Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Bente Thorsen (FrP) [15:34:59]: (ordfører for saken): Bakgrunnen for denne lovsaken er at prestenes boplikt er opphevet med virkning fra 1. september i år. Som følge av dette har den enkelte prest fått en lønnskompensasjon fra samme dato. Etter dagens regelverk ville denne kompensasjonen blitt regnet inn som tilskuddsgrunnlag til andre tros- og livssynssamfunn.

I saken foreslås at lønnskompensasjonen til prestene ikke skal regnes med i grunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.

For å få innfridd forslaget i saken må det tilføyes ny tekst i de to lovene som begge går ut på det samme, og er bestemmende for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.

Så langt om bakgrunnen for saken.

Jeg vil også takke komiteen for at de var positive og sa ja til å behandle saken med relativt kort behandlingstid, så vi får den vedtatt og den blir gjeldende fra 1. januar 2016.

Selv om komiteen er delt i denne saken, det viser både merknader og forslag i innstillingen, er det bred politisk enighet om å videreføre likebehandlingsprinsippet og dagens finansieringsordninger for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, slik dette er fastslått i Stortingets kirkeforlik.

Komiteen ser også at en mulig ny reformfase etter 2017 for Den norske kirke vil kunne ha betydning for finansiering til andre tros- og livssynssamfunn.

Med bakgrunn i dette fremmer en samlet komité følgende fellesforslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av endringer i Den norske kirke og prinsippet om likebehandling.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre står bak et mindretallsforslag i innstillingen.

Et annet mindretall har et annet forslag, som jeg antar at de ivaretar i egne innlegg.

I tillegg står en samlet komité bak forslaget til vedtak som jeg siterte.

Jeg fremmer herved forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre i innstillingen.

Med dette anser jeg meg ferdig med å kommentere som saksordfører og går over til partipolitikk.

Fremskrittspartiet er glad for at boplikt for prestene er opphørt. Vi mener at boplikten har gått ut på dato for mange år siden.

Så vil jeg være helt klar og tydelig på at Fremskrittspartiet står fast på den enigheten som ligger i det vedtatte kirkeforliket.

I forbindelse med at den lovpålagte boplikten som prestene hadde, ble opphevet, ble det som sagt inngått en avtale om kompensasjon til prestene. Det har sammenheng med at staten er prestenes arbeidsgiver, og kompensasjonen er et resultat av forhandlinger mellom departementet og prestenes tjenestemannsorganisasjoner.

I tillegg kommer kompensasjonen til den enkelte prest som en godtgjørelse til arbeidstakere som har fått endret sine arbeidsvilkår, i dette tilfellet ved at ordningen med subsidiert bolig for prester er opphørt. Fremskrittspartiet ser at verken prestene eller Den norske kirke får styrket sin økonomiske stilling på grunn av kompensasjonen til prestene.

Fremskrittspartiet kan heller ikke se at dette er et tiltak som vil styrke den religiøse aktiviteten i Den norske kirke. Med bakgrunn i disse forholdene og at det er en tydelig avgrensing i proposisjonen som viser at det kun er dette punktet forslaget dreier seg om, finner ikke Fremskrittspartiet at staten plikter å gi andre tros- og livssynssamfunn økt tilskudd som følge av denne konkrete saken.

Fremskrittspartiet ser fram til at Stortinget skal få en sak om finansieringssystemet i Den norske kirke og for andre tros- og livssynssamfunn til behandling.

Religion og livssyn har en viktig plass i samfunnet og betyr mye for mange. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet at regjeringens politikk sikrer retten til fri religionsutøvelse og likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Det mener vi denne innstillingen bidrar til.

Presidenten: Representanten Bente Thorsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Tone Merete Sønsterud (A) [15:39:54]: Denne saken handler ikke om uenighet om å oppheve boplikten for prester, men om lovendringen som regjeringa foreslår – om saksgangen, prosessen og all tvil og usikkerhet som er skapt når det gjelder likebehandlingsprinsippet.

Arbeiderpartiet har vært kritisk til den hastige prosessen i saken. Med unntak av departementet selv mener alle høringsinstanser at saken har gått for fort, at alle sider av saken ikke er belyst, at Stortinget derfor har et for dårlig beslutningsgrunnlag, og at lovendringen kan være i strid med Grunnloven og menneskerettighetene. Derfor mener Arbeiderpartiet det er uheldig at det ikke ble avholdt åpen høring i saken.

Når Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre skriver at

«det var en samlet komité som selv vedtok en rask behandling av saken og ga mulighet for skriftlige høringsinnspill fra berørte parter»,

var det med bakgrunn i at komiteen ble forespeilet at dette var en ganske enkel og kurant sak. Det medførte ikke riktighet.

Flere i komiteen forsøkte å få saken utsatt for å sikre en bedre gjennomgang. Det gikk ikke. Derfor vil vi i dag stemme imot forslaget til lovendring, og sammen med Senterpartiet og SV fremmer vi et forslag hvor vi ber regjeringa komme tilbake med en grundig gjennomgang av saken med særlig henblikk på prinsippet om likebehandling, og forslaget er herved fremmet.

Som sagt har tros- og livssynssamfunn, Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon, Presteforeningen og Fagforbundet i sine høringssvar gått imot lovforslaget. De mener – som sagt – det er i strid med Grunnloven og menneskerettighetene, mens regjeringa mener noe annet. For oss er det selvfølgelig vanskelig å bedømme hvem som har den rette juridiske tolkningen, men vi finner det underlig at regjeringa ikke har forankret sitt syn på en bedre måte når alle som har uttalt seg, med unntak av departementet, mener dette er en reell problemstilling. Det må være lov å stille spørsmål om om hvorfor ikke dette forslaget ble sendt på høring til sentrale instanser som er satt til å ivareta menneskerettigheter og likebehandling, som f.eks. Senter for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Regjeringa tar en sammenligning med Island til inntekt for sitt syn. Høringssvarene som er sendt komiteen, konkluderer med at sammenligningen er lite reell, fordi Island ikke har likebehandlingsprinsippet klart nedfelt i grunnloven, og de har ikke den samme historien når det gjelder likebehandling av tro og livssyn.

Vi tar ikke stilling til om likebehandlingsprinsippet undergraves, men det er med undring vi registrerer at etter 20 års organisert dialogarbeid for likestilling av tros- og livssynssamfunn, involveres ikke de berørte på en god måte i saken. De mener selv at departementet legger til side de prinsippene det har vært enighet om, og at det forsurer forholdet til minoritetene. I dagens situasjon finner de dette spesielt uheldig, noe vi er enig med dem i.

Når det gjelder mulige økonomiske konsekvenser for trossamfunn, begrunner departementet forslaget med at det ville være urimelig at kompensasjonen for avvikling av boplikt skulle tas inn i beregningsgrunnlaget i tråd med gjeldende finansieringsordning. Presteforeningen mener det motsatte og begrunner det med at lønnsmidler til presteskapet i dag inngår i det gjeldende beregningsgrunnlaget. Det gjør også nettobidraget fra Opplysningsvesenets fond til Den norske kirke, inklusiv fondets nettobidrag til tjenesteboligordningen.

Et annet element: Departementet skriver at virkningen er økonomisk nøytral samlet sett. Kirkerådet er ikke enig og skriver at forslaget fra departementet blir vanskelig å forstå fordi departementet tidligere har «utvidet beregningsgrunnlaget for andre tros- og livssynssamfunn ved å ta med et beregnet nettobidrag fra Opplysningsvesenets fond», som også Presteforeningen påpeker.

Kirkerådet skriver videre: Selv om endringen anses som økonomisk nøytral for Den norske kirke, vil den ikke være det for de øvrige tros- og livssynssamfunn. De mener at det innenfor gjeldende finansieringsordning er større grad av likebehandling enn det regjeringa nå legger opp til ved å endre loven. Departementet selv har skrevet:

«Departementet har vurdert det slik at de aktuelle lovene og den mangeårige praktiseringen av lovene ikke gir adgang til å holde denne delen av statens budsjetterte utgifter til Den norske kirke utenfor tilskuddsgrunnlaget for andre tros- og livssynssamfunn. Det må i tilfelle en lovendring til.»

Spørsmål om alt dette har blitt stilt underveis ved behandlingen av saken. Vi kan ikke se at vi har fått klare svar, selv om Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre framstiller det slik i sine merknader.

Det er bra at en enstemmig komité fremmer forslag om en grundig gjennomgang av lovendringsforslaget med særlig henblikk på likebehandlingsprinsippet. Men det kan ikke forstås på noen annen måte enn at komiteen mener at departementet ikke i tilstrekkelig grad har gjort rede for at forslaget til endring blir økonomisk nøytralt for Den norske kirke og andre trossamfunn samlet sett.

Presidenten: Representanten Tone Merete Sønsterud har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Norunn Tveiten Benestad (H) [15:44:53]: Saksordføreren har redegjort for saken på en grei måte, både innhold og bakgrunn.

Prestene i Den norske kirke har, som vi kjenner til, fra eldre tid hatt tjenestebosteder som de har hatt plikt og rett til å bo i. Avviklingen av boplikten er forankret i Sundvolden-erklæringen. Etter forhandlinger med prestenes arbeidstakerorganisasjoner ble ordningen opphevet 1. september 2015. Som følge av den endringen i arbeidsvilkårene for prestene har prestene fått lønnskompensasjon fra samme tidspunkt etter avtale mellom departementet og tjenestemannsorganisasjonene. Den budsjettmessige konsekvensen av dette er på 77 mill. kr for 2016.

Kompensasjonen gis direkte til prestene. Og som ansatte statstjenestemenn står prestene i Den norske kirke i en særstilling. Prestenes ansettelsesforhold skiller seg fra ansettelsesforhold i andre tros- og livssynssamfunn.

Vi har lagt til grunn at kompensasjonen som ble gitt i forbindelse med opphevelsen av boplikten, ikke er et tilskudd til drift og aktiviteter i Den norske kirke, men en kompensasjon til den enkelte prest. Det er bakgrunnen for at departementet nå foreslår at bevilgningen ikke skal inngå som en del av beregningsgrunnlaget for statstilskudd til tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Denne bevilgningen representerer ikke en økonomisk gevinst for Kirken.

Under komitébehandlingen av saken har hele komiteen vært opptatt av prinsippet om likebehandling, som er nedfelt i Grunnloven § 16. Norge har, som det er referert til, gjennom internasjonale konvensjoner forpliktet seg til å praktisere økonomisk likebehandling av ulike trossamfunn. Dette er også slått fast i Stortingets kirkeforlik.

Videre gjør jeg oppmerksom på at det er en enstemmig stortingskomité som ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag til et nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunn, sett i lys av de endringer som Den norske kirke nå gjennomgår, og prinsippet om likebehandling. Dette ser alle partiene ut til å være enige om at det er behov for.

Det har i denne saken vært reist i hovedsak tre innvendinger:

Den ene har vært knyttet til spørsmålet om de økonomiske sidene av sakene er godt nok utredet, og om saken skaper presedens.

Den andre har vært knyttet til om lovendringen kan være i strid med Grunnloven.

Den tredje har vært knyttet til tidsaspektet, da en del av komiteens medlemmer i ettertid har pekt på at det burde vært bedre tid i prosessen, slik vi også hørte fra Arbeiderpartiets representant.

Når det gjelder de økonomiske sidene av saken, viser jeg til proposisjonen, der blir slått fast følgende:

«Departementet går ut frå at avviklinga av tenestebustad- og bupliktordninga for prestane vil føre med seg at utgiftene til prestebustadene på sikt vil gå ned, fordi talet på tenestebustader går ned. Reknegrunnlaget for statstilskottet til andre trudoms- og livssynssamfunn vil endre seg tilsvarande. Dersom reduksjonen av fondet sine utgifter til prestebustadene kan gi rom for auke i tilskott frå fondet til andre kyrkjelege formål, noko som er målet, vil auken på vanleg måte verta rekna med i tilskottsgrunnlaget til andre trudoms- og livssynssamfunn.»

Her tydeliggjøres konsekvens og intensjon for framtidige tilskudd til både Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Når det gjelder det rettslige spørsmålet om lovendringen, legger vi i Høyres stortingsgruppe vekt på at det er særskilt vurdert av Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet, og at Kulturdepartementet da har lagt til grunn at lovforslaget ikke er i strid med verken internasjonale konvensjoner eller Grunnloven.

Til slutt vil jeg bare minne om at når det gjelder tidsaspektet i saken, er det slik at hele komiteen var oppmerksom på den korte behandlingstida da saken kom til Stortinget. Men komiteen ga også sin tilslutning til at saken skulle behandles før jul. Komiteen var også enig i at innhenting av skriftlige høringsinnspill var en grei framgangsmåte.

Anders Tyvand (KrF) [15:49:35]: Vi er heldige i dette landet som har et stort mangfold av ulike tros- og livssynssamfunn. Det er en berikelse, det er verdifullt både for samfunnet og for den enkelte. Det er ikke minst et uttrykk for at vi har et samfunn der trosfrihet er en verdi som settes høyt.

Dette kommer også tydelig til uttrykk i lovverket, gjennom internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg på, og ikke minst i Grunnloven. Prinsippet om likebehandling av trossamfunn er et bærende element i tros- og livssynspolitikken. Jeg er glad for at dette er noe alle partier i komiteen tydelig understreker i behandlingen av denne saken.

Men nå foreslår regjeringen å gjøre endringer i loven som berører hvordan vi forholder oss til prinsippet om likebehandling. Forslaget går ut på å vedta lovendringer som gjør at den kompensasjonen prestene i Den norske kirke mottar som følge av oppheving av boplikten, kan holdes utenfor tilskuddsgrunnlaget til andre trossamfunn.

Tilbakemeldingen fra høringsinstansene har vært krystallklar. Norges Kristne Råd, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Human-Etisk Forbund og ulike organisasjoner tilknyttet Den norske kirke står skulder ved skulder. De viser til prinsippet om likebehandling og advarer Stortinget mot å vedta de lovendringene regjeringen nå foreslår. Regjeringen peker på at kompensasjonen til prestene ikke innebærer en direkte styrking av virksomheten eller økonomien i Den norske kirke, men det framstår som uklart hvorvidt dette på sikt vil ha betydning for likebehandlingen eller ikke.

Jeg mener vi trenger en grunnleggende debatt om hvordan vi forholder oss til prinsippet om likebehandling. Dette er nødvendig, ikke minst fordi Kirken er midt inne i en omfattende omstillingsprosess som følge av kirkeforliket i Stortinget. Alt tyder på at Kirken vil bli et selvstendig rettssubjekt i 2017, den skal bli en mer selvstendig kirke med løsere bånd til staten og et trossamfunn mer på linje med andre trossamfunn. Men til tross for det vil Den norske kirke fremdeles ha en spesiell plass i samfunnet vårt. Den har også en spesiell forankring i Grunnloven. Den norske kirke skal være Norges folkekirke, og den er tillagt enkelte oppgaver og forpliktelser som andre trossamfunn ikke er berørt av. Dette skaper behov for en grunnleggende prinsipiell debatt.

Jeg synes det er uheldig at Kulturdepartementet kommer til Stortinget med en hastesak for å gjennomføre lovendringer som følge av bopliktsaken med behov for snarlig behandling, fordi regjeringen har lagt lovendringen til grunn for tilskudd i statsbudsjettet for 2016. Opphevingen av prestenes boplikt framstår som en parentes i den store sammenhengen, men Stortingets vedtak i denne saken kan skape presedens for senere saker og også legge føringer for hvordan oppgjøret mellom stat og kirke skal håndteres.

Kristelig Folkeparti ønsker en grundig gjennomgang av finansieringssystemet og en prinsipiell debatt om hvordan kapital og driftsmidler til det nye rettssubjektet Den norske kirke skal ses i sammenheng med tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Jeg er glad for at en samlet komité nå ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en sak om dette.

Kristelig Folkeparti holder prinsippet om likebehandling høyt, og vi kommer ikke til å stemme for regjeringens forslag til lovendring. Dermed ser vi fram til at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en ny sak med en mer grunnleggende gjennomgang av finansieringssystemet, slik at vi kan få diskutert dette på en grundigere og mer inngående måte.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [15:53:51]: Først: Senterpartiet er for å oppheve boplikten for prestene. Og siden fri bolig har vært en del av prestenes lønns- og arbeidsvilkår, er det også sjølsagt helt riktig at bortfallet blir kompensert gjennom et påslag i lønnen.

Denne saken så i utgangspunktet derfor ganske grei ut. Prestene skulle kompenseres med ca. 77 mill. kr, og det skulle gå opp i opp med bortfallet av boplikten. Men etter hvert som vi gikk nærmere inn i saken, ble den mer innfløkt og mer uoversiktlig.

Det springende punktet er om denne lovendringen vil forskjellsbehandle Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn når det gjelder statlige tilskudd. At regjeringa mener det er nødvendig å endre loven for å kunne holde kompensasjonen utenfor beregningsgrunnlaget for støtte til andre tros- og livssynssamfunn, viser i utgangspunktet at saken ikke er helt uproblematisk.

Jeg tar til etterretning at regjeringa har fått utredet og konkludert med at de rettslige spørsmålene ikke er i konflikt med internasjonale konvensjoner, som Den europeiske menneskerettskonvensjon eller Grunnloven § 16, som viser til økonomisk likebehandling av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn.

Når vi i Senterpartiet går imot dette forslaget, er det fordi vi gjennom spørsmål i prosessen ikke har fått tilfredsstillende svar fra departementet om at denne ordningen vil være økonomisk nøytral, slik departementet hevder i proposisjonen.

I høringsnotatet fra regjeringen på side 4 står det:

«Om utfasingen av den gamle tjenesteboligordningen og den tilhørende lønnskompensasjonen på 60 mill. kroner faktisk har denne nøytrale effekten, samlet sett, er det ikke mulig å regne seg fram til.»

Et av de ubesvarte spørsmålene er knyttet til det som i dag er regnet som verdien av den gamle tjenesteboligordningen. I dag er det slik at den regnskapsførte verdien av ordningen i Opplysningsvesenets fond for 2014 var 54,3 mill. kr. Dette beløpet har til nå inngått i beregningsgrunnlaget. Med bortfall av ordningen må vi også regne med at disse millionene går ut av beregningsgrunnlaget.

Provenyet av prestenes kompensasjon vil være 77 mill. i 2015-kroner. Problemet er at de 54,3 mill. i 2014-kroner som i dag er verdien av bopliktordningen som inngår i beregningsgrunnlaget, trolig ikke blir nullet ut og erstattet av lønnskompensasjonen. OVF vil i mange år framover ha ansvar for boliger for de prestene som fortsatt vil bo i presteboliger. Regjeringen sier i proposisjonen:

«Dersom reduksjonen av fondet sine utgifter til prestebustadene kan gi rom for auke i tilskottet frå fondet til andre kyrkjelege formål, noko som er målet, vil auken på vanleg måte verta rekna med i tilskottsgrunnlaget».

Det er veldig fint, men vi vet altså ikke hvordan dette blir. Dersom Stortinget nå vedtar at kompensasjonen til prestene skal holdes utenom beregningsgrunnlaget for andre, vil andre tros- og livssynssamfunn i realiteten kunne få redusert sine tilskudd. Spørsmålet er derfor ikke om endringen i loven vil være økonomisk nøytral for prestene, men om den vil være økonomisk nøytral for staten, inkludert OVF og andre tros- og livssynssamfunn.

Vi mener at dette spørsmålet ikke er godt nok besvart til at Senterpartiet kan stemme for lovforslaget. Vi mener regjeringa burde ha hatt en gjennomgang av hele finansieringssystemet først, og deretter gjort endringer i tråd med Stortingets vilje. Når det er sagt, er jeg glad for at en enstemmig komité har blitt med på å gå inn for å be om at vi får en slik sak til Stortinget.

Senterpartiet støtter at prestene får kompensert for bortfallet av prestebolig, men vi kan ikke godta at departementet ikke kan garantere eller sannsynliggjøre i større grad hva som skjer med beregningsgrunnlaget, ettersom OVFs bidrag er en del av dette. Tro er ikke godt nok for oss i denne sammenhengen.

Jeg synes vi skal merke oss, som andre har vært inne på, at alle høringsinstanser, inkludert organer og organisasjoner med tilknytning til Den norske kirke, går kraftig imot denne lovendringen og mener den vil være i strid med Grunnloven § 16, om likebehandling. Jeg må derfor tilføye at jeg synes det er oppsiktsvekkende at regjeringa ikke har tatt høyde for at lovforslaget ville møte motstand i Stortinget uten at de på forhånd hadde varslet om saken. Regjeringa har ikke tatt høyde for at forslaget kunne bli nedstemt. At det da ville være en manko på ca. 12 mill. kr i regjeringas budsjett, gjør ikke meg noe urolig, men det bør gjøre regjeringa og Venstre veldig urolig. Jeg mener det er uforstandig av regjeringa, og det legger et utilbørlig press på Stortinget for å presse gjennom loven. Jeg håper denne måten å operere på overfor Stortinget endres framover i lys av de store oppgavene vi kommer til å ha i forbindelse med reformeringen av Den norske kirkes forhold til staten.

Marit Nybakk hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Terje Breivik (V) [15:58:54]: Endringane me debatterer i dag, handlar om fylgjene av at buplikta for prestar i Den norske kyrkja vert oppheva. Dette har ikkje nokon direkte samanheng med at Kyrkja, vonar me, vert eit eige rettssubjekt i 2017, men prosessen er eit viktig bakteppe, for me veit at det kjem mange utfordrande debattar framover når arbeidsgjevaransvaret for prestane og dei andre statstilsette i Den norske kyrkja skal overførast. Det gjeld t.d. både pensjonsforpliktingar og tilhøvet til Opplysningsvesenets fond.

Venstre meiner det var fornuftig av regjeringa å avvikla tenestebustad- og bupliktordninga for prestane. Frå vår side er det òg heilt rimeleg at bortfallet av denne ordninga vert lønsmessig kompensert som eit resultat av forhandlingar mellom arbeidsgjevar og arbeidstakarar. For Venstre har det vore avgjerande at denne lønskompensasjonen er ei løyving til prestane som arbeidstakarar, og ikkje til Den norske kyrkja. Det er ikkje ei løyving som medfører rom for auka religiøs aktivitet i kyrkjesamfunna, og Venstre har lagt vekt på at løyvinga ikkje representerer nokon økonomisk vinst for prestane eller Den norske kyrkja. Verknadene er økonomisk nøytrale samla sett, som regjeringa understrekar.

Lovforslaget har motteke ein god del kritikk frå trus- og livssynssamfunna i høyringsrunden. Dette har m.a. handla om at når tenestebustad- og bupliktordninga vert avvikla, kan ein konsekvens verta at tilskotet til andre trus- og livssynsorganisasjonar går ned, ettersom tenestebustadene venteleg vert færre, og utgiftene til desse vert ein del av tenestegrunnlaget. Men her er det grunn til å understreka at når tenestebustadutgiftene til OVF går ned, er det uttalte målet at fondet aukar tilskotet til andre kyrkjelege føremål, slik at tilskotsgrunnlaget vert tilnærma uendra.

Det er alvorleg når lovforslaget vert skulda for å vera i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon og andre menneskerettskonvensjonar som Noreg er forplikta på. Det er like alvorleg når det vert skulda for å vera i strid med Grunnloven. Venstre tek slike påstandar på alvor. Det er det òg inntrykket vårt at regjeringa har gjort. Slik me ser det, og slik denne saka er lagd fram, er det liten grunn til å trekkja i tvil dei vurderingane som Lovavdelinga i Justisdepartementet har gjort etter høyringsrunden, der det vert konkludert med at verken Grunnloven eller menneskerettskonvensjonane vert brotne med dette vedtaket. Det ligg òg til grunn for røystegjevinga til Venstre i denne saka. Det verken er eller var Venstre si forståing av grunnlovsreglane at det skal liggja ein automatikk i at dei endringane som Den norske kyrkja må gjennom, skal medføra vesentlege og varige aukar i statlege løyvingar til trus- og livssynssamfunn generelt.

Ikkje desto mindre synleggjer denne saka at det framleis er usemje om korleis staten skal møta mangfaldet av trus- og livssynssamfunn i Noreg. Dette vart teke opp i Stålsett-utvalet, som leverte rapporten sin i januar 2013, men etter høyringsrunden har me høyrt lite om korleis dette skal fylgjast opp. Eg er derfor glad for at fire eminente representantar frå Venstre tidlegare i dag har levert inn eit representantforslag om ein heilskapleg trus- og livssynspolitikk der ein ber om ei stortingsmelding om dette temaet. Eg viser òg til at komiteen i innstillinga til saka me no debatterer, samrøystes føreslår eit vedtak der regjeringa vert beden om å koma tilbake til Stortinget med eit forslag til nytt finansieringssystem for trus- og livssynssamfunn. Eg meiner det er fornuftig å sjå desse sakene i samanheng.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:03:11]: Midt i ei budsjettid der vi forhandlar om vesentleg større summar enn dette, stansar Stortinget opp ved denne saka med ei mindre løyving og stiller seg dei prinsipielle spørsmåla. Eg synest det er ein styrke for Stortinget at ein gjer det.

Det springande punktet her er all uklarleiken rundt dette spørsmålet. Dette blir så hastig gjennomført, det går så hastig gjennom i Stortinget, og det ser vi også på saksbehandlinga til regjeringa. Senteret for menneskerettar, f.eks., som er fagorganet vårt i Noreg i spørsmål om menneskerettar, har ikkje blitt konsultert, noko som også har blitt påpeika av alle dei ulike aktørane som har vore i høyringa. Alle i høyringsrunden har stilt seg kritiske til dette. Ein har ikkje kontakta autoriteten på området menneskerettar i Noreg – ein har berre heldt seg til Lovavdelinga i dette spørsmålet. Det er ei stor svakheit. Lovavdelinga har berre vist til forhold i land der ein ikkje har tatt innover seg det vesentlege poenget med å vurdere menneskerettar, lokale forhold. Her er det veldig mange utfordringar.

Denne saka illustrerer at vi har store problem med heile finansieringssystemet. I korte trekk tar finansieringssystemet utgangspunkt i den livssynsfridomen som alle menneske har ifølgje norsk grunnlov og menneskerettane. Det betyr at ingen trusretningar skal diskriminerast, alle skal behandlast likt. Det betyr at ein skal likebehandlast også finansielt.

I Noreg får Den norske kyrkja pengar over statsbudsjettet. Ein reknar dette om til medlemer, og så får trus- og livssynssamfunna om lag like mykje per medlem som Den norske kyrkja får per medlem – «so far so good».

Så kjem problemet på andre område. Feiloppføringar i medlemsregisteret til Den norske kyrkja, f.eks., får ingen konsekvensar for deira inntekter, men det får konsekvensar for økonomien til dei ulike livssyns- og trussamfunna. Dei blir trekte på grunn av dobbel oppføring.

Den norske kyrkja treng ikkje personnummer i sitt medlemsregister – det treng dei andre trussamfunna. Nedgang i medlemstal for Den norske kyrkja får ingen konsekvensar for Den norske kyrkja, men det får store konsekvensar for trussamfunna. Det er også ei generell, stor utfordring å få sjekka at dei som står i registret til Den norske kyrkja, faktisk er kristne, at dei faktisk veit at dei er oppførte der. Eg har sjølv meldt meg ut av Kyrkja to gonger, og eg er usikker på om eg framleis står der.

Så kjem denne saka om buplikt, som ein kanskje kan si har vore ein skjult fordel i Den norske kyrkja, og som ikkje har vore ein del av berekningsgrunnlaget. Altså – buplikta og dei fordelane ein hadde med ho, var ikkje ein del av berekningsgrunnlaget i utgangspunktet. Men når ein får ein kompensasjon og ein får talfesta dette, blir det ein del av løyvinga til Den norske kyrkja, og om ein skal halde dette utanfor det grunnlaget når ein skal berekne støtte til dei ulike samfunna, er det openbert urimeleg. Da kan ein jo tenkje seg at dette vil skape presedens. I høyringsutkastet låg det faktisk ei føring om at det skulle skape presedens. Det blei trekt tilbake. Det er mogleg den tilbaketrekkinga eigentleg ikkje er gjort, for denne saka vil kunne skape presedens. Dette har eg ikkje fått klare svar på. Vi veit at det kjem andre saker etter kvart – pensjon, f.eks., kjem inn på sikt.

Samla sett trur eg at alle er interesserte i – uansett kva vi vil, om vi ønskjer å auke den offentlege støtta til religionar, til livssyn og tru, eller om vi ønskjer å redusere ho – å ha ein skikkeleg gjennomgang av heile systemet.

Det er veldig få område av det norske statsbudsjettet som opererer med denne typen finansieringssystem, der ein eigentleg ikkje anar kor mykje ein faktisk har løyvd. Det er berre reine overslag. Det kan vere stor auke eller stor nedgang i medlemstalet i enkelte trussamfunn. Alt dette vil få konsekvensar utover året – ein har ingen kontroll på kva dette fører til, og vi veit faktisk ikkje i dag om vi har eit system som behandlar alle likt. Det synest eg denne saka illustrerer, og SV kjem til å gå imot forslaget. Vi er veldig glade for at heile komiteen ønskjer å ha ein skikkeleg gjennomgang av systemet. Dette vil eg anta at regjeringa også er einig i.

Statsråd Thorhild Widvey [16:08:27]: Fra 1. september i år er prestenes tjenesteboligsystem avviklet. Tjenesteboligsystemet har vært en del av prestenes arbeidsvilkår fra langt tilbake i tid. Mange prester har derfor basert seg på at det alltid vil følge en rimelig priset bolig uten fordelsbeskatning med en prestestilling. Og nå er altså systemet avviklet, og prestene må, som andre arbeidstakere, selv ta ansvar for sin boligsituasjon. I vår tid må vi bruke andre virkemidler enn boplikten, mener jeg, for å sørge for en landsdekkende prestetjeneste. Jeg er overbevist om at endringene er til gunst også for prestetjenesten.

Jeg synes det er naturlig og nevner dette som en innledning, selv om spørsmålet som debatteres, ikke egentlig handler om avvikling av boplikten, som mange har påpekt, men om andre tros- og livssynssamfunn skal kompenseres fordi prestene har fått denne kompensasjonen.

Komiteen er delt i spørsmålet. Flertallet er ikke overbevist om at departementets forslag er holdbart, og de ønsker en grundigere vurdering i lys av likebehandlingsprinsippet.

I proposisjonen som er lagt fram, er det vist til en omfattende redegjørelse fra Lovavdelingen i Justisdepartementet.

Etter Lovavdelingens syn innebærer verken internasjonale konvensjoner eller Grunnloven § 16 at det i dette tilfellet – og jeg understreker i dette tilfellet – foreligger noen plikt for staten til å kompensere andre tros- og livssynssamfunn. Lovavdelingen viser i sin begrunnelse til at Den norske kirke gjennom lovgivningen har en særstilling, at prestene er statlige arbeidstakere, og at den lønnskompensasjon som prestene har fått, er forhandlet fram mellom staten og prestenes tjenestemannsorganisasjoner. Lovavdelingens grundige vurdering er tatt inn i proposisjonen i sin helhet. Jeg synes det er vanskelig å forstå at saken ikke er godt nok opplyst.

Hele komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nytt finansieringssystem for tros- og livssynssamfunnene. Denne anmodningen vil vi følge opp. Jeg synes den konkrete saken som er til behandling, viser at den lovgivningen som vi har i dag om tilskudd til tros- og livssynssamfunn, trenger en fornyet gjennomgang.

Det er ingen som bestrider prinsippet om at staten skal likebehandle alle tros- og livssynssamfunn. Hele komiteen påpeker at prinsippet om likebehandling av trossamfunn er viktig i et pluralistisk samfunn. Det er når vi skal konkretisere dette prinsippet, at problemstillingen og en eventuell politisk uenighet kommer til syne.

Det er et faktum at Den norske kirke står i en særstilling etter Grunnloven. Det er også sånn at staten har stilt krav til Den norske kirke som andre tros- og livssynssamfunn ikke er berørt av. Hele komiteen understreker at Den norske kirke historisk og kulturelt står i en særstilling. Den er Norges folkekirke. Spørsmålet er om dagens lovregulerte tilskuddsordninger for andre tros- og livssynssamfunn tar høyde for faktiske ulikheter mellom Den norske kirke og de andre tros- og livssynssamfunnene. Som nevnt er Lovavdelingen kommet til at likebehandlingsprinsippet ikke er brutt i den saken vi diskuterer.

I alle saker på tros- og livssynsområdet vil likebehandlingsprinsippet være det førende prinsippet. I denne konkrete saken er det min mening at likebehandlingsprinsippet ikke tilsier kompensasjon til tros- og livssynssamfunnene. Det er Den norske kirkes særstilling og prestenes stilling som arbeidstakere i staten som begrunner et slikt syn. Men fordi dagens lovgivning ikke åpner for en slik forståelse, måtte vi foreslå en lovendring.

Jeg mener det kan være grunn til å reise spørsmålet om dagens lovgivning på hele feltet svarer godt nok på hvordan likebehandlingsprinsippet skal anvendes i vår tid. Dagens lovgivning ble til i en annen tid. Jeg tror veien videre i disse spørsmålene er å se finansieringssystemet for tros- og livssynssamfunnene i en helhetlig sammenheng. Vi må se på nye forslag til finansieringssystemer i lys av både likebehandlingsprinsippet og Den norske kirkes særstilling.

Jeg vil om kort tid legge fram lovforslag for Stortinget som etablerer Den norske kirke som en rettslig selvstendig størrelse utenfor staten. Finansieringsordningene for Den norske kirke vil ikke bli endret av denne lovreformen. Finansieringsordningene er planlagt tatt opp under arbeidet med den påfølgende kirkereformen som vi sikter mot, der lovgivningen for Den norske kirke skal ha en rammekarakter. Den norske kirke vil da bli ytterligere selvstendiggjort, noe som etter mitt syn krever endringer i dagens finansieringsordning for Kirken. Da vil alle spørsmål som gjelder finansieringen av Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn, bli sett i en sammenheng.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tone Merete Sønsterud (A) [16:13:41]: Statsråden må ha kjent til denne saken i lang tid. Særavtalen om lønnskompensasjon ble inngått mellom de lokale partene i februar, og kjennskap til at boplikten ble opphevet, må statsråden nødvendigvis ha visst om lenge før det.

Saken er nevnt med to setninger i Prop. 1 S for 2015–2016, og der står det ingen ting om at den skal følges av en lovendring. Saken ble ikke meldt komiteen på vanlig måte. Den kom til Stortinget den 10. november, med beskjed om at saken hastet og måtte avklares før jul. Mine spørsmål er: Hvorfor kom ikke saken før? Hvorfor er ikke denne lovendringen nevnt i Prop. 1 S, og mener virkelig statsråden at en slik tidsplan er forsvarlig for å behandle en så kontroversiell lovsak, som det er så mye uenighet om?

Statsråd Thorhild Widvey [16:14:24]: Denne saken har vært på en omfattende høring, og høringssvarene som har kommet, viser at det har vært en normal høring, og at det har vært anledning til å stille spørsmål. Da vi fremmet dette forslaget om boplikten i revidert nasjonalbudsjett, lå det i hvert fall til grunn for tenkningen at dette ville bli fulgt opp med et lovforslag. Jeg hører hva en del av opposisjonen i Stortinget sier, at man føler man har hatt for lite tid. Jeg er usikker på om det er tidsperspektivet, at man føler at man ikke har hatt nok tid til å vurdere det, eller om man faktisk er uenig i problemstillingen, som er grunnlaget for at man sier det. Jeg hører også det som blir sagt fra noen av innlederne, at komiteen sa at man var villig til å behandle dette. Det var grunnlaget for at vi fremmet det.

Tone Merete Sønsterud (A) [16:15:32]: Uenigheten og det kontroversielle her er på grunn av alle høringsinstanser som har uttalt seg, med unntak av departementet, og det er det som gjør saken så spesiell.

Både Human-Etisk Forbund, Kirkerådet og Presteforeningen er enige om at lovendringen er i strid med Grunnloven og menneskerettighetene med tanke på likebehandlingsprinsippet, som vi har snakket om tidligere. Det har man visst hele veien. Hvorfor har man ikke hatt en tettere dialog, og ville det ikke vært naturlig i en slik type sak å be f.eks. Norsk senter for menneskerettigheter og Likestillings- og diskrimineringsombudet om en vurdering av denne saken?

Statsråd Thorhild Widvey [16:16:15]: Jeg har også merket meg at mange i høringssvarene som kom, mente at dette kunne være i strid med både Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Derfor innhentet vi en uttalelse fra Lovavdelingen, og Lovavdelingen kom til at vi i denne saken – jeg sier igjen: i denne saken – ikke brøt med likebehandlingsprinsippet. Lovavdelingen viser til at Den norske kirke har en særlig stilling etter Grunnloven, og at prestene er ansatt i staten. Forhandlingene om kompensasjon gjaldt de arbeidsvilkårene som prestene har som statstjenestemenn.

Jeg viser for øvrig til Lovavdelingens vurdering av spørsmålet, som er gjengitt i sin helhet i lovproposisjonen. Dette dreier seg til syvende og sist om at prestene er statsansatt. De er ansatt etter tjenestemannsloven og har sine rettigheter forankret der, og vi mener at dette ikke får noen konsekvenser for de andre tros- og livssynssamfunnene.

Marianne Aasen (A) [16:17:39]: Jeg vil følge opp stortingsrepresentant Sønsteruds første spørsmål, hvor hun ba om en forklaring på hvorfor Stortinget har fått så knapp tid til sin behandling av saken, til tross for at statsråden lenge har visst at denne ville komme. I svaret fra statsråden vises det til høringer, høringsinstanser osv. Jeg vil være så freidig at jeg vil minne om at det er Stortinget som lager og vedtar lover i dette landet. Da lurer jeg på om statsråd Widvey fortsatt mener at det er en rimelig saksbehandlingstid Stortinget har fått – når det er snakk om ca. en måneds tid.

Statsråd Thorhild Widvey [16:18:26]: Jeg hører hva opposisjonen i Stortinget egentlig kritiserer, at man ønsker mer tid til denne typen saker. Det tar jeg til etterretning og kommer til å være veldig forberedt på at når neste sak kommer – det er flere lovendringssaker som kommer til våren – ser man behov for å ha mer tid til det. Dette tar jeg til etterretning, og jeg skal sørge for at det vil skje i framtiden. Jeg mener at denne saken i realiteten ikke hadde behov for mer tid. Det er grunnlaget for at vi har lagt den fram.

Anders Tyvand (KrF) [16:19:07]: Det ser for meg ut til at det i opphevingen av boplikten ligger en reell innsparing for staten, for på sikt kan avkastningen fra Opplysningsvesenets fond brukes til å finansiere andre kirkelige formål enn drift og vedlikehold av presteboligene. Disse andre formålene finansieres i dag gjennom tilskudd over statsbudsjettet.

Det vil i prinsippet på sikt være mulig å redusere tilskuddet til Den norske kirke som følge av denne endringen. Det betyr også reduserte tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn.

Staten har naturlig nok kompensert dette gjennom en lønnskompensasjon til prestene, men denne kompensasjonen vil altså ikke andre trossamfunn nyte godt av. Selv om dette kanskje blir et nullsumspill for Den norske kirke, ser det ikke ut til å bli et nullsumspill for de andre trossamfunnene på sikt. Kan statsråden garantere at de foreslåtte lovendringene ikke vil innebære et regnestykke der de andre tros- og livssynssamfunnene på sikt vil gå i minus?

Statsråd Thorhild Widvey [16:20:14]: Hvis vi ser på forslaget til lovendring som foreligger, står det eksplisitt at dette er «som ei følgje av at tenestebustad- og bupliktordninga for prestane i Den norske kyrkja har falle bort», og at dette «skal ikkje reknast med i tilskotsgrunnlaget etter første leddet».

Som jeg også sa i mitt innlegg: Dette gjelder veldig, veldig tydelig denne ene saken. Da dette ble sendt på høring, sendte vi også med lignende tilfeller. Det har jeg altså ikke fremmet forslag om, fordi det skapte en uklarhet om hvorvidt det også var på et generelt grunnlag. Derfor gjelder dette boplikten. Hvis det er slik som representanten nevner når det gjelder Opplysningsvesenets fond, OVF, skal OVFs bidrag også i framtiden regnes med når det gjelder beregningsgrunnlaget for tilskudd til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Anne Tingelstad Wøien (Sp) [16:21:16]: Et lite hjertesukk fra representanten Wøien:

Stålsett-utvalget hadde som formål å gjennomgå statens tros- og livssynspolitikk og fremme forslag i tilknytning til dette. De kom også med forslag til ordninger for ulike typer tilskudd, og de la fram sin innstilling i januar 2013. Det er også en liten hilsen til det representantforslaget fra Venstre som ble lagt fram i dag. Slik jeg ser det, har det vært veldig god tid til å forberede en god sak for Stortinget om finansieringsordning når bortfall av boplikten også lå i samarbeidserklæringa fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Jeg lurer på om statsråden er enig i at det har vært tid nok til å ha en gjennomgang av finansieringssystemet og til å legge dette fram for Stortinget på en god måte, sett i etterpåklokskapens lys.

Statsråd Thorhild Widvey [16:22:20]: Jeg gjentar at det forslaget som ligger til behandling i dag, er kun som et resultat av at boplikten blir opphevet. Det har ingen andre konsekvenser når det gjelder beregningsgrunnlag som kan tas med i framtiden når man skal beregne tilskuddet til de andre tros- og livssynssamfunnene.

Som representanten også kjenner til, kommer vi, som jeg sa i innlegget mitt, først og fremst til å fremme et lovforslag til våren – i januar/februar – om en forvaltningsreform for å opprette Kirken som en juridisk enhet. I tillegg vil vi på nyåret sende ut på høring flere av de elementene som var med i Stålsett-utvalgets innstilling, som bl.a. går på hvor mange medlemmer det bør være i et trossamfunn. Det er en mye større sak, som krever en omfattende høring før den legges fram for Stortinget.

Dette tilfellet gjelder kun boplikten, og jeg mener at det er grunnlag for at det blir behandlet i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:23:32]: Dette gjeld jo opphevinga av buplikta og kompensasjonen og overføringa som det medførte. Det er éin ting. Så kan ein tenkje seg at det kjem fleire ting framover i tid. La oss da berre ta eit spørsmål knytt til det: Pensjonsforpliktingane, når den tid kjem, vil det vere ein del av berekningsgrunnlaget eller ikkje?

Statsråd Thorhild Widvey [16:23:59]: Etter de endringene vi gjør i loven i dag, kan en ikke ta som en naturlig konsekvens at pensjonsforpliktelsene skal tas ut av beregningsgrunnlaget. Den lovendringen vi gjør i dag, gjelder kun boplikten og den kompensasjonen som er gitt.

Så sa jeg at vi vil komme tilbake igjen til Stortinget med forslag. Blant annet må det jo i forbindelse med budsjettet for 2017 tas med både pensjonsforpliktelser og en eventuell egenkapital som skal overføres til Kirken når Kirken blir et eget rettssubjekt. Det vil det være grunnlag for å ha en diskusjon om senere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Anders Tyvand (KrF) [16:25:06]: Jeg følte behov for å ta ordet igjen fordi det er stor usikkerhet i denne saken. Fordi det er så stor usikkerhet, skulle jeg ønske vi kunne få noen klare svar fra statsråden i løpet av denne debatten, men jeg opplevde nok at jeg ikke fikk det klare svaret jeg ønsket meg på mitt spørsmål i replikkrunden.

Det er greit nok at denne saken kun gjelder kompensasjon i forbindelse med oppheving av boplikt, og ikke andre saker enn akkurat det. Det er også greit at netto bidrag fra OVF fremdeles skal regnes inn i tilskuddsgrunnlaget til andre tros- og livssynssamfunn, når dette bidraget etter hvert kan brukes til andre ting enn drift og vedlikehold av tjenesteboligene. Men dette netto bidraget til Kirken regnes allerede i dag inn i tilskuddsgrunnlaget til andre tros- og livssynssamfunn. I dag innlemmes både bidraget fra OVF og tilskudd gitt over statsbudsjettet til Kirken i beregningsgrunnlaget. Men når bidraget fra OVF på sikt kan erstatte deler av tilskuddet som gis over statsbudsjettet, vil jo beregningsgrunnlaget samlet sett bli redusert. Jeg kan ikke forstå det på andre måter enn som så.

Mitt spørsmål til statsråden i replikkrunden var om hun kunne garantere at dette ikke innebærer et regnestykke som på sikt vil gå i minus for andre tros- og livssynssamfunn. For meg er det fremdeles stor usikkerhet knyttet til dette, og jeg håper at jeg kan få et svar fra statsråden.

Statsråd Thorhild Widvey [16:27:27]: Det er helt riktig at bidrag fra OVF allerede inngår i beregningsgrunnlaget for tilskuddene som gis til de ulike tros- og livssynssamfunnene, og det vil det også gjøre framover, som jeg sa. Det er spekulativt å tro at dette kommer til å resultere i at budsjettene kommer til å bli kuttet. Det tror jeg ikke det er noe grunnlag for å kommentere videre. Denne saken, altså endring i lovvedtaket, gjelder kun for boplikten og for kompensasjonen for den, og at det ikke skal være noe grunnlag for dette for de andre tros- og livssynssamfunnene.

Jeg vil igjen gjenta at prestene altså har vært statsansatte og skal fra 1. januar 2017 i sin helhet – 1 600 ansatte som i dag lønnes av staten – overføres til et eget rettssubjekt. Vi kommer i løpet av januar/februar til Stortinget med et forslag om en endring i loven, bl.a. slik at Kirken får anledning til å opprette et eget rettssubjekt som kan være arbeidsgiver og har anledning til å kunne følge opp disse sakene.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan man i framtiden skal se på hele finansieringsordningen: Fra 1. januar 2017 vil det bli en rammefinansiering som, når Stortinget vedtar den, overføres til Den norske kirke. Så vil det i framtiden bli behov for å se på finansieringssystemet som helhet. Det har også en samlet komité bedt oss om å gjøre. Det vil det være behov for å gjøre. Noen av de spørsmålene vil kanskje bli berørt i neste reformfase, som kommer litt senere, i god tid etter 2017.

Jeg gjentar igjen at det er mange spørsmål som fremdeles trenger å bli avklart. Blant annet er det flere av representantene som har gitt uttrykk for at det kan være behov for også å se på hvordan beregningsgrunnlaget gjøres. Er det naturlig at man også vil bruke beregningsmodellen som man har i dag, eller kan det være behov for å se på en annen beregningsmodell? Det vil vi senere i vår sende ut et forslag om på høring, sånn at det også får en grundig høringsprosess, og etterpå komme tilbake til Stortinget med forslag om endringer.

Det er også sånn at et livssynssamfunn i dag f.eks. har et krav om 500 medlemmer for å kunne få offentlig støtte, mens det per dags dato ikke er noen krav til antall medlemmer i trossamfunn for å få offentlig støtte. Det er noen av tingene som bl.a. Stålsett-utvalget tok opp. Det er også andre ting som Stålsett-utvalget tok opp i sin innstilling, som det da vil være naturlig å fremme i en sånn sak.

Marianne Aasen (A) [16:30:51]: Nå tar jeg ordet som en reaksjon på siste innlegg. Det gjelder hvordan statsråd Widvey ordlegger seg i Stortinget. Det som nå ble sagt, var at arbeidsgiveransvaret til prestene skal overføres fra staten til et eget rettssubjekt i 2017. Det er ikke vedtatt av Stortinget. Det er ikke sikkert alle partier kommer til å mene akkurat det som statsråden sier skal skje i januar 2017.

Jeg må si at jeg reagerer på den måten å omtale saker på som ikke har vært framlagt i Stortinget, og som ikke har vært behandlet i Stortinget, og på måten Stortinget generelt sett blir behandlet på både i denne saken som vi behandler nå, og også på hvordan det varsles om hvordan framtidig politikk skal være. Høyre kan selvfølgelig mene det og ha programfestet eget rettssubjekt. Andre partier kan også det. Men at en statsråd sier at det er sånn det skal være om ett år, uten at det er lagt fram som en sak og uten at alle partier har flagget sitt standpunkt, det må jeg si at jeg reagerer på, og det har jeg behov for å si fra denne talerstolen.

Statsråd Thorhild Widvey [16:32:12]: Som jeg har sagt i de fleste innleggene jeg har hatt, er dette et forslag som vi kommer til å komme til Stortinget med i januar/februar, som en naturlig oppfølging av kirkeforliket – skillet mellom stat og kirke. Vi har hatt som ambisjon at det skal skje fra 1. januar 2017. Det er en del ting som må foreslås i den sammenhengen, bl.a. ett av spørsmålene som blir vurdert, og som vi kommer til å fremme forslag om. Det har vært ute på en bred høring, og det har hatt bred oppslutning, ikke minst fra alle kirkelige instanser. At det bør gjøres sånn, vil bli fremmet gjennom et lovforslag som kommer til Stortinget i januar/februar, som jeg har sagt, og da får Stortinget og alle partiene rikelig anledning til å si sin mening om det. Men det er det som er vårt forslag. Det har vært ute på en bred høring, og er en oppfølging av kirkeforliket – et endelig skille mellom stat og kirke. Så Stortinget skal få høre.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Sakene nr. 9–20 gjelder andre gangs behandling av lovsaker. Presidenten vil foreslå at sakene behandles under ett. – Det anses vedtatt.