Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heidi Greni (Sp) [12:55:47]: (ordfører for saken): Representantforslaget fra Geir Sigbjørn Toskedal, Olaug V. Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad tar opp viktige og vanskelige spørsmål. Ønsket om å forbedre omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere tror jeg har bred støtte i Stortinget.

Når komiteens flertall i denne omgang går inn for at forslagene vedlegges protokollen, betyr ikke det at vi mener spørsmålene skal stilles i bero. Representantforslaget ble fremmet før det ble inngått to brede forlik her på Stortinget. 19. november inngikk Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre en avtale om tiltak for å møte flyktningkrisen, og 16. desember underskrev de samme partiene avtalen om et felles løft for god integrering. Avtalene er vedtatt og oversendt regjeringen for oppfølging. I april er det bebudet at regjeringen vil legge fram forslag til endringer i utlendingsloven på bakgrunn av det inngåtte asylforliket, og i mai er vi varslet at integreringsmeldingen legges fram. Forslagene som er fremmet i representantforslaget vi nå behandler, hører hjemme i behandlingen av disse sakene.

Jeg skal likevel få lov til å kommentere de framsatte forslagene.

Det er stor avstand i tilnærmingen mellom regjeringens forslag til på generelt grunnlag å gi alle enslige mindreårige tidsbegrenset opphold fram til 18 år og så ha en ny behandling av søknaden etter det, og representantenes forslag om å fjerne dagens bestemmelser i utlendingsforskriften som gir anledning til å gi begrenset opphold for barn mellom 16 og 18 år. Dagens bestemmelser gjelder et begrenset antall barn og unge som UDI mener det kan være tvil om aldersfastsetting av. Regjeringens forslag går mye lenger og er heller ikke en del av asylforliket mellom partiene på Stortinget.

Jeg har gitt uttrykk for sterk skepsis til regjeringens forslag fordi jeg tror det vil hemme tiltak for integrering og skape en usikkerhet for sårbare barn og unge som gir både dem og samfunnet store utfordringer. Komiteen merket seg at de som deltok i høringen, også var enig i at utlendingsforskriften § 8-8, om anledning til å begrense oppholdstillatelsen, burde fjernes. Jeg vil imidlertid avvente en vurdering av dette til vi får en samlet sak til Stortinget.

De andre forslagene som framsettes i representantforslaget, blir en viktig del av behandlingen av integreringsmeldingen. I avtalen vi inngikk, og som vi navnga til «Et felles løft for god integrering», er det et eget kapittel som drøfter barn på flukt, der det ble fremmet åtte tiltakspunkt. De berører til dels de samme problemstillingene som i representantforslaget.

Senterpartiet støtter intensjonene i alle disse forslagene. Når det gjelder forslag nr. 3, «Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette uavhengige tilsyn i mottakene for enslige mindreårige asylsøkere», støtter Senterpartiet det, og vi mener det vil være et naturlig arbeid i integreringsmeldingen. Når det gjelder forslag nr. 4, der man ber regjeringen opprette team mot menneskehandel, mener vi det er uavhengig av det forliket som er inngått i Stortinget, og Senterpartiet kommer til å støtte det.

Jeg vil på Senterpartiets vegne gi uttrykk for at vi snarest mulig må få på plass tiltak og budsjettmidler som sikrer en bedre oppfølging av enslige mindreårige asylsøkere. De store kuttene i refusjonen av kommunenes utgifter til barnevernstiltak for denne gruppen har svekket kommunenes evne og vilje til å bosette mindreårige asylsøkere.

Barne- og likestillingsministeren har erkjent problemet, men så langt ikke gjort noe med det. Senterpartiet fulgte opp anmodningen fra kommunene og KS om å gå tilbake til 100 pst. refusjon i budsjettet for 2016, men fikk dessverre ikke Stortingets støtte til det.

Jeg viste til at integreringsmeldingen er varslet til mai. Da kommer også revidert nasjonalbudsjett. Bedring av refusjonsordningen for enslige mindreårige gjelder også for 2016, altså bør det fremmes i revidert nasjonalbudsjett – vi har ikke tid til å drøfte spørsmålet i integreringsmeldingen for så å vente på oppfølging først i neste års budsjett.

Jeg vil til slutt takke forslagsstillerne for at de har satt viktige spørsmål om å sette barn og unge på flukt og deres situasjon på dagsordenen, og jeg vil også takke komiteen for et godt samarbeid i behandlingen av saken.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Stein Erik Lauvås (A) [13:00:41]: Som det står i saken, og som det ble veldig bra og grundig redegjort for av saksordfører, så ble disse forslagene lagt fram før asylavtalen på Stortinget var et faktum.

Arbeiderpartiet merker seg at det i høringen var veldig sterk støtte til forslagene i dette representantforslaget, og det får vi bare ta med oss i den videre behandlingen av asylavtalen som kommer. Så merker jeg meg også at påstanden fra regjeringen om at barn sendes vekk fra sin familie og til Norge for at de skal finansiere familien sin i opprinnelseslandet, også ble imøtegått ganske sterkt i høringen, der man mente at det ikke var noe erfaringsgrunnlag for en slik påstand.

Arbeiderpartiet hadde i forslaget til statsbudsjett for 2016 en rekke forslag. Vi foreslo å styrke grunnopplæringen for enslige mindreårige asylsøkere, vi foreslo økning i integreringstilskuddet til kommunene, vi foreslo at egenandelen for barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere ikke burde være mer enn 10 pst., samt at det burde være mulighet for å få til barnehageplass for barn i mottak.

Og om vi i tillegg tar med at vi foreslo 48 mill. kr mer til barnefaglig kompetanse i mottak høsten 2015, ville dette samlet sett gitt kommunene, mottaksapparatet, en bedre mulighet enn de har i dag til å gi en god oppfølging. At vi følger opp og gir kommunene, mottakene, skikkelige arbeidsmuligheter, vil både på lang og kort sikt være positivt, både for den enkelte asylsøkeren, men selvfølgelig også for samfunnet som helhet.

Så til forslaget: Jeg vil bare varsle at Arbeiderpartiet, når vi kommer til avstemningen, vil stemme for forslag nr. 3 og forslag nr. 4.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [13:03:20]: Jeg vil først få takke saksordføreren for en god og grundig framstilling av saken. Som også saksordføreren nevnte, så ble det den 19. november 2015 inngått en asylavtale her på dette huset, der det bl.a. står å lese:

«Stortinget ber regjeringen legge spesiell vekt på enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak. Stortinget ber regjeringen sørge for et bredt spekter av botilbud med sterk barnefaglig kompetanse, herunder vurdere ulike ordninger for bofellesskap, eksempelvis fosterhjemsordninger, SOS Barnebyer samt benytte folkehøyskoler der det er ledig kapasitet.»

Det er tydelig at Stortinget har gitt klare signaler om at enslige mindreårige asylsøkere skal følges opp helt spesielt, og det tar jeg for gitt at denne regjeringen gjør. Noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre lidelse blant mindreårige asylsøkere, er å hjelpe dem der de er. Enslige mindreårige asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe som har behov for omsorg og sikkerhet. Enslige mindreårige som reiser til Europa ved hjelp av smuglernettverk, risikerer bl.a. å bli arrestert, de risikerer drukning, kidnapping og overgrep, ifølge flere FN-rapporter. Det ble nylig utgitt en rapport der de stiller spørsmål om hva som får unger til å legge ut på en slik reise, og der framgår det at avgjørelsen om å sende unger til Europa som regel tas av foreldrene.

Det er noe alvorlig galt med et system som tillater foreldrene å sende unger ut på en ensom og farlig reise gjennom flere land og verdensdeler. Unger skal være sammen med familien sin, ikke under nåden til menneskesmuglere. Nettopp derfor mener Fremskrittspartiet at hele asylsystemet bør endres. Konvensjoner som ikke er tilpasset dagens folkevandring, må reforhandles eller sies opp, samtidig som vi må øke hjelpen drastisk i nærområdene. Først når FNs kvoteflyktningordning blir den eneste måten å få opphold i Europa på, vil foreldrene ikke lenger ha incentiv til å utsette ungene sine for en alvorlig fare på en ferd til Europa.

Det er godt kjent at enslige mindreårige asylsøkere ofte opplever press fra familien om å sende penger tilbake. Vi kan ikke ha et system som gjør at familier sender ungene sine alene gjennom halve verden, hvor målet kanskje er å skaffe penger til foreldrene i hjemlandet. Det er umoralsk, og det er ikke til barnas beste. Fremskrittspartiet har lenge stått på ungenes side i denne saken og påpekt at dagens asylordning får helt urimelige utslag.

Tida har kommet for å fjerne incentivene som har gjort menneskesmugling mer lukrativt enn narkotikasmugling, og som gjør at unger daglig løper en risiko for at båten kantrer i Middelhavet, eller at de blir utnyttet av skruppelløse voksne.

Enslige mindreårige asylsøkere er en spesielt sårbar gruppe som har helt andre behov og andre rettigheter enn voksne asylsøkere. Enslige mindreårige skal ha tettere oppfølging enn andre asylsøkere. Det er derfor klare krav om døgnbemanning på mottakene for denne gruppa. I tillegg stilles det en rekke krav knyttet til kompetanse for å gi et forsvarlig grunnlag for bo- og omsorgstilbud for de enslige mindreårige i mottak.

UDI kontrollerer i dag om driftsoperatøren følger kontrakten og tjenestene de har forpliktet seg til. Hvis det viser seg at mottaket ikke tilfredsstiller kravene, vil UDI følge opp dette på en egnet måte. Eventuelle skjerpelser av tilsynet bør derfor etter mitt syn ikke foregå gjennom opprettelsen av nye ressurskrevende tilsyn, men gjennom den eksisterende strukturen.

Det viktigste vil i alle tilfelle være å unngå at ungene kommer i kontakt med menneskesmuglere i utgangspunktet. For å få til dette er vi nødt til å se utdaterte internasjonale konvensjoner i et nytt lys. For å ødelegge inntektsgrunnlaget og incentivene for menneskesmugling bør FN-systemet bli veien til beskyttelse i Europa, og vi må hjelpe langt flere i nærområdene.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [13:07:48]: Først av alt, sett litt ovenfra: I fjor søkte om lag tre ganger flere asyl i Norge enn det vi hadde regnet med på forhånd. Det var derfor viktig for Kristelig Folkeparti å støtte dem – med innstramminger og ikke minst tiltak for å bedre integreringen. Derfor har vi bidratt til det i det brede forliket som Stortinget inngikk før jul. Men i dette arbeidet er det for Kristelig Folkeparti to ufravikelige prinsipper. Det ene er at vi følger folkeretten og internasjonale forpliktelser, det andre er fokuset på barnas situasjon. Det er en prøvestein på vår humanisme og vårt menneskesyn. Barn som kommer til Norge for å få beskyttelse, må sikres en trygg og verdig omsorg. Det gjelder ikke minst de som kommer alene, uansett årsak. De er ekstra utsatt.

Kristelig Folkeparti er glad for at vi har fått til en løsning for de lengeværende barna, sammen med Venstre og regjeringen. Det er bra at det er tatt inn i lovverket en større vektlegging av barns situasjon i asylsaker. Samtidig må vi gjøre mer for enslige barn på flukt. Et godt og viktig skritt for å skape trygge rammer er å fjerne den begrensede oppholdstillatelsen, slik at de vet at ved å gå på skole, ved å lære språk har de en framtid. Regjeringen har foreslått å gå i motsatt retning. Det mener vi er å gå i feil retning.

Organisasjonene som deltok på høringen, var krystallklare på at midlertidige tillatelser skaper utrygghet og usikkerhet, som kan gå ut over barnets psykiske helse. Det gjør integreringen vanskelig, ikke minst for de fosterforeldrene eller den institusjonen som skal ta seg av dem. Mange ender dessverre opp i drift i Europa, og flere blir ofre for menneskehandel eller kriminelle nettverk. Bakgrunnen var jo at vi skulle forebygge at barn legger ut på en slik flukt.

Det blir brukt begrep som «ankerbarn», fordi familien skulle komme etter. Det er et av argumentene. Men regjeringens egen faginstans UDI har uttalt at dette ikke har hatt noen særlig betydning for tilstrømmingen. Det viser seg faktisk at bare 6 pst. av disse barna fikk familiegjenforening. Samtidig viser det seg at i 90 pst. av saker som gjelder enslige mindreårige, blir de gitt opphold av beskyttelsesgrunner. Kristelig Folkeparti er derfor betenkt over en politisk tankegang der man gjør hverdagen, integreringen og livsforholdene til barn som har søkt beskyttelse i Norge, vanskelig – for å sende et signal. Slik var ikke disse reglene tenkt.

Fram til september 2015 har 75 av 221 ungdommer som har fått midlertidig oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 8-8, forsvunnet fra mottak. Det er alvorlig. Vi vet at noen av dem kan bli ofre for menneskehandel. Kristelig Folkeparti mener et godt tiltak for å forhindre dette er å opprette et team som kan identifisere mulige ofre og forhindre at barn blir rekruttert. I den forbindelse vil jeg bemerke at da handlingsplanen mot menneskehandel gikk ut i 2014, stilte Kristelig Folkeparti spørsmål til regjeringen om når en ny plan ville være på plass. Vi har nå flere ganger fått til svar at det fortsatt ikke er noen ny plan, men at den er rett rundt hjørnet. Vi håper at det blir tatt med nå utover våren, og at vi får klarhet i det.

Forskningsrapporten Levekår for barn i asylsøkerfasen påpeker at andelen asylbarn med emosjonelle problemer er «alarmerende». Regjeringens egne fagetater UDI og Helsedirektoratet anbefalte i fjor en tidlig identifisering av dem som har spesielle behov. Derfor foreslår vi at regjeringen sørger for å innføre kartlegginger eller undersøkelser for å avdekke denne sårbarheten. Vi tror det kan bli et viktig hjelpemiddel for å sikre framtiden for disse barna. Ikke minst er det viktig at vi sikrer den barnefaglige kompetansen ved mottakene der disse barna bor.

I dag fører UDI selv tilsyn med driftsoperatørene. Vi mener at det kommer i et motsetningsforhold til rollen som tjenesteprodusent, og vi ønsker derfor at tilsynsmyndigheten heller blir lagt til Fylkesmannen.

Så kan det se merkelig ut at det ikke står i merknaden at Kristelig Folkeparti skal støtte forslaget. Det skyldes en inkurie. Det skulle tatt seg ut at vi lager et så godt forslag uten samtidig å si at vi stemmer for alt det vi foreslår. Det er jo et utmerket forslag, som vi med glede registrerer at andre vil støtte. Ikke minst håper vi at vårt grunnsyn blir fulgt videre i de påfølgende sakene som regjeringen skal levere utover våren.

André N. Skjelstad (V) [13:13:09]: Barn som flykter alene, er en sårbar gruppe og krever særlig tilrettelegging og oppfølging. Det gjelder barn som er både over og under 15 år. Venstre ønsker derfor et bredt spekter av ulike botilbud. Jeg er glad for at mange stiller opp som fosterforeldre til enslige mindreårige asylsøkere. Vi tror også at aktører som SOS-barnebyer kan gi et godt tilbud til disse ungene, som er erfaringen fra andre europeiske land.

For de eldste barna er vi glad for at enkelte allerede har fått et tilbud om innkvartering på folkehøyskoler, der de kan kombinere innkvartering med språkopplæring og skolegang med mulighet for å bygge nettverk med norske elever.

Vi er også svært opptatt av å bedre ankomstsituasjonen for enslige mindreårige, og jeg er glad for at forholdene på Tøyen, bl.a., er bedret etter en rekke bekymringsmeldinger i fjor. Det er behov for barnefaglig kompetanse i alle ledd av mottaksapparatet, og dette er særlig viktig i en tid hvor det kommer stadig flere yngre unger.

Fysiske forhold er ikke nok for å sikre trygghet for ungene. Oppholdsstatus er også viktig. Vi vet allerede en del om konsekvensene av midlertidighet. Gjeldende regler om midlertidighet for enkelte mindreårige mellom 16 og 18 år har ikke hatt ønsket effekt.

Regjeringen har sendt et høringsforslag om endringer i utlendingsloven, og det er foreslått å utvide begrenset oppholdstillatelse til ikke bare å gjelde for barn mellom 16 og18 år, men for alle enslige mindreårige asylsøkere, uansett alder. Dette er bare mer av en medisin som ikke virker, og det er Venstre svært kritisk til.

Barn som kom til Norge i fjor, er yngre enn tidligere – helt ned i 9-årsalderen – og konsekvensene for dem er at det er mer dramatisk ved at midlertidigheten vil bli mer langvarig. Mens det tidligere var én av ti som var under 15 år, er det nå én av fem.

Forslaget rammer svært mange unge barn og vil innebære mange år med usikkerhet. Midlertidig tillatelse vil skape utrygghet og usikkerhet som går ut over barnets psykiske helse. Her er det anført at flere midlertidige tillatelser vil gjøre det vanskeligere å lykkes med god integrering og skolegang. Det er også grunn til å tro at vi vil få en øking i antall forsvinninger, og at frykten for å bli sendt ut etter fylte 18 år bidrar til at enslige mindreårige asylsøkere forsvinner før de når myndighetsalder. Vi vet fra før at mange av dem vil være sårbare for å bli offer for kriminelle nettverk og menneskehandel.

Hensikten med forslaget er å redusere antall enslige mindreårige, men det rammer først og fremst dem som allerede er her, og som vil få vanskeligheter med å integrere seg i samfunnet.

Karin Andersen (SV) [13:15:58]: Jeg vil først ta opp forslagene i innstillingen og med en gang spørre Venstre om å avklare sitt syn på de konkrete forslagene der. Det kom verken fram i representantens innlegg eller i innstillingen, og her har Venstre en mulighet til å få flertall for noen av disse forslagene i innstillingen hvis de er med på det som nå både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de støtter.

Barn på flukt er beskyttet av Barnekonvensjonen. Den gjelder uansett hva vi måtte mene om grunnen til at barna flykter. Under valgkampen i 2013 sa nestleder i Fremskrittspartiet og nåværende minister i regjeringen, Per Sandberg, at han ønsket å avskaffe ordningen med midlertidig opphold for disse barna og at «regjeringen bryter barnekonvensjonen hver eneste dag» gjennom å opprettholde den.

Den ordningen med midlertidig opphold som ble innført i 2009, og som SV tok dissens på i regjering, har vist seg ikke å fungere slik som flertallet mente at den skulle, fordi forestillingen er at det bare er push-effekter på disse barna, altså at det er bakenforliggende nettverk som ligger der og bare ønsker å få dem til å dra for å komme til et vestlig land og utnytte systemet. Slik er jo historien om dette. Men problemet er at disse barna vokser opp i samfunn der det ikke er noen framtid. Mange av dem er uten foreldre. Det viser statistikken over at det er svært få av dem som får familiegjenforening, og veldig mange av dem som får det, får det med søsken og ikke med foreldre. Dette er den bitre, forferdelige virkeligheten mange av disse barna lever i, og hvis man virkelig er opptatt av å slå beina under menneskesmuglernettverkene rundt omkring i verden, er man nødt til å opprette en ordning der mennesker kan søke asyl fra andre steder enn ved å måtte reise ut på disse farlige ferdene for å komme til en grense der de kan søke asyl.

SV mener at regjeringen gjennom det høringsutkastet den har lagt fram i jula når det gjelder de enslige mindreårige asylsøkerne, ønsker å gjøre denne ordningen, som forskning viser gjør barna syke, og som ikke bidrar til å hindre at flere legger ut på flukt, til en permanent ordning for alle. Og det flertallet som har vært med på dette integrerings- og innstrammingsforliket, vet jo nå hva det er regjeringen mener, så jeg er forundret over at det flertallet sitter såpass rolig og ser på dette videre. Faginstansene, regjeringens egne faginstanser, har plukket dette forslaget fra hverandre, og i går hadde partigruppene og komiteen møte med UNHCR, som også er dundrende kritisk til at dette skal være en ordning som skal gjelde alle under 18 år, og utvides. Så dette forslaget, som er nr. 1, burde alle partiene i denne sal slutte seg til, inklusiv Fremskrittspartiet, hvis nestleder i 2013 mente at dette var brudd på Barnekonvensjonen.

Det andre forslaget, om å kartlegge alle asylmottak for å avdekke sårbarhet, er viktig, og Stortinget vedtok rett før jul etter forslag fra SV at man skal ettersøke disse barna, og at man må ha systemer for å finne dem igjen. Det er ikke noen tvil om – og Kripos melder jo om – at kjente overgripere sirkler rundt mottakene, og her er det desperat ensomme ungdommer som må ha noen å ty til. Derfor trengs det også økt bemanning, slik at det er noen voksne der til å passe på dem, og som har tid til å prate med dem.

Når det gjelder uavhengige tilsyn, er det helt nødvendig. Dette er en sektor der det er masse penger å tjene, der det er altfor dårlig tilsyn i dag, og der media har avslørt flere saker der mottak ikke har fulgt opp sine forpliktelser i kontraktene. Så vidt jeg vet, har det ikke fått noen konsekvenser heller.

Til slutt: Forslaget om team mot menneskehandel er helt nødvendig. Regjeringen har nå trenert forslag om å få på plass en ny handlingsplan, og da handler det ikke bare om planen, men også om penger til å finansiere oppfølgingen av den.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:21:24]: Utlendingsforskriften § 8-8, om midlertidig tillatelse for enslige mindreårige asylsøkere fram til de er 18 år, ble innført i 2009. Formålet var å hindre at barn ble sendt på en lang og farefull reise alene, og dermed redusere antallet enslige mindreårige asylsøkere. Jeg tror vi alle er enige om at dette er en viktig målsetting.

I 2014 kom det 1 204 enslige mindreårige asylsøkere, mens antallet steg kraftig i 2015, til 5 297. Norge var med dette det fjerde øverste mottakslandet i Europa for enslige mindreårige asylsøkere, og ankomstene er derfor uforholdsmessig store sett mot befolkningstall.

I tillegg viser tallene at rundt 80 pst. av alle i denne gruppen som kom til Europa, er fra Afghanistan, i en periode da man kunne forvente andre folkegrupper.

Dersom det blir kjent at enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov kan påregne varig opphold i Norge, kan det medføre at flere barn sendes vekk fra familie og nettverk. Dette er ikke en ønsket utvikling. Tvert imot mener jeg det er nødvendig å innføre ytterligere tiltak som demper incitamentene til å sende barn uten beskyttelsesbehov til Europa.

I høringsbrevet fra Justis- og beredskapsdepartementet sendt ut i desember 2015, er det derfor foreslått endringer for denne gruppen. Forslaget innebærer at oppholdsgrunnlaget i større grad enn tidligere skal revurderes ved fylte 18 år. Dette vil nå gjelde for alle som har fått midlertidig og begrenset tillatelse som enslige mindreårige asylsøkere. Departementet arbeider nå med oppfølgingen av høringsrunden og vil fremme forslag til lovendringer etter påske.

Det er asylmottakene som har omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år i det daglige. UDI stiller bl.a. krav til omsorgsarbeid, bemanning og barnefaglig kompetanse for dem som driver mottakene. Det stilles også krav til individuell kartlegging i mottak for enslige mindreårige, der målet med det er å få et best mulig grunnlag for systematisk oppfølging og omsorgstilbud til den enkelte.

Representantforslaget ble framsatt før inngåelse av asylforliket av et bredt flertall på Stortinget den 19. november 2015. I dette, og i integreringsforliket, står det om denne gruppen:

«Stortinget ber regjeringen legge spesiell vekt på enslige, mindreårige asylsøkere i asylmottak.»

Stortinget bevilget 48,5 mill. kr ekstra til økt bemanning og barnefaglig kompetanse på mottak for enslige mindreårige over 15 år. UDI er nå i ferd med å avklare hvordan disse midlene kan benyttes, slik at formålet oppnås. Dette arbeidet skal prioriteres.

Jeg har i UDIs tildelingsbrev for 2016 lagt inn et krav om at det jevnlig skal rapporteres på igangsatte tiltak knyttet til forholdene på mottak for enslige mindreårige asylsøkere og status for disse, herunder tiltak for å få bedre omsorg og sikkerhet for gruppen og redusere risiko for uønskete hendelser der dette anses nødvendig. Jeg merket meg for øvrig at komiteen viser til Stortingets behandling av asyl- og integreringsforliket senere i vårsesjonen, og at forslagene i representantforsalget naturlig vil inngå i denne.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) [13:25:25]: Jeg registrerer at uansett hvordan vinklingen og spørsmålet er, så durer statsråden i vei om ankomster, grensekontroller og hva det måtte være. Men nå skal hun få sjansen til å svare på hva hun i praksis har gjort når det gjelder to viktige spørsmål som ble knesatt i Stortinget før jul, da Stortinget sa følgende:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn som forsvinner fra asylmottak blir ettersøkt og at det settes inn særlige tiltak for å hindre at de blir utsatt for menneskehandel og utnyttet i prostitusjon.»

Hvilke faktiske, praktiske grep har statsråd Listhaug gjort for å følge opp Stortingets vedtak fra rett før jul i 2015?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:26:17]: Det er rutiner hos UDI for hvordan man skal følge opp den typen forsvinningssaker. Da blir det varslet til ulike myndighetsinstanser, deriblant politiet. Jeg hadde gleden av å være ute sammen med Oslo-politiet for å se hvordan man jobber ute i felten, både for å ha oversikt over generelle kriminelle nettverk og hvordan man følger bildet ellers, bl.a. knyttet til personer som er forsvunnet. Det kan også være asylsøkere.

Det vi vet, er at dette er et felt der det er forholdsvis krevende å vite hvor disse personene reiser. Det er grunn til å tro at en del reiser ut av landet. Det er grunn til å tro at en del har bekjente i Norge, som de bor hos etter at de har forsvunnet fra mottak – og det er frivillig å bo på mottak.

En utredning er i gang for å se nærmere på disse spørsmålene, noe som jeg vil studere med interesse, for å se hva mer vi kan gjøre.

Stein Erik Lauvås (A) [13:27:27]: At statsråden har vært med politiet, er vel og bra. At UDI har rutiner, slik statsråden sier, er vel og bra. At det er krevende å vite hvor disse forsvinner, kan vi være enige om. At det er frivillig å bo i mottak – ja, det er det.

Spørsmålet er: Hva har statsråden faktisk gjort for å følge opp Stortingets vedtak, som skulle sikre at barn som forsvinner fra mottak, faktisk blir ettersøkt, og hva har statsråden gjort av praktiske grep for å hindre at disse blir utsatt for menneskehandel og utnyttet til prostitusjon?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:28:18]: Som sagt har jeg undersøkt hvilke rutiner som finnes i dag. Jeg har også undersøkt om de rutinene er gode nok. Det kommer jeg til å ha kontakt med UDI og andre myndigheter for å finne ut av. Politiets utlendingsenhet og politiet er også viktig i dette arbeidet.

Men jeg mener også at det er svært viktig at vi kommer oss ut og faktisk ser på virkeligheten der ute. Så når jeg reiser ut sammen med politiet, er det veldig nyttig, for jeg ser hvordan man jobber ute på gaten, og jeg ser hvordan disse tingene fungerer i praksis. De er i hvert fall for meg en veldig viktig premiss for å se hvilke endringer jeg mener må gjøres i en del tilfeller.

Dette er et kontinuerlig arbeid, så vi kommer til å følge dette nærmere opp og se om det er mer som må gjøres for å bidra til å få bedre oversikt over dette. Men dette er et krevende felt, og det er derfor vi har satt i gang å utrede hva som skjer.

Heidi Greni (Sp) [13:29:31]: I brevet til komiteen stiller statsråden seg negativ til å etablere en uavhengig tilsynsordning og begrunner det med at det er feil bruk av ressurser i dagens situasjon. Vi skal senere i vår få anledning til å komme tilbake til dette og andre tiltak for å bedre situasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne.

Ett av forslagene som er framsatt i integreringsavtalen, er å sikre barn som kommer for seg selv til Norge, en bedre vergemålsordning. Jeg har inntrykk av at dagens vergemålsordning er preget av at en del verger har ansvar for grundig mange barn, og at kontakten mellom barn og verge blir for svak. Er det etter statsrådens syn et problem i dagens situasjon? Og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å sikre at denne ordningen fungerer etter hensikten?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:30:21]: Når det gjelder en uavhengig tilsynsordning, vil vi komme tilbake til det senere. Men i disse dager mener jeg det er utrolig viktig at man setter seg grundig ned og vurderer hvordan man skal bruke ressursene. Det er knyttet til det faktum at vi måtte omprioritere 9,5 mrd. kr for å ta hånd om den økte asyltilstrømningen i fjor – det er en betydelig sum. I tillegg står landet oppe i en økende arbeidsledighet, som innebærer at vi også må se hen til hvordan vi kan stimulere til å skape flere arbeidsplasser. Det er også viktig for alle dem som kommer til Norge og ønsker å komme seg i jobb, for skal vi få personer inn i jobb, må det faktisk være arbeidsplasser å tilby dem. Jeg synes det er svært viktig å påpeke når man fatter vedtak i denne salen, at man må tenke helhetlig, slik at ressursene brukes på en best mulig måte.

Karin Andersen (SV) [13:31:36]: I svaret sitt til representanten Lauvås og i innlegget sitt nå avslørte statsråden at man ikke har gjort seg bruk av de økte midlene til økt barnefaglig kompetanse på mottakene ennå og tydeligvis heller ikke har gjort noen ting for å oppfylle det vedtaket som et enstemmig storting gjorde før jul, om at man skulle hindre menneskehandel og sørge for at disse barna faktisk blir ettersøkt. Problemet her er jo ikke at man ikke har noen rutiner på papiret. Problemet er at politiet sier at man prioriterer det ikke, og de blir ikke ettersøkt. Man bare registrerer at barna forsvinner, og så er man ferdig med det.

Jeg skal gi statsråden en mulighet til til å forklare hva regjeringen helt konkret har tenkt å gjøre, og også til å gi en begrunnelse for hvorfor man ikke har valgt å bruke de pengene som Stortinget tross alt har bevilget til økt barnefaglig kompetanse i asylkjeden for å passe på disse barna, som er alene, og som man nå har hatt flere måneder på seg til å bruke på en fornuftig måte.

Statsråd Sylvi Listhaug [13:32:42]: UDI har fått i oppdrag å bestemme hvordan disse pengene best mulig kan brukes. Det er fordi jeg har langt større tro på at de vet hvor skoen trykker og kan bruke pengene på en fornuftig måte, enn det politikere, som ikke er ute der hver eneste dag og ser behovene, kan gjøre. UDI er nå i ferd med å bestemme seg for hvordan disse pengene skal brukes. Så en skal ikke være redd: De kommer til å bli brukt opp i løpet av året, i hvert fall kommer det til å bli styrket kompetanse der ute.

Regjeringen skal legge fram en handlingsplan mot menneskehandel. Det er det justisministeren som har ansvaret for. Denne handlingsplanen vil komme i løpet av våren, og der er det også naturlig at vi ser på temaer som har vært berørt her tidligere knyttet til menneskehandel opp mot asylsøkere og enslige mindreårige asylsøkere.

Karin Andersen (SV) [13:33:44]: Det er ikke slik at min bekymring knytter seg til om pengene blir brukt. Min bekymring knytter seg til at det er barn som forsvinner, som vi ikke vet hva skjer med, og at Kripos forteller oss at kjente overgripere sirkler rundt mottakene, og at det er veldig få voksne der til å passe på barna. Disse barna blir utsatt for overgrep når de er under vårt ansvar, og det burde statsråden også være mer bekymret for enn om pengene skal bli brukt opp.

Så sier statsråden at det er UDI som skal bestemme hvordan disse pengene skal brukes, for de vet best. Da er spørsmålet også om statsråden kommer til å lytte til UDI eller IMDi eller Bufdir eller UNHCR eller Europarådet når de sterkt fraråder å innføre en midlertidig ordning for alle enslige mindreårige asylsøkere under 18 år, slik regjeringen har foreslått. For de påpeker, bl.a. IMDi, at dette etter deres mening ikke holder i forhold til FNs barnekonvensjon. Er statsråden uenig i det?

Statsråd Sylvi Listhaug [13:34:46]: Jeg er også opptatt av at disse barna skal få et godt tilbud. Derfor er jeg veldig glad for at UDI nå ser på hvordan disse mottakene kan styrkes gjennom den bevilgningen som de borgerlige partiene her på Stortinget var enige om for inneværende år.

Når det gjelder hensynene for øvrig, er det slik at vårt hensyn er å tenke langsiktig på vegne av landet. Det betyr at de innstramningene vi nå skal gjøre, må være de riktige for landet i en langsiktig periode.

For å ta vårt naboland som et eksempel på hvor galt det kan gå: I Sverige kom det i fjor 35 000 enslige mindreårige asylsøkere. Det gjør at i flere av aldersgruppene i Sverige er det større skjevbalanse mellom kjønnene, gutter og jenter, enn det er i Kina, som har drevet med ettbarnspolitikk i forholdsvis mange år. Det er bare ett eksempel på hvor galt det kan gå. Jeg er veldig opptatt av at vi i Norge skal føre en ansvarlig innvandringspolitikk som gjør at det er bærekraft i den, og slik at vi kan lykkes med integreringen også av de barna som skal være i Norge videre.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Gunnar Tveit (FrP) [13:36:16]: Det var en dramatisk økning i ankomster av enslige mindreårige asylsøkere i fjor. I hele 2014 kom det ca. 1 200 til Norge, men ca. 3 800 fra januar til oktober 2015. Ja, det er helt «hardleg».

Vi vet at enslige mindreårige i stor grad er sendt til Europa og Norge av sine foreldre. Muligheten for varig opphold og en bedre økonomisk framtid også for familien i hjemlandet kan være årsaken til at mindreårige sendes vekk fra familie og kjente. Barna benyttes i et kynisk spill der foreldrene går i kompaniskap med hardbarkede menneskesmuglere.

Vi må gjøre det vi kan for å unngå at barn sendes ut på en livsfarlig reise over Middelhavet og gjennom Europa. Ordningen med begrenset tillatelse for enslige mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år er et viktig og nødvendig virkemiddel for å kunne begrense ankomstene og forebygge at barn uten beskyttelsesbehov og annet grunnlag for opphold sendes på reise alene.

Vi har også problemer med enslige mindreårige asylsøkere i Aust-Agder, som alle andre plasser. Formålet med bestemmelsene gjør seg sterkere gjeldende med de høye ankomsttallene vi så i fjor høst. De barna som kommer seg til Norge, skal likevel ha god oppfølging. Arbeidet mot menneskehandel må foregå på tvers av sektorene, og både utlendingsmyndigheter, politi og barnevern har viktige roller. Barnevernsloven gjelder for alle barn i Norge, uavhengig av om de har fått asyl og statsborgerskap.

Det har i årevis vært et problem at barn forsvinner fra asylmottak. Jeg er derfor kjempeglad for at regjeringen følger problemet tett, og at det bl.a. blir offentliggjort forskning om barn som forsvinner fra asylmottak, i en rapport som kommer i løpet av våren 2016.

Vi må tenke nytt i flyktningpolitikken og ta inn over oss at verdens 61,5 millioner flyktninger ikke kan bosettes i Norge. Flyktningene bør hjelpes i nærområdet gjennom FN-systemet og ikke sette livet på spill i et desperat forsøk på å søke asyl i Europa. Dagens asylsystem er fullstendig utdatert, og det er barna som betaler prisen – enten for mangel på hjelp i nærområdet eller i klørne på menneskesmuglere i Europa.

André N. Skjelstad (V) [13:39:32]: I mitt forrige innlegg hadde jeg en forglemmelse – jeg forklarte ikke hvordan vi i Venstre kommer til å stemme ved votering.

Vi kommer ikke til å stemme for forslagene nr. 1 og 2, fra SV, men kommer derimot til å stemme for forslagene nr. 3 og 4.

Karin Andersen (SV) [13:40:03]: Det er jeg glad for, for da vil det være flertall for å be regjeringen vurdere et uavhengig tilsyn for mottakene for enslige mindreårige asylsøkere. Det er SV glad for. Vi har også fremmet et slikt forslag når det gjelder alle mottakene, og det er helt nødvendig. Jeg hører at regjeringen nå jobber med flere uavhengige tilsyn for helsesektoren, bl.a., der man har etablert mange tilsyn og organer fra før, mens her – i et marked som er, for å si det sånn, selgers marked, og der det er mye penger – mener man tydeligvis ikke det er nødvendig. Det er litt oppsiktsvekkende.

Det å ha et team mot menneskehandel er helt nødvendig, for det er ikke slik som forrige taler sa, at regjeringen har vært på dette. Tvert imot er det i Stortinget vedtatt forslag fra SV, som regjeringen tydeligvis ikke har fulgt opp, og vi venter også på en ny handlingsplan mot menneskehandel, som statsråden om igjen og om igjen har lovt skal komme, men som det ikke ser ut til å bli noe fart på, uansett. Og uansett vil det bare være et papir. Den må fylles med innhold, slik at man faktisk gjør noe annet enn det man har gjort til nå. Fafo la fram en forskningsrapport i fjor som viser at mange av de barna som forsvinner, faktisk er utsatt for menneskehandel – og det er ganske grotesk.

Så kunne det vært fristende å si, når en representant fra Sørlandet er her oppe og snakker om hvor forferdelig det er at man sender barn av gårde ut i verden, at man ikke tar inn over seg at det faktisk er krig. Det er altså nabolandene som har millionene av flyktninger hos seg. Det er bare 30 000, vel så det, som kom til Norge forrige år. Arbeidsinnvandringen de siste årene har vært mye høyere enn det, så størrelsen er tatt helt ut av sin sammenheng. Man skjønner visst heller ikke at det er krig og elendighet disse ungdommene flykter fra.

Jeg finner bare grunn til å minne om at komiteen var på reise i Trøndelag for noen uker siden. Da ble vi kjent med et kulturtiltak i Sør-Trøndelag som tok for seg hvordan norske utvandrere til USA hadde bygd opp lokalsamfunnene i Trøndelag. Der var det mange ungdommer, helt ned i 13-årsalderen, som hadde blitt sendt av gårde. Dette er mennesker vi i dag hyller. Jeg tror de hadde det fælt, og jeg synes ikke det er noen grunn for oss til å sitte på vår høye hest og fordømme andre, særlig ikke hvis de sender ungene sine vekk fra krig og elendighet. Det har vi ingen moralsk grunn til å gjøre i rike Norge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.