Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:32:21]: (ordfører for saken): I denne saken er det et stort flertall, alle unntatt SV, som står bak innstillingens tilråding. Jeg leser det også dit hen at det er enighet i komiteen, fra alle partier, om at det skal være en svært høy terskel for å frita stortingsrepresentantene fra plikt til å møte. SV faller ned på en annen konklusjon enn resten av komiteen, og SV fremmer således forslag 3 B og 3 C, slik det framkommer i innstillingen. Jeg antar at SV selv vil begrunne sitt syn nærmere, på samme måte som de andre partiene.

Bakgrunnen for forslaget er at det i spesielle tilfeller har blitt gitt langvarig permisjon til enkeltrepresentanter. Situasjoner har oppstått der representanter har villet tiltre stillinger som ikke kan kombineres med det å være stortingsrepresentant.

Det er fremmet tre alternative forslag hvor vilkårene for fritak er forskjellige. Det mest liberale alternativet har ingen andre vilkår enn at representanten selv søker om fritak. Det mest restriktive alternativet går ut på at fritak kun gis dersom dette er av nasjonal interesse. Det tredje alternativet gir Stortinget en viss frihet til selv å fastsette vilkårene.

Komiteen har lagt stor vekt på at stortingsvervet er en grunnlovfestet plikt. Det er i utgangspunktet ikke mulig for personer som er valgbare, å motsette seg valg. Utgangspunktet er at alle som er valgbare, plikter å ta imot et valg som stortingsrepresentant.

Forslaget om å muliggjøre fritak for å møte på Stortinget kan etter flertallets, inkludert Kristelig Folkepartis, syn bidra til å svekke bevisstheten om den forpliktelse det innebærer å være stortingsrepresentant. Det må legges stor vekt på det ansvaret en representant er pålagt etter Grunnloven.

De samme forslagene som vi behandler nå, ble fremmet i 2008. De fikk heller ikke da nødvendig flertall da de ble behandlet i plenum i 2010. Jeg vil dessuten gjøre oppmerksom på at forslagene den gang faktisk av en samlet komité ble vurdert til å være på grensen eller over grensen til ikke å være i tråd med Grunnlovens ånd. Stortingsrepresentantene har en forpliktelse som er forankret i Grunnloven. Det er derfor etter mitt syn ikke riktig om Stortinget selv i etterkant av et valg kan innvilge fritak etter søknad. Det mest liberale alternativet vil i praksis fjerne plikten til å motta valg som stortingsrepresentant. Vervet som stortingsrepresentant må fortsatt være en borgerplikt for dem som velges. I likhet med flertallet i komiteen mener jeg derfor at dagens regelverk i praksis fungerer godt. Det gjelder også i de få spesielle unntakssituasjoner som kan oppstå.

Komiteens tilråding er derfor at forslagene ikke bifalles.

Jette F. Christensen (A) [12:35:54]: Dette forslaget handler om «å muliggjøre fritak for å møte på Stortinget». Men det muliggjør også noe annet. Det muliggjør å legge utilbørlig press på enkeltrepresentanter for å fratre sitt verv i nasjonalforsamlingen, enten fra deres eget parti, fra meningsmotstandere eller fra pressen. Vi kan alle sammen se for oss situasjoner og aktualiteter der dette kunne skjedd.

Arbeiderpartiet mener at de som er valgt inn på Stortinget, er valgt inn av folk, det er en kontrakt som består av tillit som folk har gitt den enkelte representant, og som man må prøve å forvalte ut fra sitt eget talent og grad av folkeskikk. Like fullt mener vi at dette forslaget er det viktig å ta avstand fra fordi denne kontrakten mellom folk og representant, uavhengig av parti, uavhengig av presse, er så viktig og dyrebar at den er verdt å hegne om.

Tom E.B. Holthe (FrP) [12:37:16]: La meg starte med det Grunnloven en gang for alle slår fast. Det heter at stortingsvervet er en grunnlovfestet plikt. Det er i utgangspunktet ikke mulig for personer som er valgbare, å motsette seg valg. Utgangspunktet er at alle som er valgbare, plikter å ta imot et valg som stortingsrepresentant.

Representanten Christensen ga et eksempel på hvordan dette kunne være. Jeg har også et eksempel på hvordan det kan bli – jeg velger å sette dette eksemplet kanskje noe på spissen, men likevel: et stortingsvalg hvor en kjent og kanskje meget populær stortingsrepresentant velger å trekke seg fra videre arbeid i Stortinget, men blir oppfordret av partiet til å stille til valg, nettopp for å sikre et mandat, for deretter, etter valget, å trekke seg til fordel for en kandidat som kanskje ikke ville oppnådd nødvendig stemmetall for å komme inn i Stortinget.

Selv om det er satt på spissen, er det faktisk mulig å gjøre mange ting med et liberalt fritak fra Stortinget. Etter min vurdering er dagens ordning – som flere har vært inne på, hvor det gis permisjon i spesielle tilfeller – dekkende for behovet for fritak. I starten av denne perioden ble det f.eks. gitt permisjon til representanten Stoltenberg fordi det ble ansett å være av nasjonal interesse at han fikk stillingen som generalsekretær i NATO. Dette er et godt eksempel på at dagens ordning fungerer etter hensikten. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å stemme imot forslaget.

Michael Tetzschner (H) [12:39:25]: Jeg slutter meg til de to foregående talere. Adgang til å nedlegge sitt mandat er fremmed for vår konstitusjonelle praksis. Man kan hevde at det fungerer godt i andre lands nasjonalforsamlinger, men da må man kanskje også ta i betraktning at de har andre spilleregler, som gjør at valgperioden ikke er så fiksert som vår, f.eks. anledning til å skrive ut nyvalg, som i grunnen gjør at disse periodene gjennomsnittlig blir kortere enn de fulle, fikserte periodene.

Ellers er jeg også veldig enig i de momentene som vi har valgt å legge vekt på, nemlig at bak en offisiell begrunnelse som er vakker, kan det skjule seg en reell begrunnelse som ikke er fullt så vakker. For dem som har vært med i partipolitikk en stund, behøver jeg ikke utdype det nærmere. For å hegne om representantenes uavhengighet ved å avskjære diskusjonen: Er man valgt til Stortinget, så sitter man der; diskusjonen er over. Så har vi de få unntakene – fra det som bør være hovedregelen, men dem er det så mye offentlighet og transparens rundt at de ikke skaper problemer.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:41:00]: Dette har vært en enkel sak for Senterpartiet, og jeg slutter meg til det som er sagt tidligere.

Stortingsvervet er en grunnlovfestet plikt. Det er unntak ved sykdom og andre presserende personlige grunner. Det er nødvendig, og det er sjølsagt korrekt. Senterpartiet ønsker ingen liberalisering av den praksis som er, snarere tvert imot. Det å tre tilbake fra Stortinget og gå over i World Economic Forum eller å gå inn i bistandsarbeid synes vi ikke det er rett å gi fritak fra Stortinget for. De som stiller til valg for å representere sitt fylke og sitt parti på Stortinget, må være 100 pst. motivert til å utføre vervet. Det er det ansvaret som ligger i det. Det må ikke være slik at partier kan bruke et navn taktisk, slik som det er sagt av andre her også, for derved å øke sin oppslutning, og at vedkommende så trer tilbake av en grunn som ikke er grunnleggende avgjørende viktig.

Det er også et punkt om at en ikke ønsker en liberalisering som kan muliggjøre press fra eget parti for å få personer til å tre tilbake, så derfor er vi veldig klare på at forslaget ikke skal bifalles.

Karin Andersen (SV) [12:42:56]: Sjøl om dette forslaget som jeg ønsker å fremme, i dag ikke får flertall, gjør jeg det allikevel. Det er ikke fordi SV ønsker noen annen praksis enn den som er i dag, at vi ønsker et mer liberalt fritaksregime enn det som er i dag. Det er å tillegge våre merknader og vårt forslag helt feil intensjon. Det er det ikke grunnlag for.

Flertallet i dag ønsker å fortsette den praksisen som er. Det SV ønsker, når den plikten en har, er grunnlovfestet, er at de mulighetene til fritak som er, også skal festes på samme måte. Vi ønsker at dette må være formelt og ikke mer ukodifisert, slik det i dag er. Dagens praksis åpner jo for permisjoner.

Vervets alvor er det ingen tvil om. For mange er det nesten litt kuriøst å snakke om å motsette seg valg. De fleste som kommer inn på Stortinget, har jo slåss som bare det for først å bli nominert og siden bli valgt, så det er ikke slik at man står høyt oppe på en liste og ikke ønsker å bli valgt. Jeg hører historier nå om at man kanskje kan bruke noen populære personer som stråmenn, osv. Det vil ikke hjemles i den praksisen som i dag er, og vil heller ikke kunne hjemles i en praksis som vil være omtrent den samme om vi skulle stemme for det forslaget som SV fremmer i dag.

Jeg vil også si at begrunnelsen som ligger i det grunnlovsforslaget som ligger bak lovteksten, der man argumenterer med at det er en vararepresentant som har et verv eller en jobb som ikke lar seg forene med å sitte på Stortinget, etter mitt syn ikke nødvendigvis er en god nok begrunnelse. Dette er valg man tar sjøl i en periode der man ikke er under noe annet press enn om man vil stå på en liste eller ikke.

Personlig tilhører nok jeg dem som er ganske restriktive når det gjelder å si at det er greit at man fratrer stortingsvervet for å gå inn i andre posisjoner. Jeg er ikke helt imot det, men jeg er restriktiv til det og mener at det skal begrenses så mye som mulig, for dette er valg man sjøl tar.

Men grunnen til at jeg fremmer dette, er at jeg ikke bare er opptatt av vervets alvor, men også av livets alvor – det livets alvor som treffer noen representanter av og til svært hardt, og som gjør at man har behov for på eget sjølstendig grunnlag å ta dette valget om å tre tilbake, rett og slett fordi man må. Når praksis er slik at dette er mulig å gjøre, bør det også være klart for representanter som personlig kan komme i en slik posisjon. Jeg vet at det kan skje, og jeg vet at det kan være svært alvorlig for mange. Noen har beskrevet partikulturer der det kanskje er slik at man kan bli presset ut, og at man kan bli presset til å ville trekke seg. Det kan jeg ikke si ikke kan forekomme, men det er ikke det dette forslaget SV fremmer, tar opp. Det vi ønsker å stadfeste, er det regelverket der man i dag kan få permisjon av velferdsgrunner, men at det skal være klart for representanten, og at det er en beslutning representanten må ha stor innflytelse på sjøl – at det er klart. Det er mennesker som velges til Stortinget, mennesker som gløder for å være på Stortinget, som velges til Stortinget. Det er ikke noen som velges hit som ikke vil være her. Men av og til kan altså livets alvor treffe en på en måte som gjør at dette ikke er forenlig. Derfor har vi landet på at denne muligheten til å fratre vervet også bør inn i Grunnloven, på samme måte som plikten til å ta imot vervet står der.

Vårt forslag kommer til å falle i dag. Jeg oppfatter det slik at hele flertallet er enig i at den praksisen vi har i dag, skal følges. Personlig har jeg signalisert at jeg mener at fritaksgrunnene for noen kanskje er for åpne for de valgene som man sjøl tar, mens vår hensikt er å ivareta de menneskene som rammes av ting og av valg de sjøl ikke tar, men der de sjøl må kunne få ta den beslutningen om hvorvidt dette er forenlig med å fortsette å sitte på Stortinget eller ikke.

Jeg tar med dette opp SVs forslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.