Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 1 time og 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner og seks replikker med svar etter medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Presidenten vil videre foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Pollestad (Sp) [09:22:12]: (komiteens leder): Jeg vil starte med å takke komiteen for den budsjettprosessen som vi har hatt. Den har blitt litt travlere enn den trengte å være på grunn av at finansinnstillingen kom sent.

Jeg vil også nytte anledningen til å gi Kristelig Folkeparti og Venstre ros for en del av de tingene en oppnådde i budsjettprosessen. Det har reversert en del forslag – og det er jo stort sett reversering vi har sett. I tillegg er jeg glad for at vi har greid å samle et flertall i komiteen, slik at regjeringens plan om å legge vekk arbeidet med beredskapslagring av matkorn ikke blir noe av. Det er kanskje en klisjé, men jeg vil si at et dårlig budsjett har blitt litt mindre dårlig.

Senterpartiet har lagt fram et alternativt budsjett – et alternativt budsjett for å ta hele landet i bruk. Vi har vektlagt å ha en målrettet og offensiv næringspolitikk, der vi har fokusering inn mot små og mellomstore bedrifter, og der vi våger å peke på enkeltnæringer og behov for konkret politikk rettet inn mot enkeltnæringer.

Vi har også lagt fram et alternativt budsjett som svarer på den økende ledigheten som en ser i Norge i dag, og i deler av Norge spesielt. Og her er vi ved det som er kjerneproblemene i regjeringens opplegg. Det er at en for det første har forvekslet snakkekraft med handlekraft, og en går rundt i den villfarelse at omstilling i næringslivet er noe denne regjeringen har funnet på.

Det har vært mye diskusjon om regjeringens tiltakspakke. Den ble heftig presentert i valgkampen. Da den ble lagt fram, var den på 4 mrd. kr. I finansdebatten fikk vi ikke svar på hvor stor denne pakken var, men at den var betydelig mindre, er sikkert. Så holder det ikke å vise til at budsjettet som sådant gir sysselsettingseffekt. Det er klart at et budsjett der en legger opp til å bruke over 1 000 mrd. kr i Norge, vil ha sysselsettingseffekt, men det er ikke det dette handler om. En tiltakspakke skal være målrettet inn mot de områder av landet og de næringene som sliter.

Jeg reagerer også på at flertallet i komiteen har valgt å legge fram en innstilling i en tid da Norges største næring, olje- og gassnæringen, er ute i alvorlig trøbbel og dette nærmest blir forbigått i stillhet. Det er heller ikke tiltak som er rettet spesielt inn mot olje- og gassektoren.

Så til noen enkeltpunkter. Vi er skuffet over at vi ikke har et havbruksfond på plass fra 1. januar 2016. Der har regjeringen ikke levert. Skal vi få til den veksten i oppdrettsnæringen som vi ønsker, er det viktig at kommunene får sin del når en legger areal til rette. Vår tanke har vært at grunnen til vi ville ha det på plass fra 1. januar 2016, var at de pengene som kom inn etter den datoen, skulle fordeles etter den nye modellen.

På landbruksfeltet ligger jordbruksoppgjøret i bunnen. På ett område svikter det grunnleggende, og det er innen forskning. Senterpartiet legger opp til en offensiv forskningssatsing, som svarer på målet og ønsket om økt matproduksjon. Men i et statsbudsjett der det er ganske offensivt på mange områder innen forskning, er landbruksforskningen fraværende. Det er da jeg lurer på om det er sant det som Bård Hoksrud, tidligere statssekretær, sa på konferansen Skog og Tre, at alle statsråder jobber for mer til sitt felt, med unntak av landbruksministeren.

Når det gjelder Statkraft, har de fått en dårlig behandling. Jeg vil bruke næringsministerens egne ord i Prop. 40 S for 2014–2015: Den politikken som en nå fører, «svekker troverdigheten til den statlige budsjettpolitikken og gir (…) lite forutsigbarhet for selskapet». Det synes jeg er svært, svært uheldig.

Senterpartiet vil stå på for en offensiv næringspolitikk. Vi vil kjempe mot regjeringens sentraliseringsiver. Det er vårt alternative budsjett et svar på.

Med dette tar jeg opp de forslagene som Senterpartiet har fremmet alene eller sammen med andre.

Når det gjelder Innst. 114 S og Innst. 116 S, oppfatter jeg det slik at om disse er det ikke så mye å si.

Jeg ser fram til debatten. Jeg gleder meg over at vi har tre kvinnelige statsråder til stede, og jeg håper at de også vil hive seg innpå hvis det eventuelt skulle bli noen sluttrunder.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ove Bernt Trellevik (H) [09:27:12]: I innlegget ditt, Pollestad, nemnde du fleire gonger at de i dykkar alternative budsjett hadde ein offensiv næringspolitikk. Mange forskarar meiner at ein offensiv næringspolitikk også inneber ein næringspolitikk med god konkurranse, konkurranse som eit verkemiddel for ein god næringspolitikk. Men i budsjettet dykkar trekkjer de ned støtta til Konkurransetilsynet. Eg lurer på – når de trekkjer ned støtta til Konkurransetilsynet som vil jobba for ein effektiv konkurransepolitikk, så vil ein jo svekkja nettopp det å få ein god og offensiv næringspolitikk blant aktørane. Dette er eit gode som innbyggjarane i samfunnet nyt godt av – at ein utnyttar samfunnet sine ressursar på ein optimal måte. Kvifor er de imot å ha ein effektiv og god konkurranse, viss de har ein offensiv næringspolitikk?

Presidenten: Presidenten tillater seg i all vennskapelighet å minne om at all tale skal gå via presidenten.

Geir Pollestad (Sp) [09:28:11]: Når vi sier vi skal ha en offensiv næringspolitikk, handler det om at vi styrker miljøteknologiordningen, og vi reduserer bompengene for tunge kjøretøy – det er den type grep som ligger i dette.

Når det gjelder Konkurransetilsynet, er det helt rett at vi har foreslått et kutt i vårt budsjett. Det har i hovedsak to begrunnelser, den ene er at vi er kritisk til den pådriverrollen som Konkurransetilsynet har. Vi mener det primært er en politisk oppgave å gjennomføre dette. Det andre er at vi har et forslag om å etablere en lov om god handelsskikk, etablere et eget handelstilsyn, som en med regjeringens opplegg vil måtte ta innenfor Konkurransetilsynet, mens vi vil komme tilbake til en finansiering av et sånt konkurransetilsyn.

Jeg synes det er langt mer alvorlig at regjeringspartiene f.eks. bare kutter ut fornying av datasystemene til Brønnøysundregisteret – som vil kunne få store konsekvenser for næringslivet framover. Jeg er sikker på at Konkurransetilsynet håndterer et sånt kutt, og vi er ikke imot konkurranse.

Ove Bernt Trellevik (H) [09:29:23]: Det er mykje her som du tek til orde for, som ikkje har så veldig mykje med effektiv konkurranse og god næringspolitikk å gjera, men som likevel er god næringspolitikk, skulle eg til å seia, slik som å styrkja miljøteknologiordninga der det har vorte gjort ei historisk satsing dei siste to åra med den regjeringa me har. Det er mykje god næringspolitikk og mange gode satsingar i dette budsjettet, men det er heilt openbert for eit velfungerande samfunn at me er avhengige av å ha ein effektiv konkurranse, ein effektiv konkurranse for å utnytta samfunnet sine ressursar på ein god måte. Det beste midlet for å få dette til er ein verksam konkurranse som kan følgja med, slik at ein ikkje får monopolistar som berikar seg, slik at dei rike vert endå rikare ved å utnytta monopolmakt, og då treng ein å ha eit effektivt og godt konkurransetilsyn.

Så mitt spørsmål, endå ein gong, er: Unner du ikkje det norske samfunnet ein riktig god og velfungerande marknad for å handla?

Presidenten: Presidenten vil nok en gang minne om at man ikke skal snakke til representantene direkte, men via presidenten.

Geir Pollestad (Sp) [09:30:34]: Senterpartiet er for konkurranse, og vi mener at Konkurransetilsynet har en viktig oppgave. På samme måten mener vi at for å sikre en best mulig konkurranse er det ikke fravær av regler som er løsningen, det er at konkurransen må reguleres. Så langt antar jeg at vi er enige.

Så har vi uttalt oss kritisk om denne pådriverrollen som Konkurransetilsynet er tillagt, og mener at det primært er en politisk oppgave å videreføre den.

Det er interessant å høre representanten Trellevik snakke om monopolister og rikdom. Da vil jeg minne representanten om – jeg har lagt fram et forslag om lov om god handelsskikk – at er det et område der konkurransen svikter fundamentalt, og der regjeringen har brukt to år på å konkludere med at en ikke skal gjøre noen ting, så er det innen dagligvarebransjen. Der er det behov for å ta grep. Vi har lagt fram et forslag i dag, og det håper jeg Høyre vil støtte når vi kommer til stemmegivningen.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [09:31:48]: Representanten Pollestad vil ha en lov om god handelsskikk, og han vil også ha et handelstilsyn for å bedre konkurransen. Han vil ikke sørge for at Konkurransetilsynet får de midlene de skal ha, og ikke vil han endre konkurranseloven som vi allerede har, han vil altså skape mer byråkrati som aktørene har å forholde seg til, og mer utgifter.

Spørsmålet er i samme gata. Representanten Pollestad sier her fra talerstolen at han er for konkurranse. Og så sier Senterpartiet i sine merknader at de er skeptiske til partier som vil ha konkurranse. Hva er det som er riktig?

Geir Pollestad (Sp) [09:32:33]: Vårt utgangspunkt er at hele det norske samfunnet er bygd på at det er konkurranse, og en må sørge for at den konkurransen er velfungerende og skjer på like vilkår. Vi mener at det f.eks. innenfor dagligvarebransjen i dag er en ikke-fungerende konkurranse. Det er behov for å se på disse tendensene til vertikal integrering, og der mener vi at iallfall dagens konkurranselov ikke har de redskaper som trengs.

Men det er også andre bransjer der regulering av konkurranse og tilsyn har vært viktig. Jeg kan nevne telebransjen som et viktig tiltak. Så det skulle ikke være noen tvil om at Senterpartiet ønsker konkurranse og ser på konkurranse som positivt, og når vi legger fram forslag i dag om lov om god handelsskikk, er det nettopp fordi vi er dypt bekymret over den svake konkurransen som er der, og den skjeve maktfordelingen som er i matkjedene. Der ønsker vi å styrke forbrukeren, og vi ønsker å styrke matprodusenten på bekostning av de store kjedene.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Knut Storberget (A) [09:33:58]: Vi står foran store utfordringer. Arbeidsledigheten vokser, antall ledige nærmer seg 130 000 mennesker – det høyeste på over tjue år – og klimautfordringene krever av oss at vi må omstille og leve av noe annet.

Vi har historisk politisk erfaring med å skape nye arbeidsplasser. Under de rød-grønne årene ble det skapt 355 000 nye arbeidsplasser, to tredjedeler av disse i privat sektor. De kom ikke av seg sjøl. Regjeringens tid er nå. Arbeiderpartiet mener at regjeringen ikke leverer. Vi skiller oss fra regjeringspartiene og støttepartiene ved at vi mener at det næringspolitisk må satses mer, mer målrettet, og det må satses annerledes. Vår alternative tiltakspakke er derfor 3 mrd. kr større, langt mer spesifikk og ikke næringsnøytral, og vi lytter til ekspertene. Ikke- vekstfremmende skattelettelser prioriteres ikke. Både Menon-rapporten og rapportene fra Thøgersen-utvalget og Børmer-utvalget må være et tankekors for regjeringen og kalle på et linjeskift. Det er tvilsomt om en massiv reduksjon i formuesskatten gir slik vekst regjeringen hevder.

Det er nødvendig å bremse oljepengebruken, og det er derfor et paradoks at regjeringspartiene, som tradisjonelt har hevdet at vi er for oljeavhengige, nå bruker så mye av oljeformuen og setter rekord. På tre budsjetter har Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen brukt om lag like mye oljepenger som Stoltenberg II-regjeringen gjorde på åtte år.

Det må tas store grep. Arbeiderpartiet mener derfor at mer vekst og omstilling i næringslivet er avhengig av virkemiddel i flere departementers budsjetter. Det er viktig at permitteringsregelverket gjøres mer fleksibelt og romsligere. De ansatte er bedriftenes viktigste ressurs. Verdifull kompetanse går tapt når ansatte må sies opp. Regionale utviklingsmidler trengs nå, og det bør ikke kuttes. Tiltak for dem uten arbeid må styrkes. Regionene må settes i stand til å være en regional utviklingsaktør. Det er derfor et paradoks at næringsministerens svar på de utfordringene bl.a. Syd-Varanger har når gruva går konkurs, er å henvise fylket til å bruke regionale utviklingsmidler, samtidig som hun vet veldig godt at den regjeringen hun sjøl er medlem av, har gjort store kutt i nettopp dette. Vår næringssatsing retter seg både mot gründere i oppstartfasen og mot eksisterende næringsliv. I vårt budsjett har vi prioritert f. eks. både etablerertilskudd, pre-såkornfond, såkornfond, låneordninger og garantiordninger. Akseleratorprogrammet som vi foreslo også i fjor, skal bidra med tidligfasekapital inn mot gründere som befinner seg i den kritiske fasen mellom utvikling av forretningsidé og kommersiell drift og skal gjelde for hele landet. Vi mener det bør bevilges 300 mill. kr inn i denne potten, noe som vil utløse totalt 600 mill. kr. Dette er vårt opplegg for pre-såkornfond.

Vi styrker også miljøteknologien under Innovasjon Norge. Dette er en ordning som ble igangsatt under vår regjering for å bidra i den teknologiske og helt nødvendige omstillingen av norsk industri og næringsvirksomhet. Vi oppfatter ordningen som å være svært etterspurt.

Norge har svært gode forutsetninger for å lykkes i den nye kunnskapsbaserte bioøkonomien med store ressurser knyttet til både hav, jord og skog. I fjorårets budsjett ba Stortinget regjeringen om å utarbeide en bioøkonomistrategi for å legge til rette for nye arbeidsplasser og økt verdiskaping basert på biobaserte ressurser. Strategien lar vente på seg, og regjeringen har heller ikke satt av penger av vesentlig størrelse til dette på neste års budsjett. Arbeiderpartiet har valgt i sitt alternative opplegg å bruke 125 mill. kr på neste års budsjett på en egen bioøkonomisatsing. Her ligger det bl. a. øremerkede midler til en satsing på både blå og grønn sektor i Innovasjon Norge, og vi styrker også forskningen på både fisk, jord og skog. Vi foreslår også å bruke 10 mill. kr til satsing på bioøkonomisenter i innlandet. Jeg merker meg at Høyre og Fremskrittspartiet mener dette er noe det ikke er nødvendig å satse på.

I regjeringens næringsnøytrale næringspolitikk overlates mer til markedet og til generelle ordninger. Det vil neppe kunne føre oss over i det grønne skiftet. Derfor vil Arbeiderpartiet alternativt satse mer målrettet, og vi satser ikke på det som ikke virker.

Jeg tar opp forslagene fra Arbeiderpartiet.

Jeg vil også gi en stemmeforklaring. Når det gjelder romertall VIII under Næringsdepartementets budsjett, ber jeg om at vi får votere separat over nummerpunktene, da Arbeiderpartiet ønsker å gå imot disse punktene med unntak av punkt 4.

Presidenten: Da har representanten Knut Storberget tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [09:39:23]: Landbruksdelen i statsbudsjettet har en endret kurs. Det samme har jordbruksoppgjøret, som er grunnlaget for det meste innen landbruket.

Denne regjeringen satser på forskning på matsikkerhet og økt produksjon, og vi har fått noen tilskuddsordninger med basis i økt produksjon og økt selvforsyningsgrad. I så måte har jeg registrert at representanten Storberget har uttalt i media at landbrukspolitikken i Norge utformes på hans kontor. Mitt spørsmål er da: Er det tilfellet at landbrukspolitikken i Norge utformes på representanten Storbergets kontor? Og hvis så er tilfellet, hvorfor er da representanten imot det meste av det som er i landbruksdelen i statsbudsjettet?

Knut Storberget (A) [09:40:17]: Jeg har oppklart dette mange ganger, men jeg skjønner at det har gått inn på regjeringspartiene. Jeg har også sagt i media at min uttalelse gikk på at mye av landbrukspolitikken nå vil bli avklart i Stortinget og ikke fra regjeringas side.

Jeg syns siste uke er et godt eksempel på det, hvor veldig viktige størrelser i landbrukspolitikken, enten det er beredskap og sikkerhet, Veterinærinstituttet eller det er spørsmål om kanskje noe av det aller viktigste, det å ta vare på matjorda, en jordvernstrategi, totalt er blitt avgjort i Stortinget – stikk i strid med hva statsråden i Landbruksdepartementet ønsket seg. Jeg vil også mene at når vi nå behandler budsjettet, ser det også ut til at Stortinget samler seg bl.a. om en risiko- og sårbarhetsanalyse knyttet til matproduksjon og særlig korn og kornlager – stikk i strid med hva statsråden ønsker seg.

Så jeg syns de siste åra har vist at mye at de viktige, fundamentale spørsmålene knyttet til landbruk nettopp avgjøres i Stortinget.

Ingunn Foss (H) [09:41:24]: Innbyggernes rett til å ferdes i norsk utmark er hjemlet i allemannsretten, og jakt og fiske er regulert av regler for uttak. 80 pst. av norsk skog eies av private grunneiere. 69 pst. av nedsalget i Statskog er kjøpt av private grunneiere, 13 pst. av Miljødirektoratet, 10 pst. av kommuner og 8 pst. av andre. Hva er det som gjør at representanten Knut Storberget tror at det vil bli dårligere muligheter for friluftsliv, jakt og fiske ved at Statskog får selge de arealene hans egen regjering kalte for en «unik mulighet» for landets skogeiere?

Knut Storberget (A) [09:42:11]: Jeg er veldig glad for å få det spørsmålet. Dette er etter mitt skjønn et av de store prinsipielle spørsmålene som Stortinget håndterer. Det er prinsipielt fordi et stort og kraftig Statskog vil bidra i større grad til at allmennheten også har adgang til jakt og fiske, som jo ikke tilligger allemannsretten, men som må tilligge en velvillig grunneier for bl.a. å holde et moderat prisnivå. Det er bakgrunnen for at vi mener at man nå bør stanse utsalget, og at arronderingssalget har kommet langt nok.

Så er det også viktig for Arbeiderpartiet å få markert at vi trenger mer enn noen gang en stor og dynamisk motor på skogfeltet. Som vi har det på kraft, som vi har det på olje, bør vi også ha det når det gjelder utvikling av skog, og særlig inn mot treforedling. Da er det underlig fra Arbeiderpartiets ståsted at vi skal begynne å selge store skogeiendommer ut av Statskog, som ville svekke mulighetene for å være en slik motor.

Ingunn Foss (H) [09:43:17]: Men hva er det som gjør at Storberget tror det blir vanskeligere for folk å drive med friluftsliv og jakt og fiske, når prisene på Statskogs utleie ikke er noe lavere enn private grunneieres utleie, i tillegg til at de har begrensning på merverdiavgift på sitt område?

Knut Storberget (A) [09:43:37]: Jeg mener det er helt åpenbart at når skogsgrunnen ligger under Statskog, altså er statens grunn, er det mye mindre risiko for at rettigheter blir fratatt allmennheten når det gjelder spørsmålet om jakt og fiske. I det øyeblikket det går over på privat hånd, er det større risiko både for at prisene stiger – jeg mener at Statskog i stor grad har vært modererende på prisnivået – og for at andre aktører enn allmennheten får lov til å drive jakt og fiske. Så vil jeg også si at det betyr jo ikke at vi er imot privat skogeierskap, men Norge er et av de land i verden som har minst skog på statlig hånd. Det er et paradoks, og det er derfor vi mener at for å sikre balansen mellom offentlig og privat eierskap når det gjelder en så viktig fornybar ressurs, er det viktig at vi nå holder på de eiendommene som Statskog faktisk har igjen, og at det arronderingssalget som er varslet utvidet, ikke blir fullført.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Gunnar Gundersen (H) [09:44:56]: Arbeid, aktivitet og omstilling er overskriften for årets statsbudsjett. Det har hatt vårt fokus fra første stund. Vi advarte i opposisjon mot sterkt økende oljeavhengighet og har i regjering hatt sterkt fokus på de utfordringene oljeprisfallet gir og det faktum at oljemotoren ikke lenger gir vekstimpulser til norsk økonomi. En så konsistent retning på budskapet kan det med respekt å melde ikke sies at opposisjonen har hatt. På ett år har man vekslet fra «for mye, for tidlig», til «for lite, for sent». Og til komitéleder Pollestad: Vi har faktisk svart på utfordringen, mens opposisjonen egentlig har vært i tåkeheimen. Når man samtidig sammenligner dagens utfordring med finanskrisen i 2009, sånn som vi har hørt det før i en rekke debatter, så mener jeg man rett og slett ikke har tatt inn over seg det fundamentale i den utfordringen vi nå står overfor.

Flere økonomieksperter sier at todelingen av norsk økonomi nå er markert. De fylkene som i årevis har levd uten vesentlig oljepåvirkning og av mer tradisjonelt, konkurranseutsatt næringsliv, går meget godt. Arbeidsledigheten går ned, og optimismen er stor. Jeg snakket med en lokal entreprenør i Hedmark som aldri har hatt en større ordrebok. De deler av landet som nøt oppsvinget, lider selvfølgelig av nedturen. Dette er en stor utfordring. Vi skal ikke bare finne nye arbeidsplasser, men vi skal finne fram til nye arbeidsplasser med like høy verdiskapingsevne som oljeindustrien har hatt. Høyinntektsarbeidsplasser må erstattes med nye høyinntektsarbeidsplasser om vi skal ha råd til å opprettholde velferden. Vi kan med andre ord ikke bygge opp mer skjermet sektor, slik enkelte synes å tro. Da er utfordringen stor. Vi må langsiktig ha et tydelig fokus på verdiskaping og produktivitet. Reformarbeidet som regjeringen driver med på en rekke områder, er helt sentralt.

Vi kan ikke diskutere næringskomiteens budsjett uten å kommentere de rammene opposisjonen har for sin totale politikk. Vi vet at Arbeiderpartiet vil øke skatte- og avgiftsbelastningen på næringslivet og enkeltmennesker med 10,5 mrd. kr og budsjetterer med luftpenger som går på troverdigheten løs. De tar kjempesummer fra næringslivet for å skryte på seg noen spesifikke politikerbestemte satsinger og kaller det næringsaktiv politikk. Det er verken sannferdig eller god næringspolitikk, og ettergår man en del av de aktive prosjektene i forrige periode, blir resultatet ganske ille.

Så til budsjettet vi behandler. God og aktiv næringspolitikk er en politikk som forbereder landet på utfordringer som kommer, og som styrker grunnlaget for verdiskaping og arbeidsplasser i hele landet. Vi overtok en ettbenspolitikk og startet umiddelbart satsingen på det som virkelig betyr noe for hele landet: samferdsel, kunnskap, næringsrettet forskning og utvikling og skatteletter som gir vekstimpulser. Nå er det optimisme innen landbruket, fiskeri, reiseliv og mer tradisjonelt, konkurranseutsatt næringsliv. Vi satser på entreprenørskap og gründere, kommersialisering av FoU og utvikling av miljøteknologi. BIA og FORNY2020 får solide løft, og det satses på såkornfond og på nyskapingen presåkornfond. De nye ideene skal løftes fram.

Den lokale gründer og det private, lokale eierskap er helt sentralt for en vellykket omstilling av Norge. Høyre ser på det private, lokale eierskap som en helt avgjørende faktor for framtidig verdiskaping og arbeidsplasser, særlig i Distrikts-Norge. At vi ikke lyktes med å redusere formuesskatten ytterligere i dette budsjettet, er kritisk for omstillingsevne og nyskaping fordi det slår ut i lavere risikoevne.

Regjeringen bygger sin politikk på effektiv bruk av fellesskapets ressurser. En mer aktiv konkurransepolitikk vil lede til bedre utnyttelse av ressursene og samtidig føre til mindre ulikhet i samfunnet. Det viser ny OECD-forskning. Vi legger derfor til rette for et styrket konkurransetilsyn gjennom dette budsjettet, også overfor dagligvaresektoren.

Regjeringens budsjett er et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling, som svarer opp på de utfordringene vi har fått i fanget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [09:50:04]: Arbeidarpartiet har ein stor bioøkonomipakke i sitt budsjettforslag. Eg klarte ikkje få med meg at representanten Gundersen nemnde bioøkonomi i det heile i sitt innlegg. Vi har òg 10 mill. kr til eit bioøkonomisenter på Hamar, som er heilt i tråd med forslag frå Innlandsutvalget.

No er det ikkje ei ukjend problemstilling at regjeringa Solberg bestiller rapportar, og når rapportane ligg føre og slett ikkje stemmer med det ein ønskjer at dei skulle visa, ser ein bort frå dei. Men det er likevel litt oppsiktsvekkjande å gå aktivt mot og ikkje sjå behov for eit bioøkonomisenter på Hamar, slik at Hedmark kunne vore eit senter og ei drivkraft som ville stått sentralt i det grøne skiftet.

Kan representanten Gundersen gje ei forklaring på kvifor ein ikkje har tru på å satsa på bioøkonomi generelt, og på kvifor han er så valdsamt mot ei satsing på Hamar spesielt?

Gunnar Gundersen (H) [09:51:05]: Hvor representanten tar det med voldsomt fra, vet jeg ikke, for vi mener faktisk at satsingen allerede er i gang. Vi har hatt flere statssekretærer og en del av rådgiverne i Høyres gruppe oppe på Hamar for å lære om bioøkonomi. Vi mener at Innovasjon Norge allerede er i gang med den typen satsing, og i tråd med både min og Høyres generelle tro må også miljøet på Hamar være konkurransedyktig og satse opp mot den generelle satsingen som vi har på forskning.

Siden den rød-grønne regjeringen har vi økt næringsrettet forskning med 2,2 mrd. kr. Og så står man her og sier at vi er imot noe. Vi er ikke imot noe som helst, men vi ønsker å bygge konkurransekraftige miljøer, og det tror jeg også Hamar er. Vi har stor tillit til Hamar, at de vil melde seg på i den konkurransen og tiltrekke seg de ressursene de trenger for å satse.

Geir Pollestad (Sp) [09:52:16]: Etter budsjettavtalen ble det et hardt slag for Statkraft. I Prop 40 S for 2014–2015 skrev regjeringen:

«De finansielle rammene for Statkraft har blitt fastsatt gjennom at det har blitt tatt høye utbytter fra selskapet, samtidig som det har blitt skutt inn egenkapital. En slik eierstyringsmodell bidrar til å svekke troverdigheten til den statlige budsjettpolitikken og gir også lite forutsigbarhet for selskapet.»

Det skrev regjeringen for ett år siden.

I budsjettavtalen som ligger til grunn for årets budsjett, gjør en akkurat det. En tilfører kapital, en tar utbytte. Statkraft får forespeilet en kapitaltilførsel på 10 mrd. kr. Den blir nå på 5 mrd. kr.

Synes Høyre at en sånn eierskapspolitikk er fornuftig?

Gunnar Gundersen (H) [09:53:13]: Jeg synes jo representanten Pollestad bekrefter at Senterpartiet til enhver tid ønsker å være i den leiren som er mest lettvint å være i.

I sommer leste vi i E24 at representanten Arnstad fra Senterpartiet krevde at Statkraft betalte tilbake pengene, fordi selskapet selv skapte tvil om sine investeringsplaner. Investeringsplanene er også utsatt, og det er ikke unaturlig at også statlige selskaper må forholde seg til at norsk økonomi er i en helt annen situasjon enn den var i bare for ett år siden.

Som vi poengterer i vår merknad, er det opp til styret i selskapet til enhver tid å tilpasse selskapets strategier og økonomi til de rammene som storting og regjering finner at selskapet skal ha.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [09:54:21]: Regjeringa har kutta ganske kraftig i satsinga på marin sektor. Grunngivinga har vore at det ikkje skal vere noka særskild satsing på dette området, at vi har generelle verkemiddel, og da må marin sektor også søke på dei. Det har også vore argumentasjonen innanfor ein del andre område, men ikkje på olje og gass. Viss vi tar forsking som eitt eksempel: Der er den største enkeltsatsinga i forslaget til budsjett for 2016 ei styrking av den særskilde satsinga på forsking og utvikling innanfor olje og gass. Det ser ein ganske gjennomgåande, og det får eg ikkje til å stemme. Altså: Ein seier at for nokon sektorar er det generelle verkemiddel som er vegen å gå, at det ikkje skal vere nokon særskilde satsingar, mens på dette feltet skal ein framleis pøse på med særskilde satsingar. Kva er logikken i dette?

Gunnar Gundersen (H) [09:55:19]: For det første ligger vel dette under et helt annet departement. Det er klart at departementene slåss jo for sine egne områder og budsjetter, og det er sikkert en interessant diskusjon å være med på.

Jeg mener det er ganske åpenbart at vi fortsatt må satse på olje og gass. Olje og gass kommer til å være en viktig del av norsk økonomi i mange, mange år og er sånn sett en veldig viktig drivkraft for norsk økonomi. Når det gjelder hvilket forhold man har til andre budsjetter: Jeg vil gjenta at vi har økt næringsrettet forskning med 2,2 mrd. kr siden den rød-grønne regjeringen kom på, og sånn sett opplever vel nesten alle områder en offensivitet i forhold til både det å kommersialisere forskning og det å satse på forskning og utvikling for framtiden.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Øyvind Korsberg (FrP) [09:56:35]: Norge opplever en krevende tid innenfor enkelte områder, og det gjør vi i en urolig verden. Mange har pekt på de utfordringene vi står overfor, med bl.a. økt arbeidsledighet. Det er selvfølgelig alvorlig for dem som mister sitt arbeid, og kanskje spesielt innenfor en bransje som opplever en betydelig nedgang. Dette rammer Vestlandet og til dels Sørlandet ganske kraftig. Det rammer også enkeltsamfunn som f.eks. Kirkenes, der Sydvaranger legges ned, og for øvrig også Svalbard.

Felles for disse næringene, både innenfor olje og gass og mineralnæringen, er at det er internasjonale forhold som legger disse føringene. Oljeprisen er en råvarepris, og det merker man ganske sterkt. I det bildet er det også viktig å merke seg at det ikke er alle fylker som har økt arbeidsledighet. Det er faktisk ni fylker som har en nedgang i arbeidsledigheten. Det er noen fylker som ligger rimelig stabilt, men det er selvfølgelig noen fylker som har en betydelig økt arbeidsledighet – og det er en utfordring. Det er kanskje på sin plass å minne om at den rød-grønne regjeringen i 2013 økte oljeskatten, som oljenæringen advarte ganske sterkt mot den gangen. Det viser bl.a. hvor vanskelig det er å spå om framtiden og hva som kommer. Det man iallfall kan slå fast, er at det går bra på enkelte områder.

Regjeringen legger fram en betydelig satsing i 2016-budsjettet for å møte den utfordringen man står overfor. Jeg synes det er riktig i dag å trekke fram at innenfor Nærings- og fiskeridepartementets budsjettområde er det mange flerårige tiltak på til sammen over 450 mill. kr – bare for å nevne noe. Samtidig legger regjeringen fram en god økonomisk vekstpakke for gründervirksomhet, og regjeringen la også fram en gründerplan samtidig med budsjettet, som har fått stor oppmerksomhet og betydelig støtte. Det samme gjorde regjeringen innenfor den maritime næringen, der man la fram en maritim strategi som ble veldig godt mottatt i næringen, som opplever til dels tøffe tider. Regjeringen har også fulgt opp den maritime næringen på en god måte i budsjettet.

En næring som går bra, er havbruksnæringen. Der er det solide tall. Det har vært god vekst over mange år, men næringen står nå overfor en betydelig utfordring når det gjelder lakselusproblematikken – og det må næringen ta på alvor. Det er en glede å registrere at det var et samlet storting som fulgte opp Meld. St. 16 for 2014–2015, som regjeringen la fram på dette området, og både regjeringen og Stortinget har gjort et godt håndverk. Nå er det opp til næringen å levere på det området.

Det går også svært bra innenfor reiselivsnæringen. Da vi hadde denne debatten i fjor, var det betydelig kritikk fra opposisjonen fordi man reduserte litt på markedsføringen av Norge som reisemål, og at det ville gi en nedgang i næringen. Det stikk motsatte har skjedd. Det har gått og går rimelig godt i næringen. Det er selvfølgelig mange forhold som påvirker reiselivsnæringen, bl.a. kronekursen, men reiselivsnæringen har gode produkt. Det er også et godt grunnlag for videre vekst innenfor den næringen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [10:01:41]: Representanten Korsberg var i sitt innlegg inne på mineralnæringen. Mineralnæringen er en næring Arbeiderpartiet har store ambisjoner for. Det samme har regjeringen sagt, men det synes som om ord og handling ikke er det samme. I budsjettforslaget kuttes hele bevilgningen på 25 mill. kr til NGU i Sør-Norge og Nord-Norge. Ut fra brevet som NGU sendte komiteen, fører dette til nedbygging av satsing på næringsrettet geologi, og at dette vil gå ut over NGUs kompetanse. I tillegg vil det gjøre NGU dårligere i stand til å rådgi Direktoratet for mineralforvaltning.

Bekymrer ikke dette kuttet representanten Korsberg, og hvordan samsvarer dette kuttet med at regjeringen selv sier at mineralnæringen er et av dens satsingsområder?

Øyvind Korsberg (FrP) [10:02:39]: Vi har nok – og regjeringen har nok – samme ambisjon for mineralnæringen som representanten Omland, om ikke enda bedre. Det er riktig at vi har redusert den bevilgningen som representanten Omland viser til, men det er ikke det avgjørende om man skal satse på mineralnæring i Norge eller ikke. Det er et komplisert bilde, som representanten Omland kjenner godt til, med både tillatelser og – for å si det litt forsiktig – en rimelig byråkratisk mølle man skal gjennom. Men det som i alle fall er gledelig nå, er at Nussir er i startgropa til å kunne starte opp i Finnmark, og det skjer etter langvarige prosesser som jeg tror også de rød-grønne partiene kjenner til fra da de satt i regjering.

Odd Omland (A) [10:03:39]: Representanten var inne på dette med langvarige prosesser. Regjeringen har jo fokusert på forenkling og hurtig behandling og prosessene knyttet til mineralnæringen. I den sammenheng er det viktig, også etter regjeringens mening, å styrke Direktoratet for mineralforvaltning for å bidra også fra kommunene. Nå kuttes det altså i midlene til NGU, og NGU sier at den kompetansen de har, mister de, og at det også vil gå ut over å rådgi direktoratet. Kan representanten Korsberg si noe om hvorvidt han mener dette vil føre til økt behandlingstid med tanke på disse prosessene som en er opptatt av å forenkle?

Øyvind Korsberg (FrP) [10:04:24]: Denne regjeringen er veldig opptatt av forenkling. For å si det sånn: Det lå en betydelig portefølje på bordet da denne regjeringen tiltrådte, en portefølje som den rød-grønne regjeringen har et betydelig ansvar for. Der er regjeringen godt i gang i så måte. Jeg tror man må erkjenne at alle som opplever en reduksjon eller et kutt i sine bevilgninger, ikke jubler, for å si det forsiktig. Det tror jeg alle må erkjenne. Som flere har vært inne på i sine innlegg i dag, står man altså overfor en svært krevende situasjon, kanskje den meste krevende situasjon som har vært i den senere tid, i hvert fall på de 18 årene jeg har vært på Stortinget. Det er klart at det preger budsjettet. Det betyr at det er ikke alle områder man kan satse like sterkt på. Men at det medfører at det blir et økt byråkrati og lengre saksbehandling, mener jeg bestemt er feil.

Geir Pollestad (Sp) [10:05:37]: Flertallspartienes løsning for å bekjempe byråkrati er å etablere et regelråd og ansette flere byråkrater. Selvstendig næringsdrivende Helge Møgster sa i Bergens Tidende 3. november 2015 at det er blitt mye verre å drive næringsvirksomhet under denne regjeringen, og at han aldri har «forholdt seg til så mange kontrollører og så mange skjema som de siste par årene». I statsbudsjettet som er vedtatt, får Helge Møgster en ny oppgave, og det er f.eks. at når han skal betale kjøregodtgjørelse til sine ansatte, må han operere med en skattepliktig del og en skattefri del. Den skattepliktige delen er på hele 30 øre per kilometer.

Mitt spørsmål til representanten Korsberg er: Kunne det vært en idé at den første oppgaven regelrådet fikk, var å få oversendt statsbudsjettet og gå gjennom det og komme med sine innspill?

Øyvind Korsberg (FrP) [10:06:34]: Det er interessant at man i en budsjettdebatt i Stortinget drar opp enkeltsitater fra personer. Det har i sånne debatter tidligere vært vist til hva enkelte eksperter har uttalt. La meg si det sånn: Det finnes massevis av eksperter for enhver uttalelse, så det tror jeg ikke er en mangelvare. Men det denne regjeringen har gjort, er å sørge for å få ned byråkratiet. På enkelte områder er det naturlig kanskje å øke kontrollvirksomheten. Da vil jeg minne Pollestad på kanskje å lese litt i budsjettinnstillingen, bl.a. når det gjelder lakselusproblematikken, der man tar til orde for økt kontroll. På noen områder er det naturlig å øke kontrollen, men i sum gjør i hvert fall denne regjeringen det mye enklere for næringslivet, og det tror jeg er det viktigste.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:07:58]: «Det grønne skiftet» er årets nye ord, ifølge Språkrådet. Det er bra, det gir håp.

I høst besøkte jeg TreSenteret på NTNU. De kunne fortelle at det grønne skiftet ikke bare er ord, men at studentene velger studieretning etter det. Mens det på 1990-tallet var få masteroppgaver som ble skrevet innenfor trefeltet, er det nå mangedobbelt av masterstudenter.

Verdens høyeste hus av tre står i Bergen, 51 meter høyt. Dette er et eksempel på at trevirke har stort potensial som byggemateriale. Vi vet at det er mange bruer som skal restaureres de neste årene. Her kan tre – og bør tre – få en vesentlig rolle. Studentsamskipnaden bygger flere og flere av studentboligene i tre. Dette bør være til etterfølgelse for flere.

Trevirke er et miljøvennlig byggemateriale som lagrer CO₂, og derfor bør trevirke brukes i enda større grad som byggemateriale. Dette er også en viktig del i bioøkonomien. Vi skal gå fra de sorte til de grønne karbonene.

Fornying, forenkling og forbedring er noen av regjeringens «fun-ord». Med dette som bakteppe var det litt merkelig at regjeringen i forslag til statsbudsjett valgte å kutte ut hele det trebaserte innovasjonsprogrammet. Men da er det godt at stortingsflertallet kan rette opp litt ulogiske kutt.

Norge har store treressurser som vi må utnytte. Utbygging av tømmerkaier gir muligheter for transport av tømmer fra hogstområder til anlegg for videreforedling. Derfor er Kristelig Folkeparti glad for en økning på 22,5 mill. kr til tømmerkaier i budsjettforliket.

Det norske næringslivet er inne i en vanskelig tid knyttet til lavere oljepris og stigende ledighet. Vi må omstille, og i omstillingsprosessen innebærer det at det må skapes nye arbeidsplasser. Derfor mener Kristelig Folkeparti at det var viktig å få på plass et nytt såkornfond, som kan være med på å skape disse nye arbeidsplassene. Lokalisering i Agder/Telemark gjør at fondet har en naturlig plass i regionen som opplever ringvirkningene av nedturen veldig sterkt.

Antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot folkehelsen. Tall fra Danmark viser at 80 pst. av danske svinebesetninger er smittet av MRSA. I Norge holdes smitten ute ved at vi sanerer svinebesetninger når vi oppdager MRSA. Svinebøndene står derfor i fremste rekke for å holde folkehelseproblemet MRSA ute av landet.

Da sendes det gale signaler når kompensasjonssatsene ved sanering av svinebesetninger ikke bedre gjenspeiler driftstapene bøndene erfarer. Derfor er det bra at stortingsflertallet nå ber regjeringen gjennomgå forskriften for kompensasjon ved sanering av svinebesetninger. Fra Kristelig Folkepartis side mener vi at denne gjennomgangen må føre til en høyere kompensasjonssats.

Kampen mot resistens handler ikke bare om å holde bakterier ute av landet. Det handler også om å unngå at vi skaper flere resistente organismer.

Lakselus er en stor utfordring for havbruksnæringen. Kjemikalier brukt mot lus har bidratt til å skape resistensproblemer. De siste ukers medieoppslag forteller dette med all tydelighet. Derfor er det bra at vi gjennom årets budsjettenighet kan styrke dette området med over 30 mill. kr.

Fiskeri har vært og vil være en viktig hjørnestein i norsk kystsamfunn og er en av våre viktigste eksportnæringer. Men vi må vite hva vi har, og hvor mye vi har av de ulike artene. Derfor er det bra at vi skal bruke mer penger på bestandsforskning i 2016.

Fiskerinæringen trenger også kontinuerlig rekruttering av dyktige folk, og Sett Sjøbein har vært en viktig aktør. 2,5 mill. kr er ikke mye på budsjettet, men det er viktig likevel.

En annen næring som også trenger gode rammer når det gjelder rekruttering, er landbruket. Regjeringens forslag om en skatteøkning når neste generasjon skal overta gården, er jeg overbevist om at ikke er et positivt rekrutteringstiltak. Derfor er Kristelig Folkeparti glad for at regjeringens skatteøkning er blitt skrinlagt gjennom budsjettforliket. Men regjeringen skal ha honnør for at beskatningen ved salg ut av familien er blitt redusert.

Som første kvinne som har hovedinnlegg i denne hoveddelen av budsjettet, er jeg glad for at jeg har tre kvinnelige statsråder. Jeg kan forsikre komitélederen om at kvinnene skal være med i hovedrunden, og vi skal være med i sluttrunden i denne budsjettdebatten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) [10:13:13]: Situasjonen på Sør-Vestlandet hva gjelder arbeidsledighet, er urovekkende, og vi mener at regjeringen ikke tar dette på alvor. Skuffelsen på Sørlandet var ekstra stor da regjeringen valgte ikke å videreføre midler til Mechatronics Innovation Lab, et prosjekt som mange har tro på for å skape nye arbeidsplasser. Jeg har registrert at Kristelig Folkeparti har stått på og fikk på plass 20 mill. kr til dette i budsjettforliket. Det er bra. Jeg har også registrert at Kristelig Folkeparti tilkjennegir at de må følge opp dette videre framover med hensyn til søknad. Men mitt spørsmål blir da: Hvorfor støttet ikke Kristelig Folkeparti merknaden fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, der vi «forutsetter at delbevilgningen i revidert nasjonalbudsjett 2015 følges opp, slik at framdriftsplan kan overholdes»?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:14:07]: Takk for spørsmålet, og også takk for at representanten Omland har sett den innsatsen som Kristelig Folkeparti har gjort gjennom næringskomiteen, i finanskomiteen – men også gjennom våre to dyktige sørlandsrepresentanter, både Ropstad og Grøvan. Ja, vi fikk disse midlene på plass i forbindelse med revidert. Vi hadde det i vårt alternative budsjett, 20 millioner ekstra kroner. Det har vi fått regjeringen med på, og vi skal satse videre – det kan jeg love representanten Omland.

I tillegg har vi gjennom vårt såkornfond til den regionen som Omland representerer, styrket regionen enda mer. Det regner jeg også med at representanten tar med seg, og så skal vi være utålmodige også når det gjelder mer midler til den konkrete saken.

Geir Pollestad (Sp) [10:15:09]: Det har ikke vært lett å være de frivillige organisasjonene som ligger under Landbruks- og matdepartementet med denne regjeringen. Gang etter gang opplever en forslag på kutt, og til dels store kutt, og det kan nærmest virke som om regjeringen har noe imot organisasjoner som f.eks. 4H. Så skal Kristelig Folkeparti og Venstre ha ros for at en har greid å få disse pengene tilbake igjen i budsjettprosessene, men det blir jo ikke mer enn at satsene ligger flatt år etter år, og at den reelle verdien går ned. Så mitt spørsmål til representanten Hjemdal er om hun ser behov for nå framover å styrke de frivillige organisasjonene under Landbruks- og matdepartementet.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:16:05]: Jeg må takke for rosen fra komitélederen, nå i replikk, men også i hovedinnlegget, der komitélederen ser at den innsatsen som Venstre og Kristelig Folkeparti gjør, er viktig. Så er det jo slik at frivillige organisasjoner står både Kristelig Folkepartis og Senterpartiets hjerte nær – det er sentrumspolitikk. Så det er ikke oss imot å klare å styrke disse organisasjonene, men vi la altså på plass de 5 mill. kr som regjeringen kuttet i tilleggsnummeret, og så har vi også økt med 2,4 mill. kr og fått inn nye organisasjoner. Så ja, vi har gjennom dette styrket årets budsjett, og det vil vi fortsette med.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:17:02]: Representanten Hjemdal heldt eit innlegg der grønt skifte var hovudinngangen.

Om ein les regjeringas budsjett og ikkje minst den avtalen som regjeringspartnarane kom fram til, er dei store enkeltsatsingane framleis der innanfor petroleum og gass. Eg trudde at det grøne skiftet handla om å leggje om norsk økonomi frå ein petroleumsavhengig økonomi over til noko anna og meir fornybart.

Som eg var inne på i ein tidlegare replikk, der eg fekk eit litt uklart svar, har ein også fjerna den avtalen som regjeringspartia har gjort med Kristeleg Folkeparti og Venstre, der ein held fram med å kutte ganske kraftig på den marine sektoren – den som alle peiker på som framtida til landet, og ein seier at dette skal gå inn i den generelle ordninga, mens ein samtidig satsar på dei særskilte ordningane for olje og gass. Korleis får representanten Hjemdal dette til å henge på greip?

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:18:04]: Jeg kan nevne at vi gjennom budsjettavtalen klarte å opprettholde tilskuddet til fiskerihavner på 40 mill. kr. Vi har en økning av føringstilskuddet på 10 mill. kr. Vi har styrket arbeidet mot rømming. Vi har styrket arbeidet som går på lakselusproblematikken, og vi har styrket dette som går på bestandsforskning. Jeg tror representanten Fylkesnes ser at nettopp ved at Venstre og Kristelig Folkeparti har vært aktive på dette området, som representanten er opptatt av, så har det gitt resultater. Det viser at vi trekker dagens regjering i riktig retning når det gjelder fiskeri- og havbrukspolitikken.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Pål Farstad (V) [10:19:08]: Norge står overfor to betydelige utfordringer som jeg synes det er grunn til å peke på når vi diskuterer næringsbudsjettet, for det første en økende arbeidsledighet som i det alt vesentlige skyldes en fallende oljepris kombinert med et svært høyt kostnadsnivå, og for det andre store miljø- og klimautfordringer som krever en bærekraftig omstilling – et grønt skifte.

Statsbudsjettet for 2016 må derfor bli et budsjett for langsiktig omstilling, som samtidig får ned ledigheten. Det er i mange år snakket om at de kloke hodene i oljebransjen må over i andre og nye bransjer, at det er en betydelig kompetanse innen oljesektoren som vil bli særs verdifull i det grønne næringslivet. Det er jeg enig i.

Nå ser vi betydelige nedbemanninger i oljerelatert virksomhet. Det rammer særlig Sør- og Vestlandet. Samtidig opplever vi at det f.eks. i reiseliv og i en fornybar sektor som marin sektor går til dels meget bra. I mitt fylke, Møre og Romsdal, ser vi dette godt. Deler av leverandørindustrien har kunnet snu seg mot marin sektor – fra olje mot sjømat og marine næringer.

Hovedutfordringen nå er å se og åpne muligheter for overgang til bransjer som har behov for folk, og å legge bedre til rette for at de som har en gründer i magen, kan skape noe nytt. Her har Venstre kommet med forslag til forbedringer på både skatt og sosiale ordninger. Flertallsforslaget til budsjett bygger opp om mye av det Venstre ønsker for en grønnere næringsutvikling – et grønnere næringsliv. Men jeg kan forsikre om at Venstre både i enkeltsaker gjennom året og i budsjettarbeidet vil jobbe for en grønnere næringspolitikk. Dette verken kan eller skal gjøres over natten, men vi snakker definitivt om et skifte.

Venstre fikk ikke alle sine forslag fra sitt alternative statsbudsjett inn i budsjettavtalen mellom regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre, men jeg vil nevne noen av de områdene der vi fikk tydelige gjennomslag. Det gjelder bl.a. en målrettet bruk av det offentlige virkemiddelapparatet, økt tilgang på kapital, målrettede skattelettelser, forenkling for næringslivet og en storstilt satsing på forskning og innovasjon.

Alt dette får vi nå til på bakgrunn av en kombinasjon av regjeringens og samarbeidspartienes politikk og en aktiv, grønn og ansvarlig næringspolitikk som kjennetegner Venstre.

Venstre har fått et solid stempel i budsjettet. Vi får nå til et grønt skatteskifte. Vi får til et nytt fond, Fornybar AS («Greenfund»), som med en forvaltningskapital på 20 mrd. kr sammen med private kan investere i selskaper som utvikler og benytter grønn teknologi, herunder f.eks. fornybar energi, hydrogen, energilagring, transportløsninger med lave klimaavtrykk, reduksjon, fjerning, transport og lagring av CO₂ og energieffektive industriprosesser. Vi får et nytt landsdekkende såkornfond. Vi får et løft for miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge, med 40 mill. kr utover det regjeringen opprinnelig foreslo. Vi får et løft for Sivas inkubator- og innovasjonsprogram, og vi får et løft for næringsrettet forskning på 40 mill. kr utover regjeringens opprinnelige forslag.

Innenfor fiskeri og havbruk har vi fått et løft på bestandsforskning på 10 mill. kr mer enn det regjeringen foreslo – et nødvendig løft for å skaffe et bedre grunnlag for kvotefastsettelse innen fiskeriene. Vi har fått et løft i tilskuddet til forskning på lakselus på 10 mill. kr, og til lakseluskontroll på 7,5 mill. kr. Vi har fått en krillsatsing i Antarktis som riktignok ikke er like god som det vi primært ønsket, men som gir klare forpliktelser for regjeringen. I tillegg har vi fått til Sett Sjøbein, som er nevnt tidligere.

Innenfor landbruk får vi fortsatt tilskudd til trebaserte innovasjonsprogrammer. Og ikke minst får vi en mer forutsigbar finansiering for arbeidet med å fremme produksjon, forbruk, forskning og utvikling innenfor økologi.

Jeg vil avslutte med nettopp dette politikkområdet som er særdeles viktig for Venstre og for meg – satsing på økologisk landbruk. Stortinget har satt seg et økologimål som det er helt nødvendig å få opp farten på for å nå. Derfor er jeg spesielt glad for at komiteen nå enstemmig – riktignok etter en viss tautrekking – er enig om å styrke økologimiljøet på Tingvoll, at norsk senter for økologisk landbruk, NORSØK på Tingvoll, nå får en egen post på statsbudsjettet. I tillegg til NIBIOs forskning og arbeid innenfor økologi er dette et løft for økologisatsingen i Norge, samtidig som det ivaretar behovet for å videreutvikle kompetansearbeidsplasser i distriktene – slik som på Tingvoll.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [10:24:24]: Jeg har hele tida opplevd Venstre som et folkebevegelsesparti, og i så måte hadde jeg forventninger om at man i større grad vernet de frivillige organisasjonene, særlig på Landbruksdepartementets budsjett. Venstre skriver i sine merknader på side 71 når det gjelder Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk, hvor man tar til orde for at tilskuddet til dem blir avviklet:

«Organisasjonen har som eneste formål å undergrave Stortingets rovdyrforlik.»

I et demokrati med full ytringsfrihet – mener Venstre at statens tilskudd til frivillige organisasjoner skal være avhengig av at organisasjonene er enig med det til enhver tid gjeldende stortingsflertall?

Pål Farstad (V) [10:25:21]: Jeg mener når det gjelder de frivillige organisasjonene, at Venstre har stått opp for dem og fokusert meget sterkt på det i budsjettforhandlingene. Til den spesielle saken som representanten Storberget nevner, har Venstre det syn at vi ønsker at alle skal komme til orde, at vi skal ha mangfold, men i en situasjon med knappe midler på området var det en begrunnelse for oss.

Knut Storberget (A) [10:26:03]: Jeg er enig med representanten Farstad i at det er viktig at vi har alle typer syn inne i demokratiet og i den demokratiske debatten. Er det ikke da nettopp farlig å bevege seg i retning av en slik argumentasjon som representanten Farstad nå gjør – at når man har knappe ressurser, skjærer man først og fremst i tilskuddet til dem som har «som eneste formål å undergrave Stortingets rovdyrforlik», dvs. er uenig med Stortingets flertall? Fra Arbeiderpartiets side ønsker vi ikke å gå inn og ta stilling til om vi er enig med organisasjonen før den får tilskudd. Vil det ikke være farlig hvis det å få tilskudd blir gjort avhengig av at man har Stortingets flertall i ryggen, og vil ikke det gjøre at den politiske debatten om viktige politiske spørsmål nettopp blir uten innslag av de alternative stemmene?

Pål Farstad (V) [10:27:01]: Jeg må bare vise til det første svaret mitt. Vi har innenfor knappe ressurser gjort et valg for hvordan vi vil innrette dette. Det er det vi svarer for her. De ulike stemmene fra de frivillige organisasjonene føler vi vil komme godt fram i både landbruksspørsmål og andre spørsmål gjennom det budsjettet som vi nå har vært med på å legge fram her.

Geir Pollestad (Sp) [10:27:42]: Jeg opplever at Venstre i budsjettinnstillingen i nokså store ord er enig i at det er viktig å styrke bondens lønnsomhet, at det er viktig å ha et landbruk i hele landet, og at Venstre er et parti som ønsker å styrke dyrevelferden. I Nationen i dag kan vi lese at Nortura nå har besluttet å ta ut mange kyllingprodusenter, folk som har satset penger på å produsere kylling. Det skjer samtidig som det blir bygd noen kjempestore kyllinghus i mer sentrale deler av landet.

Når vi vet at det var Venstre som sikret flertall for en dobling av konsesjonsgrensene i den tro at dobbelt så store kyllinghus skulle være god dyrevelferd, lurer jeg på: Hva ønsker Venstre i dag å si til disse hundre familiene som nå opplever økonomisk usikkerhet på grunn av Venstres misforståtte politikk?

Pål Farstad (V) [10:28:42]: Først vil jeg si at når vi har vært med på å heve taket, betyr ikke det nødvendigvis at aktørene må følge etter og gå nærmest mulig taket, selv om vi vet at drivkreftene gjerne er sånn hos en som driver næring.

Vi var med på dette ut fra en totalvurdering, der vi også hadde dialog med de organisasjonene som er opptatt av dyrevelferd, og vi kom den gang til den løsning at vi ville være med på den hevingen. Det er det svaret jeg kan gi nå i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:29:43]: La meg starte med å gi eit illustrerande eksempel på den situasjonen Noreg er i i dag: Vest-Agder hadde ved inngangen av året rundt 14 000 oljerelaterte arbeidsplassar. No er talet eit sted mellom 9 000 og 10 000 arbeidsplassar. 30 000 oljejobbar i Noreg vil forsvinne i løpet av kort tid, anslår SSB. Sidan 2013 har over 15 000 jobbar allereie forsvunne. Dette er dramatiske tal for dei som mistar jobben, og eit viktig varsku for alle oss i denne salen.

Noreg treng rett og slett å byggje ein ny økonomi, og dersom ikkje Stortinget og regjeringa snart tar innover seg alvoret og verkeleg tar større grep, vil oppseiingane fortsetje utan at det finst alternativ for kompetente og dyktige folk. Det vil vere eit dobbelt tap for Noreg.

Omstillinga til eit mindre oljeavhengig Noreg må kome raskare enn mange trudde for berre få år sidan. Likevel ser vi lite handlekraft frå regjeringa. I ein situasjon kor vi treng kraftig å byggje opp støtta til forsking, utvikling, innovasjon, oppskalering og teknologisatsing innanfor andre næringar enn olje og gass, fortset regjeringa å investere dei store pengane i nettopp olje og gass. Det er illustrerande at 13 pst. av dei totale forskingsmidlane går til olje og gass, medan berre 3 pst. går til fornybar energi.

Den same manglande erkjenninga ser vi innanfor innovasjonsverkemidla, eksportstøtteordningane og verkemiddelapparatet generelt. Olje og gass får forrang, og dermed blir dagens økonomi sementert. Det grøne skiftet er i realiteten ein bløff – det skjer rett og slett ikkje i Noreg i dag.

Noreg treng ein langsiktig omstillingspolitikk for å unngå ein brå brems med langvarige konsekvensar for økonomien og dei sysselsette. Ein slik politikk må hjelpe oss med gradvis å orientere oss bort frå olje og gass som det store lokomotivet i norsk næringsliv. Oljenæringa vil vere viktig i mange år framover, men omstillingsbehovet vil ikkje forsvinne sjølv om oljenæringa kan kome til å oppleve nye oppturar. Tidlegare tiders langsiktige oljepolitikk la grunnlaget for den gode økonomiske situasjonen vi har i dag, men no må vi leggje grunnlaget for framtidig verdiskaping og velferd. Viss vi ikkje prioriterer omstilling høgt nok, let vi kortsiktige økonomiske og politiske omsyn gå føre den totale velferda, på tvers av generasjonar. Resultatet kan bli høgare arbeidsløyse og lågare skatteinntekter og eksportinntekter. Da har vi gått i luksusfella.

Måla i ny norsk økonomi må vere ein stor auke i eksportnæringar utanfor olje og gass, ei målretta overføring av kompetanse frå olje og gass til nye område og å skape fleire titals tusen eksportretta arbeidsplassar – mange av dei i verksemder som enno ikkje finst. Og til slutt: Vi må vere aktive når det gjeld det at ny teknologi er i ferd med å endre føresetnadene for all produksjon og verdiskaping. Datamaskiner kan gjere stadig meir komplekse kontoroppgåver, og ei rekkje manuelle yrkesgrupper risikerer å bli automatiserte bort. Internett og delingsøkonomien gjer at nye verdikjeder veks fram, og den globale konkurransen blir skjerpa. Det kan vere gode nyheiter for Noreg dersom vi er offensive, men det er dårlege nyheiter dersom vi er passive.

I SVs alternative statsbudsjett gjer vi seks overordna grep for å starte eit reelt grønt skifte:

For det første bruker vi 7 mrd. kr mindre av oljepengane enn regjeringa. Inntektene frå olje og gass kjem til å gå kraftig ned i åra som kjem. Det betyr at det nivået vi i dag har på oljepengar, er altfor høgt.

For det andre legg vi om verkemiddelapparatet for å fremje eksportnæringar utanfor olje og gass. Vi føreslår omlegging av Garanti-Instituttet for Eksportkreditt og Eksportfinans. Vi føreslår å utfase dei særskilte offentlege støtteordningane til oljeforsking. Og vi føreslår å bruke Innovasjon Noreg meir målretta for å fremje det grøne skiftet.

For det tredje føreslår vi kraftig styrking av risikoorientert kapital. Det er for stor risikoaversjon i verkemiddelapparatet i dag. Vi anar ikkje kva vi kjem til å skape i framtida, men vegen dit er risikofull og full av forsøk og konkursar. Vi må vere villige til å satse.

For det fjerde føreslår vi omfattande, særskilde satsingar innanfor område det er grunn til å ha tru på i framtida: havvind, CO₂-lagring, aquakultur, bioøkonomi og teknologi generelt. Det er få land – om noko – som har klart stor omstilling av økonomien ved å føre ein næringsnøytral politikk, noko som vi dessutan ikkje har i Noreg i dag, all den tid dei store satsingane er innanfor olje og gass.

For det femte føreslår vi ei særskild satsing på kysten. Vi har kalla satsinga «elektrifisering av kysten». I det ligg ei omfattande satsing på nærskipstrafikk, ferjer og fiskebåtar. Ikkje berre vil det redusere utsleppa – det vil også styrkje ei verftsnæring i krise.

For det sjette føreslår vi ei opprusting av regionane si evne til å drive fram omstilling. Regjeringa har kutta veldig i dei regionale utviklingsmidlane og dermed fråtatt dei som har skoen på, å drive aktiv politikk.

Eg vil med dette ta opp dei forslaga SV har fremja.

Presidenten: Representanten Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:35:01]: En langsiktig omstillingspolitikk som gradvis skal hjelpe oss, og det må skje nå – leser jeg av innlegget til Knag Fylkesnes.

Forskningsrådet sier at ved at man har dropp i antallet arbeidsplasser i oljesektoren, har vi nå det vi kaller for en kompetanseforflytning fra oljesektoren over til annen næring – til sjømat, til reiseliv – så ledig kunnskap finner alltids noe å gjøre.

I Forskningsrådet sier man også at i en åpen forskningsarena – med kanskje ikke tilsiktet forskningsprogram, men utilsiktet – treffer tanker og ideer fra én næring tanker og ideer fra en annen næring, og man skaper på denne måten nye prosjekter, nye muligheter, nye ideer og nye arbeidsplasser. Dette er en forholdsvis nøytral arena, ikke rammet inn av noe stort program – det bare skjer med forskningsmidler. Jeg lurer på: I SVs budsjett, hva slags tiltak har man for å stoppe en sånn utvikling?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:36:05]: Akkurat det siste frå representanten veit eg ikkje om eg forstod: å stoppe ei utvikling.

Eg er einig i at grunnforsking generelt har ein tendens til å kunne bli brukt på veldig mange andre område. Det betyr at grunnforsking, også innanfor petroleum, vil kunne ha effekt langt utanfor petroleumsfeltet. For eksempel er djupvatnsteknologi veldig interessant på veldig mange andre område, ikkje berre på djupt vatn. Det kan vere i heilt andre samanhengar, det treng ikkje vere i nærleiken av vatn eingong. Så det er eg einig i.

Men det som skjer i regjeringas politikk, er jo at ein styrkjer eit spesifikt program som har eit spesifikt formål, Demo 2000, og i Demo 2000 har ein jo det eksplisitte målet eigentleg å fremje ei forlenging av oljealderen på norsk sokkel. Derfor ønskjer vi å kutte dei særskilde satsingane, så kan oljeforskarane heller gå over på dei generelle satsingane, der det er masse grunnforskingsmidlar, og der dei dyktige forskarane også vil få pengar innanfor dei områda.

Frank Bakke-Jensen (H) [10:37:08]: Jeg var kanskje litt uklar. Men det er jo sånn at vi angripes på at det kuttes i marin forskning i vårt budsjett – det vil vi hevde ikke er riktig. Der er det tatt ned en hel del spesifikke marine program, men så kan vi også helt poengtert se at marin næring deltar i forskning på andre arenaer, så andelen marin forskning vi kan vise til fra våre budsjetter, er tre ganger høyere enn det som man kan vise til når det spesifikt gjelder program direkte rettet mot marin forskning. Vi mener det er et gode at vi har den typen arena. Derfor mener vi at vi ikke har en nøytral forskningsarena, vi har heller ikke en nøytral forskningspolitikk. For oss er et skatteincentiv for å få næringslivet til å forske mer, faktisk aktiv næringspolitikk og aktiv forskningspolitikk. Jeg finner det litt merkelig at vi angripes på at vi har kutt i marin forskning – vi kan ikke se helt hvor det skal være – samtidig som vi kan peke på at marin forskning øker betydelig, den dobler seg, og den vil øke enda mer i framtida, fordi vi nå får kunnskap fra oljesektoren over til sjømatnæringa. Spørsmålet mitt er: Hva mener representanten er galt med dette?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:38:33]: I forskingsmeldinga til regjeringa er det seks eller sju punkt – eg hugsar ikkje heilt kor mange det var – men det første punktet var marin sektor. Og det er under marin sektor styrkinga av Demo 2000 kjem. Når ein tenkjer marin sektor i regjeringa, tenkjer ein altså petroleumsforsking som ein del av det. For å seie det sånn: Det betyr at ein kan seie at vi satsar masse på marin sektor. Dette er petroleumsforsking, og det er den største enkeltsatsinga i regjeringas heile forskingspolitikk – hundre millionar går til det, til å utforske dei delane av grunnen. Mens når det gjeld Mariano, f.eks., som skal utforske det levande livet på botnen av sjøen, er satsinga på 40 mill. kr – som ein illustrasjon. Så eg vil jo seie at det er openbert at når det er snakk om det levande livet langs den norske kysten, så kuttar regjeringa kraftig, men dersom vi kallar petro for ei marin satsing, så er det der den store satsinga på forsking skjer frå regjeringa. Og det meiner eg er openbert kritikkverdig i den tida vi snakkar om grønt skifte.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:39:53]: Jeg har jo fått med meg at SV er litt mer enn gjennomsnittlig opptatt av klima, og at alle skal bidra når det gjelder klimaregnskap, også landbruket.

For å sørge for at en demper utslipp i sektorer, påfører en ofte avgifter. Jeg vet at det er vanskelig for SV å være konkret, men nå gir jeg dem i hvert fall muligheten til det. Hvilke avgifter ser SV for seg kan innføres for å dempe klimagassutslipp i landbruket?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:40:33]: Det er jo eit veldig ope spørsmål. Men det er klart at av dei områda vi no har igjen, etter at regjeringa gjekk inn på EU-sporet i norsk klimapolitikk, så er det jo transport, det er petroleumssektoren, og så er det landbruk. Det er der vi kan gjere dei store kutta innanfor dei rammene ein har.

Eg for min del er opptatt av å gjere dei store kutta først og fremst innanfor petroleum og transport. På landbruksfeltet har eg eigentleg ikkje hatt dei store ønska om gigantiske kutt. Det som er SVs linje i landbrukspolitikken generelt, er at vi skal ha ei større satsing på bioøkonomi som gjer at vi kan utnytte mykje meir av dei ressursane som er i landbruket, enten det er frå skog eller frå produksjon av mat osv., og at vi i mykje større grad skal kunne klare å vere sjølvforsynte på fôr – og da gjennom offensiv satsing på f.eks. bioprospektering å utnytte ressursar frå havet til å lage fôr.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Une Aina Bastholm (MDG) [10:41:51]: Å videreutvikle Norge til et land som bevarer livsgrunnlaget vårt framfor å bidra til global oppvarming, krever grunnleggende endringer i økonomien vår. Slike endringer kan oppfattes som en trussel mot velferden, men kan også inspirere til nye, kreative løsninger. Vi må bare tørre å satse.

Norge er et heldig land. Vi har i dag alle forutsetningene for et grønt skifte – en sterk økonomi og nødvendig kompetanse i befolkningen. Vi har naturressurser som mange kan misunne: Europas største havområder med store artsrike økosystemer, et godt jordbruk, produktive skoger, levende distrikter nær ressursene og fornybare energiressurser til havs og på land i et enormt omfang. Dette gir enorme muligheter for et framtidig næringsliv.

Framtidens næringsliv hviler på tre hovedressurser: kunnskap og skaperkraft, fornybar energi og biologiske ressurser. Produkter og produksjon må altså baseres på levende, fornybare ressurser. Disse må i sin tur utnyttes innenfor rammen av naturens og artenes tålegrense. Det betyr at natur som er truet, må vernes, og at fornybare biologiske ressurser er utgangspunktet for verdiskaping.

Kort sagt: For å kunne leve av naturen må vi både forstå den og ta vare på den. De Grønne foreslår derfor et bioprospekteringsprogram under Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

I dag henger Norge etter på dette området sammenlignet med våre naboland. På samme måte som bergarter kartlegges for å finne mineraler, er bioprospektering kartlegging av biologiske organismers kjemiske og genetiske bestanddeler. De Grønne vil gjøre slike data åpne og tilgjengelige for dem som driver med biobasert verdiskaping.

Kunnskapen skal vi bruke til å finne nye måter å bruke fornybare ressurser på, men også til effektivisering og gjenvinning av restprodukter og metaller fra annen produksjon, altså som en del av en sirkulær industri.

Når det kommer til energien som skal forsyne denne industrien, har Norge også gode forutsetninger. De Grønne mener at Statkraft bør tildeles en tydelig rolle som lokomotiv for utvikling av fornybar energiproduksjon. Vi tror det er uklokt av regjeringen å svekke egenkapitalen og ta ut utbytte. I vårt alternative budsjett setter vi av 300 mill. kr til en testpark for offshore havvind. Dette er en nærliggende industri å satse på, med de store vindressursene og den marine kompetansen vi vet vi har.

Ny næringsvirksomhet kommer ikke uten risiko. Et grønt skifte innebærer et aktivt valg om å dyrke fram de fornybare næringene gjennom gode rammevilkår.

De Grønne ser fram til at regjeringen legger fram sin strategi for bioøkonomien. Et grep vi foreslår, er å opprette et Bionova som skal fremme et biobasert næringsliv og sikre statlig risikovillig kapital til innovasjon og kommersialisering. Mulighetene er store, ikke minst på tvers av blå og grønn sektor.

For noen dager siden diskuterte vi matsvinn. Dette er ressurser vi burde utnytte til fôr, f.eks. i oppdrettsnæringen. Det samme gjelder gruveavfallet som vi nå diskuterer å dumpe i Repparfjorden. Det en tidligere har sett på som avfall, er ressurser som kan få et marked dersom vi begynner å vedde pengene på riktig hest.

Norge er god på petroleum fordi vi har satset kunnskap og penger på petroleum. Det grønne skiftet forutsetter derfor to ting: at bærekraft og økosystemenes tålegrense blir rammen for videre næringsutvikling, og at ressursene i norsk natur nå får samme prioritet som det vi har brukt på hydrokarboner de siste tiårene. Det innebærer risiko, men også langt større muligheter.

Norsk oljesatsing vil tape mot klimaendringene. Norge har kunnskapen, naturressursene og den fornybare energien, og vi har også kapitalen, men vi har manglet viljen til å skifte til grønt. Det vil vi gjøre noe med. Jeg oppfordrer derfor til å stemme for våre to løse forslag som er fremmet i saken, og tar med dette opp forslagene.

Presidenten: Representanten Une Aina Bastholm har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ove Bernt Trellevik (H) [10:46:49]: Spørsmålet mitt botnar i at Noreg er eit lite land, men likevel er me særdeles gode på og verdsleiande på miljøvenleg produksjon innanfor mange sektorar. Norsk petroleumsnæring er blant dei fremste i verda, og svært mykje landbasert industri har òg ein svært miljøvenleg produksjon og er verdsleiande innanfor sitt segment – dei produserer svært miljøvenleg.

Spørsmålet mitt til MDG er: Kvifor vil ikkje MDG vera med og sikra norske industriarbeidsplassar, samtidig som desse arbeidsplassane er med og får ned dei globale utsleppa totalt sett?

Une Aina Bastholm (MDG) [10:47:42]: Nå er det også en diskusjon om hvorvidt norsk petroleumsnæring er mer miljøvennlig enn petroleumsutvinningen og teknologien knyttet til det i andre land. Men det lagt til side mener jo Miljøpartiet De Grønne at den beste måten å bevare de arbeidsplassene vi har på, og den teknologien og den kunnskapen vi har, er å begynne å planlegge for den omstillingen som vi overhodet ikke er alene om å mene at Norge må inn i, og allerede er inne i. Vi mener at det er en mye bedre idé å begynne å flytte det fokuset, de ressursene og den kunnskapen nå systematisk inn i det vi ønsker å bygge opp, istedenfor å satse mer på en næring som vi vet at verden er i ferd med å vende seg bort fra, og de energibærerne som vi vet at skaper klimaendringer.

Ove Bernt Trellevik (H) [10:48:29]: Takk for svaret frå MDG. Men likevel: Det er svært mykje landbasert industri som kjem til å produsera produkt som ikkje er ein del av oljeindustrien, men som likevel er svært verdsleiande på sine program, og som vil vera ein del av det grøne skiftet i mange, mange tiår. Likevel tek MDG til orde for at slike bedrifter ikkje skal vera ein del av den norske arbeidsmarknaden i framtida. Poenget mitt er at det grøne skiftet, som me alle ser at me må ha, nødvendigvis vil ta svært lang tid. Ser ikkje MDG at svært mykje av norsk industriproduksjon faktisk er nøkkelen til det grøne skiftet?

Une Aina Bastholm (MDG) [10:49:18]: Jeg tror det må bero på en misforståelse om representanten fra Høyre tror at Miljøpartiet De Grønne ønsker å få slutt på næringer på land i Norge som kan være med og bidra til det grønne skiftet. Det er nettopp det vi ønsker å satse på. Det er nettopp derfor vi prøver å peke ut noen av de verdivalgene, retningsvalgene, vi tror at Norge er nødt til å ta, og foreslår at vi begynner å gjøre det, istedenfor å vente på at det skjer av seg selv. Det er arbeidsplassene på land innenfor det nye, grønne, fornybare næringslivet som skal nyte godt av og kunne bygges opp ved at man f.eks. oppretter et Bionova, et fond, som kan bidra til risikokapital for en del av den nye kunnskapen og teknologien som bl.a. vårt nye forskningsinstitutt NIBIO nå skal være med på å bidra til.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:50:20]: Miljøpartiet De Grønne er også opptatt av klima, som SV. Og Miljøpartiet De Grønne går også inn for at det skal innføres en del avgifter for dem som bidrar negativt i klimaregnskapet. Men da går jeg også ut fra at Miljøpartiet De Grønne gjør slik at de som bidrar positivt i miljøregnskapet, premieres for det.

Når en vet at norsk landbruksjord binder 13 ganger mer CO₂ enn hele Norges utslipp, regner jeg med at Miljøpartiet De Grønne vil foreslå at landbruket skal få utbetalt klimakvoter. Stemmer det?

Une Aina Bastholm (MDG) [10:51:02]: Menneskelig aktivitet skaper klimagassutslipp. Det forstår også Miljøpartiet De Grønne, så vi mener ikke at grunnlaget for problemet med klimaendringene i Norge og i verden først og fremst kommer fra landbruket. Men det er et faktum at landbruket både har en vei å gå når det gjelder direkte klimatiltak, og også står for en del klimagassutslipp på grunn av kjøttproduksjonen. Derfor har Miljøpartiet De Grønne bl.a. foreslått økt moms på kjøtt, noe vi tror er en god måte å sørge for å redusere forbruket av kjøtt på i forbrukerleddet. Det vil ramme norsk kjøttproduksjon og importert kjøtt likt. Når det kommer til belønning, vil jeg henvise til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett, hvor vi foreslår en del gode endringer i skatte- og avgiftssystemet også for landbruket.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Statsråd Monica Mæland [10:52:10]: Vi bor i et land med fantastiske muligheter. Vi har en åpen økonomi, en høyt utdannet befolkning og store naturressurser, og norsk næringsliv har gjennom mange år vist seg omstillingsdyktig.

Nå står norsk økonomi overfor betydelige utfordringer. Lavere etterspørsel fra norsk sokkel demper nå den økonomiske veksten. Arbeidsledigheten i Norge har økt, særlig i fylker med tilknytning til oljesektoren. Lavere produktivitetsvekst og en aldrende befolkning vil også kunne dempe den økonomiske veksten framover.

Regjeringen har derfor lagt fram et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Regjeringen vil styrke næringslivets konkurransekraft og bidra til økt sysselsetting, slik at den nødvendige omstillingen skjer så raskt som mulig. I budsjettforslaget ble det derfor lagt fram en tiltakspakke for økt sysselsetting. Den er spesielt rettet inn mot de områdene som merker konsekvensene av lavere vekst. Vi følger situasjonen nøye og har satt inn tiltak når det har vært påkrevd. Vi fylte f.eks. på med 100 mill. kr til etablerertilskudd på Sør- og Vestlandet da Innovasjon Norge var i ferd med å gå tom for penger tidligere i år.

Oljesektoren vil være viktig for norsk økonomi i mange år framover. Men vi må omstille oss, slik at vi også styrker oss på andre områder og blir mindre sårbare. Budsjettforslaget for 2016 bidrar til omstilling med en kraftig satsing på næringsrettet forskning, innovasjon og utvikling, skattelettelser og en stor satsing på utbygging av vei og jernbane.

I statsbudsjettet for 2016 vil over 1 pst. av BNP gå til forskning og utvikling. Regjeringen har også lagt fram den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Planen er ambisiøs, og i statsbudsjettet la vi fram forslag til det største forskningsbudsjettet noensinne, både målt i antall kroner og som andel av BNP. Regjeringen foreslo å øke bevilgningene til næringsrettede programmer gjennom Norges forskningsråd med 204 mill. kr. I budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene er dette økt med ytterligere 40 mill. kr.

Brukerstyrt innovasjonsarena er vårt største program for næringslivet. Regjeringen har styrket dette programmet hvert eneste år, og det foreslås styrket med ytterligere 100 mill. kr i 2016. Vi foreslår også å øke bevilgningen til FORNY2020 og muliggjørende teknologier. Vi ser at det virker. I 2014 brukte næringslivet om lag 24,8 mrd. kr på FoU. Det er 10 pst. høyere enn i 2013. Analyser viser at hver krone som gis til forskning og utvikling gjennom Forskningsrådets programmer, utløser 2 kr hos bedriftene selv, som igjen skaper verdier for 7 kr.

Den 12. oktober la jeg fram Norges første gründerplan. I planen presenterte vi en samlet gründerpolitikk som omhandlet tre hovedsatsinger, nemlig tilgang på kapital, kunnskap og en kultur for gründerskap. I budsjettforslaget er dette fulgt opp med et forslag på over 400 mill. kr til gründertiltak.

De globale klima- og miljøutfordringene krever et grønt skifte og omlegging til mer bærekraftig produksjon i næringslivet. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningene til miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge med 134,5 mill. kr. I budsjettforliket er satsingen på gründerskap og innovasjon ytterligere styrket med et nytt såkornfond lokalisert til Agder og Telemark og med økning i bevilgningen til miljøteknologiordningen og Siva.

Regjeringen satser på den maritime næringen. I mai la jeg fram regjeringens maritime strategi. Regjeringen foreslår en styrking av tilskuddsordningene for sysselsetting av sjøfolk og en oppmyking av fartsområdebegrensningene for NIS-registrerte skip. Totalt foreslås det en bevilgning på 1 892 000 000 kr. Vi vil styrke grønn skipsfart og foreslår å øke bevilgningen til Innovasjon Norge med totalt 40 mill. kr. Midlene settes av til tapsfond på lån knyttet til prosjekter for miljøvennlig nybygging av skip i nærskipsfarten og til å etablere en tilskuddsordning for kondemnering av skip. Regjeringen vil også stille krav til lavutslipp og nullteknologi i fergeanbud når teknologien tilsier det.

Regjeringen har en tydelig prioritering på næringsrettet forskning, gründerskap og innovasjon, og dette er blitt ytterligere styrket gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene på Stortinget, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Norge står overfor betydelige utfordringer, men også fantastiske muligheter. Dette budsjettet svarer på disse utfordringene og ruster oss for framtiden.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [10:57:17]: Likestillingsarbeidet i næringslivet er viktig. Å rekruttere fra hele befolkningen gir bedre resultater enn bare å rekruttere fra halvparten. Statsråden sa til VG 8. desember, om ny sjef i Telenor:

«Det er alvorlig hvis det viser seg at ingen kvinner var med i sluttrunden av prosessen frem mot å finne ny konsernsjef.»

Statsråden krevde klargjøring fra Telenor og etterlot klart et inntrykk av at hun ikke var orientert om dette av Telenor.

På VG nett i går kveld sier statsråden at hun allerede den 4. mai ble orientert om at det var tre menn som skulle presenteres for styret dagen etter. VG skriver videre at ifølge Mæland var kvinnene ute før sluttrunden var i gang.

Hvorfor fortalte ikke statsråden sannheten om informasjonen hun fikk i mai, før i går kveld, men ga snarere inntrykk av å ikke være informert?

Statsråd Monica Mæland [10:58:16]: Det er fascinerende hva Arbeiderpartiet bruker en viktig budsjettdebatt til. Jeg har hele tiden fortalt det som er sant, nemlig at jeg var orientert om Telenors rekrutteringsprosess. Jeg var fram til 4. mai i den tro at kvinner var del av den prosessen. At jeg dagen før ansettelse skulle skje, fikk vite at innstillingen som var klargjort av et enstemmig ansettelsesutvalg, var tre menn, ble jeg overrasket over. Det meddelte jeg. Men det er ikke slik at jeg griper inn i en slik prosess. Det ville være helt uhørt og i strid med våre eierprinsipper.

Hva som skjedde i sluttfasen, er selvfølgelig en interessant debatt. Jeg oppfatter at jeg helt fram til ansettelse, den 5. mai, trodde at kvinner var med. Det var de ikke, og det fikk jeg vite den 4. mai.

Knut Storberget (A) [10:59:08]: Dette handler om utøvelsen av det statlige eierskapet og hva slags tillit det er mellom den som representerer eieren, her statsråden, og selskapet man har eierinteresser i. Nå har det i mange dager pågått en debatt om hva som er gitt av informasjon. Mener statsråden at det representerer en god eierskapsutøvelse at man fra eiers side først i går kveld kom på banen med at så vital informasjon som ble gitt den 4. mai, faktisk ble gitt til eier?

Statsråd Monica Mæland [10:59:45]: Vi er helt uenig i den beskrivelsen som jeg forstår at Aaser har ønsket å gi Dagens Næringsliv for å flytte fokuseringen fra det som er et spørsmål, nemlig om det var kvinner intervjuet – om det var kvinner med. Den informasjonen har jeg fått, den har jeg meddelt både mediene og nå Stortinget. Det var altså ikke kvinner med den dagen man skulle ansette. Det er ikke det vesentlige i denne saken, men det er hvilken prosess. Dette er altså gjentatt i sak etter sak og intervju etter intervju. Vi peker ikke på kjønn, vi peker ikke på person, men vi peker på prosess, og det er det jeg har gjort i denne saken.

Geir Pollestad (Sp) [11:00:33]: Vi behandler nå et budsjett der regjeringen har ønsket å fornye sin fullmakt og selge seg ned i Telenor, så det er selvsagt at måten statsråden opptrer på som eier, har betydning og er relevant for debatten vi nå har. I likhet med representanten Storberget undrer jeg meg når styreleder Aaser 21. mai sier til NRK at det hadde vært kvinner med helt inn i sluttrunden – noe det åpenbart ikke hadde vært – og noe det var åpenbart at statsråden var kjent med. Tok statsråden dette opp med Telenor på noen som helst måte, eller følte et behov for å korrigere det feilaktige inntrykket som der ble gitt?

Statsråd Monica Mæland [11:01:16]: Jeg kan bare gjenta – jeg oppfatter at både Aaser og jeg har oppfattet sluttrunden å være fram mot den 4. mai. Jeg ble orientert den 4. mai om hva som skulle skje den 5. mai. Igjen – det viktige er hvilken prosess som har vært. Min overraskelse var stor da jeg oppdaget at ingen kvinner ble innstilt, men det var altså en beslutning som var tatt, og som jeg måtte forholde meg til. Så problematiserte jeg det. Debatten har vært om det i det hele tatt har vært kvinner med i prosessen – om det i det hele tatt har vært kvinner med i sluttrunden slik både Aaser og jeg altså har definert den – fram til 4. mai.

Geir Pollestad (Sp) [11:01:53]: En annen side av denne saken er at et svært viktig selskap der staten er stor eier, nå i lang tid har levd både uten styreleder og med et styre som statsråden har sagt «har gjort en for dårlig jobb i denne saken», som vel er sitatet fra VG. Denne saken er en alvorlig korrupsjonssak. Samtidig har statsråden de senere dagene vært ganske krass mot styret i håndteringen av ansettelsen. Mitt spørsmål er: Når kan vi vente at Telenor får en styreleder – eventuelt et nytt styre? Og ser statsråden behovet for – i den turbulente tiden som Telenor er inne i nå – at man har en styreleder og et styre som har full tillit fra eieren?

Statsråd Monica Mæland [11:02:48]: Det er jo slik at Telenor har et styre og en fungerende styreleder, men jeg er svært opptatt av å få på plass en ny styreleder. Så er det slik som representanten sikkert vet, at det ikke er jeg som plukker styreleder, det er det en nominasjonskomité som gjør – de innstiller til en bedriftsforsamling. De har også jobbet på spreng siden dette ble en situasjon, og jeg håper vi får avklart dette veldig snart.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:03:24]: 110 000 personer er sysselsatt i maritim næring. Vi vet at norsk maritim kompetanse er avgjørende for å sikre verdiskaping og utvikling av våre maritime klynger. Den maritime næringen vår er i sterk internasjonal konkurranse, og vi ser nå at det globale markedsbildet endrer seg brått, og at norsk maritim næring er inne i en svært krevende tid. Skip legges i opplag – ansatte permitteres. I en krevende tid er det viktig at vi styrker de maritime rammebetingelsene, og da er en rask oppfølging av maritim strategi viktig. Det er veldig bra at regjeringen i dag har varslet at det vil bli endringer på fartsbegrensningsområdet fra 1. januar 2016, men det er usikkerhet om nettolønnsordningen. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan vil statsråden sikre seg at forskuddsendringene på nettolønnsordningen vil kunne tre i kraft i første termin 2016?

Statsråd Monica Mæland [11:04:25]: Vi er helt enige i utfordringene for maritim sektor, derfor har det vært viktig for regjeringen å legge fram en maritim strategi – som også er fulgt opp i Stortinget. Jeg er glad for spørsmålet fordi det åpenbart har festet seg en idé om at det er langsomhet i departementet som gjør at vi ikke kan få innført de nye reglene fra 1. januar – det er det selvsagt ikke. Vi har hatt klart forskriftsendringer, men de må godkjennes i ESA. Jeg hadde et møte med ESAs presidentskap i november, og jeg var veldig tydelig på at fra norsk side er dette den aller viktigste saken. Det haster med å få dette på plass, men vi vet samtidig at vi må ha godkjenning for det vi nå innfører. Det har jeg håp om at vi skal få til – jeg har ingen grunn til å tro noe annet – men det må gjøres formelt riktig. Dette er en næring som er konkurranseutsatt. Alle land vil følge med på hvilke betingelser nasjonale myndigheter legger, og vi vet også at andre land er i ferd med å skifte sitt regime nå. Jeg håper at dette skjer så raskt som mulig, og har i hvert fall bedt ESA om det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:05:38]: Det skjer spennande ting i utlandet på næringsområda. I Tyskland, Storbritannia, USA, Danmark og Sverige blir det satsa knallhardt på det ein i Tyskland kallar Industri 4.0, der ein tar i bruk ny teknologi som kjem til å forandre heile måten vi tenkjer produksjon på, og der ein kan – kanskje – bringe tilbake mykje meir industri til heimlandet sitt. Når det gjeld bergverksområde, som no må utvidast med heile mineralfeltet, snakkar ein no om grøne gruver, «urban mining», osv., som gjer at ein kan utnytte vesentleg meir enn f.eks. berre den eine prosenten av avgangsmassane som ein skal utnytte ved Nussir-prosjektet.

Vi ser no òg kjempespennande takter på område innanfor marin sektor, der ein utnyttar mykje meir av råstoffa, osv. Men i Noreg skjer ikkje denne typen interessante ting. No har regjeringa sete i to år, og eg ser veldig lite spor av dette i budsjettet. Når kjem regjeringa til å følgje etter utlandet?

Statsråd Monica Mæland [11:06:44]: Jeg er helt uenig i beskrivelsen. Det skjer fantastiske ting i Norge, og jeg vil anbefale representanten å reise rundt, møte norsk industri og se på de kvantesprangene de faktisk gjennomfører. Fra regjeringens side har vi fulgt dette opp gjennom massiv satsing på forskning, kunnskap og innovasjon gjennom de to årene vi har sittet i regjering.

Så vil det også komme en stortingsmelding om industri som ser på trender, rammebetingelser – der vi også tar lærdom fra andre land, og der vi prøver å legge rammebetingelsene videre.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Ingrid Heggø (A) [11:07:30]: Arbeid til alle er jobb nummer éin.

Det Noreg vi kjenner i dag, er eit resultat av korleis vi som samfunn har evna å omstilla oss i møte med store endringar og omveltingar. Eit viktig vegval er at vi gjennom politiske vedtak har sørgt for at naturressursane våre – vatnet, olja, fisken – er forvalta av fellesskapet, til beste for fellesskapet. Akkurat slik som løysingane frå fortida pregar Noreg i dag, er det dei vala vi tek i dag, som vil forma Noreg for morgondagen.

Noreg er og har alltid vore eit havland. Havet gjev oss mat og energi og er ei viktig transportåre som bidreg betydeleg til verdiskaping og sysselsetjing. Forteljinga om Noreg er forteljinga om samspelet med havet. Forteljinga om Noreg er forteljinga om korleis vi i fellesskap har møtt utfordringane og gripe moglegheitene vi har fått og skapt. Forteljinga om Noreg er nærleiken til havet, som alltid har prega folk i heile landet, historia vår og økonomien vår.

Som marin kunnskapsnasjon har vi eit ansvar både for forsking om havet og for ei berekraftig forvaltning av naturressursane våre. Arbeidarpartiet har som målsetjing at Noreg skal vera den fremste sjømatnasjonen i verda. For å nå dette målet må det satsast i alle delar av den marine verdikjeda, og vi må vidareforedla mykje meir i Noreg.

Arbeidarpartiet vil satsa på dei naturgitte fortrinna som havet, fjordane og den lange kystlinja gjev oss, for å sikra verdiskapinga og sysselsetjinga. Difor set vi inn kraftfulle pakkar innan ferskfisksatsing, innan bestandsforsking og innan bioøkonomi. Og vi må sjå heilskapen, vi må evna å løfta blikket.

Sjømatnæringa opererer i ein global marknad og nyt godt av den låge kronekursen, og julegåva frå regjeringa si side er for tredje året på rad rekordstor bruk av oljepengar. Dette er også det nærmaste regjeringa kjem føreseielege rammevilkår. Sjømatnæringa treng – og fortener – gode, langsiktige og føreseielege rammevilkår.

Vi kan ikkje verta best i alt, men satsar vi målretta, kan vi verta best på område der Noreg har spesielle føresetnader for å lykkast, der vi har særskild kompetanse og sterke næringsklyngjer. Noreg er og skal framleis vera leiande innan sjømat, maritim verksemd, energi, miljøteknologi og reiseliv. Vi har også spesielle føresetnader for å lykkast innan den blå og den grøne bioteknologien.

Innan fiskeri og havbruk har Arbeidarpartiet kome med ei kraftfull pakke på nesten 130 mill. kr totalt. Mattilsynet vert styrkt med 20 mill. kr, noko som t.d. er viktig for å sikra betre kontroll med havbruksnæringa og situasjonen knytt til lakselus.

Arbeidarpartiet styrkjer òg satsinga på fiskerihamnene med 43,5 mill. kr. Vi støttar slett ikkje framlegget om at ansvaret for fiskerihamnene skal overførast til kommunane, og vi meiner at investeringar i og vedlikehald av fiskerihamnene skal vera eit statleg ansvar. Alt dette følgjer vi opp også i dette budsjettet.

Vi er òg sterkt kritiske til den måten regjeringa har behandla selfangstnæringa på. Vi føreslår å gjeninnføra støtta til selfangst og løyver 10 mill. kr til det. Og vi styrkjer midlane som rettar seg mot unge, slik som Sett Sjøbein og Fiskesprell.

Det offentlege må bidra meir til forsking og innovasjon som kan fremja omstilling og styrkja konkurransekrafta. Difor løyver Arbeidarpartiet 550 mill. kr meir enn regjeringa til forsking på og utvikling av nye arbeidsplassar. Så vil industribedrifter og båtar også kunna nyta godt av at vi fyller opp att dei regionale utviklingsmidlane med 200 mill. kr og styrkjer heile kjeda innan gründerar, bl.a. med akseleratorprogrammet på 600 mill. kr og miljøteknologiordninga på 116 mill. kr ekstra. Eg vil også dra fram Transferit, eit program for teknologi- og kompetanseoverføring, som vi styrkjer med 35 mill. kr. Dette vil spesielt havbruksnæringa kunna dra nytte av, men også landindustrien og flåtesida.

Havet, det marine, sjømat, det er det viktigaste kapittelet om framtidsnæringane i Noreg. Arbeidarpartiet viser i handling at vi er opptekne av sjømatnæringa – og ikkje berre i festtalar. Dette er ei kraftfull satsing kysten rundt.

Frank Bakke-Jensen (H) [11:12:28]: Arbeid, aktivitet og omstilling er overskriftene for årets statsbudsjett. Dette har også vært vårt mantra i en rekke år nå. Fra de siste årene i opposisjon og til de siste tre budsjettene vi har levert, finner vi at alle våre budsjettforslag viser samme retning.

En sterk, oljesmurt økonomi viste oss tidlig at det ville bli utfordrende om vi fikk en rask nedgang i denne aktiviteten. Vårt næringslivs evne til å konkurrere på den globale arena, men også næringslivets mulighet og vilje til nødvendig omstilling, står sentralt i de budsjettene vi leverer nå.

Det er ingen grunn til å underkommunisere eller bortforklare de utfordringene lav oljepris gir oss. Oljeprisen i dag er nede på en tredjedel av det den var for to år siden. Dette gir oljeselskaper åpenbare utfordringer, det gir leverandørindustrien åpenbare utfordringer, og det gir annen næring som har verdiskaping relatert til høy aktivitet i oljenæringen, åpenbare utfordringer.

Selv om investeringsnivået i 2016 innenfor sektoren er på høyde med det det var i 2013, må alle forholde seg til en kortere og mer uforutsigbar investeringshorisont. Det gir utfordringer når bedriftene skal planlegge eget kompetanseløft, egne investeringer – ja, det gir utfordringer når bedriftene skal finne sin egen vei videre.

Vårt svar på dette er å legge til rette for et mer forskningsmodent næringsliv. Næringslivet må evne å ta i bruk ny kunnskap. Derfor er en styrking av Brukerstyrt innovasjonsarena og SkatteFUNN viktige verktøy. Derfor er flere midler til forskning viktige verktøy. Fornybarprogrammet legger til rette for nye ideer. Mennesker som må gå ut av bedrifter, eller gode ideer i bedrifter, kan gjennom dette programmet få en enklere vei fram til realisering.

Et skille mellom særlig Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er nok at vi i mye større grad tror at næringslivet selv kan plukke vinnerne. Vi hører Arbeiderpartiets lovtaler om deres akseleratorprogram, men det er et program vi ikke får vite om de har plassert innenfor eller utenfor det de evner å finansiere i budsjettforslaget sitt. Det at politikerne ser seg bedre skikket til å drive næringslivet videre, er etter vår mening en feilvurdering. Derfor mener vi at politikken skal legge til rette for endring og omstilling. Derfor er lavere skatt og skatteincentiver et bedre verktøy for å gi næringslivet konkurransekraft. Bedriftsrettede tiltak og skattetiltak er aktiv næringspolitikk.

Et trekk ved nedgangen i oljeaktiviteten vi ser allerede nå, er en forflytting av kompetanse – fra oljerelatert næringsliv til annen næring. Denne ledige kompetansen kombinert med svak kronekurs gir seg allerede nå utslag i økt eksport fra annen industri. Reiseliv og sjømat er to næringer som tjener på disse faktorene. Våre budsjetters forskningsbidrag vil derfor sørge for at vi tar både reiselivsnæringen og sjømatnæringen et steg videre.

Så registrerer jeg at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i merknadene beskylder oss for å kutte i statlig finansiert bestandsforskning innenfor den marine sektoren. Dette er ikke riktig – men innretningen på budsjettene er annerledes enn den var tidligere. Det reduserer ikke Havforskningsinstituttets innsats eller den offentlige finanseringen på det området. Vi leverer midler til forskning, slik at sjømatnæringen kan fortsette sin vekst og utvikling. Optimistiske anslag sier at denne næringen kan mangedoble sin verdiskaping i årene framover. Både Høyres politikere og Høyres politikk deler denne optimismen.

Utfordringene innen havbruk svares opp i dette budsjettet, helt i tråd med de vedtak vi gjorde i forbindelse med havbruksmeldingen tidligere. Det blir derfor merkelig når jeg hører representanten Heggø beskylde Høyre for å se bort fra rapporter vi ikke liker. NOU-en fra Tveteråsutvalget, som var nedsatt av Arbeiderpartiet, ligger til grunn for den sjømatindustrimeldingen vi skal behandle etter jul. Jeg har etter at utvalget leverte sin rapport, hørt iallfall alle de tre fiskeripolitiske talspersonene fra Arbeiderpartiet stille seg veldig kritisk til utvalgets rapport. Man må jo da spørre seg: Er det slik at Arbeiderpartiet mener at den rapporten skulle vært fasiten for den politikken som skal fremmes i tida framover, eller er det slik at den rapporten skulle legge grunnlaget for utforming av politikk? For Høyre er det å samle inn kunnskap, for så å fremme kunnskapsbasert politikk, et viktig prinsipp. Det må være lov å spørre – etter innlegget fra representanten Heggø – om dette er et prinsipp også Arbeiderpartiet kan tenke seg å følge.

Arbeid, aktivitet og omstilling er overskriften for årets forslag til statsbudsjett levert av regjeringen. Det ble forsterket under forhandlingene i Stortinget. Denne debatten viser at budsjettforslagene våre peker i den retning, og det er riktig retning.

Jørund Rytman (FrP) [11:17:33]: Det er på tide å gjøre opp status nå i høst. Regjeringen har hatt omtrent to år hvor man har styrt, og vi er nå på vei inn i 2016.

Jeg tenkte å se litt nærmere på status for norsk landbruk og bonden og for norsk næringsliv og gründermiljøet. Jeg husker veldig godt fra da jeg drev valgkamp, at når det gjaldt Bondelaget – spesielt i Buskerud, men også nasjonalt – var det ikke måte på hvor ille det kom til å bli hvis Fremskrittspartiet kom i regjering. Da det så ble kjent at Fremskrittspartiet kom i regjering, var det ikke tvil om at Bondelaget mente at dette ville ødelegge landbruket.

Så kan man nå se litt nærmere på hvordan det har gått med landbruket. Har det blitt verre, har det blitt større nedgang nå enn det var under den rød-grønne regjeringen? Nei, det har det ikke – tvert imot. For å ta ett eksempel: Det er over 3 000 melkebønder som har gjort det såpass bra med Fremskrittspartiet og Høyre i regjering – med støttepartier – at de ønsker å produsere mer melk enn noen gang tidligere. Det er optimisme. Tallene for kjøp av melkekvoter i omsetningsrunden for 2015 har kommet inn, og de viser en økt interesse for kjøp av kvoter, også i mitt fylke, Buskerud, hvor det tidligere har vært lav interesse for kjøp av melkekvoter. Men dette snudde i 2014, og totalt for hele Norge har jeg forstått at det har vært en økning på 34 pst. fra 2014.

Jeg har også noen andre eksempler – om økt inntekt. De siste to årene har bøndenes inntekt økt langt mer enn inntekten til andre yrkesgrupper i samfunnet. I løpet av denne perioden har ett årsverk økt med 47 000 kr før jordbruksfradraget, og dette tatt med i beregningen har bøndene fått en inntektsøkning på 48 900 kr, mens andre yrkesgrupper har økt inntekten sin med 29 700 kr i samme periode.

Et annet eksempel som viser at det er økt tro på landbruket, og økt interesse, er at antall søkere til naturbruk i fjor økte med over 5 pst. Andre yrkesfag økte bare med 1 pst. Nesten alle landbruksstudiene ved universitetene og høyskolene er fulle, og det er venteliste på flere studier.

Det har også blitt økt frihet for bonden. Bønder kan nå nyte godt av økt frihet under denne regjeringen, men spesielt når det gjelder at vi åpner for salg av alkohol fra gården. Det betyr at turister ikke lenger må gå til Vinmonopolet for å få kjøpe sideren de nettopp har smakt på. Dette vil uten tvil føre til økt gårdsturisme og sannsynligvis medføre at flere siderprodusenter også vil satse på eksport. Slik eksport av landbruksprodukter var utenkelig for noen år siden, i hvert fall i spesielle Bondelag-miljøer, men nå ser vi flere og flere som allerede har begynt med det, og flere som vil starte med det.

Så til resten av norsk næringsliv generelt og gründermiljøet. Norge rangeres nå til å være et av verdens beste land å drive handel og business i. Oslo anses for å være en av verdens beste gründer- og innovasjons-«hub»-er. I statsbudsjettet for 2016 la regjeringen fram en lang rekke tiltak for å bedre gründer- og innovasjonspolitikken, og gjennom behandlingen i næringskomiteen har den på mange områder styrket seg. Jeg kan f.eks. nevne kraftig satsing på vedlikehold og oppgradering av forskningsfartøy, kraftig satsing på etablerertilskudd, kraftig satsing på miljøteknologiordningen, kraftig satsing på presåkornfond og flere såkornfond, kraftig satsing på bedriftsrettet forskning og kraftig satsing på forskningsbasert kommersialisering via FORNY2020.

Rent avslutningsvis vil jeg nevne noen ord om det som kanskje ikke i det hele tatt har vært nevnt i dag, kanskje heller ikke så mye i komitéinnstillingen. Det ene er Invest in Norway, som er en avdeling i Innovasjon Norge og har nettsiden invinor.no, som gjør alt den kan for å tiltrekke seg utenlandsk kapital til Norge. Det var for to år siden én ansatt der. Det har nå doblet seg – eller kanskje mer enn doblet seg, det er vel 2,5 ansatte der nå. Men jeg vil vise til vårt naboland Sverige, hvor man har over 40 årsverk som gjør omtrent det samme. Der bør man sette inn støtet framover.

Jeg er også veldig glad for at man i gründerplanen til regjeringen nevner denne «fasttrack»-ordningen for gründere, Start in Norway, og jeg håper også dette kan inkludere utenlandske investorer.

Ellers er det mange andre spennende områder som ikke går på næringskomiteens budsjett, men som tilhører andre budsjetter. Man har sosialt entreprenørskap, man har Ungt Entreprenørskap som går via flere departementer, og man har utenrikstjenesten, hvor jeg håper det også blir bedre dialog mellom næringsministeren og utenriksministeren når noen vurderer å legge ned en ambassade.

Odd Omland (A) [11:22:56]: Arbeiderpartiet er svært tydelig i sitt alternative budsjett på at arbeid til alle er jobb nummer én. Arbeidsløsheten er i dag rekordhøy og stigende. Det er mange som går julen i møte uten å ha en jobb å gå til etter nyttår, og spesielt er situasjonen på Sør-Vestlandet dramatisk. Som ett av mange eksempler kan jeg nevne at senest på mandag varslet National Oilwell på Sørlandet, hvor jeg kommer fra, ytterligere 900 oppsigelser. Bedriften, som er en av selve motorene på Sørlandet, har da redusert sine 4 500 ansatte til omtrent det halve. Verdifull kompetanse går tapt, og i tillegg kommer alle de ringvirkningene som dette har for regionen. I denne situasjonen ser vi samtidig at vi har en regjering som ikke tar arbeidsledigheten på alvor. Den aktive næringspolitikken, med målrettede, bransjespesifikke og geografisk rettede tiltak, legges bort til fordel for næringsnøytrale og landsdekkende virkemidler.

Arbeiderpartiet har i sitt alternative budsjett lagt fram en tiltakspakke som er på ca. 3 mrd. kr mer enn regjeringens forslag. Det er en pakke som treffer situasjonen på Sør-Vestlandet svært godt. Men hva ser vi at regjeringen gjør? Etter min mening ser vi en regjering som ikke evner å prioritere, som konsekvent er på etterskudd med tiltak mot et rekordhøyt antall arbeidsledige, og regjeringens tro på formuesskattekutt til de aller rikeste er totalt feilslått. Selv tre Fremskrittsparti-bestilte utvalgsrapporter slakter regjeringens politikk innen dette området, kunne vi lese i Dagens Næringsliv den 3. desember. I tillegg til å gi skattekutt til de aller rikeste innfører de samtidig skatt på sluttvederlag og pendlerfradrag til vanlige arbeidsfolk, og det i en situasjon da vi har behov for økt pendling.

Det vi trenger, er målrettede tiltak for å møte en situasjon som i stor grad er begrenset til en del av næringslivet, og hovedsakelig på Sør-Vestlandet. I det hele er dette et budsjett som etter min mening gjør lite for arbeidsløsheten og lite for framtiden, men mye for å øke forskjellene i Norge.

Senest på mandag stemte Stortinget ned et forslag fra Arbeiderpartiet om å utvide permitteringsregelverket til 52 uker, slik som Stoltenberg-regjeringen gjorde under finanskrisen. Svaret denne gangen er, som tidligere, at man følger situasjonen nøye. Hva hjelper et slikt utsagn de som er ledige, samtidig som vi nå har den høyeste ledigheten som er registrert på 20 år?

Før valget i høst gikk regjeringen høyt på banen og markedsførte at de kom med en tiltakspakke på 4 mrd. kr. Nå etterspør flere: Hvor mye er det igjen av denne pakken? Det har vi ikke fått svar på ennå. Iallfall er den kraftig redusert gjennom tilleggsproposisjonen og i forhandlingene med samarbeidspartiene. Spørsmålet blir: Når vil næringsministeren komme på banen med konkrete, målrettede tiltak for å få opp sysselsettingen?

Et område som vårt parti også er bekymret for, er mineralnæringen. Dette er en næring som mitt parti har store ambisjoner for. Det samme har jo regjeringen sagt, men ord og handling er ikke alltid det samme. Her foreslås det nå å kutte hele bevilgningen til NGU på 25 mill. kr til mineralkartlegging i Nord-Norge og Sør-Norge. Arbeiderpartiet deler NGUs bekymring for dette kuttet, og vi foreslår en økning på 10 mill. kr i vårt alternative budsjett. Jeg føler at Ola Borten Moe har illustrert situasjonen rundt mineralnæringen godt når han sier:

«Nordmenn tar gjerne i bruk ny teknologi, men avviser gruveindustri som skaffer råmaterialene.»

Vi er svært kritiske til håndteringen av endringene vedrørende Statkrafts kapitalutvidelse, der en gjennom et budsjettforlik foretar en strategisk endring av Stortingets tidligere vedtak om kapitalutvidelse. Ja, en tilnærmet avlyser Statkrafts videre satsing internasjonalt, noe som igjen skaper usikkerhet om selskapets kommende investeringer i Norge. Dette er en håndtering som svekker statens rolle som en seriøs og konstruktiv eier.

Statsråd Sylvi Listhaug [11:28:06]: Det var ikke måte på hvor galt det skulle gå med norsk landbruk, ble det sagt da Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen overtok i 2013. Hvordan er nå stoda, etter to år?

Grøntsektoren er en av landbrukets suksesshistorier, med sterk økning de siste årene. Næringen har vist en evne og vilje til omstilling som har vært formidabel i et krevende marked med økende import, krav om økt effektivitet for å holde kostnadene nede og skiftende forbrukerpreferanser. Produsentene i grøntsektoren hatt stått for en eventyrlig utvikling med stor vekst i antall produkter, økt mangfold, bedre kvalitet og økt profesjonalitet. For å legge til rette for større og mer effektive produksjoner i grøntsektoren har vi i jordbruksoppgjøret i 2014 og 2015 fjernet strukturdifferensieringen i arealtilskuddene til grønnsaker, frukt og bær og gjort endringer i distriktstilskudd til frukt, grønt og poteter. Resultatet så langt er økt produksjon. Jeg vil gi ros til næringen selv, som ser mulighetene og følger opp, bl.a. med etableringen av GROfondet på 100 mill. kr, som skal brukes til videre utvikling.

En annen suksesshistorie er produksjonen av lammekjøtt. Etter flere år med underdekning er det nå markedsdekning av norskprodusert lammekjøtt. Produsentene har utnyttet mulighetene i markedet og jobbet målrettet og godt for å øke produksjonen. Tidligere i år ble det også inngått avtaler mellom norske produsenter og franske og sveitsiske delikatesseimportører om eksport av fenalår til salg i noen av Paris’ beste delikatessebutikker og restauranter.

Gode inntektsmuligheter er en forutsetning for økt matproduksjon og for at dyktige næringsutøvere og ungdom skal se på jordbruk som en fristende framtidig arbeidsplass. Inntektsutviklingen i jordbruket har det siste året vært større for jordbruket enn for andre grupper, stikk i strid med hva kritikerne hevdet ville skje, for to år siden. Senest for to dager siden la NIBIO fram tall for 2014 som viste en svært god inntektsutvikling i jordbruket generelt og i kornsektoren spesielt. Vi vet at 2015 ble et enda bedre kornår med eventyrlig bra avlinger. Aldri før er det produsert så mye korn per dekar som i år.

Et annet tegn på at det går godt i norsk landbruk, er at over 3 000 melkeprodusenter ønsket å utvide produksjonen sin gjennom å kjøpe melkekvote i 2015. Sammenlignet med fjoråret, som også var godt, var det økt etterspørsel i nesten alle fylker, også i fylker der det tradisjonelt har vært liten etterspørsel. Dette er svært gledelig og viser en næring som har tro på framtiden. Det er min klare oppfatning at budsjettforslaget for 2016 understøtter denne utviklingen.

Bøndene i Norge er flinke til å se mulighetene – og å utnytte dem. I en liten bygd i Sunnfjord i Sogn og Fjordane finner vi f.eks. Åmot Operagard. Den vesle gården tilbyr i dag en unik kombinasjon av gårdsovernatting, lokal mat og nyskapende kulturopplevelser og framstår som en av de mest unike og nyskapende reiselivsbedriftene i landet. I 2014 hadde bedriften fire årsverk sysselsatt og en omsetning på 4,5 mill. kr. Det er en viktig bidragsyter til økt sysselsetting og verdiskaping i et lite lokalsamfunn. Regjeringen har økt bevilgningene til Innovasjon Norge for å tilrettelegge for flere gründerbønder.

Produksjon av trygg mat er en avgjørende forutsetning for en sterk nasjonal landbrukssektor. I internasjonal sammenheng er norsk dyrehelse i verdenstoppen. Det er viktig for mattryggheten. Friske dyr trenger også lite medisiner. Vi bruker derfor mindre antibiotika i husdyrproduksjonen enn de fleste andre land, og vi har lite antibiotikaresistens. Men vi hviler ikke på våre laurbær. Derfor styrker regjeringen forskningen, øker overvåkingen og har etablert en egen kompensasjonsordning for å redusere produksjonstapet for svineprodusenter som må avlive besetningen på grunn av MRSA. I tråd med budsjettforliket vil vi gjennomgå denne kompensasjonsordningen.

Med denne regjeringen har vi satt inn et nytt gir i kampen for bedre dyrevelferd. Vi har opprettet en egen seksjon i Mattilsynet, økt antallet tilsyn, gitt muligheten til å utstede overtredelsesgebyr til dem som bryter regelverket, og opprettet et prøveprosjekt med dyrepoliti. Gjennom budsjettforliket utvides dette prøveprosjektet til å omfatte Rogaland, i tillegg til Sør-Trøndelag.

Jeg vil oppsummere med å si at det har gått svært bra med norsk landbruk de to siste årene. Det er på tide at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan glede seg over denne utviklingen. Nå må man slutte å snakke ned denne næringen og innse at det trengs forandringer for å møte framtidens utfordringer.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) [11:33:08]: Jeg holdt på å si – alle hjerter gleder seg over alt som går bra. Men jeg har lyst til å dvele ved hva flertallet sier i sine merknader i budsjettinnstillinga, særlig knyttet til den sårbarheten som mange mener vi kan risikere å oppleve i norsk matproduksjon i framtida. Jeg vil si at takket være et innspill fra Kristelig Folkeparti har et flertall i komiteen samlet seg om å be regjeringa om

«å utarbeide en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse hvor matproduksjon, matforsyning og beredskap inngår som en del av samfunnssikkerhetsperspektivet».

Fra Fremskrittspartiets og Høyres representanter i komiteen blir det i merknad beskrevet som «unødvendig (og til dels sløsing med ressurser)» å gjøre en slik jobb. Er statsråden enig i at dette er sløsing med ressurser?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:34:18]: I en urolig verden skjønner jeg at mange er urolige for mange ulike spørsmål. Denne regjeringen har gjennomført to ulike utredninger for å se på behovet for bl.a. kornlager – det var den første utredningen, og i den andre hadde vi en sårbarhetsanalyse for matkornforsyning. Begge disse undersøkelsene viste at man ikke så at det ville bli noe problem å få tak i nok matkorn og mat framover.

Så tar jeg selvfølgelig til etterretning at et flertall ønsker at vi skal gå inn og gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse der matproduksjon også inngår. Jeg vil sammen med næringsministeren, som har koordineringsansvaret for matforsyningsberedskapen, komme tilbake til Stortinget på egnet måte og tidspunkt og følge opp det.

Knut Storberget (A) [11:35:21]: Jeg er glad for det svaret. Jeg oppfatter det sånn at statsråden ikke setter i verk tiltak og følger opp hvis det er sløsing med ressurser.

Så til den beskrivelsen landbruksministeren i sitt innlegg ga av norsk jordbruk. Det er jo sånn at mange bønder driver veldig godt, og vi ser positiv utvikling på mange områder. Det er ikke Arbeiderpartiet uenig i. Når det gjelder spørsmål om inntekt, var statsråden glad for at man var i ferd med å øke inntektsnivået, i hvert fall for noen utøvere i landbruket. Etter Arbeiderpartiets oppfatning skyldes det bl.a. at man ikke har lyktes med å sette i verk Fremskrittspartiets ambisjoner om bl.a. å kutte betydelig i jordbruksoppgjørene. Betyr en slik positiv inntektsutvikling at statsråden har lagt bort planene om å kutte betydelig i overføringene til norske bønder?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:36:19]: Jeg vil bare kommentere til det forrige at selvfølgelig følger denne regjeringen opp et flertall på Stortinget.

Når det gjelder inntektsutvikling og framtidige jordbruksoppgjør, er det noe jeg selvfølgelig ikke kan kommentere nå. Det kommer vi tilbake til. Men i de årene vi nå har styrt, medregnet neste år, har vi økt bevilgningene til jordbruket med 40 mill. kr. Det er svært lite i sammenheng med det som ble gjort de siste åtte årene. Det som da er fasiten, er at til tross for at vi har brukt svært beskjedent med midler over jordbruksavtalen, ingenting hvis en ser på dette året, har produksjonen økt. Da handler ikke det om hvor mye penger en bruker, men det handler om hvordan en bruker dem. Det handler om at vi har stimulert til økt produksjon, og det gir seg nå nettopp utslag i økt produksjon. Derfor er jeg også veldig glad for at i årets jordbruksoppgjør stiller både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og de fleste partier seg bak de endringene som ble gjort i 2004, og som man den gang var imot. Nå er det et samlet storting som ser at de grepene var riktige, og det er jeg veldig glad for.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:37:43]: Grøntsektoren er en spennende sektor, som også jeg har brukt litt tid på denne høsten, og en av de tingene som jeg iallfall har fått helt klarhet i, er at de lever i konkurranse. Men tollvernet er viktig.

Jeg har lyst til å bruke denne replikken på antibiotikaresistens, som er en alvorlig trussel mot folkehelsen, og det er godt å høre at statsråden ikke hviler på sine laurbær, som det ble sagt i innlegget. Hvis jeg ikke husker helt feil, er det vel slik at Verdens helseorganisasjon har sagt at antibiotikaresistensutfordringen er en av de største vi har i framtiden. Mister vi kontrollen på MRSA, har vi en stor utfordring, og svinebøndene er i førstelinjen vår. Jeg har merket meg at statsråden sier at den ordningen vi har i dag med kompensasjon, er en raus ordning. Representanten Hjemdal er uenig med statsråden her, men nå skal vi ha en gjennomgang av ordningen, og hun hørte i vårt innlegg hva vi ønsker med denne gjennomgangen. Men mitt spørsmål er: Hvilken dialog vil hun ha med Norsvin i denne gjennomgangen?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:38:54]: Når det gjelder den kompesasjonsordningen som svinebøndene har, kan jeg helt tydelig si at det er ingen andre produksjoner som har så gode erstatnings- eller kompensasjonsordninger som det man har innenfor den produksjonen. Det var også viktig å få på plass, nettopp fordi vi så at dette er et problem som har bredt seg, og som vi må få kontroll over. Derfor har vi også satset knallhardt på å øke forskningen og øke det engasjementet som Mattilsynet og for så vidt også Veterinærinstituttet har hatt der. De har gjort en fenomenal jobb, jeg vil virkelig skryte av dem.

Så skal vi selvfølgelig gjennomgå denne ordningen nå. Der er vi for så vidt allerede i gang med å se på disse standardsatsene for erstatning på dyreverdi etter nedslakting. Der ser vi at det kan være behov for å gjøre noe, for det er på en måte en treleddet erstatningsordning, en får for dyr som må avlives, for kostnader til sanering av bygning og for produksjonstap. Her er det flere ting, så vi skal komme tilbake til det.

Geir Pollestad (Sp) [11:40:09]: Senterpartiet gleder seg over alt som går bra. Da en satt og hørte på statsrådens innlegg, kunne en få inntrykk av at det var hennes fortjeneste at NIBIO kunne melde om tall som viste at landbruksinntektene har gått opp fra 2013 til 2014. Da er det veldig interessant å lese på Landbruks- og matdepartementets nettsider. Der står det som forklaring på dette:

«Det gode resultatet kan i hovudsak forklarast med vêr og vind.»

Så får statsråden velge om hun skal ta på seg ansvaret for det eller ikke.

Det er ingen tvil om at statsråden og hennes og regjeringens politikk rundt om i landet skaper mye usikkerhet. En av tingene som nå skaper usikkerhet, er den regjeringsoppnevnte grønne skattekommisjonen, som har foreslått å redusere produksjonsstøtten for rødt kjøtt.

Da spør jeg: Er statsråden enig med Senterpartiet i at økt import av rødt kjøtt er en dårlig måte å redusere de globale klimagassutslippene på?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:41:09]: Når det gjelder fortjeneste, er det sånn i denne saken at jeg i hvert fall må dele den med Vårherre, som var veldig mild i fjoråret.

Når det gjelder å skape usikkerhet, tror jeg en del av usikkerheten som skapes, er på grunn av at det blir malt et bilde av at denne regjeringen ønsker jordbruket ille. Det er altså det tvert motsatte vi ønsker. Vi ønsker å skape et jordbruk for framtiden som er levedyktig, og som gjør at ungdommen ønsker å gå inn i det. Det er det det handler om. Da må vi gjøre forandringer.

Jeg er enig med representanten Pollestad i at å redusere produksjonen i Norge og importere mer kjøtt, tvert imot vil føre til økte globale utslipp. Når vi ser på hvor mye utslipp en norsk ku har, så har en del av kuene vi importerer biff av, langt høyere utslipp. Så i et globalt klimaperspektiv er norsk produksjon best.

Geir Pollestad (Sp) [11:42:22]: En annen sak som får sin avklaring i denne budsjettinnstillingen, er at en lov om god handelsskikk blir vraket. Dette har tatt to år uten at det har skjedd særlig mye på feltet. Man har altså brukt to år på å bestemme seg for å gjøre ingen verdens ting. Vi hører fra aktører innen landbruks- og matkjedene at de har oppfattet at statsråd Listhaug har jobbet for å få gjennomslag for en lov om god handelsskikk, og at konklusjonen vi nå ser, er et resultat av at statsråden er blitt overkjørt.

Mitt spørsmål er: Hvorfor måtte det ta to år? Hva har en brukt disse to årene til annet enn å krangle internt mellom næringsministeren og landbruksministeren om en skulle legge fram en slik lov eller ikke?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:43:14]: Representanten Pollestad er utrolig opptatt av å skape et bilde av at jeg til stadighet blir overkjørt. Det begynner nesten å bli litt dagligdags.

Det viktigste for meg er å sikre at vi har en god konkurransesituasjon på dagligvaremarkedet, og jeg vil rose dagligvarekjedene. Det som skjer nå, er at norske forbrukere kan kjøpe julemat til en billig penge. Det er utrolig bra for alle dem som sliter i samfunnet. Så er det sånn at det finnes flere veier til Rom. Å lage en egen lov er ikke nødvendigvis den beste veien. Mange vil si at vi i Norge har rikelig nok med lover og regler, så det er kanskje bedre å gjøre endringer i loven vi allerede har, nemlig konkurranseloven. Det er det vi skal legge opp til. Da er det naturlig at det er næringsministeren som nå leder arbeidet, det er hun som er ansvarlig for konkurranseloven, men vi kommer selvfølgelig til å engasjere oss og interessere oss for det, for vi er veldig opptatt av å sikre god konkurranse på dagligvaremarkedet.

Karin Andersen (SV) [11:44:30]: SV er veldig opptatt av at vi skal få nye grønne arbeidsplasser innen fornybart råstoff, særlig av tre. Det er nødvendig fordi vi trenger veldig mange arbeidsplasser, også industrielle, innen fornybart som ikke skader klimaet. I Norge lener vi oss altfor tungt på en oljeindustri som er nødt til å fases ut hvis vi skal berge klimaet og det grunnlaget landbruksministeren også skal produsere mat på.

Da er det veldig rart å se at regjeringen nå for tredje år på rad kutter: Første året kuttet de altså industriell bruk av flis, så har de kuttet i trebasert innovasjon, og man har kuttet i tilskudd til bruk av tre – med alle virkemidler. Men på olje satser man friskt både med forskningsmidler og med gode skatteregimer.

Hvordan kan det være slik at en moden, forurensende næring skal ha mer tilskudd og goder enn en framtidsnæring som er klimavennlig og kan gi oss mange arbeidsplasser?

Statsråd Sylvi Listhaug [11:45:38]: Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i denne beskrivelsen. Etter at denne regjeringen overtok, har vi eksempelvis økt bevilgningene til skogsbilveier med 75 pst. på to år. Det betyr at vi kan hente ut skog fra norske skoger, benytte råstoffet og bidra til at man kan plante ny skog som binder mer CO₂. Vi har økt bevilgningene til tømmerkaier, og jeg vil berømme Kristelig Folkeparti og Venstre for å øke den potten og bidra til at den blir økt ytterligere i budsjettet for neste år, for det bidrar også til å skape flere arbeidsplasser og mer aktivitet i skogen. Så ligger det også 33 mill. kr til gjødsling, tettere planting og til skogforedling i budsjettet som vedtas i dag.

Så det er mye å glede seg over på skogsiden. Jeg ser fram til at denne næringen kommer til å vokse framover og bidra til flere arbeidsplasser ute i Distrikts-Norge.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ove Bernt Trellevik (H) [11:47:03]: Noreg er i den mest utfordrande situasjonen på fleire tiår. Oljeprisen har falle, og arbeidsløysa har auka på Vestlandet og Sør-Vestlandet, sjølv om Nav-tala viser at på landsbasis og i enkelte delar av landet er det faktisk positive tal. Regjeringa har lagt fram eit særdeles godt budsjettframlegg som har vorte svært godt teke imot både av ulike fag- og universitetsmiljø og ikkje minst av partane i arbeidslivet.

Budsjettframlegget frå regjeringa inneheldt ein kraftig stimulans til varig omstilling for å skapa nye lønsame arbeidsplassar, samtidig som det var ei rekkje tiltak for å betre sysselsetjinga på kort sikt.

Fleire har mista arbeidet sitt. Familiar og enkeltpersonar opplever usikkerheit. Livet til dei som vert arbeidslause, byr på utfordringar. Eg snakka med ein kar frå Stavanger-regionen. Han kunne gjerne ta seg jobb på Hedmarken eller i Nordland, og han var svært villig til å pendla for ein periode. Den store utfordringa hans på sikt var kven han skulle selja huset til, eller kven han eventuelt skulle leiga det ut til. Han innsåg at han ikkje kunne pendla resten av livet – å eiga to hus gjekk ikkje.

Usikkerheita mange opplever på arbeidsmarknaden på Sør-Vestlandet, har gjort at bustadmarknaden òg fell i enkelte av regionane som er hardast ramma. Oljenedturen handlar såleis om meir enn berre arbeidsplassar.

Utfordringa gjer at me må ha langsiktige gode løysingar for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. Då nyttar det ikkje berre med offentleg finansierte arbeidsplassar eller subsidierte næringar, slik Arbeidarpartiet tek til orde for. Vi må ha privat verdiskaping som fundament i velferdsstaten. Då handlar det om å ha ein framtidsretta næringspolitikk og ei konkurranskekraft og skapa lønsame og gode arbeidsplassar. Då handlar det ikkje om at det er levert «for lite, for sent» i årets budsjett, slik retorikken frå Arbeidarpartiet har vore. Nei, det handlar om at Arbeidarpartiet aldri har levert og prioritert dei nødvendige tiltaka for å få til den nødvendige omstillinga, slik regjeringspartia og Venstre og Kristelig Folkeparti no har fått til.

Midt oppe i dette har me hatt ei stor flyktning- og migrasjonskrise, som har vore svært krevjande, og mange nye menneske har kome til dette landet i håp om å få eit betre liv og kanskje eit arbeid. Situasjonen krev politisk ansvar. Det er viktig for oss alle at Noreg vert styrt trygt. Heldigvis har me ei solid regjering, og samarbeidspartia Venstre og Kristeleg Folkeparti har bidrege til at me har fått eit godt budsjett sett i lys av alle dei utfordringane me har.

Eg meiner at regjeringa har levert svært godt, sjølv om opposisjonen i dag kritiserer regjeringa og ikkje er einige. Det har vore eit godt taktskifte i landbrukspolitikken, som har resultert i ei historisk framtidstru på landbruket blant bøndene. Aldri før har det vore fleire søkjarar til landbruktsutdanning, aldri før har etterspurnaden etter mjølkekvotar vore større. Aldri før har investeringslysta vore større i landbruket. Ikkje minst har matvareprisane til jul relativt sett aldri før vore lågare.

Vår gode fiskeriminister har stått i spissen for ein framtidsretta politikk for vekst i havbruket og ein fiskeri- og forskingspolitikk som gjev framtidstru innan både fiske og foredling.

Næringsministeren har levert politikk for nyskaping og innovasjon. Heile 2,2 mrd. kr meir vert no brukte på desse områda enn då dei raud-grøne styrte. Dette gjev resultat. Fleire klyngeprogram, som NCE og GCE er etablerte. Fleire såkornfond er på plass. Brukarstyrt innovasjon er styrkt. SkatteFUNN er styrkt. FORNY2020 er styrkt. Miljøteknologiordninga er kraftig forbetra, og Innovasjon Noreg vert forbetra og styrkt på fleire område. Dette er heilt klart eit budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling.

Så har fleire fått med seg at Arbeidarpartiet har late seg freista til å driva ein slags overbodspolitikk. Fokuset ser ut til å vera på å bruka pengar, og ikkje nødvendigvis på å sjå effekten av pengebruken. Det er ikkje rart at Arbeidarpartiet manglar mykje pengar for å få budsjettet sitt til å gå i balanse.

I finansdebatten i førre veke vart Arbeidarpartiet utfordra på korleis dei ville kutta for å få budsjettet i balanse. Heile Stortinget vart vitne til at representanten Gahr Støre ikkje kunne svara på dette. Er det kanskje i kapitla til næringskomiteen det skal kuttast? Det hadde vore kjekt om me i dag hadde fått veta kvar dei no ville gripa fatt og ta dei kutta.

Faktum er at regjeringspartia saman med Venstre og Kristeleg Folkeparti har vorte einige om eit historisk godt budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling som er godt tilpassa situasjonen som landet er i no.

Det er desse partia som saman tek det ansvaret som skal til for å styrkja norsk konkurransekraft og skapa nye varige arbeidsplassar til alle dei me no ser vert arbeidslause.

Tove-Lise Torve (A) [11:52:15]: Norge er et fantastisk land med store muligheter. Men vi har også utfordringer, som vi debatterer i dag.

Nedgangen i oljeprisen gir redusert aktivitet i viktige deler av næringslivet, og arbeidsledigheten stiger. Norge hadde den laveste ledigheten i Europa etter finanskrisen. Nå er situasjonen en annen. Mens ledigheten går ned i Europa, stiger den i Norge. Mest stiger ledigheten på Vestlandet. I mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, har arbeidsledigheten steget med hele 35 pst. siden oktober i fjor – 35 pst.! Det er de oljerelaterte næringene som verft, rederi og leverandører til oljenæringen som sliter mest.

Arbeid til alle er jobb nummer én for Arbeiderpartiet. Vi mener regjeringen ikke tar den negative utviklingen alvorlig nok, og kommer for sent på banen med tiltak. Vi i Arbeiderpartiet har i vårt alternative statsbudsjett foreslått mange tiltak som vil være bra, også for det hardt rammede Vestlandet: plugging av midlertidige brønner, forsering av fergeanbud, tiltak for å ta i bruk mer miljøvennlig teknologi, flere tiltaksplasser, økt lærlingtilskudd, flere studieplasser og et mer fleksibelt permitteringsreglement – for å nevne noe. Vi har også foreslått å styrke nettolønnsordningen, som er viktig for å sikre konkurransekraften i ordningen, og å sikre avgjørende maritim kompetanse i en næring som er i en krevende situasjon.

Da fylkesutvalget i Møre og Romsdal fylkeskommune uttalte seg om statsbudsjettet tidligere i høst, fikk Arbeiderpartiet med seg et enstemmig fylkesutvalg, inkludert Høyre og Fremskrittspartiet, i kravet om et mer fleksibelt permitteringsregelverk, slik arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har bedt om. Men regjeringen sier nei. Det er sørgelig at regjeringen overser tydelige signaler fra både arbeidslivets organisasjoner og egne partifeller ute i landet. Regjeringen burde lytte mer til dem som har skoene på, enn å klamre seg til politiske kjepphester.

Konsekvensene av at regjeringen sier nei til et mer fleksibelt permitteringsregelverk, er at bedriftene mister viktig kompetanse som de trenger nå, under omstillingen og for framtiden. Samtidig blir det tøft for arbeiderne og deres familier, som går usikre tider i møte. Jeg forstår ikke hvorfor regjeringen skal ri denne kjepphesten.

Statsministerens svar på kravet om mer fleksible permitteringsregler er at regjeringen ikke vil låse arbeidskraft til lite lønnsomme bedrifter på Vestlandet. Statsministeren fornærmet mange bedriftsledere og arbeidstakere med denne uttalelsen.

Regjeringen har kommet Arbeiderpartiet delvis i møte på forslaget om forsering av fergeanbudene. Det er bra. Nå håper vi regjeringen også snur og gjør permitteringsregelverket mer fleksibelt. Norge trenger en regjering som lytter til arbeidslivets organisasjoner.

Arbeiderpartiet er opptatt av å bygge hele landet. Det er derfor viktig for oss å støtte opp under næringsvirksomhet også i distriktene. De regionale utviklingsmidlene er et godt verktøy.

Næringsliv, kommuner og andre aktører med gode planer for aktivitet kan bidra til økt verdiskaping og nye arbeidsplasser gjennom tilgang på de regionale utviklingsmidlene. Det er derfor svært beklagelig at regjeringen har kuttet kraftig i disse midlene. For å billedliggjøre regjeringens kutt kan vi igjen se til Møre og Romsdal. Da Stoltenberg-regjeringen satt med makten i 2013, fikk Møre og Romsdal 126 mill. kr i direkte regionale utviklingsmidler til fylkeskommunen. I 2016 ønsker regjeringen å gi fylket knapt 74 mill. kr. Det er en reduksjon på over 50 mill. kr på få år – det tilsvarer en reduksjon på nesten 60 pst.

Fylkenes mulighet til å oppfylle sin rolle som regional aktør innenfor samfunns- og næringsutvikling svekkes med regjeringens kutt. Kuttene innebærer at positive initiativ som kan gi arbeid og verdiskaping, i verste fall aldri vil se dagens lys, på grunn av regjeringens nedprioritering. Regjeringens kutt er dramatisk og bidrar til å svekke en region som akkurat nå burde vært styrket.

I Arbeiderpartiet tar vi ansvar og har lagt inn 200 mill. kr ekstra til regionale utviklingsmidler i budsjettet, noe vi er godt fornøyd med.

Torstein Tvedt Solberg (A) [11:57:15]: Jeg vil starte med å gratulere regjeringa og næringsministeren spesielt. Jens Stoltenberg klarte det jo aldri. Vi var ikke engang i nærheten under finanskrisen. Norge har nå gått forbi Tyskland og snart tar vi igjen USA. Det var en Høyre–Fremskrittsparti-regjering som måtte til: Norge er nå et av de landene i Europa der ledigheten vokser raskest. Gratulerer – næringsministeren må være stolt over å sette nye rekorder.

Ikke på 20 år har Norge sett så høy ledighet. For dem som mister jobben, er situasjonen alvorlig. En ledighet på 4,6 pst. høres kanskje ikke så mye ut, men bak tallene står 127 000 enkeltpersoner, med familie, venner og lokalsamfunn, som nå går julen i møte med stor usikkerhet. Jeg kjenner selv flere av dem fra hjemme i Stavanger. Det er nyutdannede studenter fra Universitetet i Stavanger som ikke finner jobb. Det er lærlinger som ikke får fullført læretida og står uten fagbrev. Det er ingeniører som etter et langt yrkesliv er kastet ut i ledighet.

Misforstå meg rett: Arbeiderpartiet mener ikke at regjeringa er skyld i den lave oljeprisen, men regjeringa er ansvarlig for tiltakene for å møte den voksende ledigheten. Regjeringa kunne jo sett til Arbeiderpartiets alternative budsjett for inspirasjon til tiltak. Vi har en tiltakspakke på til sammen 7 mrd. kr, massive tiltak for aktiv næringspolitikk, satsing på helseteknologi, forsering av ferjeanbud, et nytt program for teknologioverføring og et akseleratorprogram for nye arbeidsplasser.

Men det er ikke idétørke som har rammet regjeringa. Norge har en næringsminister som fra denne talerstolen skrøt av en tiltakspakke som regjeringa har kuttet med en tredjedel. Vi har en statsminister som er fra Vestlandet, men som er passiv når ledigheten vokser, og en regjering som er taus når de nye arbeidsplassene uteblir. Dette er villet politikk. Det virker som regjeringa ikke tror det er mulig å snu utviklinga sånn at vi får ned ledigheten og får skapt nye arbeidsplasser.

For når regjeringa snakker om omstilling, følges det ikke opp med tiltak. Det er klassisk høyresida ikke å ha tro på fellesskapet. Det gjelder visst også nå. Beskjeden til 127 000 arbeidsledige er: Gå hjem og omstill deg selv!

Regjeringa møter økende ledighet med politisk spill og tom retorikk. Det er opposisjonen som er problemet når vi bemerker at tiltakspakken er kuttet, og påpeker at det ikke blir nye arbeidsplasser med massive skattekutt.

Angrep er som kjent det beste forsvar. Da slipper en å ta ansvar for egen politikk. Da kan man glemme at gründeren av nettbutikken Komplett meldte seg ut av Høyre etter sist budsjett, at gründerplanen hadde så få tiltak at den allerede er glemt, og at gamle venner, som vestlendingen og storinvestoren Helge Møgster, gikk i strupen på regjeringas politikk nå i høst.

I tilfelle næringsministeren har glemt Møgsters poenger, har jeg tatt med noen sitater fra Bergens Tidende. Møgster sier:

«Dere gikk til valg på at det skulle bli enklere å drive næringsvirksomhet i Norge. I stedet er det blitt mye verre de siste to årene. Jeg er ekstremt skuffet over regjeringen.»

Han sier videre:

«Ap har et større politisk gjennomslag, og ville fått til politiske endringer i den vanskelige situasjonen store deler av næringslivet opplever nå. Dagens regjering er jo ikke i stand til å gjennomføre noen ting. Jeg stemte på Erna fra Hordaland under sist stortingsvalg, fordi jeg hadde tiltro til løftene hennes i nærings- og skattepolitikken. Men det er siste gang jeg stemmer Høyre.»

Møgsters uttalelser, kravene fra Rederiforbundet, Norsk Industri og fagbevegelsen – ja, lista er lang – blir ikke lyttet til. Dette statsbudsjettet er et tydelig bevis på dette.

Vi burde kanskje gjøre som Møgster foreslår: Se til Arbeiderpartiets svar på hvordan en skal møte krisen. Det er riktig som det blir sagt, vårt svar er annerledes enn regjeringas. Vi tror det er mulig å stoppe den økende ledigheten, men det vil kreve lederskap og vilje til å møte krisen med konkrete tiltak.

Derfor foreslår vi tiltak overfor de ledige, som et mer solidarisk permitteringsregelverk, flere tiltaksplasser, en målrettet satsing mot ungdomsledighet, herunder et NAV Ung. Ungdom skal skape framtidens næringsliv. En ungdomsledighet på over 10 pst. må være topprioritet å få ned.

Derfor foreslår vi også tiltak for å holde aktiviteten oppe i de bransjene som sliter. Vi forserer fergeanbud på elferger, vi vil ha plugging av brønner og teknologioverføring. Vi foreslår også en aktiv næringspolitikk for ny vekst og nye arbeidsplasser. Vi setter av 250 mill. kr til et akseleratorprogram, og i vårt alternativ har vi satsinger på helseteknologi, kommersialisering av forskning, satsing på bioøkonomi – tiltak som vil skape nye arbeidsplasser.

Regjeringa viser med sitt budsjett at de ikke forstår Norge. Det er derfor svært beklagelig at de forslagene som Arbeiderpartiet legger fram, i dag vil bli nedstemt av dem som styrer landet.

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:02:33]: Vi er heldige i Norge. Vi har en sjømatnæring som bidrar med sunn mat og teknologi for å produsere mer mat til verden. Daglig utgjør dette 37 millioner måltider til om lag 140 land rundt omkring i verden. Potensialet er imidlertid enda mye større til å skape flere verdier og produsere enda mer mat enn det vi gjør i dag.

I en tid da det butter imot i andre sektorer, kan vi glede oss over høy aktivitet og historisk gode eksporttall i fiskeri- og havbruksnæringen. Vi opplever også at leverandørindustrien, som har levd av oljenæringen, nå orienterer seg i retning av fiskeri- og havbruksnæringen. Det er gunstig for begge parter.

Regjeringens langtidsplan for forskning og den marine masterplanen som statsministeren og jeg la fram i høst, er ambisiøs. Målet er å løfte verdiskapingen fra havet. Vi har hentet store verdier fra havet så lenge det har bodd folk i Norge. Det skal vi fortsette med. Omstillingen av norsk økonomi handler bl.a. om å bruke kunnskapen om havet til å øke verdiskapingen både innenfor tradisjonelt fiskeri og havbruk og ikke minst innenfor nye marine næringer.

Det var kunnskapen om havet fra fiskeriene som gjorde oss verdensledende innenfor oljeservice, og det er kunnskapen fra bl.a. oljeservicenæringen som skal ta oppdrettsnæringen inn i neste fase. Slik kan innovasjon på tvers av næringer sørge for at Norge fortsatt er verdensledende innenfor havbruksteknologi, utløse nye arbeidsplasser og bidra til å sikre finansieringen av velferd også for kommende generasjoner.

Neste års budsjett for de marine næringene følger opp regjeringens ambisjoner. Det legges opp til målrettet satsing på forskning og kunnskap for å sikre fremtidig verdiskaping i sjømatnæringen. Det bevilges nå over statsbudsjettet i overkant av 2 mrd. kr til marin forskning. Siden regjeringsskiftet har bevilgningene til marin forskning økt med til sammen 110 mill. kr, og neste år foreslår vi å styrke dette ytterligere. Regjeringen foreslo å øke bevilgningene til marin forskning og forskningsinfrastruktur med til sammen 169,5 mill. kr. Budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre innebærer at regjeringens forslag er ytterligere styrket med i overkant av 20 mill. kr. Det er jeg glad for, og i sum betyr dette en betydelig satsing for å skape ny aktivitet og flere arbeidsplasser i marin sektor.

Regjeringen har høye ambisjoner for videre vekst i norsk havbruksnæring. Men vekst forutsetter også videre utvikling av kunnskapsgrunnlaget. Et prioritert område er derfor oppfølgingen av stortingsmeldingen om forutsigbar og bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. Regjeringen følger opp dette i budsjettet for 2016 og tar sikte på å ha det handlingsregelbaserte vekstsystemet på plass senest våren 2017.

Flere steder langs kysten er det en alvorlig lusesituasjon som skaper press på villaksen og sjøørreten. Videre vekst i oppdrettsnæringen er betinget av kontroll med lusesituasjonen. Derfor styrkes bevilgningene til slik kontroll og oppfølging for neste år ytterligere.

Fiskebestandene vi høster, er store og har økt utbredelse. Behovet for overvåking og ressursforskning er derfor større enn noen gang. Basisen for næringsvirksomhet i marin sektor er et best mulig kunnskapsgrunnlag om de marine ressursene og om økosystemet. Derfor er dette et prioritert område i den marine satsingen, gjennom økte bevilgninger til Havforskningsinstituttets aktivitet på området og gjennom økte midler til helt nødvendig vedlikehold og oppgradering av de marine forskningsfartøyene. Innenfor ressursforskning øker både den næringsfinansierte og den offentlige ressursinnsatsen i 2016.

Vi har alltid levd av og med havet. Det skal vi gjøre også i fremtiden. Derfor investerer vi i kunnskap, forskning og utvikling. Regjeringen ruster opp forskningsinfrastrukturen, vi styrker ressursforskningen, vi utvider kunnskapsgrunnlaget for å sikre videre vekst i havbruksnæringen, og vi åpner mulighetene for nye marine arter.

Dette er et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Høy aktivitet i marin sektor vil være en viktig bidragsyter til dette. Satsing på blå sektor er også sentralt i det grønne skiftet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [12:07:26]: Bølgjene går høgt mellom fiskarane på den eine sida og forskarane på den andre om kor store dei forskjellige bestandane av fisk faktisk er. I festtalar, i konferansar og i innlegg har eg hatt gleda av å høyra fiskeriministeren fleire gonger seia at auka forsking på fiskebestandane er avgjerande viktig for å få meir kunnskap. Likevel ser vi at regjeringa heller ikkje i sitt tredje budsjett har klart å få til ei kraftfull satsing. Den auken som er komen, er takk vera støttepartia eller næringa sjølv. Kvifor vil ikkje regjeringa byggja politikken sin på kunnskap når det gjeld kor mykje fisk og kva slags fisk det er i havet?

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:08:14]: Hvis vi nå regner sammen den økte satsingen på forskning som er i marin sektor, tror jeg vi er i ferd med å runde 400 mill. kr. Jeg tror Arbeiderpartiet har forregnet seg litt når man har sett på hva som ligger i budsjettet for neste år. Det man fremstiller som et kutt, handler om tekniske justeringer som følge av faseforskyvninger og utbetalinger til bygging av det nye forskningsfartøyet i Italia. Det går ikke an å lese verken dette budsjettet eller tidligere budsjett på annen måte enn at det er en solid satsing på marin forskning. Og det er viktig, for landet trenger flere ben å stå på. Vi har et kolossalt potensial, og det er viktig at vi nå satser langsiktig på forskning og innovasjon for å greie å ta det ut i form av nye arbeidsplasser og ny aktivitet langs kysten.

Ingrid Heggø (A) [12:09:13]: Eg deler det synet at vi skal satsa på sjømatnæringa, og eg la òg merke til at representanten Bakke-Jensen sa det same som fiskeriministeren, at innretninga var annleis. Og ja, det er ho, for næringa betaler jo atskillig meir sjølv.

Kan ministeren vera litt meir konkret og peika heilt konkret på kvar i budsjettet dei aukar dei offentlege utgiftene til FoU innanfor marin sektor?

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:09:44]: Som jeg sa i mitt første svar til representanten Heggø, det går ikke an å lese dette budsjettet på noen annen måte enn at det er en solid økning i satsingen på marin forskning. Det er program innenfor Forskningsrådet, det er program innenfor andre forskningsinstitutt, det satses over en lav sko. Det er altså ikke mulig å komme til den konklusjonen som Ingrid Heggø her gjør seg til talskvinne for.

Ingrid Heggø (A) [12:10:17]: Eg har lese budsjettet, vore nøye, og eg klarer ikkje å finna det som ministeren her peikar på når det gjeld FoU.

Men eg vil gå litt vidare, for sjømatnæringa er ei global næring, og Arbeidarpartiet ser med bekymring på regjeringa sin høge oljepengebruk – og stadig aukande oljepengebruk – og kva konsekvensar dette kan få for norsk økonomi. Deler statsråden bekymringa vår for konsekvensane oljepengebruken vil kunna få for sjømatnæringa?

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:10:55]: Vi mener vi har lagt fram et budsjett som er godt tilpasset den økonomiske situasjonen og de utfordringene som Norge har nå når vi skal omstille oss, når vi skal sørge for at vi investerer i forskning og innovasjon, når vi investerer i samferdsel, når vi investerer på andre viktige samfunnsområder, for å skape de fremtidige arbeidsplassene og få flere solide ben å stå på. Representanten Heggø gjør seg nå også skyldig i at man på den ene siden sier at vi bruker for lite, og på den andre siden nå står og anklager regjeringen for å bruke for mye penger. Jeg tror man snart må bestemme seg for hva man faktisk mener om oljepengebruken.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:11:54]: Det å ha et godt utbygd nett av mottaksstasjoner, sammen med føringstilskuddet, er viktig for å opprettholde en differensiert flåtestruktur som er tilpasset kysten vår og også havområdet vårt. Selv om fiskerihavnene ikke ligger inn under det departementet og det budsjettet som vi diskuterer i dag, er også de midlene som vi har fått tilbake til fiskerihavnene, viktig for Kristelig Folkeparti. For Kristelig Folkeparti henger disse tilskuddene sammen med vår inngang til fiskeripolitikken, som vi skal diskutere senere denne vinteren. Da er mitt spørsmål til statsråden hvordan statsråden ser på den politikken som nå flertallet på Stortinget legger til rette for gjennom budsjettforliket, sammen med den stortingsmeldingen som statsråden har lagt fram om en konkurransekraftig sjømatindustri.

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:12:48]: Jeg er veldig enig med representanten Hjemdal i at vi må tenke bredt og tenke i retning av hva slags faktorer det er som faktisk påvirker hvordan vi skal kunne videreutvikle norsk fiskerinæring. Det å ha en mottaksstruktur som gjør at vi kan ha en variert flåte, og at den minste flåten ikke skal ha for langt å gå, eller ikke ha økonomiske ulemper med at det kan være langt for å levere, er ett av de formålene som dette føringstilskuddet skal bidra til å løse.

Det andre, som handler om fiskerihavner og infrastruktur, som også er en viktig faktor her, har vi fra regjeringens side hatt en diskusjon om, og har en vurdering av om det bør overføres til kommunene. Jeg konstaterer at det er det fortsatt en diskusjon om, og så får vi komme tilbake til hvordan vi skal løse det i fremtiden. Men at fiskerihavner er viktig for å kunne ha en levende næring, er jeg helt enig med representanten i.

Geir Pollestad (Sp) [12:14:00]: Oppdrettsnæringen er en viktig næring for landet vårt. Det er en næring med et betydelig vekstpotensial, men det er også en næring med store utfordringer som må løses, bl.a. knyttet til lakselus. Mitt spørsmål er: Når en vet at Mattilsynet har fattet en rekke vedtak om nedslakting på grunn av høyt lusenivå – flere vil komme, og en del av disse genererer betydelige prosesser og rettslige skritt – er statsråden trygg på at Mattilsynet har de ressursene som er nødvendige for å følge opp de pågående sakene på en måte som ikke reduserer tilsynets mulighet til å gjennomføre og holde oppe et høyt tilsynsnivå for øvrig?

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:14:58]: Jeg tror nesten ikke det er noe område som jeg har fulgt tettere siden jeg ble statsråd. Jeg har kvartalsvise møter med Mattilsynet og Havforskningsinstituttet for å følge med i nettopp lusesituasjonen fordi det er så kritisk også for å kunne få til vekst. Vi investerer også store penger i forskning og utvikling av alternative metoder til disse medikamentelle lusemidlene, som jo volder oss et ganske betydelig problem.

Så spør representanten om jeg mener Mattilsynet har nok ressurser. Mattilsynet er tilført ressurser tidligere år, det tilføres nye ressurser til neste år, og jeg har den forståelsen at man har de ressursene som trengs nå for å følge næringen tett. Men det er også viktig for å sikre oss at aktørene følger de spillereglene som gjelder. Dette handler om fiskehelse og fiskevelferd, og det er viktig for omdømmet til næringen at vi har kontroll på dette.

Pål Farstad (V) [12:16:12]: Jeg går ut fra at statsråden er fornøyd med at Venstre, i godt samarbeid med Kristelig Folkeparti, har bidratt til mer penger til marin forskning, både bestandsforskning og forskning på lakselus. Statsråden var for så vidt litt inne på det i sin innledning. Dette er særdeles viktig for miljøet, og det er særdeles viktig for næringsaktører både innenfor havbruk og villfisk.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvordan vil statsråden bidra til at disse ekstra pengene brukes for å øke verdiskapingen basert på bærekraft, både i villfisk- og i havbrukssektoren?

Statsråd Elisabeth Aspaker [12:16:59]: Statsråden har lest innstillingen fra komiteen veldig nøye. Jeg tror vi er veldig enige om de utfordringene vi har på dette området. Både naturen og klimautfordringene gjør at vi har fisk som sprer seg over større havområder, og vi har et større åpent havområde som følge av at isen trekker seg tilbake. Vi er klar over hvilke utfordringer vi har, og derfor er det bra at vi fikk et budsjettforlik som ytterligere la nye penger i potten til marin forskning.

Men jeg har også lyst til å si at de 100 mill. kr i tiltakspakken som skal gå til å ruste opp havforskningsfartøyene, faktisk også er en viktig forutsetning for at vi skal ha oppdaterte og gode verktøy til å gjøre den bestandsforskningen som er viktig i fremtiden. Det er også en stor og viktig investering som gjøres når man nå bygger dette nye isgående forskningsfartøyet som gjør oss enda bedre i stand til å gå til de arktiske områdene, og også til Antarktis, og gjøre viktig marin forskning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rigmor Aasrud (A) [12:18:20]: Næringsbudsjettet for neste år dreier seg om hva vi skal satse på for å skape vekst og sysselsetting i årene som kommer. Dette er spesielt viktig i en tid med økende arbeidsledighet.

For Arbeiderpartiet har jord og skog en naturlig plass i diskusjonen om hva vi skal satse mer på i framtiden. Økt produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene innen jord- og skogbruk er ikke bare viktig for verdiskaping og sysselsetting, men vil også være en viktig del av løsningen knyttet til klimautfordringene.

Arbeiderpartiet er tydelig på at matproduksjonen må økes, og at vi også i framtiden skal ha et landbruk over hele landet. Derfor prioriterer vi virkemidler som skal bidra til nettopp dette. Fra regjeringens side er det dessverre lite som tyder på det samme. I budsjettforslaget fra regjeringen ble det bl.a. foreslått å avvikle det trebaserte innovasjonsprogrammet i Innovasjon Norge. Energiflisprogrammet er allerede avviklet. I tillegg blir det foreslått kutt til Mattilsynet, noe som bekymrer oss. God plante- og dyrehelse er et konkurransefortrinn vi må bygge videre på, og da må Mattilsynet styrkes, ikke svekkes.

Regjeringen foreslo også å innføre 25 pst. skatt på salg av gårdsbruk innen familien, noe som ville ha rammet selve bærebjelken i det norske landbruket, familielandbruket, og gjort generasjonsskifter langt dyrere enn i dag. Da tilleggsproposisjonen kom, ble det enda flere kutt på landbruket, på forskning og utvikling. Budsjettforliket i Stortinget med Venstre og Kristelig Folkeparti har heldigvis rettet opp noe av dette, men vi er mange som spør oss: Hvor blir det av bioøkonomisatsingen?

I Arbeiderpartiet har vi prioritert å satse på dette fordi det er viktig for Norge, og ikke minst fordi det gir innlandet nye vekstmuligheter. Vi foreslår 125 mill. kr til en egen bioøkonomisatsing, bl.a. ved å bevilge 40 mill. kr til en egen satsing i Innovasjon Norge. Vi følger også opp rapporten til det regjeringsoppnevnte Innlandsutvalget, som kom i november. De foreslo å opprette et bioøkonomisenter på Hamar, og mener det vil kunne bli en drivkraft for å utvikle grønn råstoffproduksjon for mat, fôr, energi og industriell anvendelse, og å eksportere produkter, teknologi og tjenester til et globalt marked. Dette støtter vi, og vi har lagt inn 10 mill. kr til dette i budsjettet. Jeg merker meg at Høyre og Fremskrittspartiet skriver i innstillingen at det ikke er behov for å bevilge penger til dette. De mener at bedriftene i denne klyngen klarer seg selv. Jeg har også merket meg Høyres næringspolitiske talspersons engasjement for saken når han her i dag har forsvart seg med at regjeringen har sendt noen statssekretærer. Arbeiderpartiet har langt større forventninger til regjeringen når det gjelder å følge opp Innlandsutvalget, enn å sende et par statssekretærer.

I Arbeiderpartiet er vi opptatt av frivilligheten – ikke bare i festtalene, men også når det kommer til rammevilkårene. I landbruket er det mange og viktige organisasjoner som får støtte over Landbruksdepartementets budsjett fordi de spiller en viktig rolle for utviklingen av norsk landbruk og norsk matproduksjon. Vi mener det er viktig å støtte opp om disse, og vi synes det gis for lite støtte fra regjeringens side. Vi har derfor foreslått å styrke denne posten med 6 mill. kr neste år. I fjor fremmet vi forslag om at departementet skulle videreføre de treårige samarbeidsavtalene som Stoltenberg-regjeringen innførte for å få mer stabile rammevilkår for de frivillige. I fjorårets budsjettdebatt vedtok Stortinget at avtalene skulle gjeninnføres, men regjeringen har tolket dette som at det kan inngås ettårige avtaler. Det er jo ikke forutsigbart. Vi håper på støtte fra de andre partiene, sånn at vi kan sikre frivillige organisasjoner innenfor landbruket større forutsigbarhet også i årene som kommer.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Tore Hagebakken (A) [12:23:26]: Arbeidsledigheten i Hedmark og Oppland har de siste månedene ligget stabilt på rundt 2 pst. Det er veldig bra i en tid med den høyeste ledigheten på landsbasis på 20 år.

I særlig grad har svekket kronekurs og lav rente virket positivt på situasjonen i deler av næringslivet i de to fylkene. Men om det er situasjonen nå, er det helt nødvendig at Innlandet får mer drahjelp. Det er i høy grad også lønnsomt for landet. Derfor må oppmerksomheten på Innlandet styrkes, ikke svekkes, sjøl om ledigheten for tiden rammer langt verre andre steder – særlig på Vestlandet.

Innlandet har levd lenge i oljeskyggen, men denne delen av Norge har mange fortrinn og en rekke ledende fagmiljøer og bedrifter med store muligheter. På flere områder markerer Innlandet seg solid nasjonalt og internasjonalt.

I areal er Innlandet like stort som Danmark. Store avstander og store variasjoner i næringsgrunnlaget gjør det nødvendig med ulike virkemidler i de ulike regionene for å oppnå økt verdiskaping, utvikling av et mangfoldig næringsliv og attraktive arbeidsplasser.

Med kort avstand til hovedstaden og Norges hovedflyplass har Innlandet gode forutsetninger for å vokse. Og de to innlandsfylkene kan ikke minst være med på å avlaste befolkningspresset i hovedstadsområdet.

Det var gode grunner til at Arbeiderpartiet tok initiativ til en innlandsoffensiv, som i 2013 ble presentert med statsminister Jens Stoltenberg til stede. Det ble også fulgt opp ved at daværende næringsminister Trond Giske nedsatte Innlandsutvalget. Den sittende regjering gjorde noen endringer i mandatet og sammensetningen av utvalget, og i november i år ble utvalgets sluttrapport presentert for næringsministeren.

I denne rapporten er bioøkonomi, industri, reiseliv, informasjonssikkerhet, spill og underholdning og innovasjon i offentlig sektor trukket fram som eksempler på satsingsområder.

Nå er vi spent på hvordan regjeringa vil følge opp. Vil næringsministeren være pådriver i så måte? Hva kan vi forvente av henne? For Innlandsutvalgets arbeid må følges opp. Det er svært viktig for Innlandet og smart for Norge.

Jeg har også en helt konkret sak jeg ber statsråden klargjøre. Industrisamfunnet på Raufoss er et flaggskip og en motor for vekst og utvikling i innlandet og ruver også i nasjonal sammenheng. Norwegian Center of Expertise på Raufoss har jobbet for å få status som Global Center of Expertise. Nå er fokuset rettet mot en ny spennende mulighet, at NCE Raufoss sammen med NCE Systems Engineering på Kongsberg utgjør ett av to pilotprosjekter i programmet «Klyngene som omstillingsmotor». Den 10. september var næringsministeren med ved oppstart av pilotene. Det er avsatt midler for inneværende år, men hva med 2016? Lovnadene var store. Er midlene sikret, og i så fall på hvilken måte? I statsbudsjettet klarer vi ikke å finne svar på det, men jeg håper at næringsministeren kan gi oss positive tilbakemeldinger her i dag.

Ingunn Foss (H) [12:26:47]: Statsbudsjettet for 2016 er et budsjett for arbeid, aktivitet og omstilling. Politikken skal ha som mål å utvikle omstillingsevnen og styrke norsk konkurransekraft.

Store deler av norsk næringsliv går veldig bra, og eksportbedriftene nyter godt av den lave kronekursen. Men på Sør- og Vestlandet er det mange som sliter på grunn av nedgangen i oljeprisen. Leverandørindustrien i vårt område er hardt rammet. Mange har mistet jobben sin, og det er usikkert hvor mye av dette som eventuelt kan ta seg opp igjen, og når. Dette skaper utfordringer og krever virkemidler som kan være med på å skape de nye jobbene som vi skal leve av i framtiden. Nå er det avgjørende viktig å satse på forskning, innovasjon og gründervirksomhet.

På Nærings- og fiskeridepartementets budsjettområde for 2016 foreslås det å bruke 450 mill. kr på en særlig tiltakspakke for å sikre sysselsetting, forskning og innovasjon og hjelp til selskaper i tidlig fase.

For Sørlandets del er vi også veldig glad for at vi får lokalisert et såkornfond med statlig kapital på 150 mill. kr, og at vi fikk på plass 20 mill. kr til testlaboratoriet Mechatronics Innovation Lab gjennom forliket med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Arbeiderpartiet angriper oss for å ha en næringsnøytral politikk – et begrep som det for øvrig var Jens Stoltenberg som lanserte tilbake i 2001 – samtidig som de skriver i sine merknader at «det er avgjørende å ha bedrifter og et næringsliv som driver lønnsomt i hele landet».

Dette er Høyre helt enig i. Det er beklagelig at Arbeiderpartiet har gått bort fra Stoltenbergs linje og fremmer forslag om bransjespesifikke satsinger. Det kan ikke være opp til oss politikere å finne ut hvilket næringsliv som kan drive lønnsomt. Og det er heller ikke fornuftig å bruke statlige penger til å holde liv i bedrifter som ikke har livets rett, og som er i direkte konkurranse med private bedrifter som klarer seg uten statlig støtte.

Et veldig uheldig eksempel på Arbeiderpartiets feilslåtte bransjespesifikke næringspolitikk er den statlige støtten på 79 mill. kr til dørfabrikken Dooria i Årdal i 2006. Staten bidro her til en etablering av en konkurrent innenfor dørbransjen i Norge, i et marked som allerede hadde overkapasitet – i direkte konkurranse med Nordic i Lyngdal og Bindalsbruket i Bindal.

Sommeren 2011 ble Dooria Årdal slått konkurs. Cirka 100 lastebillass med maskiner og utstyr fra konkursboet ble solgt til østeuropeiske aktører i dørbransjen. Doorias regnskapsrapport viser at selskapet til sammen har tapt over 250 mill. kr.

De lokale eierne av Nordic i Lyngdal har i samme periode hatt tøffe tider og skutt inn 45 millioner private kroner for å holde bedriften med 115 ansatte gående.

Bindalsbruket i Bindal med 40 ansatte gikk konkurs, noe som hadde store konsekvenser i en bygd med 1 500 innbyggere. Tapet av bedriften merkes ennå, og folketallet i kommunen er synkende.

Disse eksemplene viser med all tydelighet Arbeiderpartiets feilslåtte næringspolitikk. Arbeiderpartiet skryter av at de bevilger mer penger enn regjeringen på ulike områder, men gjør opp et budsjett med 5 mrd. kr i forventede inntekter som ikke vil komme, ifølge Finansdepartementet.

Ruth Grung (A) [12:30:07]: Arbeidsledigheten har rammet Vestlandet og Sør-Vestlandet, og alt tyder på at den blir langvarig. Da er det behov for både omstilling og å ta vare på den kompetansen som er opparbeidet, og ikke minst ungdom. Nå varsles det at lærlinger blir sagt opp, men det er også ungdommer som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Dette skjer samtidig med at vi har flyktninger, og da er det utrolig viktig at vi tar de gode grepene for å unngå konflikt mellom ulike grupper, og trepartssamarbeidet er helt avgjørende.

Når det gjelder omstilling, er det veldig bra at det satses på forskning, men hvorfor blir så få av de nye studieplassene som er satt av, gitt til Vestlandet akkurat nå, under en omstillingsperiode? Og hvorfor får Vestlandet en så liten andel av de stipendiatene og rekrutteringsstillingene som regjeringen har prioritert å øke?

Dette handler om å bruke mulighetsrommet, og jeg er litt forundret over statsråden når det gjelder ferger, for der gjorde i alle fall den forrige regjeringen et virkelig taktskifte når det gjaldt investering i grønn teknologi, ved å få på plass utviklingsprosjektet Lavik–Oppedal. Teknologien er på plass, men utfordringen for fylkeskommunene er å klare å ta et såpass langvarig løft over lengre tid at de klarer å bruke den teknologien også på fergetransport. Der har vi et mulighetsrom, slik vi har det i dag.

Vi har også utfordringer knyttet til en ny næring, helsenæringen. Arbeiderpartiet har også der tatt et skikkelig løft når det gjelder satsing på velferdsteknologi. Der er løsningen på plass, men den trenger å rulles ut. Vi har satt oss som mål at alle kommunene skal være klare innen relativt få år, så da trenger vi også mer kapital for å rulle det ut. Ideene er der, og teknologien er der, men det må tas i bruk.

Det siste jeg ønsker å ta opp på disse tre minuttene, er design. I Bergen har vi fått etablert noe som heter Design Region Bergen. De får enormt med nye prosjekter. Regjeringen har etablert noe som heter DOGA, Norsk design- og arkitektursenter, med 60 ansatte sentralt, men det er så lite fleksibilitet at selv om man nå står klare med et av de største nasjonale prosjektene knyttet til e-helse, er det ikke mulig å få ressurser fra disse 60, sånn at de klarer å rulle det ut i Bergen. Dermed må det flyttes til Oslo. Dette holder ikke. Fleksibilitet burde være på plass, for endringer i arbeidsledighet og ikke minst endringer innenfor nye næringer skjer så fort at her må regjeringen være på plass.

Ingrid Heggø (A) [12:33:21]: Under Arbeidarpartiet og dei raud-grøne vart det skapt 255 000 nye arbeidsplassar, av di vi torde å satsa der vi hadde dei største fortrinna. Noreg hadde den lågaste arbeidsløysa i Europa. Det er på denne regjeringa si vakt at det har gått gale.

Eg reiser utruleg mykje rundt i landet, og breiband vert trekt fram som det viktigaste enkelttiltaket for mange bedrifter, spesielt for reiselivsnæringa ute i distriktet. Nest viktigast er marknadsføringsmidlane for reiselivet, og alle trekkjer fram gode og føreseielege rammevilkår. Difor vil eg bruka nokre ord på det åtaket som regjeringa gjer nettopp på reiselivsnæringa og deira rammevilkår i dette budsjettforslaget.

Det å endra momssatsane på overnatting og skianlegg slik over natta set både hotell og skianlegg i ein svært vanskeleg situasjon, av di mange allereie har inngått kontraktar for komande sesong. Det er ikkje mogleg å ta inn igjen alle desse avgiftene ved å flytta dei over på kundane. Og for tredje året på rad reduserer regjeringa marknadsføringsmidlane, og for tredje året på rad aukar regjeringa oljepengebruken. Ja, det er i og for seg føreseieleg, men det er feil politikk, det er feil medisin – og dette til ei næring som driv heilt marginalt i dag.

Endring i startavgift på flyplassane og flyseteavgift er òg reiselivs- og distriktsfiendtleg.

Ein låg kronekurs har naturlegvis vore bra for reiselivet denne sesongen og kompensert for manglande marknadsføringsmidlar, men regjeringa sin oljepengebruk gjev grunn til uro for framtida. Det hadde også Høgre meint viss det ikkje hadde vore for det inngåtte ekteskapet med Framstegspartiet.

Noreg har sterke kompetansemiljø og industri som ligg heilt i front når det gjeld å gjera seg nytte av biobaserte ressursar. Ein bioøkonomi i vekst vil bidra til å redusera dei globale klimagassutsleppa og gje nye moglegheiter for verdiskaping og verdikjeder innanfor marin sektor, jordbruk og skogbruk. Den totale biomasseproduksjonen innanfor marin sektor er stor, også i internasjonal samanheng, og ein er komen langt på viktige område. Men kunnskap om ressursane er avgjerande for å auka bidraget. Tang, tare, algar og bruk av heile fisken – enzym frå torskelever er jo meir verdt enn gull!

Gjennom auka forsking innanfor marin sektor vil Arbeidarpartiet leggja grunnlaget for nye verdikjeder og produkt basert på havet, men då må ein leggja vekk den overdrivne trua på næringsnøytralitet.

Dag Terje Andersen (A) [12:36:38]: Jeg ba om ordet fordi jeg synes det egentlig er ganske skuffende at landbruksministeren i sitt innlegg til Stortinget ikke nevnte skogbruk med ett ord. I en situasjon der vi snakker om klimautfordringer, behovet for nye arbeidsplasser og nye næringer i Norge og å se muligheten for sammenhenger mellom bioøkonomi og det skogbruket vi har, er det skuffende.

Skogbruket er en verdikjede som har en del helt spesielle muligheter. Den er også spesiell fordi det tar veldig lang tid fra en investerer til en kan høste inn avkastningen – 60–70 år fra en setter en plante i bakken, til en kan hogge ned og ta ut verdiskapingen. Nettopp derfor er dette en del av politikken som trenger helt spesielle virkemidler. Det passer ikke med det samme skattesystemet som når en driver med kort omsetningstid. En trenger en del spesielle ordninger. Hele verdikjeden er, har vært og bør i framtida bli viktig for Norge. Derfor burde næringsministeren fokusere på sin del av den verdikjeden som skogbruket gir mulighet for.

Det er selvfølgelig skuffende når regjeringa foreslår å redusere verdiskapingsprogrammet, som har vart helt siden 1998 – jeg kjenner dette fordi det var i grunnen jeg som skrev det i 1997, men det var Kåre Gjønnes som la det fram som landbruksminister. Jeg er veldig fornøyd med det han la fram for å fokusere på og bruke denne fantastiske ressursen bedre og mer effektivt. Da må vi satse på verdiskaping. Da må vi satse på skogsbilveier, alle sånne praktiske ting som vi foreslår i budsjettet, og som faktisk vil være avgjørende for denne verdikjeden.

Her mener jeg at vi har veldig mye å lære av den marine sektoren, oppdrettssektoren. Grunnleggende sett er suksessen på oppdrettssektoren en historie om at vi har tatt utgangspunkt i den kunnskapen som fiskerne langs kysten har om fisk, om marked og om å drive i denne bransjen. Så har vi lagt på innovasjon, forskning på merder og forskning på fôr, bl.a. på Ås, og fått en verdensledende industri på et område der vi har naturgitte ressurser, men der vi også har lang tradisjon og kompetanse. Å fornye innenfor de fornybare ressursene mener jeg vil bli avgjørende for framtida til Norge. Skogbruket er et annet eksempel på hvor vi kan bruke denne tenkinga, ta utgangspunkt i kompetansen og finne nye produkter og ny forskning. Statsråden må gjerne lese Woods of Norway, som er en god oppskrift på å tenke helhetlig verdikjede for økt verdiskaping i Norge.

Tove Karoline Knutsen (A) [12:40:05]: Jeg er født og oppvokst i et fiskevær i en fiskerfamilie på yttersiden av Senja, så jeg vil snakke om fiskeripolitikk.

Fiske- og sjømatressursene utenfor kysten vår er unik. Dette landet er bygd på denne rikdommen. Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Norsk sjømat er vår tredje største eksportartikkel etter petroleum og leverandørindustrien og kan fort bli den største dersom vi skjøtter ressursene riktig. Da må vi legge til rette for verdiskaping, sysselsetting og bosetting langs hele kysten, over hele landet. De fleste framlagte rapporter og strategier peker på at de marine næringene har et industrielt vekstpotensial som vi som kystnasjon må utnytte.

Arbeiderpartiet har slått fast noen viktige prinsipper for fiskeri- og sjømatpolitikken. For det første: Ressursene i havet tilhører fellesskapet, og forvaltninga må være bærekraftig. Ressursene tilhører fellesskapet og skal forvaltes for fellesskapet. Vi sier derfor nei til evigvarende kvoterettigheter og vil beholde deltakerloven og fiskesalgslagsloven som viktige stolper i norsk fiskeripolitikk.

Så må vi legge til rette for lønnsomhet i hele verdikjeden innen sjømatnæringa. En mangfoldig, lønnsom flåte og solide foredlingsbedrifter skal bidra til sysselsetting og vekst langs hele kysten. Foredlingsgraden i næringa må økes, og vi må legge til rette for industri som kan gi lønnsomme og helårlige arbeidsplasser. Vi må ha forskning og innovasjon i alle ledd i verdikjeden, der kvalitet må være et stikkord, også i markedsarbeidet. Jeg er redd for at regjeringas manglende satsing i dette budsjettet, bl.a., på marin sektor, ikke understøtter slike mål.

Så vil jeg snakke om arktisk landbruk. Det kan ikke være tvil om at regjeringas politikk for store og sammenslåtte bruk ikke er bærekraftig politikk for arktisk landbruk, slik det bl.a. er i den landsdelen jeg bor i, der alt dreier seg om å utnytte ressursene på jorda som er tilgjengelig.

En annen trussel mot dette landbruket og mot et sunt dyrehold i nord har vært regjeringas manglende engasjement for å beholde Veterinærinstituttets avdeling i nord for grønn sektor, en avdeling som har vært under stort press. Heldigvis, for noen dager siden da saken var oppe her i huset, gikk et samlet storting mot regjeringas råd.

Både denne saken og en fiskeripolitikk som flytter forvaltninga av ressurser fra fellesskapet over til private hender, fikk et klart svar fra nord i valget i høst. Det er bare å håpe at regjeringa lytter.

Statsråd Sylvi Listhaug [12:43:13]: Det er jo fantastisk å høre at Arbeiderpartiet er så opptatt av skognæringen etter å ha sittet og styrt den i åtte år, der det skjedde svært lite bortsett fra at man gikk fra å være en netto importør til å bli en netto eksportør. Så opplever i hvert fall jeg når jeg reiser rundt nå og møter skognæringen, at tilbakemeldingene er at de er glad for endelig å ha en statsråd som er opptatt av skognæringen, og som har satset på den. Denne regjeringen har altså styrket infrastrukturen i skogbruket kraftig, og vi har også gjort en del endringer som har bedret næringens konkurransekraft, f.eks. å tillate større vogntog.

Så har jeg lyst til å kommentere det med Mattilsynet. Arbeiderpartiet sier at de skal sørge for flere tilsyn ved å bevilge 20 mill. kr ekstra. Samtidig har Arbeiderpartiet en merknad om at de ønsker å endre Mattilsynet til Mat- og dyretilsynet. La meg si med en gang at jeg synes i utgangspunktet at det er en god idé, det er bare det at den ideen koster 20 mill. kr å gjennomføre. Da synes jeg at de pengene heller burde vært brukt på tilsyn, og det er derfor jeg ikke ønsker å endre navn, fordi det koster 20 mill. kr. Dermed blir det ikke flere tilsyn med Arbeiderpartiet.

Det er flere som har vært inne på forskning. Det er 440 mill. kr, nesten, tilgjengelig for landbruksforskning. Jeg vil si at det er ganske så mye penger. I tillegg til det er det veldig gledelig å se at mat- og landbruksindustrien er en av de næringene som har hatt størst økning når det gjelder å søke på SkatteFUNN-ordningen, som denne regjeringen har styrket. Det har vært en økning på over 50 pst. på ett år.

Så til slutt når det gjelder kylling: Det blir ganske søkt å si at konsesjonsgrensene og økningen av dem har skylda for at Nortura nå må redusere antall kyllingbønder. Så langt er det tre–fire stykker i Rogaland som skal bygge til konsesjonsgrense. Det som er faktum, er at Nortura har mistet avtalen med ICA, som gjør at de har en mindre del av markedet. Det som er faktum, er at det har vært et stort dropp i markedet på grunn av diskusjonen rundt antibiotikaresistens, som har vært krevende for alle. Det som er bra oppi det hele, er at Nortura nå ønsker å legge opp til en omstillingsprosess, der vi skal få noen av disse til kanskje å gå over til å produsere storfe – fantastisk, vi trenger mer storfekjøtt, få ned importen, opp produksjonen – og det er også rom for at noen kan gå over til svineproduksjon. Så dette ser ut til å finne sin løsning, og en veldig god løsning.

Geir Pollestad (Sp) [12:46:18]: Innenfor landbrukspolitikken ser en nå en svært høy takt i nedleggingen av antall bruk. Det har ikke vært høyere siden 2007. Så jeg synes regjeringspartiene skal være litt forsiktige med å trekke store konklusjoner ut fra utviklingen over kort tid, fordi landbruksnæringen er en langsiktig næring, der politikken gir utslag over tid.

Så er det interessant at vi har en diskusjon der det blir framhevet en tiltakspakke som er så viktig. Den var tindrende klar i det framlagte statsbudsjettet, den var på 4 mrd. kr. Nå diskuterer vi altså en tiltakspakke som regjeringspartiene ikke vet hvor stor er. Det synes jeg er problematisk, og det synes jeg at regjeringen burde bringe klarhet i.

Så var representanten Gunnar Gundersen tidligere i debatten inne på at dette er noe annet enn finanskrisen. Ja, årsaken er annerledes, men det vi etterlyser, er den besluttsomheten og den handlekraften som var i 2009. Jeg tror ikke at den daværende opposisjonen ville ha godtatt det hvis vi sa at her er tiltakspakken, den vet vi ikke hvor stor er.

Videre har det i dag kommet en nyhet som er ganske dramatisk for næringslivet i store deler av landet. På grunn av at regjeringen og flertallspartiene innfører en flyseteavgift, på grunn av at de har økt momsen, på grunn av at de har innført økt arbeidsgiveravgift, og de har innført økte Avinor-avgifter, drar Widerøe ned produksjonen sin på en rekke ruter som er viktige for næringslivet. Det gjør en altså i en tid med et fallende marked. Så kommer disse avgiftene som rammer Widerøe hardt, på toppen. Det er dårlig for norsk næringsliv.

Til slutt ønsker jeg å avklare litt rundt Statkraft. Det er riktig at Senterpartiet varslet tidligere at hvis ikke Statkraft gjennomførte det som lå i investeringsplanen, mente vi at forutsetningene for den var endret, og at en måtte se på kapitaltilførselen. Det er noe helt annet enn det som flertallspartiene nå gjør. Nå drar de tilbake 5 mrd. kr før en vet om Statkraft gjennomfører den investeringsplanen som lå til grunn. Hadde det vært sånn at en kunne ventet til januar og sett at her kom det en negativ investeringsbeslutning på Fosen og vindkraft der, og så på grunn av det trakk tilbake kapital fordi forutsetningene for kapitaltilførselen var endret, ja da hadde Senterpartiet vært enig. Men det en gjør nå, er å late som om Statkraft har konkludert med at Fosen ikke skal bygges ut, og så tar en 5 mrd. kr en sen nattetime for å få budsjettene de neste årene til å gå i hop. Det er dårlig eierstyring. Jeg forventer at representantene for regjeringspartiene er litt mindre høye og mørke når vi diskuterer eierskapsprinsipp i dagene og årene framover.

Odd Omland (A) [12:49:43]: I en tid da vi trenger omstilling, er det viktig at vi legger til rette for at fylkeskommunene settes i stand til å være den viktige regionale utviklingsaktør som de er tiltenkt. Derfor virker det underlig at regjeringen nå for tredje år på rad kutter i de regionale utviklingsmidlene. I år har regjeringen også kommet opp med et beløp på 20 mill. kr til en såkalt sørvestlandssatsing, som skal gå til fylkeskommunene langs kysten fra Møre og Romsdal til og med Aust-Agder, administrert av Hordaland.

Jeg stiller spørsmålet: Hva slags betydning vil disse 20 mill. kr ha i denne sammenheng, når de samtidig på årets budsjett kutter 7,8 mill. kr i de regionale utviklingsmidlene bare i Agder? En kan i alle fall si at det ikke er noen satsing. Derfor foreslår Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett at vi øker de regionale utviklingsmidlene med 200 mill. kr.

Samtidig med dette foreslår regjeringen også å legge ned de regionale styrene i Innovasjon Norge, som er en viktig brikke i samspillet med fylkeskommunene, som den regionale utviklingsaktør de er tenkt å være.

Arbeiderpartiet har merket seg innspillene under høringen fra LO om at det er behov for en statlig lånegarantiordning for fastlandsindustrien for å bedre tilgangen på kapital og styrke konkurransekraften. Derfor foreslår vi sammen med Senterpartiet at regjeringen utreder muligheten for en statlig lånegaranti etter mal fra GIEK. Vi ønsker også i vårt alternative budsjett at grunnfondet i GIEKs u-landsordning økes med 150 mill. kr, som gir en økt garantikapasitet på 1,05 mrd. kr.

Videre er Arbeiderpartiet glad for støtten fra en samlet komité om å be regjeringen utarbeide en bredt forankret nasjonal romindustristrategi. Det samme gjelder for en annen industri, ferdigvareindustrien, hvor en ber regjeringen se på hvordan det er mulig å innrette virkemiddelapparatet slik at ferdigvareindustrien kan styrkes.

Mechatronics Innovation Lab ble et prioritert tiltak av det såkalte Sørlandsutvalget, som regjeringen Stoltenberg nedsatte. Arbeiderpartiet har etter framleggelsen fra utvalget prioritert midler til den laben. Skuffelsen var desto større på hele Sørlandet da regjeringen ikke fulgte opp med midler i årets forslag til budsjett. Heldigvis kom det på plass 20 mill. kr i budsjettforliket. Jeg vil i dag understreke at for å ferdigstille prosjektet er det viktig med ytterligere bevilgninger framover.

Knut Storberget (A) [12:52:52]: Denne debatten har dreid seg om det som vel er den store utfordringen for mange av oss, uansett hva slags parti vi kommer fra. Vi er altså i ferd med å få en situasjon i Norge hvor et veldig stort antall mennesker ikke har noen jobb å gå til. Jeg opplever det sånn at de store spørsmålene, som har betydning for framtidig rekruttering, i veldig liten grad er besvart fra regjeringspartienes side under denne debatten.

Dette gjelder for det første spørsmålet om hvor mye penger vi skal bruke, og særlig hvor mye oljepenger vi skal bruke. Det er vanskelig etter denne debatten å kunne konkludere med at det virkelig er noen bekymring hos regjeringspartiene knyttet til en stadig økende oljepengebruk og en stadig større oljeavhengighet, som en sjøl i opposisjon frarådet veldig sterkt.

Det andre er spørsmålet om hvordan vi finansierer alle gode tiltak. Arbeiderpartiet ble i sted beskyldt for at vi brukte altfor mye penger, men det er tross alt slik at man i de alternative budsjettene har pekt på god inndekning. Jeg er litt overrasket over at man ikke i større grad fra regjeringspartiene tar ad notam hvor lite vekst man får ut av de skattelettelser man så ivrig slåss for, og at man faktisk ikke registrerer at det fra ganske sterkt kompetent faglig hold veldig tydelig varsles at det er lite vekst å hente i å drive den type reduksjon i bl.a. formuesbeskatningen, som vi har sett regjeringa gjøre.

Til spørsmålet om å være næringsnøytral eller ikke: Det handler ikke først og fremst om å se én bedrift ett sted i landet og gå inn der. Det flere partier har etterlyst i denne debatten, er et større engasjement innenfor en sektor og særlig – påpekt av mange – knyttet til bioøkonomi.

Når det gjelder å utvikle treforedling i Norge, må det handle om noe mer enn budsjettposter som i stor grad ligger hos Samferdselsdepartementet, men som dreier seg om både lengde på biler og for så vidt også det å bygge veier. Det er viktig nok, men det er mange andre tiltak vi må ha på plass for å kunne løfte en fornybar næring. Trebasert innovasjon er nevnt, forskning, under Landbruksdepartementets budsjett, som vi ikke ser så mye av, osv.

Jeg vil også til slutt nevne replikkordskiftet vi hadde, hvor spørsmålet om statens forvaltning av eierskapet knyttet til Telenor ble tatt opp. Jeg syns ikke vi fikk noen klargjøring av det spørsmålet som ble stilt i replikkordskiftet. Jeg hadde kanskje forventet at statsråden nå brukte anledningen her i Stortinget til i større grad å skape klarhet i hva som har blitt sagt, og hva det har blitt informert om på de gitte tidspunkt, slik at man fikk stanset en unødvendig debatt ute.

Trond Giske (A) [12:56:07]: Mediene har den siste uken vært opptatt av en svært viktig sak, nemlig den svært skjeve kjønnsbalansen i toppen av norsk næringsliv. Det krever handling. Men i stedet for å gjøre det som hjelper, nemlig å sørge for flere kvinner inn i det nest høyeste sjiktet i næringslivet, kreve og sørge for at selskapene har systematiske rekrutterings- og karriereplaner for kvinner, sørge for likestilling generelt, som gjør at kvinner kan ta på seg slike framtredende oppgaver, konsentrerer næringsministeren seg om én konkret ansettelse i ett konkret selskap. Sitat:

«Det er alvorlig hvis det viser seg at ingen kvinner var med i sluttrunden (…), skriver Mæland i en e-post til Dagbladet.»

Så viser det seg at statsråd Mæland har vært fullt informert siden 4. mai. I et halvt år har hun visst nøyaktig hva som foregikk. Hun visste at kvinner var blitt intervjuet, hun visste at tre menn var blitt innstilt til styret, og hun visste at rådgiverselskapet og styreutvalget anbefalte slik de gjorde. Hun valgte «å spille overrasket», skriver Ukeavisen Ledelse i dag. Med sine uttalelser forledet hun stortingsrepresentanter til å uttale seg på feilaktig grunnlag. Hun forledet journalister og kommentatorer. Hva mener statsråden egentlig at Telenor skulle gjort annerledes? Skulle de ansatt en annen enn det de gjorde, selv om utvalg, rådgivingsselskap og styre enstemmig mente dette? Det må statsråden kunne svare på i denne salen.

VG kan nå avsløre at Mæland spurte etter en helt bestemt kandidat. Burde selskapet fulgt Mælands anbefaling, også på tvers av sine egne konklusjoner? Hva skulle man sagt til de 46 pst. andre eierne i selskapet, hvis man hadde gjort det? VG kan også avsløre at Mæland sitter på kontoret sitt og sammenligner cv-er. Det sto det i avisen her om dagen. Er det slik eierskapsforvaltningen utøves? Man må jo gni seg i øynene. Er det slik man bygger tillit og troverdighet mellom selskap og eier – en fortrolig dialog? Nei, det er det ikke.

Men denne fortroligheten er jo allerede brutt. I forrige uke sendte statsråden 1 500 sider med dokumentasjon om dialogen mellom eier og selskap til Stortinget. Jeg husker jeg hadde tilsvarende problemstilling i min tid. Da fikk jeg et sterkt råd – et faglig, eierskapsforvaltningsmessig råd – fra embetsverket om at disse papirene ikke måtte sendes ut av departementet.

Mitt spørsmål til statsråden er: Fikk hun det samme rådet, forvaltningsmessig? Hvorfor valgte hun i så fall å bryte det, og sende 1 500 graderte sider ut av departementet? Dette er dårlig eierskapsforvaltning. Det skader det statlige eierskapet når man bryter denne fortroligheten og gir feilaktig informasjon i media om ulike prosesser.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Ove Bernt Trellevik (H) [12:59:24]: Eg synest det er svært oppsiktsvekkjande at leiaren for næringskomiteen opptil fleire gonger går opp på talarstolen og spør etter tala i budsjettet. Det kan tyda på at han ikkje evnar å lesa budsjettet og kanskje heller ikkje evnar å forstå det som står skrive i budsjettet, og lesa budsjettet på ein god måte.

Det er slik at av den opphavlege tiltakspakken er det sett av 450 mill. kr i Nærings- og fiskeridepartementet sitt budsjett, og dei står der framleis. Ikkje ei einaste krone av dei 450 mill. kr som var innanfor Nærings- og fiskeridepartementet sin pakke i dette budsjettet, er flytta på av Stortinget. Dei står klare til bruk frå januar 2016, og det er jo svært gledeleg. I tillegg er det slik at forhandlingane i Stortinget òg medførte at dei totale budsjetta som me behandlar i næringskomiteen, faktisk òg er vortne styrkte. Så dei budsjetta me behandlar i næringskomiteen, har kome svært, svært godt ut av den runden som har vore her på Stortinget, og det arbeidet som regjeringa har gjort med budsjettet.

Så har jo dei fleste fått med seg at den tiltakspakken som var på 4 mrd. kr, og som framleis er på godt over 3 mrd. kr, har gjeve svært gode effektar der desse pengane har vorte brukte. Me har jo måtta bruka noko, særleg på den krevjande flyktning- og immigrasjonskrisa, men det er heilt klart at tilbakemeldingane viser at mykje av det arbeidet som vert gjort, òg skaper arbeidsplassar. Me har fått tilbakemeldingar om at opptil 4 000 nye arbeidsplassar er skapte på grunn av denne krisa. For oss er det svært viktig at det er gode og kompetente menneske som jobbar der, og dette er gode og kjærkomne arbeidsplassar for dei som får desse jobbane.

Så vil eg òg kommentera: Odd Omland, representanten frå Arbeidarpartiet, kritiserer regjeringa for at dei prioriterer for lite. I same andedrag spring representanten Ingrid Heggø opp og kritiserer regjeringa for det stikk motsette, nemleg at dei faktisk evnar å prioritera. Så frustrasjonen ser frå mi side ut til å vera komplett i Arbeidarpartiet. Det gjev seg òg utslag i at Ingrid Heggø går opp på talarstolen og snakkar ned den flotte, gode reiselivsnæringa som me har her i Noreg. Faktum er at budsjetta til Innovasjon Noreg på dette området er styrkte med 6,5 mill. kr i dette budsjettet.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:02:07]: Jeg har lyst til å kommentere det med antall bruk, som representanten Pollestad var inne på. Det er jo sånn at antall bruk som blir lagt ned fra år til år, vil variere. Men status så langt, med denne regjeringen, er at antall bruk i drift er redusert med 2 pst.. Nå er de siste tallene vi har, foreløpige tall, men det er de beste vi har så langt. Ser vi den rød-grønne perioden under ett, utgjorde antall bruk i drift som ble lagt ned, i snitt 2,4 pst. Med andre ord ligger vi meget godt an hvis målet er å legge ned færrest mulige bruk.

En av årsakene til at antall produksjonssøknader har økt en del i år, er at vi har gjort noen endringer i produksjonstilskuddsforskriften. Blant annet har vi sett på driftsfellesskap og gitt det økt oppmerksomhet. Det betyr at noen er små på papiret, mens de i virkeligheten er store. Det vi har vist, er at det har vært noe juks med dette, enten bevisst eller ubevisst, for det har vært et regelverk som har kunnet føre til misforståelser. Det var bakgrunnen for at Landbruksdepartementet i år ga amnesti til dem som ønsket å rydde opp i dette selv. Det er veldig bra at mange meldte seg, og det er positivt at vi har fått ryddet opp i det. Men det er altså en av grunnene til at det har vært en ganske stor reduksjon i antall produksjonstilskuddssøknader fra i fjor til i år.

Så vil jeg bare kommentere kort bioøkonomi. Nå er det sånn at denne regjeringen har varslet at vi vil komme til Stortinget med en bioøkonomistrategi – vi har varslet at vi er forsinket, så den kommer over nyttår – det er fordi det er så stor interesse for denne bioøkonomistrategien, og stadig flere ønsker å bidra fordi man ser at dette er viktig for framtiden.

Til slutt vil jeg si at jeg synes det er ganske merkelig at representanten Storberget sier at man ser nesten ingenting til landbruksforskning i neste års budsjett. Det er bevilget nesten 440 mill. kr. Hvis det er definisjonen på nesten ingenting, synes jeg at han har en svært spesiell omgang med innbyggernes penger. 440 mill. kr er i hvert fall mye i min verden, og vi skal bruke dem på en best mulig måte.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:05:08]: For rundt halvannen uke siden kunne vi høre representanten Jonas Gahr Støre etterlyse nye ideer og bedre løsninger fra statsministeren når det gjaldt tiltak mot arbeidsledighet. Det interessante er at han tilbyr sine egne tanker om hva som kunne vært nye ideer og nye løsninger, nemlig permitteringer. Dette er noe jeg har hørt siden jeg kom inn på Stortinget. I snart to år har vi hørt én ting fra Arbeiderpartiet og fagbevegelsen: reversering av de endringene regjeringen gjorde, og nå også ønske om økt lengde på permitteringene.

Hadde vi gjort som Arbeiderpartiet foreslo for to år siden, ville noen av de 1 000 som i dag har fått nye jobber, vært permittert lenger og levd av dagpenger lenger før de hadde fått sparken. Det er dramatisk for dem det gjelder, å miste jobben, men det er mindre dramatisk enn å gå inntil ett år på dagpenger i en uavklart situasjon – dagpenger som for de fleste ville utgjort halvparten av inntekten, samtidig som utgiftene består. Vi må være ærlige om at de 30 000 som har mistet jobben i oljerelatert næring, ikke skal tilbake til næringen. Hvis ikke får vi verken til omstilling eller grønt skifte.

Men næringen skal fortsatt være viktig for Norge framover og vil være ett av flere bein å stå på. Denne regjeringen legger nettopp til rette for flere bein å stå på i motsetning til forrige.

I 2012 ble det investert 200 mrd. kr i oljerelatert næring mot 20 mrd. kr på fastlandet. Det sier litt om den delingen av økonomien som har vært. Jeg hører flere kritisere næringsnøytral politikk fordi man ønsker satsing innen noen områder. Ja, bioøkonomi kommer mest sannsynligvis til å være viktig for Norge framover. Men å tro et øyeblikk at denne salen er kompetent nok og i stand til å spå framtidens vekstnæringer, er relativt naivt.

Da Internett og uttrykket «Internett» ble oppfunnet i 1991, kan jeg ikke huske én budsjettpost de neste ni årene som investerte i IKT-næringer i Norge. I dag utgjør disse 250 000 arbeidsplasser. Det bobler i gründermiljøet i Stavanger om dagen, og framtidens arbeidsplass er antakeligvis allerede i ferd med å skapes, men det vil ikke være innenfor én næring, det vil ikke være én bedrift.

Facebook, som mange bruker i dag og stiller spørsmålet om vi kunne fått et Facebook i Norge, ansetter 12 000 mennesker globalt. Det betyr at framtidens arbeidsplasser neppe vil ha det som industriplassene hadde, nemlig mange tusen ansatte lokalisert ett sted. Vi må legge til rette for at mange næringer kan vokse samtidig, og at det er et mangfold av arbeidsplasser som blir skapt.

Denne regjeringen har lagt opp til arbeid, aktivitet og omstilling, og jeg vil holde fast ved at dette budsjettet har tatt hensyn til det, på basis av det vi hadde å gå ut fra, og at vi faktisk kommer til å stå foran en ny periode i Norge med arbeid, vekst og omstilling.

Ingunn Foss (H) [13:08:25]: Til representanten Odd Omland som etterlyser regionale utviklingsmidler til Agder, kan jeg melde tilbake fra Agders næringsliv at de er veldig godt fornøyd med retningen på dagens næringspolitikk. De får lettelser i beskatningen, og ikke minst får de en historisk satsing på veibygging i vårt fylke.

Til representanten Knut Storberget: Hvis målsettingen med næringspolitikken er å maksimere verdiskapingen, noe som jeg går ut fra at Arbeiderpartiet også er for, handler det om å få fram de beste produktene. Da må de beste prosjektene nå fram i konkurransen. Da er det ikke løsningen at vi som sitter her på Stortinget, skal plukke fram tidenes bedrifter som skal skape de nye arbeidsplassene.

Karin Andersen (SV) [13:09:24]: Én ting er sikkert: Framtidas arbeidsplasser må være klima- og miljøvennlige. I dag baserer Norge mye av sin næringsvirksomhet på ikke-fornybar olje. Det er nødt til å snu. Mange sier at vi ikke kan plukke næringer, men vi må plukke de forutsetningene som skal ligge til grunn for de næringene vi har, nemlig at de må være klimavennlige.

Oljeindustrien baserer seg på et råstoff som tilfeldigvis lå utenfor våre kyster. Vi må erstatte det råstoffet med råstoff som er fornybart og klimavennlig. Vi er så heldige at vi har slikt råstoff i Norge. Vi har slikt råstoff i mange deler av landet, og i den delen av landet jeg kommer fra, har vi mye av det. Det er bra.

Men hvordan er det da regjeringen satser på dette? Jo, ved å satse massivt på oljeforskning – oljeforskning, som representanten Nordby Lunde var her oppe og sa – olje, som vi er nødt til å fase ut, og ikke inn, der pøser regjeringen på masse penger, der har man økonomiske regimer som gjør at oljeselskapene får refundert utgiftene sine til letevirksomhet. Det er voldsomme satsinger fra regjeringen på en spesifikk bransje, en spesifikk bransje som må fases ut. Hva ser vi da i den bransjen som kunne erstattet noe av dette, nemlig den grønne bioøkonomien? Jo, der har regjeringen helt systematisk fra de tiltrådte, plukket vekk de små virkemidlene som lå der.

Det første året var det kutt på industriell bruk av flis. Det gikk mange arbeidsplasser tapt på det. Så har det vært trebasert innovasjon – år etter år kuttes det. Vi får si takk til Kristelig Folkeparti og Venstre, som berger noe av dette ved tilskudd til bruk av tre. Det er små virkemidler, men dem plukker man vekk. Og så sier man: Men se, vi har jo bevilget penger til skogsbilveger. Ja, man bevilger penger til veger, slik at man kan kjøre tømmeret ut til Sverige og drive industriell produksjon i Sverige. Det er det som skjer nå.

Det er derfor SV mener at vi er nødt til å satse på disse næringene. Da kan vi ikke plukke produksjon, men vi er nødt til å satse på forskning på dette. Vi må ha inn virkemidler som gjør at det er mulig å realisere en industriell satsing på dette fornybare råstoffet som vi har, og som kan erstatte olje. Alle snakker om det, men regjeringen fortsetter bare å gjøre det den har gjort før, nemlig å satse på olje, som alle sier vi er nødt til å fase ut.

Jeg er ikke spesielt imponert over den grønne satsingen til denne regjeringen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:12:35]: Vi trenger rekruttering både til næringslivet generelt, til fiskerisektoren vår og til landbruket. Når det gjelder landbruket, skal det ikke bare produsere mat, men vi mener også at vi trenger en plan for matsikkerhet i krisetider. Forsvarssjefens fagmilitære råd slår fast at det ikke lenger er realistisk å legge til grunn en lang varslingstid for kriser i nærområdene. Erfaringene fra nær historie forteller oss også det samme. Jeg tenker på Russlands annektering av Krim-halvøya. Det er et eksempel på kriser og konflikter som kom raskt, og som ikke følger det vi tenker på som klassisk krigføring.

Ekspertgruppen for Forsvaret i Norge sier videre at den sivile beredskapen må styrkes for å understøtte Forsvaret og ivareta borgernes behov i en krisesituasjon. Derfor var det bra at vi fikk med oss et flertall i komiteen, som ber regjeringen utarbeide en grundig risiko- og sårbarhetsanalyse hvor matproduksjon, matforsyning og beredskap inngår som en del av samfunnssikkerhetsperspektivet.

Jeg er også glad for den presiseringen som statsråd Listhaug hadde i replikkordskiftet med representanten Storberget – at regjeringen selvfølgelig skal følge opp dette, men også at man vil se på dette sammen med næringsministeren, som også sitter med et ansvar her. For undertegnede, som har vært pådriver bak disse merknadene, dreier ikke dette seg først og fremst om kornlager, det har vi sett og fått en del på, men dette er et bredere perspektiv.

Hele landet opplever nå ringvirkningene av lav oljepris. Det har vi diskutert og vært inne på mange ganger, men for Kristelig Folkeparti er det viktig å satse på regional utvikling og nyskaping i distriktene nettopp i den tiden vi er inne i nå. Derfor var det viktig for oss å få tilbake noen av de regionale utviklingsmidlene som regjeringen hadde foreslått å kutte i forslaget til budsjett. 125 mill. kr har vi lagt på plass i budsjettenigheten med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Bioøkonomisk strategi jobbes det med, sier statsråd Listhaug. Det er bra. Det er også bra at det er stor interesse. At den kommer litt forsinket, det skal vi klare å leve med, for bioøkonomi har et stort potensial i seg. Jeg er glad for å høre at regjeringen sier at det er stor interesse for dette, og forventer da også at det vil få konsekvenser for den politikken som skal føres videre, for vi i denne salen er opptatt av bioøkonomi. Det viste vi i fjorårets innstilling. Nå følger regjeringen opp våre flertallsmerknader, og til neste år bør vi være i gang.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:15:45]: Denne debatten synest eg har illustrert at det er passivitet som styrer næringspolitikken til Noreg for tida. På diverse spørsmål i replikkveksling osv. om kva det er som skjer, fekk vi eigentleg ganske greie svar på det.

I møte med arbeidsløysa, da den verkeleg eksploderte, kom eit knippe organisasjonar – Norsk Industri, Norsk olje og gass, Tekna, Abelia – med ein pakke dei døypte «Transferit», som var bygd på forskingsrådet i England sine veldig gode erfaringar med å overføre kompetanse frå eit område til eit anna. Det er høgaktuelt i Noreg, der vi verkeleg treng å ta i bruk kompetansen som er i den høgteknologiske oljebransjen, og flytte han over i andre typar næringar.

Ingenting skjedde i revidert budsjett. Så kjem det eit lite skvalp i form av ein idélab, og det er det einaste eg har klart å finne i dette budsjettet, på rundt 10 mill. kr. Dette var eit prosjekt som i utgangspunktet var langt meir omfattande og ville hatt langt større betydning. Det er nesten ubegripeleg å sjå at mange folk no mistar jobben, mange forsvinn ut av landet. Dette er eit tap for Noreg i mang ein forstand. Så klarer ein berre ikkje å stokke beina sånn at ein får til program som klarer å løfte denne kompetansen over i område der vi verkeleg treng han.

Her skal det kome ei bioøkonomimelding. Dette er gamle omgrep, dette er omgrep frå tidleg 2000-talet, ting vi burde ha starta med for lenge sidan. Her er vi snart i andre halvdel av regjeringas periode, og så begynner ein med ei bioøkonomimelding som skal kome over nyttår. Industri 4.0 – det er initiativ som kom i Tyskland for fleire år sidan, dette er ei utvikling der vi verkeleg er bakpå, og der det er livsfarleg, industrielt, å liggje bakpå. Først no kjem denne typen initiativ, antakeleg, men det høyrest meir ut som ein analyse.

Eg hadde verkeleg trua på at når ein fekk ein sånn gjeng i regjering, skulle mykje skje på IKT-feltet. Men kva skjer? Det skjer nesten ingenting. Det skjer nesten ingenting på utdanningsfeltet, og det går ekstremt langsamt på helsefeltet. Det går rett og slett så langsamt at vi begynner å lure på om det i det heile er mogleg å få dette til i løpet av dei fire åra regjeringa sit.

Så snakkar ein om næringsnøytralitet. Kva i all verda er det for ei form for nøytralitet? Ein snakkar om det innanfor næringsfeltet, men innanfor forsking er ein da i stand til å plukke ut prosjekt ein meiner skal vere framtida. Der har ein allereie gjennom langtidsplanen for forsking plukka ut seks område ein meiner skal vere framtida. Der er ein verkeleg kompetent, men på næringsfeltet er ein ikkje det, bortsett frå på olje. Der skal ein satse særskilt, mens for alle desse andre næringane seier ein nei, der skal vi vere mest mogleg nøytrale, dei må kunne søkje på generelle pottar. Elles er regjeringas politikk prega av ei sterk lening mots privatisering av naturressursar. Det verkar nesten som at ein er meir opptatt av å få selt ut det som er framtida til Noreg, enn verkeleg å ta det ordentleg i bruk.

Presidenten: Neste taler er Dag Terje Andersen. – Unnskyld, Dag Terje Andersen, neste taler er Frank Bakke-Jensen.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:19:10]: Da var vi heldig, for mitt innlegg er mye bedre enn Dag Terje Andersens. (Munterhet i salen) Jeg skal være litt forsiktig med å kommentere representanten Knag Fylkesnes for mye. Han var så bedrøvet nå at vi nesten må pakke litt om ham. Jeg har sjelden hørt et så depressivt innlegg fra denne talerstolen.

Jeg vil kommentere noen av de tallene som har kommet. Representanten Geir Pollestad er oppom talerstolen og gir regjeringen skylden for rutekuttene i Widerøe.

Det blir en litt merkelig debatt. Vi har i dag i stor grad diskutert markedssvikt og næringssvikt på Vestlandet. At den markedssvikten flyttes over til Widerøe, må være krystallklart for alle som er interessert i næringspolitikk. Widerøe kutter sine ruter primært fra Stavanger. Det kommer av at det er mindre aktivitet. Det er færre som reiser med fly der nede. Det kan vi gjøre lite med her oppe.

Jeg ser Widerøe begrunner det med økt arbeidsgiveravgift. Det er helt riktig. Det har de fått. Det fikk de etter at EU endret regionalstøtteregelverket sitt og tok transport ut av den delen. Det har ført til økt arbeidsgiveravgift for Widerøe. La meg få minne om at tidligere leder i Senterpartiet, Liv Signe Navarsete, i denne salen har sagt at jo, vi hørte om det og vi reiste ned, men vi så ikke noen grunn til å engasjere oss i akkurat den saken. Så ansvaret får plasseres der ansvaret skal plasseres.

Så registrerer jeg til min forbauselse at Helge Møgster er trygt inne i det varmeste av Arbeiderpartiet. Jeg må få lov til å minne om at Helge Møgster er en av de fremste industribyggerne man har hatt på Vestlandet. Da han hadde sin tirade på et møte med finansministeren på Vestlandet, var det primært formuesskatten som plaget ham. Helge Møgster har nå fått dårligere tider. Formuesskatten plaget ham, for den belaster skjevt når verdiene i konsernene synker. Jeg ser ikke noen rop fra Arbeiderpartiet og ikke noe spor i budsjettet deres om at de skal ta bort formuesskatten. Jeg tenker at vi må være så redelige at vi behandler Helge Møgster som det han er – en samfunnsbygger og en industribygger, som ikke ville bli belastet med en urettferdig skatt, iallfall ikke nå når det strammer seg litt til.

Avslutningsvis må jeg få si til representanten Trond Giske, som sa at næringsministeren hadde forledet journalister og stortingsrepresentanter: På ett vis kan jeg være litt enig med ham. Han har iallfall klart å forlede lederen i næringskomiteen, Geir Pollestad, til å tro at det er statsråden som utnevner styreleder i Telenor. Det er veldig greit å få oppklart her at det er det en valgkomité og bedriftsforsamling som gjør. Representanten Pollestads rop i media om at næringsministeren nå må få inn en ny styreleder så fort som mulig, er rop ut i tomrommet. Det skjer altså i ordnede former. Det tenker jeg det er viktig at vi har klart for oss når vi omtaler en så viktig sak og et så viktig selskap som Telenor er.

Presidenten: Neste taler er Dag Terje Andersen. Nå får forsamlingen bedømme kvaliteten på innleggene.

Dag Terje Andersen (A) [13:22:26]: Det skal ikke jeg mene noe om, men det passet i grunnen veldig godt at jeg kom etter representanten Frank Bakke-Jensen, for jeg har nemlig lest det intervjuet med Helge Møgster. Det var ikke bare formuesskatten han omtalte. Han omtalte også evnen til å håndtere kriser som rammer landet. Det var egentlig hovedbudskapet, iallfall i det som sto gjengitt i media. Jeg synes han hadde et godt poeng: Når det er krevende situasjoner, holder det ikke å si at dette er vanskelig, og det er ikke vår skyld. Man må faktisk sette inn tiltak for å møte de utfordringene som er. Der er næringspolitikken det aller viktigste arbeidsmarkedstiltaket, vil jeg si – å skape aktivitet.

I den sammenhengen hører også permitteringsregelverket hjemme. Det ble tatt opp av en taler tidligere, med en betydelig misforståelse, for representanten Nordby Lunde mente det var 30 000 i oljenæringen som skulle miste jobben, og som ikke skal tilbake til næringen. Det tallet vil absolutt ikke jeg gå god for, men permitteringsregelverket er ikke slik at man blir permittert hvis jobben blir borte. Permitteringsregelverket er en mulighet når man ser at man er inne i en midlertidig lavkonjunktur og at jobbene vil komme tilbake. Et veldig godt eksempel på hvordan vi kan bruke det som et aktivt omstillingsbidragsytende virkemiddel, er jo Aker Verdal, der permitteringsregelverket i perioder med lavkonjunktur er blitt brukt til kompetansebygging, og de har kommet tilbake og bygd videre på den kompetansen de har og utviklet seg videre. Det er nemlig riktig, som næringsministeren sa i sitt innlegg – og det syntes jeg var godt sagt – at vi faktisk har et veldig omstillingsdyktig næringsliv i Norge. Jeg er litt lei av at det i den politiske debatten høres ut som at vi ikke har et omstillingsdyktig næringsliv, og at vi nå skal bli en kunnskapsbasert nasjon. Det er faktisk det vi er. Det er derfor vi greier oss så godt. Permitteringsregelverket og andre offentlige ordninger støtter opp under de gode delene av det private næringslivets mulighet til under trygghet å få til omstilling, for det er nemlig slik at det skal og må komme mange nye arbeidsplasser i Norge. Men det meste av nyskapingen av arbeidsplasser i Norge skjer faktisk i eksisterende bedrifter, som utvikler nye produkter på basis av den kunnskapen de har. Det skal vi støtte dem i og hjelpe dem til.

Til slutt må jeg bare konstatere – fordi mitt første innlegg, som jeg trodde skulle bli mitt siste, handlet om skogbruk – at jeg tre ganger har hørt landbruksministeren på Stortingets talerstol, og til nå har hun ikke sagt noe om Landbruksdepartementets skogbrukspolitikk. Hun har nevnt to virkemidler, som begge ligger i Samferdselsdepartementet, f.eks. lengre biler. Det er alle partier enige om. Men vi har altså ikke hørt at landbruksministeren har sagt noe om de skogbrukspolitiske virkemidlene som Landbruksdepartementet rår over, og det er vel en avklaring i seg sjøl, det.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Geir Pollestad (Sp) [13:25:40]: En kort stemmeforklaring om rammeområde 11, punkt VII og rammeområde 9, punkt XIII, som vi kommer til å stemme imot. Vi har gitt uttrykk for vårt standpunkt til dette i eierskapsmeldingen.

Jeg håper statsråd Mæland kan avklare hvorfor hun ikke tok forbehold om økonomisk utvikling i landet da man tilførte Statkraft 10 mrd. kr, når det er blitt brukt som forklaring på hvorfor man trekker tilbake 5 av dem.

Så kunne jeg også tenke meg å få svar på hvorfor næringsministeren lar seg informere om hvem som er kandidater til konsernsjefjobben i Telenor, om man mener at man ikke har innflytelse over det.

Så når det gjelder det Frank Bakke-Jensen nå bidro med: Er det slik at næringsministeren overhodet ikke har noe innflytelse på hvem som blir ny styreleder i Telenor?

For øvrig merker jeg meg at i Dagens Næringsliv i dag er den samme Frank Bakke-Jensen ute og sier at Telenor må få på plass en ny styreleder og en ny ledelse. Da er det ute med eierskapsprinsippene.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:27:04]: Vi har kommet til det punktet i debatten der man kan si at det er en interessant debatt – det sier jeg kanskje med litt ironi. Jeg synes i alle fall det var ganske merkelig og spesielt å høre replikkvekslingen mellom Knut Storberget og Monica Mæland. Det er ikke så ofte de siste dagene at Svein Aaser har fått en så varm omfavnelse som Knut Storberget i realiteten ga ham i den replikkvekslingen. Det var i alle fall interessant.

Et navn som har gått igjen i denne debatten, er Helge Møgster, for han har langet ut mot regjeringen, og de rød-grønne har brukt ham som sannhetsvitne. Det er for så vidt interessant, men jeg må få lov til å lese noen sitater fra intervjuet der han langet ut mot finansministeren, og som det er referert til:

«Folk kommer i fengsel fordi det gjøres feil i forhold til et eller annet regelverk. Hvilke land er vi i ferd med å skape, spurte Møgster.»

Jeg må ærlig talt si at en som ønsket slakkere regelverk fordi det passet ham og hans næringsvirksomhet, er jeg ikke helt sikker på at man nødvendigvis skal støtte. Jeg er opptatt av at vi bor i en rettsstat, vi skal ha lover og regler, de skal gjelde for alle, også når det er nedgangstider i ulike bransjer.

Videre sier han at man er opptatt av å beskatte norske investorer, mens utenlandske investorer og skatteflyktninger som har rømt landet, slipper unna.

Hvis det er skatteflyktninger som har rømt landet, er det kanskje en grunn til det. Det er kanskje fordi skattenivået er for høyt. Det er, som andre har påpekt, formuesskatten som i realiteten er problemet. Jeg har ikke oppfattet at verken Senterpartiet, Arbeiderpartiet eller SV ønsker å redusere den skatten noe særlig.

Det er litt interessant å merke seg synet man har på oljenæringen, at man er bekymret for arbeidsplassene som forsvinner. Det er jeg helt enig i. Men husk på at de rød-grønne partiene har hatt litt ulik oppfatning av oljenæringen tidligere. I 2014 sa Jonas Gahr Støre at man måtte la oljen ligge av hensyn til klimaet. Jeg skal ikke si han mente det én dag, men i alle fall mente han det til han hadde snakket med LO, da hadde han skiftet mening. Siden SV er så opptatt av arbeidsplasser som blir borte, og økt arbeidsløshet: Jeg kjenner ikke til at SV før de kom i regjering stemte for ett eneste petroleumsprosjekt i denne salen.

Torstein Tvedt Solberg (A) [13:30:15]: Representanten Trellevik spurte i sitt første innlegg om vår budsjettering, og det er en glede å få lov til å svare, slik at man i denne debatten også får noen svar.

Vi foreslår at finansnæringa skal få merverdiavgift. Regjeringa foreslår dette fra 2017. Vi og Kristelig Folkeparti foreslår det fra 1. juli 2016. Det er et forslag som er grundig utredet, og som det er fullt mulig å få til.

Så foreslår vi at rentebegrensningsregelen skal endres. Der støtter vi regjeringas endring, men vi har også et tillegg. Det er kanskje litt usikkerhet rundt anslaget, men vi har brukt Finansdepartementets nøkterne anslag, altså Trelleviks finansdepartement, når vi har kommet fram til det vi har lagt fram i budsjettet vårt. Men jeg forstår at Trellevik ikke har noe tillit til Finansdepartementets utregninger. Han husker kanskje poseavgiften, vedtatt proveny 1 mrd. kr, som aldri ble noe av.

Jeg synes det er behov for å gi noen svar i denne debatten rundt vår budsjettering, og jeg håper det også gjør at regjeringa har lyst til å gi noen svar rundt nettopp regjeringas budsjettering. Siden finansdebatten har vi bedt om svar på hvor stor den tiltakspakken som en la fram i valgkampen, er. I valgkampen var den store saken at det skulle være 4 mrd. kr, det var en detaljert liste punkt for punkt. Nå er det ingen i regjeringa som kan svare oss, ingen som kan gi oss den detaljerte lista – dagen i dag er ikke noe unntak.

Tiltakspakken som regjeringa la fram, var avgrenset til midlertidige tiltak som raskt kunne reverseres, og nå er det usikkert hva som ligger der. Jeg har hørt representanter fra Høyre nevne at såkornordninga for Sørlandet er en del av disse tiltakene. Den er altså midlertidig, den såkornordninga? Næringsministeren kan kanskje svare på om såkornordninga er en del av de midlertidige tiltakene. Jeg har også hørt om lærlingtilskuddet. Er den økninga som ligger der, også midlertidig?

Jeg synes det er oppsiktsvekkende at næringsministeren sitter passivt og ser på i denne debatten. Norge har 127 000 arbeidsledige, og det ikke å være med og delta i debatten i Stortinget om tiltakene og om hvordan en kan få det til, synes jeg er merkelig.

Jeg vil også nevne representanten Nordby Lundes innlegg. Det bare understreker den ideologiske linjen som høyresida legger seg på i denne diskusjonen. En er imot permitteringsregelverket – aller mest ut fra ideologi. 90 pst. av dem som omfattes av permitteringsregelverket, kommer tilbake i jobb. Dette er tiltak som funker. En er imot næringsrettede tiltak – mest av alt fordi det handler om ideologi. Ens egen regjering avlyste den IKT-satsinga som vår regjering hadde lagt opp til.

Så forstår jeg at det er sårt for representantene fra Høyre å se at Møgster sier at Høyre har sviktet, og peker på Arbeiderpartiets løsninger. Jeg vil bare invitere representantene fra Høyre til nettopp å lese Arbeiderpartiets alternativ.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:33:32]: Dersom representanten Bakke-Jensen er så bekymra for meg at han må halde rundt meg, kan eg tilby ein klem i vandrehallen etterpå.

Men det var eit litt merkeleg innlegg. Eg har også lese intervjuet med Møgster, og det var ei ganske interessant lesing av det representanten Bakke-Jensen hadde. Eg synest dette illustrerer litt av problemet her, at ein prøver å snakke seg bort frå kva som faktisk er det store problemet. Regjeringa kjem diltande etter, kjem labbande etter ei utvikling der ein burde ha lege føre. Det gjeld arbeidsløyse, og det gjeld nye moglegheiter innan teknologi, og dette er område der ein må vere fremst. Dersom ein kjem etter, er ein rett og slett for sein. Der står vi. Og i ein slik debatt sit to av statsrådane her og ikkje deltek. Eg tenkjer at ein må slutte å gape og kome opp her og delta i debatten.

Karin Andersen (SV) [13:34:45]: Det er bare å konstatere at de som mener at man skal ha en næringsnøytral politikk, synes det er bra å subsidiere en moden, forurensende industri både med forskningspenger og med garantier for eventuelle tap ved oljeleting, mens når man skal utvikle en fornybar industri på et fornybart, klimavennlig råstoff som Norge har mye av, og som vi trenger – der utviklingen nå går så det suser i andre land, men altfor sakte i Norge – så kutter man i de små forskningsmidlene og utviklingsmidlene som ligger der.

Det er sånn at når Norge har blitt en stor nasjon på vannkraft, har det vært politiske beslutninger som har ligget bak. Det har vært lovregulert, og det har vært ordninger som har gjort at man har sett at man har hatt en ressurs og sagt at denne utvikler vi. Sånn var det da olje- og gassnæringen også kom. Den erkjenner alle, i hvert fall i ord, nå må fases ut, men allikevel er det dette man satser på, mens man lar være å satse på det som kunne gitt oss svært mange arbeidsplasser, der man kan erstatte det råstoffet som olje er i dag, med et råstoff basert på bl.a. tre. Det er forstemmende å se. Dette kommer ikke til å skje i Norge hvis vi ikke får på plass skikkelige statlige ambisjoner, forskningspenger, penger til å utvikle dette, tålmodig kapital som kan stå en stund for å realisere dette i Norge. Isteden er man veldig stolt av at man bygger flere skogsbilveger og får tømmeret opp på bil og kjørt det til Sverige. Det er ikke jeg veldig imponert over. Vi må ha større ambisjoner for å kunne utvikle dette også i Norge, og skognæringen er såpass fragmentert at dette kommer ikke til å gå uten at staten er med og bidrar.

Så har vi lagt fram en rekke forslag på landbrukssida. Det handler om å stimulere mer til økologisk drift. Det handler om å ha et eget dyretilsyn – ikke bare bytte navn, men ha et eget dyretilsyn, for det er nødvendig. Det handler om en opptrappingsplan på de regionale miljøprogrammene. Det handler om å bruke investeringstilskudd, slik at man kan øke tilgjengelig jordareal og øke egenprodusert fôrandel. Det handler om å få ordninger som kan sikre jordvelferd og god agronomi, helst i et tusenårsperspektiv, for dette er verdier som skal produsere mat for alle kommende generasjoner. Og til slutt: Vi har mange tiltak for å styrke kvinners situasjon i landbruket.

Gunnar Gundersen (H) [13:38:01]: Jeg tror ikke jeg skal kommentere foregående taler mer enn å si at alle sosialisters problem er at man til slutt går tom for andres penger.

Til representanten Dag Terje Andersen har jeg nesten lyst til å si: alle enige, Andersen? Man satt i regjering i åtte år, man halverte norsk treforedlingsindustri, industrien og skognæringen ropte etter de tiltakene man her har iverksatt, men man gjorde intet. Så det er egentlig ganske fenomenalt da å stå her og si at vi er alle enige. Vi utfører og Arbeiderpartiet snakker, tror jeg heller vi skal si.

Jeg har ikke fått svar på det som er hovedutfordringen med Arbeiderpartiets budsjett. Det er luftpenger, det er det ene. Det andre er at man tar 10,5 mrd. kr i ekstra skatter og avgifter – 3,2 mrd. kr av dette er formuesskatt – og pløyer litt tilbake til et akseleratorprogram, som man attpåtil sløyfer presåkornfond for å få til. Arbeiderpartiet tar ut 10 kr og gir kanskje 1 kr tilbake til noen politikerbestemte satsingsområder som de liker å fly rundt og skravle om. Det er realiteten i det budsjettet vi diskuterer i dag.

Vi har snakket om tiltak – ja, vi styrker tiltak. Vi snakker om permitteringsregler – ja, vi aksepterer at det er en balansegang der. Vi har økt permitteringsperioden én gang, men vi mener kanskje at vi begynner å nærme oss et sted hvor vi låser inne arbeidskraft. Og man har snakket om regionale utviklingsmidler. Jeg møter aldri en bedriftsleder som roper etter mer regionale utviklingsmidler, man roper etter de tiltakene denne regjeringen har iverksatt. Det er samferdsel, det er forskning og utvikling, det er kunnskap, og det er vekstfremmende skattelettelser – hovedsakelig å beholde mer av egenkapitalen selv.

Så til skatt på landbruket: Der er det nesten så jeg ikke kan ta representanten Aasrud seriøst. Vi foreslo at det skulle utlignes, det skulle bli lik skatt på salg innad i familien og ut av familien. Det ga en skattereduksjon til næringen på 55 mill. kr. Arbeiderpartiets alternative budsjett gir en formuesskattesmell til landbruket på 270 mill. kr hvert år. Det er nesten ikke til å tro at man da kan stå her og snakke om at man faktisk ville skape like rammer enten man solgte innad i familien eller ut av familien.

Så til Telenor: Jeg synes jo altfor mye er sagt allerede, selskapet trenger nå ro til å rydde opp i ganske alvorlige problemer, særlig i korrupsjonssaken. Men når representanten Giske kan stå her og raljere – han satt og styrte en kultur i åtte år uten å gjøre noen ting med den, og så står han her og legger skylda på en statsråd som, som alle andre eiere, må gå gjennom en valgkomité, må faktisk jobbe gjennom det som eierskapsmeldingen sier er måten man styrer statlige selskaper på – synes jeg det er ganske utrolig.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at han synes det finnes uttrykk som er mer parlamentariske enn «luftpenger» og «skravle om».

Statsråd Sylvi Listhaug [13:41:19]: Jeg er veldig glad for at vi i denne regjeringen prøver å samarbeide litt på tvers av departementene for å få til gode løsninger for næringslivet. Det har vi bl.a. gjort når det gjelder skognæringen. Ved at samferdselsministeren sørger for at en kan bruke større vogntog og større tømmerbiler på norske veier, øker konkurransekraften til skognæringen. Det at riksveiene blir oppgradert til at disse bilene kan gå der, øker konkurransekraften til norsk skognæring.

Det er slik at skogsbilveisatsingen ligger på Landbruksdepartementets budsjett. Denne regjeringen opprettet en egen post på budsjettet. I tillegg til det er det penger over jordbruksavtalen til dette. Vi har fått til en økning på over 75 pst. Til sammen står det nå over 120 mill. kr som brukes til skogsbilveiutbygging hvert år. Vi så senest i går i Nationen en sak fra Levanger, der de nå bygger åtte nye veier. En har ikke opplevd en slik takt innenfor skogsbilveibyggingen på årevis.

Tømmerkaier er også noe som ligger under Landbruksdepartementets budsjett. Landbruksveiforskriften ligger også under Landbruksdepartementet. Vi har forenklet den, slik at det er lettere å bygge ut og oppgradere disse veiene.

Så har vi foreslått å styrke det private eierskapet i skogen. Det er slik at Statskog sitter på en del eiendommer som de selv ikke kan drive effektivt. Det sitter en del bønder som trenger å kjøpe mer skog for å kunne drive sine eiendommer mer effektivt. Det salget som nå pågår, var det Arbeiderpartiet selv som satte i gang. Nå er de plutselig imot og skal stoppe det. Vi mener det er en god idé å utvide det, slik at flere lokale skogeiere kan få kjøpe skog og dermed få en mer effektiv drift av sine eiendommer.

Så snakker man om jakt- og fiskerettigheter. 80 pst. av Norge er eid av private. Vi er blant de landene i verden som har det rikeste jakt- og fiskelivet. Hvis det er en sammenheng her, er det svært merkelig at Norge ligger så godt an når det gjelder det.

Til slutt: Jeg lever godt med at representanten Andersen ikke er fornøyd med den jobben vi gjør for skognæringen. Det jeg er fornøyd med, er at skognæringen selv er veldig fornøyd med den jobben som denne regjeringen gjør. Det har vært et taktskifte, og det får jeg høre stadig vekk når jeg er rundt omkring. Det er jeg veldig glad for, for jeg tror på norsk skognæring for framtiden. Vi skaper flere arbeidsplasser ved å ta ut det materialet som er der og omdanne det til nye produkt.

Presidenten: Representanten Frank Bakke-Jensen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Bakke-Jensen (H) [13:44:30]: Nå høres det ut som jeg skal opp og gratulere Arbeiderpartiet med vervingen av Helge Møgster. Det er ikke slik ment. Men jeg mener at partiet i alle fall må ta på alvor en del av uttalelsene til industribyggeren. Han har altså en offshoredel i konsernet sitt. Den har stupt i verdi de siste månedene. Det som er hans store problem, er at han likevel må betale formuesskatt for verdier som ikke kreerer verdier nå. Uttalelsene hans på det feltet er veldig gode, og jeg håper at Arbeiderpartiet tar på alvor tankene til det nye medlemmet.

Jeg har hatt to diskusjoner med Helge Møgster og konsernet hans de siste årene. Den andre diskusjonen jeg hadde, der han var kritisk til at vi skulle begynne å styre, gjaldt bærekraftindikatorene og det regimet vi legger for havbruket. Der skal vi være helt sikker på at det skal være bærekraftig produksjon, slik at vi ikke opplever de problemene vi ser bl.a. i media i dag om omdømmetrøbbelet som næringen har. Her opplever jeg heller ikke at noen andre parti går imot det som ble vedtatt i meldingen, så det er kanskje slik at den kan brukes.

Presidenten: Representanten Odd Omland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Odd Omland (A) [13:45:48]: Representanten Ingunn Foss kommenterte mitt innlegg og sa at næringslivet på Sørlandet er godt fornøyd med regjeringen. At det har roet seg noe, kan vi vel takke samarbeidspartiene for, men jeg opplevde heller et ramaskrik fra næringslivet på Sørlandet da regjeringen i sitt budsjett ikke prioriterte Mechatronics Innovation Lab og et nytt såkornfond, som vi har prioritert, jf. de store oppslagene som da var i Fædrelandsvennen.

Når det gjelder regionale utviklingsmidler, forholder jeg meg til både fylkespolitikere og næringspolitikere på Sørlandet som sier at det har betydning. Det er klart det har betydning når en har kuttet 500 mill. kr på regionale utviklingsmidler de siste årene.

Så nevnte representanten Foss dette med veimidler. Meg bekjent er det neste år nesten ikke en krone som ligger inne for Vest-Agder til ny veiutbygging.

Presidenten: Representanten Ingunn Foss har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ingunn Foss (H) [13:47:02]: Jeg kan jo minne representanten Odd Omland om at det var hans regjering som foreslo testlab i sin tid, uten fem øre til formålet. Nå har vi i hvert fall fått til en god begynnelse.

Men grunnen til at jeg tok ordet, var representanten Torstein Tvedt Solberg, som lurte på om såkornfondet bare var en årlig foreteelse. Da vil jeg gjerne rette opp den eventuelle misforståelsen med å si at på Sørlandet er vi veldig glade for at vi har fått lokalisert et såkornfond i avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har også hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ingrid Heggø (A) [13:47:53]: Vêr og vind har redda landbruket, og kronekursen har ifølgje aktørane i reiselivsnæringa vore den viktigaste grunnen til at reiselivet har fått ein god sesong – trass i nedtrekket i marknadsføringa. Det at Arbeidarpartiet har reiseliv som eit av fem satsingsområde, framstiller representanten Trellevik som at Arbeidarpartiet «snakkar ned» reiseliv. Det er litt underleg.

Så er det berre å konstatera at ikkje berre kan regjeringa sjølv ikkje gjera greie for kor stor tiltakspakka er – dei kan heller ikkje gjera greie for kva tiltakspakka faktisk inneheld.

Til representanten Gundersen: Jo, Arbeidarpartiet har svart på vår budsjettering, på kva som ligg i det. Det at Høgre ikkje liker svaret, er ikkje det same som at det ikkje er svart.

Så ser eg verkeleg fram til å få høyra kva næringsministeren vil svara her, for då eg bad om ordet, ville eg seia at ho har heller ikkje svart på dei utfordringane ho har fått.

Statsråd Monica Mæland [13:49:04]: Jeg kan berolige alle med at jeg definitivt hadde tenkt å ta ordet, men jeg var faktisk litt opptatt av å lytte, og det har i sannhet vært en interessant debatt.

Når det gjelder Hagebakkens spørsmål til klyngeprosjektene, kan jeg meddele at de er finansiert også neste år. Det var daværende kommunalminister Erna Solberg som først innførte dem. Vi har ført dem opp på et nytt nivå – med Global Centres of Expertise – og vi har også finansiert de nye klyngeprosjektene.

Pollestad gjorde en visitt til Statkraft og hvilke forbehold regjeringen ikke tok. Representanten Pollestad er sikkert klar over at det ikke var regjeringens forslag å gjøre endringer i forhold til Stortingets vedtak fra i fjor. Men det er jo slik at Statkraft opererer i et dynamisk marked, det har vi sett gjennom våren. Vi har sett det med Fosen/Snillfjord, som gikk fra ikke å være et lønnsomt prosjekt til igjen å bli vurdert å være det, og det avstedkom jo da at Senterpartiet ønsket å trekke tilbake deler av kapitalen.

Når det gjelder hvilken innflytelse vi har på valg av styreleder, så er det slik at departementet er representert i valgkomiteen. Det er også helt vanlig å avklare valg av styre med største eier, så det har vi selvsagt innflytelse på. Men jeg har prøvd å forklare at det er en valgkomité som utfører arbeidet og en bedriftsforsamling som skal velge.

Så virker Pollestad overrasket over at departementet orienteres om saker vi ikke avgjør. Vel, da må jeg nok si at det gjør vi hele tiden. Vi mottar informasjon fra våre selskaper gjennom året, og vi har faste dialoger om faste temaer. Det er viktig for oss.

Den mest spesielle visitten kom vel fra tidligere næringsminister Giske, for var det et område som skapte overskrifter og uro i hans tid i regjering, så var det vel nettopp eierskapspolitikken. Giske mener han er i god stand til å gi gode råd om likestillingspolitikk i næringslivet. Det er interessant – etter åtte år med handlingslammelse på området. Det skjedde altså ingenting. Sist det skjedde noe på området, satt Ansgar Gabrielsen i den statsrådstolen. Vi har gjort noe med det.

Og så må jeg kommentere det faktum at tidligere statsråd Giske mener at jeg ikke burde levert dokumenter til kontrollkomiteen. Det må jeg si jeg er helt enig i. Det var heller ikke mitt ønske, og derfor tok jeg kontakt med kontrollkomiteen og kontrollkomiteens leder for å forhindre at det skjedde, og om mulig at det skjedde på en annen måte. Det har ikke blitt lyttet til. Jeg fikk brev fra en samlet komité, og det valgte jeg å forholde meg til.

Terje Aasland (A) [13:52:16]: Det var representanten Gundersen som fikk meg til å ta ordet. Han prøver å framstille regjeringens næringspolitikk som fortreffelig. En kan jo stille seg litt undrende til det. Min vurdering er i hvert fall at Høyres næringspolitikk nå på en måte er avkledt. Den samsvarer ikke med den tiden Høyres næringspolitikk prøver å treffe. Det er ingen optimisme i norsk næringsliv for tiden. Det er ingen som jubler over muligheter skapt av dagens regjering – i hvert fall er det svært få. Å ha skattelettepolitikken som eneste motivasjonsfaktor når det gjelder næringslivet, må man jo sette et stort spørsmålstegn ved om faktisk virker. Det fører i hvert fall ikke til mange nyetableringer – ei heller er det på noen som helst måte med på å løse situasjonen i arbeidsmarkedet, hvor arbeidsledigheten øker for hver eneste dag.

Er det noen som virkelig har vært tafatte i situasjonen, og ikke har fremmet nye tiltak gjennom de to årene de har sittet, er det jo regjeringen når det gjelder arbeidsmarkedet, når det gjelder nye muligheter innenfor næringslivet. Det kunne være greit å vite hvilke konkrete tiltak utover skattereduksjonene som har medført noen som helst virkning for næringslivet, og som har en betydning for den situasjonen landet befinner seg i. Jeg tror det blir ganske vanskelig å finne gode svar på det. Årsaken til mye av veksten i arbeidsledigheten er olje- og gassnæringen. Det er ikke levert noen saker til Stortinget fra dagens regjering som går inn mot situasjonen i olje- og gassnæringen. Ikke på ett område er det levert en eneste sak, med unntak av utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet, som i all hovedsak selskapene selv bringer fram for Stortinget. Så en må jo stille seg litt undrende til det.

Så til næringsministeren, som sier at forslaget omkring Statkraft ikke var regjeringens forslag. Nei, det ville vært veldig underlig hvis det var regjeringens forslag, men det ville kanskje vært bedre om det var regjeringens forslag enn Stortingets forslag. For det må være uholdbart for en næringsminister å se at eierstyringsprinsippene til de grader blir avblåst av de partiene som støtter opp under næringsministeren. Og det er med stor forundring jeg hører næringsministeren her på en måte bagatellisere at man nærmest har avlyst den internasjonale satsingen til Statkraft – som den største europeiske aktøren på fornybar energi-siden – gjennom en merknad i en budsjettforhandling. Statsråden burde ta avstand fra den typen saker og sakshåndtering i Stortinget. Og hvis ikke næringsministeren gjør det, synes jeg Høyre har fått en merkelig holdning til eierstyringsprinsipper og hvordan en bør forholde seg til store selskaper som opererer internasjonalt og ikke minst har med andre aktører å gjøre.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Karin Andersen (SV) [13:55:29]: Det er litt forstemmende å høre stortingsrepresentanter fra Hedmark som ikke har noen ambisjoner for å få opp en industrisatsing på det råstoffet som Hedmark og innlandet har mye av. Jeg får bare registrere det.

SV flytter altså penger fra forskning på olje, som regjeringen satser på – som er ikke-fornybar og forurensende – og over til forskning på ikke-forurensende fornybart innen industri- og teknologiutvikling. Jeg registrerer at representanten Gundersen mener at man kan bruke fellesskapets penger på en forurensende oljeindustri som alle vet må fases ut, mens han ikke er villig til å bruke tilsvarende midler på fornybart råstoff som må fases inn, og som kunne gitt arbeidsplasser i eget fylke. Disse fossilsubsidiene som Høyre og regjeringen tviholder på, hindrer nødvendig omstilling til nye, klimavennlige arbeidsplasser.

Trond Giske (A) [13:56:49]: La meg først si at jeg er glad for den avklaringen – eller det synspunktet – som næringsministeren kom med, om at de papirene ikke burde vært sendt over, og at det er ryddet opp i. Jeg tror det er helt nødvendig hvis man skal ha tillit i selskapene til at man kan snakke fortrolig, at man har den fortroligheten.

La meg også si at jeg er helt enig med næringsministeren i at næringsministeren har en aktiv rolle overfor selskapene. Man skal ha høye forventninger om etikk, man skal ha høye forventninger om avkastning, man skal ha høye forventninger om miljø, man skal ha høye forventninger om likestilling. Det var litt underlig å høre Øyvind Korsberg, når jeg husker at Harald T. Nesvik for tre år siden i denne salen mente at den eneste kontakten som skulle være mellom selskap og eier, var gjennom generalforsamlingen. Fremskrittspartiet har i sannhet beveget seg.

Men når det gjelder likestilling, undrer jeg meg over hvordan næringsministeren håndterer det. Vi har i løpet av det siste året fått en ny sjef i Entra. Det er en mann. Vi hørte ingenting fra næringsministeren. Vi har fått en ny sjef i Mesta. Det er en mann. Ikke et ord har vi hørt fra næringsministeren. Vi fikk en ny sjef i Yara. Det er en mann. Vi hørte ikke et ord fra næringsministeren. Vi fikk en ny sjef i Telenor – en mann – og hørte ingenting fra næringsministeren før etter et halvt år. Når VG tar opp saken, er næringsministeren sjokkert over prosessen og over at ingen kvinner har vært med, enda hun har fått orientering om det motsatte. Hun vet alt sammen. Hun er likevel veldig overrasket og innkaller fungerende styreleder til et oppvaskmøte, der styreleder formodentlig skal gjenta akkurat det samme som den forrige styrelederen fortalte næringsministeren den 4. mai.

Jeg registrerer at næringsministeren ikke sa et ord om Telenor-saken, om hvorfor hun lot som hun ikke visste, når hun hadde visst det i et halvt år, og om hvorfor hun innkalte styrelederen til å redegjøre om det samme som forrige styreleder sannsynligvis hadde redegjort for. Og når hun til og med har samme definisjon av sluttrunde som den daværende styrelederen, blir dette enda merkeligere.

Det er bra at pressen tar opp den manglende likestillingen i næringslivet. Det er bra at dette settes på dagsordenen. Gudene skal vite at jeg selv som næringsminister også hadde mine runder med både Telenor og andre om den manglende likestillingen og rekrutteringen av kvinner, særlig til det nest høyeste nivået, som jo rekrutterer til toppen. Men da er det disse store, systematiske, strukturelle systemene man må gå løs på, ikke på enkeltsaker, og man må ikke si ting i media som man vet er feil. Hvis man er sjokkert et halvt år etter at man har fått informasjon, må det kalles en eller annen slags form for posttraumatisk stress. Man burde reagert da det skjedde, ikke først da media satte det på dagsordenen.

Heidi Nordby Lunde (H) [13:59:48]: Dersom man er sjokkert – etter selv å ha vært næringsminister – over situasjonen i Telenor, der det var levert en rapport om manglende rekruttering av kvinner, er det vel litt sent å komme med det.

Jeg skulle si litt om innovasjon, for jeg blir alltid litt overrasket når jeg hører norske politikere, og politikere generelt, snakke om innovasjon. La meg ta to eksempler på hvorfor.

Statliggjøringen av skatteinnkreving er noe som det ikke er flertall for i denne sal. Sammenslåing av tingretten, selv der to forskjellige tingretter er lokalisert i samme hus, viser seg nesten å være politisk umulig – og det samtidig som KS estimerer at kommunene vil trenge rundt 50 000 flere ansatte innen 2021, innen alle sektorer i kommunen, gitt at de er organisert på samme måte som i dag. Det er arbeidsplasser de er redde for ikke å kunne fylle, og det er ikke så rart, fordi de nødvendige kompetente menneskene sitter i de samme kommunene og løser oppgaver som kunne vært løst på en annen måte. Kanskje vi egentlig burde slutte å snakke om innovasjon?

Det næringslivet Arbeiderpartiet er så opptatt av, skal også pålegges mer skatter og avgifter. Det skal holdes nede med én hånd, og så skal noe løftes opp med en annen. De som er mot næringsnøytralitet, klarte ikke å forutsi og støtte opp om kanskje den ene faktoren, den ene næringen som i dag har påvirket oss mest – enten det er medier, musikk, film, tjenesteutvikling eller telemedisin og måten vi kommuniserer på. Disruptiv innovasjon, som grunnleggende har endret måten vi kan organisere samfunnet på, klarte ikke norske politikere å se, og heller ingen andre.

Det er ikke regjeringen som skaper disse arbeidsplassene. De oppstår heller ikke av seg selv i et vakuum, men som følge av samfunnsendringene. Indonesias næringsminister har visstnok en gang sagt at staten er usedvanlig dårlig til å finne de gode ideene selv, men de dårlige ideene er ofte veldig gode på å finne staten og de statlige virkemidlene.

Og apropos statlige virkemidler: Representanten Torstein Tvedt Solberg mente at det var ideologisk motstand mot permittering. Nei, jeg er ikke mot permittering av ideologiske grunner, jeg er heller ikke mot permittering. Men jeg har vært permittert selv. Jeg vet hvordan det er å få sin lønn mer enn halvert i en veldig usikker situasjon uten å kunne gå videre med den. Det handler også om at i det øyeblikket man er permittert, har man to ukers oppsigelse. Og hvis man selv sier opp, mister man de rettighetene som man faktisk har i kontrakt, så man kan ikke gå videre i egen livssituasjon. Da synes jeg faktisk det er lov å protestere mot en ordning som hovedsakelig gagner arbeidsgiver, som kan løfte utgiftene for dette over til samfunnet og fellesskapet og LO, som av en eller annen grunn synes at dette er god arbeidstakerpolitikk.

Jeg ser at denne regjeringen investerer der det er nødvendig, og jeg har tro på at det skaper mer arbeid, mer aktivitet og omstilling i et land som trenger det.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:03:04]: Det var representanten Giskes innlegg som gjorde at jeg ba om ordet. Det gjelder statsrådens eierstyring av Telenor.

Representanten Giske sa at papirene ikke burde vært sendt over til kontrollkomiteen. Det er det nå ryddet opp i. Faktum er at det var en enstemmig komité – som statsråden sa – som ba om papirene. Det er sendt brev av 9. denne måneden fra kontrollkomiteen hvor det heter:

«Som følge av at komiteen har vedtatt å utsette kontrollhøringen og den videre behandlingen av saken, returneres med dette den oversendte dokumentasjonen. Komiteen forutsetter at dokumentene kan bli tilgjengelige for komiteen når behandlingen av saken gjenopptas.»

Det går helt klart fram hva som er komiteens mening. Det komiteen ba om i den enstemmige beslutningen som førte til brevet av den 24. november, var:

«Komiteen ber om å få tilsendt all korrespondanse og referater fra møter mellom (representanter for) Telenor og departementet, inkl. politisk ledelse, etter at VimpelCom Ltd. ble opprettet i 2009. Videre ønsker komiteen å få oversendt tilsvarende korrespondanse, møtereferater og ev. annet skriftlig materiale som var relatert til opprettelsen av VimpelCom Ltd. før opprettelsen av selskapet i 2009.»

Det som her ble gjort av komiteen, er helt i tråd med vanlig sedvane, nemlig at en ber om dokumentene i saken.

Det som er kjernen her, er det som skjedde ved etableringa av VimpelCom Ltd. den 5. oktober 2009, da Telenor og det russiske selskapet Alfa etablerte selskapet. Selskapets hovedkontor skulle være i Nederland, mens eierselskapet skulle registreres i skatteparadiset Bermuda. Ordningen ble, ifølge Telenor, valgt av juridiske og skattemessige grunner. Selskapet ble børsnotert i USA.

Det som er kontrollkomiteens oppgave, er å påse at regjeringas medlemmer utøver en eierstyring over sine underliggende etater og bedrifter som er i henhold til Stortingets vilje. Derfor er kjernepunktet for kontrollkomiteen i hvilken grad næringsministeren har, eller kunne ha, utøvd eierstyring da Telenor, som et statlig majoritetseid selskap, organiserte sitt eierskap i VimpelCom på den ovennevnte juridiske og skattemessige måten. Dette er kjernen. Det er sjølsagt statsrådens eierstyring og ikke Økokrim og andre lands etterforskning av kriminelle forhold i saken som er kontrollkomiteens sak.

Det som representanten Giske her sier, står i skarp motsetning til det fra Arbeiderpartiets tre medlemmer i kontrollkomiteen, og det er i kontrollkomiteen saken behandles.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Knut Storberget (A) [14:06:15]: Det var representanten Nordby Lunde som fikk meg til å ta ordet. Jeg syns på mange måter at det er bra å høre henne, først og fremst fordi hun gir uttrykk for veldig mange av tankene til høyresida når det gjelder det å drive en aktiv næringspolitikk. Man skal ikke involvere seg, fordi de gode ideene finnes ikke i politikken, som det sies. Da er det jo rart at den samme regjeringen skal lage en bioøkonomistrategi. På de områdene hvor vi mener at det er viktig at man går inn, så er det fordi de gode ideene finnes, men man ber om tiltak som er rettet inn mot infrastruktur, kapitaltilgang, forskning osv. Jeg syns på mange måter det er mer enn avslørende å høre den type argumentasjon.

Så til spørsmålet om Statskog: Jeg vil bare si at vi har vært tilhengere av arronderingssalg, men vi mener at nå er det nok, man har solgt nok, og foten bør settes i bakken.

Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Gunnar Gundersen (H) [14:07:21]: Nå må vel representanten Storberget være på villspor? Vi mener det faktisk er ganske viktig at man har de riktige rammene rundt hvordan man skal satse, men det er noe helt annet å utpeke spesifikke satsinger – det så vi med Dooria – og det har vi blitt minnet om flere ganger.

Men så til representanten Aasland: Jeg synes det er spesielt at man kommer så sent i debatten, når alle har brukt opp taletida, og stiller spørsmål som man egentlig kunne fått svar på ved bare å lese hovedinnlegget fra saken og gått inn i budsjettet og lest lite grann. Vi har ikke tid til å svare, rett og slett. Jeg synes det er spesielt.

Så litt om Telenor: Jeg vil minne om at selskapet er midt inne i en ganske alvorlig etterforskning og man har en kontrollkomité som riksadvokaten har måttet be om å vente litt. Når Giske sier at han hadde sine runder med Telenor, så er vi godt kjent med at det skjedde fra Lorry. Jeg vil igjen minne om at det skjedde ingenting på åtte år i disse sakene.

Presidenten: Representanten Heidi Nordby Lunde har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Heidi Nordby Lunde (H) [14:08:41]: Det er alltid hyggelig å kunne bidra i debatten. En av de tingene som virkelig gjør meg skeptisk til å være politiker, og som gjør at jeg av og til ser på disse debattene med litt misnøye, er den evnen og viljen til virkelig å være vrange med hverandre og misforstå hverandre med vilje. Har denne regjeringen noen gang sagt at vi ikke vil investere i norsk næring, i ideer, i nyskaping og innovasjon? Alle som sitter her, skjønner at det faller på sin egen urimelighet. Ingenting av det jeg sa, gikk heller i den retningen. Vi investerer der vi har troen, men vi tror ikke at vi alltid kan forutsi hvilke arbeidsplasser som er de nye, og heller ikke hva som er framtidens vekstnæringer. Jeg er sikker på at i Stavanger i disse dager så skapes framtidens arbeidsplasser, men på en annen måte enn det jeg vet kunne vært mulig, og hva noen her vet kunne vært mulig. Hva om de kommer til å ansette 50 i Norge og 12 000 utenfor? Det vet jeg ikke. Det er slik Facebook har operert, men det kan godt hende at neste hundreårs industrielle arbeidsplass også er skapt der.

Presidenten: Representanten Trond Giske har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trond Giske (A) [14:10:03]: Jeg vil bare kort gjøre det helt klart overfor næringsministeren at hun har full støtte fra Arbeiderpartiet for at disse dokumentene ikke skal spres. Vi har en institusjon som kan gå gjennom statsrådens papirer, dokumentasjon og dialog. Den heter Riksrevisjonen, og det er Stortingets organ for å kontrollere statsrådens embetsførsel, så her er hun på trygg grunn. Så får Lundteigen ha en annen oppfatning. Jeg synes det er synd at vi ikke fikk mer avklaring av hvordan dette eierskapet utøves. Jeg støtter statsråden i det å ha en aktiv rolle overfor likestillingsarbeid i selskapene, men jeg råder henne til å ha denne rollen overfor alle selskaper og på de strukturelle rekrutterings- og likestillingsstrategiene som selskapene trenger for å lykkes. Det vil være en bedre strategi enn den hun har valgt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:11:05]: Igjen til representanten Giske: Kontrollkomiteen er seg sitt ansvar bevisst når det gjelder å håndtere materiale som er unntatt fra offentlighet, i denne saken som i alle andre saker. Når representanten Giske sier at dette er materiale som ikke skal spres, er det korrekt, men det er noe helt annet enn at materialet ikke sendes over til kontrollkomiteen. Det som er det spesielle her, er den situasjonen som nå har oppstått, hvor representanten Giske, tidligere næringsminister, går så hardt ut, i skarp motsetning til det siste brevet som er sendt fra kontrollkomiteen den 9. desember. Her heter det:

«Komiteen forutsetter at dokumentene kan bli tilgjengelige for komiteen når behandlingen av saken gjenopptas.»

Det er det som er situasjonen i kontrollkomiteen, og det kan ikke herske noen tvil om at det er det som gjelder. At det nå argumenteres for at det vedtaket skal omgjøres, blir interessant å følge videre hvis det blir fulgt opp.

Når først saken er tatt så mye opp, har jeg også lyst til å referere noe av hva som ble sagt i VG den 7. oktober 2009, da det kom fram hva daværende statsråd Sylvia Brustad hadde gjort. I den sammenhengen uttalte jeg følgende:

«Eierskapsstrukturen som her er valgt, er svært beklagelig. At statsråd Sylvia Brustad er fornøyd og omtaler ordningen som en «god avtale», er mildt sagt merkverdig.»

Videre sa jeg at jeg fryktet statsråden hadde mistet kontrollen over hva som egentlig skjedde i det delstatlige Telenor, og viste til at Brustad i en pressemelding tok forbehold om at hun ikke hadde hatt mulighet til å «gå inn i alle de forretningsmessige sidene ved avtalen».

Kjernen i saken nå er, som jeg sa i mitt første innlegg, i hvilken grad statsråden – i betydningen de som har vært involvert i saken – har eller hadde mulighet til å utøve eierskap i Telenor-saken slik det forventes at det skal utøves, fordi her har Telenor hatt en svært høy profil i etiske spørsmål og når det gjelder nulltoleranse for korrupsjon. Dette er veldig sentralt. Det blir interessant å følge saken videre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2, 3 og 4.