Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [13:43:42]: (ordfører for saken): Jeg vil gi honnør til forslagsstillerne fra Venstre, som med dette forslaget vil bidra til både å øke sykkelandelen og gjøre all sykling så trygg og sikker som mulig.

En samlet komité er opptatt av å øke sykkelandelen for at vi skal kunne nå målsettingen om 8 pst. I tillegg til de helsemessige gevinster vil bedre tilrettelegging for syklister gi store gevinster med hensyn til trafikksikkerhet, miljø og ikke minst trafikkavvikling.

Mange steder både i byer og på landsbygda er forholdene for syklister fortsatt vanskelige, så ulykkesrisikoen er stor. Komiteen er opptatt av at manglende respekt for trafikkregler og manglende tilrettelegging fører til for mange trafikkfarlige situasjoner. Det bør derfor være en prioritert oppgave for kommune, fylke og stat å øke innsatsen for å få flere til å benytte sykkel.

Til tross for en betydelig satsing fra Stortingets side over flere år for å få bygd flere sykkelveier, vil det fortsatt være sånn at sykling i kjørebaner med motorisert ferdsel vil være det mest vanlige også framover. Med bakgrunn i den trafikksituasjonen er komiteen opptatt av at bruk av sykkel som transportmiddel til og fra jobb og i treningsøyemed må gjøres så sikkert som mulig etter hvert som sykkelandelen øker.

En samlet komité er opptatt av bedre tilrettelegging i urbane strøk, men vil også minne om at det er en nasjonal målsetting at hele landet trekkes med i arbeidet med å øke sykkelandelen. Ikke minst handler dette om å sikre trygge gang- og sykkelveier til skolen utover i det ganske land.

For å få til økt tilrettelegging i hele landet etterspør komiteen større fleksibilitet og raskere avklaringer fra statens side for å få til gode lokale løsninger på anleggelse av gang- og sykkelveier. Rigid regelverk kan føre til både unødvendige og fordyrende løsninger i en del sammenhenger, som faktisk hindrer etablering av tryggere veier for gående og syklister. På dette området er komiteen derfor opptatt av å legge til rette for gode, praktiske løsninger som kan gi syklistene større trygghet, selv om løsningene ikke alltid følger vedtatt regelverk.

Komiteen har i sine merknader også vært opptatt av å peke på en bedre tilrettelegging for bruk av frivillige i avvikling av sykkelritt. Komiteen har merket seg innspillene fra Norges Cykleforbund og Norges idrettsforbund på rundskriv av 28. februar 2016 fra Politidirektoratet. De mener konsekvensene av en praktisering av bruk av mobile vakter i sykkelritt i tråd med dette rundskrivet faktisk vil kunne virke ødeleggende for aktiviteten for mer enn 400 sykkelritt årlig. Det bør derfor etter komiteens oppfatning letes etter løsninger på disse utfordringene uten å måtte omgå norsk lov.

Etter komiteens oppfatning bør mobile vakter derfor kunne bistå politiet etter å ha gjennomgått tilstrekkelig opplæring. Blant annet viser komiteen til de gode erfaringene fra Søndre Buskerud politidistrikt, hvor en har fått til et godt samarbeid mellom arrangør og politi til beste for både deltakere, publikum og øvrige trafikanter. Dagens praktisering og krav til trafikksikkerhetstiltak påfører ofte arrangørene svært store kostnader, dessverre avhengig av hvilket politidistrikt man befinner seg i. Komiteen understreker derfor viktigheten av å få til mest mulig lik praksis i alle politidistrikt.

Komiteens flertall, Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet, vil avvente framleggelsen av NTP og egen stortingsmelding om trafikksikkerhet med hensyn til løsninger og strategier som best kan bidra til økt trafikksikkerhet med spesiell tilpasning for syklister. Et mindretall fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er mest hensiktsmessig med en egen stortingsmelding som kan komme opp med forslag til tiltak som kan bedre trafikksikkerheten for de syklende trafikanter. Disse mener at styrket kunnskap om samspillet mellom gående, syklende og motorisert ferdsel er viktig og viser ellers til representantforslagets forslag knyttet til minimumsavstand og vikepliktsregler som viktige spørsmål som trenger avklaring i en egen stortingsmelding.

Jeg vil takke komiteens medlemmer for konstruktivt og godt samarbeid og anbefaler herved komiteens innstilling samt tar opp mindretallsforslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Hans Fredrik Grøvan har tatt opp det forslaget han refererte til.

Karianne O. Tung (A) [13:48:45]: Jeg vil først starte med å takke representantene fra Venstre med et viktig representantforslag. Jeg vil også takke saksordføreren for et godt stykke arbeid, som sørget for enighet på flere punkter i saken.

Stortinget har vedtatt Nasjonal sykkelstrategi 2014–2023. Denne strategien har en målsetting om 8 pst. sykkelandel. Stortinget har videre gjennom klimaforliket sluttet seg til at all trafikkvekst i byområdene skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange. Det krever økt satsing på fysisk tilrettelegging, bedre opplysning og opplæring om trafikkreglene, holdningspåvirkning overfor både syklister og andre trafikantgrupper og en klargjøring av trafikkregelverket. I bunn og grunn må faktisk flere velge sykkel som transportmiddel.

Miljøpakken i Trondheim har funnet ut at ca. halvparten av reisene på mellom en og to kilometer skjer med bil. Det forteller meg at vi ikke bare har et potensial, men også en mulighet til faktisk å nå de målene vi selv har satt. Da må den politiske satsingen ikke gå på bekostning av sikkerhet, men være basert på trygghet for dem som ferdes langs veiene – hvis ikke vil prisen for denne sykkelsatsingen bli for stor.

I en tid hvor antall drepte i trafikken heldigvis går ned, er det mer alvorlig at ulykker med myke trafikanter øker. Vi vet at syklister er sårbare på sin ferd i trafikken, de har en betydelig skaderisiko. En syklist har 20 ganger så høy risiko for å bli skadet som en bilfører, de fleste ulykkene er eneulykker, og skadene er heldigvis som regel lette eller moderate.

Likevel er det et faktum at tolv syklister døde på norske veier 2015. Barn og unge er særlig sårbare i denne sammenhengen. De har små muligheter til å delta i transportplanleggingen som omhandler deres hverdag. Jo yngre barna er, desto mer avhengig er de av at vi voksne ivaretar deres behov for trygghet. Det starter i mange sammenhenger med en god barndom. Trygge og tilrettelagte oppvekstmiljøer kan gi grobunn for at flere velger sykkel som transportmiddel når de blir eldre. Det handler om å se infrastruktur, arealpolitikk, trafikksikkerhet, klima og holdningsskapende arbeid i sammenheng.

Jeg vil be statsråden spesielt ha dette i bakhodet når han legger fram både forslaget til ny Nasjonal transportplan og stortingsmeldingen om trafikksikkerhet. Arbeiderpartiet skal i alle fall sørge for å holde den fanen høyt.

Arbeiderpartiet mener videre at det er riktig å avvente framleggelsen av disse to planene framfor å kreve en egen stortingsmelding om trafikksikkerhet for syklende nå, nettopp for å kunne se helheten i alt trafikksikkerhetsarbeidet vi gjør.

Avslutningsvis mener Arbeiderpartiet, som resten av komiteen, at konsekvensene av rundskrivet fra Politidirektoratet om bruk av mobile vakter vil umuliggjøre gjennomføringen av mer enn 400 sykkelritt årlig.

Regjeringen må derfor innen utgangen av 2016, i samarbeid med sykkelorganisasjonene, sørge for et regelverk som gir arrangører av sykkelritt muligheten til å benytte mobile vakter.

Beslutningsmyndigheten til å tillate bruk av slike vakter skal ligge hos den enkelte politimester. Bruk av mobile vakter forutsetter selvfølgelig at tilstrekkelig opplæring er gjennomført. Inntil videre må statsråden sørge for midlertidige bestemmelser som sørger for at kommende sykkelritt faktisk kan arrangeres i året som kommer.

Nils Aage Jegstad (H) [13:52:35]: Jeg vil få takke saksordføreren og hele komiteen for en interessant prosess. Den store graden av enighet som ligger i innstillingen, gjenspeiler godt den stemningen som var i komiteen, selv om de ulike partiene har hatt litt forskjellig tilnærming til saken.

Det som kanskje var den største oppgaven, var å finne hvordan vi best kunne sikre en god oppfølging. Det ligger i representantforslaget et forslag om en stortingsmelding, noe som for Høyres del virket unaturlig, ut fra at vi skal behandle både Nasjonal transportplan for 2018–2029 og en trafikksikkerhetsplan det neste året. Vi var derfor opptatt av at vi måtte behandle sykkeltiltakene i forbindelse med disse to planene. I denne sammenheng forventes det at departementet adresserer de viktigste utfordringene som representantforslaget inneholder, i den sammenhengen.

Det er vel verdt å merke seg at det er en stor grad av enighet om de utfordringene og de mulighetene en mer aktiv sykkelpolitikk innebærer. Det er enighet om at sykkel bør bli et naturlig transportmiddel for langt flere enn hva tilfellet er i dag. Stortinget har sluttet seg til at trafikkveksten i byområdene skal skje med kollektivtransport, sykkel og gange. For å nå den nasjonale målsettingen om 8 pst. sykkelandel på landsbasis er det nødvendig å ta i bruk en rekke ulike virkemidler. Dette er en utfordring som vil kreve at både stat, fylkeskommune og kommune må intensivere innsatsen. Det er viktig å ta inn over seg at bedre tilrettelegging for syklister også kan gi store samfunnsgevinster når det gjelder trafikksikkerhet, miljø og trafikkavvikling, i tillegg til helsemessige gevinster.

Komiteen står sammen om å definere hovedutfordringene. Jeg skal peke på noen.

Til tross for at det er lagt inn en betydelig innsats fra Stortingets side i å bygge ut nye sykkelveier og utbedre eksisterende, er det fortsatt for dårlig mange steder, og ulykkesrisikoen ved å sykle er for stor. Det vil fortsatt være slik at sykling i kjørebanen med motorisert trafikk vil være den mest alminnelige tilretteleggingen for sykling framover. Det trengs derfor bedre opplysning og opplæring om trafikkreglene for syklister, holdningspåvirkning overfor både syklister og andre trafikantgrupper samt en klargjøring av trafikkregelverket. Det må kombineres med en generell satsing på at framtidige syklister får en god opplæring i trafikkreglene. Spesielt i byene ser vi at stadig flere unge ikke tar bilsertifikat, noe som gjør at en ikke uten videre kan forvente at de har god kjennskap til trafikkreglene.

Jeg vil advare mot å gi syklister særlige fordeler i trafikken i forhold til i dag. De som bruker veibanen, må forholde seg til de samme trafikkreglene, enten det gjelder sykkel eller bil. Dette vil være viktig med et stort innslag av elsykler og med høyere fart.

Et moment som komiteen har vært særlig opptatt av, er sikkerhet knyttet til sykkelrittarrangementer. Arrangørene melder om urimelig høye kostnader. Dette vil ramme sykkelsporten generelt og barns og unge utøveres muligheter til å delta i sykkelritt spesielt. Spesielt bør det vurderes om frivillige kan bistå politiet i større grad enn i dag. Vi vil imidlertid understreke at ansvaret for sikkerheten ved slike arrangementer ikke må pulveriseres.

Jeg har merket meg at representantforslaget synes å være inspirert av en ekspressyklist. Vi har derfor behov for å påpeke at det er mange grupper syklister som må hensyntas i utformingen av en sykkelpolitikk. Debatten om hvordan man legger til rette for sykling, handler ofte om de utfordringer og de tiltak som er aktuelle i urbane strøk. Det er derfor viktig å minne om at det sykles i hele landet, også utenfor de store byene, og at det er sentralt for de nasjonale målsettingene på feltet at hele Norge trekkes med i arbeidet med å øke sykkelandelen. Det er særlig viktig å sikre elever en trygg gang- og sykkelvei til skolen.

Morten Stordalen (FrP) [13:57:03]: Representantforslaget om bedre trafikksikkerhet for syklende tar opp mange problemstillinger – og flere gode problemstillinger. Jeg vil takke saksordføreren for stor tålmodighet og for komiteens evne til å slutte opp om de viktigste tingene i denne saken.

Forslagsstillerne tar opp dette med sport og transport. Jeg tror nok at Fremskrittspartiet og komiteen for øvrig har vært mest fokusert på hvordan vi rett og slett kan trygge syklende – fortrinnsvis barn og unge – rundt skolene. Det mener Fremskrittspartiet er det viktigste vi kan gjøre før vi endrer trafikkreglene.

Fremskrittspartiet mener at vi skal ha gode trafikkregler, og har tro på at det man lærer som barn, også gjelder når man blir voksen – enten man sykler fort eller sakte. Ofte handler det rundt om i landet – mer enn bare i de store byene – om å få en gang- og sykkelsti for å skille myke og harde trafikanter. Jeg er derfor glad for at KS har fått et pilotprosjekt hvor de kan se på hvordan man kan fravike standardene i dag, slik at kommunene rett og slett har råd til å bygge gang- og sykkelstier. Dette er for mange kommuner rundt i landet den største utfordringen – og kanskje det man best kan hjelpe til med for at flere kan lære å sykle som barn.

Jeg er glad for at man har samlet seg om å sørge for at det ikke er noen tvil: Stortinget sender en klar beskjed om at man ved sykkelritt ønsker at man skal kunne bruke flere mobile vakter, og at myndighet her tilligger politimesteren. Jeg tror det er fint for de fleste sykkelklubbene rundt om i de fleste fylker i landet at det er et godt samspill hvor man nytter mobile vakter, men komiteen – og Fremskrittspartiet likedan – er veldig klar på at tilstrekkelig opplæring skal bli gitt.

Da er vi inne på at det viktigste for sykling er – som jeg sier – at det faktisk er en gang- og sykkelsti. Fremskrittspartiet er nok ikke så for at syklister på ekspressykkelveier nødvendigvis skal ha fortrinn overalt. Jeg tror det er viktig at det er regler som sier at når man ikke er i veibanen, har man vikeplikt for dem som er i veibanen.

Som sagt tar representantforslaget opp mange gode forslag og mange gode problemstillinger. Jeg er glad for at regjeringen kommer tilbake med en felles transportpolitikk som ivaretar hensynet til alle trafikantgrupper og transportformer, i NTP.

Med dette takker jeg for ordet.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [14:00:02]: Jeg har også lyst til å takke saksordføreren og hele komiteen for at man har klart å finne en konstruktiv tilnærming både til de forslagene som ligger her, og også til det videre arbeidet med tanke på gange og sykkel i hele landet. Det synes jeg er veldig flott.

Veksten i persontransporten i byregionene skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Da må vi øke attraktiviteten for folk som ønsker å sykle, ikke bare for dem som ønsker å sykle fort, men for folk som ser det som en mulighet å sykle til og fra jobben. Da må vi også øke tryggheten, for mange føler det nok litt utrygt i dag. Det er ikke en bra løsning.

Vi forventer at Nasjonal transportplan og Handlingsplan for trafikksikkerhet skal ta opp i seg disse ulike forholdene knyttet til trafikksikkerhet og sykling. Det er viktig at man også ser på den infrastrukturen som må til, både i byregionene og i ulike deler av landet. Foregående taler pekte på at man ikke var så veldig interessert i ekspress-sykkelveier. Jeg må vel kanskje tilstå at så langt har jeg ikke funnet den voldsomt store entusiasmen, men det er behov for å gjøre ulike tiltak rundt omkring i et land som er ganske forskjellig fra by til by og i ulike regioner og bygder.

Vi ser også behovet for at Sykkelhåndboka revideres, og vi synes det kan være nyttig å se det som en del av det arbeidet som skal gjøres framover.

Det er riktig, som komiteen peker på, at gang- og sykkelveier rundt skoler rundt omkring i hele landet prioriteres. Vi ønsker at barn og unge skal bli mer fysisk aktive, og det å kunne gå eller sykle til skolen må være en del av det. Jeg så med glede at samferdselsministeren inviterte barn og unge med i arbeidet med Barnas transportplan. Det er veldig bra, og det er i tråd med det som vi har diskutert tidligere i Stortinget. Jeg tenker at det med trygg skolevei bør være en del av det arbeidet.

Mer fleksible løsninger for hvordan man bygger gang- og sykkelveier, er også helt nødvendig. Landet er forskjellig. Det er kanskje ikke behov for en 4 meter bred gang- og sykkelvei 3 meter fra vei på alle plasser. Det kan være andre, mer smidige måter å gjøre det på. Jeg besøkte Østfold i sommer, og jeg besøkte Fosen, som har ulik tenkning knyttet til mer fleksibilitet. Jeg tror det må gå an å gjøre ting på dette området som sikrer at man får skilt de syklende og gående fra vei, og at man også kan gjøre det på et rimeligere vis og kanskje få mer sykkelvei for de pengene som vi ønsker å bruke på det framover.

Så er jeg glad for at komiteen har samlet seg tverrpolitisk om å finne løsninger for sykkelritt. Vi har mange sykkelritt i dag. Vi ønsker at det skal være mange sykkelritt i framtiden også, og da er det viktig at man sikrer det som må til for at man skal kunne gjennomføre sykkelritt på en trygg og forsvarlig måte.

Abid Q. Raja (V) [14:03:55]: Jeg vil aller først takke saksordføreren for god omsorg for Dokument 8-forslaget som vi fremmet. Jeg vil også vise til seminaret som Venstre og Kristelig Folkeparti avholdt sammen med aktørene om dette.

Det er riktig som representanten Jegstad var inne på, at dette forslaget kan være noe inspirert av en ekspress-syklist. Men jeg vil si at jeg er både bysyklist, ekspress-syklist og markasyklist. Så jeg liker generelt å sykle, men forslaget er klart inspirert av den sykkelturen jeg hadde i fjor sommer, da jeg syklet fra Lindesnes til Nordkapp og hadde følge av hele 60 sykkelklubber. Landet vårt er veldig vakkert å se på og oppleve, samtidig er det stor variasjon, dessverre, når det gjelder asfaltdekket og ikke minst kjørekulturen som vi ser rundt omkring i landet.

Med bakgrunn i de innspillene som kom fra sykkelklubbene jeg møtte, sammenfattet jeg det i dette Dokument 8-forslaget som vi fremmet, og deler av dette vil nå bli vedtatt. En viktig del av dette blir ikke vedtatt i dag, men man viser til at dette kommer regjeringen tilbake til, og det er det viktig at man faktisk gjør på en skikkelig og forpliktende måte.

Her i Stortinget snakker vi veldig ofte om hverdagssyklister, og veldig mange av de tingene kan Stortinget veldig mye om – at vi vil ha opp sykkelandelen og gang- og sykkelvei – men vi glemmer ofte at det også er dem som sykler for idrettens skyld, og dem som sykler fort. Og for dem som sykler fort, særlig til og fra jobb, er denne normale måten å bygge gang- og sykkelvei på ikke «brukandes». Det er ikke mulig å sykle med en racersykkel der det er mye grus f.eks. Da er det lett å punktere. Det er mye opp og ned fra høye asfaltkanter. Det er ikke veldig gunstig for syklistene, særlig der flere sykler sammen. Da havner man fort over i veibanen. De som holder høyere fart enn 15–20 km/t på sykkel, vil foretrekke å sykle i veibanen, og det gjør man over hele landet.

Da kommer jeg inn på kulturbiten, og at man har bilister – som vi leser om ofte – som både spyler syklister med vindusspylervæske og kjører forbi og tuter. Hvis man tenker over det selv, er det jo slik at når man ser at en bil kjører forbi en motorsyklist, legger bilen seg normalt i god avstand til motorsyklisten, selv om det relativt sett ikke er så stor forskjell på farten sammenliknet med en syklist. Altså, en motorsyklist kan f.eks. holde 60 km/t, og bilen som kjører i 80 km/t, kjører forbi, men den holder da betryggende god avstand, fordi vi som sjåfører automatisk tenker at det er det viktig at vi gjør for å skape den tryggheten. Men i det eksemplet er det altså 20 km/t i differanse på farten.

Så ligger det en syklist foran oss, kan vi like gjerne suse forbi i 80 km/t, selv om syklisten har en fart på 20 km/t. Det lufttrykket som forbikjøringen representerer, utgjør en mye større fare for syklistene. Det er den holdningsendringen vi er nødt til å få til, gjennom både kjøreopplæring og strammere regler, slik at også norske sjåfører forstår at den anbefalte regelen om 1,5 meter må følges. Derfor fremmet jeg og Venstre forslag om nettopp dette, at vi må bygge både holdninger til og en kultur for forbikjøringer, for det er det som er den største risikoen for syklistene over hele landet i dag.

På den turen opplevde også jeg mange farlige situasjoner, og disse aktive syklistene over hele landet – ikke bare i storbyområdene – er opptatt av at når de er ute på veiene og sykler, skal bilistene ta hensyn til dem.

Derfor har jeg store forhåpninger om at regjeringen skal komme tilbake med gode forslag som kan bedre trafikksikkerheten for syklende. Det vil være med på å bringe flere ut på sykkel – noe som er en målsetting for Stortinget.

Jeg er veldig glad for at Stortinget enstemmig vedtar at man i større grad skal tillate mobile vakter i gjennomføringen av sykkelritt. Dette kjenner vi igjen fra i fjor, da NRK bl.a. laget en sak om at Idrettsklubben Hero måtte legge ned barnesykkelrittet i Maridalen fordi politikostnadene var så høye. Det er også eksempler fra Bodø og andre steder. Styrkeprøven er et annet eksempel, hvor jeg tror det er estimert at rundt 0,5 mill. kr går bort i politikostnader.

Det er klart at dette vil bety at vi får avviklet flere barnesykkelritt, og at vi får avviklet sykkelritt over hele landet.

Så alt i alt er jeg veldig glad for at vi får gjennomslag for det. Jeg takker saksordføreren for dette og ser fram til statsrådens svar på hvordan de har tenkt å følge opp trafikksikkerhetsbiten.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:09:17]: Det er grunnleggende bra å legge til rette for at flere kan sykle. Det er godt ut fra et transportperspektiv: Sykkelen tar ikke mye plass i bybildet og dermed får vi brukt arealene våre mer effektivt. Det er bra ut fra et mosjonsperspektiv og folkehelseperspektiv: Det å få røre på kroppen gjør at en holder seg litt bedre i form. Og det er også spennende ut fra et sportsperspektiv: Gode syklister, gode sykkelritt, Tour de France og gode ritt i Norge er noe som samler mange folk og skaper mye entusiasme.

Det å legge til rette for sykling i hverdagen er en viktig jobb. Vi har en veldig variert befolkning når det gjelder syklister. Vi har alt fra de unge, som på grunn av sin høyde og uerfarenhet kan mangle oversikt over hvordan de tolker trafikksituasjonen, til de gamle, som på grunn av sin kropp kan ha utfordringer med balanse og andre ting, men som likevel velger sykkelen som framkomstmiddel. Og vi har hobbysyklister, jobbpendlere og de som skal konkurrere med seg selv hver dag på vei til arbeid. Med økt bruk av elsykkel ser vi også at stadig nye grupper vil kunne få den rekkevidden som sykkelen gir når man får en elmotor på den. Det betyr også nye brukergrupper.

Det at en ikke har veldig sterke opplæringskrav fra myndighetene for å kunne bruke en sykkel, gjør også at erfaringer og trafikkforståelsen kan variere veldig. Derfor er det viktig, grunnleggende sett, i dette at vi har respekt for hverandre når vi er ute – mellom syklister, men ikke minst mellom bilister og syklister. Der er det mange regler allerede i lovverket i dag, men det handler om at folk faktisk lever etter dem. Så handler det om at uavhengig av om en har regler eller ikke, så skal en ha respekt for hverandre når en ferdes ute i det offentlige rom.

Og det er det også verdt å minne syklister om. I forbindelse med arbeidet med Barnas transportplan har jeg besøkte flere skoler i det siste, og spesielt i byene opplever unge skoleelever på vei til skolen faktisk syklistene som det mest truende. For mange syklister vil ta seg til rette og ikke føle at fotgjengerfelt betyr at de har vikeplikt for barna, men at de heller kan snirkle seg imellom dem. Og for en liten unge på vei til skolen så kan det å ha en syklist i stort tempo, selv om syklisten mener han har full kontroll, likevel oppleves som skremmende for de små. Det er noe som også syklistene må ha med seg.

I vårt arbeid handler det om å bidra med alle gode krefter, å støtte opp om Sykle til jobben-aksjonen og lignende, men det handler også om å sikre at de fysiske forholdene er bedre tilrettelagt. Det gjør en gjennom bevilgninger – og der er jeg veldig fornøyd og stolt over det arbeidet som regjeringen, Kristelig Folkeparti og Venstre har gjort sammen, som betyr at bare for budsjettet for 2016 er bevilgningene økt med nesten 60 pst. sammenlignet med året før. En har også en tilskuddsordning som gjør at mange kommuner nå får tilrettelagt infrastruktur for sykling, ved gode plasser å parkere sykkelen, utbygging av sykkelveier og lignende.

Så handler det også om regelverk for bygging av sykkelvei, som flere har tatt opp. Det å sørge for at en kan bygge sykkelveier enklere og billigere ved at en får være litt fleksibel i forhold til generelle regler og normer, er også viktig. Og det å legge til rette for at en har riktig sykkelvei etter forholdene, handler om å få mye igjen for pengene, for noen steder handler det om at en trenger kapasitet, at en trenger veldig god fysisk adskillelse fordi en har høytrafikkerte veier, mange syklister, og da må en få god adskillelse. Andre steder handler det om å ha en liten stripe, ikke nødvendigvis 4 meter bred, som ble nevnt, men ha en smal stripe som er trygg nok – fordi det handler ikke om at det er mange som skal samme vei; det handler om at du likevel skal komme deg vekk, gjerne fra en fylkesvei som er smal, men med mye tungtrafikk. Det å ha den fleksibiliteten, å la lokale politikere få lov til å ha mer innflytelse og bli lyttet til av Vegvesenet, er viktig.

Så ble avvikling av sykkelritt tatt opp. Jeg mener det er viktig at vi legger til rette for at Norge er et godt sted å ha sykkelritt, både for de profesjonelle, for de glade amatører og for barn.

Jeg merker meg de vedtak som Stortinget gjør. Jeg vil samtidig si at det er noen gråsoner her. Hva er f.eks. tilstrekkelig opplæring? For å kunne kjøre politimotorsykkel og få lov til å bryte fartsgrenser og andre regler kreves det ganske omfattende opplæring. Nå vil vi altså at vanlige motorsyklister også skal få lov til å bryte fartsgrense, trafikkregler o.l., og det vil være viktig å finne en hensiktsmessig avklaring på det. Her legges det mye ansvar over på lokale politidistrikter som skal forvalte dette, når en sier ja til at sivile trafikanter skal få bryte fartsregler. Hva skjer hvis det blir en ulykke? Det er noe av det arbeidet som må gjøres skikkelig, sammen med Norges Cykleforbund og andre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karianne O. Tung (A) [14:14:36]: I dag behandler vi forslag som skal gjøre bruken av sykkel tryggere.

I et intervju med Morgenbladet den 4. mars siteres samferdselsministeren på følgende:

«Jo flere som sykler, jo mer vanlig blir det for andre trafikanter å ta hensyn til dem.»

I ministerens svarbrev til komiteen står det imidlertid:

«Det er også slik at syklistenes sikkerhet i trafikken ikke bare er avhengig av reglenes innhold, men også av om reglene etterleves.»

Mitt spørsmål til statsråden blir da følgende: Mener statsråden at bare syklistene blir mange nok, så vil sikkerheten deres i trafikken også øke?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:15:15]: Det er ingen motstrid mellom de to sitatene som representanten Tung kom med. Jeg tror det er en ganske normal observasjon at jo flere personer som er ute og går, jo lettere er det for bilistene å legge merke til dem og ta hensyn til dem. Og jo flere syklister en har for vane å se i trafikkbildet, jo mer legger en merke til dem. Det er dermed ikke en oppfordring til at en skal være hensynsløs om en treffer en syklist alene, men det er noe med at jo flere som sykler, jo flere vil få den erfaringen også når de av og til er bilist og sørge for å ta hensyn.

Jeg mener at regelverk skal være tydelig, slik at en vet hvilke regler en har å forholde seg til når en er i trafikken. Men uavhengig av reglene, som jeg sa i innlegget mitt, så handler det om at det er vanlig god folkeskikk å vise ansvar og hensyn når en ferdes i det offentlige rom. Det er viktig. Det er ikke alt du klarer å regulere med regler – av og til er det faktisk folks gode samvittighet og folkeskikk som også må være på plass.

Karianne O. Tung (A) [14:16:16]: Ifølge klimaforliket i Stortinget, som Fremskrittspartiet valgte å stå utenfor, heter det at veksten i trafikken skal tas ved hjelp av kollektiv, sykkel og gange.

Flere storbyer har nå tatt gode grep for å øke kollektivtilbudet, samt at de legger godt til rette for flere syklende og gående. I mange tilfeller vet vi at dette handler om tøffe prioriteringer. Statsråden har jo selv tatt til orde for at samferdselsprosjekter heretter skal bygges raskere og rimeligere. For så vidt et bra tiltak, men på hvilken måte vil ministeren sikre at trafikksikkerhetshensyn for myke trafikanter ikke blir en salderingspost i slike prosjekter?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:16:53]: Jeg mener det bare er å se på det vi har gjort – i de snart 30 månedene som denne regjeringen har styrt, så har trafikksikkerheten vært vektlagt veldig tungt.

Så nevnes klimaforliket. Jeg vil bare minne om at uavhengig av om en var med på det eller ikke, er det veldig mye i klimaforliket som en uansett støtter.

Jernbanebevilgningene har økt med over 50 pst. med dagens flertall. Når det gjelder kollektivsatsingen, f.eks. i Oslo, har Oslo kommune i 2014 og 2015 fått nesten fire ganger større bevilgninger sammenliknet med det de fikk i 2012 og 2013 da forrige regjering styrte. Det bygges mer sykkelveier nå. Vi har også tatt flere grep for å gjøre det billigere å lage sykkelveier. Det at en nå skal ha en egen trafikksikkerhetsmelding, som flertallet ønsker, og at vi får en egen Barnas transportplan, er også eksempel på initiativ som har kommet fra den borgerlige siden, som gjør at vi altså har kommet lenger med kroner og regler når det gjelder å sikre trafikksikkerheten på veiene.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:18:04]: Det er en målsetting å få til gode, trygge løsninger for syklende over det ganske land. Så oppleves det i en del sammenhenger – statsråden var også inne på det i sitt innlegg – at vi har et rigid regelverk, håndbøker osv., som faktisk hindrer gode, praktiske løsninger på anleggelse av gang- og sykkelvei, med bl.a. en del minimumskrav til både bredde, akseltrykk osv.

Hva vil statsråden foreta seg for å kunne få til gode, praktiske løsninger på anleggelse av gang- og sykkelveier utover det ganske land, uten at det skal gå utover trafikksikkerhet?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:18:48]: Vi har allerede hatt et samarbeid med Kommunenes Sentralforbund, KS, der vi gjennom dem når ut til kommunene for å be dem om innspill på om det er prosjekt som en lokalt mener ville vært fornuftig å gjennomføre, men der en opplever at rigide krav, føringer fra håndbøker eller dialog med Vegvesenet gjør at det framstår som dyrere enn det en lokalt mener er nødvendig. Det er på en måte vår primære hovedtilnærming på dette. Gjennom å få en del prosjekt som vi kan gå inn og gjøre vurderinger på, bygge og så dra erfaringer fra, så kan en se på om noen av håndbøkene er for strenge eller om de burde vært mer skilt ut mellom by og land, geografiske områder o.l.

Noen av de eksemplene vi får, er bl.a. at en vektlegger hva slags vedlikeholdsmateriell en gjerne har i et område, sier at for å kunne brøyte den sykkelveien, så må bro og alt annet kunne tåle det akseltrykket som er på det brøyteutstyret. Da bør en f.eks. kunne være mer fleksibel og si at en kjøper inn en egen lett pickup som fikser den samme jobben. Den fleksibiliteten må vi ha.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [14:20:07]: Statsråden var innom mange av de temaene som ligger i Dokument 8-forslaget i sitt innlegg, og jeg synes han svarte på en fin måte. Et av de vedtakene som vi skal gjøre i dag, går på å finne løsninger, midlertidige bestemmelser som sikrer muligheten for sykkelritt i denne sesongen. Jeg har merket meg at det er veldig uro ute, man frykter det skal bli dyrere og vanskeligere å få gjennomført. Kan statsråden bidra til at den uroen demper seg, at man føler trygghet for at det er mulig å få gjennomført de planene som er når det gjelder sykkelritt landet rundt i år?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:20:51]: Jeg ønsker at vi skal kunne avvikle sykkelritt på en best mulig måte. Det pågår nå en dialog med revisjon av regelverket for sykkelritt mellom veimyndigheter, politi og Norges Cykleforbund. Det primære vil være å sørge for at den dialogen er så god som mulig, og at en også har en god dialog lokalt der en skal ha sånne arrangement. Det som er utfordringen – og det gjør også at vi på en måte skal være ekstra oppmerksomme på det – er at når en ønsker mobile motorsykkelvakter, som har vært primærdiskusjonen her, så betyr det altså at en gir fullmakt til at enkelte motorsyklister da skal kunne bryte trafikkregler, fartsgrenser o.l. Det er et ganske tungt ansvar for en politisjef å gi i sitt lokale distrikt, i tilfelle det skjer ulykker. Det har jeg også sterk respekt for, og derfor vil vi sørge for at den dialogen som er på gang, blir best mulig, sånn at vi kan finne regelendringer eller forskriftsendringer som ivaretar begge sider i denne saken her. Men min oppfordring går på at både politi og sykkelrittarrangører finner så praktiske løsninger som mulig seg imellom innenfor det regelverket som vi har, inntil videre.

Abid Q. Raja (V) [14:22:08]: Forutsatt at det komiteen enstemmig legger fram her, blir stemt igjennom og vedtatt, må jeg bare forsikre meg om at statsråden skjønner at det ikke er bare dialog han skal gå i gang med. Stortinget ber regjeringen sørge for at vi får et regelverk på plass som gir arrangørene mulighet til å benytte mobile vakter, og at regjeringen også skal sørge for midlertidige bestemmelser inneværende år.

Så er det ikke noen stor nyhet at man benytter seg av mobile vakter i sykkelritt rundt omkring i Norge. Det har man gjort i lang tid, og det har man god erfaring med. Det er ikke slik at det er hvermannsen som skal sette seg på en motorsykkel og bryte fartsgrensene. Dette er folk som har kompetanse til å gjøre det og erfaring med å gjøre det, og det gjøres i organiserte former i regi av Norges Cykleforbund.

Bare for å forstå det riktig: Forutsatt at dette blir vedtatt, er det ikke bare snakk om en dialog osv., og at regjeringen skal se på, osv., men at regjeringen skal sørge for at regelverket kommer på plass. Kan jeg nå få høre fra statsråden om han dermed føler seg forpliktet til å følge opp det Stortinget kan komme til å vedta?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:23:13]: Det er unødvendig å be en statsråd bekrefte at han er forpliktet av det Stortinget vedtar. Det ligger som en selvfølgelighet. Jeg bare påpekte at noen ting tar tid, så at en faktisk får forskriftsendringer eller lovendringer på plass allerede nå, det skjer ikke. Det tror jeg også representanten Raja vet. Derfor handler det om å sørge for å ha en så god dialog som mulig for å finne praktiske løsninger lokalt. Så skal vi gjøre det arbeidet som trengs for å få gjennomført lovendringer og forskriftsendringer.

Jeg tror også at hvis vi først skal ha den dialogen på plass, som er i gang, og som jeg meldte til komiteen, for å finne ut – sammen med Norges Cykleforbund og politiet – hvilke endringer som faktisk må på plass, og hvis vi også skal ha de demokratiske høringsprosessene, så vet vi at det tar noen måneder bare å ha noe på høring. Jeg er opptatt av at vi skal være gode folk og finne løsninger sammen, og så skal vi sørge for at lovverket blir så godt som mulig, i tråd med det som de syklende ønsker.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [14:24:23]: Stortinget kommer i dag til å vedta noen punkter om det som handler om avvikling av sykkelritt. Men saken er mye, mye bredere enn det og handler først og fremst om trafikksikkerhet for syklister. Da vil jeg bare spørre: Når statsråden har lest den enstemmige delen av komitéinnstillingen, der man vektlegger hvor viktig det er å legge til rette for sykling osv., er det én eneste ting i merknadene som statsråden ikke allerede gjør i dag?

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [14:25:04]: Generelt vil jeg bare si at vi allerede er i gang med veldig mye som vil legge til rette for mer sykling. Så vil det være ulike vurderinger mellom ulike partier om hvordan man skal gjøre en del detaljarbeid. For meg handler det om å legge til rette overordnet for at flere i alle aldersgrupper og alle kvalifikasjonsgrupper vil kunne bruke sykkel oftere. Jeg tror at retningen vi nå ser, med flere elsyklister, gjør at man i en by som Oslo f.eks., tar bort litt av problemene som en del syklistgrupper gjerne har, med høydeforskjeller. Andre steder vil man kunne få rekkeviddeforlengelse, som er viktig. Det vil f.eks. spesielt være på Jæren. Det gjør at stadig flere vil finne at sykkelen er et interessant transportmiddel i jobbsammenheng, spesielt på dager når man begynner å få godt vær, sånn som nå.

Samtidig er det viktig at vi skal ha et transportsystem i byer, og bygder for den saks skyld, som legger til rette for at ikke alle kommer til å sykle like mye om vinteren som om sommeren. Da må man ha en fleksibilitet i hverdagen som gjør at man ikke får kaos i kollektivtrafikken den dagen syklistene blir bussreisende.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [14:26:15]: Jeg oppfattet det vel slik at statsråden svarte at det ligger ingenting av det som komiteen ber om i en enstemmig merknad, som ikke statsråden allerede gjør i dag. Det synes jeg er litt sørgelig, for jeg synes forslaget fra Abid Q. Raja er et godt forslag, som hovedsakelig handler om hvordan man skal legge til rette for bedre trafikksikkerhet for syklister, men som ender opp med det som Stortinget vedtar i dag, med utelukkende å være et forslag der man sier at nå skal man legge bedre til rette for sykkelritt. Jeg vil gjerne si at det er bra at man legger bedre til rette for sykkelritt, men jeg oppfattet at det er ett av sju punkter i forslaget, mens de seks andre handler om trafikksikkerhet.

Jeg vil bare si det veldig enkelt: Da jeg lyttet til statsrådens innlegg, var det ingenting i det statsråden sa, som svarte på utfordringen som ligger i forslaget – ingenting. Der utfordrer forslagsstillerne på hvordan vi kan gjøre noe med de uklarhetene som i dag finnes, som er tydelige i regelverket, men som oppleves som dypt urimelige for folk som er ute og sykler. La meg ta et eksempel: I dag da jeg syklet til Stortinget, syklet jeg det som er hovedsykkelveinettet til Stortinget. Da krysser jeg over og kommer inn på Markveien, der det er en sykkelvei nedover og en bilvei ved siden av. Når jeg krysser der, har de syklistene som kommer fra høyre, vikeplikt for meg hvis de sykler i sykkelveien, mens jeg har vikeplikt for de bilene som kommer fra høyre i bilveien. Hvis en syklist velger å sykle på bilveien istedenfor på sykkelveien, har jeg vikeplikt for syklistene som kommer fra høyre. Dette er en av de tingene som er blitt tatt opp i forslaget fra Abid Q. Raja, og som jeg vil si er blitt behandlet med en harelabb i komiteen. Det er i hvert fall ikke noe støtte i komiteen for å se på nettopp denne typen vikepliktsregler.

La meg ta et annet eksempel: Når en kommer på Youngstorget fra en godt tilrettelagt sykkelvei, som har vært drevet fram fra tidligere samferdsels- og miljøbyråd Guri Melby, fra en god sykkelvei som går bortover, kommer en ut i en trafikkert gate. Mange bilister vil oppfatte at de har vikeplikt for de syklistene som kommer fra høyre. Mange syklister vil oppfatte at de bilene som kommer fra venstre, har vikeplikt for dem, men syklistene har i realiteten vikeplikt for alle når de kommer ut på den ordinære veien.

Jeg må innrømme at da jeg så denne saken, hadde jeg forventet at statsråden grep fatt i dette, særlig siden komiteen har konkludert med at det ikke skal komme en stortingsmelding som handler om det å legge til rette for syklende og å ta de gjennomgangene som forslagsstillerne i utgangspunktet foreslo. Det synes jeg er leit. Jeg vil i hvert fall si at jeg hadde regnet med at statsråden, som tidligere har stått her på talerstolen og møtt min kritikk mot dette som handler om vikepliktsreglene, med å si at man har satt i gang et arbeid med vikepliktsregler, og syklistene sier at de har aldri følt seg så hørt som nå, i hvert fall hadde sagt noe om hvordan han hadde tenkt å imøtegå utfordringene som er kommet fra Abid Q. Raja. Det skjer dessverre ikke, og det kommer vi dessverre ikke til å få se i denne debatten. Det gjør jo at folk som synes at det Abid Q. Raja kommer med, er gode ideer, er nødt til å ta dette opp igjen og igjen, inntil vi får et svar fra regjeringen som faktisk imøtekommer den kritikken, den helt betimelige kritikken mot det som er med på å svekke tryggheten for syklister.

La meg avslutte med å si at jeg er helt enig i at vi mangler en god sykkelkultur i Norge. Vi mangler en god sykkelkultur i Norge. Altfor mange steder er det slik at syklister er syklister verst. Jeg har selv opplevd å bli nesten nedkjørt av syklister som sykler på rødt lys, men jeg har sannelig også opplevd mange ganger i løpet av min tid som syklist å bli presset ut av sykkelfelt, og at sykkelfelt plutselig blir vekk, på grunn av at man ikke har tenkt hensynet til sykkelen først når man planlegger veier.

Statsråden er inne på ett moment som jeg synes det er viktig å løfte fram, og det er akkurat det at syklistene sykler i ulikt tempo, og skal vi oppmuntre til mer sykling, er vi nødt til å ta mer av den plassen som i dag avsettes til biler, og legge til rette for både dem som sykler fort, og dem som er hverdagssyklister.

SV vil støtte mindretallsforslaget som er fremmet, og vi støtter for øvrig flertallsinnstillingen slik den foreligger.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Abid Q. Raja (V) [14:31:33]: Innlegget fra statsråden – og noen av svarene her – har gjort meg litt usikker på hvilket fokus statsråden har tenkt å ha på syklistenes sikkerhet, og om statsråden er nok framoverlent og offensiv når det kommer til trafikksikkerhet også for syklistene. Her har Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet forslag om at man skal lage en stortingsmelding nettopp for å få fram tiltak som kan bedre trafikksikkerheten for syklende trafikanter, og at man skal revidere statens sykkelhåndbok og oppdatere denne. Dette får dessverre ikke regjeringspartienes tilslutning. Vi må da vente på at regjeringen på et eller annet tidspunkt skal komme tilbake med noe, samtidig som vi vet at sykkelsesongen starter nå, og det er et potensial for sykkelulykker dersom man ikke har klare kjøreregler her.

Så noterer jeg meg at statsråden i sitt innlegg peker på at det er syklister som er litt uvørne, at det er de som ikke tar nok hensyn, og at blir bare syklistene mange nok, blir dette helt fint. Men jeg tror dette handler om mer enn som så. Det er derfor et av forslagene våre i utgangspunktet gikk ut på at man skal endre læreplanene for kjøreopplæringen, slik at samspillet mellom motoriserte kjøretøy, syklende og gående får høyere prioritet i opplæringen. Det gjelder alle. Det har noe å gjøre med at man er myk trafikant som syklist, man er veldig utsatt når man møter bilister som ikke tar de nødvendige hensyn.

Så kan det være slik at enkelte syklister opplever at man sendes blandede signaler fra politikernes side. På den ene siden ønsker vi at sykkelandelen skal gå opp, vi ønsker at flere skal ut og sykle. Samtidig legger man gjennom de uttalelser man kommer med, skylden nærmest på syklistene for at man ikke er forsiktig nok i trafikken selv, eller bryter trafikkreglene. Alle skal selvfølgelig følge trafikkreglene, og hvis det er noe jeg kan si til dem som er organiserte syklister gjennom Norges Cykleforbund, er det det at der slås det hardt ned på dersom man bryter trafikkreglene. Det er en opplæringskultur i sykkelklubbene som politikerne kanskje ikke i stor nok grad kjenner til, f.eks. at statsråden er skeptisk til å tillate mobile vakter. Man bør kanskje være med i en sykkelklubb og se den interne justisen som er på å følge trafikkreglene, holde seg to og to i bredden, stoppe opp når det er rødt lys, osv. Den sykkelopplæringen gis også til barn og unge.

Jeg skulle gjerne sett at flere av de forslagene som flere av oss i Venstre – ikke bare jeg, men også Ketil Kjenseth, Pål Farstad og Terje Breivik – har fremmet, hadde fått nødvendig flertall. Når de ikke har fått det, forventer jeg at statsråden raskt kan komme tilbake med noe som er forpliktende, slik at vi kan sikre bedre trafikksikkerhet for syklende.

Nils Aage Jegstad (H) [14:34:52]: I tilknytning til denne saken ble det gitt et svarbrev fra departementet om hva man gjorde med de ulike forslagene som lå i forslaget fra forslagsstillerne. Mange av disse sakene var det under utarbeidelsen dialog om.

Poenget vårt i denne saken var vel egentlig at det å gå igjennom det som egentlig er lover og regler for syklende, og å ta ut enkeltelementer, er dette forumet ikke veldig godt egnet til. En av de klare tilbakemeldingene som vi fikk i det seminaret som Kristelig Folkeparti og Venstre arrangerte, og hvor jeg var til stede, var at mange av disse forslagene måtte utredes. Det er ikke utelukkende gitt at svaret er at det er slik vi skal gjøre det – det kan være andre forhold.

Statsråden var inne på noe som jeg tror man ikke skal undervurdere: Når noe er vanlig i trafikkbildet, tar man hensyn til det. Vegvesenet sier ofte at de ikke kan lage et gangfelt et sted hvor det nesten aldri er en person som går. Slike gangfelt er livsfarlige, fordi han som tilfeldigvis bruker gangfeltet, tror at alle andre skjønner at nå krysser han det gangfeltet, og når han er den første den uken eller det halvåret, er det en viss risiko ved det.

De fleste syklister har selvfølgelig et ansvar for å oppføre seg i trafikken, på lik linje med alle andre trafikanter. Mitt inntrykk er at vi egentlig er opplært til – som bilister – å ta hensyn til syklistene. Det er ikke slik at man sneier unna en syklist i 80 km/t – man er nødt til å ta hensyn til trafikkbildet.

Det som ligger i saken, og som vi er opptatt av, er at dette må gjennomgås. Jeg er enig i at vikeplikten er en av de viktige tingene. Normalt sett har man vikeplikt for dem som kommer fra høyre – det ansvaret har man. Hvis man skulle få et trafikkbilde hvor én har vikeplikt fra høyre og en annen har vikeplikt fra venstre, er man på en måte ute å kjøre. Så jeg er veldig opptatt av at dette er et moment som absolutt bør gjennomgås, men det kan ikke gjøres i en sak av denne art.

Så har jeg lyst til å si at vi er opptatt av at man skal komme tilbake til dette i en trafikksikkerhetsplan. Vi peker også på muligheten man har til å ta dette opp i Sykkelhåndboka. Så er det – som jeg nevnte i mitt innlegg – en utfordring når vanlige syklister ikke har hatt den opplæringen som man får via bilsertifikatet. Det er i utgangspunktet et spørsmål om hvor mye de egentlig kan om trafikkreglene. Så her må det gjøres en jobb. Men man kan ikke vedta dette stykkevis og delt i Stortinget. Derfor mener vi det er mer naturlig at vi nå gir beskjed om at dette må komme i de fora hvor det hører hjemme.

Morten Stordalen (FrP) [14:38:06]: SVs Heikki Eidsvoll Holmås fikk meg til å ta ordet. Det kunne nærmest virke som om han kom med en påstand om at statsråden ikke var opptatt av trafikksikkerhet og syklende. Jeg vil minne om det brevet som er sendt komiteen, hvor statsråden nettopp svarer at han er opptatt av trafikksikkerhet for alle transportformer, og også skriver i brevet om en «spesiell tilpasning for syklister». Å komme med nærmest en påstand om at statsråden ikke er opptatt av trafikksikkerhet for syklister, er spesielt.

Så vil jeg henlede oppmerksomheten på at når man drar fram Oslo og hvordan man opplever å sykle her i byen, er ikke det ensbetydende med hvordan det er ellers i landet. Det var det jeg også nevnte i mitt innlegg, og som Janne Sjelmo Nordås fra Senterpartiet var inne på. Norge er et langstrakt land, og vi må ikke basere all sykkelpolitikk på hvordan det fungerer i den byen vi er i nå. Jeg synes for så vidt det er et godt poeng å ta med seg videre at vi faktisk må se landet som en helhet. Jeg er glad for at man bruker tid – også statsråden – og kommer tilbake med en mer helhetlig plan som tar for seg trafikksikkerhet også for syklende, hvor man kan se Norge som en helhet.

Presidenten: Representanten Abid Q. Raja har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Abid Q. Raja (V) [14:39:37]: Jeg noterte meg at statsråden sa at dette jobbes det med, og at dette vil man komme tilbake til i forbindelse med NTP for å se på hvordan man kan øke trafikksikkerheten for syklende. Ettersom statsråden allerede har jobbet med det, vil kanskje statsråden kunne fortelle komiteens medlemmer her i salen og Stortinget om hvordan man faktisk kan bedre trafikksikkerheten for syklister. Hvilken plan har man, hvilke ideer jobber man med, og hvor langt har man kommet på dette stadiet?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.