Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Erlend Wiborg (FrP) [14:14:23]: (ordfører for saken): Til behandling i dag har vi en sak om økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister, men saken inneholder også andre forslag til endringer. La meg kort redegjøre for de øvrige endringene.

Det settes et øvre tak på summen av uføretrygd og barnetillegg, og i den sammenheng gjør vi også mindre endringer i regelverket, dette for at regelverket skal bli enklere å forstå og håndheve.

I dagpengereglene presiserer vi den arbeidslediges ansvar. Vi gjør også reglene for dagpenger under ferie mer i samsvar med hvordan reglene for lønn fungerer.

Til slutt gjør vi også enkelte endringer i supplerende stønad for eldre personer som er kommet til Norge bl.a. på grunnlag av familiegjenforening.

La meg så gå over til hoveddelen i denne saken. Dette er en særdeles gledelig sak. Dessverre er det ikke et enstemmig og samlet storting som står bak innstillingen og vedtaket senere. Jeg regner med at mindretallet i dag kan redegjøre for sitt syn, noe som ikke har blitt gjort tidligere, på tross av gjentatte oppfordringer.

Jeg tror det er greit å begynne litt med historikken. Gjennom mange år ble gifte og samboende pensjonister straffet ved at de fikk en avkortning av sin grunnpensjon på 25 pst. Begrunnelsen som noen brukte, var at det var rimeligere å bo sammen enn å bo alene, og derfor valgte man å kutte i grunnpensjonen til dem som var gift, og etter hvert også dem som var samboende.

Fremskrittspartiet har vært en sterk motstander av dette gjennom mange år. Det var også derfor Fremskrittspartiet stilte som et klart budsjettkrav til Bondevik II-regjeringen i 2003 at denne avkortningen skulle reduseres. Heldigvis fikk vi gjennomslag, sammen med Bondevik II-partiene, og fikk redusert avkortningen helt ned til 15 pst. Men Fremskrittspartiet fortsatte kampen og fikk gjennomslag i Nydalen-forhandlingene for å redusere avkortningen ytterligere, fra 15 pst. til 10 pst.

Jeg vil derfor begynne med å takke Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti for at de godtok dette, og for at de nå har bidratt med å følge opp dette viktige løftet i Nydalen-erklæringen, som har vært en fanesak for Fremskrittspartiet gjennom mange år. Grunnen til at Fremskrittspartiet har hatt dette synet, er vårt syn på pensjon. Vi anser ikke pensjon som et gode man får av staten. Pensjon er en opptjent rettighet, noe som man har betalt inn til gjennom et langt liv, og da har ikke staten noen som helst rett til vilkårlig å kutte i den på bakgrunn av f.eks. sivilstand.

Dette vil komme mange til gode. Cirka 500 000 alderspensjonister vil nyte godt av det vedtaket vi gjør i dag. Cirka 140 000 uføretrygdede vil nyte godt av det vedtaket vi gjør i dag. I tillegg vil 15 000 andre også nyte godt av dette. Det er altså 650 000 pensjonister som vil nyte godt av dette, og derfor er jeg overrasket over at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet stemmer nei til dette i dag.

Vi snakker her om en gruppe mennesker som har vært med og bygget landet vårt, som har jobbet og betalt skatt gjennom et langt liv, og når de blir pensjonister, ønsker altså Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å ta fra dem 8 000 kr per par, kun på grunn av at de er gifte eller samboende. Heldigvis får vi gjort noe med denne urimeligheten i dag. Jeg ser frem til debatten, for jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ikke har turt å ta debatten tidligere. Jeg gikk inn og så på merknadene for å se hvilken begrunnelse disse tre partiene har for ikke å unne pensjonistene å få beholde egen pensjon. De argumenterer med forhold tilbake til 1936 og mener at hvordan samfunnet var i 1936, er en god begrunnelse for at noen skal straffes i 2015. Men heldigvis er disse partiene i mindretall, og i dag får vi gjort noe med denne urimeligheten.

Rigmor Aasrud (A) [14:19:38]: Det er uvanlig at lovendringer som følger av budsjettet, behandles før fagproposisjon, men så har det også vært en uvanlig sendrektig budsjettprosess i år.

Dagens sak har flere tekniske justeringer. Dem lar jeg ligge. Men vi skal også behandle usosiale forslag som berører mange menneskers hverdag. Regjeringen fortsetter å ta fra dem som har lite fra før. Selv det eneste forslaget som ikke gjelder kutt i stønader, treffer ikke dem som har minst å leve av. Fremskrittspartiet snur saken på hodet når de sier at avkortning av grunnpensjon er et økonomisk angrep på ekteskap og forpliktende samliv. Det er og har alltid vært grunnleggende i Folketrygden at enslige pensjonister skal ha litt høyere minstesikring enn dem som er to om utgiftene. Det er forskjell på én og to pensjoner når regningene skal betales.

Tall fra SSB viser at en enslig minstepensjonists inntekt er under 200 000 kr. Ektepar der den ene er over 67 år, har nesten det tredobbelte. Arbeiderpartiet prioriterer de pensjonistene som har minst fra før, de som har det vanskeligst. De er ikke så mange, og de er enkle å overse. Heldigvis er et flertall på Stortinget enig om at også disse fortjener vår oppmerksomhet.

Deler av regjeringens urettferdige politikk rettes opp, men flertallsforslaget fanger kun opp alderspensjonistene. Arbeiderpartiets forslag omfatter alle enslige med minsteytelse. I tillegg økes bostøtten og transportstøtten, som også treffer målgruppen.

Så har vi lovendringen om barnetillegget til uføre. Nok en gang var stortingsflertallets sosiale samvittighet større enn regjeringens, men det var dessverre ikke nok. Arbeiderpartiet har tidligere stemt imot begge kuttforslagene, både regjeringens og stortingsflertallets.

Tidligere denne uken diskuterte vi tiltak mot barnefattigdom. Dagens forslag er et målrettet kutt overfor barnefamilier med dårlig råd, familier med mindre mulighet til å påvirke egen situasjon enn de fleste andre.

Så er det kuttet til de arbeidsledige, først i 2014, så i 2015 og nå i 2016. Først kuttes lengden på utbetalingene fra Lønnsgarantifondet, så feriepengene, nå er det forlenget karantenetid og skatt på sluttvederlag som er regjeringens julehilsen til de arbeidsledige – til sammen nesten 2 mill. kr hvert eneste år i en tid da arbeidsledigheten øker kraftig.

Det kan være flere grunner til at en ansatt velger å si opp. Arbeidsmiljøet kan være uholdbart, eller den ene parten kan ha fått ny jobb som gjør at hele familien må flytte. Arbeiderpartiet mener det ikke er rimelig med økt karantenetid i sånne tilfeller.

Til slutt: til endringene for supplerende stønad for personer med kort botid i Norge, gruppen Fremskrittspartiet liker å snakke om som innvandrere, men som også omfatter nordmenn som har bodd i utlandet. De får minstepensjon. I fjor tok regjeringen og stortingsflertallet forsørgertillegget. Nå tar de pensjon fra dem som har kommet på familiegjenforening. Nok en gang kutt for dem som har lite fra før.

De som legges inn på sjukehjem og aldershjem, skal ikke få beholde noe til eget forbruk, sånn som andre får. Arbeiderpartiet går imot sånn diskriminering og kan ærlig talt ikke skjønne at Kristelig Folkeparti og Venstre støtter dette.

Arbeiderpartiet er klar for neste ukes politiske debatt om statsbudsjettet. Da vil vi synliggjøre helheten i vårt budsjett, der vi prioriterer handling mot arbeidsledighet og tiltak for dem som har minst.

Jeg tar med dette opp Arbeiderpartiets forslag og gjør oppmerksom på at Arbeiderpartiet vil stemme imot en rekke av lovendringene, i tråd med de merknader vi har i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Rigmor Aasrud tatt opp de forslag hun refererte til.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:24:21]: Senterpartiet vil også presentere helheten i vårt budsjett når vi kommer til budsjettdebatten, men det er noen punkter som jeg vil ta opp under denne saken.

Først når det gjelder dagpengene: Senterpartiet støtter forslaget om å øke varigheten på forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av dagpenger fra åtte til tolv uker ved førstegangs sanksjon, men vi støtter ikke forslaget om forlenget ventetid og tidsbegrenset bortfall av dagpenger fra tolv uker til seks måneder – og videre de detaljene som framgår der.

Punkt 2 er spørsmålet om økt grunnpensjon til gifte og samboende. Senterpartiet ser det ikke som riktig å prioritere det, herunder uføretrygdede, som mottar en omregnet uføretrygd, jf. vårt alternative budsjett for 2016. Det er, som Arbeiderpartiet sa, et hevdvunnet prinsipp så tidlig som fra alderstrygda ble innført i 1936, at enslige som ikke har noen å dele utgiftene med, skal tilgodeses ved de ytelsene vi her snakker om. Å framstille det som et økonomisk angrep på ekteskap eller forpliktende samliv vil jeg si er usaklig. Det er mange forskjeller som vi har i vårt trygde- og ytelsessystem som er begrunnet ut fra objektive forhold, og dette er et slikt grunnleggende objektivt forhold, hvor enslige har en annen økonomisk belastning, en tyngre økonomisk belastning, enn det samboende og gifte har, og derfor har vi ikke prioritert det. En kunne godt vært enig og gått inn for det hvis en hadde hatt nok penger, men det er ganske mange verdig trengende grupper med behov for et sterkere økonomisk handslag fra staten enn det de får i dag, og som vi i vårt budsjett prioriterer over dette. Det er en grundig begrunnelse for forslaget, og derfor vil Senterpartiet stemme imot tilhørende lovforslag, dvs. forslag til endringer i folketrygdlova § 3-2 fjerde ledd, § 3-2 femte ledd og § 12-13 andre ledd.

Så helt til slutt om barnetillegget for mottakere av uføretrygd: Det er et forslag som er diskutert tidligere. Vi har vært tydelig i vårt standpunkt sammen med SV og Arbeiderpartiet. Vi står fast ved det, vi oppfatter den lovendringa som nå er, som en oppfølging av tidligere endringer som vi har vært imot, og derfor ser vi liten grunn til å stemme imot det her nå, for vårt standpunkt står klart.

Helt til slutt vil jeg ta opp Senterpartiets forslag nr. 5, som dessverre måtte avgis som løst forslag, fordi vi ikke fikk den nødvendige bistand fra departementet før innstillinga ble avgitt. Det er et forslag som oppsummerer alle de lover som må endres som en følge av Senterpartiets standpunkt i saken.

Presidenten: Presidenten antar at representanten også ønsker å ta opp forslag nr. 4, som står i innstillingen?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:28:00]: Helt korrekt.

Presidenten: Da har representanten Per Olaf Lundteigen tatt opp de forslagene han refererte til.

Sveinung Rotevatn (V) [14:28:15]: Vi kjem tilbake til desse debattane med full tyngde neste veke, men eg tenkte eg skulle knyte eit par kommentarar til lovproposisjonen vi skal sende av garde.

Først til det som saksordføraren brukte mykje tid på, nemleg gifte og sambuande pensjonistar og avkortingsreglane: Som det går fram av Venstres alternative statsbudsjett, som vi stemte for primært, er ikkje dette ei prioritering vi meiner er riktig å ta neste år. Ikkje minst ut frå eit generasjonsperspektiv må eg seie at eg har betydelege kvalar med at dette vil bli vedteke. Når det er sagt, er det klart at eit budsjett må samle eit fleirtal i Stortinget, og dei som skal inngå i eit budsjettfleirtal, må gje og ta. Venstre er dermed med på å gjennomføre dette.

Då vil eg seie at det i og for seg er gledeleg at vi også som ein del av eit budsjettforlik justerer opp nokon av dei som verkeleg har dårleg råd. Det er dei einslege minstepensjonistane. Det er det grunn til å glede seg over.

Så til dette med barnetillegget for uføre. Det vart grundig diskutert og drøfta i denne salen i samband med budsjettet i fjor. No kjem gjennomføringa, men eg synest det er grunn til å skru ned retorikken frå ein del av motstandarane her to–tre og fire–fem hakk. Det vi gjer, er å sørgje for at barnetilleggsordninga for uføre no blir på linje med tilsvarande ordningar, ja ho blir til og med litt gunstigare. Men eg meiner det er eit viktig prinsipp som bør liggje fast, at det alltid skal løne seg meir å forsøkje å gjere ein arbeidsinnsats, forsøkje seg på arbeidsmarknaden, enn ikkje å gjere det. Det at Arbeidarpartiet som tradisjonelt står opp for arbeidslinja, går så hardt imot dette, der ein kan få opp til 95 pst. av inntektsgrunnlaget sitt, synest eg er skuffande. Dette er ei nødvendig og klok justering.

Apropos justering, heilt til sist: Det blir også kritisert at ein gjer nokre endringar i reglane for arbeidsløysepengar, dagpengar. Så blir det snakk om at fordi arbeidsløysa no aukar, er det viktig å ikkje gjere dette. Eg vil seie tvert imot. Nettopp fordi arbeidsløysa aukar og det vil vere store kostnader i den samanhengen, må ein sjå med eit kritisk blikk på alle sider ved dagpengeordninga. Då trur eg det er klokt, slik stortingsfleirtalet no gjer, å sjå bl.a. på forskjellen på dei som er frivillig arbeidslause, og dei som er ufrivillig arbeidslause. Det heiter å prioritere. Når vi no skal handtere ein situasjon med stigande arbeidsløyse, er det klokt. Det er ikkje småleg å gjere nokre justeringar som sørgjer for at systemet er berekraftig også i møte med nye utfordringar.

Ingjerd Schou hadde her tatt over presidentplassen.

Kirsti Bergstø (SV) [14:31:29]: Representanten Wiborg snakker som om det vi behandler i dag, er en politikk for eldre og pensjonister alene. Det er også en politikk for fordeling.

For SV er det helt avgjørende å sikre en trygg og god alderdom. Det er grunnleggende og viser også vår politikk og våre prioriteringer og det vi prioriterer der vi har makt. Derfor løfter vi eldreomsorgen og midler til den og ønsker at den enkelte skal sikres tjenester tilpasset seg selv og sine behov, derfor har vi fremmet et forslag der vi ønsker å hindre pensjonsran ved privatisering, og derfor foreslo vi at pensjonister ikke skulle tape kjøpekraft i årets oppgjør. Ikke minst da vi satt i det gode fellesskapet i den rød-grønne regjeringen, løftet vi minstepensjonistene og langt flere fikk mer å leve for. Det var et stort løft og det var et målrettet løft, der vi tok et avgjørende grep for at folk skulle få mer å leve for, og for at minstepensjonistene skulle komme ut av fattigdomskategorien. Og ikke minst tok vi grep med hensyn til formuesskatten, der vi gjorde endringer: fra å ramme eldre med penger på sparekontoen til heller å ramme millionærer.

I dag kommer vi til å stemme imot å redusere avkortningen for gifte og samboere. Det er fordi det fordelingsmessig vil slå skjevt ut. Det er ikke der midlene trengs mest nå. Derimot vil vi stemme for forslaget om å sikre pensjonene for minstepensjonistene. Det handler om at for SV er rettferdighet å yte etter evne og få etter behov. Det er rimelig at midlene fordeles der de trengs mest.

Vi ser at selv om regjeringen er raus når den vil, særlig når vi snakker om skattelette til dem som har mest og ikke minst til regjeringspartienes valgkampsponsorer, er regjeringens prioriteringer også preget av ganske smålige kutt som folk som rammes, vil merke hardt. Flere kunne nevnes, men at det foreslås at stomiopererte må betale mer for nødvendig forbruksmateriell – jeg minner om at mange av dem også er eldre – er ett av flere eksempler på det. Selv om det er noe som skal behandles i en annen debatt og tas i budsjettet, handler det om å se en helhet i politikk og i prioriteringer. Det er også det vi ser i dag, og derfor vil vi stemme mot endringene som bl.a. går på supplerende stønad. Vi synes dette er smålige endringer og kutt fra regjeringens side.

I tillegg berører også dagens behandling barnetillegget for uføre i aller høyeste grad og er en påminner om regjeringens politikk for fattige og uføre og for å ta mer fra fattige og uføre. Det registrerer vi at er en julegave som uføre er nødt til å ta med seg i inn det kommende året. Vi ønsker å stemme imot den, sånn som vi har gjort også ved tidligere behandlinger.

Statsråd Robert Eriksson [14:36:01]: Det vi behandler i dag, er en rekke nødvendige lovendringer, som bl.a. oppfølging av vedtak som ble gjort i budsjettet i fjor, og vedtak som kommer i budsjettet for 2016.

La meg aller først få si at det er en gledens dag for landets pensjonister. Det er en gledens dag for regjeringen, og det er en gledens dag for Fremskrittspartiet, som gjennom mange år har slåss for å redusere avkortingen for gifte og samboende pensjonister. Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen har klart og tydelig sagt i regjeringsplattformen at man skal redusere avkortingen. Regjeringen står til troende og leverer avkorting fra og med neste år.

I tillegg har man sammen med samarbeidspartiene løftet de enslige minstepensjonistene med 4 000 kr. Det betyr at rundt 70 000 minstepensjonister som lever enslig, vil få bedre inntekt fra og med neste år. På årsbasis vil rundt 650 000 gifte og samboende pensjonister få 4 000 kr mer hver, til sammen 8 000 kr mer å leve for. Når det gjelder uføre, er det en presisering og en oppfølging av det vedtaket som Stortinget fremmet i fjor. Likedan er det en presisering når det gjelder å likestille ytelser fra utlandet med tilsvarende ytelser fra Norge når barnetillegget skal behovsprøves. Det mener jeg er et riktig og viktig prinsipp. Så til dagpengene som er berørt – det er også en oppfølging fra fjorårets vedtak.

Når det gjelder innstrammingen på supplerende stønad, er dette gjort med tanke på familiegjenforening. Jeg må si at jeg reagerer litt på den måten representanten Aasrud og Arbeiderpartiet fremfører dette på. Jeg opplever at man når man refererer til saken vi behandler i dag, fra denne talerstolen er mer opptatt av å vise til snøen som falt i fjor. Man er mer opptatt av snøen som falt i fjor, enn det som er endringene for neste års statsbudsjett. Man bruker begrepet diskriminerende. Hvis jeg kommer til Norge, har hatt kort botid og ønsker familiegjenforening med min mor eller min søster eller bror – hvis de da er 64 år, er det helt legitimt at de skal dekke denne familiegjenforeningen selv, og at de enten skal finansiere seg selv og sitt livsopphold eller at de som tar dem hit, må gjøre det. Men er man fylt 67 år, da skal man ikke gjøre det. Da skal man ha tilgang til supplerende stønad. Det er for meg et meget spesielt prinsipp. Det er diskriminering, det. Det er forskjellsbehandling. Regjeringen rydder opp i denne forskjellsbehandlingen.

Så til SV, som viser til at da de satt i regjering, gjorde man så utrolig mye for minstepensjonistene. Med respekt å melde var det sykepleieren i ufrivillig 50 pst. stilling, det var kassadama på REMA, det var de med tjenestepensjon som betalte gildet for minstepensjonistene. Det var dem SV og den rød-grønne regjeringen sendte regningen til. Det kom også godt frem i trygdeoppgjøret, ved at tilleggspensjonen ble trukket ned og underregulert med 0,65 pst. Så kom ikke her og si at det var de som løftet minstepensjonistene, for det ble ikke brukt en eneste frisk krone. Det gjør denne regjeringen sammen med sine samarbeidspartier – løfter 70 000 minstepensjonister som lever enslig, med friske penger. Det er noe man kan være langt mer stolt av.

Jeg har lyst til å rette oppmerksomheten mot § 3 tredje ledd første punktum om supplerende stønad – i ordet «sameint» mangler det en «n» i proposisjonen. Når det gjelder § 12 i innstillingen, ser jeg også at man viser til at stønad faller bort ved innleggelse i institusjon, der er det ikke gjort noen endringer. Det er faktisk slik det fungerer i dag, så er det presisert fra talerstolen.

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter.

Erlend Wiborg (FrP) [14:40:45]: Jeg må si at jeg ble litt overrasket over at det ikke var en eneste replikk til denne saken. Det går inn i det mønsteret vi har sett, at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ønsker å dysse ned denne saken. Jeg hørte med interesse på Rigmor Aasruds innlegg, der hun knapt nevnte hoveddelen av saken, altså hvorfor Arbeiderpartiet stemmer imot å redusere avkortningen for gifte og samboende pensjonister. Det betyr at det forrige klare standpunktet som har blitt uttrykt når det gjelder denne saken, er sitatet av tidligere arbeiderpartileder Thorbjørn Jagland da Stortinget i 1997 diskuterte en økning i minstepensjonen. Fra denne talerstolen mente han at det var «kvalmende» å komme med den typen forslag.

Representanten Lundteigen var oppe og argumenterte for at det er rimeligere å være i et parforhold enn å være singel. Det har han rett i – når det gjelder de fleste i hvert fall. Men det er verdt å stille spørsmål om representanten Lundteigen da mener at mennesker som mottar sykepenger eller dagpenger, og som er gifte eller samboende, også skal få en avkortning – hvis det skal være helhet i Lundteigens resonnement. Hvis det er slik, håper jeg at representanten Lundteigen kan klargjøre om Senterpartiet ønsker avkortning for dem som går på sykepenger og dagpenger – eller ikke. Hvis ikke, hva er grunnen til forskjellsbehandlingen?

Hvis jeg kan være litt uparlamentarisk: Det spesielle innlegget kom fra representanten Bergstø, som av fordelingshensyn argumenterer mot å redusere avkortningen. Er det virkelig sånn at 650 000 pensjonister, som har jobbet og betalt skatt gjennom et langt liv, skal få kuttet sin pensjon på grunn av at representanten Bergstø og SV mener at landets pensjonister er så rike? Dette er de rike som nå skal få kuttet sin pensjon, sånn at SV kan fordele den videre. Det er en politikk som Fremskrittspartiet er sterkt uenig i. Pensjonistene fortjener pengene de selv har betalt inn gjennom et langt liv – Stortinget skal ikke ta de pengene.

For landets pensjonister er det verdt å merke seg denne debatten. Jeg har en klar utfordring til dem som i dag stemmer imot. Vil en eventuell ny regjering bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet kutte i pensjonene?Dette er noe de i praksis stemmer for i dag – sett opp mot regjeringens forslag. Det er det verdt å merke seg. Jeg håper de kan være ærlige med hensyn til om de ønsker å kutte pensjonen med 8 000 kr for gifte og samboende pensjonistspar.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:44:04]: Jeg forstår det er glede i Fremskrittspartiet når en har fått først Høyre og så de to andre samarbeidspartiene med på å redusere avkortinga for gifte og samboende pensjonister. Det er mye penger i Fremskrittspartiet i regjering, som i opposisjon. Dette koster 2,7 mrd. kr årlig framover. Det er ganske mange diskusjoner vi har i denne salen omkring grupper som virkelig sliter. Vi har mange diskusjoner om dem som sliter med rus, psykiatri, bolig, kvalifiseringsprogrammet og det hele, hvor det da ut ifra argumentasjonen om økonomi ikke er til stede vilje til å gjøre noe. Men disse gruppene blir prioritert.

Jeg står fast ved det jeg sa om at det har vært en avkorting ifra 1936 på et objektivt grunnlag i denne ytelsen. Det objektive grunnlaget er ikke endret. Det er ulike grunnlag for objektive ytelser som hver har sin begrunnelse, som er drøftet, og som virkelig er diskutert opp gjennom tida, og som har stått. Dette er en endring som vi i Senterpartiet er imot. Vi mener at den forskjellen bør bestå, for å være direkte. Vi har ikke de pengene dersom vi skal ha mye penger til andre grupper som trenger det mer. Det er kjernen i saken.

Til representanten Wiborg: Det er ikke snakk om å dysse ned noen ting. Vi vil ikke dysse det ned i det hele tatt, vi tar gjerne diskusjonen omkring det, og vi håper da at Fremskrittspartiet har like mye penger på andre områder i tida framover, når statens inntekter heller kommer til å gå ned enn opp. Så dette er, som representanten Kirsti Bergstø sa, et spørsmål om fordeling, det er et spørsmål om prioriteringer: Hvem er det som har størst grunnlag for å få forbedring av sine økonomiske ytelser?

Så til slutt, når det gjelder VI, § 12-15 Barnetillegg: Når SV ser det som nødvendig å stemme imot den paragrafen, vil jeg etter nærmere ettertanke også støtte det og tilrå Senterpartiets gruppe å stemme mot § 12-15 Barnetillegg, sånn at det ikke skal bli noen tvil om at det her er en enhetlig opptreden ifra Senterpartiets side når det gjelder det Senterpartiet og SV stod sammen om da saken tidligere ble behandlet.

Erlend Wiborg (FrP) [14:46:56]: Jeg vil takke representanten Lundteigen for i hvert fall å være ærlig og innrømme at Senterpartiet ikke ønsker å prioritere dette, og representanten argumenterte også for hvorfor Senterpartiet er imot dette. Han mener altså at landets pensjonister fortjener 2,7 mrd. kr mindre enn det som nå blir vedtatt, noe jeg synes er synd, og er uenig i. Men det står respekt av i hvert fall å argumentere for sitt syn, i motsetning til spesielt Arbeiderpartiet, som fortsatt ikke benytter anledning til fra denne talerstolen å argumentere for hvorfor de er imot dette. Jeg synes faktisk 650 000 pensjonister burde ha krav på å vite hvorfor landets største parti mener at pensjonistene bør få 2,7 mrd. kr mindre i pensjon enn de nå får.

Men så var representanten Lundteigen innom at det er mye penger. Ja, det er mye penger som urettmessig har blitt tatt fra landets pensjonister gjennom lang tid. Det at man urettmessig har blitt avkortet gjennom mange år, er ikke noe argument for at man skal videreføre en usosial avkorting. Derfor er jeg glad for at vi nå tar grep for å forbedre dette.

Representanten Lundteigen var også innom at han heller vil bruke pengene på rus, men da vil jeg minne representanten Lundteigen om hva man også gjør i dette statsbudsjettet: Vi styrker rusfeltet med rundt 400 mill. kr. I rusplanen styrker vi det med 2,4 mrd. kr. Så ja, vi har en regjering som klarer å tenke helhetlig, som klarer å prioritere de viktigste områdene, prioritere de svakeste i samfunnet. Det klarer vi uten at man skal kutte i en opptjent pensjon, f.eks. med begrunnelsen til Sosialistisk Venstreparti: at det er landets pensjonister som skal betale for den såkalte fordelingspolitikken deres.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.