Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:21:01]: (ordfører for saken): Innledningsvis må jeg få lov til å takke komiteen for vel utført dåd. Vi har reist land og strand rundt, vi har vært i hovedstaden på Island, i hovedstaden i Danmark, og vi nådde nesten fiskerihovedstaden Båtsfjord – men kom ikke helt opp dit.

I en globalisert verdenshandel er næringslivets konkurransekraft en av de avgjørende faktorene for hvor og hvordan verdiskapingen skal skje. Jo lenger vi klarer å strekke den nasjonale og samtidig lønnsomme delen av verdikjeden, jo større del av verdiskapingen kan vi ta med på plussiden for Norge.

Hvordan vi gjør dette har også betydning for det økonomiske utfallet for nasjonen. På bakgrunn av naturgitte fortrinn har vi utviklet tre sentrale kunnskapsklynger i Norge: Maritim sektor, med bakgrunn i de lange maritime tradisjonene våre, energisektoren, basert på vannkraft, olje og gass, og den siste er sjømatsektoren, utviklet på basis av våre rike fiskeforekomster og gjennom århundrer nedarvet kunnskap om fangst, fiske og produksjon basert på disse. De siste tiårene har vi også utviklet en verdensledende havbruksnæring innenfor sjømatsektoren basert på den kunnskapen vi har om havet og avl gjennom kjøttproduksjon – noe som igjen har gitt oss kunnskap til å forvalte disse næringene i et evighetsperspektiv. Vi er altså en betydelig matprodusent, men viktigst av alt, vi har kunnskap om trygg og sikker matproduksjon som også kommer resten av verdens befolkning til gode. Derfor er det også slik at torsken fremfor alt burde være symbolet på vår ære og vår makt.

En globalisert verden med økt tilgjengelighet til billig arbeidskraft, og logistikk som muliggjør produksjon av nær sagt hva som helst, hvor som helst, har vært utfordrende for norsk sjømatindustri. At vi i tillegg har hatt særdeles gode år i oljen har også bidratt til å svekke bransjens konkurransekraft – dels i arbeidskraften innenlands, og dels i det internasjonale sluttmarkedet som følge av et høyt norsk kostnadsnivå. Dette konkurransebildet er i ferd med å endre seg, og det er de politiske rammene for en mer konkurransekraftig sjømatindustri regjeringen behandler i stortingsmeldingen.

Hvordan legge til rette for at vi i Norge skal ha økt innsats for å tilegne oss mer kunnskap om, og helt konkret produsere mer sunn og trygg mat til verden? Denne meldingen er et resultat av et politisk arbeid som startet i forrige periode. Både gjennom forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet, i forslag og meldinger levert fra den forrige regjeringen, og ved at statsråd Lisbeth Berg-Hansen nedsatte Tveterås-utvalget, kan man lese en bred enighet om at denne delen av industrien har behov for økt konkurransekraft. Utvalgsarbeidet ble overlevert til statsråd Elisabeth Aspaker høsten 2014.

NOU-en har i ettertid skapt stor debatt, men jeg vil få minne om en ting. Selv om det var dissens om noen av forslagene fra utvalget, var det enstemmighet om virkelighetsbeskrivelsen. Denne industrien må få økt sin konkurransekraft. Forslagene om endring av fiskesalgslagsloven og deltakerloven er nok de temaene som vakte størst engasjement i ettertid av utvalgets arbeid, og selv om regjeringen ikke foreslår endringer i disse, opplever vi nok at dette fortsatt debatteres livlig i det offentlige rom.

Meldingen tar sikte på i større grad å se de politiske rammene rundt fangst og produksjonsmønster fra markedet og bakover.

• Hvordan legge til rette slik at vi sikrer fangst og produksjon til en tid, og av en slik kvalitet at vi henter størst verdi ut av markedet?

• Hvordan legge til rette for et fangst- og produksjonsmønster som sikrer et produktmangfold som evner å ta oss inn i flere markeder, slik at vi unngår sårbarheten ved det motsatte?

• Hvordan legge til rette for forutsigbarhet i fangst og råstoffleveranser, slik at næringen finner det formålstjenlig å satse mer på forskning og utvikling?

• Hvordan legge til rette for et fangst- og produksjonsmønster som sikrer at vi utnytter alt råstoffet til høyest mulig verdiskaping?

• Hvordan legge til rette for en industri som er så konkurransekraftig og lønnsom at man skaper helårlige, kunnskapsbaserte og tryggere arbeidsplasser?

Komitéarbeidet viser at det stort sett er enighet om meldingens innhold og tiltak. Ja, enigheten er faktisk på enkelte steder så stor at flertallet, bestående av alle partiene unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, gjentar regjeringens forslag om å utrede flytting av kvoteår. Men det er også forslag der flertallet, inkludert Høyre og Fremskrittspartiet, endrer regjeringens innstilling, og jeg vil bruke litt tid på disse.

Til V: Spørsmålene om de forskjellige forpliktelsene som tilligger enkelte av trålkonsesjonene, har vært mye omtalt. Der regjeringen ser disse hver for seg, mener komiteen at disse skal ses under ett i kommisjonsarbeidet. For Høyre og Fremskrittspartiet er ikke dette noe stort problem. Alle er enige om at disse forpliktelsene ikke fungerer etter hensikten. Vi foreslo i forrige periode å ta en gjennomgang av dette forskriftssettet. At vi nå får fullt flertall for dette, viser bare at det tar tid å utforme konstruktiv politikk fra opposisjonen.

Når det gjelder, VII om ressursforskning, er vi med for å synliggjøre at også for landindustrien har bestandsforvaltningen og når vi fisker hva en betydning. Derfor er en modell for flerbestandsforvaltning et naturlig neste steg innen dette feltet.

Til X: Dette er en problemstilling som kom opp under høringene, løftet av representanter for Kystfiskarlaget. Fiskeflåten moderniseres stadig, og betydningen av at det ikke stilles nasjonalitetskrav til eierskap i flåten under 15 meter, mener vi det kan være klokt å gjøre en vurdering av.

Når det gjelder de andre forslagene, forholder det seg slik fra vårt ståsted: I om Svalbard er dekket i arbeidet med Svalbard-meldingen. II og VI er foreslått av regjeringen, III om kvotefleks mener vi er et kontraproduktivt forslag all den tid det er enighet om endring av kvoteårets start (presidenten klubber).

Jeg må nesten få vise til forslagene våre. IV, VIII og IX er krav om strategier. V, VII, X og XI er vi del av.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [12:26:34]: Regjeringspartia har snudd og går inn og støttar tre av ti forslag i innstillinga frå komiteen. Men dei går ikkje inn i det forslaget som gjeld bruk av heile fisken. No gjekk det i turbofart på slutten for representanten her, men eg klarte ikkje å oppfatta nokon argumentasjon for det. EU har trass i alt innført eit påbod om at heile fisken skal på land innan 2019, og det er òg ein samrøystes komité som påpeikar at marint restråstoff har eit verdipotensial som ikkje er godt nok utnytta i dag.

Korleis kan det då ha seg at regjeringspartia ikkje vil støtta eit forslag der Stortinget ber regjeringa koma med ein handlingsplan og «utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff/biprodukt og insentivordning for ilandføring av hele fisken, herunder utrede og finne rimelig tidspunkt for» når vi kan få dette på plass i Noreg?

Frank Bakke-Jensen (H) [12:27:35]: Stortinget har tidligere bedt regjeringen om å komme med en strategi om bioøkonomi. Vi mener at alle disse punktene dekkes i det arbeidet som gjøres der. Det er et flerdepartementalt arbeid, så vi ser ingen grunn til å hoppe på enhver strategi som foreslås i Stortinget. Dette mener vi, også både i kommunikasjonen tidligere og i det som har vært sagt ute i offentlig rom, er et arbeid som dekkes av det arbeidet regjeringen gjør nå.

Geir Pollestad (Sp) [12:28:16]: Et av de forslagene til vedtak som det er bred enighet om og hele komiteen står bak, er forslaget om at det skal utarbeides en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning. For dette årets statsbudsjett kom det en styrking gjennom forhandlinger i Stortinget. Men mitt spørsmål er kort og godt: Hvilke tanker har representanten om størrelsen på denne opptrappingen? Og ikke minst: Er han enig i at det i statsbudsjettet for 2017 må ligge inne en styrking av bestands- og ressursforskningen?

Frank Bakke-Jensen (H) [12:28:55]: Jeg er enig i at en modell for flerbestandsforvaltning er det viktig at vi får på plass. Jeg har ikke noe stort behov for å si at det må være på plass i desember 2016. Men det som er en del av den daglige debatten innenfor fiskerimiljøene, er om de i dag forvalter fiskebestandene på rett måte med hensyn til å øke verdiskapingen. Kan det være sånn at vi i perioder kanskje bør ta ut enda mer av torskestammen av hensyn til loddebestanden, i stedet for at vi i dag fisker torsk kun basert på bestandsestimat og bestandsmål for torskebestanden? Det ligger i tankene våre rundt en forvaltningsmodell der vi ser på en flerbestandsforvaltning.

For oss er det ikke viktig å si at om 14 dager må det være på plass, og pakken må være så stor. Men det at vi etter hvert endrer forvaltningsmodellen vår med hensyn til flerbestandstanken, er det er som ligger innenfor i vårt forslag. Derfor er vi enig i det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:30:07]: Eg synest det er flott at Høgre og Framstegspartiet er i stand til å snu og vil sjå an sitt standpunkt til viktige avgjerder for vår kyst. Så får vi sjå når saka kjem tilbake, korleis partia vil stille seg til det da.

I innlegget til Bakke-Jensen er kunnskapsbasert eit sentralt ord, og vi veit at forsking er sentralt i våre vurderingar framover og også for dei moglegheitene som næringa har. Det er alt frå fôr til nye artar, mogleg energibruk, vekstambisjonar osv. Det er rett og slett ei næring der vi ser at forskingsintensiteten aukar.

Den siste tida har fiskeriministeren skapt betydeleg usikkerheit rundt regjeringas haldning til den frie forskinga, og det skal no setjast ned eit fagleg råd som skal hjelpe Havforskingsinstituttet. Korleis vil Høgre sikre at dette rådet blir sikra legitimitet, og ikkje blir ein del av mistanken rundt politisk styrt forsking?

Frank Bakke-Jensen (H) [12:31:12]: Jeg skal ikke svare for statsråden, men jeg synes det er en viktig diskusjon om det skal være lov for offentligheten å sette spørsmålstegn ved forskningsinstitusjonene. Jeg mener noe av det viktigste forskningsinstitusjonene gjør – og her diskuterer vi konkret Havforskningsinstituttet – er å være i åpen dialog med det offentlige og ha en miks av forsknings- og forvaltningsansvar i institusjonen.

Det går en diskusjon om bestandsforskningen vår, og det går en diskusjon om lakselus, primært – det er det som har startet denne debatten. Man kan tenke seg scenarioet hvis man fra offentlig norsk side kommer til ICES, der man skal avgjøre de nasjonale bestandsmålene, og så ser ICES til Norge og her ser full borgerkrig, der politikerne ikke stoler på forskningsinstitusjonene, der forskningsinstitusjonene ikke vil være åpne om resultatene og metodene sine. Det tror jeg faktisk ville være skadelig for den nasjonale rollen og de nasjonale bestandsmålene. Jeg mener det er viktig at vi har forskningsinstitusjoner som ikke er monopolisert, og som er åpne i dialogen med omgivelsene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingrid Heggø (A) [12:32:46]: Aller, aller først vil eg takka kvar og ein i opposisjonen for konstruktiv og god dialog for å ha fått på plass fleire gode tiltak og incitament for å auka sjømatindustrien si konkurransekraft og òg å slå ring rundt den viktige «grunnlova» i fiskeripolitikken vår. Vi har alle hatt innspel – gjeve og teke – i prosessen, og i dag kan vi slå fast at stortingsfleirtalet innan sjømatpolitikk ligg i skjeringspunktet sentrum/raud-grønt. Det at prosessen har vore triveleg oppi alt, ser eg på som ein rein bonus!

Fisken i havet høyrer til fellesskapet, slik som olja og gassen og vasskrafta. Difor har det vore så viktig for Arbeidarpartiet å stoppa utholinga av deltakarlova og fiskesalslagslova. Noreg er eit havland både historisk sett og i framtida. Fiskeressursane høyrer til det norske folket i fellesskap og skal bidra til arbeidsplassar og verdiskaping langs heile kysten vår. Difor har Arbeidarpartiet vore oppteke av å bevara nasjonalitetskravet og ikkje setja dette i spel, og at hovudregelen framleis skal vera at det er aktive fiskarar som skal forvalta fiskeressursane også for dei nye artane, som f.eks. kongekrabbe, og for dei sjeldne og lite utnytta artane.

Det at regjeringspartia no på enkelte punkt snur og vert samde med ein samla opposisjon i Stortinget, er bra. Men det endrar ikkje det faktum at denne første prøvesteinen for Per Sandberg som fiskeriminister enda med mageplask. No var det på sett og vis ikkje Sandberg sitt prosjekt heller.

Ein samla opposisjon har peika på at meldinga var for svak på fleire punkt, og det er ti konkrete endringsframlegg – tre av desse stemmer rett nok regjeringspartia òg for. I tillegg er det fleire fleirtalsmerknader. Summen av dette bøter på nokre av desse svake punkta, og det er eit krav om at regjeringa må handla, ikkje berre snakka. Det er vel desse forslaga som Per Sandberg i overlykkeleg toneleie omtalte som kloke og gode forslag. Eg er heilt samd med han – berre så synd at ikkje stortingsgruppene til Høgre og Framstegspartiet er med på forslaga, men det er faktisk ikkje for seint å snu.

Dei tre pliktene er det som har fått mest merksemd i media i det siste. Komiteen slår fast at leveringsplikta ikkje vert endra no. Utgangspunktet er ikkje lenger det regjeringa føreslo, ein kommisjon for å avvikla aktivitetsplikta. Heller ikkje er det avvikling av bearbeidingsplikta eller regionalisering av leveringsplikta, slik regjeringa ville. Stortinget har talt: Alle tre pliktene skal sjåast i samanheng – dei heng tett saman. Ein må sjå på kva som var intensjonane bak pliktene. Kvifor fekk industrien unntak frå deltakarlova for å få eigen båt og kvote, mot at dei skulle levera fiskeråstoff tilbake til dei fiskeriavhengige kystsamfunna? Kvifor innførte ein denne samfunnskontrakten mellom båt, industri og enkeltsamfunn? Ein må vurdera: Er det ok at brorparten av torsketrålarane ikkje er eigd av aktive fiskarar, og at unntaket vert halde oppe dersom samfunnskontrakten med det enkelte samfunnet vert broten – det at industrien faktisk ikkje får ein del av denne evigvarande fiskeressursen?

Kommisjonen får mange og tunge spørsmål, og samansetnaden av denne vil vera avgjerande viktig for å oppfylla mandatet.

Det er mange viktige tiltak som Stortinget bestemmer i dag, og eg vil trekkja fram pålegget som regjeringa får om å koma med ein opptrappingsplan for meir midlar til bestands- og ressursforsking. Ein slik opptrappingsplan vil vera applaudert av eit samla miljø. Auken i forskingsmidlane er lenge etterspurd frå alle organisasjonar og i alle ledd, inklusiv alle fiskarar eg har snakka med.

Det andre eg vil trekkja fram, går på å ta heile fisken i bruk. Det er klimavenleg, det er etisk rett, og det er økonomisk riktig. For å få auka verdiskaping er kvaliteten i alle ledd og å bruka heile fisken avgjerande viktig. Marint restråstoff er ein verdifull ressurs som i framtida må nyttast i langt større grad enn i dag. Difor er forslaget frå ein samla opposisjon om at regjeringa må vurdera ein strategi for bruk av alt restråstoff/biprodukt og insentivordning for ilandføring av heile fisken, eit av dei viktigaste nye tiltaka vi vedtek her i dag.

Eg tek opp mindretalsframlegget som Arbeidarpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:38:09]: Den offentlege debatten om dei forskjellige forpliktingane som ligg til dei enkelte tollkonsesjonane, har vore mykje omtalte i media. Der meldinga skisserer at ein skal sjå desse kvar for seg, meiner komiteen no at desse skal sjåast under eitt i eit kommisjonsarbeid. Men alle er einige om at forpliktingane ikkje fungerer etter hensikta. Det var Stoltenberg I-regjeringa som skapte dette problemet, med deling av flåteleddet og landindustrien i to uavhengige selskap. Når representanten Ingrid Heggø seier at det er aktive fiskarar som skal stå for forvaltinga av fiskeressursane, er jo det noko heilt anna enn det innlegget ho heldt no.

Kva tenkjer representanten Heggø om dette, og kva er svaret på utfordringa? Er svaret at Arbeidarpartiet legg seg på SV sine løysingar og med det fjernar den statusen Arbeidarpartiet har hatt som eit parti med ein eigen politikk, og då – på same måten som i andre politiske saker – er usikker på eigen politikk?

Ingrid Heggø (A) [12:39:08]: Eg takkar for det spørsmålet.

I motsetnad til regjeringspartia er ikkje Arbeidarpartiet redd for kunnskapsinnhenting. Difor har vi heller ikkje konkludert i forkant når det gjeld leveringspliktene, slik som regjeringa gjorde så seint som ved statsminister Erna Solberg i spørjetimen mindre enn eitt døgn før vi gav frå oss innstillinga vår.

Arbeidarpartiet ser juridisk sett på det som eitt selskap, når representanten Grimstad nemner delinga som har skjedd. Norway Seafoods og Havfisk er for oss juridisk sett eitt selskap, og det er dei som til saman må oppfylla forpliktingane.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:39:51]: Når Arbeidarpartiet seier at dei ser det som eitt juridisk selskap, er det faktiske slik at det juridisk sett er to forskjellige selskap som har skapt denne utfordringa. Arbeidarpartiet seier at dei ikkje er redde for kunnskapsinnhenting, men kvifor henta ein ikkje inn den kunnskapen på førehand, slik at ein ikkje kom i den situasjonen som vi er i i dag, med den delinga som mange meiner representerer det problemet som er knytt til dei tre pliktene som opphavleg var på både flåteleddet og landleddet?

Ingrid Heggø (A) [12:40:30]: Dei fleste er vel einige om at det var tidlegare fiskeriminister Svein Ludvigsen si endring av leveringspliktene – frå ei leveringsplikt til ei tilbodsplikt – som har vore den største endringa av leveringspliktene, og som har gjort at det ikkje fungerer.

Tilbake til det med eitt juridisk selskap: Jo, vi ser på det som eitt juridisk selskap, og eg kan ikkje svara for årsaka til det. Ein kunne kanskje ikkje nekta dei å dela selskapet i to, slik som det låg. Det var i alle fall det eit samla storting meinte om den saka, så vidt eg hugsar. Men at vi ser på det som eitt juridisk selskap, må vera heilt klinkande klart, og det bør dei òg innretta seg etter. Signala om å sjå på alle dei tre pliktene under eitt, sender vi vidare til den kommisjonen som no skal sjå på dette. Då må dei òg innretta seg etter det juridiske handlingsrommet som faktisk ligg der.

Frank Bakke-Jensen (H) [12:41:40]: Reguleringene for fiskeflåten er ganske kompliserte. De regulerer med en grunnkvote, med refordeling, man har bifangst, man kan få ferskfiskbonus, og man får bonus for levende fangst. I merknadene sier komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at man vil

«foreslå en ny ordning der det gis kvotebonus dersom industrien og flåteleddet inngår helårsavtaler som sikrer jevn råstofftilgang gjennom hele året. For torskefiskerier vil dette være å levere mindre enn i dag de fire første månedene av året i forhold til de åtte siste månedene.»

Dette høres jo tilforlatelig ut. Mitt spørsmål til representanten Heggø er:

Hvor har man planer om å foreslå dette? Man har ikke foreslått det som en del av innstillingen fra komiteen. Er det på valgtorget eller andre plasser man ser for seg at man skal komme med disse forslagene?

Ingrid Heggø (A) [12:42:32]: Eg høyrde ikkje det siste representanten Bakke-Jensen sa, om det var på…?

Frank Bakke-Jensen (H) [12:42:35]: Jeg kan presisere spørsmålet: Hvor har man tenkt å komme med dette forslaget?

Ingrid Heggø (A) [12:42:40]: Det er jo nettopp difor vi har føreslått ein strategi – som eit fleirtal i Stortinget no går inn for – for å sjå på heilårsarbeidsplassar. Det er eit godt tiltak for heilårsarbeidsplassar at ein gjev kvotebonus òg når industrien og flåten inngår eit forpliktande arbeid framover. At ein leverer mindre til å begynna med og meir dei siste månadene, er nettopp det vi er på jakt etter for å få utjamna sesongsvingingane. Det er nettopp dette industrien etterspør. Det er få forslag eg har vore med på å reisa frå Arbeidarpartiet si side, som vi har fått så mykje skryt og godord for, som nettopp dette forslaget. Men det vil nok koma tilbake i den strategien som vi har bedt om.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:43:43]: Med nedgangstider i oljenæringa og auka arbeidsløyse langs vår langstrakte kyst er det viktigare enn nokon gong at vi legg til rette for best mogleg lønsemd i ei av våre viktigaste framtidsnæringar, den maritime sektor, som har lange tradisjonar.

Landdelen av sjømatindustrien i Noreg består av om lag 440 bedrifter, som har til saman 9 700 årsverk, så sysselsetjingsmessig er han viktig for mange lokalsamfunn. Vi står overfor viktige avgjerder i norsk fiskeripolitikk framover, og gårsdagens løysingar vil på nokre felt vere utdaterte og treng å bli tilpassa morgondagens realitet. Det er viktig at det blir skapt best mogleg lønsemd for heile sjømatnæringa, og at vi får ei breiast mogleg politisk samling, som utarbeider stabile rammevilkår som kan bestå over tid og skape føreseielegheit.

I ei tid med store delar av fiskeria som går bra – ja, nokre går til og med svært bra, med gode fangstar og stor lønsemd – viser det at fornuftig forvalting er gull verd, bokstaveleg talt. Oppdrett av laks gir det same positive bildet, med nokre utfordringar på miljøsida.

Ser vi framover i tid, vil verdas befolkning auke frå sju til ni milliardar menneske, og per dato forsyner havrommet verdas befolkning med berre 2 pst. av matbehovet. Og vi veit at produksjonskapasiteten i havrommet – vel å merke med god forvalting – kan mangedoblast og blir umåteleg viktig framover.

For sjømatindustrien har marginane vore svake i ei årrekkje, særleg innanfor filetproduksjonen av kvitfisk, og store mengder fisk blir sende ubearbeidd ut av landet. Det er difor eit stort ønske om å endre dette, og i dei politiske rammene for ein meir konkurransekraftig sjømatindustri, som regjeringa har behandla i stortingsmeldinga om ei konkurransekraftig sjømatindustri, er dette gitt stor merksemd.

I meldinga føreslår m.a. regjeringa tiltak som kan bidra til å auke verdiskapinga i industrileddet og i sjømatnæringa elles. For å styrkje evna til ønskt omstilling og innovasjon og slik fremme konkurransekraft og verdiskaping i sjømatindustrien ønskjer regjeringa å forenkle og gi næringa fleksibilitet gjennom bl.a. å leggje til rette for auka valfridom og å løyse reguleringsgrepet på nokre område og styrkje legitimiteten, samhandlinga og effektiviteten i verdikjeda.

I lesarinnlegg har fiskeriministeren uttalt:

«Jeg tror ikke på at vi som politikere kan regulere oss fram til lønnsomhet.»

Det synspunktet deler eg fullt ut, sidan også denne næringa er ein del av den konkurranseutsette aktiviteten fram til forbrukar. Men ein samla komité er likevel opptatt av at dei fiskeripolitiske reguleringane skal fremje kvalitet og bidra til å auke verdien på sluttproduktet, og gjennom det auka lønsemda.

Næringskomiteen har samla seg rundt fleire fellesvedtak, og ei rekkje av dei føreslåtte tiltaka er heilt i tråd med intensjonane som ligg i meldinga – det vere seg arbeidet med å jamne ut sesongen, då sjømatindustrien, særleg innanfor villfisk, må handtere store sesongsvingingar, eit ekspertutval for førstehandsomsetning og auka satsing på forsking og utvikling. Komiteen står også samla bak ønsket om ein samla gjennomgang av alle dei tre pliktene og ber kommisjonen om å gjennomgå det i seks punkt.

Eit anna tiltak for å bidra til jamnare råstofftilgang gjennom heile året er å prioritere vidareføring av kvotebonus for levandelagring og ferskfiskordninga. Kvotefleks, eller flytting av kvoteåret, er det ueinigheit om, men regjeringspartia meiner at ein først og fremst bør vurdere flytting av kvoteåret.

Så er også regjeringa opptatt av å løyse unødige detaljreguleringar, og eg nemner som eksempel: Regjeringa vil auke fleksibiliteten og fjerne restriksjonane på reiskapsval når ikkje biologiske omsyn taler mot det, ein føreslår å fjerne forbodet mot ombordproduksjon i torsketrålgruppa for fartøy utan leveringsplikt, og ein meiner det er mindre behov for ei streng regulering av fartøystørrelsen i dei kvoteregulerte fiskeria.

I den offentlege debatten har dei forskjellige forpliktingane som ligg til enkelte av trålekonsesjonane, vore mykje omtalte. Der meldinga skisserer at ein ser desse kvar for seg, meiner ein samla komité at desse skal sjåast under eitt, som nemnt i eit kommisjonsarbeid. Alle er einige om at desse forpliktingane ikkje fungerer etter hensikta, og vi ser fram til kva løysing denne ekspertgruppa vil føreslå.

Komiteen har gjort mange kloke val, der ein samstemt komité er samla om ønsket om betre rammevilkår for norsk sjømateksport til våre kundar verda rundt.

Så til slutt: Takk til saksordføraren for ein framifrå jobb med innstillinga.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Else-May Botten (A) [12:48:39]: I Stortingets spørretime 17. februar sa fiskeriminister Per Sandberg seg enig i at det var en god idé å lage en strategi for helårs arbeidsplasser i industrien. Det er Høyre og Fremskrittspartiet i Stortinget uenig i. At hensynet til arbeidsplasser ikke står høyt på dagsordenen i Fremskrittspartiet, er kanskje ikke helt overraskende, men snakker ikke fiskeriministeren og fiskeripolitisk talsperson i Fremskrittspartiet sammen? Eller ser ikke representanten Oskar J. Grimstad behovet for å få på plass helårs arbeidsplasser?

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:49:13]: Eg meiner at representanten Botten må ha fullstendig misforstått ministeren når ho tolkar han slik som dette. Også regjeringspartia viser gjennom sitt arbeid med denne meldinga at ein er svært så opptatt av heilårige arbeidsplassar. Og eg har vore med på fleirtalsvedtak som skal skissere løysingar for i større grad å unngå det som vi har sett i denne gjennomgangen for delar av denne næringa – lange permitteringar, som gjer at arbeidsplassane ikkje er så attraktive som dei kunne ha vore. Så vi vil absolutt jobbe for i størst mogleg grad å få på plass heilårs arbeidsplassar innanfor fiskeindustrien og ser ingen motsetnader i det arbeidet som har vore gjort så langt.

Geir Pollestad (Sp) [12:50:09]: I innstillingen er det en samlet komité som støtter at Norges Fiskarlag, Sjømat Norge og fiskesalgslagene går igjennom og ser på hvordan en kan bruke fiskesalgslagsloven på en mer effektiv måte innenfor dagens regelverk. Så har Senterpartiet også støttet at det i tillegg nedsettes et ekspertutvalg. Det har vi gjort fordi partene har – uvisst av hvilken grunn – ønsket det. Fremskrittspartiet og Høyre, derimot, har i sin merknad en litt annen begrunnelse for dette ekspertutvalget. De skriver at det er «nødvendig for å opprettholde tilliten i dette arbeidet». Da er mitt spørsmål: Har ikke Fremskrittspartiet tillit til at de tre organisasjonene på egen hånd klarer å gjennomføre denne jobben på en måte som vi kan ha tillit til?

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:51:03]: Jo, vi har full tillit til desse organisasjonane og til at dette arbeidet blir gjort på ein måte som er hensiktsmessig for framtida. Vi understrekar det, som vi gjer i merknaden, og presiserer ting der som vi synest er nødvendige, og ser ikkje motsetnadsforholdet som representanten Pollestad skisserer, i det heile.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:51:37]: Det er jo ei sjømatindustrimelding vi behandlar i dag, og i kapittel 10 i meldinga blir endeleg kåra og rammevilkåra for sjølve industriproduksjonen behandla. Der slår regjeringa fast at det er store utfordringar, spesielt på kvitfiskfeltet, når det gjeld sjølve industriproduksjonen. Han er underteknologisert, og arbeidskraftkostnadene er av dei viktigaste utfordringane ein står overfor. Dette passar som hand i hanske med det vi ser internasjonalt av industriell utvikling, der ein tar i bruk automatisering, robotisering og nye avanserte industrimoglegheiter for å skape nettopp meir avansert industriproduksjon. Vi trudde at dette var eit opplegg til «smash» for resten av komiteen då vi føreslo eit program i Innovasjon Noreg som nettopp skal vere for å løfte industrien innanfor kvitfisknæringa. Kvifor vil ikkje Framstegspartiet støtte det forslaget?

Oskar J. Grimstad (FrP) [12:52:40]: På komitéreisa til Island såg vi eksempel på utvikling og foredling av kvitfisk på ein måte som gjer at næringa sjølv på mange måtar er ei ferd med å løyse denne utfordringa, for det som har vore utfordringa, er kostnadsnivået, og vi veit at vi har eit relativt høgt kostnadsnivå når det gjeld arbeidskraft i Noreg. Blant anna såg vi eksempel på skjering av fisk med vatn, som er ny teknologi – og vi besøkte ei bedrift då vi var i Danmark – så vi ser at den teknologiske utviklinga som skjer innanfor denne bransjen, på ingen måte treng eit særskilt program i Innovasjon Noreg. Det finst allereie finansieringsordningar innanfor Innovasjon Noreg og på andre måtar som gjer at dette kan finansierast på ein heilt ordinær måte utan at vi spesifikt etablerer ei ordning knytt til Innovasjon Noreg.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:53:57]: Fiskerinæringen er en av våre viktigste næringer. Den gir store inntekter og gir grunnlag for arbeidsplasser langs kysten. Vi har noen naturgitte forutsetninger som gjør at vår visjon om å være verdens fremste sjømatnasjon, er mulig. Derfor er det av stor betydning at fiskerinæringen har gode og formålstjenlige reguleringer som legger til rette for maksimal verdiskaping og trygge arbeidsplasser både på havet og på land.

Hvis vi leser gjennom dagens innstilling, vil jeg si det er en rød tråd som er gjennomgående, og det er kvalitet. Høy kvalitet gir mest verdiskaping hvis vi tar vare på kvaliteten, og vi har et fantastisk kvalitetsprodukt som utgangpunkt. Derfor er det viktig hvordan fisken fanges, hvordan fisken håndteres, hvordan fisken fraktes, hvordan fisken leveres og – for å legge til – hvordan fisken tilberedes på en kvalitativt best mulig måte av oss som forbrukere.

Sjømatindustrimeldingen har gitt oss mulighet til å se helhetlig på næringen. For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å se resultatene av denne gjennomgangen med løsninger som er gode for hele næringen og for befolkningen langs kysten.

Lønnsomheten til havs har vært, og er, god. Utfordringene har vært i deler av filetindustrien. Kristelig Folkeparti mener at filetindustrien har en framtid i Norge, men det krever en enda sterkere fokusering på kvalitet. Norge kan ikke være billigst på arbeidskraft, og vi skal heller ikke være det. Derimot må vi levere produkter av høyeste kvalitet. Derfor må vi gi næringen frihet med hensyn til fartøyutforming og redskapsvalg så lenge de biologiske hensynene ikke taler imot det. På denne måten vil det bli enda større mulighet til levere den kvaliteten som industrien krever.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at beslutningene vi fatter, baserer seg på solid kunnskap. Kristelig Folkeparti er derfor fornøyd med å ha fått med komiteen på å nedsette en kommisjon som ser på alle sidene ved pliktsystemet og konsekvensene av endringer. Kommisjonen skal se på de samfunnsmessige, økonomiske og juridiske sider ved både innstramming, oppheving og justering av pliktsystemet. Dette vil gi oss mer kunnskap og forhåpentligvis et mer fyldig bilde av hva som er riktig å gjøre. En så viktig næring som fiskerinæringen fortjener at vi tar oss tid til å gjøre denne jobben skikkelig.

Pliktsystemet har vært omstridt lenge, det er ikke til å stikke under stol. Likevel skal vi ikke ta lett på endringer, eventuell oppheving av eller å beholde pliktsystemet slik vi kjenner det i dag. Hovedsaken må være å få til økt verdiskaping og lønnsomhet på havet og på land, trygge arbeidsplasser og grunnlag for bosetting i lokalsamfunnene langs kysten. Sammenhengene mellom disse er åpenbare: ingen lønnsom drift – ingen trygge arbeidsplasser, ingen trygge arbeidsplasser – ingen bosetting. Det er derfor av stor betydning at vi får de faktaene vi trenger, på bordet før avgjørelse skal fattes i dette storting.

Kristelig Folkeparti har i budsjettforlikene kjempet for å øke bevilgninger til bestandsforskning. Det er derfor veldig bra at det er flertall for å be regjeringen legge fram en opptrappingsplan for flerbestandsforskning. Dette vil sikre at vi får den kunnskapen vi trenger for en optimal forvaltning av våre fiskeriressurser.

Kristelig Folkeparti er fornøyd med at det er flertall for å be regjeringen utarbeide en strategi for ilandføring og utnyttelse av restråstoffet. Restråstoffet vil bli et viktig råstoff som kan danne grunnlag for nye arbeidsplasser innen bioøkonomi. Dårlig utnyttelse av restråstoff er sløsing med ressurser og svekker muligheten for maksimal verdiskaping. Men den bioøkonomistrategien som regjeringen presenterer senere i vår, må også inneholde den blå sektor.

Som i de fleste andre næringer trenger fiskerinæringen et godt omdømme for å drive rekruttering. Men uten at næringen framstår som bærekraftig, lønnsom og innovativ, blir det ikke lett å drive rekrutteringsarbeid. Fiskerinæringen må drive i takt med tiden og være så trendy og framoverlent – vil jeg si – at de beste sushikokkene kan se opp til denne næringen. Det er et ambisiøst mål, men vi trenger å være ambisiøse.

Kristelig Folkeparti er fornøyd med utfallet av behandlingen av sjømatindustrimeldingen. Riktige justeringer har blitt tatt, og viktig kunnskap vil nå bli hentet inn. Vi mener det er viktig for denne næringen å ha et så bredt flertall bak seg som denne innstillingen viser. Det gir forutsigbare rammebetingelser.

Geir Pollestad (Sp) [12:59:22]: I fjor var komiteen på sjømatmessen i Brussel. Der fikk vi se hvordan en markedsfører norsk sjømat ute. Markedsføringen var i hovedsak dominert av små fiskebåter og levende fiskevær og lokalsamfunn langs kysten vår, og jeg tror det er grunn til å si at norsk fiskeripolitikk i all hovedsak er og har vært en suksesshistorie. En har sikret arbeidsplasser langs kysten, en har en deltakerlov som sikrer fiskernes rettigheter til fisken, en har en fiskesalgslagslov som gir fiskerne kontroll med markedsplassen, og ikke minst har en greid å bygge opp en god og troverdig ressursforvaltning. Forutsetningene ligger der for å nå målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon.

Jeg har tenkt å begynne med de sakene der vi er enige, og til og med gå så langt som å begynne med det som vi er enige med regjeringen om, for det er ting i denne meldingen, i denne saken, som ikke har fått nok oppmerksomhet. Det er bra at et samlet storting ønsker å satse mer på forskning og utvikling og legge til rette for utvikling av nye produkter. Det er bra at en tydelig understreker at en skal vektlegge kvalitet mer enn kun kvantitet. Det er bra at en legger opp til å styrke ressursforskningen, og at en har en bestilling på den opptrappingen. Jeg skulle ønske at statsråden kunne si noe senere i debatten om hvilke bevilgninger i statsbudsjettet for 2017 han ser for seg. Jeg har en mistanke om at vi ikke får svar på det. Jeg må også understreke at det nytter lite å bevilge penger til forskning hvis ikke både næringen og omgivelsene har tillit til at forskningen er fri og uavhengig. Det har vi alle et ansvar for å bidra til. Og det er bra at komiteen understreker at en vil ha en bedre ressursbruk gjennom i større grad å utnytte hele fisken.

Så er det et viktig punkt som komiteen har understreket, og som det er enighet om, nemlig hardere jobbing for markedsadgang. Nå kom eksporttallene for første kvartal. De viser en positiv utvikling. Med det forholdet vi har til Russland og Kina, er det gode tall å ta med seg.

Jeg har lyst til å ta et oppgjør med myten om Norge som et land med skyhøye tollmurer rundt seg. Norge har offensive handelsinteresser, særlig når det gjelder fisk, og vi har defensive handelsinteresser, særlig når det gjelder landbruk. Da er det viktigere å bruke tiden på å kjempe for å ha offensive interesser enn å bruke tiden på å gi opp våre defensive handelsinteresser.

Det spørsmålet som det har vært mest oppmerksomhet rundt i saken, er pliktene. Senterpartiet er opptatt av at pliktsystemet skal virke etter hensikten. Vi er glade for at vi nå får en kommisjon som skal utrede alle sider. Tidsplanen er veldig stram, men for oss vil nok konklusjonen være at vi ønsker en skjerping heller enn en svekkelse av pliktene, men på en måte som gjør dem effektive.

Til sist – salgslagsloven: Det samarbeidet som Fiskarlaget, Sjømat Norge og fiskesalgslagene har iverksatt, er bra. Vi aksepterte – og støttet også – opprettelsen av en ekspertgruppe, ut fra den begrunnelsen at de tre ønsket det. Men jeg har litt vanskeligheter med å se den praktiske effekten, for jeg vil tro at en ekspertgruppe nødvendigvis må rapportere til departementet, som igjen skal melde videre til de tre som jobber med dette. Det håper jeg at statsråden kan ordne på en fleksibel og god måte.

Så er jeg glad for at vi har sagt at det som går på kvoter, skyver vi på og tar en samlet vurdering av når Eidesen-utvalget er ferdig.

Jeg vil takke komiteen, og jeg vil takke de partiene som har bidratt til en samlende løsning, som jeg tror vil stå seg over tid.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ove Bernt Trellevik (H) [13:04:41]: Regjeringa har fremja forslag om å regionalisera leveringsplikta i tre regionar, dette fordi fiskebåtane ikkje nødvendigvis har den rette typen kvalitet og den rette typen fisk som vert etterspurd på mottaket. Vidare vil regjeringa avvikla ordninga med krav om foredling, og her er det mange gode grunnar. Representanten Hjemdal sa i stad: Det handlar om å tryggja busetjing, tryggja arbeidsplassar og auka lønsemda. Ikkje minst føreslo regjeringa å setja ned ein kommisjon som skulle sjå på aktivitetsplikta. Aktivitetsplikta er ei distriktspolitisk sak, som det kanskje ikkje bør påleggjast norsk konkurranseutsett industri å løysa.

Komitéleiar Pollestad skriv i eit lesarinnlegg som verserer i svært mange aviser rundt om i landet, at regjeringa ønskjer å oppheva alle desse tre pliktene. Eg lurer på – og undrast stort på – kvar han har dette frå, kvar han har lese dette. Det er iallfall ikkje den same stortingsmeldinga som eg har lese.

Geir Pollestad (Sp) [13:05:39]: Regjeringen foreslo i meldingen en svekkelse av pliktene som i realiteten vil sette til side den funksjonen som de er tiltenkt.

Så er det en erkjennelse som hele komiteen har kommet til – uavhengig av i hvilken retning en ønsker å gå – av at pliktene ikke har fungert etter hensikten. Derfor har vi et forslag til vedtak som både Høyre, Senterpartiet og resten av komiteen har støttet opp under, at vi skal få en kommisjon som ser på dette og utreder det bredere enn det som er gjort. Når det resultatet kommer, får vi ser hvor det politiske flertallet ligger – om en ønsker å gå for en skjerpelse, en endring eller en liberalisering, som er det regjeringen har lagt opp til.

Jeg mener at den liberaliseringen regjeringen foreslo, var så omfattende at det i realiteten var snakk om en fjerning.

Ove Bernt Trellevik (H) [13:06:44]: Det var berre ei av pliktene regjeringa tok til orde for å oppheva, og det var aktivitetsplikta. Det er mange gode grunnar til det, nettopp det med både lønsemd og anna. Noregs største kvitfiskanlegg ligg her i Oslo, og det å foredla all fisken f.eks. på kysten i Nord-Noreg og køyra han heilt til Oslo for å foredla han inneber både miljøutfordringar, kostnadsutfordringar og transportutfordringar for å nå fram til marknaden.

Eg lurer på: Pollestad nemner i innlegget sitt at han ønskjer å forsterka desse pliktene. Kvar ønskjer han å forsterka desse pliktene, dersom det framleis skal vera god lønsemd i dette?

Geir Pollestad (Sp) [13:07:27]: Senterpartiets mål med fiskeripolitikken er at den skal sikre aktivitet og verdiskaping langs kysten. Det er det overordnede målet. Vi mener at det da er behov for en politikk som legger til rette for det.

Jeg er redd for at en med en stor grad av liberalisering av de politiske virkemidlene vil få en sentralisering av produksjonen noen få steder, og at en større del av bearbeidingen vil skje i utlandet. Vi ønsker at bearbeidingen skal skje i Norge og langs kysten.

Når det gjelder de spørsmålene som representanten kommer med, er det nettopp derfor vi har pekt på at her trengs det en kommisjon som ikke har et bundet mandat, som regjeringen ønsket å gi kommisjonen, men som har et bredt mandat, som bl.a. Senterpartiet, Høyre og resten av komiteen har støttet i sitt vedtaksforslag i dag.

Oskar J. Grimstad (FrP) [13:08:43]: Senterpartiet og SV skriv i ein merknad at dei ønskjer å låse fiskeressursane til det enkelte fylket, og beskriv dette som ein felles ressurs, som høyrer til det norske folk – og då tydelegvis innanfor det enkelte fylket.

Betyr det at når ein fiskar makrell, sild, lodde, krill eller andre sortar, skal ein prøve å orientere seg om kva for fylke ein fiskar dette utanfor, og så skal det leverast i det fylket som ein fiskar utanfor? Er det dette som er tanken, sidan ein beskriv det slik?

Geir Pollestad (Sp) [13:09:25]: Den merknaden må ses i den konteksten at denne meldingen for alle praktiske formål er en torskemelding. Det er det også merknaden som sådan refererer seg til, og jeg håper at den da gir mer mening for representanten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Pål Farstad (V) [13:10:07]: Jeg vil starte med å takke saksordføreren for hans hovedinnlegg og komiteen for konstruktive prosesser fram til det resultatet vi har nå.

Det er en særdeles viktig sak vi har til debatt akkurat i dag, mye viktigere enn mange tenker, fordi fiskeri- og havbruksnæringen, de marine næringene, sjømatsektoren – næringen har mange navn – er en viktig bærebjelke for norsk økonomi, norske lokalsamfunn og norske arbeidsplasser. Sjømatsektoren er av stor betydning i dag, men har potensial i seg til å bli enda viktigere i framtiden – for norsk velferd. Derfor er de beslutningene som Stortinget tar i dag, viktige, ikke bare for sjømatsektorens framtid, men for det norske samfunn, for norsk økonomi.

Gjennom arbeidet i næringskomiteen har det stått sentralt for Venstre å få gjennomslag for viktige punkter knyttet til bl.a. klima, forskning, rekruttering, kvalitet, omsetning og markedsarbeid – sentrale punkter som vil bidra til å gjøre sjømatindustrien mer lønnsom og miljøvennlig i framtiden. Jeg er glad for at komiteen har tydelige forventninger til forsterking av disse områdene.

I dette bildet er det også gledelig at en samstemt komité gikk inn for at de ulike pliktene skal utredes samlet av en kommisjon. Venstre vil ha mer kunnskap om hvilke konsekvenser en omlegging av pliktene vil ha både økonomisk, juridisk og samfunnsmessig, før en endelig beslutning kan fattes. Jeg er overbevist om at vi gjør det rette når vi nå ber om en grundig gjennomgang.

Norge er og blir et «havland». Norges svært produktive havområder – med en lang og rik kystlinje – har gitt oss særlig gode, naturgitte forutsetninger for fangst og foredling. Så lenge vi holder havet og fjordene våre rene, har Norge et enestående utgangspunkt som en ledende internasjonal leverandør av høykvalitets sjømat. Jeg er glad for at de ulike delene av fiskerinæringen, fra fangst til marked – Sjømat Norge, Fiskarlaget og salgslagene – er enige om omsetningsforhold og om markedsplassen. Det lover godt for framtiden.

Dersom Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, må vi være i front med en miljøvennlig og lønnsom fiskeflåte som leverer sunn mat fra godt forvaltede bestander i noen av verdens reneste havområder. For å oppnå dette må vi være kunnskapsledende innenfor kyst- og havmiljø, bærekraftig ressursutnyttelse og utvikling av framtidens moderne fiskeflåte og framtidens fiskeforedling – om det er innenfor pelagiske fiskerier som sild og makrell, eller om vi snakker om klippfisk, tørrfisk, filet og annen anvendelse av hvitfisken.

I dag kastes en altfor stor del av torskekvoten over bord fordi vi ikke er i stand til å utnytte alt av restråstoff. Det er en stor ressurs som går til spille, og det ligger en økonomisk, etisk og miljømessig gevinst i å utnytte de marine ressursene bedre. Jeg er derfor glad for at komiteen har samlet seg om et forslag der Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff / biprodukter, samt utvikle en incentivordning for ilandføring av hele fisken. Videreutvikling av en fungerende bioøkonomi handler om å få flåten og industrien til å utnytte det som i dag defineres som restråstoff, på andre anvendelsesområder enn dem vi kjenner i dag.

En nasjonal satsing på å synliggjøre mulighetene for attraktive og spennende yrkesvalg innenfor en sunn og evigvarende næring vil være avgjørende for at næringen skal kunne tiltrekke seg dyktige fagfolk i framtiden. Derfor er det bra at regjeringen nå må utarbeide en strategi for å styrke rekrutteringen til næringen.

Helt til slutt er det verd å merke seg at komiteen står samlet bak merknaden om at Svalbard-samfunnet må få mulighet til å høste ringvirkninger av den økte fiskeriaktiviteten rundt øygruppen. Med de utfordringene vi har knyttet til Store Norske, og som Svalbard-samfunnet har, er det viktig å se på andre næringsområder som kan gi positive ringvirkninger for Svalbard. Her bør marine ressurser spille en viktig rolle.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:15:28]: Eit av dei viktigaste grepa ein kan ta å løfte sjømatindustrien, er å satse på teknologi og marknad. Grunngjevinga frå representanten frå Framstegspartiet for ikkje å vere med på forslaget frå SV, Senterpartiet og Arbeidarpartiet var at ein har ein generell pott pengar i Innovasjon Noreg – ein ønskjer ikkje spesielle satsingar der. Det store unntaket her er sjølvsagt petroleumssektoren – dei har heilt eigne opplegg i Innovasjon Noreg. Men la det liggje i dag.

Spørsmålet mitt er: Når Venstre ikkje ønskjer å løfte innovasjonar og teknologi spesifikt for denne viktige næringa for havlandet Noreg, kva er Venstre si grunngjeving? Eg håpar det ikkje er næringsnøytralitet.

Pål Farstad (V) [13:16:17]: Jeg takker for spørsmålet.

Det må være helt klart at Venstre ønsker teknologiløft og innovasjonsløft i næringen. Vi mener at Innovasjon Norge og andre i virkemiddelapparatet er rigget til å utføre det arbeidet, og vi er ikke opptatt av at dette skal gjøres nå, gjennom spesifikke program.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:16:54]: Vil representanten frå Venstre ta til orde for at ein då fjernar dei petroleumsretta tiltaka som ligg under Innovasjon Noreg?

Pål Farstad (V) [13:17:04]: Jeg saksbehandler ikke over bordet hva som gjelder innenfor petroleumssektoren. Men jeg kan forsikre representanten Knag Fylkesnes om at Venstre vil være på hugget så det holder når det gjelder å finne gode virkemidler knyttet til fiskeri- og havbrukssektoren og den tradisjonelle fiskerinæringen og fiskeindustrien, som vi snakker om her i dag.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:17:39]: Grunnen til at eg spør, er at når ein behandlar ei sjømatindustrimelding, tar ein fram dei store orda om kor viktig dette er for det norske samfunnet.

Likevel er vi i ein situasjon i Noreg i dag – vi kjem tilbake til det i neste sak også – der vi sit litt fast i gamle prioriteringar frå tidlegare tider. Internasjonalt, i langt meir liberalistiske land enn Noreg, som USA, Tyskland, Storbritannia og Danmark for så vidt, har dei spesifikke satsingar på næringar som openbert kan vere framtida. Det er difor eg ønskjer å spørje igjen: Kvifor er det unaturleg for Venstre å prioritere ei spesifikk satsing på sjømatindustrinæringa i Innovasjon Noreg?

Pål Farstad (V) [13:18:25]: Jeg mener det ligger mange ordninger innenfor Innovasjon Norge som fanger opp det som er utfordringene knyttet til sjømatsektoren.

Vi forhandler med regjeringspartiene og med Kristelig Folkeparti om budsjettene, om gode tiltak, om gode ordninger. Det er naturlig for oss også å diskutere dette videre i de sammenhengene. Men jeg synes ikke det er naturlig at vi bringer dette inn som et eget punkt i behandlingen av sjømatindustrimeldingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:19:35]: I dag ser vi at arbeidsløysa veks, og vi ser ein nedgang i oljeindustrien. I ein slik situasjon blir det ekstra viktig at vi gjer alt som står i vår makt for å fremje ein politikk som sørgjer for arbeidsplassar og verdiskaping i Noreg. Vi må difor føre ein politikk for sjømatnæringa som gjer at vi hentar ut størst mogleg verdi av fisken vår, til samfunnets beste, til kystsamfunna sitt beste og til næringa sitt beste. Det er i dette brytningpunktet vi må finne dei gode løysingane. Eg trur grunnen til at meldinga har fått ei såpass kjølig behandling i næringskomiteen, er at ho nettopp ikkje gjer det.

Det store bildet viser at det går bra med norsk fiskeindustri. 2014 var det mest lønsame året sidan 1994. Det er ikkje utenkjeleg at 2016 blir enda betre på grunn av gunstige valutasituasjonar. Det er altså ingen grunn til å hevde at sjømatindustrien er i ein djup krise. Men det er utfordringar, og ikkje minst, det er eit stort uutnytta potensial, forhold vi må adressere politisk. Berre rundt ein tredjedel av norsk fisk blir foredla i Noreg. På kvitfiskfeltet går meir enn 60 pst. av heil, fersk torsk som blir eksportert, inn i utanlandsk filetindustri. Det er med andre ord eit stort potensial, og arbeidskraftkostnader blir peika på som eit av dei store problema. Det burde vere ein tankekross, men det er det ikkje i meldinga. Meldinga frå regjeringa tar ikkje tak i problemet med at industrien har låg kapasitetsutnytting og svak innovasjonsevne og satsar for lite på kvalitet.

Difor føreslår SV at vi må satse kraftig gjennom eit eige program i Innovasjon Noreg for å styrkje industrien gjennom automatisering, robotar og marknaden. Det er slik vi kan skape sterke bedrifter med trygge arbeidsplassar. Det er merkeleg at det berre er Arbeidarpartiet og Senterpartiet som støttar forslaget vårt. Meiner verkeleg resten at den store industrielle utfordringa berre kan møtast gjennom liberalisering og oppheving av pliktar og samfunnskontraktar? Ein stor del av fisken frå det flåteleddet som regjeringa ønskjer å tilgodesjå, blir nettopp send ut av landet ubearbeidd, i frosen tilstand, til utanlandsk industriproduksjon. Det skaper ikkje mange arbeidsplassar og verdiskaping i Noreg.

Ingen forslag i meldinga møter ei anna hovudutfordring for industrien – tilgangen på råstoff. Snarare tvert om, over tid har vi sett at det er ferskt råstoff av høg kvalitet som får best betalt i marknaden. Det kan ikkje vare ved at ein haustar fisken med andre metodar enn den som gir best kvalitet. Dei havgåande trålarane fekk i si tid konsesjon til å fiske fordi dei skulle gi industrien råvarer gjennom heile året. Det skjer ikkje i dag, og fisken er ikkje av god nok kvalitet. SV meiner difor primært at det er på tide å fase ut trålarane og tilbakeføre kvotane til kysten. Sekundært støttar vi forslaget om kommisjon. Det vil alltid vere sesongvariasjonar i fiskeria. Det var også bakgrunnen for dei mislykka samfunnskontraktane med den havgåande trålarflåten. SV støttar i staden for tiltak som levandelagring bonus på leveranse av fersk fisk for å utjamne sesongane i så stor grad som mogleg. Dersom dette blir kombinert med ei stor teknologisatsing og kan skape nye moglegheiter for bearbeiding av ulike typar fisk på eit distribuert område langs heile kysten vår, har vi fantastiske moglegheiter.

Det er ingen motsetnad mellom ei konkurransedyktig sjømatnæring og distriktspolitikk. Tvert imot: Skal vi oppnå dei høgaste prisane og den beste kvaliteten, er vi nøydde til å sørgje for at fisken blir landa få timar etter at han er fanga. Det må nødvendigvis skje mange stader langs kysten. Det Noreg treng, er difor ein kystbasert fiskeripolitikk der råstoff av høg kvalitet blir prioritert, og der vi satsar hardt på teknologisk innovasjon og marknad.

Eg er glad for at frosenfiskstrategien for havgåande fartøy som regjeringa la opp til, har blitt slått tilbake, og at eit fornuftig storting ser annleis på saka. Vi kystbuarar kan ikkje på nokon måte forsone oss med at dei som har fått hand om konsesjonar mot å skape størst moglege verdiar ut av fellesskapet sine fiskeriressursar, skal få fortsetje å gjere ein elendig jobb ut frå både økonomiske og økologiske kriterium. Heile vår kystkultur, som er grunnlaget for å kunne hauste ressursane våre på ein optimal måte, blir på den måten sett i fare.

Eg vil med dette også ta opp dei forslaga som vi har løfta i denne saka.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ove Bernt Trellevik (H) [13:24:57]: Fisken i havet har sikkert vore der i tusenvis av år. Fangstreiskapar og fiskemetodar har utvikla seg over tid. Kunnskap og teknologi gjer det mogleg å fanga meir av det som er berekraftig. Det vart innført fordeling mellom ulike flåtegrupper, og det vart innført kvotar.

Prinsippet om å rokka ved denne fordelinga mellom flåtegrupper har vore eit berande prinsipp heile vegen og er noko som alle har retta seg etter. SV har eit forslag her i dag der dei vil starta med å gjera om på dette og overføra kvotar ifrå trål til kystfiske.

Eg lurar på om representanten kan svara på kven som skal erstatta kostnadene for reiarane, for fiskarane, for fiskeforedlingsbedrifter og for lokalsamfunn med ei slik endring. Er det skattebetalarane eller er det kystfiskarane som skal få dei nye rettane? Eller er det dei involverte som per i dag har investert både kapitalen og arbeidskrafta si?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:25:57]: SV har ikkje svara på alle dei spørsmåla. Difor er ordlyden i forslaget vårt som er til behandling i dag, slik han er. Når den havgåande trålarflåten har blitt invitert til å gjere ein jobb for fiskeværa langs kysten, invitert til å fylle ut sesongen, og dei ikkje leverer, når dei ikkje leverer den fisken dei faktisk skal levere, og når dette skjer med full handsrekking frå høgrevridde regjeringar – den eine etter den andre – bl.a. ved å gjere om leveringsplikt til tilbodsplikt, osv., osv. Når den uretten som har skjedd langs kysten, fortset – dette er fiskeverdiar på 8–10 mrd. kr – ser ikkje vi nokon annan måte å sikre at dette er ressursar som kjem kysten og samfunnet til gode, enn å reversere den samfunnskontrakten.

Ove Bernt Trellevik (H) [13:26:57]: Eg vert litt forundra når representanten Knag Fylkesnes hevdar at det ikkje er kysten sine ressursar, og at fisk ikkje vert landa på kysten. Det er ikkje så veldig mange alternativ. Ein fiskar er for så vidt ein fiskar, sett frå mitt ståsted. Det viktige her er at vi sikrar landindustrien ressursar gjennom heile året på best mogleg måte. Det er ein av grunnane til at vi har ein trålarflåte. Den ønskjer representanten altså no å kvitta seg med, samtidig som han ønskjer å senda bitte små sjarkar langt opp i Barentshavet for å fiska desse ressursane i dårleg vêr ein vinterdag. Korleis vil han sikra landindustrien fisk heile året når ein fiskar i Barentshavet med små båtar?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:27:42]: SV si løysing er eit sett av ulike tiltak, bl.a. levande lagring, opne opp for etterf?ring, som gjer at ein kan utvide sesongen ganske mykje. Vi ønskjer også å satse på ny teknologi som gjer at ein kan få ein langt større og meir diversifisert industriproduksjon, som kan ta imot f.eks. både laks og torsk på same anlegg. Dermed vil ein kunne få eit langt større nettverk av anlegg langs kysten. Industritendensane internasjonalt går i retning av mindre einingar, ikkje større. Dette er «good news» for Noreg.

Når det gjeld leveringsplikta, ser vi at dei stadene ho fungerer, er der det er identisk eigarskap mellom båt og anlegg, altså ein samanheng mellom kven som eig båten, og kven som eig anlegget. Der fungerer det relativt greitt. Dette er viktig for dei fiskeværa, men fungerer heilt elendig der det ikkje er denne typen samanhengar.

Eg synest det er merkeleg at Høgre her indikerer at dagens ordning fungerer på eit vis – ho må berre regulariserast.

Oskar J. Grimstad (FrP) [13:28:59]: SV erklærer – vil mange hevde – krig mot den havgåande trålarflåten med forslaget om å redusere kvotane til trålarane sterkt til fordel for kystflåten.

Historisk har fiskeria hatt opp- og nedturar, der havfiskeflåten har fiska i grønlandsk farvatn og på Grand Banks på Newfoundland. Ikkje minst reiste ein til New Zealand i tider da det var vanskelege forhold og kvotane var låge. Dersom ein reiser ned, får ein ros frå myndigheitene og fiskarar så langt vekk som på New Zealand for denne flåten, som faktisk har opparbeidd internasjonale rettar for store delar av norsk fiskeri. Dette vil altså SV berre slå ein strek over no. Dei ser ikkje verdien av det gründerarbeidet som havfiskeflåten har stått for, når vi trass alt får levert berre 2 pst. av matproduksjonen i verda frå havrommet. Korleis vil SV løyse dette?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:30:03]: Dette er ei utruleg merkeleg tolking av det SV skriv i innstillinga. Det er jo ikkje dei havgåande båtane i seg sjølve vi ønskjer å ta kvotane frå. Heile den pelagiske sektoren fungerer jo fantastisk bra. Sildefisket, makrellfisket, loddefisket osv. er fantastiske næringar, som også har ein høgare grad av utnytting og foredling av fisk, som bør vere langt høgare enn i dag, men det har fungert på ein langt betre måte.

Det vi snakkar om her, er den delen av flåten som er komen inn frå havet for å dekkje delar av ein sesong der kystfiskarane tidlegare ikkje har klart å levere fisk og rett og slett ikkje har levert på dei samfunnsforpliktingane dei har. Dette er ingen krig mot havgåande flåtar i det heile, det er ein kritikk av ei lita gruppe trålarreiarar som har inngått ein samfunnskontrakt og ikkje levert.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Rasmus Hansson (MDG) [13:31:17]: Havets ressurser er en viktig del av bidraget til å gi folk mat i framtida og kan bli en vesentlig større del. Det er vel også derfor to av FNs nye bærekraftsmål, som Norge har forpliktet seg til, går ut på å bevare havets ressurser og å gjenoppbygge skadede økosystemer. Norge har selvfølgelig et særlig ansvar i den sammenhengen fordi vi forvalter usedvanlig store og rike havområder. For Norge har som alle vet, fisk vært viktig i mer enn tusen år.. Havbruk er i tillegg blitt en stor næring. Og i en framtid hvor norsk verdiproduksjon og arbeidsplasser må skapes andre steder enn i oljesektoren, er det ingen tvil om at havets levende ressurser igjen vil være en av våre aller mest verdifulle muligheter. Potensialet er enormt for produkter og næringsutvikling basert på store, artsrike marine økosystemer som Norge forvalter, hvis vi forvalter dem riktig.

I dag forvalter Norge de fleste av våre marine ressurser godt, men slik har det ikke alltid vært. Det som har utgjort forskjellen, har vært solid, uavhengig fagkunnskap og politisk vilje til å basere forvaltningen på denne kunnskapen. Men samtidig ser vi, parallelt med dette, oppdrettsindustrien som et grelt eksempel på det motsatte – Stortinget legger mindre vekt på forskningsresultater, og man har en statsråd som gir uttrykk for at han ikke skjønner forutsetningene for forskning. Oppdrettsindustrien tillates i Norge i 2016 utrolig nok å ikke ha kontroll verken på sin egen parasitt- og sykdomssituasjon eller sine skadevirkninger på kystmiljø og laksefisk.

Da regjeringen la fram en melding til Stortinget om en konkurransekraftig sjømatindustri, ventet vi i Miljøpartiet De Grønne at faglige og ressursmessige forutsetninger var tillagt stor vekt. Det ventet vi særlig når vi vet at klimaendringene nå setter hele det marine ressurssystemet under et veldig stort og veldig uoversiktlig endringspress. Men stortingsmeldingen innfrir dessverre ikke denne forventningen, og jeg er blant dem som er forundret over hvor lite meldingen inneholder av konkrete tiltak i andre deler av sjømatindustrien enn akkurat fartøysektoren. En konkurransekraftig norsk sjømatindustri, og ikke minst en sjømatindustri som skal utvikle og gi grunnlag for ny næringsvirksomhet, fortjener etter Miljøpartiet De Grønnes begreper en atskillig mer omfattende vurdering av organisering og virkemidler enn det vi har fått i denne meldingen. Det er i dag et betydelig gap mellom de usedvanlig verdifulle ressursene som vi er i stand til å ta opp fra våre havområder, og den bearbeidingsgraden og verdiskapingen som vi får ut av det. Dette er en utfordring som jeg tror vi må opprettholde overfor oss selv, også etter at denne meldingen er kommet, fordi det er mer å hente, og vi trenger å ta denne utfordringen mer alvorlig enn meldingen gjør.

Uansett slår De Grønne fast at vi vil se aktivitetsplikten styrket, ikke avviklet. Der industritrålere ikke oppfyller de forpliktelsene de har inngått, bør kvotene omfordeles, for det er helt avgjørende at samfunnskontrakten rundt fellesskapets fiskeriressurser skal oppfylles.

Samtidig bør rekrutteringen av unge fiskere styrkes, og det bør etableres rekrutteringskvoter. Her er flåten under 11 meter viktig fordi man kan komme inn der uten å kjøpe kvoter. De små båtene bør man vurdere å gi mer muligheter til fiske hele året. Dessuten understreker jeg at De Grønne er uenig i regjeringens forslag om rasjonalisering av leveringsplikten og fjerning av bearbeidingsplikten.

Norge har en økosystembasert forvaltning som mål. Det betyr at miljø- og økosystemhensyn skal være overordnet i forvaltningen. Det handler altså ikke om å balansere interesser i dette tilfellet, men det handler om at miljøfaglige vurderinger må være premisser. Det er dette som er den absolutte forutsetningen for en langsiktig, bærekraftig og dermed konkurransekraftig sjømatnæring.

Derfor mener Miljøpartiet De Grønne at økosystem-perspektivet og klima- og miljøeffektivitet bør inkluderes i mandatet til den kommisjonen som komiteen foreslår – et forslag vi for øvrig støtter. Siste del av forslaget vi fremmer her, lyder som følger:

«Kommisjonen skal komme med konkrete anbefalinger som ivaretar intensjonen om en klimaresilient, klima- og miljøeffektiv, økosystembasert og samfunnsøkonomisk god løsning som bidrar til lønnsomhet i både flåten og industrien, samtidig som den bidrar til bosetting og sysselsetting i kystdistriktene.»

Jeg tar med dette opp forslaget.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Per Sandberg [13:36:33]: Jeg vil åpne med å takke komiteen, som har hatt en god dialog underveis i behandlingen, har jeg skjønt. Jeg mener at det er mange gode og kloke vurderinger komiteen har gjort.

Regjeringen la fram sjømatindustrimeldingen med konkrete tiltak ut ifra det som var bestillingen: Konkurransekraften i sjømatindustrien i Norge skal styrkes. Jeg mener at den setningen – styrke konkurransekraften i sjømatindustrien i Norge – også er løsningen på mange av de utfordringene som flere av stortingsrepresentantene peker på. Vi ser nå, særlig i disse tider, med lav oljepris og økende arbeidsledighet, at dette er viktigere enn noensinne.

Vi må vise evne til omstilling og fleksibilitet, og vi må gjøre det nå. Jeg registrerer at opposisjonen på deler av området fortsatt vil utrede og lage nye strategier. Jeg har forståelse for det, men man burde kanskje i større grad ha handlet, av hensyn til næringen. Nå skjer ting fort. Internasjonale trender og internasjonale behov går med stormskritt framover, og det å vinne markeder framover nå krever en norsk sjømatindustri som er omstillingsvillig og kan vinne markeder.

Sjømateksporten setter nye rekorder, men selv om eksporttallene som sådan er gode, viser bunnlinjen til sjømatindustribedriftene at vilkårene for å drive videreforedling i Norge ikke er like enkle. Mitt siste besøk i Polen var en bekreftelse på det. Over 200 000 tonn med norsk sjømat eksporteres til Polen og foredles der. Jeg har tro på, næringen har tro på og forskningen har tro på at man skal kunne klare denne konkurransen hvis man greier å omstille seg.

Sjømatnæringen er en verdikjede, så alt fra ressursforskning til utvikling av helautomatiserte filetlinjer er viktig for sjømatindustrien. Komiteen har nå gitt regjeringen i oppgave å utarbeide en opptrappingsplan for bestands- og ressursforskning med mål om å utvikle og innføre modeller for flerbestandsforvaltning i fiskeriene. Den oppgaven tar jeg på alvor.

Flertallet i komiteen har gitt sin tilslutning til flere av regjeringens tiltak for økt konkurransekraft i stortingsmeldingen. Vi skal bl.a. arbeide for jevnere råstofftilgang av god kvalitet og utrede flytting av kvoteåret. Vi skal fortsette å styrke sentrale innsatsfaktorer som forskning og utvikling og arbeide langs flere akser for å sikre markedsadgang og konkurransekraft, fremme økt fleksibilitet ved å åpne for ombordproduksjon for torsketrålere uten leveringsplikt og sette ned et ekspertutvalg som skal se på forenklinger og forbedringer i systemet for førstehåndsomsetning av fisk.

Til det siste punktet vil jeg understreke at jeg er helt enig med komiteen, som berømmer at aktørene i næringen har kommet til en enighet. Dette var for øvrig også i tråd med intensjonen i meldingen om at de ulike delene av verdikjeden for villfisk i større grad må jobbe sammen. Jeg vil jobbe videre med det gode samarbeidet som ligger til grunn.

Da pliktene ble innført, var målet å sikre aktivitet og dermed bosetting og sysselsetting i kystdistriktene. Det som alle nå ser ut til å være enige om, er at dette ikke oppfylles, at pliktene ikke bidrar til dette i dag. En samlet næringskomité ønsker derfor en bred kommisjon som skal se på de tre pliktene samlet. Jeg skal selvfølgelig sørge for at en sånn kommisjon blir satt ned så raskt som mulig, sånn at den kan begynne arbeidet for en endelig løsning, at næringen raskest mulig kan få forutsigbarhet, og at næringen også får et trygt signal om rammevilkår som holder seg over tid.

Dette var ikke regjeringens førstevalg, det må jeg bare innrømme, men med den debatten som har vært, mener jeg at det kan være fornuftig å gjøre det på denne måten, selv om noen i denne salen mener at undertegnede var feig i så måte.

Sjømatnæringen blir viktig i framtiden. Jeg er glad for at komiteen peker på at best mulig utnyttelse av ressursene våre også er en styrking av konkurransen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) [13:42:00]: Fiskeriministeren er i fleire aviser referert på at det å setja ned ein kommisjon som skal sjå på leveringspliktene, er heilt i tråd med det regjeringa la opp til. I dag tok han litt atterhald og sa at det i alle fall ikkje var førstevalet. Men regjeringas utgangspunkt for ein kommisjon var faktisk å avvikla aktivitetsplikta. Leveringsplikta skulle verta regionalisert, og bearbeidingsplikta skulle bli fjerna. Komiteen har ikkje støtta dette og har i tillegg slått fast at kommisjonen må ha eit mykje breiare og større mandat enn det regjeringa la opp til. Eg siterer frå komiteens innstilling:

«Kommisjonen skal komme med konkrete anbefalinger som ivaretar intensjonen om en samfunnsøkonomisk god løsning som bidrar til lønnsomhet i både flåten og industrien, samtidig som den bidrar til bosetting og sysselsetting i kystdistriktene.»

Meiner statsråden framleis at regjeringas forslag og komitéinnstillinga samsvarer, og stiller statsråden seg bak dette mandatet?

Statsråd Per Sandberg [13:43:03]: Jeg trodde jeg var ganske tydelig fra talerstolen nå. Jeg gjentar: Dette var ikke regjeringens førstevalg, men med den debatten som har vært, ser jeg at det kan være fornuftig å utvide kommisjonens arbeid, sånn at vi får et bredest mulig forlik – for å skape forutsigbarhet. Jeg har ikke uttalt at regjeringens intensjoner var det som næringskomiteen har falt ned på, men i sammenheng med at en leder i et regionråd i Nordland – en partikollega av representanten Heggø, tror jeg – uttalte at det var et ønske, sa jeg på det tidspunktet at det hørtes veldig klokt ut.

Ingrid Heggø (A) [13:43:44]: Då skal vi gå litt vidare, for vi blir vel aldri einige om kven som har sagt kva her, og det kan vi la liggja.

Då statsministeren var i spørjetimen så seint som 16. mars, var ho litt tåkete om utsegnene sine på fleire område, bl.a. om torskehotell, om for lite råstoff til alle kystsamfunna i nord, og om kva ho hadde sett og opplevd då ho besøkte fiskeriindustrien i Finnmark i 2002. Men det ho var klinkande klar på, var at leveringsplikta skulle verta regionalisert, og at dette ville føra til nedlegging av arbeidsplassar i nord. Det var nødvendig å ofra enkelte lokalsamfunn for å få andre, robuste kystsamfunn.

Deler statsråden dette synet på konsekvensane av regjeringas opphavlege forslag om leveringsplikta?

Statsråd Per Sandberg [13:44:41]: Det opprinnelige forslaget fra regjeringen var å regionalisere. Det betyr at råstoffet blir igjen i de tre nordligste fylkene. Men noen har tolket det som at tilbudsplikten skulle fjernes. Jeg så senest i går at stortingsrepresentanter påsto at vi hadde foreslått å fjerne disse tre pliktene. Det er ikke en realitet. Men vi trodde og tror faktisk fortsatt at en viss form for regionalisering vil bety en styrking av kystsamfunnene som skal drive med næringsvirksomhet. Men nå har næringskomiteen bedt meg om å sette ned en kommisjon som skal se på alle disse pliktene i sammenheng – noe som jeg mener er klokt.

Når det gjelder det forrige spørsmålet fra representanten Heggø, skal jeg selvfølgelig følge opp det mandatet og det som næringskomiteen har sagt at jeg skal gjøre.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:45:47]: Jeg er veldig glad for at statsråden avslutter sitt innlegg med å snakke om at forutsigbarhet er viktig for denne næringen. Det understreket også jeg i mitt innlegg, for vi blir ikke verdensledende som sjømatnasjon hvis vi ikke gir forutsigbare rammebetingelser.

Jeg er også glad for å høre statsråden si at det er klokt å se på disse tre pliktene i sammenheng, som denne kommisjonen nå skal gjøre. Ikke bare skal man se på de tre pliktene, man skal se på tre områder også: det økonomiske, det juridiske og det samfunnsøkonomiske. Man skal se om de kan strammes inn, oppheves, justeres litt eller kanskje andre, kloke ting som denne salen ikke har tenkt på. Det er også mulig å tro at noen har mer kunnskap enn denne salen.

Jeg er opptatt av tempoet her, for dette stortinget bør vedta dette. Kan Stortinget få seg forelagt dette slik at vi kan behandle det neste vår i denne salen?

Statsråd Per Sandberg [13:46:43]: Jeg er helt enig med representanten Hjemdal: Det som næringen og hele kjeden trenger nå, er vedtak som det er et bredest mulig forlik bak. Nå må man ha forutsigbarhet og klare rammer, for hvis ikke kan heller ikke vi som politikere forvente at næringen følger opp de ambisjonene som vi alle sammen har når det gjelder denne veksten – enten det gjelder fiskeri eller havbruk. Derfor er jeg veldig opptatt av å ha nær kontakt med næringskomiteen – også når det gjelder denne kommisjonen – men jeg ser at komiteen har lagt opp til en stram framdrift. Jeg driver nå og sjekker hva slags mandat som skal ligge til grunn for kommisjonen, for det kan ha betydning for sammensetningen av kommisjonen. Det handler om sånne ting som hvorvidt det skal forelegges alle departementene, hvorvidt jeg skal ha klarering i regjeringen, hvorvidt det skal ut på offentlig høring én eller to ganger. Alt dette jobber jeg med nå, men mitt utgangspunkt i dag er å levere en innstilling til komiteen og Stortinget ut ifra det som komiteen har bedt meg om å gjøre.

Geir Pollestad (Sp) [13:48:02]: Jeg vil stille et spørsmål som gjelder den delen av næringen som har sitt utgangspunkt i lakseoppdrett.

Det var et intervju i Bergens Tidende 1. april, som statsråden sikkert er kjent med. Jeg skal la biten om forskerne ligge, men statsråden sier i dette intervjuet at en skal ha en vekst på fem–seks ganger innenfor lakseoppdrett fram til 2050, og at en skal legge til grunn at dette er forsvarlig.

I innstillingen til havbruksmeldingen står det derimot:

«Komiteen understreker at dersom det skal tillates vekst i produksjonen i oppdrettsnæringen, er det avgjørende at veksten er miljømessig bærekraftig.»

En slår altså ikke fast at det er bærekraftig, og så vidt jeg vet, har Stortinget aldri fattet et vedtak om en fem–seksdobling av produksjonen.

Mitt spørsmål er: Er statsråden enig i at en vekst innenfor laksenæringen og næring knyttet til laks må være bærekraftig?

Statsråd Per Sandberg (FrP) [13:49:02]: Ja, det skal være bærekraftig. Det er derfor jeg i disse tider har sett på oppfølgingen av havbruksmeldingen, som Stortinget har vedtatt, i forhold til produksjonsområdene og hva som skal legges til grunn for at man skal greie denne veksten – dette såkalte trafikklyssystemet, som jeg regner med at representanten er klar over. Dette skal raskest mulig nå ut på høring.

Så må jeg få lov til å si at både den sittende regjeringen og den forrige regjeringen har delt disse ambisjonene om å utnytte dette potensialet. Og når jeg sier dette potensialet, er det altså ikke jeg eller regjeringen eller noen annen regjering som har sagt at dette er mulig, og dette er et potensial. Dette potensialet for vekst er beregnet av våre fremste forskere og ble lagt fram av det Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab og Norges Tekniske Vitenskapsakademi i 2012. Så hvis man skal vurdere om en har tro på forskere eller ikke har tro på forskere: Jeg har tro på forskere.

Pål Farstad (V) [13:50:15]: :En sak som det er god grunn til å glede seg over i det vi behandler her i dag, og som også er forventet at statsråden gleder seg over, er enigheten om å be regjeringen utrede en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning. Statsråden har også vært inne på det. Hele verdikjeden i norsk fiskerinæring risikerer å gå glipp av betydelig verdiskaping og mange arbeidsplasser fordi vi ikke vet tilstrekkelig om viktige bestander. Dette har stått sentralt for Venstre i budsjettforhandlinger, slik som det har gjort for Kristelig Folkeparti, helt fra høsten 2013. Og vi har fått inn gode resultater på budsjettet i prosesser som har gått. Nå er det også inne i meldingen, og det er det grunn til å være meget glad for.

Det som jeg er opptatt av, og som jeg gjerne vil ha en klar melding fra statsråden om, er: Hvor viktig er dette for statsråden, og er dette noe som fiskeriministeren vil prioritere høyt?

Statsråd Per Sandberg (FrP) [13:51:25]: :Absolutt! Norsk fiskeripolitikk bæres ut fra å være en suksess, der vi har vært gode, vi er gode, og vi driver et omfattende samarbeid når det gjelder ressursforskning. Så kan jeg si nå at jeg var veldig glad for at Kristelig Folkeparti og Venstre fikk løftet budsjettet for bestandsforskning i inneværende år. Jeg hører at noen mener at jeg skulle legge budsjettallene på bordet her nå i dag. Det kravet kommer ikke fra Venstre. Men vi har allerede hatt budsjettkonferanse. Vi skal ha nye budsjettkonferanser til høsten, og det er klart at når Stortinget er så klar og tydelig på at midler, bevilgninger til ressursforskning skal økes, så blir det enklere for meg å møte finansministeren under budsjettforhandlingene til høsten.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:52:29]: Eg veit ikkje kor mange gonger ministeren nemnde ordet «forskning» i innlegget sitt. Eg trur at for dei fleste som er i denne sal, framstår det som ganske holt. Hendingane dei siste dagane har demonstrert ein minister som har eit fleksibelt forhold til fri forsking. Idet forsking blir manipulert, er det ikkje forsking lenger, då er det bestillingsverk – då er det noko anna, då er det reklameverksemd. Ein kan altså ikkje snakke om forsking dersom den er manipulert. Sånn oppfattar alle utsegna til fiskeriministeren som han hadde på møtet og i dagane etterpå på e-post med Bergens Tidende osv. Alle oppfatta det slik, men ministeren meinte seg massivt misforstått. Det hjelper ingenting om ministrar hjelper til og prøver å glatte over, det er berre fiskeriministeren som kan svare på dette. Vil fiskeriministeren trekkje tilbake utsegnene sine , det som er sagt og skrive i Bergens Tidende?

Statsråd Per Sandberg (FrP) [13:53:32]: Det er mulig at representanten har fått alle disse tilbakemeldingene. Det er mulig, det kan jeg ikke kvalitetssikre på noen som helst måte. Jeg registrerer også at representanten mener at jeg som statsråd bør gå av. Og jeg registrerer at representanten vil ha oppvask. Jeg registrerer at representanten har utnevnt seg selv og erklært seg selv til å være min busemann – jeg respekterer det. Det er helt greit, vi er uenige. Når jeg sier at Havforskningsinstituttet skal være næringsvennlig, betyr det ikke noe annet enn at de som forsker på problemstillingene – som er viktig både for næringen og myndighetene – skal en god dialog med næringsliv, andre forskningsmiljøer og myndighetene om sin forskning. Jeg er opptatt av at forskning skal være best mulig. Jeg har massiv tillit til alle forskningsmiljøene i Norge. Jeg har hatt en omfattende reisevirksomhet – jeg har uttalt og kvalitetssikret dette overfor forskningsmiljøene. Det at representanten er uenig, det må jeg bare respektere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Else-May Botten (A) [13:55:14]: Norge er verdens nest største eksportør av sjømat. Hver dag spises det 36 millioner norske sjømatmåltid verden over, og jeg er helt sikker på at de er uten busemenn.

Fiskeressursene har vært med på å bygge og forme vår nasjon. Næringen har svært stor betydning for både verdiskaping, sysselsetting og bosetting langs kysten og for hele landet. Potensialet for videre vekst er stort. Vi må gjøre de riktige valgene i dag for å nå målene vi har satt for Norge som sjømatnasjon.

De siste årene har det kommet flere sentrale rapporter og strategier som peker på den industrielle styrking av vekstpotensialet i de marine næringene. Tveterås-utvalget skulle legge bærekraftig produksjon til grunn og ta utgangspunktet i markedsmessige forhold. Felles for flere av rapportene er synet på at norsk sjømatnæring vil spille en viktig internasjonal rolle. Noen av de viktigste tiltakene vi har fått på plass for å bidra til økt lønnsomhet i næringen, er kvotefleksibilitet mellom år i torskefisket, strategi for helårs arbeidsplasser i fiskeriindustrien, strategi for restråstoff og biprodukt, strategi for rekruttering og incentivordning og ilandføring av hele fisken.

Skal Norge bli verdens fremste sjømatnasjon, må det satses i alle deler av den marine verdikjeden, og vi må videreforedle mer i Norge. For å øke foredlingsgraden i norsk sjømatnæring må industrien sikres tilgang på råvarer av høy kvalitet hele året. Kompetanse og rekruttering er avgjørende nøkkelfaktorer for framtidig vekst i sjømatindustrien, noe som krever økt satsing på forskning og innovasjon.

Bedrifter som lykkes innenfor næringsmiddelindustrien, kjennetegnes av strategisk markedstenkning og kontinuerlig innovasjon. Sjømatindustrien investerer i ny teknologi og arbeidskrevende operasjoner automatiseres. I all konkurransen må vi utnytte vårt fortrinn enda bedre til å tilby kundene fersk kvalitetsfisk.

I Norge må vi satse mer på forskning og utvikling innenfor marin sektor, slik at vi får utnyttet det potensialet i havrommet som vi ikke benytter ennå. Her har Norge allerede store muligheter gjennom at sjømatindustrien er posisjonert i et globalt marked. Men vi har også ekstra gode muligheter til å finne de beste løsningene ved å tenke hele verdikjeden i større grad og samarbeide på tvers av andre næringskjeder som ligger i front på markedskompetanse og teknologiutvikling.

Samspillet i verdikjeden er en sentral betydning og utfordringene med å få alle aktørene til å trekke i samme retning er ikke alltid en enkel oppgave innenfor fiskeripolitikken. Regjeringen måtte imøtekomme den store motstanden mot å endre aktivitetskravet i deltakerloven, som ville bidratt til at industrien ville fått mulighet til å eie fiskefartøyet, og unnlot å ta den kampen – det er bra.

Nå må vi jobbe for å nå målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon. For framtidige generasjoner vil dette være viktig å gå videre med.

Ove Bernt Trellevik (H) [13:58:40]: Norsk sjømatnæring er svært eksportorientert og er del av ein global konkurranse. I utgangspunktet har me eit velfungerande rammeverk for handel med EU, men likevel har me utfordringar med sjømateksporten til EU. Då er det veldig godt å registrera at det er ein samstemd – iallfall nesten – komité som vil betra rammevilkåra for norsk sjømateksport. Eksportverdien har, som ein tidlegare talar nemnde, auka betrakteleg dei siste åra, eigentleg heilt sidan EØS-avtalen vart inngått. Men konkurransesituasjonen vert forverra for kvart år for den norske sjømateksporten, når viktige konkurrentland for norsk sjømat får betre vilkår inn til EU enn det norske eksportørar har. Verken protokoll 9 i EØS-avtalen, som regulerer handel med fisk, eller frihandelsavtalane frå 1973 sikrar sjømatnæringa fri tilgang til EU-marknaden.

Canadas frihandelsavtale med EU inkluderer nulltoll på fisk, og andre viktige konkurrentland som Færøyane, Island og Grønland har allereie betre vilkår for viktige sjømatprodukt til EU-marknaden enn Noreg. Dette gjeld spesielt reker og pelagisk fisk som sild og makrell. Norske fartøy kan under slike forhold få incentiv til å levera f.eks. på Island når mottak der har tilgang til ein marknad, framfor til norske mottak som slit med marknadstilgang. Då vert det heller ikkje industriarbeidsplassar på land her hos oss – så enkelt er det.

Så er det slik at Færøyane og Chile har nulltoll på laks i sine avtalar med EU, mens Noregs avtale med EU gjev auka toll med auka grad av tilarbeiding. EØS-avtalen gjev heller ikkje vern mot handelsrestriksjonar frå EU. Jo meir proteksjonistiske me vert i landbrukspolitikken vår, jo meir proteksjonistisk kan EU verta på fisk. Det har historia frå 1990 vist oss, med dei tiltaka EU innførte for å hindra norsk fisk til EU.

Det er også ein realitet at mange av dei landa som me ønskjer marknadstilgang til, vil krevja marknadstilgang for sine landbruksprodukt i byte. EØS-avtalen seier at me ikkje skal kopla fisk og landbruksprodukt i forhandlingar med EU, og regjeringa har følgt dette svært godt opp. Men eg trur likevel at dersom me skal få full marknadstilgang for fisk til EU, må me vera villige til å drøfta nettopp dette prinsippet.

Når eg treffer EU-parlamentarikarar, er tilbakemeldinga eintydig. Retorikken er: Skal Noreg selja meir fisk til EU, må EU kunna få selja landbruksprodukt i Noreg. Eg trur det er riktig veg å gå. Skal me nå målsetjinga vår om betre marknadstilgang for fisk og større verdiskaping her heime, i ei tid då kvar arbeidsplass tel meir og meir, må me vera villige til å gje noko i byte mot å få noko.

Eg høyrde at representanten Pollestad i innlegget sitt i dag òg presiserte at han meinte marknadstilgang var svært viktig, og eg undrar jo litt på om han har lyst til å ha dette som gratispassasjer.

Odd Omland (A) [14:01:55]: Norge er et havland. I Arbeiderpartiet vil vi satse på de naturgitte fortrinnene som havet, fjordene og den lange kystlinjen gir oss, for å sikre verdiskaping og sysselsetting. Det er bra at et solid flertall på Stortinget har blitt enig om flere gode tiltak som stimulerer til bedre lønnsomhet i landindustrien.

Norge er en liten nasjon og kan ikke bli best på alle felt. Et av de feltene Arbeiderpartiet ønsker å satse på, er sjømatnæringen. Vi ønsker å legge aktivt til rette for det, bl.a. gjennom de næringspolitiske virkemiddelapparatene. Det er synd at regjeringen har lagt ned Marint verdiskapingsprogram i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge og nyskaping innen denne sektoren er noe av det som må satses på – og ikke mindre. Det marine verdiskapingsprogrammet bidro til nettopp det. Som representanten Knag Fylkesnes var inne på, foreslår Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet at det lages «et eget sjømatindustriprogram i Innovasjon Norge, for å stimulere til produkt- og markedsutvikling, automatisering og kvalitetsutvikling». Det er synd at de andre partiene ikke slutter seg til dette.

I den delen av landet som jeg kommer fra, er det mye fokus på reker, og det er ikke noen liten industri. I 2014 ble det omsatt ca. 36 000 tonn skalldyr og bløtdyr til en samlet førstehåndsverdi av 1,1 mrd. kr. I Sør-Norge er det to foredlingsanlegg og ca. 20 mottak igjen. Det er gledelig å høre om Stella Polaris og helsekostsalg av rekeskall til USA, som nå er godkjent – hvis jeg har forstått det rett.

Jeg er glad for at det er en samlet komité som slår fast at restråstoffet må utnyttes i bedre grad enn i dag, og at dette vil gi både økonomiske og miljømessige gevinster, men at det også har en etisk aksept at en utnytter de marine ressursene bedre enn i dag. I FiskeribladetFiskaren kunne vi lese om landbrukssamvirkene TINE og Nortura, som gjennom selskapet Skala satser på produksjon av proteinprodukter og oljer, basert på bl.a. fiskeslo.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at dersom regjeringen hadde fått gjennomslag for sin politikk, hadde mange arbeidsplasser kysten rundt blitt lagt ned, og de grunnleggende lovene i fiskeripolitikken hadde blitt uthulet. Så det er bra at Stortinget har tatt tilbake kontrollen over fiskeripolitikken.

Kjell-Idar Juvik (A) [14:05:03]: Fisken er fellesskapets ressurs, og den skal fortsette å bidra til verdiskaping og sysselsetting i lokalsamfunnene langs hele kysten. Vi ser i saken at verdien av norsk sjømateksport i 2015 var på hele 74,5 mrd. kr.

Jeg er glad for at et stort flertall på Stortinget slår ring om dette, og jeg konstaterer samtidig at regjeringen her har gått på et nederlag i forbindelse med flere konkrete forslag som jeg mener ville ha slått negativt ut for mange av disse kystsamfunnene.

I min landsdel har fiskeriministeren og regjeringen skapt stor misnøye med uttalelser og forslag om framtidas fiskeriforvaltning.

Heldigvis har Stortinget og komiteen samlet seg om en rekke forslag som er viktige for kysten, og jeg er ekstra fornøyd med at Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for en rekke viktige prinsipper i fiskeripolitikken som bidrar til økt lønnsomhet i sjømatindustrien.

Fisken er og skal være fellesskapets ressurs. Derfor er det gledelig at det vi for så vidt kaller «grunnloven» i fiskeripolitikken, ligger fast, med deltakerloven og fiskesalgslagsloven.

Som representant fra fiskerifylket Nordland har det vært mye spenning knyttet til regjeringens forslag om å fjerne dagens leveringspliktordning. Det er ikke rart, for dette har faktisk betydd framtida for mange i dette lokalsamfunnet. Men heldigvis: Leveringsplikta, aktivitetsplikta og bearbeidingsplikta er en pakke av tiltak for at trålere med leveringsplikt skulle sikre anlegg som bearbeider fisk, stabil råstofftilførsel.

Dette handler om rederienes samfunnskontrakt. Begrunnelsen for at disse selskapene har fått dispensasjon fra deltakerloven, er at de skal være med og skape ringvirkninger, aktivitet og lønnsomme arbeidsplasser til tilgodesette lokalsamfunn. Her har regjeringen heldigvis fått kraftig motbør i Stortinget, også fra sine egne representanter. Det blir ikke endring av leveringsplikta nå, men man skal sette ned en kommisjon som skal komme med konkrete anbefalinger for å bidra til lønnsomhet både i flåten og i industrien, og bidra til bosetting og sysselsetting i kystdistriktene. Dette er ganske tydelig tale fra Stortinget, som fiskeriministeren må ta med seg i kommisjonsarbeidet.

Jeg vil også henstille til fiskeriministeren å sørge for at det blir en god og bred representasjon fra Nord-Norge – og Nordland – når han setter ned denne kommisjonen.

Jeg er også glad for at vi nå legger til rette for fiskeriaktivitet på Svalbard. Jeg må si jeg er litt forundret over at Høyre og Fremskrittspartiet ikke er med på dette forslaget.

Så er det veldig bra at man også legger opp til helårige arbeidsplasser og fokuserer på det.

Tor Arne Bell Ljunggren (A) [14:08:21]: For vel 126 år siden sto det såkalte Trollfjordslaget i Lofoten. Jeg sier det for å illustrere, for det som skjedde da, var en kamp mellom den kapitalkrevende siden av fiskeriene – motorbåter – på den ene siden og vanlige fiskere på den andre siden. Egentlig illustrerer dette potensialet for konflikt som ligger i denne næringen, men også inntjeningen som er mulig å få.

Som vi alle vet, er det flertall i denne sal for å droppe regjeringens forslag om å gjøre endringer i de såkalte leveringsforpliktelsene, altså tilbuds-, bearbeidings- og aktivitetsplikten. Jeg merket meg at representanten Grimstad – og statsråd Sandberg for så vidt – sier at pliktene ikke fungerer etter hensikten. Mitt inntrykk er at pliktene ikke har vært fulgt opp, og det er noe ganske annet. Denne betydelige nyansen kan kanskje forklare hvorfor regjeringen har vært i utakt med næring og befolkning i denne saken. Den har bommet på utgangspunktet for sjømatindustrimeldingen.

Det er flertall i denne sal for å be en kommisjon gjøre en ny vurdering av pliktene. Denne kommisjonen skal komme med konkrete anbefalinger som ivaretar intensjonene i pliktene, og da må vi se på hva de var. De var at vi skulle ha en samfunnsmessig god løsning som bidrar til lønnsomhet, både i flåten og i industrien, samtidig som de skulle bidra til bosetting og sysselsetting i kystdistriktene.

For våre lokalsamfunn i Nordland som har konsern som har disse pliktene, har det vært stort engasjement mot regjeringens forslag om å regionalisere tilbudsplikten, avvikle bearbeidingsplikten og på sikt avvikle aktivitetsplikten. Regjeringens forslag ville ført til at dagens praksis, som dog er i strid med intensjonen bak pliktene, ville blitt lovfestet. Det ville bety at noen få mennesker i dette landet ville få kontroll over store naturressurser, som i havressursloven er tillagt folket. I et demokrati er det de folkevalgte forsamlingene som tar beslutninger på folkets vegne. Vi kan ikke flytte denne makten til styrerommene, til brygga i Tromsø eller for den saks skyld til Aker brygge.

Gjennom behandlingen i Stortinget har heldigvis regjeringspartiene snudd, så det er nå en samlet komité som stiller seg bak merknadene og mandatet til kommisjonen som kommer. Det er en seier for det folkelige opprøret vi har sett langs kysten det siste året: et engasjement fra fiskere, fiskeindustriarbeidere, lokalpolitikere, fagforeninger, ordførere, regionråd og fylkesting. Dette engasjementet kom også klart til syne i høring her på Stortinget. Da er det viktig ikke å bagatellisere regjeringens nederlag, for den har vært ynkelig. Flertallet har avvist regjeringens forslag, og kysten har en forventning om at man ikke prøver seg på nytt i denne saken.

Martin Henriksen (A) [14:11:28]: Noe av det beste regjeringa har gjort for kysten, er å stokke beina sånn at forsøket på å svekke leveringsplikta endte med et mageplask her i Stortinget. Da regjeringen ville svekke leveringsplikta, uthule deltakerloven og ha mer strukturering, kom protestene fra hele kysten. Forslaget som fiskeriministeren ivret for, ville ha kuttet båndene mellom de verdifulle kvotene og lokalsamfunnene som skulle nyte godt av dem. Flertallet her på Stortinget slår fast og slår ring om prinsippet om at fisken skal være fellesskapets ressurs, helt i tråd med beskjeden fra kysten. Ordførere har snakket seg varme, folk har gått i tog og skrevet leserinnlegg, og debatten har gått. Jeg er glad for å være fra en landsdel med så mange mørke motkrefter, for å bruke fiskeriministerens begrep. Uten engasjementet vi har sett, kunne resultatet blitt et helt annet. Fiskeriministeren har fått en veldig klar beskjed. Fiskeriministeren har hus på Senja, men beskjeden han har fått, helt klart og tydelig, er at det ikke hjelper å ha nordområdeadresse så lenge man fører sørområdepolitikk.

Jeg er også glad for å bo i et land der forskningsinstitusjonene våre har i formålsparagrafene at de skal være fri, ikke at de skal være næringsvennlige. Havforskningsinstituttet, norsk bestandsforvaltning og norsk bestandsforskning er internasjonalt anerkjent, forskninga er grundig, og den er uavhengig. Fiskeriministeren har skapt uro med sine uttalelser. Han har sagt at forskninga skal være fri, men han har også sagt at den skal være næringsvennlig, og det er en forskningspolitisk limbo som er umulig og for så vidt også ganske vond å se på. Alt som kan krype og gå innenfor akademia, reagerte på disse uttalelsene. Ingen fra regjeringspartiene har forsvart uttalelsene fra fiskeriministeren, men statsråden velger ikke å gå tilbake på et eneste komma i sine uttalelser. Jeg vil si til fiskeriministeren, som har tegnet seg, at han har sjansen fra denne talerstolen å gjøre det klart: Skal forskninga være fri, eller skal den være næringsvennlig? Den kan ikke være begge deler samtidig.

Tove Karoline Knutsen (A) [14:14:07]: Stortinget skal i dag vedta en politikk for forvaltninga av sjømatressursene våre. Arbeiderpartiets posisjon er krystallklar: Vi slår fast prinsippet om at disse ressursene tilhører fellesskapet og skal komme kystbefolkninga til gode. Jeg er glad for at de samme prinsippene har fått gjennomslag hos et flertall av partiene i Stortinget. Regjeringas forsøk på dekonstruksjon av viktig lovverk slik man bl.a. foreslår i sjømatmeldinga, vil ikke bli gjeldende politikk. Regjeringa har gått på en skikkelig smell. Det er et nederlag som tidligere fiskeriminister Elisabeth Aspaker og nåværende fiskeriminister Per Sandberg har ansvaret for.

Men med fiskeriminister Sandberg inn på arenaen har ordskiftet i fiskeripolitikken hevet seg til nye høyder. Som gjedda i sivet har statsråden brått hogd til og skjelt ut både politiske meningsmotstandere og forskere, med benevnelser som «mørkemenn» og det som verre er. Det fikk en av nestorene i norsk fiskeriforskning, professor Svein Jentoft ved Fiskerihøgskolen, til å reagere. Han anklager Per Sandberg for å ville kneble forskninga, en oppfatning som mange deler. Jentoft sier det slik:

«Sandberg må finne seg i at det eksisterer fagmiljøer som ikke snakker han etter kjeften. Som samfunn trenger vi alternative perspektiver, ikke ideologisk ensporethet. Politikken blir bedre når den møter motstand, også fra faglig hold. Jeg forstår det slik at Sandberg ikke godtar dette.»

Statsminister Erna Solberg er også ute på ville veier. På spørsmål i spørretimen fra Arbeiderpartiets Ingrid Heggø om hun fremdeles mener at finnmarkingene bør finne seg annet å gjøre enn fiskeri, som hun anbefalte i 2002, bekreftet hun det langt på vei. Reiselivsnæringa er nå større enn fiskeriene i Finnmark, så de har lyttet til rådet fra 2002, svarte statsministeren – om et fylke som altså ikke mangler råstoff i havområdene utenfor kysten, for å si det mildt.

Så fulgte hun opp med en uttalelse som sett i lys av sjømatmeldinga blir ganske talende. Statsministeren sa at deler man råstoffet på mange, blir det dårligere lønnsomhet på alle. Spørsmålet som da melder seg med tyngde, er følgende: Hvor få skal det være i næringa, og hvor mye må de tjene for at man kan snakke om lønnsomhet? Regjeringa har nå sagt noe om akkurat det med forslaget i meldinga om kraftig svekkelse av de tre pliktene, noe som hadde betydd kroken på døra for svært mange kystsamfunn i nord. Det er altså ikke der lønnsomheten skal være. Men så har et samlet stortingsflertall klart å hindre dette, og man ber nå om at det blir opprettet en kommisjon som skal gjennomgå de tre pliktene, ut fra intensjonen som ligger der, og komme med en anbefaling.

Så vil jeg, i likhet med flere her, forvente at det blir bred nordnorsk representasjon i denne kommisjonen. Vi snakker tross alt om forhold som angår den nordlige landsdelen, og derfor må eierskapet til eventuelle endringer og forbedringer forankres i nord.

Statsråd Per Sandberg [14:17:22]: La meg si det sånn: Jeg har gått på større smeller enn det som skjer i denne saken. For å si det rett ut, som jeg har sagt gjentatte ganger i dag, tror jeg det er mange kloke vurderinger og vedtak som komiteen har gjort.

Men når jeg hører på debatten, registrerer jeg tre–fire representanter fra Arbeiderpartiet som nærmest har konkludert allerede nå med at pliktene ikke skal røres. Jeg har fått i oppdrag av Stortinget å sette ned en kommisjon som skal se på disse pliktene i sammenheng og komme med et forslag til innstilling. Men jeg hører at representanten Henriksen, bl.a., beskylder regjeringen for å uthule deltakerloven. Det er ingenting i meldingen fra regjeringen som berører deltakerloven. Men – tvert imot – det utvalget som den forrige regjeringen satte ned, Tveterås-utvalget, foreslo en del endringer i deltakerloven. Jeg synes også det er viktig når vi skal skape forutsigbarhet og rammevilkår for det som vi alle sammen er enige om er framtidens viktigste næring, at man forholder seg til det som er realitetene i saker som ligger til behandling.

Jeg registrerer at noen partier ønsker å utfase, eller ta bort, havtråleren. Ja, kanskje vi skal sette ned en kommisjon for å se på resultatene av det. For resultatet vil bli at det er 130 000 tonn som kystfiskerne må hente på en eller annen måte. Det vil nok sannsynligvis bety elendig miljø, for man må ha en mengde flere fartøy for å gå langt og hente – altså utslipp. Sikkerheten vil bli betydelig redusert. Man får konsentrert fisket fra januar til april, noe som betyr at man ikke får utjevning over året – altså større usikkerhet for helårsarbeidsplasser. Man vil sannsynligvis få en priskollaps. Jeg vet ikke om fiskerne ønsker seg det. Når man får så mye råstoff i løpet av en så kort periode, går prisen ned. Og sannsynligvis vil vi heller ikke ha industriell kapasitet som kan ta imot dette i løpet av så kort tid.

Jeg synes – og det er flere som har vært inne på det – at man er for lite flink til å dra fram det positive. Det skjer masse flott i Nord-Norge. Det er en god utvikling, og det kommer overraskelser i Bø i Nordland. Honningsvåg – fantastisk utvikling. I Mehamn investeres det 10 mill. kr her, 6 mill. kr der, 4 mill. kr der. I Båtsfjord – kanskje verdens mest moderne filetlinje. Myre – enorm utvikling. Sånn kunne jeg fortsette. Det er altså en positiv utvikling i Nord-Norge. Hvorfor kan man ikke legge det til grunn og spørre dem som nå iverksetter ny industri, og som leter etter råstoff hele tiden?

Så vil jeg bare ta en rettelse, president, hvis jeg får lov. Det gjelder Heggø, som sier at EU har vedtatt et landingspåbud. Det gjelder all fisk på land, ikke hele fisken. Det er to vidt forskjellige ting. Vi har en ambisjon om å ha hele fisken på land, ikke all fisk på land.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:20:53]: Ein får inntrykk av at det er på grunn av fiskeriministeren det går bra i norsk sjømatnæring. Det er godt gjort i løpet av så kort tid som minister – det må eg verkeleg seie.

Det er litt påfallande at ministeren også har konkludert med korleis dette systemet skal vere. I sin iver etter å latterleggjere ønsket om å flytte og fase ut det havgåande trålfisket som fiskar på desse ressursane, som er knytte til land langs kysten, går han langt i å seie at det er berre den flåten som kan gjere den jobben. Da blir den relativt hol den responsen frå ministeren til representanten Henriksen om at han ikkje har førehandskonkludert.

Eg tok ordet for å omtale noko av det som ministeren sa i sitt svar i replikkvekslinga. Når fiskeriministeren omtaler meiningsmotstandarar som «mørke krefter», er det klart at det blir reaksjonar. Vi er mange langs kysten, vi er mange i nord, som er ueinige i regjeringas fiskeripolitikk, som vil vere eit regelrett ran av kystsamfunn for enorme verdiar. Å omtale oss om «mørke krefter» er stygt. Men dersom vi no skal vere med på denne teikneserieforteljinga, kan vel eg da vere fiskeriministerens busemann – det var mitt poeng. Så ein fekk som ein bad om. Alle vi som vil ha ein kystbasert fiskeripolitikk, som tar utgangspunkt i loven om at fisken skal vere fellesskapets ressurs, som skal kome kysten til gode, er ikkje «mørke krefter».

Så til det store spørsmålet om fiskeriministerens forhold til forsking. I sitt svar i replikkvekslinga gjekk ikkje fiskeriministeren tilbake på eit komma, det var berre visse presiseringar – utsegn på utsegn. E-postvekslinga mellom ministeren og Bergens Tidende står framleis der og lyser mot oss. Og berre for å illustrere kor alvorleg dette er – det er ikkje nokon leik: Noreg har hatt eit fantastisk fiskerisamarbeid med Russland, det mest vellykka fiskerisamarbeidet kanskje i heile verda. Det er basert på at forskarar kan snakke fritt med kvarandre på tvers av grensa. Når fiskeriministeren har sådd tvil om integriteten til det viktigaste fagmiljøet i desse forhandlingane, kan det rett og slett føre til ei havarering av det gode forholdet vi har til Russland. Derfor ber eg ministeren nok ein gong kome opp på Stortingets talarstol og seie ettertrykkjeleg at han trekkjer tilbake dei utsegnene som kom på det møtet, og som har kome i brevveksling med Bergens Tidende.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:24:13]: Jeg skal bare ta noen kjappe avklaringer.

Takk til representanten Fylkesnes, som avklarte og sa at den ulykka vi er i nå, skyldtes de høyrevridde regjeringene de siste årene og den fiskeripolitikken som har vært ført. Man regner altså med at SV, som har vært med i to av de siste fire regjeringene, har deltatt i en sterkt høyrevridd regjering, for å sitere representanten riktig.

Så til en del av de andre, først representanten Botten: Mer forskning – ja, jeg er helt enig. Derfor leverer regjeringen mer forskning, sånn at vi kan forske mer innen næringen – mer forskning på bedriftsrettede tiltak, mer forskning på ressursene, mer forskning til institusjonene. Derfor vektlegger meldingen så sterkt mer forskning og utvikling for å løfte denne industrien og gi den sterkere konkurransekraft.

Så til en del av de siste representantene, særlig fra nord og Arbeiderpartiet, som har tatt fram de store fyndordene, som Trollfjordslaget og oppfyllelse av forpliktelsene. Jeg er helt enig i at hvordan man forvalter de forpliktelsene, og hvordan man reagerer på eller sanksjonerer brudd på forpliktelsene, er viktig. Derfor er det beklagelig at den forrige regjeringen, da vi avdekket brudd på leveringsforpliktelsene, lot saken ligge 18 måneder i kontorskuffen til settestatsråd Trond Giske, ikke gjorde noe med det, ikke tok dette på alvor. Det har også farget debatten.

Så til alle dem som mener at regjeringen prøver å uthule fiskerinæringen, fiskerens «grunnlov» og allting – her er både representanten Henriksen og representanten Knutsen ganske krystallklare. Det var det utvalget som ble nedsatt av Lisbeth Berg-Hansen, som heter Tveterås-utvalget, som kom med forslag om at hvis vi skal markedsrette denne næringen og liberalisere den så mye som mulig, skal de lovene fjernes. Statsråd Elisabeth Aspaker var ganske rask og sa at det er ikke aktuelt, men jeg registrerer at Arbeiderpartiet i senere debatter har benyttet seg av muligheten til å prøve å sette det stempelet på regjeringen. Det er uredelig, og det er uriktig. Det var det regjeringsnedsatte Tveterås-utvalget som kom med disse forslagene, men regjeringen har ikke fremmet dem – det må være klart.

Så til det det egentlig har dreid seg om: en konkurransekraftig sjømatindustri. Vær klar over at selv om halvparten av tida i debatten har handlet om leveringsforpliktelsene, kommer det aller meste av råstoffet som denne industrien skal foredle, fra kystflåten – 70 pst. av torskekvoten kommer fra kystflåten. Det som er jobben nå, er å legge til rette sånn at vi får dette råstoffet strukket over året og er av en sånn kvalitet at vi kan beherske markedet ute og få mest mulig igjen for det. Så skal vi ta de små justeringene av det leveringspliktige råstoffet når den tida kommer.

Oskar J. Grimstad (FrP) [14:27:27]: Eg må for min del seie at eg har høyrt fiskeristatsråden på innpust og utpust på radio – og sett i aviser – fleire gonger seie at han er fullstendig misforstått, og han har klargjort tydeleg intensjonane i sine utsegner. At ein her frå denne talarstolen ønskjer at ein i tillegg nærmast skal gå ned på kne for at ein har kome med ei utsegn som andre vel å tolke heilt uriktig, er mildt sagt underleg.

Så litt til debatten som har vore. Vi høyrer fleire gonger representantar frå Arbeidarpartiet som gir uttrykk for at regjeringa ville uthole fiskarens «grunnlov», men Stortinget sette ned foten, og pliktene blei ikkje endra. Det er ingenting som har skjedd. Det er ein samstemt komité som er einig om at eit utval skal sjå på dette, så det er status quo når det gjeld dette. Svikta blei faktisk dei lokalsamfunna som opplevde at ein endra føresetnadene i deltakarlova, gav konsesjon til trålarar som skulle levere til gitte anlegg, og så i ettertid delte ein det opp i to juridiske selskap.

Så kritiserer ein også at leveringsplikt blei erstatta av tilbodsplikt, og då må ein spørje seg: Leveringsplikt kontra tilbodsplikt, kven er det best for? Er det best for eit anlegg som er så fullt at ein må seie at nei, det er for augneblinken fullt, så tilby fisken til andre? Det er faktisk best for landanlegget som kan seie at ein skal tilby fisken til andre. Eller ønskjer ein framleis å ha det slik at ein kan seie at nei, eg kan ikkje tilby fisken til andre, for eg har leveringsplikt til dette anlegget, eg bryr meg ikkje om at det er fullt, eg må levere her, for eg har leveringsplikt berre til dette anlegget.

Så til representanten Bell Ljunggren som seier at pliktene ikkje blei følgde opp. Saksordføraren var inne på at det var den raud-grøne regjeringa som sat med hendene i fanget og lét dette skje over tid, altfor lang tid, utan at det blei tatt tak i, men det var god anledning til å gjere noko med det.

Martin Henriksen var også inne på det å kutte bandet mellom kvote og anlegg, og igjen seier eg: Det var Arbeidarpartiet som gjorde det den gongen dei delte desse to selskapa, det var Stoltenberg I-regjeringa. Deltakarlova set krav om at aktive fiskarar skal delta. Dette valde Arbeidarpartiet sjølv fullstendig å setje strek over, og det er på mange måtar, som mange hevdar, hovedårsaka til dei problema landanlegga har i dag.

Hans Andreas Limi hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Per Sandberg [14:30:35]: Det er et par ting som egentlig fortjener litt mer oppmerksomhet, men tiden er i ferd med å renne ut, så la meg prøve igjen:

Selvfølgelig er det sånn at rådene og anbefalingene fra forskning skal være faglig uavhengig. Ellers er ikke forskning noe verdt. Storting og regjering prioriterer hvilke områder det skal forskes på, men forskningsmetoder og forskningsresultater skal vi ikke blande oss opp i. Derfor reoppnevner jeg nå Havforskningsinstituttets faglige råd. Men: All forskning er beheftet med usikkerhet. Og la det ikke være noen tvil: Norge har vært og Norge skal være det landet som bruker mest ressurser på denne type forskning, men det betyr ikke at politikken kan sette to eller tre streker under alle svar vi måtte få. Derfor må vi videreutvikle kunnskapen. Havforskningsinstituttet leverer kunnskap som er helt avgjørende på alle områder innenfor fiskeri og havbruk. – Da tror jeg at jeg har vært ganske så tydelig.

Så til forslaget om eget sjømatindustriprogram. Nå skal ikke jeg tale på vegne av partiene i Stortinget. Men fra regjeringens side mener vi at vi allerede har denne type program. Regjeringen prioriterer landsdekkende ordninger gjennom Innovasjon Norge, noe som også budsjettet for 2016 viser.

Det er flere grunner til at jeg er litt skeptisk eller vil ha generelle programmer når det gjelder innovasjon. Når det gjelder konkurransedelen, er det mange ulike utfordringer for sjømatindustrien. Og sist, men ikke minst: Økt kompleksitet krever kombinasjon av kunnskap.

Jeg vil også nevne dette med rekruttering. Vi har altså ungdomsfiske, ungdomskvoter, elevbedriftsordninger, undervisningskvoter, skolekvoter, rekrutteringskvoter, og vi går i retning av dette fantastiske i Bergen, med sivilingeniørdelen. Vi har masse områder på videregående, der flere og flere ungdommer nå velger fiskeri og havbruk som retning. Vi satser bredt for å få til rekruttering, og det tror jeg vi lykkes med etter hvert. Det er i alle fall det jeg registrerer når jeg er ute og reiser.

Så vil jeg også si at når svalbardmeldingen legges fram, vil selvfølgelig fiskeri være godt omtalt der.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:34:03]: Representanten Grimstad påstår at vi krev at fiskeriministeren skal gå ned på kne, men det er jo ikkje det denne saka handlar om. Denne saka handlar ikkje om at vi ønskjer det, ho handlar om å gjenreise tilliten til Havforskingsinstituttet som eit fritt og sjølvstendig forskingsinstitutt, som ikkje let seg bli manipulert. Og fiskeriministerens utsegner frå denne talarstolen har vi lese om i avisa – det er mykje av det same som blei sagt her, som blei sagt der. Problemet er at ministeren går ikkje tilbake på, trekkjer ikkje tilbake, utsegna han kom med på e-post til Bergens Tidende i intervju med dei og i møte med Norske Sjømatbedrifters Landsforening og Havforskingsinstituttet.

Kvifor går ikkje ministeren tilbake på desse utsegnene, kvifor blir det presisert, berre? Det er det store spørsmålet, og det er det som legg att tvil i denne saka.

Martin Henriksen (A) [14:35:20]: Når representanten Grimstad sier at selskapsorganiseringa er årsaken til at de ulike pliktene ikke har fungert, må jeg si at forutsetninga fra Arbeiderpartiet hele tida har vært at pliktene er det helt klart at selskapene skal følge opp, uavhengig av hvordan de er organisert. De skal følges opp, og jeg regner med at det er en holdning som deles av Høyre og Fremskrittspartiet også, og av regjeringa. Noe annet ville være helt oppsiktsvekkende.

Så sier også representanten Grimstad at han har hørt fiskeriministeren i det siste si at han føler seg fullstendig misforstått. Det er vel ingen i denne sal eller i dette kongeriket som ikke har hørt fiskeriministeren – nå eller før han ble statsråd – hevde seg totalt misforstått, gjerne ukentlig. Det som er saken her, er at fiskeriministeren har hatt helt ulike forventninger til forskninga til Havforskningsinstituttet, når han mente at den både skal være fri – ja, selvfølgelig sier han det – og at den skal være næringsvennlig. Jeg satt og tenkte på at det er jo mulig at fiskeriministeren mente at forskninga skal være næringsrettet, som for så vidt er en annen ting enn næringsvennlig. Det er i så fall en ærlig feil, som fiskeriministeren sjøl etter å ha lest igjennom uttalelsene sine i Bergens Tidende nå har sjansen til å rette opp.

Men fiskeriministeren sa mer. Han sa også om ambisjonene for vekst i sjømatnæringa at Havforskningsinstituttet skal «dele ambisjonene» for vekst, og han sa videre: Havforskningsinstituttet «skal legge til grunn at det er forsvarlig». Det er også en holdning til fri forskning som i hvert fall for meg som representant i utdanningskomiteen er litt forunderlig. Havforskningsinstituttet og forskningsinstitusjonene sin rolle må være å finne ut om det er forsvarlig, eventuelt på hvilken måte det kan være forsvarlig, ikke legge til grunn at det er det nærmest uten videre.

Jeg er lettet over at fiskeriministeren sier en annen ting her i dag, men sine tidligere uttalelser har han jo ikke gått tilbake på. Jeg kan ikke annet enn å måtte beundre denne evnen til enten å mene flere ting samtidig eller å tolke seg sjøl mye mer fritt enn noen i denne sal, akademia, pressen, fagforeninger eller andre noensinne har gjort.

Ingrid Heggø (A) [14:37:52]: Eg vil òg koma med nokre kommentarar til nokre av innlegga her i dag. Den første er til representanten Trellevik, som står på talarstolen og motseier eigen komitémerknad. Når ein blandar saman tollmurar for landbruk og marknadstilgang for fisk, er dette faktisk stikk i strid med det som er sagt i innstillinga frå komiteen. Eg vil gjerne ha eit klart svar frå Høgre: Er dette Høgre sitt standpunkt?

Utholing av deltakarlova er det fleire som har nemnt her i dag. Ja, regjeringa føreslår i meldinga permanent unntak for nye artar, for LUR-artar, for tang og tare. Dette stoppar Stortinget, og då må det vera lov å seia frå talarstolen her at Stortinget stoppar ei utholing. Dette var det representanten Grimstad som nemnde, viss eg ikkje tek heilt feil. Det var den same representanten som var inne på endringane i fiskesalslagslova. Eg må berre tilstå at då eg først las meldinga, trudde eg faktisk at dette var eit kalkulert nederlag frå regjeringa si side, at ein hadde innsett at stortingsfleirtalet meinte noko anna, men i løpet av debatten i dag har eg forstått at så ikkje var tilfellet. Regjeringa føreslår òg i meldinga endringar i lovverket, og då må det frå talarstolen vera lov til å seia at dei opprettheld ei utholing, f.eks. det at ikkje Høgre og Framstegspartiet går inn på at ekspertgruppa skal halda seg innanfor fiskesalslagslova. Der står ein åleine utanfor.

Sidan eg først har fått – eller teke – taletid, er det noko eg ikkje i det heile var inne på i det første innlegget mitt, som gjeld det å stoppa strukturiveren som regjeringa har lagt til grunn. Statsråden må ha merka seg at ein samla komité har sagt at effektuering av endringsforslag når det gjeld strukturering, bør venta på Eidesen-utvalets arbeid, nettopp fordi vi vil ha ei heilskapleg tilnærming til strukturpolitikken og dermed synleggjera kva konsekvensar desse endringane vil gi. Dermed må vi kunna forventa at Eidesen-utvalet i fortsetjinga kan ha møte utan at ein stadig får nye endringsforslag inn i bildet. Eg meiner det er bra at Stortinget sette ned foten der. Sandberg vil ikkje innsjå at dei mykje omstridde instruksane ville ha ført til at mellomkystflåten kunne ha forsvunne. – Det er alle vi andre som har misforstått, inklusive Norges Fiskarlag, som sende inn ein sjupunktsplan til statsråden og bad om endringar på det punktet.

Pål Farstad (V) [14:41:12]: Stortinget har tatt tilbake fiskeripolitikken, sier Odd Omland. Ja, jeg er helt enig med Omland i det, og det skulle bare mangle med den konstellasjonen som vi i dag har på Stortinget.

Gjennom en dialog og gjennom diskusjoner i komiteen har vi kommet fram til gode fiskeripolitiske mål, og vi har noen prosesser som blir presentert for Stortinget i dag. Det som jeg er mer forundret over, er hvordan enkelte forsøker å gjøre et stort nummer av de tapte slagene i behandlingen av saken i næringskomiteen. At Stortinget har bred enighet – og da sier jeg virkelig bred enighet om de viktigste fiskeripolitiske sakene, det som er viktigst for sjømatindustrien – er med på å gi den næringen og de delene av norsk næringsliv den forutsigbarheten og de rammene man kan forvente å få fra Stortinget når det gjelder både investeringer og hvordan man skal agere som næringsutøver. Det er det som betyr noe for dem som skal drive næring, og det er det som bør bety noe for oss som skal drive fiskeripolitikk. Jeg mener at Stortinget kan være både stolt og fornøyd med måten dette er gjort på, og med det som kommer til å bli vedtatt i dag.

Frank Bakke-Jensen (H) [14:43:30]: Ganske kort til representanten Heggø når det gjelder deltakerloven.

I meldingen fra regjeringen står det at regjeringen vil «videreføre aktivitetskravet i deltakerloven», og at regjeringen vil «videreføre praksis med unntak fra aktivitetskravet, som også legger til rette for en hensiktsmessig utvikling av ny biomarin aktivitet».

Vi klargjorde også under arbeidet i komiteen at regjeringen ikke ville ha et permanent unntak fra deltakerloven, som Heggø hevdet fra denne talerstolen.

Ove Bernt Trellevik (H) [14:44:10]: Eg fekk eit spørsmål her frå representanten frå Arbeidarpartiet om handelspolitikk. Det er altså slik at me i denne stortingsmeldinga som me i dag behandlar, har ein ordlyd om at me ønskjer oss meir marknadstilgang, men me må sjå det opp mot den defensive handelspolitikken som me har på andre område. Men me har ikkje definert kva me meiner med den defensive handelspolitikken vår. Då må me tilbake til Meld. St. 29 for 2014–2015, om globalisering og handel, og sjå kva Stortinget meinte då. For me har nettopp behandla ei stortingsmelding om globalisering og handel, og ho går betydeleg lenger når det gjeld marknadstilgang for fisk enn det me gjer i denne stortingsmeldinga her i dag. Ho antydar faktisk at å nå målet vårt om marknadstilgang for fisk vil måtta medføra endringar i norsk politikk på andre område. Eg hugsar ikkje heilt ordlyden, for eg har ikkje meldinga framfor meg, men eg har altså god dekning for det eg tok opp i innlegget mitt i dag.

Statsråd Per Sandberg [14:45:32]: Nå var saksordføreren oppe og gjorde en rettelse. Det er også veldig viktig, synes jeg, når man diskuterer framtidens viktigste næring, at man i hvert fall er noenlunde presis. Regjeringen har ikke foreslått å uthule deltakerloven. På side 49 i meldingen står det:

«Aktivitetskravet ligger fast som grunnlag for regjeringens fiskeripolitikk.»

Det står under pkt. 7.8:

«– Videreføre aktivitetskravet i deltakerloven».

Det står også:

«Dette er en videreføring av de prinsippene som ble lagt til grunn i Meld. St. 22 (2012-2013) Verdens fremste sjømatnasjon».

Da synes jeg det er litt merkelig når man har kommet så langt i prosessen i komiteen, at man fortsatt mener at regjeringen har foreslått å uthule deltakerloven når det gjelder aktivitetskravet. Det er direkte feil.

Så har jeg også registrert uttalelsen fra representanten Heggø om at min instruks fra 12. januar er stoppet av komiteen. Det må bero på en misforståelse. Min instruks fra 12. januar har ingenting å gjøre med det som ligger til grunn i komiteen. Instruksen fra 12. januar er derimot – i motsetning til det som er sagt i komiteen, som må respekteres fullt ut – ingen strukturering nå før Eidesen-utvalget legger fram sin innstilling. Det er jeg helt enig i – ferdig med det, så slipper vi å diskutere det noe mer. Instruksen som falt 12. januar, gjelder noe helt annet: Tildeling av deltakeradganger ved søknad om utskifting av fiskefartøy eller splitting av fisketillatelse etter deltakerloven. Det er noe helt annet.

Man må gjerne si at man vil ha stoppet instruksen fra 12. januar, som allerede virker, hvis man har et ønske om det, men da må man fremme forslag om det. Men hvis man skulle oppheve instruksen fra 12. januar, betyr det en liberalisering. Det betyr tilbake til det gamle systemet, der man under skjønn kan åpne for flytting av kvoter også fra under 11 meter og oppover. Hvis det er det som er ønsket med det, synes jeg det er litt merkelig.

Nå har jeg Fiskarlagets innspill til vurdering i forhold til noen endringer. Men de er ikke de samme som representanten Heggø fra Arbeiderpartiet ønsker seg. Fiskarlaget ønsker en justering av denne instruksen, bl.a. å videreføre forbudet mot å flytte kvoter fra under 11 meter og oppover. Men de vil også innføre en ny gruppe, på 21 meter.

Det er veldig viktig å presisere at det er to forskjellige ting, men når Stortinget har sagt ingen strukturering nå før Eidesen-utvalget legger fram sin innstilling, er jeg selvfølgelig forpliktet til å følge det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.