å basere integreringspolitikken på at de syrerne som sitter på mottak nå, skal hjem. Vi vet ikke om det blir fred i Syria, og for de fleste av oss er nok ikke håpet stort om at det skjer med det første. Da tror jeg det er klokere å investere i disse menneskene, lære dem norsk og om samfunnet vårt, og at de får delta i samfunnet vårt, for jeg tror nok at mange av dem kommer til å bli her, uavhengig av hva representanter fra Fremskrittspartiet måtte mene og tro.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.