Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åsmund Aukrust (A) [10:30:50]: (ordfører for saken): President, først må jeg si takk for den flotte markeringen av jubileet som vi akkurat hadde. Men nå skal stortingsbygningen brukes til det den skal brukes til, nemlig til å diskutere politikk.

Mange av de vedtakene vi fatter i denne salen, er ikke vedtak som får de store avisoverskriftene eller forandrer den politiske debatten i Norge, men allikevel er de veldig viktige, fordi vi diskuterer og gjør vedtak om samfunnstjenester som vi alle er avhengig av. Den saken vi skal diskutere nå, er et sånt eksempel: landoppmåling, en samfunnstjeneste som vi alle behøver.

Vi behandler i dag et representantforslag fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. De ba om en oppheving av det kommunale monopolet på landoppmåling. Jeg antar at flertallspartiene selv kommer til å argumentere for sine forslag, og jeg bruker resten av innlegget på å argumentere for mindretallets syn.

Jeg mener det først er viktig å si at det er i dag en høy kvalitet på det arbeidet som kommunene gjør med landoppmåling. Det er en tjeneste som har få klager og få tvistesaker. Vi frykter at en privatisering av denne tjenesten vil føre til at kvaliteten blir dårligere og produktet blir dyrere. Kommersielle aktører vil ikke ha det samme ansvaret for sluttresultatet som kommunen. De vil bare ha en liten del av det, og det er uansett kommunen som vil sitte igjen med det store ansvaret.

I argumentasjonen for forslaget ble det pekt på at det var prisforskjeller mellom kommunene i dag når det gjelder denne tjenesten. Dersom man synes dette er et problem, er å privatisere den helt feil medisin. Privatisering vil kunne føre til flere aktører, og hver aktør vil kunne ta sin egen pris. Dette er noe som sannsynligvis vil kunne føre til større prisforskjeller, ikke mindre, som det blir argumentert for.

Som vi alle vet, er Norge et langstrakt land. Landoppmåling vil være like viktig i hele landet vårt, men private aktører vil det ikke være like attraktivt å være overalt. Så om kommunenes ansvar opphører og systemet blir avviklet i kommunene, vil det mange steder ikke være private aktører som vil stå klare til å ta over. Privatiseringen vil spesielt ramme distriktene. Mange steder vil det ikke være mange aktører som står klare, det vil kanskje bare være én. Vi vil få et privat monopol, som vil kunne bli resultatet av dette forslaget.

Vi vet hvor viktig det er å sette riktige grenser, at det ikke er noen tvil om hvor grensene går, og at ingen kan så tvil om avgjørelsene. Det offentlige har i dag høy troverdighet, og det er grunn til å spørre seg selv om private selskaper som er kjøpt for å sette en grense, vil bli oppfattet som like nøytrale. Jeg har selvsagt tillit til at de fleste selskaper, ja kanskje alle, vil gjøre dette på en profesjonell og skikkelig måte. Men bare det at det kan settes spørsmålstegn ved det, gjør at vi får et problem. Vi vil sannsynligvis også kunne komme i en situasjon hvor man flere steder på hver side av grensen vil kunne ha hver sin private landoppmåler, som vil kunne føre til mer konflikt.

Dette forslaget møter stor motstand. De store organisasjonene som jobber med dette, advarer mot det. NITO, som er den største organisasjonen, sier klart fra. Det samme gjør Fagforbundet, som også organiserer mange i denne tjenesten. Så de som jobber med dette, er imot det. Vi tror kvaliteten reduseres, og at prisene for forbrukerne øker. Så hvorfor skal vi åpne opp for private løsninger?

Som vi ser det i Arbeiderpartiet, er dette høyresidens ønske om privatisering for privatiseringens skyld. Det er ingen gode saklige argumenter for dette forslaget. Det har man åpenbart også innsett litt selv, for det er et ganske moderert forslag ut fra det som egentlig kom inn, som i dag er det som kommer til å bli vedtatt. Fra at man slo fast at man ønsket en oppheving av det kommunale monopolet, sier man i dag at man bare ber om en utredning om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres.

Det er noe ganske rart at Høyre og Fremskrittspartiet må fremme et representantforslag i Stortinget om hva deres egen regjering skal gjøre. Regjeringen må selvsagt utrede akkurat det de vil, og sånn som saken har gått, og sånn som argumentene har kommet fram, håper vi at argumentene nå blir lyttet til, og at vi ender opp med ikke å få noen endring.

Til slutt vil jeg berømme Kristelig Folkeparti, som har tatt til seg innspill, og selv om de var med og fremmet forslaget, har de i dag landet på at det ikke er fornuftig å gå videre med. Det vil jeg avslutningsvis gi dem honnør for.

Eirik Milde (H) [10:35:27]: Spørsmålet om hvordan landmålingstjenester og matrikkelføring skal organiseres, har en lang og noe spesiell historie. I NOU 1999:1, om eiendomsregistrering, ble problemstillingene grundig utredet, og ekspertutvalgets viktigste forslag den gang var innføring av et skille mellom myndighetsutøvelse gjennom matrikkelføring og tjenesteproduksjon gjennom oppmålingsforretningen. Kommunene skulle føre matrikkelen, altså være fortsatt myndighet, men oppmålingsforretningen skulle utføres eller være under ledelse av en faglig ansvarlig landmåler. Det skulle stilles krav om autorisasjon og bevilling for både private foretak og offentlige organer. Et mindretall i utvalget foreslo at kommunen selv kunne bestemme om den og bare den skulle utføre forretninger i egen kommune. Utvalget mente videre at lovforslaget hadde begrensede økonomiske og administrative konsekvenser, men at det burde være fleksible overgangsordninger.

Etter omfattende høringsrunder la regjeringen Bondevik fram forslag om ny lov, som ble vedtatt i Stortinget i juni 2005. Loven fulgte i stor grad anbefalingene, men fulgte ekspertutvalgets mindretall i spørsmålet om kommunen selv kunne velge hvordan arbeidet skulle organiseres i egen kommune. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti sluttet seg til det meste av forslaget, men ønsket ikke å skille mellom offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Men før loven trådte i kraft, ble det gjort en endring av Stortinget i 2007 som medførte at kommunene fortsatt skulle ha eneansvaret for oppmålingen, og krav om godkjent landmålerforetak falt bort. Dette fører oss fram til i dag, der vi debatterer et representantforslag fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre, som adresserer spørsmålet om kommunalt monopol på landoppmåling.

Det har vært et stort engasjement i saken fra ulike organisasjoner og enkeltpersoner. Noen ønsker å beholde dagens system, mens andre ønsker å gjøre endringer, slik det ofte er når spørsmålet om å endre noe løftes opp politisk.

Det fremmes et forslag i saken som Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Høyre står bak. I forslaget ber Stortinget regjeringen utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for slike tjenester. Dette er et forholdsvis balansert forslag, og de mange innspillene som har kommet i saken, viser med all tydelighet at det er mange forhold som må balanseres i vurderingene regjeringen skal gjøre.

Sett fra Høyres side er det noen hovedprinsipper det er viktig å få belyst. Bør det være et prinsipp at rekvirent, eller innbyggeren selv, kan velge landmåler? Det er jo svært vanlig i Norge at vi lar enkeltmennesker bestemme hvem vi vil skal utføre tjenester som ikke er en del av offentlig myndighetsutøvelse. Vil det være riktig med et kommunalt monopol på dette området? Monopol kan være nødvendig på enkelte områder i samfunnet, men jeg mener vi skal begrense det i den grad det er mulig og fornuftig.

Det er også svært vanlig i de fleste kommuner å leie inn private landmålere til å utføre selve oppmålingsarbeidet. Er det da et reelt monopol? Bør det stilles krav til autorisasjon av ansvarlig landmåler? Jeg mener at krav om kompetanse, utdannelse og erfaring vil være viktig for de fleste av oss når vi får utført en tjeneste av andre.

Alle har vel hørt historier om grensetvister som kan pågå i generasjoner, og familier som ikke snakker med hverandre på grunn av uenigheter om en grense. Dette er vel et av de områder der vi trenger solid faglighet, så hvorfor ikke gjøre det til en del av et system?

Jeg tror det vil være fornuftig med en ny vurdering, der forvaltning og tjenesteproduksjon skilles. Det vil gi den enkelte innbygger større frihet å velge mellom flere aktører og gjøre et valg basert på pris og leveringstid. Dagens gebyrsystem i kommunene baserer seg ofte på areal, og leveringstiden er avhengig av kommunens kapasitet. Konkurranse på en tjeneste er noe de fleste av oss tar som en selvfølge hver eneste dag, så hvorfor ikke også på landmålingstjenester?

Øyvind Korsberg (FrP) [10:40:35]: I denne saken er det mange viktige element. Skillet mellom kommunens myndighetsutøvelse og tjenesteproduksjon er nok et av de viktigste elementene i så måte. Kommunen som myndighet behandler altså søknader om opprettelse og endring av eiendom. Når tillatelsen foreligger, utføres oppmåling som tjenesteproduksjon av godkjent landmålerforetak. Det er utgangspunktet for det representantforslaget vi behandler. Til slutt godkjennes og registreres oppmålingsforretningen av det offentlige.

At det kun er kommunene som skal kunne drive med dette, kan vi egentlig ikke se er godt nok begrunnet av de partiene som ikke støtter forslaget. De viser bl.a. til det som står i det representantforslaget som er fremmet, at prisen for å måle opp en eiendom varierer fra 16 000 kr til 531 000 kr. Begge disse prisene kan ikke være riktige. Hva som er riktig pris, er veldig vanskelig å si, i og med at man ikke har en mulighet til å kontrollere det opp mot andre aktører. Det er også sånn at dette skal drives til selvkost, og begge ytterpunktene jeg nå refererte til, kan ikke være riktige i så måte. Dette er et godt argument, mener vi, for at man må åpne opp for å få et konkurranseelement i det, som også er intensjonen i det representantforslaget som er fremmet.

Så er det ikke sånn, som saksordføreren var inne på, at vi skal forby kommunene å drive med landoppmåling. Det må de gjerne gjøre, men de må også kunne gi slipp på det monopolet de har. At man skal finne en god og smidig overgangsordning dersom kommunene mangler den nødvendige kvalifikasjonen, skal vi også kunne ivareta på en god måte.

Det som er avgjørende for oss, er at man får inn konkurranseelementet, slik at man får riktig pris, istedenfor den store prisvariasjonen man nå ser. Så vil det selvfølgelig være prisvariasjoner når private aktører kommer inn, men sånn fungerer i all hovedsak et marked.

Helt avslutningsvis: Det blir interessant å høre det neste innlegget, fra Kristelig Folkeparti, i og med at Kristelig Folkeparti er forslagsstiller i denne saken, sammen med Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, men underveis har hoppet av og ikke støtter flertallsinnstillingen. Det synes jeg er en litt merkelig framgangsmåte av Kristelig Folkeparti, men det får jo Kristelig Folkeparti redegjøre for i sitt innlegg.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:44:07]: Det som ligger bak begrepet «landoppmåling», må forstås ikke bare som den tekniske landmålingsjobben ute i felt, men også som en helhetlig saksbehandling etter matrikkelloven og avholdelse av oppmålingsforretning. Selve landmålinga er bare en del av kommunens arbeid med oppmålingsforretning. Det er altså denne helheten forslaget vil bryte opp ved å oppheve det kommunale monopolet.

Som flere har nevnt, er det litt uvanlig at jeg har valgt å gå mot et forslag som en av mine partifeller er medforslagsstiller til. Ikke desto mindre har vi hatt en helhetlig drøfting av forslaget og kommet til at det mest hensiktsmessige er å beholde det helhetlige ansvaret for saksfeltet som kommunene har i dag.

Mange kommuner har små og sårbare enheter på oppmåling, og det er lite hensiktsmessig å svekke disse fagmiljøene ytterligere. Nå skal det sies at her er det mye å hente av effekt i den pågående kommunereformen. Dette er et av de områdene der mange kommuner kan ha stor nytte av og bli mer robuste gjennom å skape nye kommuner sammen med andre.

Landmåling er myndighetsutøvelse, og det er flere fordeler ved at det fremdeles ivaretas av offentlige tjenestepersoner. Det kan spesielt være viktig i tilfeller der det er tvister eller uklarheter om hvor eiendomsgrensene går. Den nøytraliteten som ligger i at offentlige tjenestepersoner også utfører arbeidet i felt, kan løse mange mindre saker der og da. Det er mange eksempler på at uklarheter om grenser blir løst uten konflikt der og da – på stedet – til nytte for alle parter.

Det har blitt fokusert på store gebyrforskjeller. Det kan enkelt løses ved et kostprisprinsipp. Flere kommuner velger i dag å subsidiere oppmålingsgebyrene for å bli mer attraktive å etablere seg i. Det blir det prisforskjeller av, men det kan neppe kalles uheldig.

Matrikkelloven § 1 sier følgende:

«Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde.»

Dette kan selvsagt ivaretas også med de endringene som foreslås, men det er en overveiende fare for at helheten i oppmålingsforretningen går tapt, og konsekvensene for matrikkelen må som et minimum utredes grundig.

Det er ikke noe poeng i å reparere noe som fungerer godt. Det er i dag høy kvalitet på de tjenestene kommunen leverer. Mye av grunnen til at det er tillit og kvalitet er nettopp at dagens praksis sikrer helheten.

Kjersti Toppe (Sp) [10:47:53]: Etter delingslova har kommunane ansvar for alle sider ved eigedomsregistreringar, både oppmåling, merking og registringsinnføringar. Lov om eigedomsregistrering, vedtatt i 2005, opna for at oppmålingsforretningar kunne utøvast som privat tenesteyting. Det var i tråd med fleirtalsforslaget i den føregåande NOU-en. I 2007 vart lov om eigedomsregistrering endra, slik at det offentlege ansvaret for eigedomsmåling vart vidareført slik det var i delingslova. No har stortingsrepresentantar frå partia Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre igjen fremja forslag om å be regjeringa utgreia forslag om å oppheva det kommunale ansvaret for eigedomsoppmåling. I løpet av komitébehandlinga har Kristeleg Folkeparti falle vekk, og forslaget er moderert til å lyda:

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag om hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres, herunder vurdere autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester.»

Senterpartiet støttar ikkje forslaget. Vi meiner det ikkje er rett å skilja mellom styresmakter og tenester på dette området. Vi vil vidareføra oppmålingsforretninga som ei offentleg oppgåve og ikkje skilja denne forretninga frå registerføringa. Det meinte Senterpartiet også i 2005 og i 2007. Vi meiner det er svært viktig at kommunane held oppe nødvendig kompetanse innan kart og oppmåling, og at det vanskeleg lèt seg gjera dersom eigedomsregistreringar vert delte i to separate delar. Skal registeret ha kvalitet, vil det krevja både teoretiske og praktiske kunnskapar innan landmålingsfaget.

I samband med lovendringa i 2007, vart det problematisert, òg frå den raud-grøne regjeringa si side, at privatisering av oppmålingsforretningane hadde som føresetnad at kommunane måtte byggja ned eiga landmålarverksemd fordi det ikkje ville vera nok kandidatar i ein slik ny marknad. Senterpartiet fryktar òg i dag at kommunane kan verta tappa for fagfolk, slik at dei sit igjen utan personale med faglege kvalifikasjonar til å utføra landmåling, matrikkelføring og andre oppgåver som krev slike kvalifikasjonar, dersom privatiseringa vert gjennomført.

Sjølv med dagens lov kan kommunane, etter avtale, overlata til andre å utføra oppmålingsforretningane på kommunens vegner. Det skjer også, men det endrar ikkje på kommunen si plikt etter lova til å vera ansvarleg for heile eigedomsregistreringa. Dette er eit viktig prinsipp for å sikra rettstryggleiken til den enkelte innbyggjar. Eigedomsregistrering er for viktig til å verta overlaten til marknaden. Mange kommunar og fagorganiserte fryktar at privatiseringsforslaget vil resultera i dårlegare lokalt tenestetilbod, og at det vil svekkja tenestetilbodet spesielt i distrikta, for det vil kunna gå lang tid før det vert etablert private landmålarføretak i distrikta. Også fleirtalet i utvalet som utarbeidde NOU-en i 1999, såg faren for at byggjeverksemda i enkelte kommunar kunne stoppa opp, fordi det der kunna verta vanskeleg og dyrt å få gjennomført oppmålingsforretningane ved hjelp av private firma. Privatisering av tenestetilbod fører til sentralisering av tenestetilbod. Det ser vi òg på andre felt.

Ved lovendringa i 2007 skreiv partia som står bak forslaget i dag, i innstillinga at fritt landmålarval og etablering av private oppmålingsføretak «kan gi en nyttig konsulentbransje som gir partene i eiendomsspørsmål effektiv hjelp (…)». Også fleirtalet i NOU-en i 1999 ønskte «å utvikle en konsulentbransje som kan bistå grunneier og utbyggere i spørsmål som har med grenser og rettigheter å gjøre (…)».

Senterpartiet ser det ikkje som si oppgåve å sørgja for ein nyttig konsulentbransje innan landmåling. Senterpartiet ser det som si oppgåve å leggja til rette for nyttige og gode kommunar med unik kompetanse innan dette området, som har tillit i befolkninga. At retten og plikta til å utføra eigedomsmålingar, vert flytta vekk frå kommunen og over til ein anbodsrunde mellom kvar enkelt privatperson som treng ei grense målt opp, og tilbydarar av landmålingstenester, er etter Senterpartiet sitt syn ei feil utvikling. Det vil ikkje gi betre kvalitet eller billigare tenester. Landmåling er myndigheitsutøving. Senterpartiet meiner at eigedomsgrenser ikkje bør målast opp etter anbodsprinsippet, der ein av partane til ei ny grense leiger inn landmålaren som skal setja ho.

Eg vil til slutt rosa innlegget til representanten frå Kristeleg Folkeparti og er glad for at dei har snudd i denne saka.

Ola Elvestuen (V) [10:53:15]: Fra Venstres side mener vi helt klart at det er riktig å på nytt se på hvordan arbeidet med eiendomsmåling skal organiseres. Jeg vil støtte spesielt innlegget fra Eirik Milde fra Høyre, som hadde en gjennomgang av de historiske prosessene bak regelverket vi har i dag – en NOU fra 1999, hvor utvalget gikk inn for å opprette et statlig eiendomsregister med kart, matrikkelen, og at oppmålingsforretninger for etablering av nye eiendommer og måling av grenser skulle utføres av private, godkjente landmålere, på linje med ordningen i Danmark og de fleste andre land i Europa. Tillatelser og matrikkelføring ble definert som myndighetsutøvelse, også på linje med ordningen i andre land. Det er ikke noen tvil om hva som er det offentlige ansvaret.

Bondevik-regjeringen la også fram et forslag i tråd med dette i 2005, riktignok med ett unntak, som gikk på at kommunene fortsatt kunne velge å ha landmåling som et eneansvar. Fleksibiliteten lå jo i det forslaget.

Når så den nye rød-grønne regjeringen i 2007 likevel gikk inn for at man skulle ha et kommunalt monopol – et statlig pålagt monopol – på landoppmåling, mener vi fra Venstre at dette bør man nå se på på nytt, både utfra de erfaringer man har med at det er ulike priser og for å gi en større fleksibilitet til kommunene. Det er klart at kommunene selv bør kunne velge om de kan beholde det som et eneansvar, det mener vi også i denne utredningen at regjeringen bør vurdere. Så må man også kunne gi mulighet for at kommunene kan bruke private landoppmålingsfirmaer.

Det som er viktig ved å ha en ny vurdering, er også det som er siste delen av forslaget, at vi må vurdere en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne typen tjenester. Det var den delen som falt bort da den rød-grønne regjeringen gjorde sin endring i 2007. Som det er påpekt av flere, er det fortsatt sånn i dag at kommunene kan sette ut tjenesteproduksjonen, men vi har ingen autorisasjonssystem for det.

Jeg mener det er betimelig å ha denne gjennomgangen – både med hensyn til den historien som saken har hatt, og de erfaringene vi har – og det er viktig at vi får på plass en autorisasjons- og sertifiseringsordning for den type tjenester. I denne saken tror jeg alle er enige om hvor viktig landmåling er, og hvor viktig det er å ha en helt korrekt matrikkel.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [10:56:42]: Er det noen her i salen som noen gang har kjøpt bolig? Jeg er i hvert fall en av dem som har gjort det, og det er sikkert mange her som har gjort det – alle kan jo ikke ha arvet. Hvis dere har kjøpt bolig, har dere da noen gang sett på mekleren som en uavhengig person? Mekleren er ikke en uavhengig person, mekleren er betalt av den som selger boligen. Det er jo ikke noen tvil om hvor lojaliteten til mekleren ligger.

Er det noen her som tror at takstmannen gjennomfører en helt uavhengig jobb? Da er de i beste fall naive fordi det er ingen tvil om at takstmannen i hovedsak får oppdragene sine fra mekleren, som får oppdragene sine av den som selger leiligheten, og lojaliteten er til den som gir deg oppdraget, sånn vil det jo alltid være.

En av de tingene som gjør at jeg mener at dette er et relativt enkelt forslag å forholde seg til, er følgende: I det øyeblikket vi rokker ved prinsippet om lojaliteten til den som skal måle opp eiendommer, og sier at det ikke lenger skal være kommunen – altså den som gjennomfører forvaltningen og forvaltningsvedtaket – men en privat, en part i saken, flytter vi også lojaliteten til den som utfører jobben. Derfor mener jeg at når statsråden overhodet ikke i sin behandling og sin vurdering av forslaget går inn i de problematiske sidene ved at en flytter lojaliteten til den som skal utføre oppmålingen, men tvert imot skriver at han «har ingen merknader til forslaget» – han ser ingen problematiske sider ved at lojaliteten til den som skal utføre deler av denne oppgaven, flytter seg – da er det slett arbeid av statsråden. Det lover ikke godt for den utredningen som skal gjennomføres, fordi oppmåling og hele arbeidet med å gjennomføre forvaltningsvedtaket har to sider. Det har en oppmålingsside, og det har en forvaltningsside. Landmålingstjenesten er kjerneoppgaven ved forvaltningsbeslutningene. Derfor er det avgjørende at lojaliteten til den som gjennomfører denne oppgaven, ligger hos kommunen. I det øyeblikket det blir opp til private aktører å bestille denne tjenesten, flytter vi lojaliteten. Kommunen, derimot, har en interesse av å sørge for at oppmålingen er nøytral.

Så er det noen som sier at det blir for dyrt når vi har for lite konkurranse. Vel, da finnes det to alternativer for å gjøre noe med det. De folkene som mener at det er for dyrt, kan sørge for at kommunen konkurranseutsetter arbeidet med å gjennomføre landoppmålingen, eller man kan fra myndighetenes side regulere prisen. Begge disse alternativene er mulige, og da gjør vi i hvert fall ikke noe med lojaliteten til den som utfører landoppmålingen. Hvis høyrefolk mener at det er et stort problem at dette ikke er konkurranseutsatt, så sørg for å pålegge kommunene å konkurranseutsette denne tjenesten, og sørg i hvert fall for at lojaliteten ligger hos kommunen. Jeg er ikke enig i den inngangen, men hvis høyresiden gjerne vil sørge for at det er flere private aktører, så – bevares – gjør det på den måten, for da beholder vi lojaliteten til oppmålerne til kommunen.

Den tredje tingen jeg synes er viktig å legge vekt på her, er at når dette nå skal gjennomføres – for det er jo flertall i salen for dette – må spørsmålet om hvor lojaliteten til landoppmålerne skal ligge, være et sentralt spørsmål.

Det er i tillegg framført mange gode argumenter, etter min oppfatning, både fra saksordførerens side og fra Senterpartiets side om hvilke mulige konsekvenser dette kan ha. Jeg håper at disse blir grundig gjennomgått i det arbeidet som statsråden skal gjøre. Men hvis han ikke sørger for å tenke sånn som alle fornuftige mennesker gjør, nemlig «follow the money» – hvor ligger lojaliteten til dem som skal utføre dette arbeidet? – gjør ikke statsråden jobben sin. Men det håper jeg altså at han kommer til å gjøre.

(Applaus fra galleriet.)

Presidenten: Det er ikke tillatt med verken bifall eller det motsatte, heller ikke fra galleriet.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:01:36]: La meg starte med å takke komiteen for et godt arbeid. Jeg vil også takke for et spennende oppdrag til regjeringen, og jeg kan forsikre representanten Heikki Eidsvoll Holmås spesielt, men også Stortinget generelt om at vi kommer til å utføre en grundig vurdering. Vi har allerede startet det arbeidet. Stortinget har hatt denne saken liggende på sitt bord forholdsvis lenge, og det betyr at vi er godt i gang med denne utredningen. Vi kommer til å sende det på alminnelig høring før sommeren, slik at vi også kan få se resultater.

Jeg er enig med dem som sier at flertallet av kommuner gjør et godt arbeid, men det betyr ikke at man skal opprettholde ordningen som et kommunalt monopol. Jeg registrerer at det fra Senterpartiets side blir sagt at dette er et for viktig arbeid til at private kan utføre det. Det er en spesiell uttalelse. Det betyr at det er greit at private tar ansvaret for barna våre, våre eldre og sykehus, men landmåling er for viktig til at private kan utføre det arbeidet.

Representanten Heikki Eidsvoll Holmås tar opp spørsmål om lojalitet. La meg bare vise til at landmåleren ikke er dommer, men skal opptre som en sakkyndig mellommann og dokumentere hva partene er blitt enige om. Det representanten Heikki Eidsvoll Holmås hopper elegant over, er at kommunene selv ofte er part i slike saker, så her handler det ikke alltid om to private. I den grad man er opptatt av lojalitet, bør jo det også være en problemstilling som bør interessere representanten Heikki Eidsvoll Holmås, fordi kommunen selv også kan være part i en slik sak. Mange kommuner har i dag avtale med Statens vegvesen om at Vegvesenet holder landmåler i saker som gjelder veigrunn. Så den problemstillingen er viktig, men den er ikke ny, og den er ikke særskilt knyttet til om man åpner for at også private skal kunne utføre den jobben. Jeg håper at også representanten Heikki Eidsvoll Holmås og opposisjonen interesserer seg for de problemstillingene når man skal gå inn i saken.

Realiteten er at Norge er ganske alene i Europa om å organisere eiendomsoppmåling som en kommunal forvaltningsoppgave. Når vi nå skal jobbe med denne saken, vil vi også se på hvordan det gjøres andre steder. Oppdraget vi har fått, åpner for viktige prinsipielle og praktiske spørsmål som vi vil gå gjennom, bl.a. spørsmålet om kompetanse og autorisasjon, som representanten Ola Elvestuen løftet frem, og vi ser at ved å definere oppmåling som en fri tjenesteyting, vil vi kunne tydeliggjøre landmålers rolle som sakkyndig rådgiver og mellommann.

En reform vil kunne åpne for bedre rådgivning i alle faser av et utbyggingsprosjekt, med bidrag fra kompetente landmålere, fra planlegging via forhåndskonferanse til gjennomføring.

Jeg er enig med dem som sier at dette er et viktig spørsmål. Derfor er jeg glad for at Stortinget vil gi oss et oppdrag om å se på det, og vi kommer til å sende ut en sak på høring før sommeren, slik at Stortinget igjen kan få mulighet til å vurdere dette spørsmålet.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Kjersti Toppe (Sp) [11:05:28]: Først vil eg seia at det er ganske spesielt at ein statsråd ikkje har nokre kommentarar når han skriv brev til komiteen, samtidig som ein held på med å utarbeida ei forskrift.

Eg vil gjerne høyra litt meir om kva statsråden tenkjer om kva som skal liggja i den forskrifta. Eg vil òg spørja statsråden om han ikkje ser problematikken i at dersom ein gjer oppmåling til berre ei privat tenesteytingssak, vil det vera ein risiko i område der ein ikkje har ein marknad, der ikkje private ønskjer å oppretta private føretak på dette området. Ser statsråden at i enkelte område av landet kan privatisering føra til eit dårlegare tilbod dersom ikkje kommunen framleis har ei plikt?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:06:45]: Jeg hadde vært enig i at det hadde vært en problemstilling hvis man forestilte seg at man skulle privatisere denne tjenesten, men det er ikke det stortingsflertallet tar til orde for. Det stortingsflertallet tar til orde for, er at man skal kunne vurdere om også andre enn kommunen skal kunne utføre denne oppgaven.

Vi jobber ikke med en forskrift, men vi jobber med en utredning, slik Stortinget mest sannsynlig vil be oss om i votering senere i dag, og vi utreder spørsmålet. Så vil det bli sendt på alminnelig høring, og så er vi innstilt på å komme tilbake til Stortinget, slik at Stortinget får mulighet til å drøfte dette spørsmålet igjen. Og så vil det jo være slik at kommunen fortsatt kan utføre dette arbeidet, hvis det ikke er alternativer som folk kan velge mellom.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:07:49]: Jeg vil bare understreke – så det ikke er forvirring her – at det her er snakk om en todelt oppgave: det er forvaltningsoppgaven, og så er det selve oppmålingen. Jeg oppfatter ikke statsråden dit hen at han tenker seg at noen andre enn kommunene skal fatte forvaltningsvedtaket, og da er det bra om statsråden avklarte om han også tenker på å outsource den oppgaven på en eller annen måte.

Hvis det er selve utførelsen av landoppmålingen man snakker om – og statsråden helt presist, i møte med min kritikk av at man flytter lojaliteten til aktørene som utfører landmålingen hvis en overfører det til private, sier at det kan også være tilfellet i staten – da er mitt spørsmål: Hvis det er lojalitetsspørsmålet som er hovedankepunktet til statsråden, ville det ikke da være fornuftig å se på om en bør ha flere klagemekanismer eller at noen andre burde fatte vedtaket i de saker der kommunen er part, istedenfor å prøve å konkurranseutsette det hele eller slippe det fri?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:09:00]: Nå var det representanten Heikki Eidsvoll Holmås som tok opp lojalitetsspørsmålet og mente det ville være en lojalitetskonflikt dersom private også skulle kunne opptre som landmåler, og det var da jeg påpekte at hvis man er opptatt av lojalitet, så er også det offentlige og kommunen selv part i slike saker. Det betyr at den problemstillingen som Eidsvoll Holmås valgte å heise, også vil kunne være aktuell ved dagens organisering av landmåling, tilsvarende det at – som jeg viste til i mitt hovedinnlegg – Statens vegvesen også opptrer som landmåler i enkelte saker hvor det faktisk handler om veigrunn. Det som vil være fordelen hvis man da velger å åpne for at andre enn kommunen kan utføre dette arbeidet, er jo at man får en autorisasjonsordning hvor det også er mulig å avskilte det som man kan kalle for useriøse aktører.

Vi har ikke tatt stilling til dette spørsmålet ennå, vi utreder det, og så kommer vi tilbake til Stortinget.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:10:05]: Med all respekt, nå roter statsråden, for det er ingen som har sagt at de er imot at private utfører landoppmålingen. Jeg har ikke hørt noen si det, tvert imot. Både Senterpartiet og andre sier at det er private aktører som utfører dette, men vi reiser dette prinsipielle spørsmålet: Hvem er det som skal bestille de private? Vi er knallharde på å si at i det øyeblikket man flytter det ansvaret fra en offentlig bestiller av den tjenesten, flytter man også lojaliteten til den som utfører tjenesten. Det er derfor vi er så prinsipielle i det spørsmålet.

Hvis statsråden mener at lojalitet kan være et problem for offentlige aktører, og hvis det er offentlige aktører som bestiller dette, erkjenner han ikke da at det er et problem dersom private aktører bestiller denne tjenesten, som jo er kjernen i den reformen som her er foreslått?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:11:02]: Hvis representanten Heikki Eidsvoll Holmås hadde hørt på innlegget mitt, understreket jeg at det her er viktige prinsipielle og praktiske spørsmål som må adresseres. Det var – for igjen å understreke det – representanten Heikki Eidsvoll Holmås som reiste spørsmålet om lojalitet. Så påpekte jeg at det er et spørsmål man også kan snu på, og si at man vil kunne ha tilsvarende utfordringer når Vegvesenet måler opp veigrunn, eller når kommunen selv er part i saken.

Hvis representanten Heikki Eidsvoll Holmås også er opptatt av de prinsipielle sidene ved dagens organisering, burde han jo stemme for forslaget som det skal voteres over i dag, for det gir oss en fantastisk mulighet til å gå igjennom de prinsipielle spørsmålene og se om vi kan finne bedre løsninger enn dem man har i dagens system.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:11:54]: Jeg er ikke imot at statsråden utreder noe som helst. Statsråden må få lov til å utrede hva han vil, men utgangspunktet for dette forslaget er jo at man ønsker et frislepp av hvem det er som skal bestille landoppmålingstjenesten. Det er utgangspunktet. Det forslaget og den retningen å gå i er jeg imot. Derfor synes jeg det er viktig å stille et direkte ja/nei-spørsmål til statsråden: Ser statsråden at i det øyeblikket man flytter ansvaret for å bestille landoppmålingen til en stor eiendomsaktør, kan det flytte lojaliteten til den som skal utføre arbeidet?

Statsråd Jan Tore Sanner [11:12:45]: Landmåleren skal ikke opptre som dommer i den typen spørsmål, men vedkommende skal bl.a. dokumentere hva partene blir enige om. Stortinget vil, etter alt å dømme, vedta at vi skal utrede disse spørsmålene. Representanten Eidsvoll Holmås har selv vært statsråd og vet at man utreder før man konkluderer. Det vil være naturlig at vi nå utreder denne saken, med de prinsipielle og de praktiske spørsmålene. Så vil det komme på offentlig høring og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:13:24]: Men det hadde vært fint om statsråden kunne svare ja eller nei på et enkelt spørsmål istedenfor å omgå hele spørsmålet ved å si at avgjørelsen skal fattes av noen andre. Det som er grunnleggende for meg, og som er grunnen til at jeg er imot hele den reformen som jo representantene har fremmet forslag om, er at jeg er bekymret for at lojaliteten flyttes. Jeg blir ikke akkurat beroliget av at statsråden i sitt brev til komiteen skriver: «Jeg har ingen merknader til forslaget», som er det statsråden sier. Derfor vil jeg igjen stille spørsmålet: Ser statsråden at lojaliteten til den som gjennomfører oppmålingen, kan flyttes fra kommunen, som skal fatte forvaltningsvedtaket, til en stor entreprenør eller en stor eiendomsutbygger, dersom man gjennomfører dette? Og hvis han ikke er i stand til å svare ja på det spørsmålet, kan han i hvert fall svare bekreftende på at han vil utrede om det kan være en problemstilling.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:14:24]: Når vi utreder disse spørsmålene, ser vi selvfølgelig på alle sider ved saken. Som jeg har sagt, mener vi at det kan være både praktiske og prinsipielle svakheter ved dagens organisering. Vi ønsker da å imøtekomme flertallet i Stortinget og se på om vi kan gjøre dette bedre for fremtiden.

De kommunene som fortsatt ønsker å ha ansvaret for landoppmåling, vil kunne ha det. Der hvor det er grunnlag for at også private skal kunne utføre landoppmåling, vil de kunne få den muligheten dersom man åpner for de forslagene som stortingsflertallet har skissert.

Presidenten: Da ser det ut som om Holmås var fornøyd – og replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.