Stortinget - Møte tirsdag den 19. januar 2016 kl. 10

Dato: 19.01.2016

Dokumenter: (Innst. 131 L (2015–2016), jf. Prop. 89 L (2014–2015))

Sak nr. 10 [14:59:23]

Innstilling fra næringskomiteen om endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet)

Talere

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Else-May Botten (A) [15:00:18]: (ordfører for saken): Som saksordfører legger jeg fram næringskomiteens innstilling til regjeringens forslag om endringer i lov om Innovasjon Norge.

I dag eier staten 51 pst. av Innovasjon Norge, mens fylkeskommunene eier 49 pst. Regjeringen ønsker å tilbakeføre eierskapet til staten, men dette er noe komiteen ikke støtter. Siden også de øvrige lovendringene i proposisjonen bygger på at staten overtar eierskapet til Innovasjon Norge, foreslår en samlet komité å sende saken tilbake til regjeringen. Det foreslås videre at regjeringen fremmer en ny proposisjon om endringer i lov om Innovasjon Norge, der det legges til grunn at dagens eierstruktur bevares.

Fra Arbeiderpartiets side er vi veldig fornøyd med at komiteen ikke støtter regjeringens forslag om å avvikle fylkeskommunenes eierskap i Innovasjon Norge. Regjeringens argumentasjon har vært at dagens eierstruktur er uoversiktlig og ressurskrevende, men komiteen viser her til at fylkeskommunen er en regional utviklingsaktør, som har ansvar og arbeidsoppgaver innenfor kultur, samferdsel, utdanning og næring. Av 53 høringssvar var det kun 14 som var positive til forslaget fra regjeringen, og fylkeskommunene var veldig tydelige på at de ønsket å opprettholde eierskapet til Innovasjon Norge. Derfor ber Stortinget regjeringen legge til grunn at dagens eierstruktur i Innovasjon Norge skal beholdes.

Regjeringen har også foreslått at lovfesting av de regionale styrene skal oppheves. Selv om regjeringen har foreslått at kravet til regional involvering og samarbeid med fylkeskommunene skal beholdes som i dag, har vi fra Arbeiderpartiets side vært negative til dette forslaget, da de regionale styrene representerer viktig lokal kompetanse for selskapet, bl.a. om næringslivet i sine regioner, og er opptatt av et større samspill mellom fylkeskommunene, næringsaktørene og Innovasjon Norge.

Det er også en bekymring for at den regionale forankringen vil kunne forvitre med dette forslaget. Sammen med Senterpartiet fremmer vi derfor forslag om at regjeringen i den nye proposisjonen til Stortinget skal legge til grunn at lovfestingen av de regionale styrene skal videreføres.

Regjeringens forslag om å nedjustere det lovfestede antallet styremedlemmer i Innovasjon Norge støttes heller ikke av næringskomiteen. Komiteen mener den regionale innflytelsen på valg til hovedstyre som et minimum bør være som i dag, og at det bør være en ordning rundt valg som gir fylkeskommunene reell innflytelse over sammensetningen av hovedstyret. Komiteen ber derfor regjeringen legge til grunn at Innovasjon Norge skal ha et styre på minst ni medlemmer.

Som saksordfører vil jeg si at det har vært en krevende prosess, da vi fikk ulikt flertall på ulike lovendringer. Underveis i behandlingen så vi også at dette måtte tilpasses en rekke paragrafer. Men jeg er fornøyd med at vi kom i havn på en måte som gjør at en samlet komité stiller seg bak forslaget om at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en ny proposisjon.

Til slutt vil jeg påpeke at det for oss er viktig å beholde formålet med Innovasjon Norge, og at det er en viktig regional rolle som fortsatt har tyngde innenfor det. Innovasjon Norge er og skal i fortsettelsen også være et distriktsvirkemiddel. For oss i Arbeiderpartiet er det viktig at en med lokal kompetanse fortsatt skal spille en viktig rolle i valgene av hva som skal prioriteres, hvilke rammer det er behov for i de ulike områdene av landet vårt innenfor dette viktige selskapet, og hva slags prioriteringer som skal legges til grunn.

Helt til slutt legger jeg fram forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Presidenten: Da har representanten Else-May Botten tatt opp det forslaget hun refererte til.

Geir Pollestad (Sp) [15:04:20]: (komiteens leder): Jeg vil slutte meg til det innlegget som saksordføreren holdt i saken.

Det er to ting det har vært særlig fokusert på i behandlingen av saken. Det ene er overføringen av eierskapet til staten, det andre er synet på de regionale styrene.

Jeg må si at det jeg egentlig undrer meg mest over i denne saken, er regjeringens prosess fram til den proposisjonen som ble lagt fram. Det virker som om en ikke i stor nok grad har tatt på alvor at det finnes to eiere av Innovasjon Norge, og at fylkene i for liten grad har blitt involvert i prosessen. Det kan vi også se av de høringssvarene som kom om dette.

Jeg vil også knytte noen kommentarer til det faktum at vi har fått en sak som omhandler et ganske enkelt spørsmål: Skal staten overta eierskapet til Innovasjon Norge? Vi vet at vi har fire partier som svært ofte, iallfall tidligere, har skrytt veldig av den nye samarbeidsavtalen som de har. Burde det ikke vært klarlagt fra regjeringens side – ved å ha en liten føler ute – om en har flertall i Stortinget, før en legger fram denne type saker? Vi har hatt en prosess med 53 høringssvar – egentlig har en ikke kommet særlig mye lenger.

Videre til saken: Når det gjelder spørsmålet om regionale styrer, er det fra Senterpartiets ståsted viktig å understreke at selv om et flertall i komiteen ønsker å opprettholde lovfestingen, er ikke det til hinder for at Innovasjon Norge selv kommer til at det er tjenlig å beholde de regionale styrene. Sannsynligheten for at Innovasjon Norge trekker en slik konklusjon, er også større når en ikke får et statlig heleid selskap her.

Jeg mener komiteen har levert en ganske presis bestilling på hvor politikken skal ligge, og forventer at regjeringen svarer på den og kommer tilbake til saken. I en tid med stigende ledighet er et velfungerende Innovasjon Norge viktig. Det pågår mange omstillingsprosesser i Innovasjon Norge. Jeg mener regjeringen også må ta det i betraktning – finne balansen mellom omstilling og ro i organisasjonen Innovasjon Norge for å komme fram til det resultatet som best tjener norske distrikter, norske gründere og norske næringsdrivende.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Pål Farstad (V) [15:07:32]: Innledningsvis i komiteens fellesmerknader blir noe viktig framhevet, nemlig nødvendigheten av å organisere Innovasjon Norge slik at fylkeskommunale og regionale behov blir godt ivaretatt. Nettopp dette er en viktig grunn til at Venstre vil ha et delt eierskap mellom staten og landets fylkeskommuner. Venstre mener, i likhet med flertallet i komiteen, at regjeringens forslag om å fjerne fylkeskommunens eierskap til Innovasjon Norge innebærer en svekkelse av fylkeskommunens mulighet til å være en aktør for regional utvikling og regional forankring. Vi er derfor glade for at en samlet komité står bak forslaget om at det fortsatt skal være delt eierskap, slik det er i dag. Jeg vil også takke sakens ordfører for det arbeidet som er gjort i så måte.

Når det kommer til spørsmålet om lovfesting av lokale styrer, støtter Venstre forslaget om at lovfestingen opphører, samtidig som regionale styrer kan videreføres der det er hensiktsmessig. Jeg har tiltro til at hovedstyret eller styret er seg sitt ansvar bevisst og organiserer virksomheten på den måten som tjener kundene rundt omkring i landet best, at vi får mest mulig kundekontakt og effekt ut av de pengene og menneskelige ressursene som Innovasjon Norge rår over, både internasjonalt og nasjonalt – utover hele landet, at det gjør regionkontorene og de som jobber der, best mulig i stand til å «serve» sitt område, og at det blir rom for enda mer spesialisering, spissing, av kompetanse i de ulike delene av landet alt etter hvilken næringsstruktur som gjelder. Samtidig må en sikre at dette ikke går ut over at kunden må ha tilgang til minst like god rådgivning og oppfølging på ethvert område, uansett hvor vedkommende befinner seg i landet, uansett adresse.

Flertallet i komiteen legger til grunn at den regionale tilknytningen ikke reduseres ved opphevelse av lovfesting av regionale styrer. Dette er viktig. De ressursene en sparer på regionalt styrearbeid, må brukes på aktivitet til beste for kundene i hele landet, til beste for de grupper mennesker, bedrifter og selvstendig næringsdrivende som Innovasjon Norge er satt til å betjene og utvikle.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:10:28]: Innovasjon Norge er et viktig virkemiddel for oss til omstilling, men også til nyskaping, som ethvert samfunn som ønsker framgang, må ha. Kanskje nå mer enn noen gang, vil jeg si, iallfall i mitt politiske virke, trenger vi virkemidler som både gir omstillingsevne og legger til rette for nyskaping. Vi har en olje- og gassbransje som er inne i tøffe dager på grunn av lav oljepris, og det gir utfordringer også for skipsfarten vår. Derfor er Innovasjon Norge viktig.

Vi har også næringsliv som akkurat nå lykkes veldig. Lav kronekurs gjør at reiselivet vårt står sterkt. Vi har en gryende bioøkonomi i Norge, bl.a. gjennom miljøteknologifondet, som Innovasjon Norge har, og vi har nanoteknologi. Når komiteen i morgen reiser til verdens største matmesse, Grüne Woche i Berlin, må vi også kunne framsnakke landbruket og småskala og kortreist mat.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi tar vare på både nærhet og kunnskap. Fylkeskommunene våre, som regionale utviklingsaktører, har mye god kunnskap. Nå kan vi ha regionale styrer, men vi ikke ha regionale styrer, etter dagens flertall i denne sal. Men jeg har nok lyst til fra denne talerstolen å utfordre fylkeskommunene når det gjelder eierskap – at de må skjerpe seg enda mer når det gjelder å ta del i sitt eierskap i Innovasjon Norge – for å gjøre Innovasjon Norge til det viktige redskapet det er for den næringsutviklingen som må skje i hvert enkelt fylke. Jeg og Kristelig Folkeparti vil også si i hver enkelt region, for denne saken, slik vi ser det, burde også vært sett sammen med regionreformen, som vi kommer til om en stund.

Bedriftseiere som samtidig er gründere, ja, det er noe av det mest inspirerende jeg møter. Man har forsket, man har utviklet – vi kan kanskje si prøvd og feilet – og til slutt lykkes det. Det å møte dem som lykkes, er inspirerende. Vi må ha et virkemiddelapparat der Innovasjon Norge er en del av det virkemiddelapparatet som legger til rette for at de gode ideene overlever og gir verdiskaping. Vi må få lov til å bruke den kunnskapen og alle de kloke hodene som vi har. Vi er verdensledende innenfor mange områder. Det må vi dyrke videre.

Jeg vil også si: Ja, vi har de kloke hodene, men også naturressursene våre – som vi har mye av, kanskje særlig innenfor blå sektor – gir et vell av muligheter som vi må bli enda dyktigere til å ta i bruk. Nettopp i denne omstillingen, i denne nyskapingen, skal Innovasjon Norge være et viktig virkemiddel. Derfor har Kristelig Folkeparti landet sammen med flertallet i denne delen, der vi ønsker å gjøre noe med de regionale styrene. Vi ønsker å styrke hovedstyret for å få regionene enda tyngre inn i hovedstyret, men vi opprettholder et eierskap som fylkene og staten skal ha sammen videre.

Gunnar Gundersen (H) [15:14:27]: Jeg mener, som Pollestad, at vi har kommet med en ganske presis bestilling, og det har vært en god dialog i komiteen rundt hvordan vi skal organisere Innovasjon Norge. Det sentrale har ikke vært eierskapet, sånn sett. Vi har ingenting imot at fylkeskommunene forblir eiere, selv om vi mener at fylkeskommunene har en mye større rolle som regional aktør, i form av annen dialog med selskapet. Det som har vært helt sentralt, er å få kontroll med styrefunksjonen, sånn at selskapet selv har kontroll over hvordan man ønsker å organisere seg. Det har noe med å beholde et veldig ryddig forhold til selve selskapsorganiseringen å gjøre. Der blir det nå en endring, som ligger inne som en bestilling til departementet. Der har det også vært viktig, som det står i innstillingen, at det skal være et flertall av statlig utnevnte styremedlemmer. Da blir det en veldig ryddig måte å styre Innovasjon Norge på. Der tror jeg det har vært en veldig bra prosess. For det er viktig at Innovasjon Norge er velfungerende. De har en viktig rolle rundt omkring i Norge, som også forrige taler snakket om. Det er viktig å underbygge de prosesser og de gründere som finnes der ute.

Som sagt, jeg synes den innstillingen som foreligger, er en god bestilling til departementet. Vi har fått igjennom det viktigste, som er at selskapet selv får kontroll over hvordan man organiserer seg. Og vi ser fram til at saken kommer tilbake til Stortinget.

Siv Elin Hansen (SV) [15:16:35]: SV har ikke vært inne i prosessen i komiteen – vi tiltrådte komiteen først nå på nyåret – og våre synspunkter er derfor ikke med i behandlingen.

Norge er et langstrakt land, og det er ulike utfordringer og muligheter i de ulike delene av landet. I proposisjonen står det at målsettingen med å gi fylkeskommunene eierskap i 2010, i tillegg til rollen som oppdragsgiver, var å styrke fylkeskommunenes strategiske og samordnende rolle. Fylkeskommunene skulle gis økt mulighet til å påvirke mål, strategier og prioriteringer for Innovasjon Norges virksomhet, og i tillegg skulle fylkeskommunen få større ansvar knyttet til utforming og gjennomføring av regional og nasjonal næringspolitikk. Og fylkeskommunene skulle få sterkere innflytelse på nasjonale overordnede rammer.

De grepene som ble gjort i 2010, var altså gjort for å styrke fylkeskommunenes roller og muligheter i arbeidet med næringsutvikling av egen region. Det var et grep for å overføre makt fra sentralt til regionalt nivå. For SV er disse målsettingene like viktige i 2016 som de var i 2010. Vi klarer ikke helt gjennom argumentasjonen som legges fram i proposisjonen, å se hvordan departementets forslag om en sentralisering av styrestrukturen og en endring av eierskapet skal være riktige virkemidler for å imøtekomme og ivareta de regionale behovene. Det synes som at ønsket om å ta hensyn til selskapsstruktur har vært viktigere enn hensynet til det samfunnsoppdraget og det regionale virkemiddelet som Innovasjon Norge er og er satt til å ta hånd om.

Sentralisering og samordning bort fra regionale og lokale strukturer har vi fått en del erfaringer med fra andre virksomheter, både i Nav og andre steder, og resultatene kan man vel si ikke alltid samsvarer med målsettingen som lå til grunn for omorganiseringen. Vi har allerede fått meldinger om at det har blitt vanskeligere for regionale aktører å komme med innspill etter at strukturene rundt regionkontorene i Innovasjon Norge ble endret.

SV mener det er viktig at det nå ikke gjøres vedtak som kan være med på ytterligere å vanskeliggjøre ivaretakelsen av regionale innspill. SV mener derfor at de regionale styrene må beholde sin plass i loven, og vi er glade for komiteens innstilling om at dagens eierstruktur skal bestå. Det er viktige grep for å sikre at de opprinnelige målsettingene fra 2010 ivaretas i Innovasjon Norge også i fortsettelsen.

SV vil derfor stemme for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og vi slutter oss til komiteens tilråding på de andre punktene.

Statsråd Vidar Helgesen [15:19:18]: Vi er inne i en periode med store omstillingsbehov i norsk næringsliv. På kort sikt skal vi gjennom en tøff tilpasning til lavere oljepris. På lang sikt skal vi omstille oss til lavutslippssamfunnet.

Regjeringen arbeider hardt for å ruste Norge for fremtiden, og vi gjør det med et bredt spekter av tiltak. Et hovedelement er tiltak for å skape nye vekstbedrifter og vekst i privat, konkurranseutsatt næringsliv. Her er satsingen på forskning og innovasjon viktig – ikke minst et velfungerende Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge er et særlovselskap hvor staten eier 51 pst. og hver av fylkeskommunene eier 2,6 pst. Regjeringen har foreslått endringer i lov om Innovasjon Norge for å skape bedre rammer for eierstyringen, for forvaltningen av selskapet og for utviklingen av Innovasjon Norge som organisasjon.

Det er ført en tett dialog med fylkeskommunene under forberedelsen av lovendringene. Proposisjonen reflekterer denne dialogen både for endringer det er enighet om, og for endringer der det er ulike syn mellom eierne. Næringslivet og Innovasjon Norge har også gitt innspill i prosessen.

Høringen av lovendringene og næringskomiteens innstilling viser en bred enighet om de overordnede føringene for Innovasjon Norge – det skal være statens og fylkeskommunenes virkemiddel, og det skal bidra til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet.

Bred enighet om hovedføringene er et godt utgangspunkt for oppdragsgiverne blant fylker og departementer, og det er et godt utgangspunkt for eierskapet. Enighet om hovedlinjene er også et gode for Innovasjon Norge, og for at selskapet skal kunne tilby stadig bedre og mer relevante tjenester til norsk næringsliv.

Så er det ulike synspunkter på enkelte av rammevilkårene i loven.

Det har vært et ønske fra regjeringen at særlovgivningen for Innovasjon Norge skal bli mer lik den alminnelige selskapslovgivningen. Klare ansvarsforhold og kjente prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse reduserer usikkerhet og gir anledning til å benytte etablerte rammeverk for å løse små og store utfordringer i styringen.

Dette ønsket preger også forslagene til endringer. Regjeringen foreslo at ansvaret for eierskapsforvaltningen legges til staten alene, at kravet om regionale styrer oppheves, og at eieransvaret for selskapets forpliktelser begrenses.

Flertallet i komiteen har falt ned på en annen konklusjon enn regjeringen om eierskapet og ønsker å beholde dagens eierstruktur med staten og 19 fylkeskommuner som eiere. Dette er en krevende modell i praksis, og vi mener at det ikke vil svekke fylkeskommunene som regional utviklingsaktør om ansvaret for den jevnlige eieroppfølgingen legges til staten alene.

Flertallet i komiteen er enig i forslaget om å oppheve kravet om at Innovasjon Norge skal ha regionale styrer. Dette vil bidra til at styret får handlingsrom til å organisere søknadsbehandlingen til det beste for Innovasjon Norges kunder. Distriktskontorene kan også i større grad tilpasses regionale behov.

Et flertall i næringskomiteen ønsker å øke minsteantallet i styret fra seks til ni eiervalgte medlemmer. Ni eiervalgte er et høyt minste antall sett i forhold til hva som gjerne er praksis for andre selskap. Dette er imidlertid et selskap som skal representere hele landet, og økningen kan derfor være hensiktsmessig sett hen til at de regionale styrene bortfaller.

Til sist er det i all hovedsak enighet både i høringen, i næringskomiteen og mellom Innovasjon Norges eiere om at eieransvaret bør begrenses. Dette er i tråd med alminnelig selskapslovgivning for selvstendige rettssubjekt.

Næringskomiteen innstiller på å sende proposisjonen tilbake til regjeringen. Jeg takker komiteen for et godt arbeid med en klar innstilling i en sak med ulike politiske synspunkter. Vi vil legge frem et nytt forslag i tråd med innstillingen snarlig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [15:23:36]: Det er interessant å høre hvordan regjeringen ser på at man nå opphever de regionale styrene. Er det sånn at det er en reell frihet til å kunne ha de regionale styrene framover? Hvordan ser man eventuelt på hvilke oppgaver de skal ha? Jeg opplever også at regjeringen har argumentert for at hovedstyret er best egnet til å håndtere de ulike sakene som skal til behandling. Hvordan ser man da på en eventuell opprettholdelse av regionale styrer rundt omkring og hvilke typer oppgaver man kan ha? Bør man se på om de skal ha nye oppgaver, se på strategiske løsninger, framfor at de skal være et behandlende organ økonomisk sett, eller hvordan ser man på mulighetene her?

Statsråd Vidar Helgesen [15:24:28]: Det er helt klart regjeringens syn, som det er tilslutning til fra et flertall i komiteen, at det må være frivillig å ha regionale styrer. Det innebærer at hovedstyret i Innovasjon Norge får større handlingsrom til å utforme både kundekontakt og saksbehandling til beste for dem som er brukerne, gründere, bedrifter, innovasjons- og næringsmiljøer, og i tråd med at det er styret som bestemmer den interne organiseringen, bør de også kunne innrette beslutningsstrukturen i tråd med utviklingen i næringslivet og samfunnet for øvrig. Jeg tror at det kan styrke de lokale kontorene, fordi en av utfordringene i dag er at lokalkontorene må behandle alle typer saker. Det fører i praksis til at spesialistene blir sittende i Oslo, mens lokalkontorene blir mer av filialer. Den nye modellen vil åpne for mer spesialisering regionalt i tråd med regionale behov.

Else-May Botten (A) [15:25:28]: Det blir spennende å se hvordan dette blir i praksis, men jeg takker for svaret.

Jeg har ett konkret spørsmål til – om det at fylkeskommunen er en regional utviklingsaktør, spesielt innenfor næringsfeltet. Koblingen til Innovasjon Norge er et av de feltene som er utrolig viktig – med næringsfond, omstillingsmidler osv. Den regionale kompetansen her har vært viktig. Så ser man at regjeringen, samtidig som man har ønske om å fjerne fylket som eier, også har foreslått å kutte 500 mill. kr i de regionale utviklingsmidlene. Hvordan mener regjeringen at den lokale kompetansen blir ivaretatt når man hele tiden ønsker å ha et sentraliseringsperspektiv framfor et regionalt perspektiv?

Statsråd Vidar Helgesen [15:26:18]: Først til spørsmålet om de regionale utviklingsmidlene. De er riktignok viktige, men regional utvikling er enda viktigere. Det er f.eks. lite som er viktigere for regional utvikling enn de gode samferdselsprosjektene som vi har akselerert i vår tid i regjering. Det skaper grunnlag for vekst og utvikling regionalt og er av større betydning totalt sett enn fylkeskommunens rolle for regional utvikling, uten at jeg dermed undervurderer fylkeskommunen.

Fylkeskommunens deltakelse i regionale prosesser og regionale partnerskap vil videreføres. Kravene i Innovasjon Norges rammebetingelser på det punktet vil forbli de samme. De overordnede premissene for Innovasjon Norge settes som før, gjennom lov, gjennom stortingsmelding og oppfølging av disse, slik at man både fra Stortingets side og gjennom de prosessene som settes i gang, vil sikre politiske føringer på både rikspolitisk og regionalt nivå.

Geir Pollestad (Sp) [15:27:30]: Det er ingen tvil om at regionale utviklingsmidler er viktig for å sikre verdiskaping. Det er viktig at den vedtatte nasjonale transportplanen blir fulgt opp, og det er viktig at vi har et velfungerende Innovasjon Norge, som kan bistå næringslivet.

Vi er i en situasjon i Norge der det går godt i flere bransjer – stort sett. Én hovedforklaring er en veldig svak krone. Når regjeringen ser på det samlede utviklingsarbeidet og verdiskapingen, er det fare for at en med en – jeg vil si – kunstig lav norsk krone for raskt bygger opp bransjer som vil kunne gå på en smell hvis kronekursen mer normaliserer seg igjen. Det kunne være interessant å høre om statsrådens tanker rundt akkurat denne problemstillingen i et verdiskapingsperspektiv.

Statsråd Vidar Helgesen [15:28:28]: Jeg tror det er for enkelt å si når det går bra – og veldig bra – i ganske mange fylker og regioner og næringslivet der, at det primært skyldes kronekursen. Kronekursen har bidratt betydelig til at det går enda bedre enn før, men det er jo den kunnskapen, den kompetansen og den forsknings- og innovasjonsinnsatsen vi har, som kaster av seg. Det er det Norge må bygge på i fremtiden. Vi skal ikke sitte verken i regjering eller i storting og velge vinnernæringer, men vi må satse mer på forskning og innovasjon. Det gjør denne regjeringen. Så vil den forskningsinnsatsen vi gjør, motsvares av økt innsats også i det private næringslivet. Det er det som legger grunnlaget for at vi ser vekst og utvikling. Det er også det som legger grunnlaget for at de regionene som sliter, skal klare å komme seg ut av omstillingen.

Geir Pollestad (Sp) [15:29:31]: Jeg forstår statsrådens og regjeringens behov for å peke på de faktorene de selv rår over, som forklaring på at det går godt, men det er ingen tvil om at kronekursen også påvirker.

En annen ting som påvirker, er at det er ro og stabilitet rundt Innovasjon Norge. Det har det ikke vært den senere tiden. Også spørsmålet om eierskap har skapt usikkerhet rundt Innovasjon Norge. Da er mitt spørsmål om statsråden kan si noe om regjeringens arbeidsform og forholdet til flertallet og samarbeidsavtalen på Stortinget. For det er ingen tvil om at her har vi brukt lang tid på å diskutere en sak som ender med at regjeringen ikke får flertall, noe som en nok ganske enkelt kunne ha sjekket ut med sitt parlamentariske grunnlag på forhånd. Er dette en tjenlig måte å drive politisk styring av Innovasjon Norge på?

Statsråd Vidar Helgesen [15:30:28]: Innovasjon Norge har en komplisert styringsstruktur: ett hovedstyre, 15 regionale styrer, 20 eiere, 40 oppdragsbrev, 130 styremedlemmer. Når det er et ønske om å forenkle denne strukturen og klargjøre ansvarsplasseringen, blir det lett ulike syn blant ulike interessenter og ulike syn også politisk. Det er et politisk spørsmål, det er ikke et prosesspørsmål. Det er en politisk uenighet som gjør at vi ikke har fått gjennomslag for alle våre synspunkter, men vi er tilfreds med at vi har hatt en runde som vil ende opp med en bedre styring og et bidrag til å skape ro, men også til å skape kreativ uro – og støtte til kreativ uro – som vil skape mer innovasjon rundt omkring i landet. Det er vi overbevist om vil komme ut av denne prosessen.

Else-May Botten (A) [15:31:36]: I det klargjørende momentet her ønsker jeg å stille statsråden et spørsmål. Det står i saken at det i dag er 20 eiere, 16 styrer og 130 styremedlemmer. Kan statsråden være tydelig på hvis det er slik at 16 styrer fortsatt ønskes opprettholdt lokalt og det er et lokalt ønske om det, at de automatisk blir det. Eller er det en sak de må ta opp med hovedstyret eller eventuelt andre? Hvordan er det man skal forholde seg til det framover?

Statsråd Vidar Helgesen [15:32:09]: Nå vil vi komme tilbake til Stortinget med en ny sak, men utgangspunktet her er fra vår side at det er hovedstyret i Innovasjon Norge som bestemmer den interne organiseringen. Da bør de også kunne innrette beslutningsstrukturen i tråd med utviklingen i næringslivet, i tråd med samfunnet for øvrig, inklusiv i tråd med regionale behov. De vil da også kunne beholde regionale styrer om de ser det som hensiktsmessig. Men poenget er å skape en styringsstruktur som er mer i tråd med etablerte selskapsrettslige prinsipper, i tråd med gode prinsipper for selskapsstyring, og det vil vi komme tilbake igjen med.

Else-May Botten (A) [15:32:57]: Da forstår jeg det sånn at det er hovedstyret som i utgangspunktet skal kunne avgjøre om det skal være regionale styrer rundt omkring framover.

Men litt tilbake til spørsmålene mine i stad: Er det sånn at innholdet i oppgavene til de regionale styrene rundt omkring framover skal vedtas av regjeringen i den saken regjeringen legger fram for Stortinget? Eller mener regjeringen at det er hovedstyret som også skal bestemme hva slags typer oppgaver de regionale styrene skal ha?

Statsråd Vidar Helgesen [15:33:27]: Basert på komiteens innstilling og ulike flertall vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak som vil utdype disse spørsmålene. Men jeg har lyst til å understreke at dette dreier seg ikke om å endre formålet, at Innovasjon Norge skal være både statens og fylkeskommunenes virkemiddel for verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Det endrer heller ikke kravet om at selskapet skal være organisert på en måte som er tilpasset ulike behov i regionene. Heller ikke endrer vi kravene til deltagelse i regionale prosesser og regionale partnerskap. Dette dreier seg om hvordan selskapet skal settes bedre i stand til å oppfylle sine forpliktelser, til å nå sine mål, ikke å endre hovedmålet med virksomheten.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Omland (A) [15:34:35]: Selv om vi får denne saken tilbake igjen, ønsker jeg likevel å knytte noen kommentarer til den.

I en tid da vi trenger omstilling, er det viktig at vi legger til rette for å videreutvikle fylkeskommunen som en viktig utviklingsaktør. Som vi har hørt, har denne regjeringen de seneste tre årene foreslått kutt på 500 mill. kr i de regionale utviklingsmidlene som fylkeskommunene rår over. I den proposisjonen vi behandler i dag, foreslås det å fjerne de regionale styrene i tillegg til å kutte i fylkeskommunenes eierskap i Innovasjon Norge. Men heldigvis sikres det her støtte for ikke å kutte i eierskapet.

Dette viser imidlertid en regjering som ikke legger til rette for å bruke fylkeskommunene som de viktige regionale utviklingsaktørene de kunne vært i en tid da vi spesielt trenger omstilling i regionene på Sør-Vestlandet, som har store utfordringer.

Arbeiderpartiet mener at Innovasjon Norges store styrke som regional utviklingsaktør ligger nettopp i den regionale organisasjonsformen. De forskjellige regionene har ulike muligheter og forutsetninger, og fylkene representerer en viktig kompetanse som en bør bygge videre på.

Fylkeskommunene sitter også på nyttig lokalkunnskap og nærhet til det regionale næringslivet, som er godt forankret. De har evne til å mobilisere regionale ressurser og se ulike muligheter på tvers av sektorer og bransjer. Dette er spesielt viktig i den omstillingen norsk næringsliv nå går inn i. Vi har merket oss at elleve fylkeskommuner som har avgitt høringsuttalelse, er negative til forslaget.

Vi ser en regjering som på flere områder fremmer saker som er sentraliserende. Denne saken viser et nytt skritt i samme retning. Tidligere har regjeringen gjort Innovasjon Norge-midlene mer landsdekkende og redusert de bransjespesifikke og geografiske virkemidlene, noe som igjen har medført at en forlater muligheten for en aktiv næringspolitikk.

Norge er et land med et mangfold av geografiske forskjeller, og vi er svært bekymret for at den regionale forankringen av Innovasjon Norge vil bli svekket som en følge av regjeringens forslag.

Gunnar Gundersen (H) [15:37:18]: Det kom noen påstander i det siste innlegget som må kommenteres.

Fylkeskommunen er en helt selvstendig enhet, med valgte representanter fra fylkene, og har en egen, selvstendig rolle å spille som regional utviklingsaktør. Det er det full respekt for. Vi har sagt at de også spiller en viktig rolle overfor Innovasjon Norge, uten at man har de regionale styrene. Det var det ene.

Det andre er at en selskapsstruktur som faktisk legger til rette for at man kan bygge opp spesialistmiljøer ute, i stedet for å samle all kompetansen i Oslo og ha satellitter ute i regionene som skal kunne alt, det kan jeg rett og slett ikke skjønne at er sentralisering. Jeg ser på det som det motsatte – her legger man opp til at Innovasjon Norge faktisk kan organisere seg på en helt annen og desentralisert måte. Så her er vi fundamentalt uenige om hvordan man tar tak i og bygger opp den typen aktører.

Det gir jo også Stortinget en helt annen mulighet til å kontrollere at det faktisk skjer, for nå kan man forholde seg til ett styre i Innovasjon Norge. Hvis ikke de fyller sitt oppdrag slik at Stortinget er fornøyd, har man én aktør å forholde seg til. Hvis man har en rekke regionale styrer der ute og har organisert selskapet slik at man egentlig ikke vet hvem man skal snakke til når man ikke får den organiseringen man vil, får man sentralisering. Så her er vi grunnleggende uenige om hva som er sentralisering og desentralisering, og det syntes jeg det var greit å klargjøre.

Else-May Botten (A) [15:39:16]: Det er en viktig sak for hele landet vi snakker om i dag. Jeg synes ikke vi må snakke ned Innovasjon Norge og de regionale styrene slik det er i dag, for det er utrolig mye spesialkompetanse rundt omkring i landet, og det er nettopp den vi ønsker å bevare. Hvis man flytter all den kompetansen og sier at det er hovedstyret i Oslo som skal sitte og bestemme alt, og som vet alt best, er heller ikke det et bilde som jeg kan dele med Gunnar Gundersen, selv om det er veldig mange som er flinke i det styret, det er jeg helt sikker på.

Slik saken står, og som flertallet mener, er det viktig nå å få en fordeling i hovedstyret som bidrar til at fylkeskommunene kjenner seg igjen, og at man bevarer en lokalkompetanse også i hovedstyret. For det er nettopp det som må være viktig for oss, med tanke på å bevare de regionale styrene, at det sitter lokal kompetanse der. Jeg synes kanskje styret har blitt brukt for lite i forhold til den lokale kompetansen man faktisk sitter på – ikke bare at man skal ha kredittvurdering eller behandle saker på det området, men man burde ivaretatt den kompetansen som styrene har på strategiske vurderinger og på hvordan Innovasjon Norge skal hjelpe næringslivet som er rundt omkring i fylkene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering i sak nr. 10

Presidenten: Under debatten har Else-May Botten satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn at lovfesting av regionale styrer i Innovasjon Norge opprettholdes.»

Komiteen hadde innstilt:

I

Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet) sendes tilbake til regjeringen.

II

Stortinget ber regjeringen legge frem en ny proposisjon om endringer i lov om Innovasjon Norge.

III

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at dagens eierstruktur i Innovasjon Norge beholdes.

IV

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at lovfesting av regionale styrer i Innovasjon Norge opphører.

V

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at Innovasjon Norge skal ha et styre på minst 9 medlemmer.

VI

Stortinget ber regjeringen legge til grunn at eiernes ansvar for økonomiske forpliktelser i Innovasjon Norge begrenses i tråd med forslaget i Prop. 89 L (2014–2015) Endringer i lov om Innovasjon Norge (eierforhold og forvaltning av selskapet).

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til IV og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til IV og forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble innstillingen bifalt med 53 mot 37 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 18.12.21)

Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling til I–III samt V og VI.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.