Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden bli begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Torhild Aarbergsbotten (H) [11:41:27]: (ordfører for saken): Jeg vil innledningsvis takke komiteen for et godt samarbeid og representanten Hansson for et godt forslag om et viktig tema.

Kommunene er en sentral aktør i arbeidet med å redusere klimagassutslipp her i landet, og siden 2009 er de pålagt å ha en energi- og klimaplan. Skal kommuner og fylkeskommuner kunne utarbeide og følge opp planer, er de helt avhengige av å vite hvilke tiltak som virker for å redusere utslippene. Da må vi vite hvor mye klimagasser som slippes ut fra de enkelte områder, og vi må ha en statistikk for utslippene, slik at resultat kan måles. Da blir det også lettere for kommuner og fylkeskommuner å vurdere kost–nytte av de ulike tiltak. Statistisk sentralbyrå har tidligere utarbeidet statistikk, men la ned dette arbeidet for få år siden grunnet for dårlig kvalitet på tallmaterialet.

Regjeringen foreslo i sitt statsbudsjett å bevilge 6,4 mill. kr til å utarbeide kommunal klimagasstatistikk, og Miljødirektoratet har blitt bedt om å utarbeide plan for statistikk. Statistikk må også gjelde fylkeskommunene. Vi vet at 30 pst. av klimagassutslippene kommer fra transport. Fylkeskommunene har ansvar for kollektivtransporten og har også et regionalt planansvar. Gjennom utforming av anbudskontrakter for kollektivtrafikk samt å være en overordnet instans for plansaker vil fylkeskommunene være en svært viktig aktør for å redusere klimagassutslippene. I tillegg er de i likhet med kommunene en stor eier av bygningsmasse og ikke minst bestiller av oppføring av nye bygg som f.eks. skoler.

Regjeringen har styrket Enova med betydelige beløp, særlig med henblikk på å støtte prosjekter innenfor transport og bygg. Kommuner og fylkeskommuner kan her være en krevende bestiller og bidra til at det søkes om utviklingsprosjekter fra Enova. Hordaland fylkeskommune har lyst ut et større fergeanbud der det søkes om støtte fra Enova til mest mulig klimavennlig fergetransport. Når nye kollektivanbud lyses ut i fylkeskommunene, blir som regel miljø og klima vektlagt minst like tungt som pris. Skal fylkeskommuner og kommuner kunne stille strenge miljøkrav i sine innkjøp av varer og tjenester, må de også kunne vite effekten av hvilke tiltak som etterspørres. Derfor er det også så utrolig viktig at vi har en oversikt over utslipp fra de enkelte tiltak, slik at tiltakene blir mest mulig målrettede.

Vi ser fram til at det nå blir utarbeidet statistikk som har en langt høyere kvalitet enn hva som har vært tilfellet tidligere. Vi imøteser et godt kvalitativt tallgrunnlag for klimagassutslipp i kommuner og fylkeskommuner og har som ambisjon at vi har et førstegenerasjons tallgrunnlag i 2017.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:44:35]: Jeg ønsker bare å gi en kort kommentar, for dette er en sak som det står et bredt flertall bak, og i realiteten en sak der regjeringa allerede har levert i budsjettet i tida mellom forslaget ble fremmet, og det nå blir behandlet.

Klimautfordringene krever kunnskapsbasert politikk både i nasjonalforsamlinga og i kommunene, der mye av de viktige grepene gjøres. Om kommunene skal lykkes med sine klimaplaner, må tallgrunnlaget være godt og etterprøvbart, slik at man kan se reelle resultater over år.

Ved en inkurie er Kristelig Folkeparti ikke med i en fellesmerknad, men vi stiller oss selvsagt positiv til merknaden om at tilsvarende statistikk også publiseres for fylkene.

Vi merker oss at statsråden i sitt svarbrev påpeker at det vil være utfordringer med en slik statistikk, men stoler på og understreker at den må være så god som mulig, og håper at vi allerede i 2017 har dette verktøyet på plass.

Ola Elvestuen (V) [11:45:59]: Jeg skal også være kort.

Først vil jeg si at jeg er positiv til forslaget som er lagt fram av Rasmus Hansson. Jeg vil også gi honnør til regjeringen og stortingsflertallet, som har vært med på å legge dette inn i budsjettet allerede for i år, sånn at vi får en klimastatistikk for hver enkelt kommune, som jo alle skjønner betydningen av, men som jeg også har forståelse for at det er vanskelig å få til. Jeg tror likevel det er viktig at vi bruker ressurser på det, for vi trenger å ha den best tilgjengelige kunnskapen om dette i kommunene når de skal utforme sin politikk. Jeg har selv sittet med dette ansvaret som byråd i Oslo, og vet hvor viktig det er å ha en oversikt over i hvilken retning det går med klimagassutslippene.

I en kommune kan man ha kontroll over sine egne, konkrete utslipp. Det klarer de selv fint å få til innenfor sitt ansvarsområde, men det som er viktig, er å se på totaliteten. En kommune har ansvar for kollektivtrafikk, for bygningsmasse og mye konkret politikk der en kan gjennomføre tiltak, men det som er avgjørende, er å se på utviklingen i en kommune der kommune, stat og fylke må spille sammen for å få ned utslipp, som jo vil være på de fleste områder. Det er summen av tiltakene de ulike nivåene kommer med, som vil være avgjørende for at vi får ned utslippene. Derfor trenger vi også å skaffe oss kunnskap, så godt det lar seg gjøre, om hvilke utslipp som er innenfor en kommunegrense.

Når vi nå har Paris-avtalen, som jo innebærer at alle må mobilisere – både stat, lokale myndigheter, bedrifter, enkeltpersoner og stater i samarbeid må mobilisere for å nå målene – er det viktig at norske kommuner tar ansvar ikke bare for sin egen virksomhet, men området for kommunen, og dermed også ser på hvilket samarbeid man kan klare å få til: Hvilket ansvar kan man ta selv? Hvilket samarbeid klarer man å bygge opp sammen med staten, sammen med fylkene, men også sammen med det private næringsliv, for å få til resultater? Da er denne statistikken – så godt det lar seg gjøre – fra SSB om utviklingen i klimagassutslippene i den enkelte kommune veldig viktig.

Med det er vi godt fornøyd med progresjonen i det arbeidet som her gjøres.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [11:48:56]: Jeg vil også takke representanten Rasmus Hansson for å ha fremmet dette forslaget, og jeg gir honnør til posisjonen for å ha sørget for å få penger på plass til dette, og for at man nå får dette i gang igjen. Det synes vi er veldig bra. Jeg må innrømme at jeg syntes det var dumt da det ble fjernet, selv om det på en måte var gode metodiske begrunnelser – slik Ola Elvestuen akkurat var inne på – for å si at dette er det vanskelig å klare å få til. Men det er veldig bra, for det er et nyttig verktøy.

Det bringer meg over til de to konkrete utfordringene som jeg har hatt til statsråden, og som jeg håper han kan svare på i sitt innlegg. Det ene er en sak som jeg tok opp med statsråden i forrige uke, eller uken før, som handlet om fyringsolje. I Oslo er 20 pst. av utslippene knyttet opp mot bruk av fyringsolje, både i statlige bygg, i næringsbygg og i vanlige boliger. Der er bred enighet på Stortinget om at vi skal få på plass et forbud som skal tre i kraft fra 2020. Det ene spørsmålet mitt til statsråden er: Når kommer lovforslaget til Stortinget som innebærer et forbud? Jo raskere vi får det på plass, jo mer forutsigbarhet blir det for alle som skal gjøre noe med oppvarmingssystemet sitt. Det andre er: Er det slik nå, som jeg og statsråden hadde en diskusjon om sist uke, eller uken før, at statsråden er klokkeklar på at han også arbeider med å vurdere innføring av et forbud mot topplast i næringsbygg? Og når kan vi forvente å få dette til Stortinget?

Så har jeg et spørsmål knyttet til regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak. Saksordføreren pekte i sitt innlegg på at Hordaland fylkeskommune nå har lyst ut en fergeanbudsrunde der de stiller strengere krav enn de har gjort tidligere. Det er bra. Stortinget vedtok i fjor høst at alle nye fergeanbud skal baseres på lav- og nullutslipp. Likevel er det ikke gitt noen beskjed fra regjeringen om når den har tenkt å følge opp forslaget vårt, altså vedtaket fra Stortinget. Dette er et ganske viktig vedtak, for det er betydningsfullt for å klare å nå 2020-målet og 2030-målet at vi raskest mulig kommer i gang med å sørge for at alle fergeanbudene baserer seg på nullutslipp. Ketil Solvik-Olsen har som svar på spørsmål fra meg bare sagt at han regner med å komme tilbake igjen til Stortinget med dette i budsjettproposisjonen neste år, men han har ikke sagt noe som helst om fra hvilken dato vi kan forvente at alle fergeanbud skal være basert på lav- og nullutslipp.

Dette er som sagt viktig for å redusere klimagassutslippene, og jeg regner med at statsråd Vidar Helgesen er «hands on» når det gjelder disse tingene, alt som handler om å redusere klimagassutslipp. Jeg regner derfor med at han kan gi oss et svar på følgende: Fra hvilket tidspunkt skal regelverket og pålegget som Stortinget har vedtatt om at alle ferge- og rutebåtanbud skal baseres på null- og lavutslipp, gjelde? Det hadde det vært bra om vi på Stortinget kunne fått svar på.

Rasmus Hansson (MDG) [11:53:13]: Veldig mye av den jobben som skal gjøres i Norge for å kutte klimagassutslipp, må gjøres i kommunene. Med Stortingets vedtak om at Norge fram til 2030 skal kutte 40 pst. av klimagassutslippene, betyr det at arbeidet i kommunene må trappes kraftig opp. Når realitetene i Paris-avtalen med henvisning til en ambisjon om heller nærmere 1,5 graders oppvarming enn 2 begynner å slå inn i norsk og europeisk politikk, vil oppgavene for kommunene bli enda mye større.

Vi vet alle at i 2009 ble norske kommuner pålagt å utarbeide en klima- og energiplan. Det var en plan som skulle redusere utslippene av klimagasser, sikre en mer effektiv og miljøvennlig energiomlegging og inneholde ambisiøse mål for utslippsreduksjoner og tiltak og virkemidler for å redusere klimagassutslipp. Dette gjorde de fleste kommunene, og de har en slik plan. Men for å vurdere effekten av gjennomføring er det helt avgjørende å ha statistikk over utslippsutviklingen. Den fikk vi fram til 2012, da Statistisk sentralbyrå stanset publisering av disse tallene og begrunnet det med at kvaliteten på statistikken ikke var god nok.

Det er selvfølgelig vesentlig når Statistisk sentralbyrå sier det, men samtidig har konsekvensen av manglende statistikk vært at det har blitt veldig vanskelig for den enkelte kommune å vite effekten av tiltakene og ikke minst for opinionen og den politiske debatten å ha noe å holde seg til. Dette er et problem som har ført til at i veldig mange kommuner er det nokså uklart hvorvidt klimaplanene faktisk er iverksatt.

Det bør være en statlig oppgave å produsere denne typen statistikk. Det er åpenbart mye smartere at dette skjer sentralt enn at 428 kommuner gjør det på hver sin måte. Derfor er Miljøpartiet De Grønne selvfølgelig veldig glad for og fornøyd med at regjeringen har kommet oss i forkjøpet og inkludert dette i statsbudsjettet allerede for 2016. Det legger et mye bedre grunnlag for det nasjonale og det lokale klimaarbeidet i Norge.

Jeg merker meg også at saksordfører Torhild Aarbergsbotten var veldig offensiv i sin beskrivelse av forventningene til kvaliteten på den statistikken vi nå skal få. Det er det all grunn til å ha forventninger til, selv om Statistisk sentralbyrå har tvilt litt på kvaliteten hittil. Det lages gode statistikker over alt mellom himmel og jord her i landet, og det kan vel ikke være noen som helst tvil om at det må gå an og skal gå an å lage god lokal klimastatistikk, som legger et godt grunnlag for klimaarbeidet i kommunene. Når regjeringen forhåpentligvis legger fram en ambisiøs, konkret og forpliktende klimalov om ikke særlig lenge, vil det å ha kommunal statistikk i bunn være en veldig viktig forutsetning for å kunne gjøre det arbeidet.

Da gjenstår bare jobben med å kutte klimagassutslippene, men denne dagen utgjør et framskritt.

Statsråd Vidar Helgesen [11:56:50]: La meg også få takke representanten Hansson for et godt forslag, som gir en mulighet for å enes om et viktig tiltak, men også en mulighet til å diskutere den viktige rollen kommunene har i Norges omstilling til lavutslippssamfunnet.

Alle utslipp som ikke skjer på sokkelen, fra skip langt til havs eller fra fly i luften, skjer i en kommune, og det er derfor staten forventer at kommunene er ambisiøse i klima- og energiplanleggingen, og at de iverksetter tiltak for å nå målene. Når man skal iverksette treffsikre tiltak, må man selvsagt ha oversikt over utslippene, og det er der viktigheten av statistikk kommer inn i bildet.

Det var et lite tilbakeslag for klimaarbeidet i kommunene da SSB for noen år siden la ned sin statistikk på området. Jeg har likevel forståelse for den beslutningen, for det dreide seg om at kvaliteten på tallene ikke var god nok. I mitt departement har det vært jobbet i flere år for å få en ny statistikk på plass.

Som flere har vært inne på, er det satt av 6,4 mill. kr i statsbudsjettet til å starte arbeidet med å utvikle et nytt tallgrunnlag for kommunene. Det er Miljødirektoratet som er satt til å lede dette arbeidet. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det er et komplisert arbeid, men det har startet opp. Noe av utfordringen ligger i at utslipp innenfor en kommune ikke lett kan måles og rapporteres, men at det må gjennomføres detaljerte beregninger for den enkelte kommune. Hvor store utslippene for f.eks. veitrafikk i den enkelte kommune er, avhenger bl.a. av hvor mye det kjøres, hva slags kjøretøy som brukes, og hvordan det kjøres.

Representantforslaget fra representanten Hansson gir oss en mulighet til å få frem viktigheten av et godt faktagrunnlag. Det kutter ikke utslippene i seg selv, men det er et viktig utgangspunkt for å prioritere gode klimatiltak. Kommunene må få en statistikk over klimagassutslipp fordi det er vanskelig å velge de riktige klimatiltakene uten en slik oversikt.

Vi har noen gode nyheter på dette området. For det første har Statistisk sentralbyrå startet å publisere klimagassutslipp fordelt på fylker igjen. For det andre har Miljødirektoratet finansiert et arbeid som resulterte i at SSB for noen måneder siden publiserte en analyse over klimagassutslipp i kommunene. Den analysen er ikke perfekt. Den mangler tall for flere utslippskilder, og SSB har ikke gitt den status som offisiell statistikk, men det er likevel et godt utgangspunkt for videre arbeid med kommunefordelte utslippstall.

Det er en krevende oppgave Miljødirektoratet nå har fått. Vi vet at SSB avviklet statistikken over samme tema fordi kvaliteten var for dårlig. Miljødirektoratet har derfor lagt vekt på at det i forkant av etablering av et nytt tallgrunnlag må gjennomføres en grundig kartleggingsfase før man bestemmer hvordan arbeidet skal gjennomføres. Jeg skal derfor være forsiktig med å være for bastant, men Miljødirektoratet arbeider for at publisering av noe av tallgrunnlaget skal skje i 2017, mens mer komplett statistikk kommer senere. Dette vil være et produkt som må utvikles over flere år.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:00:33]: Jeg stilte to spørsmål i mitt innlegg som jeg ba om å få besvart. Det gjorde ikke statsråden, selv om jeg oppfattet at han strengt tatt hadde tid til det, så derfor stiller jeg dem på nytt.

Til statsråden går følgende spørsmål: Fra hvilken dato planlegger regjeringen å følge opp Stortingets vedtak om at alle ferge- og rutebåtanbud skal baseres på null- og lavutslippsteknologi?

Statsråd Vidar Helgesen [12:01:15]: Jeg kan, i likhet med ansvarlig statsråd på feltet, samferdselsministeren, ikke gi noen eksakt dato for når det nødvendige utredningsarbeidet er klart, og et forslag kan fremmes. Men vi følger allerede opp både Stortingets vedtak og Stortingets intensjon i den forstand at vi jobber med å legge til rette løsninger for nettopp lavutslippsteknologi ikke minst innen kystfart. Grønn skipsfart er et av de fem satsingsområdene i klimapolitikken. Blant annet ble det nylig gitt en betydelig Enova-tildeling til landstrømanlegg på Vestlandet. Det er et eksempel på en politikk der vi legger til rette for praktiske klimatiltak, og så vil oppfølgingen av Stortingets vedtak, som representanten Eidsvoll Holmås her konkret refererer til, være noe som samferdselsministeren må komme tilbake til.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:02:16]: Bare til oppfølging: Det er kjempeflott at regjeringen følger opp sine egne planer, men det er jo et poeng at regjeringen skal gjøre det Stortinget ber om. Jeg husker veldig godt at i den debatten vi hadde, var hele intensjonen til Arbeiderpartiet da de fremmet dette forslaget, raskt å sørge for at alle framtidige anbud baserte seg på lav- og nullutslippsteknologi, slik at vi kunne komme i gang med å skape aktivitet på norske verft. Vi var på besøk på Fiskerstrand Verft med komiteen for to dager siden, der de klart ga uttrykk for at dette vedtaket var viktig for å drive gjennom det grønne skiftet, og at de allerede nå hadde oppdrag med å levere en biodiesel- og plug-in-hybridferge til Torghatten. Men det er ikke sånn at dette vedtaket i seg selv kommer til å drive gjennom denne utviklingen før det er klart for alle fylker fra når det er de skal ha dette pålegget om null- og lavutslippsteknologi for rutebåter og ferger. Når kommer det?

Presidenten: Presidenten tror representanten må begrense sin replikk til den saken vi har til behandling, og ikke minst til det feltet vedkommende statsråd har ansvaret for, men statsråd Helgesen får avgjøre hvorvidt han vil svare.

Statsråd Vidar Helgesen [12:03:35]: Jeg har svart representanten Eidsvoll Holmås på at en dato er ikke klar, og datoen vil samferdselsministeren kunne kommunisere når det nødvendige arbeidet er gjort. Det er altså ingen tvil om at Stortingets vedtak vil bli fulgt opp. Det er heller ingen tvil om at i praktisk politikk følger vi det opp, for vedtak er veldig viktige, reguleringer er veldig viktige, men det er også viktig med den kjempesatsingen vi gjør på teknologiutvikling og tilrettelegging for disse løsningene, som er i gang, og det er det som vil gi praktiske klimaresultater.

Presidenten: Representanten Heikki Eidsvoll Holmås får ordet til en ny replikk forutsatt at det er innenfor den saken vi behandler.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [12:04:19]: Kjempeflott, president. Jeg vil gjerne understreke at grunnen til at jeg tok opp dette spørsmålet, var at saksordføreren snakket om fergeanbud i sitt innlegg.

Det andre spørsmålet som jeg reiste til statsråden, handler om fyringsolje. I Oslo er 20 pst. av utslippene knyttet til bruk av fyringsolje. Der er det stor usikkerhet knyttet til hvordan regjeringen vil forholde seg til topplast i næringsbygg. Topplast kan høres tilforlatelig ut, men det er vanskelig å sette en grense, og det betyr i realiteten at man sier ja til å fyre i næringsbygg når det er kaldt, altså med andre ord når man har mest behov for å sørge for at luften er så ren og fin som mulig.

Så spørsmålet som jeg stilte til statsråden i mitt innlegg, var: Kan statsråden nå bekrefte med 100 pst. sikkerhet at det vurderes å innføre et forbud mot topplast også i næringsbygg?

Statsråd Vidar Helgesen [12:05:25]: Jeg kan bekrefte igjen at det vurderes. Det er et forslag som kom i fjor, og som Miljødirektoratet nå har til vurdering sammen med det tidligere forslaget om utfasing av fyringsolje. At det kommer et forbud i god tid før 2020, er klart.

Når det gjelder spørsmålet om topplast i næringsbygg, har det forsyningssikkerhetsdimensjoner som gjør at det nå er til vurdering, og jeg kan heller ikke i dag, på samme måte som for to uker siden, gi noen eksakt dato, men at det jobbes med og at det har høy prioritet, skal det ikke være tvil om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.